MØTEINNKALLING. Side1

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 10:00 15:00 Eventuelt forfall til styremøtet må meldes til Inger-Torill Bakke, tlf , eller på mail så snart som mulig. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene ligger på styrets hjemmeside: Med hilsen Anne Husebekk Rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 35/14 S 36/14 S 37/14 Referatsaker til universitetsstyremøte 25. september 2014 Etablering og oppstart av Bachelorprogram i arktiske anlegg (ingeniør) ved campus Alta Søknad om oppretting av Joint Master's Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas - GENI 2014/ / /2924 S 38/14 Tildeling fra styrets strategiske midler 2014/2209 S 39/14 Oppdrag til statlige utdanningsinstitusjoner i arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren - Intern prosess 2014/2952 S 40/14 Avgiftsparkering ved UiT Norges arktiske universitet 2014/2586 S 41/14 Restriksjoner i adgang til å røyke ved UiT 2013/2369 S 42/14 Lokale lønnsforhandlinger /3410 I tillegg kommer en ORIENTERINGSSAK (ikke utsendt saksframlegg) Orientering om arbeidet med implementering av strategisk plan Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/142/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Referatsaker til universitetsstyremøte 25. september 2014 Innstilling til vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. 1. Møtebok/referat fra møte i universitetsstyret 19. juni Saker behandlet på fullmakt av rektor i perioden Det helsevitenskapelige fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, referat fra fakultetsstyremøte Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra fakultetsstyremøte 27,5, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, referat fra fakultetsstyremøte Det kunstfaglige fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Det juridiske fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Tromsø Museum Universitetsmuseet. referat fra museumsstyremøte Kunnskapsdepartementet, brev Informasjon om endringer i universitets- og høyskoleloven 11. Kunnskapsdepartementet, brev Etatsstyring 2014 Tilbakemelding til Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 12. Kunnskapsdepartementet, brev 16,6,2014 Tilskuddsbrev vedrørende økonomisk støtte til QSA-14/0305, Arctic MOOK 13. Kunnskapsdepartementet, brev Rya gods og skoger AS Saksbehandler: Inger Torill Bakke Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/6013/HSK000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Universitetsstyret Etablering og oppstart av Bachelorprogram i arktiske anlegg (ingeniør) ved campus Alta Innstilling til vedtak: 1. Studieplan for Bachelorprogram i arktiske anlegg med oppstart høsten 2014 godkjennes. 2. Fakultet for naturvitenskap og teknologi bes om å være særlig oppmerksom på å sikre god faglig og studieadministrativ ivaretagelse av ingeniørstudentene ved campus Alta, og slik at studentene kjenner tilhørighet til UiT. 3. Fakultet for naturvitenskap og teknologi må holde universitetsdirektøren fortløpende underrettet om status for oppbygging av fagmiljøet tilknyttet Bachelorprogram i arktiske anlegg, og i god tid før utløpet av gjeldende samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik. Universitetsstyret skal orienteres i siste møte våren Bakgrunn Universitetsstyret fikk i november 2013 forelagt Bachelorprogram i arktiske anlegg (ingeniør) som del av universitetets årlige sak om oppretting av nye studieprogrammer for kommende studieår. Etableringsprosessen var på dette tidspunkt kommet kort, og saken krever nå ytterligere behandling av styret. Opprettingen av studieprogrammet, som tilbys ved campus Alta og i samarbeid med Høgskolen i Narvik, er en direkte følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Et viktig premiss for fusjonen mellom tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) og Universitetet i Tromsø (UiT) var at ingeniørutdanningen i Finnmark skulle styrkes. Gjennom statsbudsjettet for 2014 ble UiT Norges arktiske universitetet gitt bevilgning for oppbygging av 20 studieplasser 1 til ingeniørutdanning i Finnmark, forutsatt et samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN). HiN har i en årrekke gitt tilbud om første studieår for ingeniørfag gjennom en egen filial i Alta 2. 1 Bevilgning er gitt til 20 studieplasser per studieår for treårig ingeniørutdanning, altså totalt 60 studieplasser. 2 Studentene har deretter reist til Narvik og fortsatt ingeniørutdanningen der, de fleste innen fagfeltet bygg. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side78

79 En analyse av næringsstruktur og rekrutteringsgrunnlag viste at utdanninger innen byggfag, konstruksjonsfag og anleggsfag med en nordlig profil var særlig etterspurt. UiT og HiN ble på denne bakgrunn enige i at institusjonene skulle samarbeide om å tilby en treårig ingeniørutdanning (bachelor) innen Arktiske anlegg, og at utdanningen skulle sortere under ingeniørfagfeltet bygg. HiN tilbyr allerede ingeniørutdanning i Narvik innen fagfeltene bygg, maskin, elektro, prosessteknologi med flere, mens UiT tilbyr ingeniørutdanning ved campus Tromsø innen fagfeltene automasjon, prosess og gass, nautikk samt sikkerhet og miljø. Rektorene ved HiN og UiT inngikk i april 2013 en overordnet avtale om etableringen av denne ingeniørutdanningen, herunder også at utdanningen skulle opprettes av UiT ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi/institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (NT-fak/ISS) og være lokalisert i Alta. Det ble avtalt at det også skulle inngås en mer detaljert samarbeidsavtale mellom HiN og UiT om selve gjennomføringen av studieprogrammet. Hensikten med denne avtalen var også å sikre en langsiktighet for ingeniørutdanning i Alta (vedlegg 1). Da styret ved Universitetet i Tromsø i november 2013 fastsatte hvilke studieprogrammer universitetet skulle tilby kommende studieår 3, var arbeidet med å opprette bachelorprogrammet i arktiske anlegg i startfasen. NT-fak orienterte om at de tok sikte på at endelig studieplan 4 skulle godkjennes av fakultetsstyret medio mai Under forutsetning av at ovennevnte framdriftsplan ble overholdt, anbefalte derfor universitetsdirektøren at studieprogrammet i arktiske anlegg ble opprettet og lyst ut for studieåret 2014/2015. Universitetsstyret gjorde på denne bakgrunn følgende vedtak: Universitetsstyret godkjenner oppretting av Bachelorprogram i arktiske anlegg forutsatt at programmet imøtekommer de krav som er spesifisert i UiTs kvalitetssystem. Foreløpig studieplan må være klar før utlysning 1. februar. Redegjørelse for oppretting av programmet og endelig studieplan må oversendes universitetsdirektøren for behandling i universitetsstyret før sommeren Tildelingen av studieplasser til oppbygging av ingeniørutdanning i Finnmark har vært politisk ønsket og det har vært jobbet aktivt for å få alle formelle krav på plass i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Kravene til fagmiljø er spesifisert i universitetets kvalitetssystem og fastsatt i egen forskrift fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 5. Fagmiljøet som er tilknyttet det enkelte studieprogram skal angis i årsverk. For studieprogram på bachelornivå er det et krav at minst 50 % av årsverkene tilknyttet studieprogrammet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved UiT. Med hovedstilling menes at UiT skal være hovedarbeidsgiver for den ansatte. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. I tillegg skal 20 % av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. Det er kun ansatte som direkte bidrar med undervisning, veiledning, utvikling, organisering og/eller gjennomføring av 3 Sak S 68/13 Søknader om oppretting og nedlegging av studieprogram og studieretninger for studieåret 2014/2015 samlesak (arkivref. 2013/5518). 4 Fagplan er det korrekte begrepet når det faglige innholdet i et studium er regulert av en nasjonal rammeplan slik som for eksempel ingeniørutdanningene, men for enkelhets skyld brukes begrepet studieplan i dette saksfremlegget. 5 Krav til fagmiljø er i sin helhet gitt gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2013). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side79

80 studieprogrammet som kan regnes for å inngå i fagmiljøet. Tekniske og administrative ansattes oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet, kan ikke regnes med i fagmiljøet. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset antall studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet. Det er også et krav av fagmiljøet er dimensjonert og satt sammen slik at det er tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som også skal utføres. Når det gjelder kravene vedrørende hovedstilling, kan ikke fagpersoner fra HiN regnes inn i fagmiljøet for studieprogrammet. Status per september 2014 Studieplan Universitetsdirektøren fikk forelagt forslag til studieplan i juni d.å. og hadde merknader til denne. Revidert studieplan og nærmere redegjørelse fra fakultetet forelå per 2. september 2014 (vedlegg 2 og 3). Fakultetet har i all hovedsak tatt universitetsdirektørens merknader til studieplanen til følge. Universitetsdirektøren har derfor ikke foretatt noen ny gjennomgang, men forutsetter at studieplanen nå er i henhold til gjeldende krav. Samarbeidsavtale Avtale om økonomiske forhold, ansvars- og arbeidsdeling samt gjennomføring av første studieår på studieprogrammet ble utarbeidet i august 2014 i samarbeid mellom HiN og UiT. Avtalen har varighet ut juni Våren 2015 skal UiT og HiN drøfte forlengelse av avtalen. Studieprogrammet eies i sin helhet av UiT, og universitetet er faglig og administrativt ansvarlig. HiN skal i følge avtalen videreføre første studieår for ingeniørfag i Alta, og UiT får kjøpe inntil 20 studieplasser fra HiN for studieåret 2014/ Studentene fra UiT og HiN er underlagt sine respektive institusjoners forskrifter og bestemmelser. NT-fak skal besørge fast administrativ bemanning ved campus Alta to til fire dager per måned. Avtalen inneholder flere punkter enn de som her er nevnt, og er lagt ved i sin helhet (vedlegg 4). Oppbygging og innhold av studieprogrammet Innhold og oppbygging av studieprogrammet er som følger (alle emner i første og andre semester kjøpes fra Høgskolen i Narvik): Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. MAT-1150 Matematikk 1 TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk 2. MAT-1151 Matematikk 2 TEK-1113 Fysikk og kjemi TEK-1111 Mekanikk og 6 Første studieår er på grunn av felles rammeplan for all ingeniørutdanning langt på vei det samme ved de ulike lærestedene og for ulike fagretninger. Bachelorprogrammet i arktiske anlegg er innrettet slik at emnene gitt av HiN første studieår er identiske med UiTs emner på første år av bachelorprogrammet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side80

81 fluidmekanikk 3. TEK-1101 Geologi og geoteknikk TEK-1102 Betongkonstruksjoner TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk 4. TEK-1104 Vegbygging TEK-2101 Stålkonstruksjoner TEK-1105 Arealplanlegging og landmåling 5. TEK-2102 Anleggsteknikk med arktisk perspektiv (anbefalt valgemne) TEK-2103 Infrastruktur i Arktis (anbefalt valgemne) Valgfritt emne 6. TEK-2104 Entrepriser og byggeplassledelse TEK-2120 Bacheloroppgave For øvrig informasjon om studieprogrammet, vises det til studieplanen som er vedlagt i sin helhet (vedlegg 2). Fagmiljø Fakultetet opplyser at det per i dag kun er administrativt personell fra UiT som er tilknyttet bachelorprogrammet i arktiske anlegg. Den første faglige stillingen ble lyst ut i mars 2013, med målsetting om at vedkommende kunne være på plass ved campus Alta fra 1. august Det var ingen kvalifiserte søkere, og ved ny utlysing var det fem søkere. Ingen er tilsatt per nå, og fakultetet opplyser at med sedvanlige tre måneders oppsigelse, vil første fagperson tidligst være på plass i Alta ved årsskiftet 2014/2015 forutsatt at vedkommende får tilbud og takker ja til stillingen. Fakultetet har utarbeidet og oversendt en oversikt over hvilke nye stillinger de vurderer vil være nødvendige for oppbygging av et fagmiljø ved campus Alta med påkrevet kompetanse innen fagområdet bygg og arktiske anlegg, inklusive tidsplan for tilsettelse (vedlegg 3). Infrastruktur Nødvendig infrastruktur for full drift av programmet er ikke på plass. Det er ønskelig å bygge opp en egen teknologifløy tilknyttet lokalene i Alta. I følge fakultetet er det foreløpig uklart i hvor stor grad det må etableres egne laboratorier på campus Alta, eller om laboratorier i tilknytning til næringsliv i Alta eventuelt andre steder samt laboratorier ved UiT i Tromsø og HiN i Narvik kan benyttes. Første studieår involverer i liten grad laboratorievirksomhet. Finansiering Finansiering av laboratorier vil i følge fakultetet kreve særskilt bevilgning, ut over tildelingen av studieplasser gjennom statsbudsjettet. Fakultetets målsetting er å ha klar en plan for etablering og finansiering av laboratorier innen Studenttall Ved søknadsfristens utløp var det til sammen 13 søkere som var kvalifisert, og som fikk tilbud om opptak til studieprogrammet. Av disse har 11 studenter takket ja og har påbegynt studieprogrammet i Alta. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side81

82 Universitetsdirektørens vurderinger Beslutningen om at Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet skulle bygge opp og tilby ingeniørutdanning i Finnmark i samarbeid med Høgskolen i Narvik fra og med inneværende studieår, var en viktig premiss for fusjonen med tidligere Høgskolen i Finnmark. At ingeniørutdanningen skulle være innen fagretningen bygg ble gjort på bakgrunn av en behovsanalyse. Siden bygg er en fagretning som UiT ikke allerede har innenfor sin eksisterende ingeniørutdanning, må dette fagmiljøet for en stor del bygges opp fra grunnen av. Dette er både tid- og ressurskrevende, og tiden har vært knapp. UiT oppfyller ikke gjeldende krav til fagmiljø innenfor dette fagfeltet. Dette er søkt løst gjennom tett samarbeid med HiN. Samarbeidet kan også sies å være i henhold til de rådende politiske målsettingene om et samlet, robust og effektivt fagmiljø i Nord generelt, men også i henhold til departementets uttalte målsetting om økt samarbeid og faglig konsentrasjon innen ingeniørutdanning spesielt for derved å heve kvaliteten og bedre ressursutnyttelsen 7. NOKUTs krav til fagmiljø er likevel ikke innfridd, og fakultetet har utarbeidet en opptrappingsplan for å bygge opp et fagmiljø innen byggfag. Den pågående debatten om universitets- og høgskolestrukturen i Nord gjør det vanskelig å vite hvordan institusjonslandskapet vil se ut i nær fremtid. Samarbeidsavtalen mellom HiN og UiT om ingeniørutdanningen er derfor gjeldende kun for inneværende studieår. UiT står nå overfor to scenarier som har vidt ulike konsekvenser hva gjelder oppbygging av fagmiljø og tilhørende kostnader når det gjelder bachelorprogrammet i arktiske anlegg. Dersom HiN fusjonerer med UiT vil vi med dette langt på vei ha på plass et fagmiljø innen bygg og anlegg. Dersom det ikke blir fusjon mellom HiN og UiT, må samarbeidsavtalen med HiN forlenges og universitetet må alene bygge opp et nytt fagfelt. Tilgangen på kvalifisert fagpersonell må vurderes fortløpende og universitetsdirektøren vil ha en tett oppfølging av dette. Universitetsstyret vil bli holdt orientert om status. Eventuelle tiltak må vurderes underveis. Oppfølging av studentene Situasjonen for UiTs studenter ved campus Alta kan antas å bli utfordrende. De skal ha undervisning og eksamen sammen med studenter fra HiN, men uten at det er ansatte fra ingeniørmiljøet fra UiT til stede på daglig basis i Alta. En følge av at UiT- og HiN-studentene er underlagt sine respektive institusjoners ulikt lydende forskrifter og bestemmelser, er at deres rettigheter og plikter vil kunne være ulike selv om de ellers er i samme gruppe og skal ha både undervisning og eksamen sammen. UiT-studentene vil dermed ha et stort behov for informasjon. Siden UiT både er faglig- og administrativt ansvarlig for studentene i Alta, er det også slik at ansvaret for oppfølging, rådgiving innen studieadministrative forhold, behandling av søknader og eventuelle klager, studieveiledning med mer påhviler UiT. Studenttallet på dette første kullet i Alta er lavt. I sektoren er det mye oppmerksomhet omkring at det kan være utfordrende å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium når studieprogram har kull med færre enn 20 studenter. Fakultetet bes om å være særlig 7 Jf. kunnskapsdepartementets rundskriv F-02/2011 om Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side82

83 oppmerksom på disse utfordringene, og det bør prioriteres tiltak som bidrar til at ingeniørstudentene i Alta også får ta del i det større ingeniørfaglige miljøet ved campus Tromsø. Det vil også fremover være nødvendig å nøye vurdere rekrutteringssituasjonen for dette studieprogrammet. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: seniorrådgiver Hege Skarsfjord, Avdeling for utdanning Vedlegg: 1. Overordnet avtale av : Ingeniørutdanning i Finnmark. Samarbeid mellom Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og Høgskolen i Narvik. 2. Studieplan for bachelorprogram i arktiske anlegg (revidert). 3. Redegjørelse fra NT-fak per september 2014, inklusive opptrappingsplan fagmiljø. 4. Samarbeidsavtale av : Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og Høgskolen i Narvik om praktisk oppfølging av overordnet avtale av vedrørende oppstart og gjennomføring av første studieår 2014/2015 ved campus Alta. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side83

84 Hogskolen i Narvik Ingeniorutdanning i Finnmark Samarbeid mellom Universitetet i Tromso - Norges arktiske universitetet og Hogskolen i Narvik. Bakgrunn og forutsetninger I kongelig resolusjon om fusjon mellom Universitetet i Tromso (UiT) og Hogskolen i Finnmark (HiF) stsr det at: " Et fusjonert universitet og Hogskolen i Narvik bor samarbeide om teknologiutdanningen slik at de samlede ressursene utnyttes til det beste for Nord-Norge og Norge forovrig. Etter en fusjon ms det nye universitetet vurdere hvordan teknologiutdanningen mest fleksibelt kan tilpasses rekrutteringsgrunnlaget i regionen". I folgebrevet til resolusjonen stadfestes det at statsraden er positiv til tildeling av 20 strategiske studieplasser for S bygge opp et trarig studium, alts6 totalt 60 studieplasser. PS bakgrunn av dette utgangspunktet innkalte KD ledelsene ved UiT og Hogskolen i Narvik (HiN) til et mote i Oslo 29. januar Det var enighet om S utarbeide en felles plan for ingeniorutdanning Finnmark med folgende utgangspunkt: Behov - studieretning Lokalisering Samarbeid med HiN og UiT UiT og HiN forst& KD sin bruk av begrepet teknologiutdanningen som trearig ingeniorutdanning. Det er ingeniorutdanning som er etterspurt i regionen, og er et sentralt element i fusjonsplattformen. Behov Det har vwrt et start engasjernent for S styrke ingeniorutdanningen i Finnrnark de senere Srene. Den industrielle utviklingen i Hammerfest, Alta, Kirkenes m.fl. har gitt forsterkede krav 'Ade fra offentlig og privat sektor om okt satsing p5 ingeniorutdanninger. Dette er ogs5 tydelig markert politisk i Finnmark i lopet av fusjonsprosessen, og blitt et viktig premiss for etableringen av Universitetet i Tromso-Norges arktiske universitet. Forventingene til utvikling av ingeniorutdanninger er i utgangspunktet generelle, men naermere analyser av n.mringsstruktur, ettersporsel og rekrutteringsgrunnlag viser at utdanninger innen byggfag, konstruksjonsfag og anleggsfag med en nordlig profil er swrlig etterspurt. Her er det store behov bsde fra privat og offentlig sektor. Altaregionen har ogss flere tunge aktorer innen anleggsvirksomhet, med store entreprenorbedrifter og konsulentfirmaer. Pa denne bakgrunn er UiT og HIN enige om at det etableres en trefirig ingeniorutdanning (bachelor) Innen Arktiske anlegg. Utdanningen vil sortere under de nasjonale retningslinjer for ingeniorutdanning bygg. MSlet med studiet ers utdanne internasjonalt orienterte ingeniorer med relevant kompetanse for anleggs- og konstruksjonsoppgaver i hele den arktiske regionen. Dette vil dreie seg om kompetanse relevant for bygging av veger, bruer, tuneller, havneanlegg, rassikring, gruver m.m. Studiet vil ogsa omfatte kunnskap om utfordringer knyttet til prosjektledelse og operasjoner i Arktis med tanke p5 klimatiske forhold, HMS, miljo og logistikk. Utdanningen vil vwre komplementeer i forhold til det som tilbys av HiN i dag. Side84

85 Ingeniortilbud i Nord-Norge i dag I Nord-Norge er det UiT og HiN som tilbyr ingeniorutdanninger. HiN er den storste tilbyderen og dekker fagomr5der innen bygg, maskin, elektro, prosess og data. UiT tilbyr utdanninger innen automasjon, prosess & gass, nautikk og sikkerhet og miljo. I Finnmark et HiN eneste tilbyder av ingeniorutdanninger gjennom sin filial i Alta. Filialen tilbyr forkurs og forste studiear for ingeniorutdanninger. I de senere Sr har en fleksibilisert portefolje ved HiN styrket tilbudet ved filialen ved at flere studenter velger a gjennomfore storre deler av utdanningen i Alta. Filialen har normalt studenter pa forkurs og studenter pa forste studiesr for ingeniorfag. Flertallet av studentene velger studieretning i bygg. UiT, HiN og petroleumsrelatert nringsliv/n2eringsorganisasjoner har i felleskap etablert samarbeidsprosjektety-veinord(ca. 15 studenter i Hammerfest). Dette prosjektet innbefatter ogs5 utvikling av Y-vei til en fleksibel -/nettbasert utdanningsmodell. Lokalisering og rekrutteringsgrunnlag Det er avgjorende for et permanent studietilbud A ha et stabilt rekrutteringsgrunnlag [Ade for studenter og faglig personale. Per i dag er det kun Alta som har dette grunnlaget i Finnmark, og UiT og HiN er derfor enige om at det er Alta som skal vre campus for en ingeniorutdanning i Finnmark. Eventuelle studietilbud utenfor Alta vil vre fleksible studietilbud slik samarbeidsprosjektet Y- veinord i Hammerfest er et eksempel ps. UiT og HiN vil p'speke at forkurs for ingeniorutdanning er helt sentralt for bwrekraftige ingeniorutdanninger. UiT og HiN vil derfor soke finansiering for forkurs andre steder i Finnmark enn i Alta. Samarbeidsmodell Ingeniorstudier er styrt av en felles nasjonal rammeplan og nasjonale retningslinjer. Det betyr at forsteket i ingeniorstudiene langt p5 vei er de samme ved de ulike I restedene og for ulike studieretninger. Dagens tilbud gitt i Alta gjennom HiN har folgende fag: - Matematikk 20 stp - Fysikk 10 stp - Kjemi/miljo 10 stp - Data 5 stp - Mekanikk 5 st Sum 50 stp Resterende 10 stp. dekkes gjennom startfag for de ulike studieretningene ved HiN. Dette muliggjor en modell hvor det kan skapes en merverdi for ingeniorutdanningene i Finnmark ved at UiT sitt studietilbud kan integreres i og bygger ps det tilbudet HiN allerede tilbyr i Alta. Dette vil forhindre duplisering av undervisning. 1. Bachelor ingeniorfag - Arktiske anlegg organiseres av UiT under lnstitutt for ingeniorvitenskap og sikkerhet (IIS), og studentene ved det nye studiet tas opp ved IIS, lokalisert i Alta. 2. HiN videreforer 1. Sr ingeniorfag i Alta og UiT fsr rett til S kjøpe inntil 25 plasser av HiN. 3. UiT oppretter andre og tredje Sr av utdanningen i Alta, og tilbyr saledes en fullverdig tresrig ingeniorutdanning i samarbeid med HiN. 4. Utvikling og koordinering av den nye ingeniorutdanningen sikres gjennom et programstyre og der bsde HiN og UiT er representert. 5. UiT oremerker de bebudede strategiske studieplassene til Bachelor ingeniorfag - Arktiske anlegg 6. HiN og UiT samarbeider om utvikling av nye forkurstilbud i Finnmark. Side85 2

86 7. Det etableres en samarbeidsavtale mellom HiN og UiT om alle relevante forhold vedrorende gjennomforing av studietilbudet som sikrer en langsiktighet for ingeniorutdanning i Alta. En slik avtale skal sikre et godt samarbeid og best mulig bruk av spisskompetanse/infrastruktur som finnes hos de to samarbeidende institusjonene. HiN og UiT mener en samlokalisering av aktuelle fagmiljo i Alta vil vre en stor fordel for utviklingen av fagmiljoene. Det er en klar forutsetning at fagmiljoet skal drive med forskning og forskningsbasert utdanning, og det er viktig med en faglig solid stab som kan ta del i relevante nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, med utgangspunkt i den institusjonelle profilen som "Norges arktiske universitet" innebrer. Bade HiN og UiT satser pa nye fleksible undervisningsmetoder. Ved a se pa fagmiljoene i Alta, Narvik og Tromso som en samlet ressurs vil man kunne nyttiggjore seg av hverandres fleksible utdanningstilbud, og utvikle en brekraftig faglig samhandling og arbeidsdeling. I nfrastruktur Bachelor ingeniorfag - Arktiske anlegg bor lokaliseres i HiFs navrende lokaler, fortrinnsvis samlokalisert med HiN-Alta og realfagsmiljoet ved dagens HiF. Ingen av dagens lokaliteter har utvidelsesmuligheter til a kunne romme den nye ingeniorsatsningen fullt ut. Det vil vwre nodvendig med basale laboratorier knyttet til utdanningen i Alta, men det er ikke egnede lokaler i dag for en oppbygging av dette i dagens lokaler. I en oppbyggingsfase vil det imidlertid vre mulig a benytte relevante laboratorier bade ved HiN (Narvik) og UiT/NT-fak (Tromso). Mer avanserte laboratorier bor ikke dupliseres, men utvikles videre i Narvik og i Tromso. Det er onskelig a bygge opp en "teknologifloy" ved dagens HiF, ved en ombygning av HiFs eksisterende bygningsmasse for a samle fagmiljo, undervisningsrom og laboratorier. Videre prosess UiT og HiN vil fellesskap ga i dialog med sentrale nwringslivsaktorer og relevante offentlige institusjoner i regionen for a utvikle studiets innhold og gjore det mest mulig treffsikkert i forhold til behovet. Det skal ogsa utvikles en samarbeidsmodell med nringslivet/offentlig sektor. Tromso/narvik, "7( Jaile Aarbakke rektor UiT Arne Erik Hold(?) rektor HiN 3 Side86

87 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Arktiske anlegg studiepoeng (Arctic Civil Engineering) Høst 2014 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS xx.xx.14 Godkjent i studieutvalget NTF xx.xx.14 Godkjent i Universitetsstyret xx.xx.14 Side87

88 1. Innledning Nord-Norge er mulighetens landsdel med rike naturressurser, og man må forvente store bygg- og anleggsprosjekter når disse ressursene skal utnyttes. Omfattende naturinngrep i et sårbart miljø stiller entreprenør- og anleggsbransjen i nord overfor store utfordringer. Et hardført arktisk klima og store avstander er krevende for samfunnets infrastruktur. Hvordan skal veier og vannforsyning bygges og vedlikeholdes i nordområdene og hvordan påvirkes infrastrukturen av klimaendringene? Fundamentering og grunnforhold i permafrost, masseutglidninger som følge av klimaendringer, snøskredtrussel og naturpåkjenninger fra snø og is er problemstillinger som er unike for en arktisk anleggsingeniør. UiT Norges Arktiske Universitet vil møte framtidens utfordringer gjennom utdanning av arktiske anleggsingeniører i Alta. Studiet utdanner ingeniører som kan ta ansvar for en bærekraftig utvikling av industri og samfunn i nord. Studiet retter seg mot bygg- og anleggsvirksomheter i et arktisk miljø så vel som tradisjonell kommunalteknisk drift og forvaltning. Ingeniørstudiet arktiske anlegg er en treårig byggfaglig bachelorutdanning som tilbys av UiT Norges arktiske universitet ved campus Alta i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Formålet med studieprogrammet er å utdanne ingeniører med nødvendig kunnskap for å utvikle infrastruktur for nordområdene og for Nord-Norge. Gjennom studiet lærer studentene hvordan veier og tunneler bygges, hvordan stål- og betongkonstruksjoner konstrueres og hvordan man utvinner mineralforekomster i nord. Studiet inneholder også tradisjonelle byggfag som gjør at en arktisk anleggsingeniør kan jobbe med bygg- og eiendomsforvaltning, vann- og avløp og andre kommunaltekniske oppgaver. Studiet gir også spesialkompetanse i utbygging av infrastruktur for arktiske strøk. Som arktisk anleggsingeniør vil det være yrkesmuligheter innen entreprenørselskaper, innen mineralutvinning og i kommunal forvaltning og drift. Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor en rekke bransjer, både i offentlig og privat sektor. Norsk ingeniørutdanning styres av en nasjonal rammeplan som skal sikre et likeverdig innhold og nivå uavhengig av institusjon. Denne fagplanen er utarbeidet på grunnlag av FOR nr. 107: Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, og fagplanen skal samsvare med de mål, rammer og føringer som er gitt i rammeplanen. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelornivå. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) tilbyr ingeniørutdanning innenfor arktiske anlegg, automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene ved IIS har et spesielt fokus på operasjonell virksomhet i nordområdene. 2. Rammeplan for ingeniørutdanning Visjon for arbeidet med ny rammeplan har vært: Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer. Rammeplanutvalget har beskrevet framtidens ingeniør slik: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Side88 2

89 3-årig ingeniørutdanning er en integrert utdanning der enkeltelementene skal ses i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng, samtidig som det er sammenheng mellom teori og praksis, og arbeid/undervisningsmetoder og vurdering. En ingeniørutdanning av høy kvalitet har følgende kjennetegn: 1. Integrert og helhetlig utdanning 2. I front med faglig oppdatering 3. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer 4. Forsknings- og utviklingsorientering 5. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter 6. Internasjonal kompetanse 7. Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap 8. Studentinnsats og studiemestring 9. Ingeniørdannelse 3. Organisering Studieprogrammet er organisert under Institutt for Ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTF). Studiet tilbys i samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN) og undervisningen i første studieår vil bli gitt av HiN. Studiet er lagt til campus Alta. Studiet har 20 studieplasser per kull og det tas opp studenter hver høst. 4. Navn Studieprogrammets navn er Bachelorprogram i arktiske anlegg. 5. Oppnådd grad Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag i arktiske anlegg. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelornivå. Studiet gir grunnlag for visse masterstudier ved universiteter og høgskoler. 6. Omfang Ingeniørstudiet arktiske anlegg er et treårig fulltidsstudium som til sammen utgjør 180 studiepoeng. 7. Læringsutbytte Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av kunnskaper som er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og yrkesfelt. Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver og ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. En kandidat med fullført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag i arktiske anlegg har følgende samlede læringsutbytte: Kunnskap K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg. K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning. Side89 3

90 K3: Kandidaten har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. K6: Kandidaten har brede fagkunnskaper i geoteknikk, konstruksjonsteknikk og kommunalteknikk og spesiell fagkunnskap innen vegbygging og anleggsteknikk. K7: Kandidaten har byggfaglig ingeniørkunnskap i prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur i arktiske strøk og kunnskaper om de rammer og reguleringer som virker inn på byggeaktiviteter og anleggsdrift. Ferdigheter F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. F4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. F6: Kandidaten kan utføre ingeniørberegninger og foreta kvantitative og kvalitative vurderinger innenfor fagområdene vann- og avløpsteknikk, vegteknikk og geoteknikk og utføre styrke- og stabilitetsvurderinger av enkle betong- og stålkonstruksjoner. F7: Kandidaten kan planlegge og organisere større utbyggingsprosjekter, og kan lede bygge- og anleggsplasser. F8: Kandidaten kan gjøre geomatiske målinger og beregninger og kan nyttiggjøre seg disse i planarbeider. Generell kompetanse G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. G2: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. G5: Kandidaten har ingeniørkompetanse i planlegging og ledelse av større anleggsprosjekter og terrengarbeider under arktiske forhold. 4 Side90

91 G6: Kandidaten har kommunalteknisk ingeniørkompetanse for oppgaver knyttet til planarbeid, bygg- og eiendomsforvaltning og vann- og avløpsteknikk. 8. Opptakskrav / forkunnskapskrav / anbefalte forkunnskaper Studiets opptak er regulert av Forskrift om opptak til høyere utdanning (FOR ). Det generelle grunnlaget for opptak til studiet (generell studiekompetanse) er Vitnemål om bestått norsk treårig videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse. I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for 3-årig ingeniørutdanning: Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Det tas ikke opp søkere til tresemesterordning eller Y-vei for ingeniørstudiet arktiske anlegg. 9. Målgruppe Målgruppe er studiesøkere som ønsker å bidra til utvikling og vekst av industri og infrastruktur i nordområdene gjennom teknologiske løsninger. Videre er studiesøkere med interesse for realfag og teknologi målgruppe. 10.Innhold og undervisning Ingeniørutdanningen er integrert med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis, undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer integreres og ses i sammenheng. Utdanningen tilrettelegger for og ivaretar samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studentene utvikler i tillegg til faglig evner også evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene utvikler også evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Undervisnings- og arbeidsformene er relevante og hensiktsmessige for å nå målene om en forskningsbasert, praksisnær og integrert ingeniørutdanning. Utdanningen er i stor grad teoretisk og arbeids- og undervisningsformer vil hovedsakelig være forelesninger, obligatoriske arbeider og veiledning, men utdanningen vil også inneholde laboratoriearbeid, praktisk arbeid og ekskursjoner som skal vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Undervisningen kan være regelmessig eller samlingsbasert. Emner kan inneholde arbeidskrav og obligatoriske elementer og da vil dette være angitt i emnebeskrivelsen. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, og det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy som anvendes i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Studiet forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen har et internasjonalt perspektiv og sikrer at kandidatene Side91 5

92 kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. 11.Oppbygging Studieprogrammet er underlagt forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning som legger føringer for studieprogrammets oppbygging. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper. 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Fellesemner (30 sp) MAT-1150 Matematikk 1 TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-2109 Entrepriser og byggeplassledelse Programemner (50 sp) TEK-1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk MAT-1151 Matematikk 2 TEK-1113 Fysikk og kjemi TEK-1111 Mekanikk og fluidmekanikk TEK-1101 Geologi og geoteknikk Tekniske spesialiseringsemner (70 sp) TEK-1102 Betongkonstruksjoner TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk TEK-2104 Vegbygging TEK-2105 Stålkonstruksjoner TEK-2106 Arealplanlegging og landmåling TEK-2120 Bacheloroppgave Valgfrie emner (30 sp) TEK-2107 Anleggsteknikk med arktisk perspektiv TEK-2108 Infrastruktur i Arktis Studiet tilbyr to anbefalte valgemner som angitt over. I tillegg inngår ett 10 sp valgemne som ikke er spesifisert i fagplanen. Valgemnene skal bidra til faglig spesialisering og arktisk profil, gjerne relatert til tema for bacheloroppgaven. Valg av emner gjøres i samråd med faglig tilsatte. Alle emner har et omfang på 10 studiepoeng bortsett fra bacheloroppgaven som er på 20 studiepoeng. Alle emner unntatt emnene i femte semester er obligatoriske. Første studieår består av generelle grunnlagsfag innen matematikk, statistikk, programmering og naturvitenskap. Det vil også bli gitt en introduksjon til ingeniørprofesjonen. Andre studieår består av tekniske emner innen byggfag. I de tekniske emnene inngår i anleggsfag herunder geologi og geoteknikk, vegbygging, anleggsteknikk med arktisk perspektiv, entrepriser og byggeplassledelse, konstruksjonsfag herunder betongkonstruksjoner, stålkonstruksjoner og kommunaltekniske fag Side92 6

93 herunder arealplanlegging og landmåling og vann- og avløpsteknikk. Studiet inneholder også fordypningsemnet Infrastruktur i Arktis. Femte semester er valgfag- og utvekslingssemester og emnene i femte semester kan byttes med andre forhåndsgodkjente UiT-emner. Det vil også være anledning å få innpassing av forhåndsgodkjente studieopphold ved utenlandske universiteter og høgskoler i dette semester. Studiet avsluttes med emnet Entrepriser og byggeplassledelse og en bacheloroppgave hvor studentene løser relevante byggfaglige problem basert på ingeniørfaglige arbeidsmetoder. Bacheloroppgaven er forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidrar til innføring i vitenskapsteori og metode. 1. sem 2. sem MAT-1150 Matematikk 1 MAT-1151 Matematikk 2 Arktiske anlegg høst 2014 TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1113 Fysikk og kjemi TEK-1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk TEK-1111 Mekanikk og fluidmekanikk 3. sem TEK-1101 Geologi og geoteknikk TEK-1102 Betongkonstruksjoner TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk 4. sem 5. sem 6. sem TEK-1104 Vegbygging TEK-2102 Anleggsteknikk med arktisk perspektiv (Anbefalt valgemne) TEK-2104 Entrepriser og byggeplassledelse Det tas forehold om endringer i fagplanen. TEK-2101 Stålkonstruksjoner TEK-2103 Infrastruktur i Arktis (Anbefalt valgemne) TEK-2120 Bacheloroppgave TEK-1105 Arealplanlegging og landmåling Valgfritt emne Første studieår vil bli gitt av Høgskolen i Narvik i henhold til følgende oversikt. MAT 1150 Matematikk 1 er lik IGR-1600 (HiN) TEK 1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode er lik IGR-1611 (HiN) TEK 1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk er lik IGR-1602 (HiN) MAT 1151 Matematikk 2 er lik IGR-1601 (HiN) TEK 1113 Fysikk/kjemi er lik IGR-1603 (HiN) TEK 1111 Mekanikk og fluidmekanikk er lik ITE-1852 (HiN) 12.Eksamen og vurdering Vurdering av studentenes prestasjoner foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester i hvilken grad kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer A-F jf. tabell under, eller som Bestått / Ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan Godkjent/Ikke godkjent benyttes. For de fleste emner inngår visse arbeidskrav som skal være utført og godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om arbeidskravene gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. 7 Side93

94 Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved ikke bestått deleksamen må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler framkommer av emnebeskrivelser. Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 13.Praksis Det inngår ikke obligatorisk praksis i noen emner. 14.Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråket vil i utgangspunktet være norsk, men det må påregnes at deler av undervisnings- og eksamensspråket kan være på engelsk. Pensumlitteratur vil foreligge på norsk eller engelsk. 15.Internasjonalisering og utveksling Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved Instituttet. Femte semester er tilrettelagt for utveksling nasjonalt eller internasjonalt. Også fjerde semester vil kunne brukes til utveksling fordi dette semesteret inneholder emner som er vanlige ved ingeniørprogrammer innen bygg og anlegg. Følgelig vil et utvekslingsopphold i fjerde semester ikke endre spesialiseringsdelen av studiet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere. Det kan også være aktuelt å gjennomføre deler av studiet ved UNIS på Svalbard som har en egen studieretning innenfor arktisk teknologi: 8 Side94

95 16.Pensum Pensumlister utarbeides for det enkelte emne og foreligger ved studiestart. Pensum og undervisning er egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til kravene til læringsutbytte for studieprogrammet. Det utarbeides bokliste før starten av hvert semester. Det tas forbehold om endringer i fagplanen. 9 Side95

96 Navn Matematikk 1 Emnekode og MAT-1150 emnenivå Emnetype Fellesemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR Omfang 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Forkunnskapskrav: Matematikk R2 fra videregående skole eller tilsvarende. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Vektorer og komplekse tall, funksjoner og derivasjon med anvendelser, integrasjon, metoder og anvendelser, differensiallikninger, lineær algebra Relevans i Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg studieprogram Læringsutbytte Emnet skal gi kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlag et for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Emnet bidrar til å oppfylle kravet til grunnleggende kunnskaper innen matematikk og om hvordan matematikk integreres i ingeniørfaglig problemløsning Kunnskap Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse i matematikk som andre emner kan bygge videre på Se matematikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Se grunnleggende sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser Tilegne seg nødvendige kunnskaper i matematikk som grunnlag for livslang læring Ha et relevant matematisk symbol- og formelapparat Ferdigheter Regne med symboler og formler, og ha god regneferdighet Anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer Sett opp og løse differensiallikninger av 1. og 2. orden Tenke og resonere matematisk Forstå og bruke matematiske representasjoner. Generell kompetanse Kommunisere i, med og om matematikk Forstå og anvende norsk og engelsk faglitteratur i matematikk Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøving i mindre grupper. Arbeidskrav Obligatoriske regneøvinger. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 5t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Emnet inneholder ikke praksis. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ikke relevant. Ingen. 10 Side96

97 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1110 Fellesemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR studiepoeng. Ingen. Prosjektstyring, skriftlig presentasjonsteknikk, teknologihistorie og teknologitrender, miljø og samfunn, informasjonssøk og generell forskningsmetode. Konstruksjon og modellering med AutoCAD. Sammenstilling, 2D og 3D presentasjon. Bruk av aktuelle tegningsstandarder. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og fremtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både organisering, gjennomføring og rapportering. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om hvordan modeller i et moderne 3D konstruksjonsverktøy er bygd opp. Kandidaten har kunnskap om på hvilken måte produksjonskrav og designkrav påvirker hvordan modellene bygges opp. Kandidaten har kunnskap om grunnleggende 2D tegneregler, snitt og relevante standarder for byggetegninger. Ferdigheter Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten kan kommunisere sitt fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid og i samfunnsdebatt. Kandidaten kan anvende prinsipper for hensiktsmessig oppbygging av parter og sammenstillinger. Kandidaten kan anvende moderne 3D konstruksjonsverktøy til å bygge opp modeller vha parter og sammenstillinger. Kandidaten kan produsere 2D tegninger i henhold til gjeldende regler. Kandidaten kan endre og modifisere parter, sammenstillinger og tegninger. Undervisning og arbeidsform Arbeidskrav Generell kompetanse Kandidaten er i stand til å organisere, planlegge og gjennomføre sin studietid, både individuelt og i samarbeid med andre. Kandidaten kan igangsette mindre prosjekter og gjennom ledelse av dem ivareta menneskelige, faglige, økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn. Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan han kan formidle sine kunnskaper og erfaringer til andre. Kandidaten har forståelse for betydningen av kulturell kompetanse. Kandidaten har kunnskap om moderne 2D og 3D konstruksjonsverktøy. Kandidaten kjenner til andre dataprogrammer som benyttes i planlegging og i byggeprosessen, som kart, terrengmodeller, vegplanleggingsverktøy, bygningsinformasjonsstystemer (BIM). Kandidaten kjenner til eksport og import av data mellom andre hensiktsmessige verktøy for spenningsanalyser og konstruksjon/produksjon. Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøvinger med veiledning. Obligatoriske øvinger. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. 11 Side97

98 Eksamen og vurdering Gruppevis prosjektarbeid med prosjektrapport og individuelt tegningsarbeid. Bokstavkarakter. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Ved fastsetting av den endelige karakteren teller gruppearbeidet 50 % og tegnearbeidet 50 %. Begge delene må bestås. Ikke relevant. Emnet inneholder ikke praksis. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Andre bestemmelser Ikke relevant. Ingen. 12 Side98

99 Navn Matematikk 2 Emnekode og MAT-1151 emnenivå Emnetype Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR Omfang 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Forkunnskapskrav: MAT1xxx Matematikk 1 eller tilsvarende. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Taylor polynom, følger og rekker, potensrekker, Taylor rekker med anvendelser, konvergens og konvergenskriterier. Laplacetransformasjon. Fourierrekker. Diskret matematikk: logikk, matematisk induksjon, differensligninger. Funksjoner med flere variabler: Grafer for funksjoner med to variable, partielle deriverte, maks- og minimumsproblem. Relevans i Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg studieprogram Læringsutbytte Emnet skal gi kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlag et for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Emnet bidrar til å oppfylle kravet til grunnleggende kunnskaper innen matematikk og om hvordan matematikk integreres i ingeniørfaglig problemløsning Kunnskap Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse i matematikk som andre emner kan bygge videre på Forstå matematikkens betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Se grunnleggende sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser Ha et relevant matematisk symbol- og formelapparat Ferdigheter Videreutvikle regning med symboler og formler, og regneferdighet Bruke matematiske metoder og verktøy Vurderer resultater fra matematiske beregninger Videreutvikle matematisk tenkning og resonering Modellere matematisk Sette opp og løse matematiske problemer Forstå og bruke matematiske representasjoner. Ferdighetene skal utvikles gjennom anvendelser på de ulike kunnskapsområdene Generell kompetanse Identifisere sammenhenger mellom matematikk og eget ingeniørfag Kommunisere i, med og om matematikk Forstå og anvende norsk og engelsk faglitteratur i matematikk Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøving i mindre grupper. Arbeidskrav Obligatoriske regneøvinger. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 5t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Navn Emnet inneholder ikke praksis. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ikke relevant. Ingen. Fysikk og kjemi 13 Side99

100 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte TEK-1113 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR studiepoeng. Forkunnskapskrav: Fysikk F1 og matematikk R2 fra videregående skole eller tilsvarende. Fysikk: Kinematikk i 3D, Newtons lover (stive legemer), arbeid, effekt, bevaring av energi, roterende stive legemer, svingefenomener, temperatur og varme, materialers termiske egenskaper, kinetisk gassteori, termodynamikkens 1. lov. Kjemi: Stoffenes inndeling. Atomenes oppbygging, periodesystemet, isotoper og atommasser, elementær kjemisk bindingslære, stoffmengder og mol-enheten, kjemiske formler og forståelse av forbindelser og reaksjonslikninger, navnsetting, støkiometri, begrepene oksidasjon og reduksjon, løsninger, konsentrasjonsmålene, gasslovene, kjemisk likevekt, syrer og baser, elektrokjemi, håndtering av kjemikalier. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Fysikk: Forstår standard faguttrykk og begreper. Forstår de grunnleggende prinsipper og ideer. Forstår hvordan en matematisk modell kan beskrive et fysisk fenomen. Forstår hvordan antagelser innvirker på matematiske modeller. Forstår hvordan fysiske lover kan settes opp og anvendes for beregninger. Forstår hvordan aktuelle dataverktøy kan nyttiggjøres i beregningene. Kjemi: Forstår grunnstoffenes egenskaper ut i fra posisjonen i periodesystemet. Forstår grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper. Har kjennskap til navnsetting og formelkomponering av uorganiske forbindelser. Forstår hvordan kjemiske prinsipper kan anvendes i gitte sammenhenger (f. eks. korrosjon). Har kjennskap til HMS i arbeid med kjemikalier og stoffkartotekforskriften. Ferdigheter Fysikk: Kan sette opp beskrivelsen av et gitt fenomen i form av matematiske uttrykk Kan velge de rette fysiske lover for beregninger i gitt fysiske situasjoner, og kunne sette opp de korresponderende ligningene med nødvendige antagelser og modifikasjoner. Kan løse ligningene som beskriver grunnleggende fysiske situasjoner. Kan bruke aktuelle dataverktøy som hjelpemiddel i beregningene. Kan forstå resultatene av beregningene og kunne trekke de rette konklusjoner. Kjemi: Har et relevant begreps- og formelapparat (terminologi). Kan gjøre rede for grunnleggende fenomener innen kjemi, og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger. Kan beregne data for og vurdere sentrale tema som oppløsning av salter, gasser, kjemisk likevekt, elektrokjemiske celler, samt syrer og baser. Generell kompetanse Vil være i stand til å kommunisere/diskutere med andre fagpersoner på fagområdet. Vil ha en forståelse av grunnleggende realfag og deres betydning for ingeniørfaglig utvikling. Vil være bevisst på miljømessige konsekvenser ved håndtering/utslipp av Side100 14

101 Undervisning og arbeidsform kjemikalier. Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøvinger. Obligatoriske regneøvinger. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Arbeidskrav Eksamen og vurdering Skriftlig deleksamen Kjemi, 3 timer. Skriftlig deleksamen Fysikk, 3 timer. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Hver deleksamen teller 50% for emnekarakter. Ikke relevant. Emnet inneholder ikke praksis. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ikke relevant. Ingen. Side101 15

102 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Mekanikk og fluidmekanikk TEK-1111 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne ITE studiepoeng. Forkunnskapskrav: MAT1xxx Matematikk 1 eller tilsvarende. Mekanikk Det gis en integrert fremstilling av statikk og fasthetslære med vekt på å beherske statisk likevektsberegning. Krefter, samvirke av krefter, likevekt. Sammenløpende krefter, plane kraftsystemer. Vekselvirkninger og sammensatte plane konstruksjoner. Fagverk. Introduksjon til snittkrefter og spenninger. Bruk av formler for beregning av spenning og bøyning. Fluidmekanikk Grunnleggende begrep om vann. Hydrostatikk. Grunnleggende hydromekanikk med ideell og reell væske. Dimensjonerende vannmengder. Rørstrømning. Strømkrefter. Selvrensing. Kanalstrømning. Hydrometri. Pumping av vann med pumper, ledningsdimensjonering og pumpestasjoner. Rørmateriale. Ventiler og annet utstyr. Turbiner. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Mekanikk Studenten skal kunne stille opp og gjennomføre enkle beregninger i statikk og fasthetslære. Temaene skal danne grunnlaget for konstruksjonsfag. Studenten skal kunne forstå statiske beregninger og enkle formler fra fasthetslære basert på grunnleggende kunnskaper i matematikk og fysikk. Studenten skal kunne slå opp og anvende enkle formler og tabeller ut over de som er direkte gjennomgått i undervisningen. Fluidmekanikk Studenten skal kunne stille opp og gjennomføre enkle beregninger i hydrostatikk og hydrodynamikk. Studenten skal kunne anvende kontinuitetslikningen og energilikningen for typiske problemer innenfor strømning i rør og kanaler, beregne effekt for turbin og pumper Studenten skal kunne forstå statiske beregninger og enkle formler fra hydrostatikk og hydrodynamikk basert på grunnleggende kunnskaper i matematikk og fysikk. Studenten skal kunne slå opp og anvende enkle formler og tabeller ut over de som er direkte gjennomgått i undervisningen Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøvinger med veiledning. Arbeidskrav Obligatoriske regneøvinger og automatiske oppgavetester. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering En 3t skriftlig eksamen i mekanikk og en 3t skriftlig eksamen i fluidmekanikk. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Det gis eksamenskarakter i delemnene mekanikk og fluidmekanikk og karakter for deleksamener emnet bestemmes av en aritmetisk vekting av resultatene fra de to delemnene. Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Andre bestemmelser Ikke relevant. Ingen. 16 Side102

103 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Geologi og geoteknikk (Geology and Geotechical Engineering) TEK-1101 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng Anbefalte forkunnskaper: TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk eller tilsvarende. Emnet gir en introduksjon til alminnelige mineraler, bergarter og jordarter, og tar spesielt for seg Norges løsmassegeologi. Emnet fokuserer på jordartenes mekaniske og byggtekniske egenskaper, herunder karakteristisk fasthet av jord, stabilitet for naturlige skråninger og utgravninger, jordtrykksberegninger, setningsberegninger og bæreevne til fundamenter på ulike løsmasser. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Har en viss kjennskap til geologifaget, herunder mineraler og bergarter, jordarter ytre og indre geologiske prosesser,, kategorisering, anvendelse og sikkerhetsmessige problemstillinger knyttet til løsmasser og fjell. Er kjent med hvordan ulike jordarter klassifiseres og kjenner til de spesielle geotekniske forholdene for sand, silt og leire. Har kunnskaper om komprimering og vannstrømning i jord. Er godt kjent med hvilke spenninger som finnes i jord og hvordan disse beskrives i geoteknikkfaget, herunder totalspenninger, effektivspenninger og poretrykk, horisontale spenninger og jordas skjærfasthet. Ferdigheter Kan anvende grunnleggende manuelle beregningsmodeller for stabilitet og fundamentering i løsmasser, og kjenne igjen typiske sikkerhetsmessige utfordringer i fjellskjæringer og bergrom. Behersker grunnleggende teminologi og kan anvende elementære fysiske prinsipper for dimensjonering og sikkerhet knyttet til arbeider med jord og fjell. Kan dimensjonere fundamenter og pæler og kan utføre setningsberegninger. Kan utføre spenningsanalyse av jordtrykk Kan utføre stabilitetsanalyse av skråninger og skjæringer Kan utføre geotekniske undersøkelser Generell kompetanse Kan delta i geologiske og geotekniske prosjekteringsarbeider og i diskusjoner omkring geologiske og geotekniske problemstillinger knyttet til entreprenøraktiviteter Undervisning og arbeidsform Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår laboratoriearbeid. Det inngår også feltarbeid av ca. to dagers varighet. Obligatorisk deltakelse på laboratoriearbeid og feltarbeid. Arbeidskrav Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler opplyses ved semesterstart Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere Ikke relevant deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Ikke relevant Andre bestemmelser Ingen Side103 17

104 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Betongkonstruksjoner (Concrete Structures Engineering) TEK-1102 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav: TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk eller tilsvarende. Emnet gir teoretisk grunnlag og metoder for dimensjonering av lastbærende betongkonstruksjoner i henhold til Eurokode 2. Tema som blir behandlet er momentog skjærkraftdimensjonering av bjelker og dekker, armeringsforankring, deformasjonsberegninger og risskontroll, korte og slanke søyler, konsoller og fundamenter, torsjon, konsentrerte laster og flatdekker. Det gis en introduksjon til prinsipper for spennarmert betong og dimensjonering av spennarmerte betongkonstruksjoner. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kjenne de viktigste materialegenskaper for betong Kjenne de grunnleggende dimensjoneringsprinsippene for bjelker, plater og søyler i armert betong. Kunnskaper om virkemåte og oppsetting av spennbetong Ferdigheter Kan utføre nedbøyningskontroll beregninger lastbalanseringsberegninger for spennbetong, Kan bruke dimensjoneringsprinsipper for både i forhold til bruddgrense og bruksgrense. Kan foreta enkle beregninger og dimensjoneringer av betongkonstruksjoner i henhold til Eurocode 2. Generell kompetanse Kan dimensjonere enkle armerte betongkonstruksjoner i forhold til bruddgrensetilstanden og bruksgrensetilstanden. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det gis veiledete øvingstimer. Arbeidskrav Obligatoriske regneøvinger. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Andre bestemmelser Ikke relevant. Ingen. 18 Side104

105 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav / anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Vann- og avløpsteknikk (Water supply and wastewater engineering) TEK-1103 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Anbefalte forkunnskaper: TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk TEK-1xxx Fysikk/kjemi Emnet inneholder grunnleggende temaer innen vann- og avløpsteknikk, og tar spesielt for seg tekniske forhold knyttet til av vannforsyning, avløpsløsninger og overvannshåndtering. Tema som inngår er hydraulisk vanntransport og dimensjonering av rørledningsnett. Emner tar også for seg vannkvalitet og forurensninger, metoder for vannbehandling og rensing av avløpsvann. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Er fortrolig med terminologi knyttet til vann- og avløpsteknikk og kjenner til de forhold som danner grunnlag for utforming og dimensjonering og installasjon av vann-, avløps- og overvannssystemer. Har kunnskaper om fordelingsnettets og avløpssystemets oppbygging og utstyr. Har kunnskaper om vannressurser, vannkilder og vannforbruk og metoder for behandling av forsyningsvann. Har kunnskaper om vannkvalitet for drikkevann og hvordan drikkevann kan testes og behandles. Har kjennskap til drift- og vedlikeholdsmessige utfordringer for vannforsyning og avløpsnett. Har kunnskaper om avløpsvannets sammensetning og de miljømessige utfordringer knyttet til avløpsvann Rensing av avløpsvann Ferdigheter Kan foreta kapasitetsberegninger av vannkilder Kan foreta vannverkshydrauliske beregninger og dimensjonere ledningsnett Kan foreta vannprøving Kan foreta avløpshydrauliske beregninger og kan planlegge og dimensjonere avløpssystemer i forhold til mengde. Generell kompetanse Kan påta seg kommunaltekniske oppgaver knyttet til vannforsyning, avløpshåndtering og håndtering av overvann. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet i hvert høstsemester. Det er ikke arbeidsform mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår laboratoriearbeid i prøvetaking og vannbehandling i emnet. Arbeidskrav Det er obligatorisk laboratoriearbeid med tilhørende laboratorierapporter. Det inngår også obligatoriske regneøvelser i emnet. Detaljer omkring arbeidskravene oppgis ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. KontinuasjonseksamenStudenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Det inngår obligatorisk sikkerhetsopplæring for laboratoriearbeid som arbeidskrav i emnet. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Ikke relevant. Andre bestemmelser Ingen. Side105 19

106 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav / anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Vegbygging (Road Engineering) TEK-1104 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Anbefalte forkunnskaper: TEK-1xxx Geologi og geoteknikk Grunnleggende vegteknikk med fokus på bygging, dimensjonering og forsterkning av vegkonstruksjoner i forhold til trafikk- og klimapåkjenninger og i henhold til regelverk og god praksis. Tekniske forhold som berøres er grunnarbeid og fundamentering, underbygninger, komprimering, drenering, vegbyggingsmaterialer og asfaltdekker. Emnet tar også for seg og veivedlikehold og generelle prinsipper knyttet til veg- og gateutforming. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Er fortrolig med vegteknisk terminologi og er godt kjent med de forhold som danner grunnlag for utforming av veger. Kjenner prinsippene for bygging og dimensjonering av veger og har kunnskap om underbygningsarbeid, komprimering og drenering. Har kunnskaper om vegbyggingsmaterialer og vegdekkenes oppbygging, og om hvordan vann og tele virker inn. Er kjent med klassifisering av veger. Er kjent med dimensjoneringsgrunnlag og prinsipper for vegutforming og linjeføring Ferdigheter Kan dimensjonere vegkonstruksjoner inklusive vegens overbygning i forhold til trafikk- og miljøbelastninger Kan foreta valg av bindemiddel for asfaltdekker Kan foreta masseberegninger Kan utforme vegens sideareal, herunder dimensjonere grøfter og stikkrenner, støttemurer, sikring av skjæringer og støyskjerming. Kan planlegge forsterkningstiltak for utbedring av veg Kan planlegge vegprosjekter med hensyn på sikkerhet, fremkommelighet og miljø. Generell kompetanse Kan utføre ingeniøroppgaver knyttet til vegplanlegging og utforming av veger Kan delta i veibyggingsprosjekter Kan iverksette tiltak knyttet til veivedlikehold og veiutbedringer Undervisning og arbeidsform Arbeidskrav Det tilbys undervisning og eksamen i emnet i hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår en ekskursjon av en dags varighet og et studentprosjekt i emnet. Det er obligatorisk deltakelse på ekskursjon og det skal leveres inn en prosjektrapport. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. KontinuasjonseksamenStudenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Ikke relevant. Andre bestemmelser Emnet bør tas samtidig som TEK-1XXX Arealplanlegging og landmåling Side106 20

107 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Stålkonstruksjoner (Steel Structures Engineering) TEK-2101 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav: TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk eller tilsvarende. Emnet gir teoretisk grunnlag og metoder for dimensjonering av lastbærende stålkonstruksjoner i henhold til Eurokode 3. Tema som blir behandlet er analyse- og dimensjoneringsprinsipper, materialer og materialegenskaper, tverrsnittskapasitet, torsjon, knekking og vipping, forbindelser og forbindelsesmidler og konstruksjonsdetaljer. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kjenner til analyse- og dimensjoneringsprisipper for stålkonstruksjoner og er kjent med Eurokode 3 Kjenner de viktigste mekaniske egenskapene for konstruksjonsstål Kjenner den grunnleggende teori for tverrsnittskapasitet, torsjon av ulike typer tverrsnitt, knekking av staver og rammer og vipping av bjelker. Kjenner materialegenskaper for betong Ferdigheter Kan kontrollere konstruksjonselementer i forhold til elastisk og plastisk tverrsnittskapasitet, torsjon, knekking og vipping. Kan kontrollere kapasiteten for skrueforbindelser og sveiste forbindelser. Kan kontrollere søyle-bjelkeforbindelser, rammehjørner og fagverksknutepunkt. Generell kompetanse Kan dimensjonere enkle stålkonstruksjoner i henhold til Eurokode 3 Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 20 dobbelttimer. Det gis veiledete øvingstimer. Arbeidskrav Obligatoriske regneøvinger. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Emnet inneholder ikke praksis. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ikke relevant. Ingen. 21 Side107

108 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Arealplanlegging og landmåling (Land use planning and land surveying) TEK-1105 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Ingen Emnet presenterer de grunnleggende prinsippene for landmåling og gir det teoretiske grunnlaget og metoder for beregning og angivelse av geodetiske data. Tema som inngår er prinsipper knyttet til avbildning av terreng i kartplan, referansesystemer og koordinatberegninger, digitale kartbaser, terreng- og bygningsmodeller, beregning av tomteareal og masseberegninger og tegning av profiler. Videre tar emnet for seg polar innmåling og utstikking, trigonometrisk høydebestemmelse, reduksjon til kartprojeksjonsplanet, nivellering, feilforplantning, utjevningsregning, måling med satellittsystem, laserskanning, oppmåling i bygg og anlegg og kommunaltekniske beregninger. Virkemåte og praktisk bruk av geomatikkutstyr inngår. Det gis en introduksjon til geografiske informasjonssystemer. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kjenner de vanligste referansesystemene ved landmåling Forstår utjevningsberegning. Er kjent med landmålerens rolle og oppgaver i privat og offentlig virksomhet. Ferdigheter Kan bruke måleinstrument til innmåling og utsetting, og kan utføre koordinatberegninger. Kan foreta landarealberegninger Kan gjøre enkel bruk av geografiske informasjonssystemer. Generell kompetanse Kan planlegge måleoppdrag og vurdere metode og utstyrsbehov. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 10 dobbelttimer. Arbeidskrav Obligatoriske prosjekter i arealplanlegging. Obligatorisk feltarbeid med rapportering i landmåling. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Prosjektrapporter. Bokstavkarakter. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Ikke relevant. Andre bestemmelser Ingen. Side108 22

109 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Anleggsteknikk med arktisk perspektiv (Construction Engineering) TEK-2102 Valgemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Ingen. Emnet tar for seg gjennomføring av større anleggsprosjekter med spesielt fokus på terrengarbeider under arktiske forhold. Anleggsdrift og fjellarbeid er et sentralt tema og omfatter masseforflytninger, fjellboring, generell fjellsprengningsteknikk, sprengning i dagbrudd, tunneler med mer og rystelser. Videre inngår vurdering av fjell og jord som byggematerialer, mengdeberegninger, stikningsarbeider, betong og forskalingsarbeider. Emnet tar også for seg pukk-, betong- og asfaltproduksjon. Metoder for å planlegge, spesifisere og organisere veg-, tunnel- og større byggeprosjekter blir behandlet. Inngår som valgemne i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Har kunnskaper om løse masser og fjellproblematikk, betong og forskalingsarbeider og sprengningsteknikk. Har kjennskap til gjeldende bransjestandarder. Er godt kjent med de særegne utfordringene som knytter seg til anleggsprosjekter i arktiske forhold. Kjenner de viktigste anleggsprosjektene og bergverksindustriene i Nord-Norge og på Svalbard. Ferdigheter Kan gjøre vurderinger av fjell og jord som byggematerialer. Kan utarbeide framdriftsplaner for både veg-, tunnel- og byggeprosjekter Kan foreta beskrivelse og beregninger av massemengder Kan spesifisere arbeidsoperasjoner og gjøre valg av ressurser. Kan drive anleggsledelse og byggeplassoppfølging Generell kompetanse Kan planlegge og organisere anleggs- og byggeprosjekter. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår en ekskursjon av en dags varighet og et studentprosjekt i emnet. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse på ekskursjon og det skal leveres inn en prosjektrapport. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Emnet inneholder ikke praksis. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ikke relevant. Ingen. 23 Side109

110 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Infrastruktur i Arktis (Arctic Infrastructure) TEK-2103 Valgemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng Ingen. Emnet gir en beskrivelse av de viktigste tekniske utfordringene knyttet til bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur i arktiske strøk. Her inngår teleproblematikk, bygging på permafrost, håndtering av snø, isdannelser, snøskred, masseutglidninger og klimatiske endringer. Det presenteres ulike tiltak som kan begrense de klimatiske og miljømessige påkjenninger på arktisk infrastruktur. I emnet inngår meteorologi. Inngår som valgemne i ingeniørstudiet arktiske anlegg Har forståelse av hvordan infrastruktur kan designes i Arktiske og hvordan man må ta hensyn til klimatiske forhold. Har kunnskaper om fundamentering og design av bygninger, rørledninger, veier, havner og flyplasser i Arktis. Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Obligatorisk deltakelse på ekskursjon. Prosjektarbeid. Arbeidskrav Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler opplyses ved semesterstart Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere Ikke relevant deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Ikke relevant Andre bestemmelser Ingen Side110 24

111 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Entrepriser og byggeplassledelse (Construction Site Management) TEK-2104 Fellesemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Anbefalte forkunnskaper: TEK-1xxx Vegbygging Emnet tar for seg planlegging, organisering og drift av bygge- og anleggsplasser. Tema som inngår er prosjektledelse, entrepriser, kontraheringer, riggplaner, fremdrift- og ressursplaner som omfatter beskrivelser, kalkulasjoner og vurderinger av risiko og usikkerhet. HMS på byggeplassen inngår. Inngår som valgemne i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Har kunnskaper om entrepriser og kontrakter, og kjenner de viktigste aktørene og rollefordeling i entreprenørbransjen. Har kunnskaper om de viktigste HMS-utfordringer på byggeplassen Har generelle kunnskaper om prosjektledelse. Har kunnskaper om hvordan bygge- og anleggsprosjekter organiseres og gjennomføres. Ferdigheter Kan utføre risikovurderinger av byggeplassen og av anleggsarbeider. Kan forholde seg til entrepriser og kontraktsdokumenter Kan innhente anbud for og kan utarbeide tilbud om anleggsprosjekter. Generell kompetanse Kan påta seg prosjektlederoppgaver ved større anleggs- og byggeprosjekter. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet arbeidsform for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 10 dobbelttimer. Arbeidskrav Obligatorisk prosjektarbeid med prosjektrapport inngår. Omfang og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant. deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Privatister Ikke relevant. Andre bestemmelser Ingen. Side111 25

112 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Bacheloroppgave (Bachelor Thesis) TEK-2120 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan ikke tas som enkeltemne 20 studiepoeng Studentene må ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår for å få lov til å starte på bacheloroppgaven. Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av ingeniørutdanningen, der studentene benytter de kunnskapene de har ervervet gjennom studiet. Oppgaven skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. Innføring i vitenskapsteori skal inngå og vil være med å gi utdanningen en forskningsbasert forankring. Det er utviklet egne retningslinjer og formelle dokumenter til bruk i forbindelse med gjennomføring av bacheloroppgaven. Institusjonen har ansvar for at studentene får god veiledning uavhengig av om oppgaven utføres i tilknytting til en ekstern institusjon eller bedrift. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg. Kunnskap: Kandidaten kjenner til relevante metoder og arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer Undervisning og arbeidsform Arbeidskrav Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og presentere (muntlig og skriftlig) et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studieretningens fagområder. Kandidaten kan anvende relevante metodeverktøy. Generell kompetanse: Kandidaten behersker ingeniørprofesjonen og kan integrere tidligere ervervede kunnskaper og tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen. Studentene arbeider i prosjektgrupper à 3-4 studenter. Hver gruppe får tildelt en veileder og evt. en eller flere ressurspersoner. Gruppen skal selv organisere, lede og gjennomføre bacheloroppgaven i nær kontakt med veileder og evt. ressursperson eller oppdragsgiver. Det skal utarbeides en prosjektrapport med oppbygning og innhold som følger gjeldende retningslinjer. For å kunne presentere prosjektet og evt. produkt muntlig samt gå opp til individuell eksaminasjon, må prosjektrapporten være bestått og refleksjonsnotat godkjent. Eksamen og vurdering Vurderingen skjer på bakgrunn av prosjektrapporten med eventuelt produkt og muntlig presentasjon av prosjektet og evt. produkt, sammen med individuell eksaminasjon. Det gis en samlet bokstavkarakter. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere Ikke relevant deleksamener Sikkerhetsopplæring Ikke relevant. Praksis Emnet inneholder ikke praksis. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Pensum Ikke relevant. Privatister Ikke relevant. Andre bestemmelser Ingen. Side112 26

113 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2013/ Dato: Avdeling for utdanning Svar fra NT-fak vedrørende fagplan for bachelorprogram i arktiske anlegg på bakgrunn av at UTA har bedt om utfyllende opplysninger Vi viser til brev fra UTA av (eph 2013/ ) hvor UTA kommenterer innsendte fagplan med oversendelsesbrev, og UTA ber om utfyllende opplysninger. Vi har valgt å besvare spørsmålene i den rekkefølge som UTA har stilt dem: 1 NOKUTs krav til fagmiljø Bygg- og anleggsfag er ett nytt fagområde for UiT, og vi har i dag kun administrativt personell som deltar i utvikling og organisering av studieprogrammet. Tabellen under må derfor leses som en opptrappingsplan for å etablere ett tilstrekkelig sterkt faglig miljø ved campus Alta med ansvar for studieretningen. Ansatte som bidrar faglig Arne Ketil Eidsvik NN1 NN2 NN3 NN4 NN5 Stilingsbetegnelse Årsverk i andre studie-programmer Utdanningsleder / førstelektor Universitetslektor Førsteamanuensis Universitetslektor Førsteamanuensis/ professor Universitetslektor Faglige årsverk i studiet Annet: 20% 80% Ja Totalt: 100% U&V:60% FoU:20% Annet:20% Totalt: 100% U&V: 50 FoU:50 Totalt: 100% U&V:80% FoU:20% Totalt: 20% U&V:20% Totalt: 20% U&V: Formell pedagogisk kompetanse 0% Ja / kvalifisering Undervisnings-/ veilednings-område Konstruksjon Vann og avløp Studieleder 0% Ja/kvalifiering Geologi/geoteknikk Vegbygging 0% Ja/ kvalifisering Anleggsteknikk Arealplanlegging og landmåling 0% Ja Infrastruktur I arktisk 0% Ja Entrepriser og byggeplassledelse Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side113

114 20% Totalt: 20% U&V: 20% NN6 Universitetslektor 0% Ja Uspesifisert avhengig av eventuell manglende kompetanse Uavklart om kjøpes fra Finnmarksfak eller tilsettes. NN7 Studiekonsulent Totalt: 50% Det er et ønske fra styringsgruppen for Arktiske anlegg at en aktivt bruker personer fra lokalt og regionalt næringsliv i II-er stillinger. Dette var også noe som næringslivet var svært positiv til på dialogkonferanser i planleggingsfasen av studiet. I tillegg er det ønskelig med studieadministrativ støtte i form av studiekonsulent til studiet. Dette vil kunne være en delstilling, og må avklares sammen med andre enheter på campus Alta. Tidsplanen for tilsetninger er som følger: Høst 2014: NN1 Vår 2015: NN2, NN6, og NN7 Høst 2015: NN3 Vår 2016: NN4 og NN5 2 Finansiering Forslag i oppsettet i pkt 1 tilsvarer 3,6 vitenskapelige stillinger på studiet, og de skal i praksis håndtere 120 studiepoeng. 60 studieplasser (3*20) som er tildelt Arktiske anlegg vil være tilstrekkelig for drift av studiet, herunder betaling til HiN for gjennomføring av første studieår. Når det gjelder etablering og drift av laboratorier er det foreløpig uklart i hvor stor grad vi må etablere egne laboratorier på Campus Alta eller om vi kan bruke laboratorier i tilknytning til næringsliv i Alta eventuelt andre steder samt laboratorier ved UiT i Tromsø og HiN i Narvik. Styringsgruppa og fagplangruppa har måttet prioritere ferdigstilling av fagplan samt gjennomføring av første studieår. Første studieår involverer i liten grad laboratorievirksomhet. NT-fak / IIS har som målsetning å ha en plan for etablering og finansiering av laboratorier ferdigstilt til Finansiering av etablering av laboratorier vil kreve særskilt bevilgning. 3 Samarbeidsavtale mellom UiT og HiN Det er utarbeidet en samarbeidsavtale med HiN angående gjennomføring av studieåret Den er undertegnet av rektor ved UiT og ligger til undertegning hos rektor ved HiN. Den foreliggende avtalen sendes over per e-post, da den så vidt NT-fak vet, ikke er undertegnet fra HiN og dermed lagt i ephorte. 4 Fagplan Overskriftene nedenfor refererer til overskriftene brukt i vedlegget «Fagplan for bachelorprogram i Arktiske anlegg merknader». Revidert versjon av fagplanen er vedlagt. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side114

115 Ad Generelt: Planen er oppdatert i henhold til kommentarer fra UTA. Vi har ikke ønsket å kutte i teksten da vi anser det som lite realistisk at studenter vil gå til nasjonal rammeplan for å lete etter relevant informasjon. Ad Studieprogrammets navn: Navnet er endret i henhold til bestilling fra UTA. Ad Internasjonalt semester: Fjerde semester er også nevnt som et mulig utvekslingssemester for å unngå tap av spesialisering. Det vil også legges til rette for utveksling med UNIS på Svalbard. Eventuelle bindende avtaler vil vi komme tilbake til når fagmiljøet er på plass i Alta. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere Ad Læringsutbyttebeskrivelser i relasjon til faglig innhold / profil samt arbeids- og vurderingsformer: Det stilles spørsmål om det er for lite om arktiske fag i læringsutbyttebeskrivelsene: I fagplangruppa hvor relevant næringsliv var godt representert ble det vektlagt behovet for et grunnleggende og anvendelig ingeniørprogram. I et rammeplanstyrt bachelorprogram for ingeniører er det mindre rom for sterk spesialisering enn i mange andre program, spesielt på masternivå. Men vi ser likevel at den arktiske dimensjonen kunne vært tydeligere og vil vektlegge dette i framtidige revisjoner. Det stilles spørsmål om økonomifaglig kompetanse i tilstrekkelig grad blir ivaretatt: Følgende er sitert fra emnebeskrivelsen til "Ingeniørfaglig arbeidsmetode": "Kandidaten kan igangsette mindre prosjekter og gjennom ledelse av dem ivareta menneskelige, faglige, økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn." Tilsvarende er det i emnet «Entrepriser og byggeplassledelse» hvor det blant annet står i emnebeskrivelsen at studenten: Kan forholde seg til entrepriser og kontraktsdokumenter Kan innhente anbud for og kan utarbeide tilbud om anleggsprosjekter. Når et tema spres på flere emner blir det ofte utfordrende å beskrive det faglige omfanget av temaet. Vi er imidlertid av den oppfatning at omfanget er i samsvar med rammeplanen. Instituttet planlegger en gjennomgang av fagplanene for alle ingeniørstudiene, herunder revidering av læringsutbytte. Dette er en større oppgave som involverer alle fagteam. Problemstillingen rundt fellesemnet vil også bli behandlet der. Instituttet har gitt seg en frist til med å ferdigstille dette arbeidet slik at resultatene er implementert til studieåret starter. Det kommenteres at det i fagplanen står for øvrig at deler av pensum kan være engelsk og at «eksamens- og undervisningsspråket i utgangspunktet vil være norsk, men at det må påregnes at deler av undervisnings- og eksamensspråk kan være engelsk» og at dette ikke er i samsvar med de enkelte emnebeskrivelsene og kravet om forutsigbarhet for studentene. Vi ser dette poenget og vil UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side115

116 gå gjennom det i forbindelse med arbeidet nevnt ovenfor som har frist Dette vil også inkludere problemstillingen med eksamensordninger. Det anbefales at det settes opp en matrise for å sikre at alle punktene i læringsutbyttebeskrivelsene blir prøvd gjennom arbeidskrav og eksamener i de enkelte emner. IIS/fagplangruppa vil sette opp en slik matrise i forbindelse med gjennomgangen av læringsutbyttebeskrivelsene som er nevnt ovenfor i dette avsnittet. Det vil si, planen er at dette skal være ferdig innen Ad krav til fellesemner Viser til hovedpunktet ovenfor. Ad problemstilling om valgfrie emner Følgende tekst er lagt til på side 6 i fagplanen: «Valgemnene skal bidra til faglig spesialisering og arktisk profil, gjerne relatert til tema for bacheloroppgaven. Valg av emner gjøres i samråd med faglig tilsatte.» I og med at fjerde semester nå også er nevnt som et mulig utvekslingssemester vil det være lettere å sikre at studentene får ta del i den arktiske dimensjonen i undervisningen. Ad praksis Omtale av emnet AS112 er fjernet fra fagplanen. Det som står om praksis er endret til følgende: «Det inngår ikke obligatorisk praksis i noen emner.» Vennlig hilsen Arvid Aanstad studiesjef arvid.aanstad@uit.no Kopi: Arne Ketil Eidsvik IIS Vedlegg Fagplan arktiske anlegg (ligger på denne journalpost) Avtale mellom UiT og HiN om praktisk samarbeid om første studieår for Arktiske anlegg (sendes over som e-post) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side116

117 Ingeniørutdanning i Finnmark Arktiske anlegg Samarbeidsavtale mellom UiT Norges arktiske universitet (UiT) og Høgskolen i Narvik (HiN) om Praktisk oppfølging av overordnet avtale av vedrørende oppstart og gjennomføring av første studieår ved Campus Alta 1. Formål Formålet med denne avtalen er å regulere den praktiske og økonomiske gjennomføringen av bachelor i ingeniørfag, Studieretning arktisk anlegg, i Finnmark og gjennomføring av første studieår , med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom partene av Forutsetninger a) Det er UiT som eier studieprogrammet i sin helhet og som er faglig og administrativt ansvarlig. b) Studentene vil være underlagt sine respektive institusjoners forskrifter og bestemmelser. c) UiT mottar studiepoengtildelingen for de studiepoengene som avlegges det første studieåret under denne avtalen. 3. Økonomi - Pris for kjøp av 20 studieplasser for studieåret a) UiT kjøper faglige og studieadministrative tjenester for inntil 20 studieplasser første år BSc Arktisk Anlegg av HiN. UiT betaler 75 % av statlig tilskudd for disse studieplassene. I kategori E vil det statlige tilskuddet si kr pr år pr studieplass, totalt kr b) UiT dekker en andel av kostnadene til forkurset etter nærmere avtale som skal være på plass innen c) Betaling: UiT betaler HiN to ganger pr år : 01/11 og 01/ Studieadministrasjon og eksamensgjennomføring a) For at studieadministrasjon og eksamensgjennomføring skal være enklest mulig for alle parter (studenter, ansatte og institusjoner) skal UiT for 1. års studenter kunne kjøpe vanlige studieadministrative tjenester fra HiN. Dette inkluderer eksamen, vanlig studieadministrasjon og lignende. Partene er enige om at UiTs studenter følger HiN emner som er identiske med UiT emner første år. De emnene er identiske vedrørende undervisning, eksamen og sensurering. Prisen for dette er inkludert i betalingen som er omtalt i pkt 1. b) For første års studentene bruker alle LMS-systemet It s learning, som er systemet HiN bruker. Bl.a. utdanningsleder ved UiT/IIS (og kanskje flere) skal ha tilgang til It s learning og kunne legge ut info der. Side 1 av 3 Side117

118 c) Undervisningsrom og kontorer for ansatte ved Arktiske anlegg må være avklart i god tid før sommeren I avtalen mellom HiN og UiT av står det bl.a. at det er ønskelig å bygge opp en «teknologifløy» ved dagens HiF, ved ombygning av HiFs eksisterende bygningsmasse for å samle fagmiljø, undervisningsrom og laboratorier. d) NT-fak/IIS skal informere Finnmarksfakultetet om avtalene med HiN vedrørende disse forholdene. 5. UiTs ansvar a) Gjennomføre opptak av studenter til studieprogrammet. b) Behandle søknader og klager over enkeltvedtak fra studentene. c) Behandle eventuelle klager over formelle feil ved eksamen. d) Registrere og oppdatere studentdata, herunder blant annet eksamenskarakterer, i UiTs FSdatabase. e) Følge opp eventuelle disiplinære forhold vedrørende studentene. f) Ha fast administrativ bemanning i Alta 2-4 dager i måneden. g) Studieveiledning, herunder veiledning om studentutveksling. h) Utstedelse av karakterutskrift. i) Annen myndighetsutøvelse over studentene. 6. HiNs ansvar Eksamensadministrasjon: a) Oppnevne eksamenskommisjon. b) Oppnevne klagekommisjon. c) Gjennomføre eksamensavvikling med alt det det innebærer, herunder: eksamensoppgaver, eksamensrom, eksamensvakter. d) Sende/overlevere besvarelser til eksamenskommisjon. e) Sende sensurprotokoll(karakterliste) til UiT for det enkelte emne. f) Administrere begrunnelser for karakter. g) Implementerer vedtak om tilrettelegging under eksamen, i samråd med UiT. h) Andre eksamensrelaterte forhold som ikke er spesifikt nevnt her. Andre studieadministrative saker: i) Gi tilgang i It s learning til studenter ved Arktiske anlegg. j) Formidle til UiT uregelmessigheter og andre studentrelaterte forhold som det er naturlig at UiT følger opp. k) Implementere vedtak om tilrettelegging i undervisningssituasjonen, i samråd med UiT. l) Gjennomføre kvalitetssikring av emner og studieprogram, i samarbeid med UiT. Begge institusjoner får tilgang til relevante data for første år. 7. Felles programstyre a) I avtalen av står det at utvikling og koordinering av den nye ingeniørutdanningen sikres gjennom et programstyre der både HiN og UiT er representert. Det foreslås at per går Styringsgruppen for ingeniørstudiet over til å ivareta funksjonen som programstyre. b) I programstyret deltar representanter for HiN, NT-fak, IIS, Finnmarksfakultetet og studenter. Representantene oppnevnes for to år av gangen av sine organer. Studentene oppnevnes for et år av gangen av og blant studentene på Arktiske anlegg. Det foreslås at de eksterne deltakere i styringsgruppen også deltar i programstyret de første to årene. Side 2 av 3 Side118

119 c) Partene kan ikke gjøre endringer i fagplanen for første år av Arktiske anlegg uten at det er tatt opp i programstyret og drøftet der først. 8. Forkurs I samarbeidsavtalen av står det at HiN og UiT samarbeider om utvikling av nye forkurs tilbud i Finnmark. Innen skal partene ha avklart samarbeidsformer for forkurstilbud i Finnmark. Dette må også sees på i lys av utviklingen av Y-veinord prosjektet. 9. Tvister og mislighold Ved tvist om forståelse eller mislighold av denne avtalen skal dette straks forsøkes løst ved forhandlinger mellom partene. Dersom partene ikke blir enige ved forhandlinger, avgjør Kunnskapsdepartementet saken. 10. Varighet og oppsigelse Avtalen gjelder for studieåret Avtalen kan ikke sies opp i avtaleperioden, med mindre partene er enige om opphør. Våren 2015 skal partene drøfte forlengelse av avtalen for studieåret Forslag til endringer i avtalen ved eventuell fornyelse skal drøftes i det felles programstyret. Avtalen opphører , med mindre partene er enige om forlengelse. 11. Underskrift Denne avtalen er utferdiget i 2 -to eksemplarer hvorav partene får hvert sitt. Narvik/Tromsø, Arne Erik Holdø Rektor HiN Anne Husebekk Rektor UiT Side 3 av 3 Side119

120 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/2924/JSE001 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Søknad om oppretting av Joint Master's Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI) Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner oppretting av Mastergradsprogram i Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas. 2. Programmet opprettes som en pilot, og videreføring utover opptak høsten 2015 forutsetter fullfinansiering av programmet (jf. ephorte 2014/2209), samt at rekrutteringsgrunnlag og opptakskapasitet vurderes på nytt. Finansieringsplan, vurdering av rekruttering og vurdering av opptakskapasitet må oversendes universitetsdirektøren for godkjenning før programmet kan videreføres. 3. Studieplanen må ferdigstilles i henhold til universitetsdirektørens merknader før studieprogrammet lyses ut. Begrunnelse: Senter for samiske studier (Sesam), Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) og Barentsinstituttet (BAI) har utarbeidet et forslag til fellesgradssamarbeid mellom Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning (HSLfak) og The International Centre for Northern Governance and Developement (ICNGD), University of Saskatchewan (UofS). Samarbeidet startet i I utviklingsperioden har prosjektet mottatt støtte fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Arktisk universitet og prosjektet "Fleksibel utdanning" ved UiT. I 2012 ble en intensjonsavtale med UofS signert av rektor, og i 2013 ble studieplanen med struktur, emner og institusjonelle avklaringer ferdigstilt. Sesam søkte HSL-fak om godkjenning av studieprogrammet Joint Master's Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI), jf. ephorte 2013/2924. Forslaget om oppretting ble behandlet av fakultetsstyret i sak FS 43/2013 (2013/2924-4) og følgende vedtak ble fattet: 1. Styret ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner studieplanen for Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas. 2. Fakultetsstyret ønsker ikke at HSL-fakultetet skal påta seg nye økonomiske forpliktelser for å etablere studieprogrammet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side120

121 3. Fakultetsstyret anbefaler ikke at programmet opprettes før en alternativ finansiering eller drift av studietilbudet foreligger. SESAM bes om å utarbeide en plan for dette. 4. I prosessen med å avklare de økonomiske rammene bes SESAM også om å kontakte andre miljøer på UiT som arbeider med å etablere beslektede studieprogram. Ettersom det ikke forelå en komplett finansieringsplan for oppretting og drift at studieprogrammet høsten 2013, ble fakultetet bedt om å komme tilbake med forslag om tiltak for å finansiere programmet utenfor rammen, iht. etablerte rutiner for dette (2013/5327-2). Søknad om oppretting ble derfor ikke fremmet for universitetsstyret ved behandlingen av programporteføljen for studieåret 2014/2015. Finansiering av studieprogrammet skal behandles i sak om Tildeling fra styrets strategiske midler (ephorte 2014/2209). Et eventuelt vedtak om oppretting og utlysning av studieprogrammet i denne sak forutsetter vedtak om finansiering i nevnte sak. Om programmet Det foreslåtte studieprogrammet skal tilbys av UiT og UofS i fellesskap og føre frem til en felles mastergrad, Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas. Programmet er engelskspråklig og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet retter seg spesielt mot studenter som allerede jobber innenfor privat og offentlig sektor i nordlige områder og tilbys derfor som et deltidsstudium over tre år med fleksible undervisnings- og eksamensformer. Det skal tas opp inntil 24 studenter hvert år med 12 studenter tilhørende hver sin institusjon. Studieprogrammet er tverrfaglig og skal rekruttere studenter med en bred og variert utdanningsbakgrunn, både innenfor samfunnsvitenskap, jus og pedagogiske fag. Det er sammensatt av fagemner som har urfolksperspektiver som et gjennomgående tema, og en avsluttende masteroppgave. Det legges videre stor vekt på entreprenørskap, og studenter skal ha praksis (internship) i bedrifter, offentlige institusjoner og organisasjoner. Dette skal gi studentene erfaring i saker som omhandler naturressursforvaltning, konsultasjoner, forhandlinger og økonomisk utvikling. Behov og samfunnsrelevans Fakultetet har gjort rede for både relevans og behovet for dette studieprogrammet i sin saksutredning. De peker på at GENI vil være et unikt studieprogram som svarer på en rekke av UiTs strategier og satsninger knyttet til nordområde- og urfolksspørsmål, innovasjon og samarbeid med næringsliv, fleksible utdanningsløsninger og internasjonalisering. Programmet har som mål å bidra til økt kunnskap om styringsutfordringene knyttet til storskalaendringer og regionale og lokale krav om selvbestemmelse og medbestemmelse innenfor politikk, forvaltning og industriutvikling. Dette gjelder også integrering av lokal kunnskap i beslutningstaking. Sett i lys av økonomisk globalisering og klimaendringer er det viktig å øke kunnskapen om slike prosesser og programmet skal gi grunnlag for diskusjon og sammenligning av forskjellige ressurs- og styringssystemer. Programmet er også relevant sett i lys av regjeringens nordområdestrategi som understreker behovet for kunnskapsutvikling på ulike i felt i nord, bl.a. innenfor klima og miljø, bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressursene, næringsutvikling og urfolks kultur og livsgrunnlag. UiT fremheves som en sentral aktør for å bygge den nødvendige kompetansen, i samarbeid med andre kunnskapsinstitusjoner i sirkumpolare områder. Fakultetet opplyser at UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side121

122 GENI vil svare på disse behovene og bli en sentral kunnskaps- og kompetanseleverandør når det gjelder komparative erfaringer i det sirkumpolare nord. Å tilby kompetanse på og for nordområdene er også framhevet som en viktig oppgave for UiT i universitetets strategidokument for perioden Rekrutteringsgrunnlag Fakultetet viser til at det i dag ikke finnes noen kjente mastergradsprogrammer som fokuserer på nordlige forhold på samme måte som GENI-programmet gjør. UofS tilbyr i dag et masterprogram i Northern Governance and Development. Programmet har opplevd en betydelig vekst siden oppstarten i 2010/2011 og tok opp 17 høyt kvalifiserte studenter høsten GENI-programmet skal tilbys som en ny studieretning ved dette programmet, og UofS har trolig et godt rekrutteringsgrunnlag for sine 12 studieplasser. Det er ikke gjennomført en konkret analyse av rekrutteringspotensiale ved UiT underveis i arbeidet med å utvikle programmet. Fakultetet mener likevel det vil være mulig å rekruttere studenter til de 12 studieplassene som skal legges til UiT. Det vises blant annet til at responsen og interessen for programmet har vært stor i de sammenhenger der initiativet har vært omtalt, og at Arktisk universitet har et ønske om at det opprettes et slikt masterprogram. Det vil også rettes et særlig fokus på å rekruttere studenter fra bachelorprogrammet i Northern studies ved Finnmarksfakultetet. Internasjonalisering og fellesgradssamarbeid Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, kapittel 4, regulerer institusjonenes adgang til å opprette fellesgrader. Forskriften sier blant annet at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert til å gi høyere utdanning i sine respektive land, og at partene inngår avtaler som regulerer ansvarsforholdet mellom dem, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming. Gjennom oppretting av et fellesgradssamarbeid kan et fagmiljø etablere et unikt utdanningsprogram av høy faglig kvalitet som én institusjon alene ikke har mulighet til å tilby. Samarbeidet bør med andre ord være fundert på spisskompetanse innenfor et bestemt fagfelt og tilføre en merverdi. Nokut krever også eksplisitt at studenter på felles gradsprogram skal sikres et utvekslingsopphold «av en viss varighet» ved minst én av samarbeidsinstitusjonene. Alle studieprogram, også felles gradsprogram, skal ha ordninger for internasjonalisering og studentutveksling som er relevant for programmets nivå, omfang og egenart, jf. Nokuts forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, 7-2. For at studentene skal få relevante studieopphold må utvekslingen være knyttet til fagspesifikke avtaler som sikrer at studentene får mulighet til fordypning og ikke kun kan velge blant tilfeldige/frie emner. I følge GENI-studieplanen vil studentene delta i to feltopphold, første gang ved UofS og siste gang ved UiT. Disse besøkene skal gi studentene innsikt i samstyringsutfordringer i Canada og Norge. Sekundært vil disse samlingene også bidra til å bygge studentnettverk og kulltilhørighet. Studentene forventes også å gjennomføre korte utvekslingsopphold. Fagmiljø Gjennom Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning stiller NOKUT som krav at fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset innholdet i studieprogrammet, være dimensjonert i forhold til antall studenter og den samlede undervisningsbyrden for det vitenskapelige personalet, og være tilstrekkelig til å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres. Det skal også være sammenheng UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side122

123 mellom studieprogrammets faglige innhold og nivå, og fagmiljøets forskning/faglige utviklingsarbeid. Fakultetet har gjort grundig rede for fagmiljøet som skal være tilknyttet det omsøkte programmet, og oppgir at det innfrir NOKUTs krav. Tabellen over «Fagmiljøets faglige bidrag i studiet, studieåret » viser et anslag for faglig bidrag fra tre enheter ved HSL-fakultetet. I tillegg er ressursene fra Jurfak lagt inn i tabellen. Fakultetet opplyser også om at ICNGD har solid kompetanse i sitt fagmiljø tilknyttet programmet og det er vedlagt en liste fra University of Saskatchewan over hvilke undervisningspersonell og kurs som tilbys. Fakultetet viser videre til at fokus i programmet ligger dessuten tett opp til forskningsinteressene i de respektive fagmiljøene, og at samarbeidet om denne fellesgraden dermed vil kunne gi gode muligheter for utvikling av felles forskningsprosjekter som vil styrke fagmiljøene ved begge institusjonene ytterligere. Universitetsdirektørens vurderinger Felles gradssamarbeid Felles gradssamarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner har i flere år vært et mål for departementet. UiT fulgte tidlig opp med å nedfelle dette målet i institusjonsstrategien for Studenter etterspør slike studieprogram i stadig større grad. Slike samarbeid fører til solid kompetanse i internasjonalisering for både institusjonen, ansatte og studenter. Felles gradssamarbeid støtter også opp om Internationalisation at Home, og bidrar til det nasjonale målet om at studenter som ikke tar et utvekslingsopphold (90 % av studentene) nyter godt av institusjonens økende internasjonaliseringskompetanse. Incentivordningene for deltakelse i felles gradssamarbeid, bortsett fra Erasmus Mundus, har dét til felles at de støtter planleggingsfasen, men ikke implementeringsfasen. Derfor opplever svært mange norske institusjoner, også UiT, økonomiske problemer underveis, jf. rapport fra SIU 1. Rapporten viser også at flertallet av de norske institusjonene har mål om felles gradssamarbeid i sine strategier, mens de samme institusjonene ikke har satt av egne/strategiske midler for å legge til rette for en slik utvikling. Det er en kjensgjerning at felles gradssamarbeid koster mer i planlegging og implementeringsfasen og de første årene enn ordinære studieprogram. Dermed har det også vært forventninger fra fagmiljø og institusjoner om at slike nasjonale mål og satsninger må støttes finansielt av eksterne og institusjonelle ordninger slik at studieprogrammet får en mulighet for å vise om det er attraktivt og har potensiell bæreevne før det går inn i institusjonens ordinære studieprogramportefølje. I UHR sin håndbok for gradssamarbeid er en av tommelfinger-reglene at man bør kjenne sine partnere tilstrekkelig fra før. Mange gradssamarbeid har fått en dårlig start nettopp fordi dette rådet ikke blir fulgt. UiT og UofS er mangeårige partnere gjennom Arktisk universitet og utvekslingspartnere gjennom north2north-programmet. Vurdering av fagmiljø Universitetsdirektøren legger til grunn at fagmiljøet innfrir NOKUTs krav til sammensetning, størrelse og samlet kompetanse. Universitetsdirektøren gjør oppmerksom på at NOKUT i studietilsynsforskriften også krever at det må redegjøres spesielt for fagmiljøets digitale kompetanse når det gjelder nettstudier. Med dette menes faglærernes kompetanse og erfaring 1 SIU rapportserie 01/2011 Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram ved norske læresteder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side123

124 med pedagogikk og bruk av verktøy for gjennomføring av nettstudium. Det skal gjennomføres egne kurs for de faglærere som ikke har denne kompetansen. Ettersom GENI legger opp til stor grad av nettbasert undervisning, er dette kravet spesielt relevant her. Fakultetet har ikke gjort rede for denne delen av fagmiljøets kompetanse i oversendelsen, og universitetsdirektøren ber fakultetet om å ta en gjennomgang av fagmiljøets digitale kompetanse i henhold til NOKUTs krav. Rekruttering og finansiering Universitetsdirektøren usikker på om tilfanget av studenter til programmet er tilstrekkelig og hadde gjerne sett at potensialet for rekruttering til UiTs studieplasser var undersøkt grundigere. Bachelor i Northern Studies er et nettbasert studietilbud for fulltidsstudenter som hovedsakelig kommer fra Russland. Hvor stort potensialet er for å rekruttere studenter direkte fra dette studiet er derfor usikkert, også med tanke på at målgruppen for det omsøkte studieprogrammet er yrkesaktive personer. Hvorvidt GENI-programmet vil konkurrere om studenter som i dag søker seg til det eksisterende masterprogrammet i Indigenous Studies er ikke belyst i saken fra fakultetet. Ikke desto mindre har Geni-programmet en unik mulighet for bred markedsføring gjennom Arktisk universitet sin nyoppretta Student Portal. 2 Om ønskelig har programmet seinere mulighet til å få «UArctic endorsement» i form av et vitnemålsinnstikk dersom studieplanen tilfredsstiller nettverkets krav til nordlig relevans. Forutsetninger for oppretting av programmet På bakgrunn av de samfunnsmessige og strategiske forhold som er gjort rede for i saken, innstiller universitetsdirektøren på at studieprogrammet opprettes. Jf. sak om Tildeling fra styrets strategiske midler er innstilles det på at fakultetet tildeles midler fra styrets strategiske midler for oppstart av studiet som pilot. Midlene tildeles for å dekke kostnader knyttet til kullet som tas opp høsten En videreføring av programmet utover pilotperioden forutsetter at programmet finansieres innenfor fakultetets rammer. Universitetsdirektøren finner det imidlertid problematisk å opprette nye studieprogram dersom de viser seg å ikke rekruttere nye studentgrupper, men innebærer en skjerpet intern konkurranse om de samme studentene. En eventuell videreføring av programmet etter pilotperioden må derfor forutsette et godt og dokumentert rekrutteringsgrunnlag. I sektoren er det mye oppmerksomhet omkring at det kan være utfordrende å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium når studieprogram har kull med færre enn 20 studenter. Fakultetet må derfor være særlig oppmerksom på disse utfordringene, og bør prioritere tiltak som bidrar til at de 12 studieplassene ved GENI tar del i et større læringsmiljø, både gjennom fellesgradssamarbeidet og eventuelt samarbeid med andre internasjonale mastergradsstudier ved UiT. Universitetsdirektøren ber om at en ny vurdering av rekrutteringsgrunnlaget og finansieringsgrunnlaget for videreføring etter første gangs opptak oversendes universitetsdirektøren før beslutning om videreføring av programmet fattes. Fakultetet bes også om å vurdere opptakskapasiteten til programmet og om det vil være mulig å øke antall studieplasser. Dette både med tanke på studentenes læringsmiljø, samt mulighetene for å bedre inntektssiden. 2 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side124

125 Universitetsdirektørens vurderinger av studieplanen Oppretting av nye studieprogram skal utføres i henhold til de retningslinjer og føringer som er gitt av departementet, NOKUT og universitetet selv. Kravene er samlet i universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Med bakgrunn i dette har universitetsdirektøren følgende merknader til studieplanen: Opptakskrav I felles gradssamarbeid kan opptakskrav være et vanskelig tema dersom samarbeidsinstitusjonene har ulike krav. Det er vanlig at kravene ved institusjonen med det strengeste krav blir fulgt av konsortiet. I denne saken er de formelle kravene til utdanningsbakgrunn for begge institusjoner sammenfallende bortsett fra krav til engelskkompetanse der UiT har et noe høyere krav etter at det nylig ble hevet for opptak til engelskspråklige mastergradsprogram. Universitetsdirektøren bes om at dette og andre opptakstekniske forhold knyttet til opptak ved to institusjoner avklares med opptakskontoret før programmet lyses ut. Undervisning Fakultetet oppgir at alle emnene i studieprogrammet gis online. I en slik sammenheng blir det desto viktigere at det gis mulighet for ikke bare virtuelle møter, men også fysiske møter. Studentene skal i tillegg til to feltopphold ha korte utvekslingsopphold. Det er ikke redegjort for hvordan utvekslingsoppholdene skal integreres (når, hvor lenge, finansiering, mm). Det er positivt at studieprogrammet åpner for mulighet til semestervise utvekslingsopphold, men det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne la seg gjennomføre dersom målgruppa er i arbeid mens de studerer. Læringsutbytte Slik læringsutbytte er beskrevet i studieplanen ser de ut til å følge kravene i Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (NKR). Praksis For alle studier hvor det inngår praksis skal det foreligge skriftlige avtaler som regulerer samhandlingen mellom fakultetet, studentene og praksisstedet. Hensikten med avtalene er å sikre god ivaretakelse av alle vesentlige forhold av betydning for studentene for gjennomføring av praksisoppholdet, og videre å sikre en god oppgave- og ansvarsfordeling mellom fakultetet og praksisstedet. Den faglige kompetansen og infrastrukturen ved praksisstedet må kvalitetssikres av fakultetet før avtale inngås. Krav om praksisavtale er presisert i NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, 7.1. Disse avtalene må være på plass i god tid før praksisoppholdet starter. Dersom praksisoppholdet vil bli en stor ekstrakostnad for studentene så bør dette opplyses studentene i søknadsprosessen. Arbeidsomfang Fakultetet har tydeliggjort hvilket arbeidsomfang som forventes av studentene. Evaluering av studiet Fakultetet har beskrevet evalueringshyppighet og rutiner i studieplanen, og den oppfyller de krav som stilles til evaluering i universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. I prinsippet gjelder det ingen særskilte regler for evaluering og kvalitetssikring av felles UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side125

126 gradssamarbeid. Partnerne må sørge for at det blir utarbeidet en plan for evaluering og kvalitetssikring av gradsprogrammet som tilfredsstiller begge partnernes formelle krav. I den prosessen vil man avklare hvorvidt det foreligger vesentlige forskjeller. I så tilfelle skal de strengeste kravene følges. Det vil være spesielt interessant å få evaluert om studieprogrammet gir den antatte merverdien som det å tilby felles gradsprogram bør innebære. Kobling til forskning Kjennskap til forskningsresultater, metoder og opplæring i vitenskapelig tankemåte inngår som viktige elementer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, men det står ingenting i studieplanen om dette. På hvilken måte og i hvor stor grad dette skal gjøres i studiet bør konkretiseres og innarbeides i studieplanen. Øvrige merknader Det utkastet til samarbeidsavtale som foreligger pr. i dag må konkretiseres i en konsortiumsavtale der alle studieadministrative forhold ved fellesgradssamarbeidet reguleres, inkludert type grad som skal tildeles, vitnemålsutforming, klageprosedyrer med mer. All informasjon som er av betydning for søkerne må være avklart og tilgjengelig innen søknadstidspunktet, for eksempel hva slags grad studentene blir tildelt. Det foreligger fortsatt noen uklarheter som ikke har betydning for hvorvidt det er tilrådelig å vedta oppretting av studieprogrammet, og som vil bli tatt opp direkte med fakultetet dersom pilot-programmet blir opprettet. Universitetsdirektøren har ingen øvrige merknader til studieplanen for Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indignous Areas. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Avdeling for utdanning ved Hege Iren Svendsen, Birgitte Ulvevadet, Astrid Revhaug og Julia Holte Sempler Vedlegg: 1. Søknad om godkjenning av Joint Masters Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas 2. Studieplan Program Outline 3. Samarbeidsavtale med University og Saskatchewan Cooperation Agreement UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side126

127 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2013/2924 Dato: Avdeling for utdanning Søknad om godkjenning av Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas I sak SESAM 24/13 anbefalte styret ved Senter for samiske studier (SESAM) oppretting av studieprogrammet Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI). Studieprogrammet er planlagt i samarbeid med University of Saskatchewan (UofS) i Canada. Av vedtaket i saken gikk det fram at styret ved SESAM anser det planlagte studieprogrammet som svært relevant for UiT og anbefalte opprettelse fra høsten I vedtaket het det videre: Senterstyret understreker at SESAM ikke alene er i stand til å drifte studieprogrammet utover den fasen med finansiering fra Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). Styret ber derfor Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet sette av nødvendige ressurser til de involverte fagmiljøene dersom programmet opprettes. SESAM har sendt saken til HSL-fakultet for videre behandling. I henhold til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved UiT Norges arktiske universitet er myndigheten til oppretting og nedlegging av studieprogram lagt til universitetsstyret selv. Normalt behandles forslag til nye studieprogram av fakultetsstyret før saken sendes videre til behandling hos universitetsdirektøren med anbefaling om oppretting, ev. om anbefaling under gitte forutsetninger. Når det gjelder studieprogrammets studieplan, er kvalitetssikring og godkjenning delegert til fakultetet. I sak til fakultetsstyremøte ved HSL-fakultetet ble fakultetsstyret bedt om å ta stilling til om studieplanen for GENI kunne godkjennes og til om oppretting av programmet kunne anbefales (sak FS-43/2013). Bakgrunn I samarbeid med UofS har SESAM siden 2010 fra før sentret ble omorganisert og lagt til HSLfakultetet utredet muligheten for å etablere et felles mastergradsstudium. Fra UiTs side har også Barentsinstituttet (BAI), Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) og Det juridiske fakultet (Jur-fak) vært involvert i utredningsarbeidet. En arbeidsgruppe for mastergradsstudier i Arktisk Universitet (UA) ønsket at UiT initierte etablering av et mastergradsprogram med fokus på sirkumpolare spørsmål og utvikling i nord. Med dette som utgangspunkt og basert på UiTs brede fokus og kompetanse på urfolksspørsmål, startet arbeidet med å konkretisere et mastergradsprogram på nordområdespørsmål. I utviklingsperioden mottar prosjektet støtte fra SIU, UA og prosjektet Fleksibel utdanning ved UiT. Videre signerte i mars 2012 rektorene ved UiT og UofS en samarbeidsavtale (Memorandum of Understanding) med formål om å etablere et felles gradsprogram i Northern and Indigenous Innovation (ref. 2013/3118). Programmets samfunnsrelevans Studieprogrammet har som mål å bidra til økt kunnskap om styringsutfordringene knyttet til storskalaendringer og regionale og lokale krav om selvbestemmelse og medbestemmelse Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side127

128 innenfor politikk, forvaltning og industriutvikling. Dette gjelder også integrering av lokal kunnskap i beslutningstaking. Et sentralt spørsmål er hvorvidt forskjellige styringsordninger fremmer eller hindrer lokalsamfunns interesser og rettigheter i forbindelse med storskalaendringer. I lys av økonomisk globalisering og klimaendringer er det viktig å øke kunnskapen om slike prosesser. Slik vil programmet gi grunnlag for diskusjon og sammenligning av forskjellige ressurs- og styringssystemer, for bedre å forstå kompleksiteten i governance-begrepet i en nordlig kontekst. Programmet anses også relevant i lys av regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord som understreker behovet for kunnskapsutvikling på ulike felt i nord, bl.a. innenfor klima og miljø, bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressursene, næringsutvikling og urfolks kultur og livsgrunnlag. Strategien poengterer at kunnskap, kompetanse og god dialog er forutsetninger for økt verdiskaping i nordområdene som samtidig tar hensyn til miljø, klima og urfolk. UiT framheves som en sentral aktør for å bygge denne kompetansen i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner i de andre landene i det sirkumpolare området. Også i regjeringens mineralstrategi fra 2013 understrekes behovet for å styrke kompetansen i forbindelse med ønsket om vekst i mineralvirksomhet i nord, inkludert i samiske områder. Det opplyses at GENI vil svare på disse behovene, og bli en sentral kunnskaps- og kompetanseleverandør når det gjelder komparative erfaringer i det sirkumpolare nord. Programmets relevans i forhold til UiTs strategi I UiT sitt strategidokument for perioden er det å tilby kompetanse på og for nordområdene framhevet som en viktig oppgave for universitetet. UiT ønsker gjennom den sterke nasjonale satsinga og utviklinga i nord å være en leverandør av forskning og utdanningstilbud som er nasjonalt og internasjonalt relevant når det gjelder forvaltning av ressurser, energikilder og ulike kulturer i nordområdene. Programmet er også i tråd med strategien for utdanningsvirksomheten som spesifikt nevner satsning på internasjonale fellesgradsprogram, fleksible utdanninger for å vedlikeholde og oppdatere kompetansen i landsdelen, og bånd mellom fagmiljøer og yrkeslivet. Det er også flere punkter i strategidokumentet for HSL-fakultetet som samsvarer godt med målene for GENI. Potensiale for rekruttering Det er for øyeblikket ingen kjente masterprogrammer som fokuserer på nordlige forhold slik GENI-programmet gjør. UA har en rekke bachelorprogram med over uteksaminerte studenter. Mangelen på relevante muligheter for videre masterstudier med fokus på nordområdene vil møtes med GENI-programmet. For hvert opptak vil GENI-programmet ha en øvre grense på 24 studenter. Halvparten av studentene får tilhørighet ved UofS og den andre halvparten ved UiT Norges arktiske universitet. ICNGD (International Centre for Northern Governance and Development) ved UofS tilbyr i dag et masterprogram i Northern Governance and Development. Dette studieprogrammet har opplevd en betydelig vekst siden oppstarten i 2010/11. Ved opptaket høst 2013 hadde dette programmet nesten 40 søkere, og tok opp 17 høyt kvalifiserte studenter. GENI-programmet, som skal tilbys som en ny studieretning ved ICNGD, vil derfor ha et godt rekrutteringsgrunnlag for sine 12 studieplasser. Når det gjelder UiT mener en det vil være fullt mulig å rekruttere 12 studenter. Det vil også settes et særlig fokus på å rekruttere studenter fra Bachelorstudiet i Northern Studies ved Finnmarksfakultetet. Det er derfor rimelig å anta at programmet i høy grad imøtekommer et kunnskapsbehov i samfunnet og vil ha et godt rekrutteringsgrunnlag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side128

129 Undervisning, veiledning og eksamen En stor del av undervisningen i programmet vil foregå ved hjelp av fleksible løsninger Undervisningen i programmet vil videre ha et fokus på å etablere nettverksmuligheter for studentene ved begge institusjoner. Det vises til kravet om fysisk mobilitet i kapittel 4 av Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT. Her heter det at studentene skal sikres studieopphold av et visst omfang ved partnerinstitusjonene. (s. 4). Et annet viktig aspekt i organisering av undervisning og veiledning, er at studentene i løpet av andre semester skal tildeles plassering for internship og få oppnevnt veileder for masteroppgaven. Metodeemnet som forbereder studentene på arbeidet med masteroppgaven, sammen med internshipemnet, vil binde sammen de ulike tilnærmingene studentene blir kjent med i programmet. Metodekurset og internship vil derfor løpe parallelt i andre semester. Veiledningsoppgavene vil fordeles mellom UiT og UofS. Faglige opptakskrav og krav til engelskkunnskaper Programmet vil være adgangsbegrenset med en opptaksramme på 24 studenter per år. Programmet startes i høstsemesteret. Alle studentene tas formelt opp ved begge institusjoner, men fordeles slik at 12 studenter skal ha UiT som hjemmeinstitusjon, de andre 12 skal ha UofS som sin hjemmeinstitusjon. Søkere må dokumentere minimum tre års studier på universitetsnivå, tilsvarende en bachelorgrad i social sciences, law or education. GENI-programmet følger UiTs nåværende krav til kompetanse i engelsk språk for internasjonale søkere som ikke har engelsk som morsmål. Kvalitetssikring og læringsmiljø Planen for kvalitetssikringen av programmet framgår av studieplanen. Ettersom programmet vil ha studenter ved to institusjoner, må kvalitetssikringen ivareta kravene ved begge institusjonene. Selv om enkeltemnene eies av forskjellige enheter ved partnerinstitusjonene, gis undervisningen i fellesskap. Av denne modellen følger det at det strengeste kvalitetssikringssystemet legges til grunn. Det vil bli gjennomført evalueringsmøter via videokonferanse hvor studenter fra begge institusjonene deltar, i tillegg til evaluering gjennom spørreundersøkelser. Det er programstyret, hvor begge institusjonene er representert, som er ansvarlig for å følge opp evalueringen av programmet og enkeltemner. Mye av undervisningen baserer seg på fleksible løsninger til studentgrupper ved to institusjoner, men det legges det til rette for fysiske møteplasser gjennom to feltskoler for hele kullet, og for samlinger ved de to hjemmeinstitusjonene. Studentene skal også samles i virtuelle klasserom ved sine hjemmeinstitusjoner. Et frokostseminar i Saskatchewan blir et middagsseminar i Tromsø. I forbindelse med samlinger ved institusjonene skal også fagressurser ved partnerinstitusjonen kobles opp via videokonferanse og delta direkte i undervisningen. Dette skaper et umiddelbart læringsmiljø som gir grunnlag for samhold og nettverk i studentkullet allerede fra start. Forsknings- og fagmiljø NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning stiller blant annet følgende krav til studium på masternivå ( 2-2 (3)): Størrelsen på fagmiljøet skal vere tilpassa undervisnings- og rettleiingsbehovet for studiet. Institusjonen skal ha eit stabilt fagmiljø knytt til sjølve studiet. Minst 50 % av fagmiljøet knytt til studiet skal ha hovudstillinga si ved universitetet. Minst 50 % av fagmiljøet skal dekkjast av tilsette med førstestillingskompetanse, og av desse skal minst 25 % vere UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side129

130 professorar. Vedlagte tabell (Tabell Fagmiljøets faglige bidrag i studiet, studieåret ) viser et anslag for faglig bidrag fra de tre enhetene ved HSL-fakultetet (vedlegg 3). De fire fagmiljøene som bidrar fra UiT er faglig sterke på sine respektive områder. SESAM har omfattende kompetanse på urfolkstematikk i nordområdene generelt, spesielt på samiske spørsmål. Etter at senteret ble en del av HSL-fakultetet i januar 2013, har det blitt tilsatt en postdoktor som starter , i tillegge er det foretatt tilsetting av to stipendiater. En tredje stipendiatstilling ble lyst ut for andre gang i juli Disse representerer en faglig styrking av SESAM i de kommende årene. I tillegg er det foretatt tilsetting i to professor-iistillinger i prosjektet Brennpunkt nord som ledes fra SESAM. Disse vil være tilknytta senteret ut Utover søkes det tilsatt en faglig koordinator (jf. avsnittet om økonomi), som vil inngå med undervisningsressurs i programmet. Utover fagpersoner som er tilsatt ved senteret har SESAM et stort nettverk både nasjonalt og internasjonalt som det vil være mulig å trekke veksler på i det videre arbeidet. ISS representerer det sterkeste samfunnsvitenskapelige miljøet ved UiT. Instituttet har ansvar for et emne i urfolksmasteren som er basert på litteratur i statsvitenskap og jus, og urfolksproblematikk har fått større oppmerksomhet de siste ti årene. Det er en styrke ved fagmiljøene som bidrar i den planlagte masteren at innhold og fokus i programmet ligger tett opp til forskningsinteressene i de respektive fagmiljøene. Til sammen vil fagmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet oppfylle de kravene som NOKUT stiller for å kunne tilby studier på masternivå. Også ICNGD har solid kompetanse i sitt fagmiljø tilknyttet programmet. Det vises til vedlagte beskrivelse av fagmiljøet ved ICNGD (vedlegg 4). Alle emnene i den planlagte graden skal tilbys online og det skal foregå co-teaching. Hvert emne eies av en av samarbeidspartnerne, men tilbys i fellesskap. I tillegg til å være en forutsetning i forhold til NOKUTs krav til kompetansen i det faglige miljøet rundt programmet, gir en slik ordning på sikt gode muligheter for utvikling av felles forskningsprosjekter som igjen vil styrke fagmiljøene ytterligere. Arbeidsomfang for studentene SESAM har på bakgrunn av tilbakemeldinger på struktur og innhold utvidet studieprogrammet fra fem til seks semester. Dette utgjør 75 % deltidsstudium. Programmet skal tilbys for studenter som samtidig er i arbeid, og det legges derfor til rette for deltidsstudier. Administrativ koordinering og studentvelferd Den administrative koordineringen vil ved UiT ligge ved HSL-fakultetet. SESAM vil i det videre arbeidet sammen med de involverte enhetene arbeide for å få på plass en god løsning. Det vil være mulig å knytte dette programmet sammen med ansvarsområdet til den studieadministrative ressursen som finnes for Master i urfolksstudier, men organiseringa av dette må vurderes som en helhet innenfor fakultetets administrative ressurser. Angående løsninger for bolig og annen studentvelferd, vil spørsmål og avklaringer bli tatt opp med Norges arktiske studentsamskipnad. Infrastruktur Ettersom store deler av programmet er nettstøttet, krever programmet en mindre grad av infrastruktur på campus for studentene. Det forutsettes at studentene selv disponerer datamaskin, har nettforbindelse og nødvendig programvare utover de universitetet tilbyr studentene for å delta i online undervisning. I forbindelse med noen samlinger hvert semester UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side130

131 vil det være behov for å disponere rom med video-konferanseutstyr på campus. For bibliotektjenester er det hensiktsmessig om store deler av pensummaterialet er tilgjengelig på nett, men det vil være behov for at Universitetsbiblioteket også bygger opp en papirbasert litteratursamling rundt tematikkene i programmet. For administrative støttetjenester er det i skissen til budsjett regnet inn en 30 % studiekonsulentstilling ved UiT, UofS har en tilsvarende ressurs. Økonomiske rammer Mens studieplanarbeidet har vært forbilledlig fra SESAMs side, ble fakultetet først på et relativt sent tidspunkt blitt gjort kjent med de økonomiske utfordringene knyttet til etableringen av programmet. Det var høsten 2013 ikke mulig for fakultetet å fastsette et eksakt budsjett for prosjektet som helhet, men de foreløpige budsjettskissene som ble utarbeidet gjorde det klart at utgiftene langt overstiger inntektene. På bakgrunn av prosjektfinansiering fra SIU og andre kilder hadde partnerne et visst handlingsrom i startfasen, og det er tildelt midler som skal dekke den omfattende reisevirksomheten i programmet. Det manglet imidlertid betydelige beløp for å kunne dekke utgifter til undervisning og administrasjon. Den viktigste inntektskilden vil komme fra studiepoengproduksjon. Studiepoengmidler for ett kull studenter vil utgjøre ca. kr ,-. Ettersom normal studieprogresjon på studiet er tre år, tilsvarer dette en inntekt på i underkant av kr per år. Dette forutsetter at alle studieplassene fylles opp og at alle studentene som tas opp på programmet, fullfører og består eksamen. Sviktende rekruttering og/eller frafall av studenter underveis vil redusere inntektene. SESAM har dessuten lagt opp til at deler av studiepoengproduksjonen skal tilfalle de andre enhetene som eier enkeltemner i programmet (ISS og Jur-fak). Noen av inntektene vil derfor ikke kunne brukes til å finansiere nye stillingsbehov på senteret. For å drifte programmet i sin tiltenkte form vil SESAM ha behov for å tilsette en studiekonsulent i 30 prosent stilling allerede fra oppstarten i 2014 og en faglig koordinator (professor) i 100 prosent stilling fra og med Til sammen vil kostnadene til disse stillingene utgjøre om lag kr ,- per år (fra og med 2016). I tillegg vil SESAM måtte leie inn fagpersoner fra ISS, BAI og Jurfak for å gi studentene veiledning på mastergradsoppgaven. Senteret antar at de vil ha kapasitet til å gi veiledning til ca. 2/3 av studentene. Det resterende veiledningsbehovet må kjøpes inn fra de andre enhetene. Samlet sett var det rimelig å anta at SESAM fra 2016 vil mangle om lag ,- per år for å drive studietilbudet i henhold til de planene som er lagt. Som nevnt innledningsvis hadde styret på senteret bedt om at UiT går inn med friske midler for å realisere prosjektet. På inntektssiden var dekanen usikker på om SESAM er for optimistisk i vurderingen av rekrutteringsgrunnlaget. Målgruppen for studietilbudet er noe uklart definert. På den ene siden er det lagt opp til at studiet skal gjennomføres med redusert studieprogresjon og kunne tas av personer som er yrkesaktive. Samtidig rettes det særlig fokus på å rekruttere studenter direkte fra bachelorstudiet i Northern Studies ved Finnmarksfakultetet, et nettbasert tilbud for fulltidsstudenter. Hovedutfordringen er likevel utgiftssiden. Selv med de mest optimistiske antagelser om rekruttering og gjennomføringsgrad, mangler programmet finansiering. Dekanen mente at det ikke er naturlig at HSL-fakultetet skal dekke merkostnadene til drift av tilbudet. GENI er ikke en satsing som har vært planlagt finansiert av fakultetet. I samme periode som programmet har vært under planlegging utenfor HSL, har fakultetet, etter pålegg fra universitetsstyret, gjennomført betydelige kutt i studieprogramporteføljen. I 2011 fattet fakultetsstyret vedtak om nedleggelse av studietilbud i bl.a. tysk, fransk og allmenn litteraturvitenskap på masternivå. Fakultetet har også store ressursmessige utfordringer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side131

132 knyttet til driften av de allerede eksisterende engelskspråklige mastergradsprogrammene. Også her har nedleggelser vært diskutert, senest våren Ved vurdering av saken til fakultetsstyret mente dekanen at SESAM, i samarbeid med UofS burde utrede økonomien i prosjektet grundigere. Både andre finansieringskilder og andre måter å drifte programmet på, burde vurderes nærmere. Før en alternativ finansiering/drift av tilbudet er sikret, kunne HSL-fakultetets ledelse ikke anbefale at programmet opprettes og lyses ut for opptak. I juni 2014 ble det, etter henvendelse fra SESAM til rektor, gitt positive signaler fra universitetsledelsen om mulig finansiering fra UiT. Vi viser til egen redegjørelse om finansiering i egen sak om fordeling av styrets strategiske midler fra økonomiansvarlig sentralt ved UiT. Dersom dette muliggjør oppstart og drift av det forslåtte studieprogrammet, vil HSLfakultetet anbefale godkjenning av programmet. Vedtak og vurderinger ved HSL-fakultetet Etter dekanens vurdering oppfylte forslaget til studieplan, infrastruktur og fagmiljø de krav som er stilt i kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved UiT. Studieplanen for GENI ble derfor godkjent av fakultetsstyret ved HSL-fakultetet (sak FS-43/2013). Det er heller ikke vanskelig å si seg enig i SESAMs vurderinger av at programmet vil være et studietilbud som er godt tilpasset UiTs nåværende profil og satsingsområder. Skal tilbudet opprettes må imidlertid også økonomien være avklart. Det ble derfor gjort følgende vedtak i sak FS 43-/2013: 1. Styret ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner studieplanen for Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas. 2. Fakultetsstyret ønsker ikke at HSL-fakultetet skal påta seg nye økonomiske forpliktelser for å etablere studieprogrammet 3. Fakultetsstyret anbefaler ikke at programmet opprettes før en alternativ finansiering eller drift av studietilbudet foreligger. SESAM bes om å utarbeide en plan for dette. 4. I prosessen med å avklare de økonomiske rammene bes SESAM også om å kontakte andre miljøer på UiT som arbeider med å etablere beslektede studieprogram. Under forutsetning av universitetsdirektøren garanterer for finansering av Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI), anbefaler HSL-fakultetet godkjenning og igangsetting av det foreslåtte studieprogrammet. Vennlig hilsen Olav Skare seksjonsleder olav.skare@uit.no Anne Kjøsnes rådgiver anne.kjosnes@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side132

133 Vedlegg: 1) Brev fra SESAM med søknad om oppretting av ny fellesgrad 2) Studieplan - Program Outline 3) Samarbeidsavtale med University of Saskatchewan - Draft Cooperation Agreement 4) Tabell Fagmiljøets faglige bidrag i studiet 5) Informasjon om fagmiljø ved ICNGD Faculty, UoS 6) Tabell Forventet arbeidsomfang for studentene 7) Foreløpig budsjettskisse høsten 2013 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side133

134 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 Program Outline: Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas Fellesgrad Master i governance og entreprenørskap i nordlige og urfolksområder / Fellesgrad Master i governance og entreprenørskap i nordlege og urfolksområde The Joint Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas is jointly administered and delivered by the International Centre for Northern Governance and Development at the University of Saskatchewan and the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education at the University of Tromsø The Arctic University of Norway. Awarded degree Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI). Program size 48 North American Credit Units or 120 ECTS Rationale Arctic and subarctic communities are experiencing a profound transformation due to interacting forces of climate change and globalization. These forces are the most significant drivers of the current debate on northern governance and entrepreneurship, as is evident in both the Norwegian and Canadian High North strategies emphasis on expanding knowledge, value creation and international cooperation in education and research. In the north, temperature changes are expected to have great impact on the natural environment, culture and economic activity. One major consequence is a heightened interest in the Arctic on the part of global actors motivated by economic opportunities involving commercial shipping, oil and 1 Side134

135 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 gas development, mining, fishing, and tourism. These challenges for the communities of the Circumpolar North necessitate an investment in capacity building. The focus of this master s program is to meet this demand and provide education and training in the fields of governance and entrepreneurship for northern and indigenous communities. The program targets mainly people who are already employed in the private and public sectors of the North. Admission requirements The program is interdisciplinary and is open to students with a wide variety of educational backgrounds. Students must document at least three years of study at the university level, equivalent to a bachelor s degree, or equivalent qualification in the social sciences, law or education. Students must, in a statement of intent, demonstrate a basic knowledge of northern and indigenous issues, social sciences or a related area. Applicants with a Norwegian study background need an average grade of C or better from the bachelor s degree to be admitted to the master s program. Applicants who hold a bachelor s degree or equivalent issued in Europe, Canada, USA, Australia and New Zealand need an average grade of C or better or the corresponding numerical mark/percentage score in order to be considered for admission. The Canadian equivalent is 70%. Applicants who hold a bachelor s degree or equivalent issued in countries other than the above mentioned must have an average grade of B or better, or the corresponding numerical mark/percentage score, in order to be considered for admission. Language requirement Applicants to the GENI program who have English as a foreign language must meet one of the following requirements: TOEFL with a minimum score of 550 (paper based test), or 213 (computer based test), or 85 (internet based test); IELTS Academic test with a minimum score of 6.5; Cambridge Certificate of Advanced English or Certificate of Proficiency in English; CanTest with an overall score of 4.5; Pearson test of English (PTE) with an overall score of 4.5. This requirement does not apply to students who qualify for a Norwegian Higher Education Entrance Qualification. The GENI Program Board prioritizes applicants with at least TOEFEL 580 (paper based test) for admission. 2 Side135

136 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 Program language The program will be delivered in English, including all lectures and all student assessments and examinations. This is further specified in each course description. Target group The main target group for this program is students of the circumpolar north who are already employed in the public and private sectors and wish to obtain a master s degree as a continuing education. The program is therefore structured to accommodate working professionals by providing part time studies and a flexible course delivery over six semesters. From 2015, the program may also accept full-time students and will adjust the student work plan accordingly. Working experience in the public and private sectors in the circumpolar north is welcomed but is not a requirement for admission. Content and objectives of the overall program Background and drivers The Arctic and the Circumpolar North are experiencing a profound transformation due to interacting forces of climate change and globalization. These forces are the most significant drivers of the current debate on northern governance. In the north, temperature changes are expected to have great impact on the natural environment, culture and economic activity. One major consequence is a heightened interest in the Arctic on the part of global actors motivated by economic opportunities involving commercial shipping, oil and gas development, mining, fishing, and tourism. One way to perceive globalization is as an ongoing process. The impacts of such a process can be both positive and negative for the people and the places of the north. Decisions taken by large companies, which are often situated far away, may be significant to the economic life of specific places. The north has always been affected by mobility, but with new technologies, the scale and speed of mobility have grown. However, climate change and globalization (understood as economic and technological drivers) are not the only factors at play in the north. The Arctic, once associated with the cold war, is developing tighter geopolitical links to the rest of the world. In addition, people living in northern areas are intent on having their voices heard and being part of the policy formulations, planning, and decision-making involving the north. This development has a bearing on devolution and decentralization processes. Another major driver of governance is the transfer of power to more local and regional jurisdictions and governments. For centuries, indigenous peoples and other northerners operating in a variety of marine and terrestrial environments have developed social practices allowing them to use renewable 3 Side136

137 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 resources in a sustainable manner and to adapt to major changes in the biophysical system with which they interact. Many of these practices remain relevant today. The waning of the cold war led to enhanced interactions and to the launching of cooperative ventures across the circumpolar north and by subnational governments including states, provinces, oblasts, counties, and territories. Northern and arctic regions have a history of innovative responses to difficult problems, providing lessons for all regions and peoples trying to adapt to globalization and rapid change. Content This proposed program deals with different approaches to governance and reflects the prevailing interest in: (i) vulnerable Arctic and northern environments (a wilderness approach), (ii) the indigenous peoples and other permanent residents (a homeland approach), and (iii) the prospects of utilizing natural resources (a frontiers approach). For example, how is it possible to alleviate tensions among many stakeholders that possess legitimate interests in the north? By addressing this and similar questions, the master s program aims to contribute to the discussion of how to deal with governance challenges resulting from large-scale changes and from the regional and local claims for effective participation in politics, management and industrial developments. The program also provides insights into the integration of local knowledge in support for decision-making. A central question is how different governance systems support or impede local societal concerns about large scale changes. It is important to increase the knowledge of the core processes: the consequences of economic globalization and climate change and possible initiatives given on-going transformation. Therefore, the program will form a basis for discussions of commensurable and different resource and governance systems, and it will approach the complexity of various governance concepts. The program also aims to contribute to the discussion of how innovative approaches and entrepreneurship can have a beneficial impact on northern communities. Program ambitions The main thematic and disciplinary focus of the program falls on the indigenous and circumpolar dimensions. The goal is to offer the competence needed to face the current and future challenges unique to northern regions. The program will introduce scientific research frameworks, methods and theories, which will build an ability to apply knowledge through ample reflection and with professional maturity. The program will become a venue for students who are interested in comparing governance challenges in a circumpolar context. The program aims to give its graduates the opportunity to form an international Northern professional network for sharing a common experience, a similar understanding of the current and future challenges of the north, and an understanding of how to best resolve the challenges in ways that strengthen the position of the communities and the peoples of the northern region. 4 Side137

138 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 In order to achieve these aims, the program has a strong focus on mobility. This mobility consists mainly of two short-term exchanges (the international field schools), but it will also provide an opportunity for long-term exchanges. An important goal of this program is to use flexible learning and education to reach students that were previously prevented from obtaining continued education as a result of long-term mobility requirements. Students can participate in this program and continue to live and work in their northern communities. Hence, an important goal of the program is to provide students with the ability to take a leadership role in supporting their northern communities with economic development by using innovative and entrepreneurial approaches. The program will also provide students with a unique opportunity to gain work experience with industry, government, and indigenous peoples on issues concerning natural resource management, consultations and negotiations, and economic development or other governance issues in the circumpolar north. Summing up, the program aims to: provide insights concerning political and social innovations and the potential for such developments in northern and remote regions, including a better comprehension of barriers to development and successful initiatives in the circumpolar world; form a Northern professional network by producing innovative graduates with qualifications that are demanded by industry, business, indigenous and local communities and the public sector in the North, among these, the capability to compare relevant aspects of northern and indigenous governance; contribute to the discussion on how to improve insight concerning governance challenges that result from large-scale changes to regional and local claims of effective participation in politics, management and industrial developments, including the integration of local knowledge in the decision-making process; provide insight concerning political, social, and cultural contexts of communications in the North, including a better comprehension of corporate and community stakeholders; facilitate networks and partnerships among universities, research institutions, government agencies, industries, indigenous organizations and other stakeholders in the Circumpolar North. In the longer term, an alumni program will be set up with the purpose of strengthening recruitment and networking efforts. contribute to insight into conceptual, methodological, ethical, and political issues of relevance for public policy and program planning, analyses and evaluation. Learning outcomes The GENI program will provide students with the opportunity for a high level comparative and collaborative learning between two northern and indigenous regions Northern Norway and Northern Saskatchewan through applied research with government, indigenous organizations, and industry, international field schools, and faculty teaching exchanges. A primary goal of this program is to build capacity in the areas of governance and entrepreneurship for northern and indigenous communities. 5 Side138

139 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 Student acquired knowledge By the end of the program: Students will have acquired advanced knowledge about actors, institutions and processes of vital importance for the development in the circumpolar North. Students will have acquired advanced knowledge about a variety of analytical approaches to governance and will be able to apply this knowledge to evaluate how different governance system may hamper and promote innovation in society and communities. Students will have got specialized insights into basic economic principles shaping natural resource development and challenges, as well as opportunities for wealth creation through entrepreneurship and innovation in northern and indigenous communities. Students will have acquired advanced knowledge on ways to communicate academic knowledge and special insights in how to solve conflicts among individuals and organized groups. Students will be able to analyze academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the academic field. Student acquired skills By the end of the program: Students will be able to carry out critical examination of government policies, plans for business development, and community development related to the use of natural and human resources in the circumpolar North. Students will know how to critically evaluate different approaches to communication of complex challenges to societies and to assess how to undertake dialogue with community members, government officials, and industry representatives. Students will be able to carry out an independent and limited research and development project under supervision in the academic field of this program in accordance with ethical guidelines for research and appropriate norms in society. Students will have the skills and independence to evaluate the position of different actors and give relevant advises to improve their role and promote societal development. Student acquired competence By the end of the program, students will have the knowledge and skills that will provide them with the requisite competencies to pursue doctoral studies in the areas of public policy, Indigenous studies, and sustainable development. Students will also be qualified for professional positions at different levels of public management and in the private sector 6 Side139

140 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 managing and executing reviews, and planning development processes. Students will be able to: analyze academic, professional and ethical problems relevant to public policy and the development of large projects; analyze and compare the development in the circumpolar North with other geographic areas; apply their knowledge and skills on governance, communication, and community development in different settings; communicate relevant academic knowledge, and examine possibilities to improve communication among parties with unequal control of resources; lead and encourage others to embrace new thinking and innovative processes to support sustainable development. Program structure The subjects of the program are composed of the following courses, all of which have indigenous perspectives as a common theme: Mandatory/Required Courses: 1. Northern Governance (NG) 2. Communication I: Academic and Professional Writing (CI) 3. Communication II: Consultations and Negotiations (CII) 4. Northern Innovation & Entrepreneurship (CIE) 5. Northern Resource Economics and Policy (RE) 6. Methodology and Planning (MP) 7. Internship (IS) 8. Project thesis 1 (PT) Group A: Restricted Electives (4 CU 10 ECTS) Students will choose one of the following: 1. NS 810.4: Aboriginal Self-Determination Through Mitho-Pimachesowin (USask) 2. Legal Protection of Indigenous Livelihood and Jurisdictional Issues (UiT) Group B: Restricted Electives Students will choose 8 CU/20 ECTS from the following list: 1 A project thesis refers to a written thesis based on applied research, which has an approximate page count of or 10,000-12,000 words. 7 Side140

141 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October JSGS 863.4: Aboriginal Peoples & Public Policy (USask) 2. JSGS 849.4: Social Economy and Public Policy (USask) 3. Landscape, Language and Culture: The social Meaning of Place (tentative title) (UiT) 4. Ecosystem Management (tentative title) (BIO 3004) (UiT) This list will include other courses of relevance to the thematic focus of the program. Description of program progression The program is divided into mandatory courses and category A and B restrictive electives. The structure of the program is designed around part-time students, who are the prime target group. Thus the total workload is distributed over six semesters. The six (6) mandatory courses, with the exception of the thesis, are taken in the first three semesters: 1. First semester: Northern Governance (NG) and Communications I: Academic and Professional Writing (CI); 2. Second semester: Northern Resource Economics & Policy (RE), Methodology and Planning (MP) and Internship (IS); 3. Third semester: Northern Innovation & Entrepreneurship (CIE) and Communication II: Consultations and Negotiations (CII). Suggested course delivery schedule Semester Course Course Course TOTAL CREDITS I (September- December) CI (2 CU) Owner: USask NG (4 CU) Students have their first field school in SK 6/15 ECTS Owner: UiT, ISS II (January-June- August) RE (4 CU) Students have their second field school in Norway MP (4 CU) Owner: UiT, BAI Internship (4 cu) 12/30 ECTS Owner: USask III (September- December) CIE (4 CU) Owner: USask CII: (2 CU) Owner: USask 6/15 ECTS IV (January-June) Supports long-term exchanges Group A Restricted Elective (4 CU) Group B Restricted Elective (4 cu) 8/20 ECTS Alternatively students can take the Group B restricted elective in Semester V 8 Side141

142 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 V (September- December) Group B Restricted Elective (4 CU) 4/10 ECTS VI (January June) Project Thesis (12 CU) UiT, CSS 12/30 ECTS 48/120 ECTS First semester: setting the stage In the first semester, students will take the mandatory course Northern Governance (NG) which provides an introduction to the whole program. This course constitutes a venue for students interested in comparing governance challenges in a circumpolar north context and also involves the first field school (located in Saskatchewan), which has as a secondary outcome the building of a team, or cohort, among the students. This first semester also includes the first part of the Communication course (CI) the Academic and Professional Writing part which prepares students for the use of professional English in the context of different courses and in writing research papers. Second semester: exploring the field The Resource Economics and Policy course (RE), taken in the second semester, explores the economic concepts related to the management of renewable and non-renewable resources in the north. Students will examine competing theories in resource and environmental economics and learn to apply analytic models to resource problems. This course also includes the second field school of the program (in Norway). During this semester, students will also take the Methodology and Planning course (MP), which will provide them with insight into a methodological toolkit and prepare them for data collection, policy analysis, strategic planning, and evaluation and monitoring in a northern context. During the spring summer period of the second semester, students will complete their internship. The internship will start with a joint orientation before the students embark on their internship period. The duration of the internship is four (4) weeks. The internship must be regarded as a part of the preparations for the Master s thesis. Third semester: comparing differences The Northern Innovation and Entrepreneurship course (CIE) in the third semester will examine regional innovation efforts in northern areas with the aim to provide students with a more detailed understanding of the challenges and achievements in northern innovation. Simultaneously, the Consultations and Negotiations course (CII), which is the second part of the Communications course, will provide students with insight into the differences of the Norwegian-Sami and the Canadian-Aboriginal consultation arrangements, as well as provide them with skills in consultations and negotiations. This course will also examine how consultations are put into practice. 9 Side142

143 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 Fourth and fifth semesters: In-depth study topics The fourth and the fifth semesters contain one elective in the category B restricted electives. Students will also take one of the Group A Restricted Elective courses: either Aboriginal Self- Determination Through Mitho-Pimachesowin or Legal protection of Indigenous livelihood and jurisdictional issues. The Aboriginal Self-Determination course will introduce students to more context-specific indigenous concepts of autonomy, kinship, work ethic, respect, responsibility and resilience. Students will gain perspectives and insight into different indigenous and governance contexts and enable them to compare comparative initiatives of indigenous selfdetermination. The course on Legal protection offers an introduction to the current status of indigenous peoples' rights in international law. Emphasis will be placed on international legal instruments of relevance to indigenous peoples. It is also possible to take both Group B restricted electives in the fourth semester. Doing this would allow for increased student mobility, as students could choose to enroll in full-time studies for these semesters at the respective partner university. Students can make a special request to have a course accepted to be an elective if they can provide a document that the course fits in the overall program outcomes. Sixth semester: Master s thesis The sixth semester is set aside for the Master s thesis work. Primary and secondary supervisors will be appointed for the internship and thesis work. The program structure is developed for part-time enrolment, which makes three (3) years, but will adjust the study plan for full time students, i.e. two (2) years. The entire program must be completed within five (5) years. More information about the teaching and examination can be found in the descriptions for each individual course. Delivery of the joint program The organization of the teaching will depend on the character and the content of each course. The type of assessment is specified in each module. Flexible education will be applied for all of the courses in the program. Project-based learning will be an applied method for the whole program. The two field schools, in the first and second semester, will create a platform for building a student cohort and prepare for cooperation throughout the program and afterwards. The delivery of the joint program will include: an intensive introduction week of each mandatory course by means of videoconferencing; two fields schools: first field school in Saskatchewan as part of the NG course, second field school in Norway as part of the RE course; faculty mobility at the beginning of each student cohort; 10 Side143

144 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 co-teaching of courses via videoconferencing, web-based learning, and streamed lectures; reciprocal feedback from the teachers on streamed lectures and videoconferencing; students produced video clips (interviews with local leaders), made during their internships period; student panels and colloquiums in connection with student and faculty exchange; synchronous student and faculty presence assuring immediate student feedback. All students will be appointed an academic supervisor in the second semester prior to the internship either at the University of Tromsø or at the University of Saskatchewan. Supervision for the internship and thesis work in the fifth semester is to be given both through (online) seminars and individual supervision. Internship The internship period constitutes the praxis period of the program in the second semester. This internship will be a venue for students to acquire relevant work experience during the study period and establish useful contacts for future job searches and/or joining professional networks. The duration of the internship is 180 hours, in addition to orientation classes and the research paper. The aim of this internship is to prepare students for the thesis work, as well as to build capacity among students by providing experience working with industry, government, indigenous organizations and institutions, and other organizations and stakeholders. The internship will foster professional networks serving the research needs of northern community organizations and other stakeholders. At the same time, the internship aims to build analytical and communication skills and allow students to apply these skills in a real-life setting. The internship is focused on service learning, where students conduct research for a community partner on a question of practical relevance to their organization/company. Students are guided by academic supervisors selected from the University of Tromsø and the University of Saskatchewan. Students are assigned their research project, that is, they do not choose it. Internationalization and student exchanges Student mobility is an essential and integral part of the Master program in GENI. Students are required to participate in short-term exchanges and field schools with intensive teaching. In addition it will be possible to spend a full semester at the partner institution s campus in the fourth or fifth semester. The students will have their internship in the country of their home institution. An internship agreement will be made for each student that will regulate the supervision of the student, both academically and at the place of internship, as well as the institution s responsibilities and guidelines for quality assurance of the internship. 11 Side144

145 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 Requirements for individual work The thesis project of 30 ECTS / 12 CU will demonstrate that the student has mastered the scientific research frameworks, methods and theories provided by the program and has thus acquired the ability to apply knowledge through ample reflection and with professional maturity. Exams and assessments: The learning outcome will be assessed through different forms of exams. The type of examination and assessment arrangements will be specified for each course. The examination forms will include the following: learning notes and online discussion pieces; research papers and reports; commentary: literature, book and article reviews; press releases; briefing notes; field school log or report; simulation exercise in negotiation; student presentations with exam panel; student presentations, e.g. poster, power point and video clips; final examination: the thesis, possible written home exams, school exams, and possible oral exams. Curriculum Required reading list: see the individual course description. Quality assurance and program evaluation The program follows the procedures for quality assurance and program evaluation at both universities. At the University of Tromsø, the program follows the Quality Assurance System for the Educational Activities guidelines. More information about the system is available at the UiT website. At the University of Saskatchewan, the program follows the Student Evaluation of Educational Quality (SEEQ). SEEQ is a standardized online course evaluation tool, widely-used and empirically supported. Using SEEQ, students provide feedback on teaching quality and course effectiveness, and faculty gain insight into their instructional methods and practices, providing them with guidance for improvement. For more information, please see the USask website. 12 Side145

146 Master s Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas October 2013 There will be a joint quality assurance and program evaluation which will be overseen by the Program Board. The GENI program will be evaluated on a yearly basis. Due to the use of flexible education solutions in the delivery of the program, the evaluation will gather feedback through a combination of online surveys and student evaluation meetings assisted by videoconferencing. Topics that are relevant to the quality of the program will be discussed including, but not limited to: the course composition and academic specialization of the program; curriculum evaluation; the learning environment for the students; assessment of the teaching, learning and evaluation methods and their suitability to meet the learning outcomes of the program; evaluation of the use of flexible learning and videoconferencing in the co-taught courses; findings from the student and faculty evaluations of the courses in the program; findings from the evaluations of the internships; the student workload; the students individual efforts; student progress and completion rate; evaluation of the field schools and other mobility efforts; the relevance of the program for partner communities and institutions. The GENI Program Board will assess the findings of the program evaluation and suggest measures and adjustments to the program to maintain the quality of the study program. There will also be a quality assurance calendar as part of the program calendar work plan. Each course in the program will be evaluated once during the program period (i.e. six semesters). Newly created courses will be evaluated after the first delivery. Each course will use the quality assurance procedures of the course owner. 13 Side146

147 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Definition of Words Cooperating Universities: The cooperating universities are University of Saskatchewan and University of Tromsø The Arctic University of Norway Home Institution: This is the institution to which a student will be primarily affiliated with, and the institution mainly responsible for the administration tasks of the student. UiT: University of TromsøThe Arctic University of Norway UofS: University of Saskatchewan located in Saskatoon, Saskatchewan, Canada HSL-fak: Faculty of Humanities, Social Sciences and Education at University of TromsøThe Arctic University of Norway. BAI: Barents Institute, a unit within the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education SESAM: Centre for Sami Studies, a unit within the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education ICNGD: International Centre for Northern Governance and Development at University of Saskatchewan JSGS: Johnson-Shoyama Graduate School of Public Policy CGSR: The College of Graduate Studies and Research GENI: Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous areas. The Program: GENI is often referred to as the Program. Please note that this does not refer to how it is structured at the U of S. At UofS, GENI will be an option within the current Master Program (MNGD). MNGD: Masters on Northern Governance and Development at International Centre for Northern Governance and Development. Side147 1

148 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Cooperation Agreementfor Joint Master in: Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas UiT The Arctic University of Norway, represented by Rector Anne Husebekk University of Saskatchewan, represented by President Ilene Busch-Vishniac Purpose of the Agreement: This agreement is made between the following parties: (1) University of Saskatchewan, Saskatoon SK S7N 5C8, Canada (Saskatchewan) (2) UiT The Arctic University of Norway, N-9037, Tromsø, Norway (Tromsø) (Hereinafter referred to jointly as the Cooperating Universities). Within these universities the units involved and responsible for the Program are: UiT The Arctic University of Norway: Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (HSL-fak.) Represented by, but not exclusively these units: o Centre for Sami Studies (SESAM) o The Barents Institute (BAI) o Department of Sociology, Political Science and Community planning (ISS) University of Saskatchewan: College of Graduate Studies and Research (CGSR) Johnson Shoyama Graduate School of Public Policy (JSGS) College of Arts and Science >School of the Environment Sustainability The International Centre for Northern Governance and Development (ICNGD) The purpose of this agreement is to record the decision and the involvement of the Cooperating Universities to run a joint Master program in Governance and EntrepreneurshipinNorthern andindigenous areas (GENI) (hereafter referred to as GENI) and to outline the principles and terms of their cooperation. All Cooperating Universities are accredited to offer the master s program in accordance to their respective national legislation. This agreement will be implemented within the legal requirements of each Cooperating University. The provisions of this agreement shall not be construed so as to diminish the fully autonomous position of any of the institutions. Side148 2

149 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters 1. Description of the program The joint Master program is named Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas Main objectives of the joint Master program The proposed Program will deal with different approaches to governance and it falls in line with the prevailing interest on: (i) the Arctic and northern vulnerable environment (a wilderness approach), (ii) the indigenous peoples and other permanent residents (a homeland approach), and (iii) prospects of utilizing natural resources (a frontiers approach). For example, how is it possible to alleviate tensions among major constituencies that possess legitimate interests in the north? The proposed Program will contribute to insight into the conceptual, methodological, ethical, and political issues of relevance for public policy and program planning, analyses and evaluation by providing students with the required knowledge, skills and competences pursue doctoral studies in the areas of public policy, indigenous studies, and sustainable development. The students will also be qualified to professional positions at the different levels of public management and private sector, managing and executing review, planning and development processes. The Program is fully described in the Program Outline (Annex 2) UArctic Master s Endorsement The GENI program will apply for Master s Endorsement from the University of the Arctic Program length The Program consists of 120 ECTS credits/48 North American Credit Units. The nominal length of study is 3 years (or 36 months) Target groups See Program Outline (Annex 2) Acquired competences and qualifications See Program Outline (Annex 2) Mobility scheme Student mobility is an essential and integral part of the Program. Students are required to participate in short-term international field schools with intensive teaching. In addition, it will be possible to spend a full semester at the partner institution s campus. The mobility scheme of the Program is further described in Annex XX Awarded degree The official denomination of the program is Master Degree in Governance and Entrepreneurship innorthern and Indigenous Areas. The Program leads to a joint degree awarded from the Cooperating Universities, as set out in this agreement. Side149 3

150 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters The joint degree will be certified through one joint diploma/parchment issued by the Cooperating Universities. The joint diploma/parchment will be accompanied with a Diploma Supplement and official transcript of records from each of the Cooperating Universities. The University of Saskatchewan and University of Tromsø are authorized to issue a diploma/parchment in accordance with their national, provincial and local technical and administrative routines, with special consideration to the its status as a parchment that documents a joint degree involving the Cooperating Universities. The joint Diploma Supplement will also include a statement to the effect that the diploma is part of a joint program. The Diploma Supplement will also include the grading scales of the Cooperating Universities, and an explanation of the higher education systems of Saskatchewan and Norway. The content and layout of the diploma/parchment and the Diploma Supplement should be finalized at least one semester before the first students are expected to complete the Program Program language The program will be delivered in English, including all lectures and all student assessments and examinations. This is further specified in each course description. 2. Legalframework andnationalqualifications The joint Master program has been accredited at the Cooperating Universities, following the legal, national requirements for study programs. 2.1 Mutual recognition within the consortium and the final degree The GENI program is offered by the two Cooperating Universities as set out in the Purpose of the Agreement. In the event of an expansion of the consortium to include new Cooperating Universities, a new collaboration agreement must be developed and approved by all Cooperating Universities. The University of Tromsø is authorized to offer a joint degree, as governed by the Norwegian Act on Universities and University Colleges of 1 April The University of Saskatchewan is authorized to offer a joint degree, as governed by the Degree Authorization Act Cooperation aspects This chapter describes the management structure and the cooperation aspects of the consortium Coordinating institution Overall responsibility for the administration of the GENI Program remains jointly with the Cooperating Universities, under the day-to-day direction of the Program Conveners. For the period August 2014 December 2016, the Lead Convener will be from the University of Tromsø. The Cooperating Universities will Side150 4

151 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters agree which institution will be responsible for the Lead Program Convener, and the period of appointment, before September The duties of the Convener are set down in section Program Convener The Cooperating Universities each designate a Program Convener from the faculty members responsible for the delivery of the Program. The UiT Convener must be a representative from SESAM. The U of S Convener must be a representative from the ICNGD. The Program Convener is responsible for the day-to-day management, administration, organization and development, and teaching effectiveness of the Program and its quality assurance procedures. Both Program Conveners are members of the Program Board. The Lead Convener serves as the chair of the Program Board. The administrative duties of the partners are further described in Annex The Cooperating Universities will ensure the academic and administrative capacity necessary to execute this agreement at their own institutions. The Cooperating Universities must, at any given time, give full support to the coordinating institution, with regard to administrative matters related to the role of the Coordinator. Each Cooperating University will appoint one administrative representative from their institution to serve as an administrative coordinator. This person will have the ability to implement a joint procedure for managing the GENI-program efficiently and to advise the Program Board on academic affairs. The administrative duties of the Cooperating Universities are described in Annex The Governing Structure Program Board The Program Board will determine program policy with respect to the overall management, administration, quality assurance and co-ordination of the Program pursuant to the specific Program Regulations and the academic regulations of each party. The Program Board will discuss all major academic and administrative issues regarding the joint Master program, including changes in the Program description (curriculum). These will be subject to final approval by the Cooperating Universities. The Program Board consists of the following six representatives. Board members will serve a two and half year term, with the exception of student representatives who are elected for one year. Program Conveners: The two program conveners, as described under point Faculty members: The Cooperating Universities will both appoint one board member and one deputy board member chosen among the faculty involved in the delivery of the program. Students: The students enrolled in the GENI Program elect one representative and one deputy board member from each home institution. Side151 5

152 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Program Board Secretaries: The administrative coordinators (as described under ) serve as the secretaries for the Program Board. The Program Board also functions as the Program Examination Board. Pursuant to the Assessment Regulations, the Program Examination Board shall (1) provide advice necessary for the assessment of students and (2) recommendations and approval of marks / grades for the program. These marks / grades will be accepted within each Party as the approved marks / grades to be used within both Parties for the award of the degree. The granting of the award will be the responsibility of the appropriate body in each of the Parties. The duties of the Program Board is further detailed in Annex GENI Admission Committee The Admission Committee is composed of the current and adjunct faculty in the INCGD and Centre for Sami Studies who are involved in the delivery of the GENIprogram. The Admission Committee is chaired by the Program Conveners. 4. Student administration This chapter regulates all the processes connected to the administration of students, from recruitment to the awarding of the final degree Application procedures Students will apply jointly to both Cooperating Universities. The University of Saskatchewan will receive all the applications on behalf of the Cooperating Universities via their online application procedure. To successfully complete the application process, the students need to complete the following steps: Online: Complete the online application form; Complete the online application fee of $75 Canadian dollars; Write a Statement of Research Interest in English which should be approximately 1-3 pages in length and should include: o Specific areas of interest o Preferred home institution o A description of any employment, study or personal experience in Northern Saskatchewan, Canada or Norway, or the circumpolar north; Written documentation to be mailed to the home institution: Provide a writing sample such as a term paper or essay, graded or ungraded by an instructor, or work report that demonstrates writing and analytical ability. The sample should Preferably be in English, but Norwegian is also acceptable; Provide 3 official copies of all post-secondary transcripts; Provide 3 Letters of Recommendation; Admission requirements See Program Outline (Annex 2) Language requirements See Program Outline (Annex 2). Side152 6

153 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters 4.3. Selection procedure When the students have successfully completed the application process as outlined in 4.1, the Administrative Coordinators will screen the applications to ensure the formal requirements are met. Thereafter, the GENI Admission Committee will review the applications and make a recommendation for admission to the Program Board. The Program Board will approve and complete the official recommendations for admission, and present this list of names to the CGSR (at the U of S) and the Department of Academic Affairs (at UiT) for final approval. Once student admission has been approved, each home institution will inform the students of the outcome of their applications. In case of appeals of an individual admission decision, the appeals policy and procedures of the coordinating institutions will be followed Enrollment of students Students accepted for the Program shall be registered as students at both Cooperating Universities. Non-academic student conduct shall be subject to the normal rules of the university at which they are studying at the time. Students will be subject to the specific Program Regulations regardless of which university they are studying at (which shall take precedence in case of conflict) and which shall apply to student academic conduct in any event Some Program courses will be taught locally (i.e., at the university and not offered long-distance), thus it is important that students be located in proximity to one of the Cooperating Universities. Norwegian students will be encouraged to enter the program via University of Tromsø, and Canadian students will be encouraged to enter the program via University of Saskatchewan. International applicants (from outside Norway and Canada) will enroll through the closest institution. This is a guideline, but as there is a limited admission to the program, each student cohort will be equally divided between the home institutions. Application and registration information shall be circulated to both Parties who may use this information as normal as required to perform this Agreement and in accordance with relevant national laws on data protection. Both Parties agree that relevant information may be submitted to appropriate agencies as required and will cooperate accordingly with any quality, financial, or other audits required Each Party shall be responsible for the costs of graduating their own students. The cost of attending another Coordinating Institution s graduation ceremony will be met by individual Parties Academic progress, examination of students and transfer of credits The grading scale for each course is in accordance with national and institutional regulations at the institution responsible for the course, and is described in the program and course outline. The Diploma Supplement will contain a description of the grading scales used at both Cooperating Institutions. Side153 7

154 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Each of the Parties shall award the joint degree in accordance with the academic regulations prevailing at that institution. Each Party shall accept the marks/grades awarded by the Cooperating University for the courses or modules taught at the other institution. 5. Promotion of the program The promotion of the Program is the responsibility of all the Cooperating Universities. The Program Board will approve and monitor all advertising and publicity materials relating to the Program. This material shall contain the logo of both of the Cooperating Universities, and none of the Cooperating Universities should unreasonably withhold or delay permission for the use of their logo and should make no charge for using their intellectual property in this way. 6. Financial Management Procedures regarding the financial management of the program is further detailed in Annex Insurance obligations Students are required to obtain the appropriate health insurance, if required. Each institution undertakes to provide appropriate information to students for their registration in the national health system or for the provision of other kinds of health insurance which may be required either before their arrival or once they have registered at the hosting institution Prevention and security The Parties shall provide each mobility program participant with detailed information about the specific risks existing in the work environment in which they will operate and carry out their functions. The Parties will provide the necessary documentation about the prevention and emergency security measures and provisions in force in relation to their activities and about the individuals/subjects in charge of this, in conformity with the legislative norms and regulations in force in the country of the hosting institution. 8. Quality assurance Each Cooperating Institution will follow its own national institutional quality assurance procedures to ensure that the Program maintains high academic standards. The quality assurance process is further detailed in the Program Outline (Annex 2). 8.1 Program Monitoring Monitoring of the Program shall be done annually. It shall be conducted by the Administrative Coordinators and presented to the Program Board for approval. Copies of the report will be made available to each Cooperating University to consider in accordance with its own procedures Annual Program Review The Annual Program Review shall incorporate as a minimum: (a) student recruitment against targets, (b) students' progression generally and any awards made, Side154 8

155 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters (c) graduates' employment as appropriate, (d) any changes proposed to the aims, learning outcomes, curriculum or methods of teaching, learning and/or assessment of the Program, (e) comments or recommendations made by external examiner(s) and proposed actions arising therefrom, (f) an analysis of individual modules, (g) evaluation and feedback from students and actions arising therefrom, (h) issues raised at approval or periodic review and actions arising therefrom, (i) any changes in resources (material or human) arising from the Program, (j) any changes to the administration of the Program, (k) a statement of progress on action points agreed in the previous year, and (l) identification of good practice and agreed action points. 8.3 The Cooperating Universities shall co-operate with the requirements of any audit or review undertaken by any of the Higher Education National Audit Agencies within the partner countries. 9. Faculty and administrative staff exchange The Cooperating Institutions agree to welcome visiting faculty members from the other Party on the following basis: The number, timing and duration of staff exchange may vary according to the needs of the particular programme and with available resources; The parties will make efforts to obtain equal number of exchanges over time; Salaries and benefits of the exchange faculty members remain the responsibility of the home institution except as may be arranged an explicitly documented for specific cases; The host institution shall make efforts to provide information and assistance in matters of campus facilities, housing options, visa requirements, office space, library privileges, et cetera; Staff exchanges will be preceded by a work plan covering the period of the exchange that has been agreed upon by the institutions and by the exchange faculty; The institutions agree that arrangements can be made for short-term exchanges of faculty staff for periods ranging from a week or two up to a full academic semester. These exchanges may focus on a combination of teaching, research and/or other services; Staff participants shall submit a report on the experience to both Parties. 10. Duration This agreement will be in force for a period of five (5) years, starting with the 2014/15 academic year or as soon as that the Program Outline has been approved by the Cooperating Universities. The agreement may be extended by mutual consent of the Cooperating Universities Changes and amendments to this agreement, either at the time of renewal or while the agreement is in effect, must be in writing and approved by all Cooperating Universities. Side155 9

156 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters In case of a dispute that cannot be solved amicably among the Cooperating Universities, the parties have the right to terminate the agreement by giving six (6) months written notice to all Cooperating Universities In the event the agreement is terminated, the Program will continue to be provided to students already recruited in accordance with this Agreement. No further students will be recruited to the Program. 11. Application of law and dispute resolution This Cooperation Agreement is legally binding. When it comes to issues relating to students, the following shall apply. Issues relating to Canada will be dealt with under the laws of Canada. Issues relating to Norway will be dealt with under the laws of Norway. Issues relating both of the jurisdictions of the Cooperating Universities will be dealt with under the laws of the country in which the events underlying the issue have occurred. In the event that no such sole country can be determined, the issue shall be dealt with under the laws of the country to which the issue has its strongest attachment. Different issues relating to one and the same dispute may be treated individually. The Agreement itself shall be governed by and construed in accordance with the laws of the country to which the issue at hand has its strongest attachment This Agreement shall be executed in any number of counterparts each of which shall constitute an original and all of which when taken together shall amount to the same instrument Dispute resolution If any dispute arises between the Cooperating Universities, they will in good faith attempt to negotiate a settlement. If unsuccessful, they will in good faith attempt a resolution through an alternative dispute resolution procedure (an ADR procedure) commissioned by the board. The consortium will, if needed, appoint a common committee for appeals and grievances. This committee will be elected from among the members of the board. This is to handle possible complaints from students in the program. The students must respect local rules. If they receive a complaint, the receiving institution will resolve the problem with the local regulations and the student. 12. Intellectual property rights Subject to clause 12.2 and to any national legislation or other applicable legal principles governing intellectual property sharing between employer and employee the Cooperating Universities agree to collaborate and to share new intellectual property rights and copyright created for the purposes of developing and delivering modules within the Program, and shall be the joint beneficial owners of intellectual property and copyright in such modules (as tenants in common in equal shares). After the termination of this Agreement (save for termination for breach in which case these rights shall not benefit the defaulting Cooperating University) the Cooperating Side156 10

157 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Universities agree that such modules in which the intellectual property is jointly owned may be used, modified and updated by the Cooperating Universities for the delivery of similar courses of education (and each Cooperating University licenses the other accordingly upon terms to be agreed at that time), but only licensed for use by third parties with the written agreement of the Cooperating University Each Cooperating University is the beneficial owner of intellectual property and copyright in relation to those modules within the Program developed and delivered solely by that Cooperating University Each Cooperating University agrees that it shall not be entitled to use or publish in any form any material owned by (or licensed to another Cooperating University save as set out in clause 12.1) without the written consent of that Cooperating University, save that each Cooperating University may use the material owned by or licensed to another Cooperating University in its original format for the purposes contemplated by the Agreement The application of policy in relation to intellectual property rights arising from student work will be that of the Cooperating University with which the student is studying at the relevant time the work was created. 13. Confidentiality Each Party will keep confidential any and all confidential information that it may acquire in relation to the other party. None of the parties will use the other parties confidential information for any purpose other than to perform its obligations under this Agreement provided always that in the event that this Agreement is terminated nothing hereunder shall prevent UiT or U of S from disclosing to any person the reasons for the termination of this Agreement. Information disclosed by one Party to the other shall not be confidential information if the receiving Party can show that: a) it was already publicly known at the time of its disclosure hereunder, or becomes thereafter publicly known otherwise than through an act of negligence of the receiving Party; or b) it is demonstrably developed at any time by the receiving Party without any connection with the information received hereunder; or c) it is rightfully obtained at any time by the receiving Party from a third party without restrictions in respect of disclosure or use; or d) it is required to be disclosed pursuant to the lawful order of a government agency or disclosure is required by operation of the law The provisions of this clause will survive any termination of this Agreement for a period of three years from termination. For the purposes of this Agreement "Confidential Information" shall mean all information in respect of the operations, staff or students of a Party and/or the subject matter of this Agreement and/or any information relating to third parties with whom that Party has dealings. Side157 11

158 Annexes Annex 1 Annex 2 Annex 3 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Financial and Program Operational Arrangements Program and course descriptions. Diploma and Diploma Supplement (Once they have been developed) 12 Side158

159 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Annex 1 Financial and Program Operational Arrangements 1. Undertakings by the Cooperating Universities By signing the Cooperation Agreement, each party undertakes to: respect the common general objectives that formed the basis for establishing the partnership, as mentioned in the Purpose of the agreement; fulfill the undertakings entered into under the action plan set out in annex I, where appropriate together with the annual action jointly agreed between the parties; and to this end set up a calendar work plan make every effort to achieve in practice the above-mentioned common general objectives in each action; maintain relations of mutual cooperation and regular exchanges of information with the other Cooperating University on matters of common interest to do with use of the Cooperation agreement; adopt a transparent attitude with regard to managing and keeping accounts on the actions for which joint grants are awarded and cooperate fully with annual or occasional checks on the implementation of the Cooperation Agreement and/or the Specific Grant Agreements. 2. Program Administration and Management 2.1 Program Board Meetings The Program Board will meet at a minimum once in spring and once in fall. The Program Conveners may call for additional meetings when necessary. Meetings will be conducted via video-conferencing. The leading institution is responsible for preparing the agenda and documents, as well as maintaining meeting records. Decisions are made by simple majority votes. In case of ties, the Chair casts the deciding vote. The following topics should be regularly discussed: Plans for program teaching schedule and course delivery Program supervision Program quality assurance Monitoring student achievement, progression and evaluation, including student feedback Reporting on grants Program marketing and recruitment strategies and materials 2.2 Program Convener Duties As described in the Cooperation Agreement, the Cooperating Universities each designate a Program Convener from the faculty members responsible for the delivery of the program. The Program Convener is responsible for the day-to-day management, administration, organization and development, and the teaching effectiveness of the Program and its quality assurance procedures. The Program Side159 13

160 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters Conveners are responsible for creating a calendar work plan for the program operation and quality assurance. The Lead Convener will provide the Cooperating Universities with sufficient administrative and project management support for the entire program. The Lead Convener is also responsible to with a financial report on an annual basis outlining the number of students/scholars, the fees due to partners and a statement of funds distributed. This will be presented at the first program board in each fall semester. 2.3 Program Delivery The Cooperating Universities are jointly responsible for the delivery of the GENI program, and will equally share the teaching and course load for the program. The course schedule (including the offering institution, the instructor and dates) should be agreed upon by at least six months before the start of the new academic year. 2.4 Strategyfor Student Recruitmentand Retention The Program Board will provide strategic guidance for the development of the student recruitment and retention plan, and will approve all materials used for student recruitment and marketing of the program. It will be one of the first tasks of the Program Board to develop such a student recruitment and retention plan, including overseeing the development of marketing information such as brochures and a website. 2.5 Student Records The Cooperating Universities will maintain the student records infinitely or as long as deemed possible. The student records include all materials collected during the application process, and during the time the student enrolled in the program. Both Cooperating Universities adhere to sharing student records while pertaining the highest level of confidentially. 2.6 Student Alumni The Program Board will oversee the development of a plan to establish a student alumni association, which will serve also as a professional business network for individuals working in the Northern regionals on issues pertaining to the region. 2.7 Curriculumandcourse outline archive The Cooperating Universities are jointly responsible for maintaining an archive of the program materials, such as course outlines, curriculum, handbooks and other relevant materials used in the delivery of the Program. 3. Financial Management 3.1 Tuition Fees Students admitted to the program will pay the tuition- or enrollment fees of their home institution, as designated at the time of their application. Side160 14

161 DRAFT Collaboration Agreement for Joint Masters 3.2 Student FinancialSupport and Grants Arrangements for students entering the GENI program will be made as according to their home institutions and location. Students that will have UiT as their home institution will have no tuition cost as Higher Educational Institutions in Norway basically do not charge tuition. Students that will have U of S as their home institution will have to pay tuition costs. Nonetheless, the ICNGD is currently providing all their students with grants that cover their tuition costs. The ICNGD will continue to provide student grants to their students, providing that funding remains the same and that the student admissions will not increase over its capacity. Students can apply for additional student loans through their national student loan associations. Students are responsible for applying any additional funding. 3.3 Grant Management In cases of grant applications where one institution is designated as the lead applicant, that institution will manage the grant. The administration of grants given to the program will be administered as follows: Grants from Norwegian sources will be administered by UiT. Grants from Canadian sources will be administered by UofS. In other situations the program conveners will agree on which institution will administer the grant before the application is sent. The Cooperating Universities will annually report to the Program board on the use of grants. 3.4 Financial Records The Cooperating Universities agree to maintain all financial records related to the administration of the joint master program up to seven years. The parties can request copies of original documents pertaining to the financial administration of the joint degree from the other party. Side161 15

162 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/2209/SJO063 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Tildeling fra styrets strategiske midler Innstilling til vedtak: Universitetsstyret bevilger 5,23 mill kroner av styrets strategiske midler til følgende tiltak: 1. 1,23 mill kroner til norskundervisning for utenlandsstudenter og ansatte for Midlene disponeres av HSL-fakultetet, som også har ansvar for koordinering av tiltaket for hele UiT mill kroner av strategiske midler til oppstart av samarbeidsprosjektet GENI- Joint Master Degree i Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas. Midlene tildeles HSL-fakultetet mill kroner til arktisk helseforskning for perioden 2015 og 2016 Ph. Studenter i Arkangelsk. Midlene tildeles Helsefak. Begrunnelse: Bakgrunn I styresak S 1-14 Budsjettfordeling for 2014 ble det satt av 5,261 mill kroner til styrets disposisjon og ytterligere 8 mill. kroner for Av avsatte midler for 2014 gjenstår 4,334 mill. kroner. Universitetsdirektøren har mottatt innspill på strategiske tiltak som med dette legges fram for universitetsstyret til behandling. Norskundervisning HSL-fakultetet ble i styresak S gitt ansvaret for å tilrettelegge og gjennomføre norskundervisning for utenlandsstudenter og ansatte ved UiT f.o.m Tidligere var det bevilget midler over Universitetets fellesmidler til dette tiltaket. Midlene har siden vært tildelt fakultetet som spesiell tildeling i basis og har årlig vært på ca. 1,2 mill kroner. Fakultetet har i tillegg en egen stilling til dette tiltaket.. Ved en inkurie ble ikke tiltaket spilt inn til budsjettfordelingen i 2014 og fakultetet ble ikke tildelt midler i den ordinære budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren forslår på derfor at Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side162

163 fakultetet tildeles 1,23 mill kroner fra styrets strategiske midler til å gjennomføre tiltaket i inneværende år. Beløpet er det samme som for I styresak S ble fakultetet tildelt 1,871 mill kroner til gjennomføring av undervisningen i Fakultetets totale budsjettramme for tiltaket er på 2,829 mill kroner og den resterende finansieringen dekkes opp gjennom egenfinansiering av HSL-fakultetet og annen finansiering/studiepoeng. I sitt innspill til budsjettet for 2015 peker fakultetet på at målgruppen for undervisningen er stadig voksende og at tildelinga til norskundervisningen bør permanentiseres. I 2013 var nærmere 600 studenter registrert på kursene i trinn 1 og 2. GENI Joint Master Degree i Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI) er et samarbeidsprosjekt mellom UiT ved SESAM, Barentsinstituttet og ISS på den ene siden og University og Saskatchewan, Canada på den andre siden. Målet er å tilby et fellesgradsprogram og igangsetting av en pilot høsten 2015 for et kull studenter som vil være ferdig i HSL-fakultetet har i sine satsingsforslag utenfor rammen spilt inn dette tiltaket, men eventuell tilsagn kan tidligst foreligge i Statsbudsjettet for Se for øvrig egen styresak om eventuell oppretting av studiet (ephorte 2013/2924). Arktisk helseforskning Samarbeidet om videreutdanning i folkehelse for studenter som har gjennomført UiTs master i Public Health ved Northern State Medical University (NSMU) i Arkhangelsk ble innledet i UiT har årlig bevilget 1 mill kroner til dette tiltaket, og eksisterende avtaler går ut ved årsskiftet Universitetsdirektøren foreslår at det bevilges midler til videreføring av samarbeidet i 2015 og 2016 med samme beløp. Hittil har 4 PhD-studenter og 1 post.doc vært engasjert i programmet. Samtlige er lokalisert til Arkhangelsk og vil disputere ved ISM, UiT. Ytterligere to studenter er tatt opp på programmet, - med foreløpig finansiering fra AMAP. Samtlige tar sine kurs ved EPINOR og får veiledning fra Tromsø. Den langsiktige målsettingen er i få til en mer forpliktende samarbeid med NSMU og samtidig komme et skritt videre til en egen PhD- utdanning i Arkhangelsk. Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Steinar L. Johansen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side163

164 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/2952/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Oppdrag til statlige utdanningsinstitusjoner i arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren - Intern prosess Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren ferdigstille UiTs svar på Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren i tråd med disposisjonen slik den er beskrevet i saksfremlegget. 2. Saken legges frem for endelig behandling i universitetsstyrets møte 16. oktober BAKGRUNN UiT Norges arktiske universitet har i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) av 26. mai 2014 mottatt Oppdrag til statlige utdanningsinstitusjoner til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (vedlegg 1). I universitetsstyremøte 19. juni (Sak S 30/14 - Ephorte 2014/2952 ) ble universitetsdirektøren bedt om å igangsette arbeidet med å besvare KDs oppdragsbrev. I tråd med prosessbeskrivelsen i saks-fremlegget er det nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å utforme et utkast til svarbrev som skal endelig styrebehandles i universitetsstyrets møte 16. oktober. Arbeidet er forankret i vedtatt ny strategisk plan for UiT, og utføres i dialog med fakultet og enheter. Oppdragsbrevet var bl.a. tema på en ledersamling i august og saken diskuteres jevnlig på ulike møtearenaer. I oppdragsbrevet fra KD er høyere utdanning i Nord-Norge spesielt omtalt i punkt 7. Her heter det: det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskapsgrunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med institusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmøtet i september skal benyttes til å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende institusjonene på forhånd. UiT har i brev av bedt om en oppklaring i forhold til dette punktet. Vårt brev følger vedlagt saken (vedlegg 3) sammen med Kunnskapsdepartementet svar av (vedlegg 4). *** Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side164

165 Universitetsdirektøren ønsker i denne saken å få tilbakemelding på forlag til struktur på, og innretning av dokumentet. MØTER OG OFFENTLIG ORDSKIFTE Dialogmøte mellom Statsråden og institusjonene i Nord-Norge Institusjonene i Nord-Norge ble invitert til dialogmøte i Bodø Rektor vil gi en muntlig orientering fra dette møtet under styrebehandlingen. I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (brev av ) ble det bestilt et kortnotat fra institusjonene som skulle sendes inn 3 uker i forkant for dialogmøtene med Statsråden. UiTs kortnotat følger vedlagt (vedlegg 2). Kortnotatene fra de andre institusjonene Nord-Norge kan kort oppsummeres slik: Høgskolen i Narvik (HiN): Høgskolestyret mener at landsdelen er best kjent med at det etableres et universitet i Nord-Norge med en klar forutsetning om at campusene fortsatt skal ha i) utstrakt autonomi og ii) sterk akademisk styring ( California-modellen ). HiN løfter også fram som alternativ et tettere samarbeid nasjonalt mellom institusjoner med teknologiutdanninger. Høgskolen i Nesna (HiNe): HiNe har ikke styrebehandlet saken, men så langt peker de på to alternative strukturelle grep for UH-sektoren i Nord-Norge enten ett samlende universitet for hele landsdelen, eller to universiteter i landsdelen. Før HiNe vil komme med sin endelige anbefaling vil de vurdere hva som dekker behovene for høyere utdanning og forskning på Helgeland best. De nevner at et klart flertall av personalet pr. i dag ser de største gevinstene ved å etablere ett universitet i Nord- Norge. Høgskolen i Harstad (HiH): I likhet med HiNe har HiH foreløpig ikke styrebehandlet saken, men peker på to alternativer enten ett samlende universitet for hele landsdelen, eller to universiteter hvor UiT består som i dag. HiH deltar i drøftinger med UiN, HiN og HiNe om et tettere samarbeid mellom de fire institusjonene og vektlegger løsninger som vil gi vekst i Harstadregionen. Samisk høgskole: Høgskolen har et spesielt samfunnsoppdrag og det er avklart at Samisk Høgskole ikke vil bli inkludert i strukturmeldingen. Universitetet i Nordland (UiN): Universitetsstyret ved UiN mener at framtidens nasjonale universitetsstruktur betinger et eget universitet i Nordland, og ønsker å gå videre i drøftinger med HiN, HiNe og HiH med sikte på fusjon. Offentlig debatt UH-sektoren er et viktig fundament for utvikling av vår landsdel. Oppdraget fra KD og den pågående prosessen har derfor - ikke uventet - utløst et stort politisk engasjement, til dels konkretisert gjennom vedtak i ulike lokalpolitiske og regionalpolitiske organ. Vedtakene er også sendt KD. I tillegg har uttalelser og debattinnlegg fra representanter fra UH-sektoren, lokalt næringsliv, ulike interesseorganisasjoner, redaktører og en bred dekning i media bidratt til at strukturdebatten har fått en stor plass i den offentlige samfunnsdebatten. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side165

166 UNIVERSITETSDIREKTØRENS ANBEFALINGER TIL DET VIDERE ARBEIDET MED SVARBREV Sett i et landsdelsperspektiv og med mål om økt kvalitet og styrket konkurransekraft, er det mye som taler for en løsning med ett universitet i Nord-Norge. Universitetsdirektøren tolket universitetsstyret i junimøtet dit hen at UiT ikke skal ha noen ambisjon eller ønske om å fusjonere med institusjoner som ikke selv ønsker en slik løsning. Unntaket er dersom en fusjonsløsning som ikke nødvendigvis er berørte institusjoners primærønske sikrer en samling av teknologimiljøet i nord. Universitetet i Nordland mener at framtidens nasjonale universitetsstruktur betinger et eget universitet i Nordland. Skulle det bli utfallet av den pågående strukturdiskusjonen vil vi stå i en situasjon med to universitet i landsdelen. Gitt UiTs faglige bredde og kvalitet er det en løsning vi kan leve med, men vi vil bestemt advare mot å splitte teknologimiljøene i Nord-Norge mellom to universitet, slik bl.a. sentrale aktører i Nordland (UiN, Nordland fylkeskommune m.fl.) har gått inn for. Både i et landsdelsperspektiv og i en nasjonal kontekst vil det være store faglige gevinster å hente gjennom å samle de teknologifaglige miljøene i nord gjennom en fusjon mellom UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Narvik. De teknologifaglige miljøene i Nord-Norge finnes i dag primært i Tromsø og Narvik: Narvik er størst når det gjelder ingeniørutdanning med 824 registrerte studenter på ingeniørprogram, 121 uteksaminerte ingeniører, og 51 sivilingeniører uteksaminert i UiT har ca. 750 registrerte studenter ved Institutt for ingeniørfag og sikkerhet, i tillegg kommer ca studenter innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag. UiT utdannet 112 ingeniører/sivilingeniører og 19 PhD-kandidater innen ingeniørfag i Når det gjelder teknologisk orientert forskning er UiT betydelig større enn HiN målt i antall PhDstudenter, publiseringspoeng, intern og ekstern forskningsbevilgning og nasjonalt ledende forskningsmiljø (ERC, SFF og SFI). Ved en fusjon vil HiN og UiT tilsammen ha et solid fundament for å kunne etablere Nord-Norges teknologiske høgskole. En slik samling av faglige miljø vil styrke kvaliteten i teknologiske forskning og utdanning i Nord-Norge, herunder: forskningsbasisen til utdanningsprogrammene samfunns og næringslivsrelevans koordinering av utdanningstilbudene robusthet til fagmiljø konkurranseevnen i forhold til studentrekruttering, rekruttering av fagpersonell og eksternfinansiering av forskning FORSLAG TIL STRUKTUR PÅ, OG INNRETTING AV ENDELIG SVARBREV TIL KUNNSKAPSDEPARTMENTET Universitetsdirektøren legger til grunn at UiT i sitt brev skal svare på de sentrale punktene i oppdragsbrevet, samt at de punkter som har betydning for UiT vies ekstra oppmerksomhet. UiTs svar på KDs oppdragsbrev anbefales bygd opp som følger: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side166

167 1) Innledning: Beskrivelse av oppdraget og vår interne prosess (etablering av arbeidsgruppe, diskusjoner på ledersamling, intern dialog m.m.). 2) Bakgrunn/Status: Egne styrker og svakheter, jf. KDs oppdrag. Formålet er å beskrive vår stilling i det nordnorske utdannings- og forskningslandskapet, vår stilling nasjonalt, og noen sentrale internasjonale relasjoner. Videre vil det også bli gitt en analyse av arbeidsmarkedet og etterspørselen etter arbeidskraft i framtiden. Denne delen av dokumentet vil i stor grad bli bygd rundt tidligere analyser og innrapporterte datamateriale. 3) Spesifikt til KDs oppdrag: Formålet her er å gi konsise men fyllestgjørende svar på de konkrete spørsmålene KD stiller i sitt oppdragsbrev. Her vil UiTs strategi , sammen med innspill fra ledersamling i Alta og interne høringsuttalelser være sentrale. 4) Ulike modeller: I etterkant av at institusjonene mottok oppdragsbrevet fra KD har en rekke ulike modeller blitt skissert både regionalt og nasjonalt. Diskusjonen rundt ulike modeller for organisering av UH-sektoren er ikke ny og UiT har i forbindelse med tidligere fusjonssamtaler sett på ulike organisering internasjonalt. Gitt signalene som har kommet fra statsråden i løpet av sommeren er det lite trolig at departementet vil gå inn for organisasjonsformer som skiller seg vesentlig fra de vi har i dag. Med det som utgangspunkt vil vi i denne delen av dokumentet skissere ulike modeller for det nye UH-kartet i nord, og i Norge, med bakgrunn i våre faglige ønsker og utfordringer. Spesifikt vil vi fokusere på teknologi, lærerutdanninger (5-årig mastergrad innføres nasjonalt i 2017) og helsefagutdanninger. 5) Erfaringer med tidligere fusjoner: UiT har en unik erfaring gjennom tidligere fusjoner og disse bør presenteres i en slik sak. 6) Konklusjon/UiTs anbefaling til KD: Avslutningsvis i saken vil det bli konkludert, og gitt en anbefaling til KD. Lasse Lønnum universitetsdirektør Vedlegg: 1) Oppdragsbrev fra KD av 26. mai ) Vårt kortnotat til KD av 15. august 3) Vårt brev til KD av 30. juni der vi etterlyser avklaringer/presiseringer 4) KDs svarbrev av 15. august Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Geir Gotaas UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side167

168 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren Ifolge liste Deres ref Vat- ref Dato 14/ OPPDRAG TIL STATLIGE }MERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UMVERSITETS- OG HOYSKOLESEKTOREN Regjeringen skal som kjent legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og hoyskolesektoren varen Ma let er hoyere kvalitet i norsk hoyere utdanning og forskning. I arbeidet vil Kunnskapsdepartementet ta utgangspunkt til UH-sektorens resultater i utdaiming og forskning, vurdering av robusthet i fagmiljoene og krav om rimelig grad av kostnadseffektivitet. Jeg ber med dette de statlige universitetene og hoyskolene om A gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og hoyskolesektoren. 1. HOYE AMBISJONER FOR NORSK HOYERE UTDANMNG OG FORSKNING Regjeringen og samfunns- og nwringsliv har store forventninger til og ambisjoner for hoyere utdanningsinstitusjoner. I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktoy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektlegge en stor satsing pd kunnskap som avgjorende for A styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for framtiden. Regjeringsplattformen pdpeker at "Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best." Det innebwrer at vi ma skille oss ut gjennom en befolkning med hoy kompetanse. Her spiller universiteter og hoyskoler en nokkelrolle. Et overordnet sporsmal er om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om at Norge skal vxre en ledende kunnskapsnasjon som bidrar til A lose de globale utfordringene, samtidig som samfunnets kompetansebehov dekkes innenfor kostnadseffektive rammer. Universiteter og hoyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner, med et stort mandat: Ifolge universitets- og hoyskoleloven skal universiteter og hoyskoler tilby utdanning og utfore forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid pa hoyt intemasjonalt niva. Institusjonene Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side168

169 skal videre formidle kunnskap orn virksomheten og utbre forstaelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, bade i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for ovrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og nwringsliv. Som for alle offentlige virksomheter, skal mandatet oppfylles irmenfor en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene. Hva skal til for at institusjonene skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget og ambisjonene jeg har skissert over? 2. OVERORDNET TILSTANDSVURDERING Tilstandsrapporten for hoyere utdanning 2014 viser et differensiert bilde av den norske universitets- og hoyskolesektoren: Det har vwrt stor aktivitetsvekst de siste ti arene, og det er mange gode fagmiljoer. Jeg mener likevel at det er flere omrader hvor vi ma bli bedre. Norsk forskning nar ikke like hoyt opp i internasjonale sammenligninger som svensk, finsk og dansk forskning, men det er ingen grunn til at Norge ikke skal hevde seg pa linje med nabolandene. Vare fremste miljoer ma bli enda bedre, og flere miljoer ma loftes fram, slik at vi kan fa stone uttelling pa den internasjonale arenaen med flere verdensledende miljoer og mer gjennombruddsforskning. I tillegg til at vi onsker a hevde oss bedre internasjonalt, ser vi bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger. En del institusjoner har problemer med a tiltrekke seg fagfolk og studenter, har studenter pa campus og uteksaminerer fa kandidater. Det forskes og publiseres lite, bade totalt og av hver enkelt forsker. I tillegg er evnen til a hente ekstern finansiering svxrt begrenset. Selvsagt sier ikke disse faktaene alt, men de tvinger fram sporsmalet: Leverer disse institusjonene den kvaliteten pa hoyere utdanning og forskning som vi trenger for a na ambisjonene vare? 3. ARBEIDET MED EN STORTINGSMELDING OM STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HOYSKOLESEKTOREN Hvis vi skal heve kvaliteten i hoyere utdanning og forskning, ma vi blant annet se pa hvordan vi organiserer universitets- og hoyskolesektoren: Er dagens organisering hensiktsmessig, eller far vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes? Arbeidet med strukturendringer er bare ett av kvalitetstiltakene vi jobber med. Alle de sju satsingene som ble lansert pa Kontaktkonferansen 2014 har okt kvalitet som mal. Landet skal blant annet bygges gjennom solide utdanninger og tilgang til kunnskap av hoy kvalitet over hele landet, og det er kvaliteten pa utdanningen og forskningen som skal legge foringer pa strukturendringer. Vi har derfor ikke begynt stortingsmeldingsarbeidet med bestemme hvilke institusjoner som skal slas sammen eller skissere arbeidsdelingen mellom de ulike institusjonene. I dette arbeidet onsker vi en god og inkluderende prosess, der innspill fra sektoren vil bli vurdert og tillagt vekt i den videre prosessen. Pa lanseringskonferansen for Tilstandsrapporten for hoyere utdanning 2014 og Forskningsbarometeret 7. mai annonserte jeg at vi pa UHRs representantskapsmote 13. mai ville konkretisere en bestilling til institusjonene. Statssekretwr Bjorn Haugstad ga der Side 2 Side169

170 institusjonene i oppgave A vurdere sin plass i et framtidig UH-landskap med fwrre institusjoner for A heve kvaliteten i hoyere utdanning og forskning. Universiteter og hoyskoler ble bedt om A skissere onsket strategisk profil i 2020 og gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for A realisere denne, med en swrskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslaing. Utfordringen som ble gitt var folgende: "Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med fxrre institusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange lwresteder) og med tydeligere forventinger til akademisk standard (lxringsutbytte, forskningskvalitet) forventninger som folges opp og f rkonsekvenser?". PA UHRs representantskapsmote ble det stilt flere sporsmal som departementet mener star sentralt i strukturdiskusjonen. Jeg ber om at institusjonene tar disse med i betraktning nar framtidig strategisk posisjon skal vurderes: Hva betyr det for Norge at flere nxrliggende land konsentrerer sine ressurser til forskning og hoyere utdanning og gjennomforer strukturendringer? Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen? Bor institusjoner med f sokere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens defmerte profil? Tilbys samme type utdanninger for mange steder? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Hvor mange kandidater ma utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon ved A bidra til A dekke arbeidsmarkedets behov? Bor sma mastergrads- og ph.d.-programmer samles pa noen utvalgte institusjoner for A sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngr i et fagmiljo? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i hoyere utdanning? Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene nar det gjelder A tilby sind fag? Er det mulig A tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i sma fag? Bor profesjonsutdanningene tilbys pd fxrre institusjoner, slik at fagmiljoene er mer robuste? Hvordan kan vi organisere forskning pa. store samfunnsutfordringer, som eksempelvis aldring og omsorg, nar forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er fragmentert og ressursene spredt tynt utover? Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoUbaserte? Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UH-sektoren som stotter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning? Hvilke strukturelle grep bor institusjonene ta for A styrke sin internasjonale posisjon og lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler? Side 3 Side170

171 Hva slags struktur trenger vi for a fa forskning av hoyere kvalitet ved universiteter og hoyskoler? Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og hoyskolene og instituttsektoren pavirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft, i forskning? Hvilke strukturelle endringer bor eventuelt gjores? 4. OPPDRAGET I lys av disse sporsmalene og ambisjonene for norsk hoyere utdanning og forsknine, ber jea alle universiteter og hoyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med faerre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av onsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som ma gjores for a realisere strategisk profil. Nxrmere spesifisert innebxrer det at institusjonene med utgangspunkt i sporsmalene over skal beskrive: Onsket strategisk profil 2020, herunder o Fag lige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling o Viktigste malgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for A realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomfore for A realisere onsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslaing Identifisering av nodvendige endringer i rammebetingelser som ikke angar budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: o Fxrre institusjoner o En krevende demografisk utvikling o Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av lwringsutbytte, forskningskvalitet somfolges opp og far konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslaing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til A lofte kvaliteten pa utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslaing? Store institusjoner bor eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. Oppdraget gjelder alle statlige universiteter og hoyskoler, og institusjonene kan ta utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene ma bruke tiden framover til vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som et ledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og hoyskolesektor. 5. DIALOGMOTER OG INNSPILL Regjeringen er opptatt av god dialog og forankring for a skape felles forstaelse av problemer, utfordringer og muligheter. Det legges derfor opp til dialog med og innspill fra ulike Side 4 Side171

172 interessenter og jeg inviterer til regionale dialogmoter med institusjonene til hosten, se vedlagte plan for tid og sted. Institusjonene er invitert ut fra geografisk nwrhet til der motet skal finne sted og grupperingen til motet er ikke ment som grenser for arbeidet. Motene er i forste rekke ment A vxre en arena der institusjonene kommer med innspill til KD. Departementet oppfordrer til utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen, bade i og utenfor egen region. Departementet ber om A fa oversendt et kort notat fra hver enkelt institusjon tre uker for dialogrnotet. Notatet bor ikke vxre pa mer enn en side, og det bor gi en kort oppsummering over status i arbeidet og hvilke strukturendringer institusjonen onsker A diskutere pa motet. Basert pa innspillene vil departementet sende ut en dagsorden i forkant av motene. Institusjonenes endelige innspill skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen utgangen av oktober. 6. OKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Institusjonene skal i sin gjennomgang av oppdraget ta hoyde for gjeldene okonomiske rammer for universitets- og hoyskolesektoren. Regjeringen vil benytte positive okonomiske virkemidler som skal stimulere til sammenslainger mellom institusjoner. Departementet vil foreta en konkret vurdering av den enkelte sammenslaing og strukturendring med tanke pa a tildele stimuleringsmidler i STRUKTUR I NORD-NORGE Det har vwrt flere strukturendringer i Nord-Norge de siste arene, ogsa fusjoner. Disse har i stor grad vxrt en respons pa de samme utfordringene som er skissert over, og ikke i forste rekke motivert ut fra onsket om universitetsstatus. I tillegg har det i flere ar allerede vwrt en egen prosess i Nord land, og det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskapsgrunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med institusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmotet i september skal benyttes til A diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende institusjonene pa forhand. 8. AVSLUTNING Departementet og institusjonene har et felles ansvar for A oppfylle det store samfunnsmandatet for forskning og hoyere utdanning. Jeg ser fram til institusjonenes innspill om hvordan strukturendringer kan bidra til at vi best mulig oppfyller den viktige samfunnsrollen vi har. Departementet ma selvsagt vurdere disse samlet og se i hvilken grad de svarer pa nasjonale behov. Med hilsen jo Ro saksen Vedlegg: Plan for regionmotene i september Side 5 Side172

173 Kopi: Universitets- og hogskoleradet Privat hoyere utdanningsinstitusjoner Nettverk for private hoyskoler Side 6 Side173

174 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2014/2952/BES034 Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Innspill til arbeidet med fremtidige struktur i høyere utdanning - Del 1 Det vises til brev av Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, hvor institusjonene i punkt 5 er bedt om å oversende et kort notat med oppsummering over status før dialogmøtet UiT Norges arktiske universitet (UiT) er positive til initiativet fra Kunnskapsdepartementet om å styrke faglig kvalitet og robusthet i norsk høyere utdanning og forskning en ambisjon som også er uttrykt i UiTs nylig vedtatte strategiske plan for perioden (vedlagt). Sentralt i UiTs målformuleringer er økt kvalitet i utdannings-, forsknings- og formidlingsaktiviteten, og som et resultat av denne kvalitetsstyrkingen et økt gjennomslag for både NFR- og EU-søknader. Videre har vi en ambisjon om å være internasjonalt ledende innen fem tverrfaglige områder, og vi skal støtte opp under forskningsgrupper som driver internasjonalt ledende forskning uavhengig av tematikk. UiTs rolle som breddeuniversitet er styrket og modernisert gjennom to fusjoner, blant annet er porteføljen av profesjonsutdanninger utvidet både faglig og geografisk. Fortsatt ligger grunnforskningen som et fundament for universitetets faglighet. UiT forutsetter at utdanninger av høy kvalitet skal være fundert på solid grunnforskning som anvendes faglig og pedagogisk i de ulike studieprogrammene. Innenfor sentrale fagområder som sykepleie, økonomi, ingeniør og lærerutdanninger anser UiT at det vil være faglige gevinster å hente på en tettere samhandling mellom utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. Det må etableres en struktur som styrker fagmiljøene, og som gir bedre kvalitet og økt konkurransekraft på en nasjonal og internasjonal arena. Høgskolen i Narvik og UiT utgjør i dag Nord-Norges totale fagmiljø innen teknologi. UiT mener det ligger et stort faglig potensial i at disse miljøene slås sammen. Dette vil kunne danne grunnlaget for etableringen av Nord-Norges teknologiske høgskole som en integrert del av UiT. Her kan ingeniørfag forenes med sterke grunnforskningsmiljø innen de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi, geologi og relevante Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side174