PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010

Transkript

1 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010 Til stede: Forfall: Møtested: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Øyvind Utgården (ordfører), Vegard Urset, Halvor Nordli (sekr.) Karl Roger Hegseth Garder kurs- og konferansesenter, Gardermoen Møtetid: Kl Erlend Røhnebæk ønsket velkommen til styremøte. Halvor Nordli varslet følgende saker: - Underskriving av protokoll var uteglemt fra sakslista. Protokollen tas som ny sak Sak fra Norsk Charolais om saksbehandling i TYR settes opp under eventuelt Halvor Nordli varslet at ny medarbeider kom til styremøte for en presentasjonsog introduksjonsrunde kl. 13. Øyvind Utgården savnet administrasjonens vurdering og vedtaksforslag i saksforberedelsene til flere av sakene på dagsorden. Han savnet også referat fra møte med raselagene 17. august 2010 (til sak 54/10). Erlend Røhnebæk varslet en oppfølging mot Nortura og Frode Vik i forbindelse med Norsk Kjøttfekonseptet. Sak 51/10: Åpen post Ingen saker Sak 52/10: Orientering fra sekretariatet Halvor orienterte kort om følgende saker: - Ny medarbeider Astrid Øversveen begynner i TYR 30. august. Det legges opp et introduksjonsprogram mot aktuelle samarbeidspartnere - TYR har skaffet nytt lager på Hamar - Søknad om omsetningsavgiftsmidler for 2010 ble sendt Animalia 18, august. Totalt omsøkt beløp: kr ,- - TYR er i dialog med Genos IT-avdeling med tanke på å etablere nye, mer driftssikre og tilgjengelige telefon- og dataløsninger

2 2 - Elin Karlsen i Geno, ansvarlig for TYRs regnskapsføring, medlemsregister og lønninger, fylte 50 år i juli. TYR markerte dette med en liten gave i anledning jubileet Vegard orienterte kort om følgende saker: - Den siste utviklingen ved Staur (se også sak 63 b) - Sammenslåing av Storfekjøttkontrollen og stambokbasen, status - Inntaket til Staur så langt Vedtak: Styret tar orienteringen fra sekretariatet til orientering og etterretning. Sak 53/10: TYRs regnskap per juli 2010 Vedlagt sakspapirene var TYRs regnskap per juli Daglig leder gikk igjennom regnskapet i styremøtet. Følgende kommentarer og spørsmål framkom: - Budsjettet for honorarer og møtegodtgjørelse virket for lavt - TYR skal henvende seg til Landbrukssamvirkets Felleskontor med forespørsel om nedsatt kontingent - Budsjettposten Medlemsblad virket for snau Vedtak: TYRs regnskap per juli 2010, med styrets kommentarer og innspill, tas til orientering og etterretning. Sak 54/10: Tilbakeføring av midler til TYRs rase- og fylkeslag Årsmøtet i TYR 2010 vedtok at overføringene til TYRs rase- og fylkeslag skulle øke med kr ,- i I forrige styremøte uttalte styret at verdiskapende virksomhet i form av sædsalg og medlemsvekst måtte være sentrale og prinsipper for de økte overføringene til rase- og fylkeslag. Videre ble en arbeidsgruppe bestående av Erlend Røhnebæk, Erling Gresseth og Halvor Nordli bedt om å legge fram forslag hvordan de 250 tusen kronene skulle fordeles i Arbeidsgruppa hadde møte 17. august 2010, etter først å ha møtt representanter fra de fem rasene med nasjonalt avlsarbeid for å diskutere måloppnåelse med tanke på ny strategiplan (herunder 100 tusen solgte sæddoser i 2020) og prinsipper for tilbakeføring av midler fra TYR til medlemslagene. Arbeidsgruppa la fram følgende forslag for styret: Rent verdiskapningsmessig vil økning i sædsalget opp mot 100 tusen doser bety mer for TYR enn økning av medlemstallet opp mot 3 tusen. Gruppa finner det derfor naturlig at mer ressurser avsettes til å øke sædsalget enn til

3 3 medlemsverving. Ordningen hvor medlemsvekst honoreres med en overføring fra TYR med kr 350,- er allerede innført, og denne videreføres i Det nasjonale avlsarbeidet er krevende og fordrer stor dugnadsinnsats i raselagene. Gruppa mener derfor at en generell styrking av grunnfinansieringen i raselagene med nasjonalt avlsarbeid er viktig for måloppnåelse og økt avlsframgang i de norske kjøttfeavlspopulasjonene. Med bakgrunn i signaler fra møtet med raselagene 17. august og diskusjon innad i gruppa, foreslås det følgende fordeling av de 250 tusen kronene i 2010: Kr 200 tusen fordeles likt til raselagene Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental. Det er en forutsetning at midlene benyttes til avls- og sædsalgsfremmende tiltak. Raselagene skal oppfordres til å rapportere om bruken av midlene i sine respektive årsmeldinger. Kr 50 tusen avsettes til å ytterligere belønne medlemsvekst i øvrige raselag og i fylkeslagene. Gruppa minner om at i 2011 skal tilbakeføringene til rase- og fylkeslagene opp til ny vurdering. Gruppa anbefaler da en totalgjennomgang av alle overføringer, hvilket bør gi rom for forenklinger og enda større grad av målretting av midlene. Til styrets orientering var også innspill fra Angus som kom til TYR i kveldstimene etter møtet 17. august vedlagt sakspapirene. Styret diskuterte arbeidsgruppas forslag og hadde følgende kommentarer: - Raselagene skal dokumentere bruken av pengene, ikke bare oppfordres til å gjøre det - De små raselagene må også tilgodeses noe - Erfaring viser at styret ikke må la seg styre av enkeltutspill. Styret må hele tiden tenke langsiktig - Kan det være fornuftig å utsette vedtak i saken til neste møte for å få en enda grundigere saksbehandling? - Det er et svært viktig poeng at dette er en engangsforeteelse i 2010 og at det er blanke ark fra Det ble orientert kort om inntektene som de små raselagene har i nåværende system (kontingent, stambok og importsæd - Systemene fra 2011 må involvere alle berørte parter i saksprosessen. Må bli viktig tema i ledersamlingen i oktober - Kan det at det bare ble gjennomført et møte med de store raselagene og ingen andre i forkant bli et problem når saken skal selges inn? - Hva med enkelte raselag sine egne avtaler på sædfronten (eks. Simmental og Gråfe)? Skal disse videreføres i det nye regimet fra 2011? (styret mente dette måtte bli opp til hvert enkelt raselag å bestemme) Vedtak: Styret ber om at økningen i tilbakeføringene fra TYR til medlemslagene fordeles slik: Kr 200 tusen fordeles likt til raselagene Norsk Aberdeen Angus, Norsk Charolais, Norsk Herefordforening, Norsk Limousin og Norsk

4 4 Simmentalforening. Det er en forutsetning at midlene benyttes til avls- og sædsalgsfremmende tiltak og at nevnte raselag skal rapportere om bruken av mildene i sine årsmeldinger. De resterende kr 50 tusen avsettes til å ytterligere belønne medlemsvekst i øvrige raselag og i fylkeslagene. Sak 55/10: Vervekampanje Det skal gjennomføres en vervekampanje i TYRs fylkeslag nå i høst. Det viste seg ikke mulig å få ut lister fra sentralt hold over søkere av produksjonstilskudd til ammeku. Det er derfor sendt en henvendelse til alle fylkeslagsledere om at de henvender seg til sine respektive fylkeslandbrukskontor med krav om å få lister utlevert (kopi av henvendelsen vedlagt sakspapirene). Det var også utarbeidet et forslag til vervebrev som det ble bedt om styrets tilbakemeldinger på (forslag til vervebrev også vedlagt sakspapirene). Styret gikk igjennom forslaget til vervebrev og kom med rettelser og forslag til mindre endringer. Vervebrevet må også inneholde opplysninger om medlemskap i raselagene. Vedtak: TYR skal i samarbeid med fylkeslagene gjennomføre en vervekampanje med målsetning om utsendelse medio september. Som grunnlag for utsendelsen skal det benyttes lister fra fylkeslandbrukskontorene med oversikt over alle ammekuholdere i de respektive fylker. Sak 56/10: Prinsipper for prising av avstammingskontroll og stambokføring I dag fungerer systemene slik at prising for stambokføring og avstamningskontroll er relativt like uavhengig av hvor mye arbeid som må gjøres i Biobank og TYR. Mer arbeidskrevende saker har sammenheng med dårlig kvalitet på hårprøver, manglende prøve av én eller begge foreldre, mangelfull innrapportering i Storfekjøttkontrollen, eller en kombinasjon av disse forholdene. Administrasjonen spør om det er riktig at en oppdretter som har ting i orden skal subsidiere dem som ikke har ting i orden? Er det en løsning å innføre en premiering for oppdrettere hvor alt går av seg sjøl, og en straff for dem som skaper merarbeid (totalsummen bør være som før)? Underforstått at oppdretterne må betale for de faktiske arbeidskostnadene? Det ble bedt om at styret tok en prinsippdebatt om saken. Styret var enige i administrasjonen vurderinger og ba om at det ble utarbeidet et forslag til et prisregime som skal hensynta tidsbruk i de ulike tilfellene av avstammingskontroll og stambokføring. Vedtak: Styret ber administrasjonen utarbeide et forslag til prisregime som hensyntar tidsbruk i de ulike tilfellene av avstammingskontroll og stambokføring.

5 5 Sak 57/10: Krav om avstammingskontroll av hunndyr Sak fra Avlsrådet til styret i TYR. Følgende er hentet fra forslag til protokoll fra møte i TYRs Avlsråd 2. juni 2010: Avlsrådet ser at dagens teknologi gjør det mulig å enklere avklare avstamningen til dyr. For kvaliteten på avlsarbeidet og for sikkerheten til kjøper ved salg av avlsdyr er det viktig at innrapportert avstamning stemmer. Biobank kan informere om at de siste atten månedene har det blitt utført 1523 avstamningskontroller av kjøttfe. Cirka 11 prosent av disse har annen avstamning enn det som først ble innrapportert. Det er på farsiden det oftest er en annen forelder enn opprinnelig innrapportert. Den klassiske feilen finnes hos de som inseminerer i en periode for så å slippe til oksen. Insemineringer blir automatisk innrapportert, mens paringer må produsenten selv legge inn. Dersom kua ikke tok seg etter inseminering og produsenten i tillegg ikke har rapportert inn paring/paringsperiode vil Storfekjøttkontrollen foreslå oksen det ble inseminert med som far. Dersom kalven er okse vil dette bli oppdaget når oksen skal stambokføres. For hunndyr vil ikke dette bli oppdaget med mindre det tas en avstamningskontroll. Avlsrådet måtte i sak 03/10 ta stilling til hva som skal gjøres dersom det i ettertid av stambokføring av hunndyr oppdages at innrapportert avstamning ikke stemmer. Hvis TYR sitter på informasjon om at innrapportert avstamning ikke stemmer, bør det forventes at TYR som stambokførende myndighet retter opp i denne avstamningen. Endring av avstamningen til stambokførte dyr kan få store konsekvenser. Dette gjelder særlig i to tilfeller; hvis kua er opphav til mye brukte seminokser og hvis kua og/eller avkom er solgt som avlsdyr. Det er særlig kritisk hvis korrekt avstamning ikke lar seg finne. Avlsrådet frykter dette kan føre til erstatningssaker og mener derfor tiden nå er inne for å innføre avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr. Avlsrådet forventer at prisen på stambokføring vil gå betydelig ned ved overgang til digitale stambokbevis. Videre forventes det lavere pris per utført avstamningskontroll på grunn av økte kvanta ved innføring av avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr. Innføring av avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr kan imidlertid føre til at antallet stambokføringer av hunndyr går ned. Dette vil kunne påvirke TYRs økonomi. Avlsrådet mener derfor dette er en sak som bør behandles av TYRs styre. Ved krav om avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr antas det at mange vil vente med å stambokføre hunndyr til de ser om dyret får avkom inn i avl. Prisdifferensieringen bør derfor justeres opp fra tre år til fire år for hunndyr. Vedtak: Avlsrådet anbefaler for TYRs styre at det innføres krav om avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr født etter Avlsrådet oppfordrer videre at prisdifferensieringen for stambokføring av hunndyr endres fra tre til fire års alder.

6 6 Styret var enige i Avlsrådets vurderinger. Styret mente at BioBank også burde bidra på prissiden og at tempoet ble satt opp med hensyn til å kunne tilby ulike gentester. Når det gjelder prisdifferensiering og alder ber styret om at dette sees i sammenhegn med vurderingene og vedtaket i sak 56/10. Vedtak: Etter anbefaling fra Avlsrådet i TYR, ber styret i TYR om at det innføres krav om avstamningskontroll ved stambokføring av hunndyr født etter Styret ber videre om at prisdifferensieringen for stambokføring av hunndyr med hensyn til alder sees i sammenheng med vurderingene og styrets vedtak i sak 56/10. Sak 58/10: Rutiner knyttet til deltakelse på Dyrsku n Det oppstår fra tid til annen uro omkring deltakelse fra raselagshold på Dyrsku n i Seljord. Nå har TYR følgende praksis: Det sendes en invitasjon til alle raselag med svarfrist 1. mai om de ønsker å delta på Dyrsku n med utstillingsdyr. Dersom det melder seg flere enn det er plasser til, følges et rulleringsprinsipp. Dersom det melder seg færre, kan ett eller flere raselag få flere plasser. Enkelte mener at å operere med slike frister er vanskelig, men TYR kan ikke se annet enn at én eller annen form for frist må gjelde. Hvis man da ikke oppretter en fast rullering mellom raselagene. Da må i tilfelle hvert enkelt raselag forplikte seg til å delta de årene det er deres tur. Styret mente dagens praksis var god nok og at denne skal presiseres overfor raselagene. Det ble oppfordret til at TYR forsøkte å få flere dyrebinger under Dyrsku n. Vedtak: Dagens praksis med hensyn til fordeling av plasser til raselagene under Dyrsku n fortsetter. Raselagene skal i god tid orienteres om gjeldende praksis. Sak 59/10: Ungdyrkåring Nortura innførte på slutten av nittitallet ungdyrkåring som tiltak på kjøttfe som et verktøy for å rangere dyr innad i besetningen. Hensikten var todelt; å anbefale hvilke dyr som en burde rekruttere som framtidige avlsdyr i besetningen og at en objektiv person vurderte framtidige avlsokser som skulle selges, enten privat eller gjennom Nortura. TYR ble da tiltaket ble etablert spurt om de ville være med på dette tiltaket men valgte da å takke nei. Administrasjonen ser nå imidlertid at ungdyrkåringen er viktig for økt registreringsmengde og at tiltaket fungerer som et avlstiltak siden ungdyrkåringen brukes som et verktøy til å velge ut framtidige avlsdyr. For det

7 7 nasjonale avlsarbeidet er det derfor viktig at ungdyrkåringen fungerer best mulig både med tanke på datakvaliteten på registreringene og en mest mulig korrekt rangering av dyr. Nortura står nå ved et veiskille om de skal satse på ungdyrkåring videre, eller ikke. Skal det satses på videre må det investeres i nye ultralydapparater og det må være en bedre opplæring og oppfølging av kårerne. For at registreringene som blir gjort i ungdyrkåringen skal bidra inn i avlsarbeidet, må disse opplysningene legges inn i Storfekjøttkontrollen. Det blir de ikke i dag. Det må en viss programmeringsjobb til for å få dette på plass. Nortura ønsker ikke å satse videre på ungdyrkåringen hvis kåringen ikke anses som viktig for TYRs avlsarbeid. De ønsker at TYR blir med på laget. For TYR blir det da viktig at alle uansett slakteriforbindelse kan drive med ungdyrkåring, at rangeringen ved ungdyrkåringen er i samsvar med rasenes avlsmål, at det registreres så mange som mulig egenskaper som kan være til nytte i avlsarbeidet når det først er en kårer ute i besetningen og at registreringene bidrar til en høyere sikkerhet på avlsverdier. Administrasjonen foreslår at ungdyrkåringen inngår som et nasjonalt tiltak for å bidra med registreringer inn i avlsarbeidet. Tiltaket utføres av Nortura på vegne av TYR i forbindelse med Norturas ungdyrkåring. Tiltaket må være tilgjengelig for alle produsenter, uansett leverandørforbindelse. Tiltaket skal være selvfinansierende. Det må jobbes for å få til mest mulig ekstern finansiering for å få kjøpt inn nye ultralydapparater, programmere i Storfekjøttkontrollen, skolere kårere og eventuelt etablere registrering for nye egenskaper. I styremøtet ble et notatet Ultralydmåling som avlstiltak for kjøttfe, utarbeidet av Asgeir Svendsen i Nortura og Vegard Urset i TYR, utdelt styremedlemmene. Notatet beskrev i nærmere detalj bakgrunn, ultralydmåling som avlstiltak (herunder en beregnet økonomisk gevinst for ammekuprodusentene på kr 2,2 millioner kroner årlig), kostnader ved tiltaket og forslag til gjennomføring og organisering. Styret sluttet seg til administrasjonen vurderinger og ba samtidig om at TYR fikk en sentral rolle i prosjektet. Vedtak: Styret ber om at ungdyrkåringen inngår som et nasjonalt tiltak for å bidra med registreringer inn i avlsarbeidet. Tiltaket utføres av Nortura på vegne av TYR i forbindelse med Norturas ungdyrkåring. Tiltaket må være tilgjengelig for alle produsenter, uansett leverandørforbindelse. Tiltaket skal være selvfinansierende. Det må jobbes for å få til mest mulig ekstern finansiering for å få kjøpt inn nye ultralydapparater, programmere i Storfekjøttkontrollen, skolere kårere og eventuelt etablere registrering for nye egenskaper. Sak 60/10: Ledersamling oktober 2010 Rammene for ledersamlingen er gitt: Oppstart med lunch den 27. oktober og avslutning med lunch 28. oktober.

8 8 Det ble bedt om at styret diskuterte hva som skal vektlegges av innhold i samlinga, herunder bruk av eventuelle eksterne krefter. Ved enkelte anledninger har tidligere ledersamlinger inneholdt enkelte separate sesjoner for raselagene og fylkeslagene. Er dette en praksis som skal følges i førstkommende ledersamling? Styret diskuterte innholdet i samlinga og ønsket følgende temaer: - TYRs nye mål- og strategiplan. Hvordan oppnå målene satt om sædsalg, medlemsvekst og ammekuøkonomi? - Nytt regime for tilbakeføring av midler til rase- og fylkeslagene - Salgs- og eksportstrategier (utenlandsk gjesteforeleser, Geno Global, Norsvin International) - Rutiner knyttet til TYR sin deltakelse på lokale messer og utstillinger - Jordbruksoppgjøret 2011/ Gjensidige orienteringer Vedtak: Planleggingen av TYRs ledersamling i oktober skjer med føringene gitt av styret om innhold og temaer. Sak 61/10: Etablering av kjøp/salg-funksjon på TYRs hjemmeside Sak fra Erlend som han i første omgang ønsket å lufte i styret: Hva om TYR oppretter en kjøp/salg-funksjon på hjemmesiden? Her kan det frambys både maskiner, rekvisita og dyr. Jeg vet at Finn er enerådende men det begynner å bli så mye der at det er litt vanskelig å finne det en leter etter. Det vil også være lettere å selge annonser i tilknytning til denne funksjonen. Styret ber om at det tas høyde for å etablere en kjøp/salg-funksjon når ny plattform for TYRs hjemmesider skal etableres. Vedtak: Styret ber om at det tas høyde for å etablere en kjøp/salg-funksjon når ny plattform for TYRs hjemmesider skal etableres. Sak 62/10: Protokoll fra styremøte 1. juni 2010 Det ble vist til utsendte forslag til protokoll fra styremøte 1. juni Vedtak: Styreprotokoll fra styremøte 1. juni 2010 godkjennes og underskrives. Sak 63/10: Orienteringssaker a) Nyansettelse av organisasjons- og informasjonsansvarlig i TYR. Astrid Øversveen er ansatt i TYR som Organisasjons- og informasjonsansvarlig. Astrid kom til styremøtet kl. 13 slik at styret kunne bli nærmere kjent med henne.

9 9 b) Staur oppgradering og testomgangen 2010/2011. Over en treårsperiode gjøres det nå store investeringer for å bedre forholdene ved testen på Staur. Jobben startet i 2009 og i løpet av 2011 vil vi kunne vise fram "nye Staur" som vil være en topp moderne stasjon vi kan møte framtiden med. Nå i sommer har stasjonen stått tom før den fylles opp igjen med en ny årgang med okser fra og med begynnelsen av august. Mens stasjonen er tom, har TYR benyttet anledningen til å gjøre en del endringer. De største endringene i sommer er bytte av all elektronikk i registreringssystemet og etablering av automatisert utfôring: Nytt registreringssystem På Staur registreres hver okses vekt, kraftfôropptak og grovfôropptak. Elektronikken er fra da stasjonen sto ferdig i 1998 og ble levert av et nederlandsk firma. Det har skjedd en del på datafronten siden TYR bytter nå ut all elektronikk og vil forhåpentligvis få et mer oppdatert og brukervennlig registreringssystem enn vi har hatt fram til nå. I fjøset er det sårbart med all elektronikk med tanke på skadedyr (gnaging på ledninger av mus) og med tanke på temperatursvingninger. Registreringssystemet og elektronikken som nå blir etablert skal forebygge mot dette på en bedre måte enn det vi har hatt på Staur fram til nå. Samtidig som vi bytter ut registreringssystemet, bytter vi også leverandør og serviceavtale. Vi går nå over til et norsk firma; BioControl. Dette vil gi oss en bedre serviceavtale enn vi har hatt tidligere. Automatisert utfôring Fram til nå har det vært "manuell utfôring" av silo på stasjonen (det har blitt brukt en Weideman minilaster). Vi går nå over til automatisert utfôring med TKS Feed Robot. Fordelen med dette er at den kan fôre ut flere ganger daglig og til faste tider. Dette øker muligheten for å nå målet vårt om "lik tilgang til ønsket fôr uavhengig rang". Videre vil det effektivisere arbeidsbruken på stasjonen. Når utfôringsvognen går tom for fôr kjører den automatisk til et matebord og fyller seg opp med mer silo. Røkter kan fylle opp igjen matebordet i arbeidstiden. Det er satt opp et utbygg på fjøset hvor matebordet skal stå, så det ikke sperrer veien inne i fjøset. Ny innredning I 2009 ble det investert i ny innredning mellom liggearealet og etearealet. Denne innredningen har to innganger til etearealet i hver binge, noe som øker tilgjengeligheten til etearealet for okser med lav rang. Nå i 2010 blir det siste av den opprinnelige innredningen byttet ut. Denne innredningen har for stor avstand mellom stolpene. Sist vinter var det en okse som satte seg fast i innredningen og døde. Vi bytter derfor nå ut det siste av denne innredningen for å unngå at dette skal skje igjen. Datasikkerhet Fra og med 2009 ble alle registreringene på Staur daglig overført fra datamaskinen på Staur til den nasjonale databasen Storfekjøttkontrollen. Dette øker datasikkerheten da vi ikke er så sårbare for at en datamaskin på Staur skal fungere. At registreringene nå er knyttet opp til Storfekjøttkontrollen gjør at de er lagret opp mot slektskapsdatabasen. Okser som står

10 10 på stasjonen nå kan ha hatt både far, bestefedre, onkler og halvsøsken som har stått på stasjonen. Opplysninger fra disse slektningene vil bidra med nyttig informasjon om nåværende oksers egenskaper på Staur. Vi vil derfor prøve å få beregnet de første avlsverdier med bakgrunn i Staurdata. Flere tiltak I tillegg til alle tiltakene nevnt over er det flere tiltak som skal gjennomføres det kommende året. Dette er tiltak for å sikre jevnere grovfôrkvalitet gjennom testen, bedre datakvalitet (forebygge frosne vekter) og flere tiltak for å sikre lik tilgang til etearealet for okser uavhengig rang. I 2009 ble det laget til fluktruter i bingene. Det ble etablert mannehull mellom bingene. Det er også planlagt inngjerding av stasjonen for å hindre smitte fra vilt og andre husdyr, samt sikkerhetsmessige grunner hvis okser skulle komme seg løs. Samarbeidspartnere Investeringene som nå blir foretatt på Staur er støttet av Innovasjon Norge og Felleskjøpet. Nortura, som eier bygget, har finansiert utbygget til matebordet. Vegard deltok i styremøtet og orienterte nærmere om oppgraderingen av Staur gjennom en plansjeserie som også var presentert for Innovasjon Norge. c) Styretur oktober Det planlegges en styretur til Sverige i første halvdel av oktober. Offisiell åpning av den nye teststasjonen i Sverige var satt til 27. oktober. Dette kolliderer med ledersamlingen. Det satses derfor på en tur i uke 42 i stedet. Erling Gresseth og Halvor Nordli får i oppgave å sette sammen programmet. d) Møte med de mindre raselagene 9. juni TYR gjennomførte møte med de mindre raselagene 9. juni. Dette etter signaler om misnøye som framkom i årsmøtet i mars. Vedlagt sakspapirene var referat fra dette møtet. e) Møte med Geno Global 9. august Vegard og Halvor hadde et innledende møte med Geno Global (Tor Arne Sletmoen og Christin Børresen) om framtidig eksport av norsk kjøttfesæd. De seinere åra har TYR hatt lite å eksportere (har manglet produksjon av EU-godkjent sæd), men fra og med seminoksene som er inne for sæduttak på Hallsteingård nå i høst, er dette på plass igjen. Med tilleggsverdier som langtidsholdbar sæd og kjønnsseparert sæd, tror både TYR og Geno Global at vi har et salgbart produkt. Signalene fra Geno Global er svært positive og de vil gjerne ha kjøttfesæd i sin portefølje. Geno Global samler nå inn markedssignaler fra sine agenter og datterselskaper, mens TYR blant annet må forberede lageroppbygging av EU-godkjent sæd og presentasjonsmaler m.m. Neste møte med Geno Global er avtalt til 29. september.

11 11 f) Kviga Organisasjonsgruppa hadde oppfølgingsmøte på Kongsvinger 29. juni. Her ble arbeidsoppgavene gitt i møtet 27. mai gjennomgått. I tillegg besøkte gruppa Kongsvingerhallen og så på tegninger og planer for utstillings-, auksjons-, seminar- og serveringsdelen under arrangementet. Styret poengterte viktigheten av at utstillingen hadde rom for TYRs viktigste samarbeidspartnere. g) Dobbeltmuskulatur, oppfølging Muskulær hypertrofi finnes naturlig hos flere raser. Frekvensen hos de ulike rasene varierer og hvilke typer muskulær hypertrofi som forekommer. Charolais, Limousin og Blonde d'aquitaine er eksempler på raser det finnes enkeltdyr med dette. Det mest brukte eksemplet er rasen Belgisk Blå hvor det har vært selektert hardt på dyr med en ekstremvariant av muskulær hypertrofi. For Charolais sitt vedkommende blir det for seminokser fra Frankrike offentliggjort om en okse har genet for muskulær hypertrofi (dobbelmuskulatur). Det har vært mulig å finne denne informasjonen i de to siste oksekatalogene fra Charolais Optimal. Avlsutvalget i Norsk Charolais ble oppmerksom på dette vinteren Etter dette har det fra Charolais Optimal kun blitt tatt inn sæd fra okser som ikke er bærer av muskulær hypertrofi av de genvariantene det kjøres tester av. Oksene som ble tatt inn fra Charolais Optimal til årets sesong er alle fri for de variantene det kan undersøkes på. Det er videre viktig å gjøre oppmerksom på at okser fra andre selskaper/land vet vi ikke noe om. Her får vi ikke opplyst noe om dyrets genetiske bakgrunn for egenskapen. Problematikken rundt dobbelmuskulatur er ganske kompleks. Muskulær hypertrofi hos storfe skyldes ulike varianter på et gen i kromosom nummer to. Det er avdekket minst ni varianter, hvorav seks varianter gir mer konsekvenser enn de tre siste. De ni variantene gir forskjellige fenotypiske konsekvenser. Vi vet ikke frekvensen av de ni forskjellige variantene i de norske populasjonene og det er heller ikke godt dokumentert om alle varianter gir uønska konsekvenser. Det trengs mer bakgrunnskunnskap før det kan fattes en avgjørelse på hvordan problematikken rundt muskulær hypertrofi skal håndteres. Blant annet må det avdekkes tilstedeværelsen av de ulike variantene i de norske populasjonene, om alle varianter bør forbys og om det er mulig å håndtere. Dette jobbes det med nå, hvor Tyr forsøker å stable et prosjekt på beina i samarbeid med BioBank og Høgskolen i Hedmark. Foreløpige tiltak I mellomtiden vil det ikke bli tatt inn sæd fra okser som det er påvist at har noen av de ni genvariantene (hverken heterozygot eller homozygot) og det vil ikke bli tatt ut nye okser inn til fenotypetest hvis det er påvist at far innehar en av de ni genvariantene (hverken heterozygot eller homozygot). Det finnes okser som er tatt inn tidligere og som er bærere av en av de ni variantene. Avkom etter disse oksene KAN ha arvet dette.

12 12 Har man igjen sæd på dunken etter noen av disse oksene og man ikke føler seg trygg på å bruke disse oksene, anbefaler TYR å vente å bruke disse dosene til det har kommet en avklaring på retningslinjer om håndtering av muskulær hypertrofi. Okser dette gjelder er blant annet Virgil, Populair, Snoopy og Unico. TYR vedtok i årsmøtet 1998 følgende (generelle) holdning: "Genmateriale som importeres skal være av en slik karakter at det er forenlig med allmenn oppfatning av dyrevern og dyreetikk. Genmaterialet skal ikke ha genetiske defekter som er til hinder for naturlig livsutfoldelse eller har påvirket funksjonen i vitale organer i utilbørlig retning. Dette uavhengig av om den genetiske defekten skyldes mutasjon, genmodifisering eller tradisjonell avl." Enkelte varianter av muskulær hypertrofi kan komme inn under denne beskrivelsen. Eksempler er belgisk blå som har drevet ensidig avl på dyr med de mer alvorlige variantene. h) Rasekravet for ammeku i kombinasjonsbesetninger. Det planlegges et møte mellom alle aktører for å diskutere rasekravet for ammeku i kombinasjonsbesetninger. Nylig sendte TYR en henvendelse til SLF om hva som er å oppfatte som ytterligere innstramminger i rasekravet (vedlagt sakspapirene). i) TYR i Stortingets næringskomité. Erlend og Halvor deltok i Næringskomiteen sin høring av Jordbruksavtalen 2. juni Dette uttalte komiteen om ammekua seinere i sin innstilling: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er viktig for å opprettholde et tilstrekkelig volum i kjøttproduksjonen, og at ammekua nå utgjør nærmere 22 pst. av totalt antall kyr i Norge. Flertallet mener at ammeku er viktig for å bidra til opprettholdelse av åpent kulturlandskap, og kan også være et alternativ til sau i områder der det er stor fare for tap av beitedyr til rovdyr. Når det gjelder økonomien i ammekuproduksjonen, viser flertallet til sin merknad i Inst. S. nr. 375 ( ) om jordbruksoppgjøret 2009 der regjeringen blir bedt om å vurdere tiltak som kan stimulere til økt produksjon av storfekjøtt. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at ammekuproduksjonen kommer forholdsvis godt ut i årets jordbruksoppgjør. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at komiteens merknad fra Inst. S.nr. 375 ( ) er fulgt opp av regjeringen slik en samlet komité ba om. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er viktig for å produsere kjøtt det er

13 13 underskudd på, og for å ta vare på kulturlandskapet. Fordi ammekyr er mindre utsatt for angrep fra rovdyr, kan produksjonen også være et godt alternativ til sau i områder der det iht. rovdyrforliket på Stortinget skal være rovdyr. Disse medlemmer er opptatte av de økonomiske vilkårene for ammekuproduksjon, og ber regjeringen vurdere tiltak som kan stimulere til økt produksjon av storfekjøtt. I fjor oppnådde TYR at hele komiteen stilte seg bak viktige uttalelser om ammekua. Dette fikk vi ikke til år, men det nest beste. De sakene som hele komiteen kunne stille seg bak i år var knyttet til enkelte forhold innen skog, miljø og klimatiltak. Ammekua har imidlertid fått rikelig plass i komiteens bemerkninger sammenliknet med andre produksjoner. j) Digitale stambøker status. Vegard orienterte om status. Tiltaket forventes etablert i løpet av k) Brev fra Nortura og TYR til UMB om forsøksfasiliteter for ammeku. TYR og Nortura har sendt svar til UMB om manglende forsøksfasiliteter til ammeku i det framtidige UMB-NVH-samarbeidet (vedlagt sakspapirene). TYR og Nortura har fått foreløpig svar fra instituttleder ved IHA, Torstein Steine: Som ansvarleg for den delen av UMB som driv med og skal driva med forskning på storfekjøtproduksjon finn eg å måtta svara litt på notatet som er sendt til leiinga ved UMB frå Nortura og TYR. Det vert peika på at omfanget av kjøtproduksjon basert på kjøtfe og ammekyr aukar i Norge. Slik sett er det liten tvil om at denne produksjonen fortener meir forskningsmerksemd enn tidlegare. Vidare vert det stilt spørsmål ved korleis UMB kan godta at det ikkje vert bygt nytt fjøs for ammekyr/kjøtfeproduksjon når SHF no skal flyttast. I notatet ser det ut som det vert sett likskapsteikn mellom fjøs og forskning. Men slik er det IKKJE. IHA driv og har drive prosjekt som har med kjøtfe å gjera uavhengig av fjøs på UMB. Me kan bruka feltdata eller data frå eksisterande fjøs eigd av private. Det vil leggja restriksjonar på kor detaljert me kan gå til verks, men det er neppe den mest detaljerte grunnforskninga som er etterlyst. Dessutan er det i planane for nytt SHF rekna med plass til 48 oksar der det alternativt kan plasserast ammekyr. Dette er slett ikkje så lite, og med god utnytting kan det gi mykje verdifulle data. Konklusjonen min er at IHA er interessert i å driva forskning på kjøtfe framover, og fjøs her kan ha betydning for kva spørsmål som kan studerast, men ikkje for om slik forskning kan føregå. Eg håpar at det gode samarbeidet mellom IHA, UMB og Nortura/TYR om slike prosjekt vil halda fram uavhengig av fjøs/ikkje fjøs

14 14 Sak 64/10: Eventuelt a) Arbeidsutvalget i Norges Bondelag er invitert til Staur og orienteringer fra TYR 21. september. b) Henvendelsen fra Norsk Charolais om saksbehandling i TYR tas opp som egen sak i neste styremøte. c) Deltakelse fra TYR-administrasjonen på messer og utstillinger. Temaet tas om i ledersamlingen i oktober. Sak 65/10: Evaluering av styremøtet Berit Brændvang syntes styret hadde diskutert mange interessante saker. Mye gjenstår i mange saker. Tor Kristoffersen likte atmosfæren i styret. Ga ros til Vegard for presentasjonen av grovfôrprosjektet. Erling Gresseth understreket også den gode tonen i styret. Ser fram til og gleder seg til spennende saker i styret. Øyvind Utgården ga uttrykk for at det var mye å sette seg inn i og at enkelte saker kunne vært bedre forberedt. Kunne også ønske seg klarere vedtak i enkelte saker. Vegard Urset var glad for å kunne delta i styremøtet. Av og til et spørsmål om hvem som skal behandle hva i TYR-systemet (eks. styret ev. Avlsrådet). Syntes samarbeidsklimaet var godt. Bjarte Nes behøvde ikke gjenta hva som allerede var sagt. Imponert over hvor mye som var på gang. Halvor Nordli var godt fornøyd med møtet og atmosfæren. Erlend Røhnebæk ga også uttrykk for at stemningen i styret var god. Mente styremøtet hadde inneholdt tunge saker i betydningen avgjørende vedtak.