RINGERIKE KOMMUNE. Årsbudsjett Økonomiplan

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Årsbudsjett 2010 Økonomiplan Rådmannens grunnlagsdokument Formannskapets møte

2 INNHOLD 1 Innledning Rådmannens plattform for perioden Hvordan møte utfordringene i organisasjonen? Mål som skal prege arbeidet i Budsjettprosessen Statsbudsjettet 9 2 Samfunnet Ringerike kommune Hovedutfordringer og mål Befolkningsutvikling 12 3 Driftsbudsjett og økonomiplan Status økonomi Driftsrammer rammeområdene Sentrale inntekter og utgifter 17 4 Rammeområdene Ledelse og fellesutgifter Folkevalgte og revisjon (kontrollorganer) Rådmann og stab, strategiske tiltak Fellestjenesten, fellesutgifter og støtteenheter Investeringstiltak Oppvekst og kultur Status Hovedutfordringer Mål Rammer og tiltak Betalingsendringer Tilskudd til andre Investeringstiltak Helse og omsorg Status Hovedutfordringer 34 Grunnlagsdokument

3 4.3.3 Mål Rammer og tiltak Betalingssatser (vesentlige endringer) Investeringstiltak Tekniske områder Status Utfordringer Mål Teknisk tjeneste Vann, avløp, rens (VAR) og Vei, park og idrett Miljø og arealforvaltning Brann og redning Eiendomsforvaltningen Byggtjenester Tilleggsbevilgninger, avsetninger m.v Sentrale inntekter Finansutgifter og -inntekter 59 5 Likviditetsbudsjett 62 6 Investeringsplan Tiltak i investeringsplan Nærmere om de enkelte nye/endrede tiltak Rentable investeringstiltak Investeringstiltak ikke rentable tiltak Ikke rentable investeringer og sum investeringer totalt Total budsjettoversikt investeringsplan Oversikt over allerede vedtatt investeringsprosjekter pr oktober Grunnlagsdokument

4 Forord Status 2009 Ringerike kommune er i en meget anstrengt økonomisk situasjon med et akkumulert driftsunderskudd pr på 101,1 mill kr. Status for 2009 kan være at vi har et akkumulert driftsunderskudd i størrelsesorden 120 mill kr ved inngangen til Både årsbudsjettet for 2010 og for resten av perioden bærer sterkt preg av stramme økonomiske rammer. Kommunen har hatt en likviditetssituasjon som tilsier at det har vært høyst aktuelt at vi må ta i bruk trekkrettigheten for å klare de daglige, økonomiske forpliktelsene. Kommunen har hittil klart det uten å ta trekkrettigheten i bruk, hvilket er et veldig godt signal i den situasjonen vi er i. Dette skyldes stram styring, og en rydding i rutiner som gjør at vi har oppnådd større forutsigbarhet i pengestrømmen. Den viktigste utfordringen er å gjenvinne økonomisk handlefrihet og stabilitet. For å oppnå det må driftsnivået reduseres varig. Utgifter og inntekter må tilpasses, og på sikt er det ønskelig med en buffer tilsvarende 3% av netto driftsbudsjett for å ta høyde for naturlige svingninger i driften. Utfordringen ved slutten av 2009 vil helt klart være størst innenfor helse- og omsorg. De andre driftsområdene er mer eller mindre i balanse, men har fått sine rammer sterkt redusert i løpet av de siste årene. Rådmannen foreslår noen overordnede mål som skal prege arbeidet i 2010 og sørge for kvalitet i tjenestene innenfor de rammer som er til rådighet. Rådmannens beslutningsgrunnlag legger opp til et budsjett og et handlingsprogram i balanse. Rådmannen er av den oppfatning av at dette er et meget stramt, men realistisk budsjett. Dette er et budsjett som har alle forutsetninger for å gå i balanse, men det krever stram styring, sterk kontroll og tett oppfølging. Særlig gjelder dette innen helse- og omsorg. De fleste tiltakene for å oppnå balanse i budsjettet vil føre til reduksjon av kvalitet, noen få tiltak er effektiviseringstiltak, og noen få medfører bortfall av ikke lovpålagte tjenester. Tjenestetilbudet er på mange områder redusert, men det er et forsvarlig tilbud. Rådmannen vil gjøre sitt ytterste for at tiltakene ikke skal medføre oppsigelser. Det vil føre til overtallighet. Ringerrike kommune er imidlertid en stor kommune og det er grunn til å tro at naturlig avgang og turnover vil kunne bidra til at alle beholder jobben i kommunen. Noen må påregne andre arbeidsoppgaver og skifte av arbeidssted innen kommunen vil bli aktuelt. Kommunestyrets vedtak fra 2008 er lagt til grunn for arbeidet. Noen justeringer er foretatt for å ta høyde for nye aktiviteter som følger av Statsbudsjettet, og for å sikre en realisme som gjør det mulig å oppnå balanse i 2010 budsjettet. Budsjettets profil Det vil fremdeles være slik at Ringerikesamfunnet mottar gode basistjenester i årene som kommer. Grunnlagsdokument

5 Rådmannens forslag til budsjett for 2010 innebærer: Høyeste prioritet har vært å legge frem et budsjett som har forutsetninger for å gå i balanse og som bryter med 3 års underskudd i driften. Det settes ikke av egenkapital til investeringer i 2010 utover pliktig overføring av momskompensasjon. Det legges opp til å redusere akkumulert underskudd med ca kr 15 mill kr, ikke 46 som tidligere budsjettert Alle områdene styrkes i forhold til budsjettvedtak desember Det vil si at de opprinnelige innsparingskravene reduseres noe. Dette for å sikre realisme og gjennomføringskraft. Helse og omsorg tilføres mest i forhold til at innsparingskravene reduseres. Imidlertid skal det i Helse og omsorg gjennomføres innsparingskrav i størrelsesorden 30 mill kr i 2010 med ytterligere forsterkninger 2011 og Forutsetninger for at tiltakene skal bli gjennomført og virke Tiltakene i budsjetter er omfattende, men realistiske. Dette er et budsjett som har alle forutsetninger for å gå i balanse, men det krever stram styring, sterk kontroll og tett oppfølging. Særlig gjelder dette Helse og omsorg. Følgende tiltak vil bli gjennomført: Styring, kontroll og oppfølging: Rådmannen vil forstsette styringsdialogene i helse og omsorg dere alle ledernivåene samles. Tett oppfølging i alle ledd i linjeledelsen Informasjon og involvering rundt beslutninger Regelmessig rapportering til de folkevalgte Håndtering av overtallighet Rådmannen vil etablere et prosjekt som håndterer overtallighet for kommunen samlet. Dette prosjektet skal følge opp de overtallige i hele prosessen med tanke på plassering i ledige stillinger. Dette må skje i nært samarbeid med enhetene, men styringen og fullmakten ligger i prosjektet som rapporterer direkte til rådmannen Grunnlagsdokument

6 1 Innledning 1.1 Rådmannens plattform for perioden Hvordan møte utfordringene i organisasjonen? Kommunen er en mangfoldig og sammensatt virksomhet. Hvordan kommunen håndterer dette mangfoldet vil ha stor betydning for innbyggernes opplevelse av kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Det er store økonomiske utfordringer i årene som ligger fremfor oss. Økonomisk forutsigbarhet og handlefrihet er den største og viktigste utfordringen i årene som kommer. Det blir viktig å ha fokus på de ressursene som er til rådighet, og målrette innsatsen så godt det er mulig. Det er innbyggernes beste som skal prege arbeidet, og det er svært viktig å legge til rette for en samfunnsutvikling og en tjenesteutvikling som er fremtidsrettet og som ivaretar fremtidige behov. En kommune er avhengig av å ha et tillitsforhold til befolkningen. Det skal tilstrebes et omdømme der tillit er en av grunnpilarene. Det blir viktig å avklare forventninger. Kommunen kan ikke gjøre alt, men det vi gjør skal vi gjøre godt. oppgaver kombinert med fleksible rammer, kommer veldig høyt opp på listen. Ringerike kommune må være en arbeidsgiver som gir tillit, er moderne og har en fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk. God og kompetent ledelse blir viktig på alle nivåer i organisasjonen. Kommunen er avhengige av samarbeidspartnere, både innen næringslivet og med statlige og kommunale instanser. Regionen har store utfordringer, og må samarbeide med andre aktører for å håndtere dette best mulig. Ringerike oppleves som en forutsigbar, men fleksibel partner. Kommunens evne til å ta i bruk ny teknologi vil være avgjørende både for effektiviteten i organisasjonen og for å fremstå som attraktive for kommende arbeidstakere. Teknologien er i en rivende utvikling. Det er ikke sikkert at vi har kapasitet til å være helt i front. Imidlertid må det ha et akseptabelt nivå og kunne fremstå som en kommune som kan møte og ta i bruk blant annet nettbaserte løsninger. Innbyggerne har krav på at det kommuniseres forventningsavklaringer og at de vet hva kommunen kan bidra med. Kommunen er en stor eiendomsbesitter, og det er viktig at å ha en organisasjon som forvalter dette på en profesjonell måte. En av utfordringene blir å markedsføre kommunen som en attraktiv arbeidsgiver, ikke minst for yngre arbeidstakere. Det er en stor gruppe eldre arbeidstakere i årene fremover som vil gå av med pensjon, og Ringerike kommune skal være en konkurransedyktig organisasjon. Forskning viser at det er mange ting som teller i yrkesvalg. Lønn er en av dem, men spennende og meningsfulle Grunnlagsdokument

7 1.2 Mål som skal prege arbeidet i 2010 Økonomi Ha oppnådd større grad av økonomisk handlefrihet. Ha tilpasset inntekter og utgifter og gjennom det skape forutsigbarhet i innbyggernes tjenestetilbud. Målemetode: Lederoppfølging Regnskapstall Formuesbevaring og eiendomsforvalting Ha gjennomført kommunestyrevedtak om fremtidig innhold i og organisering av Eiendomsforvaltningen i Ringerike kommune. Ha besluttet fremtidig organisering av eiendomsfunksjonene. Ha utarbeidet virksomhetsplan med mål og strategier og fremdrift for arbeidet. Målemetode: Lederoppfølging Omdømme Ha oppnådd en større grad av tilfredshet hos innbyggerne Ha utarbeidet en informasjons- /kommunikasjonsstrategi. Ha kvalitetssikret rutiner for svar, behandling av henvendelser fra innbyggerne slik at de er i henhold til lovverkets krav om god kundebehandling. Ha gjennomført kurs for å øke profesjonaliteten i saksbehandling. Målemetode: Spørreundersøkelse Ledelse og humankapital Ha hevet kompetansen hos ledere og satt de i stand til å bruke handlingsrommet sitt slik at de yter de beste tjenester innenfor de rammene som til enhver tid er til rådighet. Ha utviklet en fremtidsrettet arbeidsgiverstrategi for Ringerike kommune. Ha startet opp Langtidsfrisk (Ledelsesutviklingsprogram). Ha styrket god og tett oppfølging fra nærmeste ledere. Ha styrket involvering av ledere i alle ledd i viktige strategiske beslutninger. Ha revidert de etiske retningslinjene for Ringerike kommune. Ha utarbeidet felles verdier for kommunen. Ha revidert personalhåndboken. Målemetode: Lederoppfølging E kommunen Ringerike Ha tatt i bruk elektronisk innbyggerdialog og effektiv E-forvaltning. Ha tilrettelagt for elektroniske skjema i så stor grad som mulig. Ha tilfredsstilt tilgjenglighetskravene fra Norge.no. Ha etablert flere digitale kanaler mellom innbyggere, kommunen og de folkevalgte. Ha gjennomgått og eventuelt revidert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser. Målemetode: Lederoppfølging Samfunnsplanlegging Ringerike kommune skal bidra til utvikling av Ringeriksregionen. Videreutvikle et godt og konstruktivt samarbeid med Statens Vegvesen, Buskerud Fylkeskommune og andre aktuelle samarbeidspartnere. Være en profesjonell, positiv og forutsigbar samarbeidspartner som bidrar positivt til utviklingen av Ringerikssamfunnet. Målemetode: Spørreundersøkelse til aktuelle samarbeidspartnere Grunnlagsdokument

8 1.3 Budsjettprosessen Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste år. Økonomiplanen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser de etterfølgende år av tiltak i årsbudsjettet og gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på kommuneplanens langsiktige del. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Rådmannen har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumentasjon vedrørende årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme innstilling til kommunestyret. Innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommunestyret selv vedtar årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes innen utgangen av året Formannskapets strategikonferanse på Tyrifjord Kommunestyret. Ny behandling budsjett 2009 og økonomiplan August oktober Administrasjonen utarbeider grunnlagsdokument for årsbudsjett 2010 og økonomiplan Formannskapet. Rådmannen presenterer grunnlagsdokument for årsbudsjett 2010 og økonomiplan Formannskapet innstiller i sak vedr årsbudsjett 2010 og økonomiplan Høringsdokument Kommunestyret orienteres om høringsdokumentet Høringsfrist. Høringsperiode og partibehandling. Høringsfrist 19. november Formannskapet behandler innkomne høringsuttalelser og avgir endelig innstilling Kommunestyret fatter endelig vedtak for årsbudsjett 2010 og økonomiplan Innen Vedtaket oversendes fylkesmannen for godkjenning. Mars 2010 Fylkesmannens godkjenning av budsjettvedtaket, herunder godkjenning av lånevedtak. Grunnlagsdokument

9 1.4 Statsbudsjettet Regjeringen fremla forslag til statsbudsjett for 2010 den Forslaget skal til behandling i Stortinget. I forslaget legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8 mrd og vekst i frie inntekter på 4,2 mrd kr (herav 2,75 mrd kr til kommunene og 1,5 mrd kr til fylkeskommunene). Veksten skal ifølge regjeringen gi rom for: Styrking av det kommunale barnevernet Styrking av skoletilbudet Oppfølging av Omsorgsplan I Statsbudsjettet er Ringerike kommunes vekst i frie inntekter fra 2009 til 2010 beregnet til 46 mill kr. Oppgavekorrigert vekst er beregnet til ca 41 mill kr. Veksten er beregnet ut fra anslag i revidert nasjonalbudsjett Denne realveksten skal imidlertid dekke: Befolkningsvekst og behov for økte tjenester. Etterslep på vedlikehold av kommunal bygningsmasse og infrastruktur. Økte pensjonskostnader. Økte renteutgifter Styrking av det kommunale barnevernet Arbeidsoppgavene har økt betydelig i de senere årene, samtidig som antall stillinger langt fra har økt tilsvarende. Regjeringen mener derfor det er behov for å tilføre barnevernet i kommunene ressurser for å tilsette flere fagfolk og for å stimulere til interkommunalt samarbeid. Styrking av skolen fordelt på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. Fra høsten 2010 innføres et tilbud om 8 timers gratis leksehjelp per uke, fordelt på 1. til 4. trinn. Tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på trinn og 2 timer fysisk aktivitet på trinn ble innført høsten De 620,6 mill kr og 68,9 mill kr som er foreslått bevilget over rammetilskuddet til kommunene i 2010 utgjør kompensasjon for helårseffekt av tiltakene. Omsorgsplan 2015 Regjeringens målsetting: nye personellårsverk fra 2004 til utgangen av ny omsorgsplasser Kompetanseløftet 2015 Demensplan Innlemming av øremerkede tilskudd Barnehagetilskuddene foreslås innlemmet i Endring merverdiavgiftskompensasjon investeringer Gradvis inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon i investeringsregnskapet fra 2010 til Fra 2014 skal all kompensasjon for merverdiavgift knyttet til investeringstiltak regnskapsføres og budsjetteres i investeringsbudsjettet. For Ringerike gir dette en redusert driftsinntekt til tjenesteproduksjon på 15 mill kr sammenlignet med regnskap På den annen side blir netto investeringsutgifter og finansieringsbehov lavere. Undervisningstimetallet utvides fra høsten 2010 med 1 time pr uke Grunnlagsdokument

10 Andre endringer i inntektssystemet Den symmetriske inntektsutjevningen øker fra 57% i 2009 til 59% i Justering av kostnadsnøkler for kommunene, pga helårseffekt av økt fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring/tidlig innsats. Tabell 1. Forventet pris- og lønnsvekst i 2009 og RNB STB Ringerike Vekt Lønn 4,0 3,5 3,8 0,64 Varer og tjenester 1,8 1,75 1,9 0,36 Deflator 4,1 3,1 3,1 1,00 I statsbudsjettet benyttes en deflator/ vektet lønns- og prisvekst i forhold til kompensasjon for forventet prisvekst i Ringerike kommune har lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,8% og prisvekst på 1,9%, som er i tråd med Statistisk sentralbyrås prognose. Finansdepartementet har lagt 3,5% til grunn vedr lønnsvekst og 1,75% vedr prisvekst. Erfaringsmessig har Finansdepartementet underestimert lønnsveksten. Deflator som er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter og økning i øremerkede tilskudd er imidlertid i tråd med signalene i statsbudsjettet på 3,1%. Grunnlagsdokument

11 2 Samfunnet Ringerike kommune 2.1 Hovedutfordringer og mål Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i august Kommuneplanen er Ringerike kommunes overordnede plandokument og har et planperspektiv på 12 år. Den består av en langsiktig, samfunnsdel med mål for utvikling av kommunen og en juridisk bindende arealdel. Visjon og mål i kommuneplanen er utformet for å møte de viktigste utfordringene for Ringerike kommune og hele lokalsamfunnet i årene som ligger foran oss. Visjon: Ringerike et bedre sted å være Gjennom samspill mellom private og offentlige aktører skal Ringerike videreutvikles som en levende og attraktiv bo- og næringskommune med stort mangfold og positiv identitet. Regionhovedstaden Hønefoss og nærhet til Oslo og de mest folkerike områdene i landet, tilsier i tillegg at det fokuseres på samarbeidsformer over kommunegrensene. Ringerike er en aktiv part både i Ringeriksregionen og Vestregionsamarbeidet. Befolkning og samfunn Hønefoss skal være en robust og populær regionhovedstad. Videreutvikle trygge og gode lokalsamfunn. Sikre kulturarven og naturens mangfold. Målemetode: Innbyggerundersøkelse. Statistikk. Næringsutvikling Flere lønnsomme arbeidsplasser innen kunnskapsbaserte og tjenesteytende virksomheter. Opprettholde og videreutvikle næringsliv og arbeidsplasser basert på naturressurser i kommunen. Styrke kompetansenivået i Ringerikssamfunnet. Målemetode: Offentlig statistikk. Kommunes tjenester mot innbyggerne: Opprettholde gode basistjenester. Sikre økonomisk bærekraft for Ringerike kommune. Kommunale tjenester skal være forutsigbare og ha godt omdømme. Målemetode: Innbyggerundersøkelse. Regnskap. Grunnlagsdokument

12 2.2 Befolkningsutvikling Endelig folketall i Ringerike pr. 1. januar 2009 var personer. Økningen var på 122 i forhold til året før. Ringerike har de siste årene opplevd en svak, men positiv økning i folketallet. Tabell 2: Befolkningens alderssammensetning i Ringerike Buskerud Landet Ringerike indeksert 0-5 år 6,2 7,2 7,4 83,3 % 6-15 år 11,9 12,6 12,9 92,1 % år 66,7 66,8 66,8 99,8 % år 9,6 8,6 8,3 115,9 % 80 år og over 5,6 4,7 4,6 123,1 % Befolkningens alderssammensetning er viktig i forhold til tjenestebehovet. Kommunene kompenseres kun delvis for dette gjennom rammetilskuddet fra staten. Tabellen nedenfor viser at Ringerike har en betydelig høyere andel eldre i befolkningen og lavere andel yngre, enn gjennomsnittet for kommunene i Buskerud og landet. Tabell 3: Befolkningsutvikling - prognose Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Endring Endring år år år år år år år år og eldre Befolkningstallene viser en svak økning i aldersgruppen 0-5 år, år og over 90 år i Tabellen viser en forventet reduksjon i aldersgruppen 6-15 år samt år i Videre mot 2030 forventes forholdsvis sterk økning i antall og 80 år og eldre. Grunnlagsdokument

13 3 Driftsbudsjett og økonomiplan 3.1 Status økonomi Ringerike kommune hadde pr et akkumulert driftsunderskudd for 2007 og 2008 på 101,1 mill kr. Etter mange år med svake resultater er reservene brukt opp og likviditeten gradvis svekket. Opprinnelig budsjett for 2009 innebar betydelige krav til kostnadsreduksjoner. Både for å dekke inn deler av underskuddet og som ledd i plan for å få balanse mellom inntekter og kostnader. I budsjettvedtaket var de konkretiserte innsparingstiltak beregnet til 45,8 mill kr. I tillegg var det et uspesifisert innsparingskrav pga merforbruk/underskudd i Fylkesmannens tilbakemelding på det opprinnelige budsjettvedtaket var at de tiltak som kommunestyret hadde vedtatt var nødvendige for å få balanse i økonomien. Kommunestyret behandlet revidert driftsbudsjett for og vedtok å styrke driftsrammene med totalt 33 mill kr i 2009 for å sikre lovlighet i budsjettet og gi virksomhetene en mer realistisk målsetting for å få ned kostnadene enn de opprinnelige rammene tilsa. Økonomirapportering pr 2. kvartal 2009 viser et sannsynlig avvik totalt innen tjeneste/rammeområdene på nær 50 mill kr. Korrigert for forventede økte skatteinntekter og redusert planlagt tilbakebetaling av underskudd, ble det rapportert om sannsynlighet for underskudd i 2009 på rundt 20 mill kr. Dette er en betydelig forbedring i forhold til underskuddet i 2009 på 88,8 mill kr, men gir ytterligere utfordringer i forhold til inndekning av underskuddene de neste årene og i forhold til kommunens likviditet. Ringerike kommune har en målsetting om å gjenvinne den økonomiske handlefrihet. I første omgang innebærer det å tilpasse driftsnivået til de forventede inntektsrammer (dvs drifte i balanse), videre må tidligere års driftsunderskudd dekkes inn. Det er i dagens situasjon heller ikke rom for å sette av egenkapital til investeringer. Videre innebærer dette en målsetting om forutsigbare tjenester for innbyggerne fremover. For å oppnå forutsibarhet er det også nødvendig å bygge opp reserver/buffer til uforutsette forhold slik at dette ikke påvirker tjenestene til innbyggerne. Grunnlagsdokument

14 3.2 Driftsrammer rammeområdene Kommunestyret skal selv vedta fordeling av driftsrammer på 7 rammeområder fastsatt i kommunens økonomireglement. Budsjettrammen skal settes opp med brutto beløp, dvs vise inntekter og utgifter, for hvert rammeområde. Det er imidlertid nettorammen som er bindende ovenfor kommunestyret. Det innebærer at kommunestyret, under visse forutsetninger, aksepterer at eventuelle merinntekter utover det budsjetterte kan disponeres innenfor rammeområdet. Eksempler på slike inntekter er brukerbetaling for tjenester som blir utført, sykelønnsrefusjoner og øremerkede statstilskudd. Rådmannen har gjennom budsjettvedtaket fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til hver virksomhet i tråd med den administrative lederstruktur. Driftsrammene er basert på: Regnskap 2008 Kommunestyrets vedtak : Revidert årsbudsjett 2009 og økonomiplan Nye vedtak i kommunestyret i løpet av 2009, med økonomiske konsekvenser. Økonomirapport pr 2. kvartal 2009, prognose årsresultat Regjeringens forslag til statsbudsjett, fremlagt Tabell 4. Budsjettrammer fordelt på rammeområder, netto. Mill kr : Løpende priser : Faste 2010-priser. Budsjett Forslag Regnskap Opprinnelig Prognose 2009 ramme Økonomiplan Note: Mill kr 2008 budsjett revidert Folkevalgte og revisjon 6,7 5,9 6,1 5,8 5,9 5,9 5,9 5,9 1) 1.1 Rådmann, strategiske tiltak 33,3 24,3 25,8 24,3 19,4 16,4 16,4 16,4 2) 1.2 Fellestjenester 59,0 50,7 53,5 50,7 50,8 50,8 50,8 50,8 3) og støtteenheter 1.3 Oppvekst og kultur 250,8 251,4 251,5 252,5 255,5 250,5 250,5 250,5 4) 1.4 Helse og omsorg 532,0 467,7 539,8 471,3 516,6 503,6 491,1 491,1 5) 1.5 Tekniske områder 93,6 75,8 82,8 78,0 97,1 97,1 97,1 97,1 6) 1.7 Avsetninger, -27,1 40,5 39,9 66,6 51,3 51,3 51,3 51,3 7) overføringer Rammerområder - nettoutgift 948,3 916,3 999,4 949,3 996,6 975,6 963,1 963,1 Grunnlagsdokument

15 I rådmannens grunnlagsdokument er kommunestyrets vedtak vedrørende prioriteringer og tiltak vedtatt i forbindelse med årsbudsjett 2009 og økonomiplan lagt til grunn. På bakgrunn av regnskapsresultatet for 2008 og prognose 2009 er det imidlertid foretatt vesentlige endringer i budsjettet. I forhold til revidert driftsbudsjett for 2009 er det en styrking på 46,3 mill kr. Korrigert for teknisk endring vedr kompensasjonstilskudd omsorgsboliger på ca 10 mill kr er det en reell styrking på 36,3 mill kr i forhold til budsjett 2009, eller 4%. Trekker man fra forventet Noter til tabell: 1. Videreføring av 2009-rammen jf nytt reglement for godtgjøring folkevalgte. 2. Endringer vedr Seniorpolitiske tiltak jf vedtak samt endring av AFP-budsjettering fra sentral avsetning til løpende premie rammeområdene jf vedtak om utlikningsordning KLP. Reduksjon vedr eiendomsskatteprosjektet ekstern bistand. 3. Krav til reduksjoner i 2009 og 2010 opprettholdes. 4. Krav til reduksjoner i jf vedtak Korrigert for helårseffekt av styrking årsverk høst Pris- og lønnskompensasjon innarbeidet. Nye tiltak i statsbudsjettet 2009 og 2010 delvis kompensert. 5. Plan for reduksjoner jf KS vedtak Korrigert for økte sosialhjelpskostnader, økte kostnader vedr kvalifiseringsordning og barnevern m.v.. Pris- og lønnskompensasjon. 6. Kompensert for økte husleieutgifter Boligstiftelsen med 5 mill kr. Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger teknisk flyttet til sentrale inntekter med 10 mill kr. Vegvedlikehold styrket i Vedlikehold av kommunens eiendommer videreført som i lønns/prisvekst i 2010 på 3,1% blir det en reell reduksjon på ca 1%. For de fleste områdene er innsparingskravet større pga kostnadsøkninger utover ordinær prisvekst, økning i antall brukere, nye oppgaver og tiltak gjennom statsbudsjettet. Dette er nærmere omtalt under det enkelte området bak. Målt i forhold til prognose regnskap 2009 (korrigert for 10 mill kr vedr kompensasjonstilskudd) er det en nominell økning på 1%. Målt i forhold til en forventet lønns- og prisvekst innebærer det en reduksjon på vel 2,1 % i forhold til I 2009 omfatter dette også tilleggsbevilgning til Helse på 26,4 mill kr vedtatt i revidert budsjettbehandling , avsatt og fordeles ved årsavslutningen. Grunnlagsdokument

16 Grunnlagsdokument

17 3.3 Sentrale inntekter og utgifter Ringerike kommune har ca 1,5 mrd kr i forventede årlige driftsinntekter i økonomiplanperioden. Av dette utgjør vel 1 mrd kr frie disponible inntekter. Øvrige driftsinntekter er gebyrer, avgifter, refusjoner fra andre som budsjetters og regnskapsføres under det enkelte rammeområde. Budsjettoversikten viser budsjettforutsetninger vedrørende inntekter: Oppstilling over budsjettets inntektsforutsetninger Fratrukket netto finansutgifter Fratrukket eventuelle avsetninger til senere budsjetter Fratrukket eventuell planlagt tilbakebetaling av tidligere underskudd Fratrukket driftsmidler til finansiering av årets investeringer. Etter dette fremstår det som er igjen til fordeling drift ramme/tjenesteområdene, jf kap 4.2. Tabell 5. Hovedoversikt 1A drift. Sentrale inntekter og utgifter. Mill kr Regnskap Opprinnelig Prognose Budsjett Forslag Økonomiplan Note: 2008 budsjett Skatt på formue og inntekt -529,5-577,7-557,4-553,4-586,4-586,4-586,4-586,4 1 Eiendomsskatt -32,1-70,0-45,0-45,0-45,0-45,0-45,0-45,0 2 Sum skatteinntekter -561,6-647,7-602,4-598,4-631,4-631,4-631,4-631,4 Ordinært rammetilskudd -310,4-329,9-357,0-357,0-369,2-372,9-372,9-372,9 3 Merverdiavgiftskompensasjon drift -35,7-29,9-34,4-34,4-30,0-30,0-30,0-30,0 4 Merverdiavgiftskompensasjon investeringer -15,3-16,2-16,2-16,2-18,6-10,0-10,0-10,0 5 Sum rammetilskudd og mvakompensasjon -361,4-376,0-407,6-407,6-417,8-412,9-412,9-412,9 Andre generelle statstilskudd -19,2-25,5-26,0-25,5-33,7-35,4-36,9-36,9 6 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -942, , , , , , , ,2 Renteinntekter av bankinnskudd m.v. -13,3-7,0-2,0-2,0-2,0-2,0-2,0-2,0 Utbytte fra Ringeriks-Kraft AS -15,4-20,0-18,5-18,5-20,0-20,0-20,0-20,0 7 Startlån - mottatte renter -2,7-3,9-3,9-3,9-4,2-5,0-5,0-5,0 Sum finansinntekter -31,4-30,9-24,4-24,4-26,2-27,0-27,0-27,0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 55,9 58,8 30,1 30,0 33,2 38,8 50,0 50,0 8 Startlån - renteutgifter 3,2 3,9 3,9 3,9 4,2 5,0 5,0 5,0 Avdrag på lån 50,9 50,0 50,0 50,0 55,0 55,0 55,0 55,0 9 Sum finansutgifter 110,0 112,7 84,0 83,9 92,4 98,8 110,0 110,0 SUM NETTO FINANSUTGIFTER 78,6 81,8 59,6 59,5 66,2 71,8 83,0 83,0 Avsetning til disposisjonsfond 25,0 0,0 0,0 Netto avsetning budne fond -0,9 Avsatt til dekning av tidl års merforbruk vedtak 26,1 0,0 22,7 16,6 28,3 29,1 27,1 10 Regnskapsmessig merforbruk 11 SUM NETTO AVSETNINGER -0,9 51,1 0,0 22,7 16,6 28,3 29,1 27,1 Overført investeringsbudsjettet/mvakomp 3,5 4,0 6,0 8,0 12 Overført til investeringsbudsjettet 1,7 0,0 0,3 0,0 0,0 12 SUM TIL FORDELING DRIFT (TIL SKJEMA 1B)-862,8-916,3-976,1-949,3-996,7-975,6-963,1-963,1 SUM FORDELT DRIFT (SKJEMA 1B) 948,3 916,3 999,4 949,3 996,6 975,6 963,1 963,1 Regnskapsmessig merforbruk/-mindreforbruk 85,5 0,0 23,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Forslag til økonomisk opplegg for legger opp til et netto driftsresultat på ca 20 mill kr i 2010 økende til 38 mill kr i I hovedsak vil dette bli anvendt til å dekke inn akkumulert underskudd pr på 101,1 mill kr jr note 10. Etter hvert som underskuddet er inndekket vil handlingsrommet bli gradvis styrket i forhold til oppbygging av reserver til uforutsette forhold og/eller egenkapital til investeringer. Frie disponible inntekter 2010 gjennom skatt og rammetilskudd gir en økning 46 mill kr sammenlignet med budsjett Grunnlagsdokument

18 Dette skal dekke forventet lønns- og prisvekst i tillegg til økte rentekostnader, pensjonskostnader og Regjeringens forventninger i statsbudsjettet vedr styrking av barnevern, grunnskole og eldreomsorg. Forslag om å budsjettere kompensasjonstilskudd omsorgsboliger (tidligere vedtatt under Eiendomsforvaltningen) bidrar til å øke sentrale inntekter, men motsvarer av høyere netto utgiftsramme Noter til hovedoversikt 1B: 1) Skatteinntektene budsjettert som i 2009 påplusset de vekstanslag som statsbudsjettet legger opp til. 2) Eiendomsskatt budsjettert som i Planlagt nedtrapping foreslås utgå til tidligere års driftsunderskudd er tilbakeført. Etter planen i ) Rammetilskudd budsjettert i tråd med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 fremlagt ) Merverdiavgift drift nedjustert i 2010 pga lavere aktivitetsnivå. 5) Endring merverdiavgiftskompensas jon investeringer. Merverdiavgiftskompensas jon skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra og med 2010 blir en stadig større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet (i 2010 min 20%, i 2011 min 40%, i 2012 min 60% og 2013 min 80%). 6) Økes med ca 7 mill kr i 2010 økende til 10 mill kr i 2013 vedr forslag om å overføre kompensasjonstilskudd omsorgsboliger fra 1.5 Eiendomsforvaltningen. Bakgrunnen for dette er at de senere års store endringer i rentenivået gir uforutsigbare rammer for Eiendomsforvaltningen og planlegging bl.a. av knappe vedlikeholdsrammer. Netto finansutgifter forentes å øke med ca 5 mill kr i forhold til 2009 budsjettet, da det er tatt høyde for økt avdrag på lån fra 50 mill kr til 55 mill kr for å sikre minimumsavdrag. Tekniske områder/eiendom. 7) Forventet utbytte fra Ringeriks-kraft AS er nedjustert fra 25 til 20 mill kr årlig. 8) Budsjettert med utgangspunkt i forventet lånegjeld pr og nye låneopptak iht investeringsplan ) Avdrag budsjettert i tråd med kommunestyrets vedtak vedr minimumsavdrag. 10) Kommunestyret vedta vedr inndekning av akkumulert underskudd for 2007 og 2008 på 101,1 mill kr foreslås endret pga prognose 2009 jf Økonomi- og aktivitetsrapport pr 2. kvartal ) Se note 5 vedr endring i regnskapsføring av momskompensasjon investeringer fra ) Pga tilbakeføring av tidligere underskudd foreslås ikke ytterligere egenfinansiering enn pliktig overføring av merverdiavgiftskompensas jon investeringer. Det er foretatt en grundigere gjennomgang av sentrale inntekter og utgifter samt finansområdet i egne kapitler, herunder risikovurderinger. Grunnlagsdokument

19 Plan for inndekning av underskudd Kommunen har et akkumulert driftsunderskudd pr på 101,1 mill kr. Fylkesmannen har anbefalt at kommunen bruker inntil 4 år på inndekningen og kommunestyret behandlet i forbindelse med revidert driftsbudsjett 2009, , plan for inndekning av underskudd: Tabell 6. Plan for inndekning av underskudd. Mill kr Sum Vedtak ,7 43,5 17,9 17,0 101,1 Forslag justert plan 0 16,6 28,3 29,1 27,1 101,1 Økonomi- og aktivitetsrapport 2. kvartal 2009 tyder på at det er lite sannsynlig å få et driftsoverskudd som tilsier mulighet for å tilbakeføre 22,7 mill kr i I grunnlagsdokumenter er det derfor lagt til grunn en forskyvning av inndekning til Det betyr at kommunen bruker mer enn fire år på tilbakebetalingen og må evt søke Kommunal- og regionaldepartementet ved fylkesmannen om dette dersom dette blir en realitet. Når det gjelder evt mulig driftsunderskudd i 2009, må det behandles sammen med det endelige regnskapet for 2009, som avlegges og som skal behandles av kommunestyret i mai Grunnlagsdokument

20 4 Rammeområdene Kommunestyret har etter innføring av ny administrativ lederstruktur i 2001 fordelt driftsrammene på syv ulike rammeområder: Folkevalgte og revisjon Rådmann og stab, strategiske tiltak Fellestjenester, fellesutgifter og støtteenheter Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske områder Avsetninger, overføringer særbudsjetter m.v. Det er netto rammen for hvert rammeområde som er bindende ovenfor kommunestyret. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar innsparing for et område, skal denne så langt som mulig konkretiseres. Rådmannen har i tråd med økonomireglementet fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliggende virksomheter iht administrativ lederstruktur. Kommunestyret har bedt om en utredning i forhold til budsjett og tilskudd til ungdomsklubber og Positiv oppvekst. I budsjettgrunnlaget er det videreført som en del av Helse og omsorg, men vil bli vurdert i forbindelse med organisasjonsendringer innen Oppvekst og kultur. Grunnlagsdokument

21 4.1 Ledelse og fellesutgifter Ledelse og fellesutgifter består av rammeområdene Folkevalgte og revisjon, Rådmann og stab, strategiske tiltak, Fellestjenester, fellesutgifter og støtteenheter. Tabell 7. Ledelse og fellesutgifter. Driftsrammer. Tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan kr Folkevalgte og revisjon Rådmann og stab, strategiske tiltak Fellestjenesten, fellesutgifter og støtteenheter Sum grunnlag Folkevalgte og revisjon (kontrollorganer) Kommunen har ordfører i full stilling og varaordførers godtgjørelse er fastsatt til 20% av ordførers godtgjørelse. Kommunen har valgt hovedutvalgsmodellen med formannskap som fast utvalg for plan- og økonomisaker, tre hovedkomiteer (miljøog arealforvaltning, helse, omsorg og velferd samt oppvekst og kultur) og kontrollutvalg. I tillegg eldreråd, råd for funksjonshemmede, skatteutvalg, klagenemnd og ungdomsråd. Budsjettrammen for kontroll og tilsyn er basert på anslag på revisjonshonorar for 2010 på 1,6 mill kr. Budsjettrammen er basert på nytt godtgjøringsreglement for folkevalgte vedtatt av kommunestyret og antall møter som planlagt for Rådmann og stab, strategiske tiltak Rådmann og stab er kommunens administrative, strategiske ledelse. Oppgavene er knyttet til koordinering og samordning av administrativ og politisk virksomhet, samt utviklingsrettede oppgaver mot Ringerikssamfunnet og organisasjonen. Utfordringer og mål fremgår av rådmannens plattform jf kap 2.1. De strategiske fellestiltakene som avsettes under rådmann og stab videreføres i hovedsak som i 2009 med følgende justeringer: I forbindelse med prosjekt - utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen er det avsatt 1,8 mill kr også i 2010 for så ut utgå i sin helhet fra Omstillingskostnader det avsettes 2,5 mill kr til omstillingskostnader. Reduksjon i seniorpolitiske tiltak: Det er videre avsatt 1 mill kr til seniorpolitiske tiltak til finansiering av allerede inngåtte avtaler. Kommunestyret vedtok i 2009 å avvikle seniorpolitiske tiltak pga kommunens anstrengte økonomi. Grunnlagsdokument

22 Fra 2009 er kommunen tilbake i KLPsutligningsordning vedr AFP år, da det ikke lenger var økonomisk gunstig å være utenom ordning. Dette innebærer at AFP-kostadene blir en del av den løpende pensjonspremien som belastes de tjenesteytende enheter og tidligere avsetning under dette området er nå tilført rammeområdene Fellestjenesten, fellesutgifter og støtteenheter Området består av støttefunksjonene økonomi, organisasjon og personal og fellestjenesten. Økonomienheten har ansvaret for føring av kommunens regnskaper, skatteinnkreving, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Organisasjon og personal har ansvaret for HMS, rekruttering, kompetanse- og organisasjonsutvikling. Fellestjenesten består av mange funksjoner som arkiv, sekretariat, lønn, avgiftskontor, innkjøp, juristene, servicetorget og IKT. I tillegg har tjenesten ansvaret for valgsekretariatet, beredskapssekretariatet, behandling av skjenke-, salgs- og serveringsbevilgningene. I tillegg består området av en rekke fellesutgifter som forsikringer, kontingenter bl.a. til KS, porto, telefoni og drift av samtlige datasystemer med unntak av teknisk. Oppnå mål på arbeidsgiverkontroll. Stabil drift av Ikt-løsninger på samtlige kommunale lokasjoner ( 80 stk) Tilstrekkelig kompetanse og kunnskap ute hos sluttbrukeren både i forhold til tjenesteyting og IKTsystemer. Bruk av IKT systemer med tanke på effektivisering av tjenestene og døgnåpen forvaltning for innbyggerne. Sørge for arbeidsmiljø som skaper arbeidsglede gjennom tilrettelagte arbeidsforhold, vekst og utvikling. Hovedmål Opprettholde gode basistjenester. Døgnåpen åpen kommune med god innbyggertilfredshet. Arbeidsgiverpolitikk som bidrar til gode tjenester og godt omdømme. God økonomistyring med best mulig effekt av tildelte rammer. Tilstrekkelig kompetanse og kunnskap hos områdets ansatte slik at de kan yte mest mulig tjenester til den øvrige organisasjon og kommunens innbyggere. God serviceinnstilling. Området hadde pr totalt 71,3 årsverk. Hovedutfordringer Stabilisere driften i forhold til de økonomiske rammene som foreligger. Overgang til ny versjon av økonomisystemet. Likviditetsstyring for Grunnlagsdokument

23 Tiltak og konsekvenser Området har i løpet av 2009 redusert antall stillinger med 3,6 årsverk. Budsjettrammen for 2010 innebærer ytterligere reduksjon i antall stillinger tilsvarende 3 årsverk. I forbindelse med årsverkreduksjonene vil det bli sett på i sammenheng med endring i administrative funksjoner jf omstillingsprosjektet, dette for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø og tjenesteyting. Lengre saksbehandlingstid internt og eksternt. Lengre nedetid på våre datasystemer som igjen vil medføre ineffektivitet ute i den øvrige organisasjon. Mindre muligheter for å delta på kompetansehevende tiltak. Vil igjen kunne føre til økt sykefravær. En reduksjon på ytterligere 3 årsverk vil kunne føre til følgende konsekvenser: Dårligere service ovenfor publikum Investeringstiltak Tabell 8. Ledelse og fellesutgifter. Investeringstiltak kr IKT-investeringer felles Grunnlagsdokument

24 4.2 Oppvekst og kultur Status Grunnskolen i Ringerike kommune er en offensiv virksomhet med dedikerte medarbeidere på alle plan. De forholder seg aktivt til en ny læreplan og de er unikt interessert i å gjøre det beste de kan for elevene hver eneste dag. De har et bredt syn på læring og elevenes totale behov i forhold til både dannelse og læring. Det vil i dette skoleåret bli skolevis veiledning i forhold til ny elevvurderingspraksis. Alle skolene vil også være med i det tverrfaglige samarbeidet i fagteam for å sikre elevens helhetlige behov. Barnehagene har utviklet seg i rekordfart, både i forhold til kapasitet til full barnehagedekning og i forhold til å implementere ny rammeplan og endringer i ny barnehagelov. Nå står satsingen Kvalitet i barnehagen for tur. Kultursektoren har bidratt til det oppsvinget Ringerikssamfunnet har fått i befolkningens bevissthet bl.a gjennom investeringer knyttet til Ringerikssalen, nytt bibliotek samt investeringer og årlig drifttilskudd til Ringerike Kultursenter. Et rikholdig kulturliv for unge og gamle, amatører og profesjonelle, setter sitt preg på kommunen både i hverdag og helg Hovedutfordringer Forutsetningene som lå til grunn for økonomiplanvedtaket for 2010 og framover, er helt endret innenfor denne sektoren. De vesentlige reduksjonene skulle gjøres innenfor stillinger i skolen og konsekvensene av lovendringer skulle dekkes innenfor allerede vedtatt budsjett. Det viser seg ikke å være mulig å dekke inn reduksjonene og fange opp den lovpålagte økningen i tjenestene uten å bryte lover og avtaleverk i skolen. Forslaget til budsjett innebærer derfor nye og omfattende kostnadsreduserende tiltak innenfor kulturbudsjettet og andre områder i tillegg til bortfall av lærerstillinger. Sektoren må finne en balanse i tjenestetilbudet innenfor lover og avtaleverk og med de nye økonomiske rammene. Skole: Ressursmessig vil Ringerike med ytterligere reduksjon i lærerstillinger i 2010 være innenfor lovens forsvarlighetsbegrep når det gjelder ressurser innenfor den skolestrukturen som er etablert. Det vil være en utfordring å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette bør ikke medføre økt behov og utgifter til spesialundervisning. Fortsatt er det ikke kjøpt inn læremidler i alle fag og trinn i forhold til læreplanen Kunnskapsløftet (LK- 06). Det økte rammetilskuddet kommunen fikk i 3 år for dette formålet, ga ingen økning i skolebudsjettet. Sammen med øvrige reduksjoner var det ikke mulig å øremerke midler til dette. Det er større endringer i forskriften om vurdering av elevene. De gjelder fra 1/8-09. Dette er endringer som utfordrer både lærere og elever og det må sees i sammenheng med enda bedre forståelse av kompetansemål i læreplanen. Sentrale aktører på nasjonalt nivå har, på bakgrunn av forskningens fokus på lærerens kvalifikasjoner, definert en ny strategi for kompetanseutvikling. Utdanningsdepartementet, KS, Utdanningsdirektoratet og Utdanningsforbundet har inngått en avtale om mål for strategien og deling av utgiftene. Ringerike bør ha med et betydelig antall lærere og skoleledere i strategien. Grunnlagsdokument

25 På bakgrunn av rapport fra Arbeidstilsynet vår-09 og fra fylkesmannen (spesialundervisning) oktober-09, vil pålegg måtte følges opp. Dette er tiltak som må implementeres på alle kommunens skoler, ikke bare de som har hatt tilsynet. Barnehager: Rammeplanen for barnehager og den nye barnehageloven må sikres implementert i alle kommunale barnehager. Gjennom tilsynsmyndighet i private barnehager, har kommunen også ansvar for å sikre at tilbudet er likeverdig med de kommunale. Kvalitet i barnehagen (St.m 41-09) må følges opp i private og kommunale barnehager. Det er også en nasjonal strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagene. Det er sannsynlig med en ny finansieringsordning for kommunale og private barnehager fra Det er stor spenning knyttet til elementene i dette systemet og hvilke virkninger og utfordringer det vil gi lokalt. Statsbudsjettet for 2010 igangsetter denne prosessen ved at tilskuddene til private barnehager økes fra 85% til 88% av ressursen kommunen bruker på egne barnehager. Kultur: Kulturbudsjettet er en relativt liten del av kommunens budsjetter. Få tiltak er lovbestemt i omfang, men kommunen er pålagt å ha visse tjenester. Dette er også et særlig viktig område for samarbeid med andre frivillige amatører og profesjonelle utøvere innenfor kultur og idrett. Det er en utfordring å beholde kommunen som en viktig aktør på et felt som i stor grad handler om livskvalitet i et samfunn Mål Innenfor planperioden (2012) er det vedtatt å bygge en ny skole i Hønefoss syd og samle elevene fra 4 mindre barneskoler i denne. Ny finansieringsmodell for barnehager, sannsynligvis uten øremerkede skjønnsmidler, må implementeres Rammer og tiltak Reduksjoner i sektoren må i det vesentlige skje ved reduksjon av lærerårsverk i skolen. Dette ble også vedtatt i opprinnelig behandling av 2009-budsjettet, desember Reduksjonen viste seg imidlertid å være så stort at det kom i konflikt med lov- og avtaleverk om ressurser i skolen. Det var derfor nødvendig å øke rammene for årsverk igjen med drøyt 20 årsverk. Reduksjonene fra høsten 2009 ble derfor 22 årsverk i stedet for ca 45 årsverk. Dette innebar en økning i lønnsbudsjettet på ca 4,5 mill kr for høsten Bortsett fra en tilleggsbevilgning ved revidering av budsjettet i juni 2009 på 1 mill kr, er denne økningen dekket innen rammen i Det finnes ikke rammer for det i 2010, når vi får helårsvirkningen av økningen. Sett i forhold til økonomiplanen som ble vedtatt i desember 2008 vil vi i 2010 dermed få helårsvirkning av en budsjettreduksjon på 22 stillinger, begynne en ytterligere reduksjon med 5/12-effekt av nye 14 stillinger samtidig som vi må dekke inn helårsvirkningen av økningen vedtatt i revideringen (juni-09). I 2010 er denne økningen ført opp med 9 mill kr. Grunnlagsdokument

26 Elevtallet i Ringerike kommune er fra økt med ca 60 elever. Med en gjennomsnittskostnad på ca kr pr elev, gir det en økt kostnad på over 3 mill kr. I 2010 er 5/12-effekt av dette ført opp med 1,5 mill kr i forhold til behovsøkning. Det er innført flere kostnadskrevende nasjonale tiltak i skolen de siste årene. Det er forutsatt at dette dekkes innenfor rammetilskuddet til kommunene. Når det ikke er lokale rammer for å øke skolebudsjettet i tråd med nye pålegg og oppgaver, må penger omprioriteres og fungerer egentlig som ytterligere aktivitetsreduksjoner på andre tjenester innen sektoren. Frukt&grønt (1,3 mill kr) og forsterket innsats 1.-4.trinn (2,6 mill kr) gir direkte reduksjoner på 3,9 mill kr bare de to siste årene. Helårseffekten av forsterket innsats 1-4 vil i 2010 kreve 6,2 mill kr som ikke er innbakt i lokale budsjettvedtak. Læremidler LK-06 (ca 2,5 mill kr pr år i 3 år i RK) som nå er byttet til kompetanseutviklingsmidler f.o.m. 2009, er et tilsvarende eksempel. Når vi nå er nede på minimumsnivået, er det ikke lenger mulig å flytte midler internt ved nye tiltak. Det nye kravet om økt fysisk aktivitet på trinn er derfor ikke beregnet inn fra 1/8-09 slik lovendringen legger opp til. Statsbudsjettet for 2010 innfører 1 t/u ekstra i løpet av 1.-7.trinn. Dette gir en merkostnad på kr for høstsemesteret-10. Denne økningen er lagt inn i budsjettet. Status 2009 Statsbudsjettet 2010 legger opp til at det skal tilbys 8 gratistimer/uke fordelt på SFO for 1.-4.trinn. Det skal gis tilbud om leksehjelp i denne tiden. Det er behov for noe øket bemanning i SFO når antall barn i SFO i denne tiden sannsynligvis vil øke med gjennomsnittlig 33%. En økt kostnad på kr for høsten-10 er lagt inn i budsjettet. Regnskapet for 2009 kan se ut til å være i balanse for sektoren. Dette har vært mulig pga kortsiktige og meget tøffe tiltak med god budsjettdisiplin i alle ledd: Det har vært vakante stillinger eller ikke satt inn vikar flere steder. Det er ikke rom for dette i lengden uten at det gjør oss sårbare for slitasje og direkte lovbrudd i forhold til opplæringsloven. Det har også vært en meget streng innkjøpskontroll som i praksis bare vil føre til forskyvninger av utgifter hvis det fortsetter lenge. Kompetanseutvikling har vært meget begrenset i forhold til kommunale midler. Dette vil på lengre sikt kunne svekke kompetansen hos ansatte og gjøre det vanskeligere å rekruttere nye. Samlet tilstedeværelse innen hele sektoren er på 95.9% ifølge rapport for 3.kvartal Dette er svært høyt og det virker kostnadsbesparende i tillegg til at det gir signaler om trivsel og lojalitet i forhold til oppgaver og kollegaer. Sett i lys av de reduksjoner vi nå gjennomfører, er det ingen selvfølge at vi klarer å opprettholde så positive tall. Ledere har imidlertid stort fokus på dette, blant annet gjennom innføringen av Langtidsfrisk. Grunnlagsdokument

27 Tabell 9. Driftsrammer Oppvekst og kultur Alle tall i 100 kr Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Områder: Skole SFO Barnehager Forsterkede enheter Oppvekst adm Voksenopplæringen Oppvekstenheten PPT Kulturtjenesten Tilskudd til kultur og idrett Annet (idr.hall, samf.hus) (186) - - Sum rammeområde Budsjett 2010 er basert på den rammen kommunestyret vedtok for Oppvekst og kultur i desember 2008 når økonomiplan for ble vedtatt. Vedtaket innebar en reduksjon tilsvarende 7 mill kr fra 2008 til 2009 og ytterligere reduksjon på 11 mill kr fra 2009 til Justert for pris- og lønnsvekst gir dette en ramme for 2010 på 250,470 mill kr. Rådmannen har utvidet rammen med 5 mill kr etter at statsbudsjettet 2010 ble kjent. For å tilpasse aktiviteten til rammen på 255,5 mill kr i 2010 fremlegges derfor følgende omprioriteringer og tiltak: Tabell 10. Omprioriteringer og tiltak (Alle tall i 1000 kr) Ytterligere økonomisk effekt i Allerede igangsatte tiltak: Redusert 22 årsverk i skolen fra høst Reduksjon 14 årsverk i skolen fra høst Ikke kommunalt tilskudd til Norsk for fremmedspråklige Nedleggelse av skoler Nødvendige behov i 2010: Helårsvirkning behov til skoler som måtte få påfyll av ressurser høst Utvidelse timeantall barnetrinnet SFO - Leksehjelp trinn Delingstimer ungdomstrinnet Økning antall grupper i skolen med behov for ca 7 nye årsv fra høst Forslag til ytterligere tiltak: Økning av SFO- pris til kr pr mnd (+13%) Avvikle alternativt opplæringstiltak på barnetrinnet Reduksjon i årsverk forsterkede enheter Tilskudd til Hringariki kulturminnepark senkes til maks kr Økning antall barn pr gruppe i barnehagene Ingen ferievikarer i barnehage Redusere bibliotektilbud Redusere tilbudet på Kulturskolen Andre uspesifiserte tiltak Sum reduserende tiltak Grunnlagsdokument