Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen

Transkript

1 Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen

2 Kartlegging Ulike kartleggingsverktøy Språkpermen Språkmiljøet i barnehagen Hvordan skape et godt språkmiljø? Den voksnes rolle i samhandling med barn Digitale verktøy

3 Avklaring av viktige begreper kartlegging observasjon dokumentasjon vurdering test

4 Kartlegging Fra bokmåls- og nynorskordboka: å kartlegge er enten å tegne kart over et område eller å lage en oversikt over noe. Å kartlegge barns språk = å få oversikt over barns språkferdigheter. Hvordan får vi denne oversikten? Observasjon, dokumentasjon, testing, intervju m.m. gir oss informasjon om barns språkferdigheter. Og dette er ulike former for kartlegging.

5 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Kartlegging = "overbegrep som omfatter alt det man kan gjøre for å finne ut hvor et enkelt barn står i utviklingen, for eksempel samtale og intervju, ulike former for observasjon, mediering (med vokseninvolvering), ulikeformer for screening, testing og prøving (s. 57). NB: Bare aktuelt hvis barnet har vansker med språket!

6 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Men kartlegging brukes ofte i en trangere betydning, nemlig "en form for systematisk observasjon, der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktøy" (s. 56). To eksempler på slike verktøy er nevnt i temaheftet: TRAS og Språkpermen i Lær meg norsk før skolestrat

7 Observasjon Iakttakende Deltakende (ulike grader ) Fokusert/systematisk Ustrukturert /tilfeldig Åpen/skjult (ulike grader) Supplerende data (samtale, intervju)

8 Redskaper i observasjonen Video Lydbånd Feltnotater Observasjonsskjema (punktobservasjon) Noalla tar kontakt m. Sabina, rekker fram spaden og signaliserer at hun vil leke, sier her.

9 Pedagogisk dokumentasjon krav til barnehagen om å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (RP 2006:27).

10 Pedagogisk dokumentasjon som verktøy Hvis pedagogen tar i bruk pedagogisk dokumentasjon som verktøy, blir de bättre på att möta barnen, bättre på att lyssna på barnen och bättre på att förstå dem (Hillevi Lenz Taguchi 2003:77).

11 Krav til refleksjon Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon (Lenz Taguchi 2000).

12 Kartlegging og dokumentasjon En teoretisk gjennomtenkt kartleggingsprosedyre kan gi den nødvendige refleksjonen over barnets språklige ferdigheter og trekk ved språkmiljøet i barnehagen.

13 . ved å. oppfordre pedagogen til refleksjon rundt de områdene av barnets språkferdigheter som inngår i begrepet kommunikativ kompetanse, dvs. en helhetlig språklig vurdering for deretter å si noe om hvor barnet står språklig. Dette gir grunnlag for å reflektere over hva barnehagen kan arbeide videre med. Barnehagen kan også gi en samlet refleksjon etter endt barnehageår.

14 Vurdering Vurdering er et virkemiddel for å nå kompetansemålene i læreplanen. De forskjellige delene av prøve- og vurderingssystemet har som formål å dekke ulike behov. Systemet åpner for å se sammenhenger som kan gi mer informasjon om opplæringen enn den enkelte prøve og vurdering bidrar med alene. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever, lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opplæringen i faget.

15 Testing Ulike typer tester, for eksempel diagnostiske, Målet er å finne ut hva det er barnet strever med. Testingen kan slik bli en del av kartleggingen.

16 Hva sier Stortingsmelding 41? Vil gi tilbud om kartlegging for alle barn i bh fra fylte tre år (s. 97) Kartlegging ikke et mål i seg selv, men et utgangspunkt for god og tidlig hjelp, for barn som trenger det Må gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale Må gjennomføres med kvalitetssikret kartleggingsverktøy (vil foreligge i løpet av 2010) Vurderer krav om overføring av skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole (s. 85)

17 Hva er meldingens begrunnelse? God språklig og sosial kompetanse nødvendig for å delta i samfunnet og i demokratiet Barnehagen unik i forhold til å oppdage barn med språkvansker Barnehager med godt språkmiljø kan forebygge språkvansker og gi god og tidlig hjelp Språkstimulering før skolealder reduserer behovet for spesialpedagogiske tiltak i skolen

18 Og hva sier skeptikerne? Vi får amerikanske tilstander med strukturert undervisning og testing og kartlegging av resultater Fattigere læringsmiljø, viktigere enn samvær Kartleggingsverktøy blir sterke og styrende redskap, fortrenger rammeplanen, lærerens ansvar og profesjonalitet svekkes fordi styringen overtar, tidstyv Ikke alle sider ved språkkompetansen får plass i et verktøy, ikke mulig å fange de utallige språkbrukssituasjonene, men ordforråd og uttale kan fanges Nasjonalt, livslangt barneregister (Greve, Johansson og Østrem, Aftenposten )

19 Har skeptikerne rett? Er det en årsak virkning mellom innføring av språkkartlegging og det dystre bildet tegnet av skeptikerne? Nei, fordi: Kartlegging er en mangfoldig disiplin og kunnskap om kartlegging er nødvendig for å si ja eller nei til kartlegging. Krav til kartleggingsverktøy i barnehagen: Ikke være normert, positiv utvikling, varierte situasjoner, hensyn til språklig mangfold og kombineres med språkstimulering

20 Utdanningsforbundet vil diskutere Profesjonsperspektivet Det etiske perspektivet Fagforeningsperspektivet (rammer og ressurser under og etter kartleggingen, samt det profesjonsetiske i å benytte verktøy medlemmene finner lite faglige)

21 Tre spørsmål Hvem skal kartlegges? Hvordan skal det gjøres? Hvem skal kartlegge? PLUSS: Hvorfor skal vi kartlegge språkferdigheter i barnehagen?

22 Hvem skal kartlegges? Hvilken kultur for kartlegging kan vi skape i den enkelte barnehage? Nytten av kartlegging: Skal vi gå inn for at alle barn skal kartlegges? (For å finne noen?) Skal bare de barna som er i faresonen kartlegges? Skal bh avgjøre hvem som skal kartlegges, uavhengig av mistanke om spesifikke språkvansker?

23 Hvordan skal vi kartlegge?

24 De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser på utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp

25 Tester og prøver har ikke noen effekt på barnas språkferdigheter. Barna blir heller ikke bedre i å lese og skrive av å bli testet. Bare hvis kartleggingen (og prøveresultatene) brukes for å stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnet og for språkmiljøet.

26 Men kartlegging er så mangt Storskalatesting vs. kvalitativ beskrivelse av barnets språkutvikling

27 Aktuelle prosedyrer og verktøy på nasjonal Språk 4 (på helsestasjonenes 4- årskontroll) TRAS (for bh) Språkpermen (mappevurdering, fra Lær meg norsk før skolestart! (for barnehagen og overgangen bh-skole) Alle med (for bh) basis

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 Lær meg norsk før skolestart!

40 SPRÅK , Anne Karin Haukaas 40

41 Underliggende verdi- og læringssyn Prosedyrene/verktøyene avspeiler syn på: Læring og kunnskapstilegnelse Språk (strukturelt vs. funksjonelt språksyn) Etikk

42 Til barnets beste Et sosiokulturelt læringssyn bør ligge til grunn for kartleggingen av språklige ferdigheter. Sikrer et helhetlige syn på lek og læring Sikrer fellesskapets betydning for barns læring og utvikling

43 Viktige innsikter Læring og kunnskap er forankret i en sosial og historisk kontekst. Lærings- og kunnskapsprosesser er relasjonelle og interaksjonelle. Barn lærer i samspill og aktiviteter med andre de lærer ved å gjøre (Dewey og McLellan 1989).

44 Forts. Det er gjennom deltakelse i språklig formidlet samhandling med andre at vi høster erfaringer og tilegner oss kunnskaper (Østerud 2004:135).

45 Barnets kognitive kapasitet kan defineres som hva barnet kan oppnå i en oppgave uten hjelp og støtte fra andre.

46 De fleste tester og vurderingsverktøy fanger opp hva individet klarer uten hjelp. Men det er individuelle forskjeller også i hva barn klarer med hjelp. Kartleggingsverktøy bør inkludere hva barnet klarer med hjelp.

47 Nærmeste utviklingssone Det som det er mulig for barnet å oppnå når de får en bestemt mengde støtte og veiledning, er innenfor barnets nærmeste utviklingssone, og det er oppnåelser som er mulige for barnet uten hjelp en gang i den nære framtid.

48 Ikke mangelperspektivet, men perspektivet: fra tilskuer til deltaker Jerome Bruners motto: "Where before there was a spectator, let there now be a participant" (Bruner, 1983:60). Den voksne kan skape et språkmiljø som er støttende overfor barnet, jfr. stillas (Bruner 1981a, b).

49 Eks: Å kartlegge samtaleferdigheter Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten? Dette punktet bør være det sentrale i all kartlegging i barnehagen.

50 Språket kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i meningsfulle og naturlige aktiviteter som i barnehagen kan være lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek Det viktigste er at det ikke blir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale.

51 Bruke dokumentasjonen for å legge planer for hvordan en kan arbeide videre med barnets språk og språkmiljø Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverktøy, men også et verktøy for utvikling og læring. Dette er til barnets beste!

52 Hvordan skal vi kartlegge? Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskap om barnets språk? Framgangsmåter: notater eller logg, lyd- og videopptak, samtaler og observasjoner gjerne i kombinasjon med hverandre

53 Observasjonene Formelle og strukturerte eller uformelle og ustrukturerte De formelle observasjonene kan hvile på ferdig utarbeidede skjemaer slik som i Språkpermen, men personalet kan like gjerne lage sine egne skjemaer på forhånd. Slik tar de på forhånd stilling til hva de skal se etter. Dette styrker reliabiliteten (at personene ser etter det samme og vurderer det likt).

54 Observasjoner som vurderingsinstrument For å kunne bruke observasjoner som et instrument i vurderingen, må en først ta stilling til noen viktige spørsmål hva skal en observere når skal en observere hvordan skal en dokumentere observasjonen (Bergmann og Abrahamson 2004:604)

55 Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva språkbeherskelse er og hva andrespråksutvikling innebærer Vite hvorfor det er viktig med språkobservasjoner allerede i barnehagen Vite om ulike måter å observere barns språk på Vite når og hvordan observasjonene kan gjøres Vite hva man kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster Vite hva man skal bruke dem til

56 Mappevurdering Portfolio är en form av pedagogisk dokumentation som är lärarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydliggöra och ge ett utvecklingsperspektiv på vad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring sitt eget lärande och sin utveckling (Ellmin 1999).

57 Viktige stikkord Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over tid Ledet av pedagogen i samhandling med barnet. Pedagogen observerer og dokumenterer også barnets språklige samhandling(er) med andre barn og voksne. Dokumentasjonen gir både et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med dette, og hva den vil oppnå med det. Barnets videre utvikling barnet selv må gjerne uttale seg om egne erfaringer og videre ønsker (barns medbestemmelse).

58 Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.

59 Utfordringer ved å lage kartleggingsverktøy Hva vil det si å kunne et språk. Hva gjør vi når vi bruker språket? Hvilke ferdigheter er involvert i språkbruk? Svaret vi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde. Eks: vi lager lyder, vi bruker ord, vi lager setninger, vi forteller noe osv. Måten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer, danner grunnlag for prøven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene må vi konstruere en prøve, en test, en kartlegging eller en vurdering.

60 Prøven/testen Fanger bare opp noen få sider ved det å kunne et språk, og veldig ofte er det ordforrådet, grammatikken og kanskje også evnen til å produsere en tekst som vurderes. Vil vi ha et bilde av barnets helhetlige språklige kompetanse, må vi i tillegg se på hva barnet bruker språket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.

61 Mappevurdering best egnet til å dokumentere språkbruk Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan hun deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspråket og hvordan hun selv synes det går med språkutviklingen.

62 Språkpermen De ulike sidene ved språkkompetanse er inndelt i kartleggingsområder med tilhørende skjemaer til utfylling. Unngår tvil blant personalet med hensyn til hva en skal se etter og beskrive. Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse og hva det derfor er relevant å se etter.

63 Språkpermen Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet

64 Kartleggingsområder 1. Språkbruk 2. Samtale 3. Lesestund/samtale om tekst og bilde på norsk og på morsmål 4. Barnets spontane fortellinger på norsk og på morsmål 5. Lesing og skriving på norsk og på morsmål utvikling fram mot å knekke koden / utvikling etter at koden er knekt 6. Morsmålet

65 Tre trinn Beskrive (dokumentasjon, data, det som er satt inn i Språkpermen) Analysere (Hva forteller dokumentasjonen om barnets språklige ferdigheter? Må bruke språkvitenskapelig terminologi) Handle (Hva skal vi arbeide med etter dette, da?)

66 Eks. på beskrivelser (Alan) Videomateriale (samtaler) Skriftlige uttrykk:

67 Orientering mot skriftspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)

68 Personalet om Vatshan Vatshan forteller om: ting han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk Han forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne til å dele med andre. Han forteller ofte også fantasifortellinger, viser nå med kommunikative tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg lett inspirere og bidrar alltid med noe. viser stor fortelleglede

69 Fra Umairs språkperm eks på flerspråklig skriftkyndighet

70 Umair maler navnet sitt på norsk og på urdu

71

72 Fra Umairs språkperm, oppsummeringen 1. Språkbruk på norsk og ev. på morsmål C bruker språket i alle dagligdagse situasjoner i barnehagen, og språket har ikke vært til hinder i kommunikasjon med de andre barna eller voksne. C kan be om noe, eks: Kan jeg gå i fra ved matbordet. Han gjør seg veldig godt forstått, og han kan holde tråden i en samtale som går over flere turer. Han kan komme med egne ytringer, men trenger trening i å forklare noe. Språket er veldig variert, men han kan blande nåtid og fortid.

73 2. Samtale på norsk og ev. på morsmål C er veldig flink til å uttrykke seg, og det er derfor veldig lett å forstå hva han sier. Han svarer stort sett når voksne spør han om noe, men av og til kan han velge å ikke si noe. Det er usikkert hvorfor han gjør dette, men dette hender spesielt i situasjoner der voksne vil ha en forklaring på noe negativt som har skjedd, for eksempel i konflikt i lek. Dette kan være noe C trenger støtte i.

74 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og ev. på morsmål C kan sitte og konsentrere seg over lengre tid, og kan dermed lytte til en bok, og det virker som om han oppfatter innholdet. Han kan følge handlingen i for eksempel i Til Huttetuenes land, og kommer med kommentarer til bildene. C tar ikke mye initiativ til å lese selv, men blir gjerne med om en voksen spør han.

75 4. Barnets fortellinger på norsk og ev. på morsmål C kan fortelle noe i barnemøtene, og er ikke redd for å ta ordet. Han kan fortelle om leker, hva han har opplevd, om filmer han har sett, og hva han har lekt ute. C forteller ellers i alle dagligdagse situasjoner, og formidler det han er opptatt av. Det går i perioder om han forteller noe eller ikke. Av og til snakker han ikke så mye til voksne.

76 5. Skriving og lesing på norsk og på morsmål C skriver mange bokstaver på norsk, og kan skrive navnet sitt og andre korte ord, eks; Is. Han er veldig opptatt av bokstaver og kan for eksempel fortelle at J er forbokstaven til Julie. Han er glad i å lage tulleord på barnemøtene. Barna lager nye ord av for eksempel, tirsdag, og prøver å lese disse. C kan skrive korte ord på norsk og navnet sitt.

77 6. Morsmål C snakker mest urdu hjemme. I lek hjemme kan søsteren og C både snakke urdu og norsk. Han kan lese og skrive alfabetet. C snakker urdu bra, men når han skal fortelle noe kan han snakke langsomt, og det er ikke alltid godt å skjønne han. Han kan komme med egne ytringer, telle til 14, og noen av fargene. Annet Mål for neste periode: Han sier hammel til hammer. I språkgruppe jobber vi med dette.

78 Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser