RÅD OM DENNE BRUKSANVISNINGEN

Transkript

1 RÅD OM DENNE BRUKSANVISNINGEN Ha alltid denne bruksanvisningen innen rekkevidde i nærheten av Deres notebook. Spar godt på emballasjen og bruksanvisningen for å kunne gi dem videre til en ny eier ved overdragelse av notebooken. Vi har inndelt denne bruksanvisningen slik at De til enhver tid kan finne frem til den nødvendige informasjonen via innholdsfortegnelsen. Et stikkordsregister (indeks) finner De på slutten av denne håndboken. For straks å kunne ta PC-en i bruk skal De lese kapitelet Driftssikkerhet (fra side 1) og Betjening (fra side 15). Vi anbefaler Dem også lese de øvrige kapitelene for å få detaljerte forklaringer og betjeningsråd vedrørende Notebooken Deres. Målsettingen med denne bruksanvisningen er å informere Dem om bruken av notebooken i et lett forståelig språk. Ytterligere råd vedrørende notebooken Deres finner De også i startmenyen for notebooken. Klikk der på: Informasjon om Deres PC I tilknytning til betjeningen av brukerprogrammene og operativsystemet kan De benytte de omfangsrike hjelpefunksjonene som programmene tilbyr med et tastetrykk (for det meste F1), hhv. museklikk. Denne hjelpen ligger klar for Dem under bruken av operativsystemet Microsoft Windows eller det aktuelle brukerprogrammet. Windows xp tilbyr Dem en tur (Veiledning på verktøylinjen) for å bli kjent med operativsystemet. Ytterligere nyttige informasjonskilder har vi listet opp på side 52.

2 VÅR MÅLGRUPPE Denne bruksanvisningen retter seg mot førstegangsbrukeren så vel som mot viderekommende brukere. Uaktet mulighetene for profesjonell bruk er notebooken utformet for drift i en privathusholdning. De mangeartede bruksmulighetene står til hele familiens forføyning. PERSONLIG Skriv inn for å kunne bevise besittelse: Serienummer... Kjøpsdato... Kjøpssted... De serienummeret for Deres notebook finner De på baksiden av notebooken. Overfør også eventuelt nummeret til Deres garantibeviser. KVALITETEN Under valget av komponenter har vi sett etter høy funksjonalitet, enkel håndtering, sikkerhet og pålitelighet. Med grunnlag i et avbalansert konsept vedrørende maskin- og programvare kan vi presentere Dem for en notebook som vil gi Dem mye glede under arbeidet og i fritiden. Vi takker for Deres tro på våre produkter og gleder oss over å kunne hilse Dem velkommen som ny kunde. Copyright 2005 Alle rettigheter forbeholdes Denne håndboken er opphavsrettslig beskyttet. Mangfoldiggjøring i mekanisk, elektronisk og en hver annen form uten etter produsentens skriftlige tillatelse, er forbudt. Copyright tilhører firmaet Medion. Varemerker: MS-DOS og Windows er registrerte varemerker for firmaet Microsoft. Pentium er et registrert varemerke for firma Intel. Andre varemerker er eiendommen til den respektive besitter. Det tas forbehold om tekniske og optiske forandringer samt skrivefeil. ii

3 Innhold: Driftssikkerhet...1 Driftssikkerhet... 3 Datasikring... 4 Oppstillingssted... 5 Omgivelsestemperatur... 5 Tilkobling... 6 Råd om modembruk... 7 Konformitetsinformasjon Wireless Lan... 7 Batteridrift... 8 Anvisininger & Å ta i bruk...9 Anvisninger Hva leveringen omfatter Åpen notebook Sett forfra Venstre side Høyre side Bakside Drifts- og statusanvisning Å ta i bruk Slik begynner De: Bildeskjermsarbeidsplassen Hovedkomponenter...21 Strømtilførsel På- / Av-bryter Nettdrift Batteridrift Strømstyring (Power Management) iii

4 Display Åpning og lukking av displayet Bildeskjermsoppløsning Tilkopling av en ekstern monitor Datainnsetting Tastaturet Musefeltet (touchpad) Harddisken Viktige kataloger Den optiske stasjonen Tilkobling Slik legger De inn en diskett: Spille av og velge ut disketter DVD-teknologien Om CD-ReWriter Lydsystemet Eksterne audioforbindelser Modem Hva er et modem? Modemtilkobling Nettverksdrift Hva er et nettverk? USB-tilkobling Programvare Lær Windows xp å kjenne BIOS innstillingsprogram Hvordan utføre BIOS-innstillingen iv

5 Selvhjelp...59 FAQ Ofte stilte spørsmål Data- og systemsikkerhet Datasikring Vedlikeholdsprogram Diskett for gjenoppretting av passord Windows -oppdatering Systemoppretting Feilutbedring Å gjenopprette leveringstilstanden Førstehjelp ved feilfunksjoner Lokalisering av årsakene Trenger De mer støtte? Vedlikehold Stell av displayet Transport Beskytt notebooken mot uhjemlet tilgang Utrusning/endring og reparasjon Vedlegg...75 Konformitet til normer Elektromagnetisk toleranse Europeisk norm ISO Klasse II Garantibestemmelser Ansvarsbegrensning Mangfoldiggjøring av denne håndboken Indeks v

6 vi

7 Betjening Komponenter Selvhjelp Vedlegg Sikkerhet Kapitel 1 Driftssikkerhet Tema Side Datasikring...4 Oppstillingssted...5 Omgivelsestemperatur...5 Tilkobling...6 Råd om modembruk...7 Konformitetsinformasjon Wireless Lan...7 Batteridrift...8

8 2 DRIFTSSIKKERHET

9 DRIFTSSIKKERHET Vær vennlig å lese dette kapitelet grundig gjennom, og følg alle de gitte rådene. På den måten sikrer De en pålitelig drift og lang levetid for Deres notebook. Ikke la barn leke uten oppsikt med elektriske apparater. Barn vurderer ikke alltid farer på en riktig måte. Åpne aldri kabinettet til notebooken! Dette kan føre til elektrisk kortslutning eller sågar brann, hvilket fører til at Deres notebook blir skadet. For CD-/CDRW/DVD-drivverk dreier det seg om en innretning av laser av klasse 1 dersom dette apparatet betjenes i en avlukket notebook-kabinett. Ikke ta bort dekselet til drivverket fordi det ellers kan strømme ut usynlige laserstråler. Ikke stikk noen slags gjenstand gjennom sporet eller åpninger og inn i det indre av notebooken. Dette kan føre til elektrisk kortslutning eller til og med brann, hvilket fører til at Deres notebook blir skadet. Spor og åpninger i notebooken hjelper til med å ventilere. Ikke dekk til disse åpningene, da dette kan føre til overopphetning. Notebooken er ikke til bruk i et foretak innen tungindustrien. For at det ikke skal oppstå skader på grunn av lynnedslag, skal De ikke bruk notebooken når det er uvær. Ikke legg noen slags gjenstander på notebooken, og trykk ikke på displayet. Ellers oppstår det fare for at bildeskjermen blir ødelagt. Det foreligger fare for skade dersom TFT-displayet knuses. Skulle det skje, må De med beskyttelseshansker pakke inn de innsamlede delene og sende dem til korrekt deponering ved Deres servicesenter. Vask deretter hendene med såpe da det ikke kan utelukkes at kjemikalier er lekket ut. Displayet må ikke vippes opp mer enn 180. Ikke prøv å åpne det med makt. Vedlegg Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet DRIFTSSIKKERHET 3

10 For å hindre skader, skal De ikke berøre displayet med fingrene eller med kantete gjenstander. Ikke løft notebooken i displayet da dette kan ødelegge hengslene. Slå Notebooken av straks, hhv. overhodet ikke på, og henvend Dem til kundetjenesten... strømledningen eller støpselet som er festet til denne, er blitt tilsmurt eller skadet, slå straks av notebooken, eventuelt la være å slå den på. Bytt ut den defekte ledningen med en originalledning. Den ødelagte ledningen skal ikke under noen omstendighet repareres.... notebook-kabinettet er skadet, eller flytende materiale har trengt inn. La kundeservice først sjekke notebooken. Ellers kan det hende at notebooken ikke kan brukes på sikker måte. Livsfare på grunn av elektrisk støt, laserbestråling! DATASIKRING Ta etter hver aktualisering av data en sikkerhetskopi på et eksternt lagringsmedium (CD-R; se side 63). Krav om skadeerstatning på grunn av datatap og derav oppståtte følgeskader er utelukket. 4 DRIFTSSIKKERHET

11 OPPSTILLINGSSTED Hold Deres notebook og alle tilkoblede apparater vekk fra fuktighet, og unngå støv, hete og direkte solstråler. Manglende etterlevelse av dette rådet kan føre til forstyrrelser eller skade på notebooken. Ikke bruk notebooken i friluft. Plasser og bruk alle komponentene på et stabilt, jevnt og vibrasjonsfritt underlag for å unngå at notebooken faller i bakken. Ikke bruk notebooken over lang tid på fanget eller en annen kroppsdel da varmeutstrålingen på undersiden kan føre til ubehagelig oppvarming. OMGIVELSESTEMPERATUR Notebooken kan brukes i en omgivelsestemperatur fra 5 C bis 35 C og i en luftfuktighet fra 20 % - 80 % (ikke kondenserende). I avslått tilstand kan notebooken oppbevares i 0 C til 60 C. Vent med å sette apparatet i gang etter en transport inntil notebooken har fått samme temperatur som omgivelsene. Ved store temperatur- eller fuktighetssvingninger kan det oppstå elektrisk kortslutning på grunn av kondens som leder til fuktighetsdannelse inne i notebooken. Oppbevar originalemballasjen i tilfelle apparatet en eller annen gang må transporteres. Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet Vedlegg DRIFTSSIKKERHET 5

12 TILKOBLING Legg merke til de følgende råd for å tilkoble Deres notebook korrekt: STRØMTILFØRSEL Ikke åpne kabinettet til nettdelen. Når kabinettet er åpnet, er det livsfare på grunn av elektrisk støt. Det inneholder ingen deler som skal vedlikeholdes. Stikkontakten må befinne seg i nærheten av notebooken og være lett tilgjengelig. Om De skulle bruke en skjøteledning, påse da at denne oppfyller VDE-kravene. Spør i et gitt tilfelle Deres elektroinstallatør. Bruk notebooknettdelen bare med jordet støpsel med AC V~, 50/60 Hz. Dersom De ikke er sikker på strømtilførselen på oppstillingsstedet, så spør Deres strømleverandør. Bruk bare den medfølgende nettdelen og nettstrømskabelen. Vi anbefaler for å få ytterligere sikkerhet å bruke en overspenningsbeskyttelse for å beskytte notebooken mot skader på grunn av spenningstopper eller lynnedslag gjennom strømnettet. Når De ønsker å koble nettadapteren fra strømnettet, trekk da først støpselet ut av stikkontakten og deretter støpselet til notebooken. En omvendt rekkefølge kan skade nettadapteren eller notebooken. Ta alltid tak i selve støpselet når De trekker det ut. Trekk aldri i ledningen.- LEDNINGSSTREKK Strekk ledningen slik at ingen tråkker på den eller snubler i den. Plasser ikke noen gjenstander på ledningen fordi disse kan bli skadet. 6 DRIFTSSIKKERHET

13 RÅD OM MODEMBRUK Dersom systemet Deres er utstyrt med et modem, vær da oppmerksom på at dette bare kan tilkobles en analog telefonledning. Tilkobling til et digitalt sentralbordanlegg, en fellesskapstilkobling eller et myntapparat er ikke tillatt og kan i visse tilfeller føre til skade på modemet eller de tilkoblede innretningene. Dette apparatet er testet for bruk i Norge og er i henhold til de europeiske retningslinjene for radioanlegg og telekommunikasjonsinnretninger. (R&TTE 1999/5/EU) KONFORMITETSINFORMASJON WIRELESS LAN Med denne notebooken blir følgende radiosenderanlegg med liten ytelse levert separat og testet og tillatt i henhold R&TTE-direktiv (1999/5/EC): - Wireless Lan Dette radiosenderanlegget er separat merket med et CEkjennetegn. Konformitetserklæringen for dette radiosenderanlegget kan De få på Sikkerhet Betjening Komponenter Vedlegg Selvhjelp DRIFTSSIKKERHET 7

14 BATTERIDRIFT Batterier lader elektrisk energi i cellene og gir disse fra seg når det er behov for det. For å forlenge levetiden for og ytelsene fra batteriet Deres samt for å sørge for sikker bruk, må De legge merke til de følgende rådene: Ikke utsett batteriet for langvarig, direkte solstråler eller hete. Kast aldri batteriet inn i flammer. Manglende etterlevelse av dette rådet fører til skader og i visse tilfeller sågar til at batteriet eksploderer. Åpne aldri batteriet, det inneholder ingen deler som skal vedlikeholdes. Unngå tilsøling og kontakt med elektrisk ledende materialer samt kjemiske substanser og rengjøringsmiddel. Bruk bare den medfølgende originalnettdelen til lading av batteriene. Vær sikker på (gjennom melding eller signal fra notebooken) at batteriet er fullstendig oppladet før det blir ladet opp på nytt. Skift bare batteriet ut med den samme typen eller med det likeverdige slaget som produsenten har anbefalt. Følg også alltid rådene under Oppladning av batteriet på side 25 for å kontrollere ladetilstanden på batteriet Deres. Skift batteriet ut bare i avslått tilstand. Batterier er spesialavfall. Lever batterier som ikke lenger trengs til korrekt deponering. Deres kundeservice er i denne forbindelse rette samarbeidspartner. 8 DRIFTSSIKKERHET

15 Kapitel 2 Sikkerhet Anvisininger & Å ta i bruk Tema Side Betjening Hva leveringen omfatter Åpen notebook Sett Forfa Venstre side Høyre side Bakside Drifts- og statusanvisning Slik begynner De: Bildeskjermsarbeidsplassen Komponenter Selvhjelp Vedlegg

16 10 ANVISININGER & Å TA I BRUK

17 ANVISNINGER HVA LEVERINGEN OMFATTER Vær vennlig å kontrollere at leveringen er komplett, og vennligst gi oss beskjed innen 14 dager etter kjøpet i tilfelle leveringen ikke er fullstendig. Sammen med det produktet De har ervervet har De mottatt: Notebook Li-Ion-batteri Sikkerhet Betjening Nettadapter med tilkoblingskabel (modell: FSP065-AAC) Modemledning Ekstern optisk drive med separat Y-USB-kabel Microsoft Windows XP Recovery CD Support-CD Bruksanvisning Garantikort Komponenter Vedlegg Selvhjelp ANVISNINGER 11

18 ÅPEN NOTEBOOK Display ( s. 29) 2 - Batterilladeindikator ( s. 14) 3 - Strømindikator ( s. 14) 4 - WLAN indikator ( s. 14) 5 - På- / Av-bryter ( s. 23) 6 - Høyttaler 7 - Tastaturet ( s. 33) 8 - Touchpad ( s. 34) 9 - Apparatvisninger ( s. 14) SETT FORFRA 10 - Display-lås ( s. 29) ANVISININGER & Å TA I BRUK

19 VENSTRE SIDE Sikkerhet Nettstrømstilkobling ( s. 24) 12 - USB-grensesnitt ( s. 51) 13 - Line out ( s. 43) Betjening 14 - Mikrofon in ( s. 43) 15 - LAN-tilkobling (RJ-45) ( s. 46) HØYRE SIDE 16 Komponenter 16 - Modemtilkobling (RJ-11) ( s. 44) BAKSIDE Selvhjelp Tilkobling Kensington -lås ( s. 72) 18 - Ekstern VGA monitor ( s. 31) Vedlegg ANVISNINGER 13

20 DRIFTS- OG STATUSANVISNING Med LED angir systemet tilstanden for driften. Statusanvisningene viser i hvert tilfelle til den tilsvarende aktiviteten for notebooken: BATTERILLADEINDIKATOR Nedenfor forklares det hvordan dette LED forholder seg i de ulike situasjonene: På Blinker Av Batteri lades Lav ladetilstand Batteri lades ikke STRØMINDIKATOR Nedenfor forklares det hvordan dette LED forholder seg i de ulike situasjonene: Av På Systemet er slått av eller befinner seg i hvilemodus. Notebooken befinner seg i driftstilstand. WIRELESS LAN Anvisning for trådløs datautveksling. Lyser anvisningen hele tiden, er funksjonen Wireless LAN aktivert. TILGANGSANVISNING Når denne LED lyser, gjør notebooken bruk av det harddisken. NUM LOCK SIFFERBLOKKERING Den numeriske tastaturprogrammering er aktivert [Fn+Num Lock] hvis dette LED lyser. CAPITAL LOCK STORE TEGN Store bokstaver [Caps Lock] er aktivert når LED-et lyser. Med dette blir tastaturbokstavene automatisk skrevet stort. SCROLL LOCK RULLE Lyser denne LED-en, ble Rulle-tasten tatt i bruk [Fn+ScrLk]. Mange Windows -programvarer benytter denne funksjonen til å fryse fast markøren på en bestemt posisjon. Ved å bevege den vertikale retningstasten begynner bildeskjermen å rulle og ikke markøren. 14 ANVISININGER & Å TA I BRUK

21 Å TA I BRUK For å bruke notebooken på en sikker måte, og for å få lang levealder, bør De ha lest kapitelet Driftssikkerhet på begynnelsen av håndboken. Notebooken er allerede komplett forhåndsinstallert, slik at De ikke behøver å legge inn flere driver, men kan straks begynne. SLIK BEGYNNER DE: Trinn 1 Før igangsettingen må De sette inn batteriet, idet De lar batteripakken med utbulingen retning fremover gli inn i kammeret. Dersom batteriet ikke har ladet seg opp med tilstrekkelig energi, må De koble til nettadapteren. Åpne displayet idet De med tommelen skyver låsen (10) til høyre og deretter med tommel og pekefinger åpner displayet til ønsket stilling. Sikkerhet Betjening Komponenter Vedlegg Selvhjelp Å TA I BRUK 15

22 Slå på notebooken idet De benytter På-/Avknappen (5). Notebooken starter og går nå gjennom forskjellige faser. Det må ikke være noen bootbar disk (f. eks. rednings-cd-en) i DVD-stasjonen, ellers vil ikke operativsystemet bli lastet inn fra harddisken. Operativsystemet bli lastet inn fra harddisken. Innlastingen varer noe lenger ved første gangs innretning. Først etter at alle nødvendig data er inngitt, er operativsystemet innrettet. Operativsystemet er fullstendig innlastet når velkomstskjermbildet bli vist. 16 ANVISININGER & Å TA I BRUK

23 Trinn 2 Følg anvisningene på bildeskjermen. De enkelte dialogene forklarer de trinn som skal utføres. Velkomstprosedyren fører Dem blant annet gjennom de følgende bildeskjermer og dialoger. Sikkerhet Dersom De har spørsmål, klikk ganske enkelt på. Lisensavtale Kommentar: Vær vennlig å lese grundig gjennom lisensavtalen. De får viktige rettslige råd om bruken av programvareproduktene Deres. For å se hele teksten må De med musen skyve rullefeltet nedover inntil De har nådd frem til slutten av dokumentet. De samtykker i avtalen idet De klikker på Jeg godtar avtalen. Det er bare dette som gir Dem adgang til å benytte produktet i henhold til vilkårene samt å åpne den igjensveisede Windows - pakken Første skritt. Trinn 3 Etter anmeldelsesprosessen kommer grensesnittet til Windows frem på bildeskjermen. Betjening Komponenter Vedlegg Selvhjelp Å TA I BRUK 17

24 BILDESKJERMSARBEIDSPLASSEN Et aspekt som ikke bør neglisjeres er oppstillingsplassen for Deres notebook. Vær vennlig å legge merke til: Displayet (bildeskjermen) skal stilles slik inn at gjenskinn, blending og sterke lyse og mørke kontraster unngås (uansett hvor tiltrekkende utsikten gjennom vinduet måtte være!) Displayet skal aldri stå i umiddelbar nærhet av vinduet fordi på dette stedet blir arbeidsrommet opplyst mest når det er dagslys. Dette lyset vanskeliggjør øynenes tilpasning til den mørkere monitoren. Displayet skal til enhver tid stå med parallell blikkretning til vindusfronten. En oppstilling med blikkretning vendt bort fra vinduet blir feil fordi gjenskinn fra det lyse vinduet da ikke er til å unngå. Like galt blir en oppstilling med blikkretning til vinduet fordi kontrasten mellom mørk bildeskjerm og lyst dagslys kan føre til tilpasningsproblemer og vanskeligheter for øynene. Den parallelle blikkretningen må også brukes i forhold til kunstige lysinnretninger. Det vil si at ved belysning av arbeidsrommet med kunstig lys, så gjelder i det alt vesentlige de samme kriteriene og årsakene. I den utstrekning rommet ikke gjør det mulig å stille opp bildeskjermen slik som beskrevet, finnes det likevel en rekke muligheter for å hindre blending, gjenskinn, for sterke lyse og mørke kontraster, osv.: For eksempel å dreie, senke eller vippe bildeskjermsapparatet. Ved hjelp av lamell- eller vertikalpersienner på vinduene, ved bruk av flyttbare vegger eller ved hjelp av endringer i belysningsretningen kan det også oppnås forbedringer. 18 ANVISININGER & Å TA I BRUK

25 Å ARBEIDE KOMFORTABELT Sikkerhet Betjening Komponenter Selvhjelp Vedlegg Å sitte lenge uten å kunne forandre stillingen kan være ubekvemt. For å redusere risiko for fysisk besvær eller fysiske skader er det viktig å innta riktig stilling. Ryggen Når man sitter ved arbeidsplassen, må ryggen støttes opp av en rett eller lett tilbakelent ryggstøtte. Armene Armene og albuene skal være avspente og ledige. Albuene skal ligge nærme kroppen. Hold underarmene og hendene omtrent parallelt i forhold til gulvet. Håndleddene Håndleddene bør når det arbeides med tastaturet, musen eller med trackballen helst være rette og ikke ha en vinkel på mer enn 10. Bena Låret bør ligge horisontalt eller være lett nedoverbøyd. Leggen bør danne en vinkel i forhold til låret på omtrent 90 O. Føttene bør stå flatt på gulvet. Bruk om nødvendig en fotstøtte, men sørg på forhånd for at sittehøyden er riktig innstilt. Hodet Hodet skal holdes rett eller bare lett foroverbøyd. Ikke arbeid med vridd hode eller overkropp. Generelt Forandre stillingen ofte (ca. hvert minutt), og legg ofte inn pauser for å hindre at De blir trett. Å TA I BRUK 19

26 20 ANVISININGER & Å TA I BRUK

27 Kapitel 3 Sikkerhet Hovedkomponenter Tema Side Betjening Strømtilførsel Display Datainnsetting Harddisken Den optiske stasjonen Om CD-ReWriter Lydsystemet Modem Nettverksdrift USB-tilkobling Programvare Komponenter Selvhjelp Vedlegg

28 22 HOVEDKOMPONENTER

29 STRØMTILFØRSEL Sikkerhet PÅ- / AV-BRYTER Hold på-/av-bryteren henholdsvis på. (5) kort nedtrykt for å slå notebooken av, Komponenter Selvhjelp Vedlegg Betjening Driftsanvisningen informerer Dem om driftstilstanden. Uavhengig av operativsystemet blir notebooken slått av når bryteren holdes uavbrutt i mer enn 4 sekunder. MERK! Ikke slå av notebooken mens harddisken eller diskettstasjonen er i bruk og de tilsvarende tilgangsanvisninger lyser. Ellers kan datamateriale forsvinne. For å beskytte harddisken skal De etter å ha slått av notebooken alltid vente minst 5 sekunder før De igjen slår den på. STRØMTILFØRSEL 23

30 NETTDRIFT Notebooken Deres leveres med en universal-nettadapter for vekslestrøm, og den stiller seg automatisk inn på den strømkilden som leveres. Følgende verdier støttes: AC V~/ Hz. Legg merke til sikkerhetsrådene om strømforsyning på side 6 flg. Adapteren tilsluttes vekselstrømsstikkontakten via en nettledning. Likestrømsledningen for nettadapteren kobles til på venstre siden av noteboooken (11). Adapteren forsyner notebooken med strøm og lader i tillegg opp batteriet. Strømforsyningsanvisningen på notebooken gir opplysning om driftstilstanden. Batteriet Deres blir også ladet opp når De med tilkoblet nettadapter arbeider med notebooken. Nettadapteren bruker strøm også når notebooken ikke lenger er tilkoblet nettadapteren. Trekk derfor støpselet til nettadapteren ut fra stikkontakten når den ikke er tilkoblet notebooken. MERK! Bruk bare den medfølgende nettdelen og nettstrømskabelen. 24 HOVEDKOMPONENTER

31 BATTERIDRIFT Batterier lader elektrisk energi i cellene sine og gir disse fra seg når det er behov for det. For å forlenge levetiden og ytelsesevnen for batteriet Deres, og for å sørge for sikker drift, bør De ubetinget etterleve sikkerhetsrådene på side 8 flg. INNSETTING AV BATTERIET Skyv batteripakken inn i utbulingen. Kontaktene må peke i retning av notebooken. Skyv batteriet så langt at det tydelig høres at det smetter på plass. Å TA UT BATTERIET Skyv sikringslåsen på undersiden av notebooken til høyre. Skyv utskyverlåsen til venstre, og trekk samtidig batteripakken ut av batteriavlukket. Ved lagring og håndtering av batteriet må du følge sikkerhetsveiledningene fra og med sidene 7. Sikkerhet Betjening Komponenter MERK! Ikke fjern batteriet mens apparatet er slått på, ellers kan datamateriale gå tapt. FARE! Pass på under lagringen av batteriet og ved bruken av notebooken at kontaktene til batteriet og notebooken ikke blir skitne eller skadet. Det kan føre til feilfungering. OPPLADNING AV BATTERIET Batteriet blir ladet opp via nettdelen. Når nettdelen er tilkoblet, lader batteriet seg opp automatisk uavhengig av om notebooken Selvhjelp Vedlegg STRØMTILFØRSEL 25

32 er slått på eller ikke. En fullstendig oppladning tar når notebooken er slått av, noen timer. Når notebooken er slått på, tar oppladningen betydelig lenger tid. Betydningen av ladekontrollvisningen finner De på Side 14. RÅD: Ladeprosessen blir avbrutt når temperaturen eller spenningen i batteriet er for høyt. UTLADING AV BATTERIET Bruk notebooken på batteridrift inntil den selv slår seg av på grunn av lav batteriladetilstand. Ikke slå av notebooken selv om det kommer frem et varsel på displayet. Deaktiver alle enerigalternativene i kontrollpanelet, fremfor alt alarmer og energiskjemaer. Pass på at du rettidig sikrer de filene som er åpne, slik at du unngår datatap. BATTERIYTELSE Et fullstendig oppladet Li-Ion-batteri gir energi til omtrent to timers bruk. Den til enhver tid gjeldende driftsvarighet varierer likevel etter ut fra innstillingen av strømsparefunksjonen, måten De arbeider på, prosessoren i notebooken, størrelsen på arbeidslageret og displaytypen. Ved bruk under Windows lyder varselsignaler straks batteriladningen faller under den innstilte minsteverdien. Som en følge bli prosessorytelsen redusert for å spare strøm. RÅD: Batteri-varselsignaler og Low-Battery - modus slutter straks nettadapteren blir koblet til. 26 HOVEDKOMPONENTER

33 KONTROLL AV BATTERIOPPLADINGEN For å kontrollere den aktuelle ladetilstanden til batterietfører De markøren over energisymbolet i oppgavelinjen. I batteridrift blir symbolet for et batteri vist: Sikkerhet Mer informasjon om innstillingene får De når De dobbeltklikker på symbolet. RÅD: Dersom De ignorerer varselsignalet ved lavt batterinivå, går notebooken over i hvilemodus. MERK! Når batteriet er tomt, beholder De ikke lenge de usikrede dataene fra arbeidslageret i standbymodus. MERK! Fjern aldri batteriet når notebooken er påslått eller når notebooken ennå ikke er gått over i hviletilstand, fordi det kan føre til tap av data. Betjening Komponenter Vedlegg Selvhjelp STRØMTILFØRSEL 27

34 STRØMSTYRING (POWER MANAGEMENT) Notebooken har automatiske og modifiserbare strømsparefunksjoner som De kan bruke til å maksimere strømsparefunksjonen samt redusere de totale driftskostnadene. Man skjelner mellom standby-modus og hvilemodus (Hibernate). STAND-BY MODUS Ved innstillingen»stand-by«beholdes innholdet i arbeidslageret i notebooken mens praktisk talt alle andre komponenter i notebooken blir slått av, eller strømforbruket blir redusert til et minimum. Driftsanvisningen lyser videre, og en kort anvendelse av På-/Avbryteren slår apparatet på igjen. HVILEMODUS Hvilemodus er en praktisk variant av det å slå helt av. Sett notebooken i hvilemodus, ( Start Avslutt Shift-Taste Hvilemodus, så blir alle dataen i den aktuelle økten lagret på harddisken i form av en datafil. Straks alle dataene er sikkert lagret, slår notebooken seg av. Når notebooken slås på igjen, blir denne datafilen ved hjelp av BIOS igjen skrevet inn i arbeidslageret. Etter kort tid befinner notebooken seg i akkurat samme tilstand som da De forlot den ved siste gangs bruk. Også dersom De under bearbeidingen av et dokument slår notebooken sammen (ved tilsvarende innstilling av energialternativene i kontrollpanel)gjør notebooken resten automatisk for Dem. Når De så igjen åpner displayet, er De tilbake akkurat i den setningen der De arbeidet før De brøt av arbeidet. 28 HOVEDKOMPONENTER

35 DISPLAY I motsetning til en tradisjonell monitor flimrer ikke LED-displayet. Sikkerhet ÅPNING OG LUKKING AV DISPLAYET En displaylås (10) holder displayet lukket når notebooken ikke blir brukt. Betjening Selvhjelp Vedlegg Komponenter For å åpne skyver De låsen ( ) med tommelen mot høyre, løfter ( ) deretter displayet med tommel og pekefinger, og setter det i ønsket posisjon. Displayet må ikke vippes opp helt i 120. Prøv aldri å åpne det med makt. Lukkingen og åpningen av displayet kan ved hjelp av strømstyringen tillegges forskjellige funksjoner. DISPLAY 29

36 BILDESKJERMSOPPLØSNING Den innebygde bildeskjermen gir inntil 1024 x 768 bildepunkter. I fall De i Windows-hjelpeprogrammet endrer Visningsegenskaper til en fremvisning med avvikende innstillinger, vises i gitte tilfeller ikke anvisningen på hele bildeskjermflaten. På grunn av forstørrelsen blir det, særlig hva gjelder skrift, forstyrrelser i visningen. De kan likevel arbeide med en høyere oppløsning dersom De kobler til en ekstern bildeskjerm med høyere oppløsning. Men De må øke bildeskjermsoppløsningen, i gitte tilfeller redusere fargedybden fordi videolagringen alt etter forholdene bare muliggjør en bestemt kapasitet. 30 HOVEDKOMPONENTER

37 TILKOPLING AV EN EKSTERN MONITOR Notebooken har en tilkoblingskontakt (18) for en ekstern monitor. 1. Slå av Deres notebook på en korrekt måte. 2. Koble den eksterne monitorens signalkabel til notebookens VGA-kontakt (18). 3. Koble den eksterne monitoren til nettet, og slå den på. Vedlegg Sikkerhet Betjening 4. Slå nå på Deres notebook. Ved tilkoblingen av en ekstern monitor, får De to innstillingsmuligheter: Komponenter Selvhjelp 1. Klonemodus (lik visning på begge bildeskjermer) Trykk på <Fn> + <F5> for å aktivere den eksterne monitoren. Notebook-displayet vil bli slått av. Juster displayinnstillingene i henhold til spesifikasjonene for den eksterne monitoren. Trykk på <Fn> + <F5> en gang til, og begge displayene slås på. Trykk på <Fn> + <F5> for å deaktivere den eksterne monitoren. Notebook-displayet vil bli slått på. DISPLAY 31

38 2. Utvidet skrivebord (I denne modusen vises et tomt skrivebord på den andre [eksterne] monitoren. Vinduet på den første skjermen kan forskyves til den andre). Dette alternativet støtter ikke tastekombinasjonen <Fn> + <F5>. Høyreklikk hvor som helst på skrivebordet, og velg Egenskaper for å starte programmet "Vis egenskaper. Velg kategorien "Innstillinger", og venstreklikk på det andre displayet. Merk av alternativet utvid mitt Windowsskrivebord til denne monitoren, og trykk på ok. For å deaktivere utvidelsen skal du fjerne merket i alternativet utvid mitt Windows-skrivebord til denne monitoren. Du kan endre oppløsningen og fargedybden for hvert av displayene i denne skjermen. 32 HOVEDKOMPONENTER

39 DATAINNSETTING TASTATURET Ved å dobbelttilordne en del taster har De det samme funksjonsomfanget som på det tradisjonelle Windows-tastaturet. Enkelte funksjoner blir gjort ved hjelp av Fn-taster som er typiske for notebooker. NOTEBOOKSPESIFIKKE TASTEKOMBINASJONER Kombinasjon Beskrivelse Aktiverer, hhv deaktiverer Wireless LAN. Sikkerhet Betjening Slår høyttalerne på / av. Svekker lydstyrken. Forhøyer lydstyrken. Trykk på denne tastekombinasjonen for å veksle mellom bare LCD, bare ekstern monitor og LCD/ekstern monitor samtidig. Svekker bildeskjermlysstyrken. Øker bildeskjermlysstyrken. Slår signallyden på og av ved svakt batteri. Slår av bakgrunnsbelysningen for å spare energi. Strømforvaltningsfunksjon. Denne tastekombinasjonen er standardmessig innstilt på Avslutte. For å tilpasse denne tasten til Deres eget behov, skal De gå til Visningsegenskaper i Strømforvaltningen. Komponenter Selvhjelp Vedlegg DATAINNSETTING 33

40 MUSEFELTET (TOUCHPAD) Touchpaden befinner seg foran tastaturet (8). Musepekeren følger den retningen som Deres fingre eller tommel angir som bevegelsesretning på touchpaden. Ikke bruk noen slags kulepenn eller andre gjenstander, da det kan føre til at touchpaden blir defekt. Under touchpaden ligger den venstre og høyre musetasten som kan brukes på samme måte som på en vanlig mus. Men De kan også utføre direkte med touchpaden et klikk eller et dobbeltklikk ved at De kort dunker én eller to ganger på touchpadoverflaten. I systemstyringen for Windows finner De under punktet Mus en rekke nyttige innstillinger som letter det daglige arbeidet. Og selv om bruken krever noe tilvenning, vil De fort slå finne ut at en touchpad er like så enkel å betjene som den tradisjonelle musen. 34 HOVEDKOMPONENTER

41 HARDDISKEN Harddisken er hovedlagringsmediet Deres, og den kombinerer høy lagringskapasitet og rask datatilgang. Med notebooken har De ervervet en OEM-versjon av operativsystemet Microsoft Windows som fullt ut understøtter alle ytelseskravene til notebooken. Vi har allerede konfigurert notebooken Deres slik at De vanligvis kan arbeide optimalt med den uten selv å måtte foreta installasjoner. Operativsystemet Windows krever en liten del av kapasiteten for å forvalte harddisken, og således er ikke den komplette harddiskkapasiteten tilgjengelig. Dette forklarer mulige forskjeller mellom BIOS-angivelsen og operativsystemangivelsen. På harddisken ligger notebookens operativsystem, videre deleprogrammene og sikkerhetsdata, slik at den fulle kapasiteten allerede er redusert. Harddisken blir betegnet som stasjon C, D hhv. E. Alltid når PC-en går inn på harddisken, lyser den tilsvarende tilgangsanvisningen. Forsøk aldri å slå av notebooken mens tilgangsanvisningen lyser fordi dette kan føre til tap av data. Notebooken Deres er ofte inndelt i flere partisjoner (Deres konfigurasjon kan være annerledes, let i Windows-hjelp under Diskbehandling ): I den første partisjonen (Boot) ligger operativsystemet, deleprogrammene og dokumentene og innstillingene til de innlagte brukerne. Den andre partisjonen (Backup) tjener til å sikre data og inneholder i tillegg drivere (D:\Drivers) og verktøyprogrammer (D:\Tools) for notebooken Deres. Den tredje partisjonen (Recover) tjener til å gjenopprette leveringstilstanden (se side 65) for PC-en Deres. Vedlegg Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet HARDDISKEN 35

42 VIKTIGE KATALOGER Nedenfor har vi oppført de viktigste katalogene og beskrevet innholdet. MERK! Ikke slett eller endre denne katalogen eller det innholdet som befinner seg der da data kan gå tapt og/eller systemfunksjonaliteten kan trues. C:\ I rotkatalogen i stasjon C: befinner det seg viktige filer for å starte opp Windows. Når notebooken leveres er disse datafilene skjult av sikkerhetsgrunner. C:\Programs Som navnet jo antyder, installerer programmene i denne katalogen de datafilene som hører til deleprogrammene. C:\Windows Hovekatalogen til Windows Her lagrer operativsystemet sine datafiler. C:\Documents and Settings i denne mappen befinner innstillingene og dokumentene seg for alle som bruker PCen. D:\Drivers I denne mappen finner De driverne som trengs til PC-en Deres (allerede installert). D:\Tools Her finner De tilleggsprogram og mer dokumentasjon om Deres PC. E:\Recover Her befinner backupdatafilene seg som De kan gjenopprette leveringstilstanden med (se side 65). 36 HOVEDKOMPONENTER

43 DEN OPTISKE STASJONEN Som tilvalgbar utrustning leveres notebooken med en ekstern optisk drive. Det kan dreie seg om CD-/, DVD-/, CD-RW, en Combo-drive (DVD-/ og CD-RW-støtte) eller en DVD-ReWriter. De eksakte spesifikasjonene om apparatet finner du i emballasjen. Den følgende tabellen viser hvilke medier De kan lese med hver enkel drive: Medium CD-ReWriter DVD DVD-ReWriter CD DVD CD-R/-RW DVD R/RW * * Om De kan lese en diskett med den angjeldende drive, avhenger av om formatet støttes av driven og operativsystemet. Således kan en CD som er lagd for et annet operativsystem, eventuelt ikke leses. * Beskrivbare medier for DVD (DVD R/RW) må stemme overens med drivetypen. Det finnes forskjellige format (DVD-R, DVD+R, osv.), som ikke er kompatible med hverandre. Den angitte brennhastigheten må også støttes av driven. Da denne teknologien fortsatt er svært ny, kan det også oppstå inkompatibilitet, selv når riktige medier brukes. Derfor anbefaler vi bruken utelukkende av emner som er på markedet og kontrollere kompatibiliteten på disse i forhold til Deres apparater. CD-emner derimot er heller uproblematiske og kan vanligvis uten betenkeligheter brennes med Deres CD- eller DVD-brenner (om slike er for hånden). Likevel anbefaler vi at De tester hvilke medier som harmonerer best med Deres apparater. Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet TILKOBLING 1. Koble den alenestående enden av USB-kabelen til USBgrensesnittet bak på den optiske driven. 2. Koble så begge kabelens USB-plugger til notebooken, for at driven skal få strøm. 3. Den optiske driven gjenkjennes av operativsystemet og er klar til bruk. Vedlegg DEN OPTISKE STASJONEN 37

44 SLIK LEGGER DE INN EN DISKETT: TIPPS: Ikke kleb beskyttelsesfolie eller andre klistresaker på CD-ene. For å hindre skader på drivverket skal De ikke bruke misformede eller ødelagte CD-er. Pass på: Ikke bruk oppskrapte, knekte, skitne eller kvalitativt dårlige disketter. På grunn av den høye farten i drivverket kan disse brekke og ødelegge dataene Deres samt apparatet Deres. Sjekk diskettene nøye før De legger dem inn. Om De finner skader eller skitt, må diskettene ikke brukes. Skader som skyldes defekte medier, dekkes ikke av garantien og må repareres mot betaling. Deres notebook leveres med en optisk drive med CD-spor (Slot in). 1. For å legge inn en CD/DVD skal De skyve mediet halvveis inn i CD-skuffen. CD/DVD-en gjenkjennes og trekkes inn automatisk. I leveringstilstand er Deres DVD-stasjon tildelt stasjonsbokstaven E eller F. Med Windows Utforsker kan De greit få tilgang til Deres CD-er/DVD-er. Start opp Utforsker ved hjelp av et høyreklikk på Start Utforsker, eller ved å trykke samtidig på windowstasten og tasten E. Ved tilgang til DVD-videoer (hhv. audio- og videodatafiler på tradisjonelle data-cd-er) blir den forhåndsinstallerte mediegjengivelsen automatisk benyttet. 2. Dersom De vil ta ut en disk, trykker De på utskyvningstasten. MERK! Så lenge notebooken går inn på DVDstasjonen, lyser tilgangsanvisningen. Ikke forsøk å ta disken ut av stasjonen når dette finner sted. 38 HOVEDKOMPONENTER

45 SPILLE AV OG VELGE UT DISKETTER Notebooken er beredt til å spille av audio-cd-er, DVD-filmer eller data-cd-er/dvd-er. Etter at en diskett er satt inn, åpner det seg et valgvindu med ulike gjengivelsesalternativer. Vanligvis er følgende program tilgjengelige: Windows Media Player Power DVD Power Cinema Hvis valgvinduet ikke åpner seg, er det alltid mulig å få tilgang til den optiske driven via Utforsker eller Skrivebordet. Sikkerhet Betjening Vedlegg Selvhjelp Komponenter DEN OPTISKE STASJONEN 39

46 DVD-TEKNOLOGIEN Compact Disk (CD) ble innført i I mellomtiden kan man ikke forestille seg at det ikke finnes en CD som lagringsmedium for data, multimedia, datamaskinspill og delvis også for video. En CD kan ta opp inntil 700 MB med data, noe som er for lite til å lagre en hel spillefilm med god kvalitet. DVD-en (Digital Versatile Disc) har samme størrelse som CD-en, men kan ta opp betydelig mer data, fordi dataene kan nedtegnes tettere og i visse tilfeller på begge sider (Double Sided). Utover dette kan hver side inneholde to lag med informasjon (Dual Layer). På grunn av den høye datatettheten er overføringshastigheten vesentlig høyere enn for CD-en, slik at en DVD-drive med f. eks. 6-gangershastighet overfører betydelig mer data enn en 6- gangers CD-drive. DVD-VIDEO Spesielle egenskaper hos DVD-videoen: Inntil 8 timer spillefilm på én DVD Inntil 8 audiospor og 32 undertitler Bedre bildekvalitet enn VHS eller SVHS Lynrask navigering, stillbilde osv. Et utvalg av forskjellige kameraperspektiver Tilleggstilbud som trailer, innspillingen av, bakgrunnsinformasjon og spill. Ungdomsbeskyttelseskontroll Alternativet Parental Control gjør det mulig å la bestemte aldersgrupper få adgang til enkeltscener eller hele filmen. DVD-spilleren kan f. eks. innstilles slik at scener som først er tillatt fra og med 18 års alder, ikke blir vist. 40 HOVEDKOMPONENTER

47 DVD-ENS FORSKJELLIG FORMATTER Format Side A Side B maks kapasitet DVD-5 SL - 4,7 GB DVD-9 DL - 8,5 GB DVD-10 SL SL 9,4 GB DVD-14 DL SL 13,2 GB DVD-18 DL DL 17,0 GB SL=Single Layer, DL=Dual Layer REGIONALE GJENGIVELSESINFORMASJONER FOR DVD Gjengivelsen av DVD-filmtitler inneholder kodinger av MPEG2- video, digitale AC3-audiodata og avkoding av CSS-beskyttet innhold. CSS (ofte også kalt Copy Guard) er betegnelsen på et databeskyttelsesprogram filmindustrien lanserte som et tiltak mot illegal kopiering. Blant de mange bestemmelser for CSS-lisenstakere er gjengivelsesinnskrenkningene med landsspesifikt innhold, de viktigste. For å lette geografisk avgrensede filmfrigivelser blir DVD-titlene frigitt for bestemte regioner, men copyright-lover krever at hver DVD-film begrenses til en bestemt region (for det meste den regionen der den blir kjøpt). Sant nok kan DVD-filmversjoner offentliggjøres i flere regioner, men CSS-reglene krever at hvert system som er i stand til å avkode CSS, bare kan brukes i én region. PASS PÅ: Regionsinnstillingen kan via programvaren endres inntil fem ganger, deretter blir den siste innstillingen permanent. Dersom De ønsker å endre regionsinnstillingene flere ganger, må dette gjøres på et serviceverksted. Kostnadene for forsendelse og innstillinger må betales av brukeren. Vedlegg Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet DEN OPTISKE STASJONEN 41

48 OM CD-REWRITER Først får De informasjon om de såkalte emner. Disse mediene, som trenger en CD-/DVD-ReWriter (brenner) for å lage CD-er, kalles CD-Recordable (CD-R, beskrivbare) eller CD- Rewritable (CD-RW, overskrivbare). EMNER Vanlige CD-er blir presset fra en glass-master og deretter forseglet. Når det gjelder emnene, blir nullene og enerne brent inn med laseren på CD-/DVD-ReWriter-en. Derfor er de mer ømfintlige enn de vanlige CD-ene. Unngå derfor ubetinget, særlig når det gjelder uskrevne emner: Stråler fra solen (UVA/UVB) Skraper og skader Ekstreme temperaturer 42 HOVEDKOMPONENTER

49 LYDSYSTEMET Notebooken Deres har et integrert stereolydkort med 16-bits og med romklangeffekter (3D). Lydkortet er kompatibelt i forhold til industristandarden Sound Blaster og Microsoft Sound System Version 2.0. Dette muliggjøre en optimal støtte for alle gangbare programmer og spill. Dersom De vil endre grunnvolumet, skal De klikke på høyttalersymbolet i oppgavelinjen. Med et dobbeltklikk åpner De lydmikseren. Med hjelp av tastekombinasjonen ( s. 33) har De også mulighet for å regulere lydstyrken. Sikkerhet Betjening Ved å bruke tastene øker du volumet, og ved å bruke senker du det. EKSTERNE AUDIOFORBINDELSER Notebooken Deres har høyttalere og mikrofon, slik at De alltid kan ta opp og spille av lyd uten tilleggsapparater. Ved å bruke de eksterne tilkoblingene har du mulighet til å koble notebooken din til eksterne enheter. Komponenter Audioutgang (13) Mikrofoninngang (14) For lydgjengivelse via eksterne stereoapparater som høyttaler eller hodetelefon. For å ta opp via en ekstern mikrofon. Selvhjelp Vedlegg LYDSYSTEMET 43

50 MODEM Dette kapitelet er ment for systemer som er utstyrt med modem. Råd: Modem og nettverk kan ikke brukes samtidig. HVA ER ET MODEM? Navnet Modem er en forkortelse for MOdulator/DEModulator. Et modem forvandler bit-strømmen fra datamaskinen om til analoge signaler som også kan overføres via telefonnettet (modulasjon). Modemet på den andre siden forandrer tilbake (demodulasjon). Enkelt sagt kan man si at et modem forvandler utgående data til toner og forvandler tilbake til data de toner som kommer inn via telefonledningen. Det innebygde modemet kan motta data i henhold til ITU-normen for V.90-overføringer med inntil 56 Kbits/s. Da ytelsesevnen for modem hos enkelte telekommunikasjonsleverandører i henhold til reglene er begrenset, kan den maksimale download-hastigheten være innskrenket. Den faktiske hastigheten kan være avhengig av onlinebetingelsene og andre faktorer. Data som sendes fra brukeren til serveren, blir overført med 31,2 Kbit/s. En forutsetning for dette høyhastighetsmottaket er en telefonledning som er kompatibel med V.90-normen samt en tilsvarende kompatibel internettilbyder eller en vertsdatamaskin i et firma. Modemet er utstyrt med et J-11-grensesnitt der en standard telefonledning kan stikkes inn. MERK! Bruk bare analoge telefonkontakter. Det integrerte modemet støtter ikke spenningsverdiene i digitale telefonsystemer. 44 HOVEDKOMPONENTER

51 MODEMTILKOBLING Koble en ende med RJ11-tilkobling (Westernkontakt) til grensesnittet for modemet (16) og den andre til en analog telefonkontakt som er lett tilgjengelig. Vedlegg Sikkerhet Komponenter Selvhjelp Betjening RÅD: Ikke sett notebooken i hvilemodus, hhv. sovemodus når De er forbundet med internettleverandøren Deres, da modemforbindelsen da blir brutt. MODEM 45

52 NETTVERKSDRIFT HVA ER ET NETTVERK? Man snakker om et nettverk når flere PC-er er forbundet med hverandre. På den måten kan brukere overføre informasjoner og data fra PC til PC og dele hverandres ressurser (skriver, modem og drivere). Her er noen eksempler på bruken: I et kontor blir nyheter utvekslet per e-post og avtaler blir forvaltet sentralt. Brukerne deler mellom seg en skriver i nettverket og sikrer sine data på en sentral datamaskin (server). I privathusholdningen deler PC-ene en ISDN- eller modemforbindelse for å ha tilgang til Internett. To eller flere PC-er blir forbundet med hverandre for å spille nettverksspill eller å utveksle data. FAST ETHERNET-NETTVERKSTILKOPLING Er notebooken Deres utstyrt med en Fast Ethernetnettverkstilkobling, kan De koble den til et nettverk. De nedenstående kommentarene gjelder for notebooker som har nettverkstilkopling. Koble en ende med RJ45-plugg (Westernstøpsel) til nettverksgrensesnittet på notebooken din (15) og den andre til en annen PC eller Hub/Switch. Ytterligere kommentarer vedrørende nettverk finner De i Windows -hjelpen på startmenyen. 46 HOVEDKOMPONENTER

53 HVA TRENGER MAN TIL ET NETTVERK? For å muliggjøre kommunikasjon mellom PC-er må bestemte forutsetninger være oppfylt: 1. PC-ene må være utstyrt med nettverkskort som understøtter den samme nettverksteknologien. Har PC-en Deres en nettverkstilkobling, støtter denne den gjengse standarden Fast Ethernet (10/100 Mbit) såfremt annet ikke er angitt. 2. Nettverkskortene må være forbundet med hverandre. Til det trengs en såkalt Shielded Twisted Pair-kabel (CAT5) som har et RJ-45-støpsel. - Skal to PC-er forbindes med hverandre, trenger man Cross-Link-varianten av denne kabelen. - Skal flere PC-er kobles til hverandre, trenger man en tilleggsfordeler (Hub eller Switch) og Patch-varianten av kabelen. 3. De forbundne PC-en må ha et nettverksegnet operativsystem. For Windows er dette tilfelle. 4. De deltagende PC-ene må snakke det samme språket for å forstå hverandre. Nettverksspråkene kalles protokoller: - Nettverksprotokollen blir fastslått gjennom en innbinding av klienttjenesten. Har alle PC-ene lastet inn den samme klienten, eksempelvis Klient for Microsoft - nettverk, er den første forutsetningen oppfylt. Deres PC, såfremt den er utstyrt med nettverkstilkobling, er forhåndskonfigurert med denne tjenesten fra fabrikken. - For at dataene skal kunne bli transporter gjennom nettverket er det nødvendig med en transportprotokoll. På Deres PC er TCP/IP forhåndskonfigurert. Det er den vanligste protokollen og tvingende nødvendig for å få internettilgang. IPX/SPX trenger De vanligvis bare når det må skapes tilgang til Novell -nettverk. Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet Vedlegg NETTVERKSDRIFT 47

54 5. Konfigurasjonen av protokollen må være korrekt. På Deres nettverks-pc er TCP/IP slik forhåndskonfigurert at de nødvendige innstillingene automatisk hentes frem fra en såkalt DHCP-server. Da denne normalt sett bare finnes i store nettverk, tilbyr Windows ME og Windows XP en mekanisme som automatiserer denne funksjonen og selv overtar innstillingen. De kan kalle opp denne innstillingen på angivelsesoppfordringen med ipconfig /all. 6. For å muliggjøre felles tilgang til ressursene må disse være frigitt. For å få til det må tjenesten Fil- og skriverfrigiving for Microsoft - nettverk være installert. Også dette er allerede gjort fra fabrikken. Frigivelsen blir tildelt PC-en der ressursen (mappen eller skriveren) befinner seg. Her kan frigivelsesnavnet og et mulig nødvendig passord fastsettes. En vellykket frigivelse blir vist med en utstrakt hånd under ikonet. 7. De frigitte ressursene kan vises og forbindes via nettverksomgivelsen. 48 HOVEDKOMPONENTER

55 PROBLEMLØSNING I NETTVERKET Hvorfor vises ikke frigivelsen i nettverksomgivelsen? Nettverksomgivelsen er tidsforsinket. Kontroller frigivningen, idet De søker etter det angjeldende datamaskinnavnet. Hvorfor får jeg en feilmelding når jeg klikker på nettverksomgivelsen? Datamaskinnavnet må være unikt i nettverket og kan ikke hete det samme som arbeidsgruppen. Det ser ut som om nettverkskortet ikke kan kommunisere. Hva kan det bero på? Kanskje arbeider en av de nettverkskortene som brukes, med en annen hastighet (f. eks. 10 istedenfor 100 Mbit), og Deres PC er ikke i stand til å merke dette. Innstill i så fall den kompatible hastigheten i nettverksdriveren. Om to PC-er skal forbindes med hverandre, trenger De en cross-link-kabel, ellers må De bruke en patch-kabel. Kontroller også protokollen og konfigurasjonen. Dataoverføringen har feil eller er meget langsom. Hva kan det bero på? De har kanskje gal kabel (UTP / CAT3 eller lavere), eller det beror på at en strømkabel eller en annen forstyrrelseskilde finnes i nærheten. Selvhjelp Komponenter Betjening Sikkerhet Vedlegg NETTVERKSDRIFT 49

56 WIRELESS LAN (RADIONETTVERK) Wireless LAN er en valgfri utrustning. Denne funksjonen gjør det mulig å bygge opp en nettverksforbindelse via radio til en tilhørende mottakerstasjon. Funksjonen Wireless LAN aktiveres, eventuelt deaktiveres, med tastekombinasjonen. Det tilhørende LED for WLAN ( S. 14) i notebooken begynner å lyse. PASS PÅ: Ikke driv med WLAN-funksjonen på/i steder (F. eks.: sykehus, fly osv.) der det står radioømfintlige apparater. Slå på apparatet bare når det er sikkert at det ikke er noen fare for skader. FORUTSETNINGER Som mottakerstasjon kan man bruke et såkalt LAN Access Point. Et Access Point er et radiosenderapparat som kommuniserer med Deres notebook og styrer tilgangen til det tilknyttede nettverket. LAN Access Points finnes ofte i kontorlandskap, på flyplasser, universitet eller i internettkafeer. De tilbyr tilgang til egen tjeneste og nettverk eller Internett. Oftest er det nødvendig med en tilgangsrett, som det normalt må betales for. Ofte finner man Access Points med integrert DSLmodem. Disse såkalte rutere oppretter forbindelse til den eksisterende DSL-internettilkoblingen og Wireless LAN. Det kan også uten Access Point settes opp en forbindelse til et annet tilkoblingsapparat med Wireless LAN-funksjon. Men nettverket uten ruter begrenser seg til det direkte forbundne apparatet. Den trådløse nettverksforbindelsen virker etter standarden IEEE g (kompatibel med standarden b). Standarden a støttes ikke. Hvis det brukes en kryptering ved overføringen, må alle apparatene virke i henhold til den samme metoden. Krypteringen er en metode for å beskytte nettverket mot uberettiget tilgang. Overføringshastigheten på maksimalt 54 Mbps kan variere alt etter Avstanden til og Belastningen på mottakerstasjonen. F. eks. er dette tilfelle når mottakerstasjonen arbeider etter standarden b. Den maksimale overføringshastigheten er da 11 Mbps. 50 HOVEDKOMPONENTER