TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2014 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER

Transkript

1 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER 2014

2 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk er både samarbeidspartner med myndigheter og beslutningstagere, og pådriver overfor de samme aktørene, både nasjonalt og lokalt. Trygg Trafikk bygger nettverk og samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker med betydning for trafikksikkerheten, og skaper møteplasser. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og distriktsledere i alle fylker. Aktiviteten til våre distriktsledere koordineres med fylkesvise planer for trafikksikkerhet. TRYGG TRAFIKKS HOVEDMÅL Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for Hovedmålene i strategiplanen er: Hovedmål 1: Trygg Trafikk er en ledende aktør i arbeidet for trafikksikker oppvekst. Hovedmål 2: Trygg Trafikk påvirker beslutningstagere til å prioritere trafikksikkerhet. Hovedmål 3: Trygg Trafikk bidrar til at trafikantene tar riktige valg. INNHOLD Aktiviteter s.3 Pådriver og kunnskapsfornidler...s.8 Bindeledd og møteplass... s.10 Økonomi og finansiering...s.11 Omkomne i veitrafikken... s.12 Framtidige behov og muligheter...s.13 Trygg Trafikk i Aust-Agder...s.15 ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2014 REDAKTØR: Paal Ove Sodefjed DESIGN: October Design AS

3 AKTIVITETER 2014 TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER KOMPETANSESENTER FOR TRAFIKKOPPLÆRING Det er et overordnet mål at alle barn og unge skal få kontinuerlig trafikkopplæring. Trygg Trafikk har en vedtektsfestet rolle i dette arbeidet og er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge. Trygg Trafikks strategi er å styrke trafikkompetansen hos ansatte i barnehage og skole. Vi motiverer foreldre og andre til å forholde seg aktivt og bevisst til trafikksikkerhet. Barnas Trafikklubb Barnas Trafikklubb ble markedsført gjennom helsestasjonene og ved kurs på Universitetet i Agder, på kurs for ansatte i barnehagene og i andre sammenheng hvor vi holder foredrag. Barnas Trafikklubb er internett-klubb som er gratis for medlemmene. Barnas Trafikklubb er ett av Trygg Trafikk sine bidrag til en trafikksikker oppvekst for de minste bana. Trafikk klubben inneholder aktiviteter for barna og hjelp og tips til foreldre og andre voksen personer om hvordan trafikkopplæringa kan tilrettelegges for best mulig læring. Tarkus med barna. 3

4 Sikring av barn i bil. Ole Rath og Paal Ove Sodefjed på UiA høsten Barn i bil Trygg Trafikk har fått produsert og Trygg Trafikk Aust- Agder har sendt ut informasjonsmateriell til bruk på helsestasjonene i alle kommunene for å informere om sikring av barn i bil. I samarbeid med politiet er det gjennomført flere kontroller og veiledning av foreldrene ved fylkets barnehager og skoler om sikring av barn i bil. I tillegg har vi besøkt noen barnehager for å informere foreldre om sikring av barn i bil Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder. UiA. Det ble gjennomført to heldagskurs for barnehagelærerstudenter ved Universitetet i Agder. Ett kurs i Grimstad og ett kurs i Kristiansand. Tema for dagen var Trafikkopplæring i barnehagen knyttet til rammeplanen, pedagogiske virkemidler og HMS i barnehagen ligger vi an til å få enda flere timer på UiA, hvilket vi selvsagt er glade og takknemlige for. Selv om dette er krevende arbeid ved siden av alt det som ellers er en distriktsleders oppgaver, takker vi UiA for at vi får komme. Vi vet at vi kjemper mot mange andre NGO organisasjoner som også vil inn så det er ingen selvfølge at vi får så stor plass på UiA. BARNEHAGE Førskolelærere og andre ansatte i barnehagene er blant Trygg Trafikks viktigste samarbeidspartnere. Barn trenger å lære om trafikksikkerhet slik at de kan være tryggere som barn og bedre bilister som voksne. Det har i 2014 vært gjennomført ett kurs for barnehageansatte i Aust-Agder. Hensikten med kurset er å motivere barnehagene til å sette trafikk på dagsorden, både i rutinene for driften og som del av barnehagens innhold. Det er viktig at trafikk blir et tema på foreldremøtene. SKOLE Øvelse gjør mester Det er viktig å se på trafikkopplæring som en livslang læringsprosess. Grunnlaget for bevisste og varige holdninger legges i de tidlige barneårene. Barn som har fått systematisk opplæring om trafikk har større forutsetninger for å kunne ferdes trygt i trafikken, ta riktige avgjørelser og minske risikoen for skader. Det er klare kompetansemål for trafikk i læreplanen og Trygg Trafikk bruker tid og ressurser til å minne om disse og veilede på hvordan god trafikkopplæring kan gjennomføres. Lærerutdanningen Det ble i 2014 jobbet aktiv med å få innpass ved lærerutdanningen også ved Universitetet i Agder og det ble gjennomført ett kurs for grunnskole lærer studentene høsten Distriktsleder i Aust-Agder gjennomførte kurs for lærerstudenter både ved Høgskolen i Østfold, ved Norsk Lærer Akademi i Bergen og Høgskolen i Vestfold 4

5 u u u FART / Kunne det vært deg? TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2014 Øvelse gjør mester også i trafikken. Trygg trafikk gir deg eksempel på ferdighetsløype i skolegården Nødvendig matriell Dette trenger du for å sette opp øvelsene: målebånd, stoppeklokke og markører, for eksempel kjegler, plastflasker, klosser, kritt, maling eller tau. Se og gi tegn! Svinge til 4 høyre MÅL Trygg Trafikk gjev deg tips sykkeløvingar i trafikken 3 Slalåm 2 m mellom markørene. 10 Brems 1 m mellom markørene. Fart! 5 Kryssing av vei Stopp og gå av. Se til høyre, venstre og bakover. Gå over (4-5 m) og sykle videre. 1. Start frå vegkant 2. Køyre forbi ei hindring (ein parkert bil) Elevane skal starte frå høgre sida av vegen og forsikre seg om at det ikkje kjem trafikk bakanfrå før dei startar. Dei skal Sinkesykling Lengde 10 m og bredde 40 cm. kunne starte syklinga utan å vingle eller miste balansen. Elevane skal sykle langs høgre sida av vegen og passere ein parkert bil (eventuelt ei markert hindring). Dei skal sjå seg bakover i god tid for å forvisse seg om at det ikkje kjem annan trafikk bakanfrå. Trafikk framanfrå skal heller ikkje uroast. Elevane skal gje tydeleg teikn til venstre før dei 3. Snu på veg Elevane skal vise at dei kan snu på vegen på ein trygg måte. Før dei vender, skal elevane forvisse seg om at det ikkje kjem trafikk framanfrå eller bakanfrå. Deretter skal dei gje tydeleg teikn til venstre før svingar, men halde begge hendene på styret i svingen. Elevane skal halde god dei snur med begge hendene på styret. Elevane held så fram langs høgre sida i motsett retning. avstand til bilen som blir passert (for å unngå å bli treft av bildør som blir opna). 2 m 6 Balanse 1 Vippeplanke 3 m lang og 20 cm bred. 4 m 4. Vikeplikt i kryss 4 2 Svinge forbi hindring Se og gi tegn! Se og gi tegn! 8 Balanse 2 5 m lang. 60 cm mellom markørene ved begynnelsen og 30 cm ved slutt. Elevane skal sykle rett fram i eit kryss. Før krysset skal elevane senke farten og sjå etter trafikk frå alle kantar. Kjem det trafikk frå høgre, skal elevane vise at dei kan regelen om vikeplikt. Når det er klart frå alle kantar, kan elevane sykle vidare over krysset. 5. Venstresving i kryss 6. Krysse veg frå gang- og sykkelveg (stor venstresving) Venstresving i kryss er ein komplisert manøver i trafikken. På dette nivået skal elevane ta svingen ved først å sjå etter trafikk frå alle kantar. Når det er klart, 5 6 Elevane skal vise at dei har vikeplikt for all annan trafikk når dei kjem frå gang- syklar dei rett fram over krysset og og sykkelveg eller fortau og skal krysse Lengde 5-10 m og bredde 50 cm. 1 START 4 m 7 u 3 m Snu på vei/gangog sykkelvei 06/ Spørrespill om sykkelhjelm FART Spør og spill Å bruke sykkelhjelm reduserer risikoen for hodeskader med prosent. a Spørrespill om sykkelhjelm Dette trenger du:???? BILBELTE REFLEKS HJELM? c Fakta om sykkelhjelm,? sykling og sykkelulykker 7 stansar tett inntil kanten. Deretter skal dei igjen forsikre seg om at det ikkje kjem annan trafikk, vende sykkelen 90 grader, sykle over krysset og halde fram vidare langs høgre sida. 7. Frå fortau til fortau over gangfelt Elevane syklar roleg på fortauet og tek omsyn til eventuelle fotgjengarar. Når dei nærmar seg gangfeltet, stoppar dei heilt opp, går av sykkelen og ser seg godt om til begge sider og bakover. Dersom det er klart, trillar dei sykkelen over gangfeltet som fotgjengar. Når elevane kjem over på fortauet på motsett side, set dei seg på sykkelen og held fram utan å vingle. ein veg. Elevane senkar farten, ser seg godt for og stoppar om nødvendig for kryssande trafikk. 01/ Kikkertsyn FART Hvor godt ser du? Synsfeltet vårt begrenses når vi beveger oss i stor fart. Dere skal undersøke hvordan det er å ha lite synsfelt. a Kikkertsyn c Fakta om fart Dette trenger du: BILBELTE REFLEKS HJELM Finn fakta om sykkelhjelm, sykling og sykkelulykker på sider som for eksempel: Strikk A3 Søk informasjon, filmer og fakta om temaet fart på for eksempel: PC Penn og papir u u Tape PC A3-papir 5 baller Arbeid sammen og lag synsfeltmasker slik bildet over fartskampanjer - fartsgrenser - fart Dere skal lage et spørrespill om sykkelhjelm som hele u viser. Hvor mange grader (cirka) reduserte din maske ditt synsfelt? Ta på masken og kast ball til hverandre. lov om vegtrafikk klassen skal spille. Bli enige om idé først, finn en form u skriv sykkelulykker i søkefeltet og finn på spillet og hvordan spørsmålene skal stilles. Finn aktuelle rapporter. Les sammendrag. u Hva er fartsgrensene i Norge, hvem bestemmer dem deretter så mye fakta dere kan om sykkelhjelm og bruk gjerne henvisningene under punkt C. Vurder om dere i tillegg til sykkelhjelmspørsmål, skal ta med spørsmål u Se tabeller som viser personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe. Prøv først to og to. Deretter prøver hele gruppen sammen. Stå i en sirkel og kast ballen til hverandre. Prøv etter hvert med to baller. Går det an med tre baller? Fire? og hva ligger til grunn for at de er slik de er? u Plukk ut en film om fart som dere synes er spesielt god og som dere vil ha med i presentasjonen deres for klassen. Hvorfor valgte dere akkurat denne filmen? om for eksempel generell sykkelbruk, sykkelulykker og/ eller påbudt utstyr på sykkel. Vurder om det er nødvendig å lage et faktaark som en del av spillet. Lag en utforming på spillet som gjør at det kan brukes om igjen. Lag spilleregler. u Lag en plan for hvordan spørrespillet skal spilles under presentasjonen. d Presentasjon i plenum 01/ Spill spørrespillet! Sørg for at alle i klassen deltar. 02/ Få tilbakemelding fra klassen på hvordan spillet fungerte og hva de har lært. u Hvordan kan denne øvelsen brukes til å øke forståelsen til medelevene under presentasjonen? b Refleksjon u Hvordan var det å ha lite synsfelt? u Ut i fra det dere har funnet ut, hvilken betydning tror d Presentasjon i plenum 01/La klassen teste maskene. Forsøk så langt det lar seg gjøre at alle i klassen får prøve seg. Fint hvis lærerne b Refleksjon Egne notater dere dette har for trafikksikkerheten? u Hvilke sanser bruker vi når vi er i trafikken? u Bruk egne erfaringer og reflekter over andres holdninger til fart og kjøring. vil delta også! Avslutt med å spørre noen elever hvordan de opplevde øvelsen og suppler med egne erfaringer og refleksjoner fra A og B. 02/ Presenter en film og noe fakta om fart og u Hvordan fungerer sykkelhjelmen? Forklar med egne ord. u Hvorfor er det viktigere å beskytte hodet fremfor andre kroppsdeler? u Sett sammen noen av de viktigste poengene fra refleksjonene og bruk disse i presentasjonen. fartsgrenser som dere fant i oppgave C. u Er spørrespill en egnet måte å lære om sykkelhjelm på? Har du forslag til andre måter å lære om hjelm på? Egne notater u Hvordan tror dere spillet blir mottatt i klassen? u Hvordan kan spillet gjenbrukes? LYKKE TIL! LYKKE TIL! HJELM / Kunne det vært deg? 5

6 Trygg skolevei og trygg skoletransport. Trygg Trafikk Aust-Agder har fått oppdraget med å få på plass kurs for lærerstudenter ved flere av lærerstedene i landet og deltatt i arbeidet med å utvikle gode trafikkurs for studenter. BARN 6 14 ÅR Trafikkopplæring Myra sykkelgård har i 2013 gjennomført den 8. sesongen. Omtrent 1000 barn får hvert år grunnleggende opplæring på sitt første kjøretøy, nemlig tråsykkelen på banen. Om lag 175 lærere og ca. 800 andre voksne har vært involvert som hjelpere for barna og derved vært aktive med trafikkopplæring. I tillegg var ca.30 lærere på trafikkurs for å lære å bruke banen og 200 foreldre var med som hjelpelærere. Dette er et tilbud til alle kommunene i Aust-Agder. Dette tiltaket er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Aust-Agder fylkeskommune og Trygg Trafikk. Trygge skoleveier og trygg skoletransport Det er stort fokus på at elever skal ha trygge skoleveier. Det er hvert år viktig å minne både foreldre og andre som kjører langs skoleveiene, at de må ta spesielt hensyn. Trygg Trafikk mener at skoleplikten her i landet må forutsettes oppfulgt av retten til å komme trygt til og fra skolen. Dette krever betydelig innsats både fra bevilgende myndigheter, kommuner, skoler og foreldre. Trygg Trafikk får jevnlig henvendelser som gjelder skoleveier og skoletransport. I de aller fleste av slike henvendelser deltar vi på befaringer og veileder om veien videre.mange foreldre føler seg utrygge i forbindelse med barnas skolevei. Samtidig er foreldrekjøring til skolene en av årsakene til at skoleveien oppleves som farlig. Skolepatruljen Trygg Trafikk har på forespørsel bidratt med teoretiske og praktisk opplæring av elever som skal stå skolepatrulje sammen med politiet. Det er også viktig å påpeke at barn alene ikke skal ha ansvar for andre barn i trafikken, men at skolepatruljen kan være til hjelp, støtte og veiledning for de yngste barna. Praktisk opplæring av elever som skal stå skolepatrulje sammen med politiet. Det er også viktig å påpeke at barn alene ikke skal ha ansvar for andre barn i trafikken, men at skolepatruljen kan være til hjelp, støtte og veiledning for de yngste barna. UNGDOM ÅR Ungdom I nasjonal transportplan er det høye ambisjoner om å redusere ungdomsulykkene. Trygg Trafikks mål er at all ungdom får en bred opplæring i trafikksikkerhet, slik at god adferd styrkes gjennom den ordinære opplæringen. Opplæringen skal gi ungdom et godt grunnlag for å ta egne valg og utvikle risikoforståelse. Trygg Trafikk har utarbeidet læringsressurser til kompetansemålene i naturfag på ungdomstrinnet og service og samferdsel på videregående skole. Sykkelhjelm I Nasjonal tiltaksplan (NTP) er målsetningen at 80% av ungdomsskolene innen 2014 har formulert et krav om bruk av hjelm på sykkelturer i skoletiden. En nasjonal kartlegging av trafikkopplæringen i 2009 viste at kun 63% av ungdomsskolene stilte krav om bruk av sykkelhjelm på turer i skoletiden. 6

7 «Ikke tøft å være død» i ungdomsskolen. Real Life Auto dataspill mot dødsulykker Spillet ble lansert i januar 2012 og innen den første måneden hadde totalt 7359 logget seg inn på spillets nettside. Real Life Auto er en nettbasert opplærings modul i trafikksikkerhet. Den er utformet som et dataspill og inneholder filmer, mini-spill, quizer, dilemmaøvelser og faktaopplysninger. Spillet tar for seg temaene rus, fart, bilbelte, økonomi/forsikring, elektroniske hjelpemidler i bil og sikring av last. Alle som gjennomfører og ønsker det får en trafikksikkerhetsattest. Real life Auto retter seg mot elever på VG2 innenfor yrkesfaglige studieprogrammer, lærlinger som allerede er ute i lærebedrifter og bedrifter som har lærlinger. oppgaver i løpet av to skoletimer. Dette er nyutviklet av Øystein Vellesen og Paal Ove Sodefjed. er et tilbud til grunnskolens ungdomstrinn om et internett basert trafikksikkerhetstiltak for å nå Kunnskapsløftets mål setning på temaet trafikk: gjøre rede for hvordan trafikksikkerhets utstyr hindrer og minsker skade ved uhell og ulykker. Disse sidene er beregnet til fagene fysikk og naturfag og er i sin helhet nettbasert. Ikke tøft å være død Ikke tøft å være død trafikksikkerhets tiltak på 10. trinn i grunnskolen. Alle skolene vil i 2015 få tilbud om denne kampanjen. I 2014 ble det utviklet en ny utgave som vi nå tilby. Skolene får besøk av en pensjonert politimann som tar de med gjennom diskusjoner, refleksjoner og andre «I nasjonal transportplan er det høye ambisjoner om å redusere ungdomsulykkene. Trygg Trafikks mål er at all ungdom får en bred opplæring i trafikksikkerhet, slik at god adferd styrkes gjennom den ordinære opplæringen.» 7

8 oppdage deg. Med refleks har bilisten 10 sekunder til rådighet. Det kan redde livet ditt. TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2014 PÅDRIVER OG KUNNSKAPSFORMIDLER Trygg Trafikk skal være en pådriver for trafikksikkerhet overfor myndigheter og virksomheter, gjennom deltakelse i den offentlige debatten, høringsuttalelser og medieutspill. Ved å informere og spre kunnskap om sikkerhet i trafikken vil Trygg Trafikk bidra til at publikum etterspør trafikksikkerhet som brukere av offentlige og private tjenester. Trafikksikker kommune Godt trafikksikkerhetsarbeid gir kommunen bra omdømme, trygt lokalmiljø, mindre skader og fornøyde innbyggere. Kommunen er en viktig aktør i arbeidet med å forebygge trafikkulykker. Både som veieier, skole- og barnehageeier, arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester har kommunen et ansvar for å forebygge ulykker. I tillegg har kommunen, med bakgrunn i lover og forskrifter, en plikt til å arbeide tverretatlig og systematisk med trafikksikkerhet. Det ble i 2013 startet arbeidet med å få kommunene i Aust-Agder til å inngå avtale om å bli trafikksikker kommune. Dette vil innebære at de tar på alvor det ansvaret de har overfor sine egne innbyggere også når det gjelder skader påført i trafikken. Dette arbeidet er videreført i 2014 og nå begynner vi å se resultater. I 2014 undertegnet Grimstad kommune og Froland kommune intensjonsavtale om at de vil jobbe for å bli «Trafikksikker kommune». Aust-Agder fylkeskommune har vedtatt at det skal jobbes for at dette konseptet skal innføres i fylket. «Trafikksikker kommune» har vært et satsningsområde for Aust-Agder fylkeskommune i Ved utgangen av 2014 hadde Birkens -, Froland- og Grimstad kommuner gjort politisk vedtak om at de ønsket å jobbe for å bli Trafikksikker kommune. Arendal, Lillesand og Iveland kommuner er i ferd med å gjennomføre slike politiske vedtak. Trygg Trafikk vil i samarbeid med Statens vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune vil nå følge spesielt opp disse kommunene slik at de kan godkjennes som Trafikksikre kommuner. Refleks Det ble gjennomført reflekstellinger ved noen barneskoler i november. Refleksbruken blant barna var ca 80 prosent. Det ble også foretatt reflekstellinger blant voksne fotgjengere flere steder i fylket. Refleksbruken lå under landsgjennomsnittet og var på ca 12 prosent. Det ble oppfordret til at Refleksdagen 20. oktober skulle markeres så godt som mulig. Refleksdagen 2014 Refleksdagen arrangeres tredje torsdagen i oktober hvert år. Målet med dagen er å øke bruken av refleks, og å få ned antall fotgjengerulykker. REFLEKSDAGEN 16. OKTOBER 2014 SHINE BRIGHT LIKE A DIAMOND Bli sett. Bruk refleks. Går du uten refleks i mørket vil en bilist i 50 km/t bare ha 2 sekunder på å oppdage deg. Med refleks har bilisten 10 sekunder til rådighet. Det kan redde livet ditt. DESIGN/AD: OCTOBER DESIGN FOTO: KAI MYHRE STYLING: ODDA REFLEKSDAGEN SHINE BRIGHT LIKE A DIAMOND 16. OKTOBER 2014 Bli sett. Bruk refleks. Går du uten refleks i mørket vil en bilist i 50 km/t bare ha 2 sekunder på å DESIGN/AD: OCTOBER DESIGN FOTO: KAI MYHRE STYLING: ODDA 8

9 Kjent kunstner Hvert år designer en kunstner refleksene til den nasjonale Refleksdagen. I 2013 var det Frode Øverli som hadde oppdraget. Tidligere har blant annet Pushwagner, Magne Furuholmen og Unni Askeland laget motiver til Refleksdagen. I 2014 var det billedkunstneren Nicolay Aamot som designet refleksdags refelksen. I «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» står det at 40 prosent skal bruke refleks i byer og tettsteder, og 60 prosent skal bruke refleks utenfor byer og tettsteder i Fjorårets landsdekkende tellinger viser at 29 prosent av den voksne befolkningen bruker refleks, så det er langt igjen. Nyttårsaksjonen Aksjon mot Trafikkdød Også i 2014 gikk en rekke offentlige etater i Agderfylkene sammen om en aksjon for å markere dødsulykkene i trafikken. Bak hver ulykke finnes familie og venner som har fått preget livet sitt for alltid. Det arrangeres hvert år en aksjon i solidaritet med de som ble drept eller hardt skadd i trafikken og deres pårørende. Trygg Trafikk Aust-Agder deltok i arbeidsgruppen som planla og gjennomførte aksjonen. I 2014 ble det jobbet frem et nytt konsept som ble som vanlig gjennomført på Quality Hotell og Resort i Kristiansand og med en markering med blomster og fakler ute på E18. Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene Distriktsleder har deltatt aktivt i arbeidet med å revidere strategiplanen med tekst og korrektur. Det ble også arrangert et seminar for kommuner og frivillige aktører ved starten av arbeidet. Trafikksikre arbeidstakere. Trygg Trafikk har de siste årene arbeidet aktivt for å få trafikksikkerhet inn som en naturlig del av virksomheters HMS og Internkontroll arbeid. Trygg Trafikk Aust-Agder sammen med Trygg Trafikk Finnmark har vært tungt involvert i dette arbeidet som er et samarbeid mellom Statens Vegvesen Vegdirektoratet og Trygg Trafikk. Nyere studier viser at en stor del av trafikkulykkene involverer personer som er på jobb når de blir involvert i alvorlige trafikkulykker. Arbeidsrelaterte trafikkulykker Trygg Trafikk Aust-Agder har vært sterkt involvert i arbeidet med å synliggjøre og få til en reel kartlegging av arbeidsrelaterte trafikkulykker. Studier fra EU og en rapport fra Norge viser at så mye som 41 prosent av alle alvorlige trafikkulykker involverer en person som er på jobb eller på vei til eller fra jobb i ulykkesøyeblikket. Dette er en stor utfordring som Trygg Trafikk jobber med. Trygg Trafikk Aust-Agder har hatt en ledende rolle i dette arbeidet gjennom 2014 og deltatt i gjennomføringen av samlinger, seminarer og møter om emnet i samarbeid med Trygg Trafikk sentralt og Vegdirektoratet. HMS Trafikk kurs for bedrifter. Trygg Trafikk har bidratt til kursing av ansatte i flere kommuner og bedrifter både i Aust-Agder og resten av landet i det vi kaller Risikoreduksjon i trafikken. Trygg Trafikk vil jobbe for at flere bedrifter tar trafikk inn som tema i bedriftens HMS satsning. Vi har gjennomført kurs både i Aust-Agder og andre steder i landet. Trygg Trafikk ser på dette arbeidet som svært viktig for å nå den voksne befolkningen med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhets sertifisering av transportbedrifter NS ISO Trygg Trafikk Aust-Agder har vært innleid gjennom Trygg Trafikk sentralt som trafikksikkerhetsekspert av Teknologisk Institutt Sertifisering. Vi har deltatt ved gjennomføring av Trafikksikkerhets sertifisering av transportbedrifter etter NS ISO standarden. Vi har blant annet deltatt ved sertifisering av et tankbil firma og et større buss selskap i Medieservice Trygg Trafikk blir ofte kontaktet av media i fylket. Å svare pressen har høy prioritet fra fylkessekretariatet. Av saker som har fått stor dekning i 2014 kan nevnes: Busstransport av skoleelever, refleks, mobilbruk, skoleveier og sikring av barn i bil. Det har også blitt sendt ut pressemeldinger og informasjon om tiltak og arrangementer, dette har som oftest ført til omtale i media. Fra Nyttårsaksjonen 2015, hvor vi har en minnesmarkering i forhold til ulykker skjedd i 2014 Kriminalomsorgen i Agder og Telemark Holdt kurs i regi av kriminalomsorgen for personer som er dømt for promillekjøring eller høye fartsovertredelser både i Aust og Vest-Agder. 9

10 TRYGG TRAFIKK SOM BINDELEDD OG MØTEPLASS Distriktsleder i Trygg Trafikk Aust-Agder deltar så ofte som det lar seg gjøre i fora hvor politikere og andre beslutningstakere deltar. Kommunikasjonen er god, og Trygg Trafikk blir hørt når beslutninger skal tas. I 2014 fikk vi også til et eget møte med alle stortingspolitikerne på Sørlandsbenken, hvor vi fikk en fin anledning til å fremme våre saker, tanker og behov. Vi har i etterkant også fått et utvidet samarbeid med et par av disse politikerne, noe som er svært viktig for oss. Samarbeid med Statens vegvesen og politiet i fylket er både viktig og bra, og Trygg Trafikk blir også her ofte bedt til deltakelse i diverse fora hvor trafikksikkerhet omhandles. Likevel er det kanskje samarbeidet med fylkeskommunen og Samferdselsavdeling som er det viktigste for Trygg Trafikk Aust-Agder. Fylkeskommunen deltar aktivt i forhold til mye av det arbeidet som gjøres i fylket, både gjennom sine prosjekter, men også gjennom egne ansatte på fylkeshuset. Det ble i 2014 gjennomført flere møter og samtaler med politikkere sentralt og lokalt, ordførere, rådmenn og andre ledende personer for å øke innsatsen for trafikksikkerheten. Trygg Trafikk er en aktiv brikke i lokalmiljøet i forhold til trafikksikkerhet. Det er mange beboere i fylket som ontakter Trygg Trafikk for veiledning og råd. Trygg trafikk prøver å følge opp dette arbeidet så godt det lar seg gjøre med blant annet med telefonsamtaler, e-post, befaringer og møtevirksomhet med enkeltpersoner, velforeninger, virksomheter o.l. «Trygg Trafikk er en aktiv brikke i lokalmiljøet i forhold til trafikksikkerhet. Det er mange beboere i fylket som kontakter Tr ygg Trafikk for veiledning og råd.» 10

11 ØKONOMI OG FINANSIERING Trygg Trafikks distriktsleder lønnes av organisasjonen Trygg Trafikk. Trygg Trafikks assistenter i Aust-Agder lønnes av Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen Aust-Agder distrikt. Reiseutgifter og kontorhold betales av Aust-Agder fylkeskommune. Trygg Trafikks tiltak i 2014 var i samsvar med Trygg Trafikks virksomhetsplan 2014 og Strategiplan for Trafikksikkerhet Agder. Tiltakene ble finansiert av Aust- Agder fylkeskommune, Statens vegvesen Aust-Agder distrikt og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk bidro med lønnsutgifter, foredragsholder og materiell. Samarbeidspartnerne finansierte selv sin deltakelse og betalte egne utgifter. I 2014 bevilget Aust-Agder fylke kr til gjennomføring av handlingsplanen for trafikksikkerhet og Statens vegvesen bevilget Aust-Agder distrikt ,- kr. til gjennomføring av opplæring i sykkelgården, trafikksikkerhetskampanjen «Ikke tøft å være død» og til refleksvester for 1. klassingene. I tillegg ble det bevilget ,- kr. gjennom fylkesveimidlene til driften av fylkessekretariatet i Aust-Agder. Aktivitet Overført fra 2013 Inntekter 2014 Kostnader 2014 Overføres til Kontorhjelp / Trafikksikker kommune Kontorhjelp/Sykkelgården Ikke tøft Kurs politi, lærere Refleks Trafikksikre kommuner Veltepetter Fylket Lokal telling Ditt liv Sikring av barn i bil Kurs barnehage og Tarkus Frivillige organisasjoner Jentenes Innsamlede midler Reise, kontor og telefon Sum alle aktiviteter:

12 OMKOMNE I VEITRAFIKKEN I 2014 omkom 152 personer i veitrafikken, viser foreløpige tall fra Trygg Trafikk. Dette er en nedgang fra fjoråret 2013, og nesten ned på 2012 nivå. 2012, med sine 145 drepte i trafikken, var det laveste på ca. 60 år. Går en tilbake til år 2000 døde 341 på norske veier. Ulykkessituasjonen i Aust-Agder og Agderfylkene samlet. I Aust-Agder døde tre personer i trafikken i I hele Agder ble til sammen ni personer drept, 38 personer ble hardt skadd og 314 personer ble lettere skadd som resultat av trafikkulykker i Ser vi på trenden over de siste ti årene har vi hatt en betydelig reduksjon i antall drepte og skadde i trafikken. Marginene er små når det gjelder trafikkulykker. Skadegraden kan i stor grad avhenge av ytre omstendigheter som bilens standard, veien og omgivelsenes utforming, hastighet i kollisjonsøyeblikket og bruken av verneutstyr. Ei trafikkulykke utløses ofte av at en trafikant gjør en feil eller ikke mestrer en gitt situasjon, dette kan føre til at en selv eller andre trafikanter blir skadet. Det er ofte hastigheten i ulykkesøyeblikket som avgjør skadegraden. Alle Trafikkulykker har et potensiale for alvorlig skade eller død. ULYKKESUTVIKLINGEN II AGDERFYLKENE Antall ulykker Sum drepte og skadde DØDSULYKKER I AGDERFYLKENE 2014 Punktnr. Dato Vegnr. Sted Fylke Kommune Ulykkestype Involverte Kjønn Alder enheter Kv Øynevegen Aust-Agder Iveland Utforkjøring ATV Kvinne Fv. 415 Ubergsvann Aust-Agder Tvedestrand Utforkjøring Personbil Mann E18 Songe Aust-Agder Tvedestrand Møteulykke Personbil/vogntog Mann E39 Tredal Vest-Agder Lindesnes Møteulykke Personbil/vogntog Mann E39 Osestadbakken Vest-Agder Lindesnes Utforkjøring Personbil Mann Fv. 460 Vassvika Vest-Agder Audnedal Utforkjøring Personbil Mann Fv. 760 Bakken Vest-Agder Hægebostad Utforkjøring MC Mann Fv. 461 Nodeland Vest-Agder Sogndalen Fotgjenger Varebil/fotgjenger Mann Fv. 205 Brobakken Vest-Agder Mandal Utforkjøring Personbil Mann 36 12

13 FRAMTIDIGE BEHOV OG MULIGHETER Trygg Trafikks arbeid er forankret i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet og bygger på Nasjonal transportplan og Nasjonal tiltaksplan på vei Lokalt er dette arbeidet forankret i Trafikksikkerhetsplan for 152 mennesker mistet livet i trafikken i Det vil stadig bli vanskeligere å redusere dette tallet ytterligere. Tryggere veier og tryggere biler har helt klart vært en av de viktigste årsakene til at tallene har blitt så lave. Skal disse gå ytterligere ned må vi tørre å ta i bruk og prøve ut upopulære tiltak. Dette kan være tiltak som påbud om bruk av refleks. Restriksjoner på unge menneskers førerkort. Fartssperre på ungdomsbiler osv. Vår strategi vil være å fronte beslutningstagere. Det vil ikke være etisk riktig å droppe tiltak som kan spare liv, bare fordi vi ikke vet hvordan vi skal klare å håndheve dem! Bruk av verneutstyr i trafikken, bilbelte, hjelm og refleks har nasjonale måltall og Trygg Trafikk vil jobbe for et påbud om bruk av refleks. De fire hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet har forpliktet seg til felles innsats for å nå målene. Opplæring, informasjon, kontroller og tellinger må til for å nå målene. Den store utfordringen blir hvordan vi alle kan samordne våre felles ressurser til det beste for trafikksikkerheten. Å være tilstede i mediene og pleie et godt samarbeid med disse er prioritert oppgave for å få satt viktige trafikksikkerhetssaker på dagsorden. Det er en viktig oppgave for Trygg Trafikk å være en pådriver for å få holdningsskapende tiltak inn i trafikksikkerhetsplanen. Likeledes er det viktig for Trygg Trafikk å være en pådriver slik at trafikksikkerhet blir en naturlig del av arbeidet i kommunene. «Å være tilstede i mediene og pleie et godt samarbeid med disse er prioritert oppgave for å få satt viktige trafikksikkerhetssaker på dagsorden..» 13

14 «Det er en viktig oppgave for Trygg Trafikk å være en pådriver for å få holdningsskapende tiltak inn i trafikksikkerhetsplanen. Likeledes er det viktig for Trygg Trafikk å være en pådriver slik at trafikksikkerhet blir en naturlig del av arbeidet i kommunene.» Trygg Trafikk er en ideell organisasjon. Fylkeskommune, kommuner, organisasjoner og bedrifter kan bli medlem av Trygg Trafikk. Som medlem av Trygg Trafikk, kan kommunen få hjelp og støtte til gjennomføring av kurs og opplæring innenfor skole og barnehage, bistand og råd til rullering og utarbeidelse av trafikksikkerhetsplaner og en viktig støttespiller i forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Potensialet for nye medlemmer i Aust-Agder er stort, og en helt klar utfordring. I dag er kun åtte av 15 kommuner medlem av Trygg Trafikk. Arbeidet med den voksne befolkningens eget ansvar for økt trafikksikkerhet og som rollemodeller bør forseres. Det kan være behov for å stå tydeligere fram i budskapet om hva som skaper et flertall av ulykkene, og vårt eget ansvar for å forhindre at dette skjer. Fremdeles vet vi ikke helt hvordan dette arbeidet skal gjøres. Men i samarbeid med Trygg Trafikk Aust-Agder har jeg begynt et arbeid med å sette dette mer i fokus. Dette er et arbeid som også Stortinget har fått øynene opp for, og på slutten av 2014 ble det besluttet derfra at de skal engasjere seg mer i dette arbeidet. Et samarbeid med Hans Fredrik Grøvan (Krf) i Samferdselsseksjonen på Stortinget er allerede etablert. Nye tall viser at det er gruppene 40 år + og 75 år + som er de gruppene som øker mest i forhold til trafikkfare. Kanskje må vi vurdere spesiell oppfølging av disse? Hva med 40/45+, slik som 65+? Og kanskje må vi prøve å få både 18pluss, 40+ og 65+ obligatoriske? Media har også i løpet av 2014 hatt fokus på trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er kjærkomment og viktig. For vi tror at repetisjon av hvilke farer trafikken påfører oss er viktig å opplyse om så ofte som mulig. Alt arbeid som legges ned for å bedre trafikkbilde og kan være med på å redusere trafikkulykker er bra. Håper på at 2015 blir et godt år for trafikksikkerhet, og at det gode samarbeidet med alle mine samarbeidspartnere blir om mulig enda bedre. 14

15 TRYGG TRAFIKK I AUST-AGDER Trygg Trafikks arbeid i Aust-Agder er styrt av organisasjonens strategiplan og årlige virksomhetsplaner, samt av Strategiplan for trafikksikkerhet i Agder og «Handlingsplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder». Fylkessekretariatet i Aust-Agder ble opprettet i Distriktslederen har kontorplass hos Statens vegvesen ved distriktsvegkontoret i Arendal, og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens kontorhold og reiseutgifter dekkes av Aust-Agder fylkeskommune. Trygg Trafikk i Aust-Agder har kontorplass i Fylkeshuset. Distriktsleder : Paal Ove Sodefjed Besøksadresse : Fylkeshuset, Ragnvald Blakstadsvei 1, 4838 Arendal Mobiltelefon : E-post : sodefjed@tryggtrafikk.no Samarbeidspartnere Statens Vegvesen, Politiet, Helse Sør, kommunene i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune, frivillige organisasjoner, Universitetet i Agder fakultet for Humaniora og pedagogikk, Trygg Trafikk Vest-Agder og mange som driver med frivillig trafikksikkerhetsarbeid. Kontaktpersoner i politiet Terje Stifoss Evje og Hornnes lensmannskontor 4660 EVJE Tlf: terje.stifoss@politiet.no Bjørn Kolmannskog Risør politistasjon Tlf bjørn.kolmannskog@politiet.no Prosjektmedarbeider : Ivar Evensen Mobiltelefon : E-post : evensen@tryggtrafikk.no Distriktsmedarbeider : Rolf Anton Groos Mobiltelefon : E-post : groos@tryggtrafikk.no 15

16 TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER Fylkeshuset, Ragnvald Blakstadsvei 1, 4838 Arendal Tlf: TRYGG TRAFIKK Tollbugata 32 Postboks 277 Oslo Sentrum, 0103 Oslo Tlf: