Styrets årsberetning 3. Resultatregnskap 9. Kontantstrømoppstilling 12. Revisors beretning 28. Beretning fra kontrollkomiteen 29

Transkript

1 ÅRSRAPPORT

2 Innhold Side Nøkkeltall 2 Styrets årsberetning 3 Resultatregnskap 9 Balanse 10 Kontantstrømoppstilling 12 Noter 13 Revisors beretning 28 Beretning fra kontrollkomiteen 29 Tillitsvalgte og styre 30-1-

3 Nøkkeltall Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,43 % 1,57 % 1,95 % 2,11 % 1,98 % Driftsinntekter 0,72 % 0,67 % 0,47 % 0,42 % 0,58 % Driftskostnader 1,21 % 1,44 % 1,55 % 1,61 % 1,75 % Resultat for regnskapsåret 0,50 % -0,12 % 0,19 % 0,59 % 0,54 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 10,14 % -2,18 % 4,22 % 9,74 % 7,67 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 7,40 % -0,18 % 2,56 % 6,65 % 5,39 % Kostnader i % av totale inntekter 56,15 % 64,43 % 64,17 % 63,60 % 68,47 % Kostnader i % av totale inntekter eks. kursgevinster/tap 56,57 % 67,94 % 64,37 % 61,87 % 67,69 % Tap i % av brutto utlån 0,29 % 0,92 % 0,46 % -0,13 % 0,04 % Kapitaldekningsprosent 17,53 % 17,02 % 16,06 % 13,97 % 14,99 % Kjernekapitaldekningsprosent 14,62 % 14,00 % 12,58 % 13,69 % 14,60 % 12 mnd forvaltningsvekst -1,94 % 6,52 % 18,98 % 21,72 % 17,48 % 12 mnd utlånsvekst 2,92 % 1,93 % 8,33 % 20,02 % 22,08 % 12 mnd utlånsvekst inkl Terra BoligKreditt 7,85% 9,50% 14,60% 23,60% 23,70% 12 mnd innskuddsvekst 13,33 % 15,05 % 18,21 % 15,70 % 7,21 % Innskudd i % av utlån 87,04 % 79,05 % 70,04 % 66,87 % 69,36 % Offentlig sektor 4% Innskudd Utlån Nærings liv 27 % Person marked 69 % Nærings liv 32 % Person marked 68 % Utvikling Kostnader/Inntekter Utvikling EK-rentabilitet ,67 9,74 4,22-2,18 10, Kost/Innt% EK-rentab% Utvikling Rentenetto Utvikling Kapitaldekning 1,98 2,11 1,95 1,57 1, ,99 13,97 16,06 17,02 17, Rentenetto Kapitaldekning -2-

4 STYRETS ÅRSBERETNING 2010 Vekst i verdensøkonomien Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til en ny kollaps i finansmarkedene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for den økonomiske aktiviteten. Norsk økonomi Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2% fra 2009 til Til sammenlikning falt BNP i Fastlands-Norge med 1,3% fra 2008 til I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativ moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5% det siste året. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5%. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke fremover. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25% i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2%. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3% ved inngangen til Lav prisvekst Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil si konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3% i januar i fjor til 1,0% i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8% i desember i fjor. Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Økte investeringer i fastlandsøkonomien Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20% fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp fremover. Hittil er det tjenesteytende sektor og kraftforsyning som har hatt sterkest oppgang. Boliginvesteringene falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen, men har tatt seg opp gjennom Fra januar til november ble det igangsatt 8% flere boliger enn i samme periode i Stabilt arbeidsmarked Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5% i begynnelsen av Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg -3-

5 relativt stabil. Det har imidlertid vært en økning i antallet personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6% i 2008 til 3,5% i Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5% i I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp fremover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. Husholdningene åpner lommeboken Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et lavt rentenivå, god stemning blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8%. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Markedet Den økonomiske utviklingen som har preget norsk økonomi i kjølvannet av finansuroen har også påvirket vårt distrikt. Etterspørselen etter lån og andre bankprodukter avtok noe, men har tatt seg opp igjen, og økt jevnt ut over året. Banken har gitt lån til boligformål og næring innenfor våre strategier og handlingsplaner. På bakgrunn av myndighetenes tiltakspakker har vår mulighet til bruk av boligkredittselskap styrket seg, og vi hadde ved utgangen av 2010 en portefølje på 513 mill kroner via Terra Boligkreditt, som er en økning på ca 34 % Rammekreditt for privatkunder gjennom flexilån har avtatt noe. Lanseringen av ungdomspakken, Heilt Rått som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år har fortsatt vært en suksess og nærmere 400 ungdommer nytter seg i dag av kortet. I tillegg til vanlige banktjenester gir dette også mulighet for deltagelse og rabatt på fritids- og kulturaktiviteter. Som en videreføring av dette segmentet lanserte vi en boliglånspakke til ungdom i aldersgruppen 18 til 33 år, 1833Lånet som har medført at vi viderefører kundekontakten med ungdom og førstegangsetablerere. Bankens spareprodukter har gitt en betydelig økning i bankens innskudd, og som ved utgangen av året utgjorde i overkant av 1,8 milliarder kroner, som er en økning på over 200 mill kroner. Dette gav en innskuddsdekning på ca 87%. Lansering av låneproduktet fordelslån som retter seg mot kunder med lån på over 2 mill kroner innen 60 % av boligens verdi er også blitt godt mottatt i markedet. Valgfri design på kredittkort fortsetter sin gode utvikling og nyttes av enda flere kunder Banken har fortsatt en betydelig portefølje innen forsikringsprodukter og spesielt har våre kunder blitt mer bevisst i forhold til personforsikring, både for voksne og barn. Banken vil fortsatt satse innen forsikring og flere ansatte vil gjennomføre bransjens kompetansekrav som autorisert rådgiver. Våre salgskontor i Kristiansand og Sirdal har gjennom året hatt fin volumøkning tross sterk konkurranse i markedet. Gjennom en samlokalisering med Aktiv Eiendomsmegling og et tett samarbeid med Terra Markets, som begge eies av Terra Gruppen, har medført et mer komplett finanshus i Kristiansand. Strategi og strategisk samarbeid Kvinesdal Sparebank er en selvstendig bank med lokal forankring. Banken har i dag hovedkontor i Liknes i Kvinesdal og har en sterk markedsposisjon i kommunen. Etableringen med salgskontor i Kristiansand og i Sirdal har vært med på å spre bankens virksomhet over et større geografisk område. Vår visjon er Dine drømmer Vår utfordring og vår verdiplattform nær, trygg og engasjert har vært med å bygge opp gode kunderelasjoner. Finanskonsernet Terra Gruppen eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS. Kvinesdal Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,51%. Terra Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger med en samlet forvatningskapital på om lag 250 milliarder kroner og har som målsetting å ivareta Terra bankenes interesser -4-

6 på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller framskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser på egen hånd. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Resultatet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets mening gir resultatet og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Styret er ellers ikke kjent med forhold etter årsskiftet som påvirker bedømmelsen av resultat og stilling. Bankens rente- og kredittprovisjonsinntekter er redusert fra 1,57% til 1,43% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Banken har valgt å plassere en del av overskuddslikviditeten i pengemarkedsfond i stedet for enkeltobligasjoner. Kjøp av andeler i fond som investerer i obligasjoner blir behandlet annerledes enn kjøp direkte i de underliggende papirer. Dette medfører at rentenettoen er lavere enn om de var plassert direkte i enkeltobligasjoner. Inntektene fra pengemarkedsfondene blir ikke medtatt i rentenettoen. I 2010 utgjør dette 0,20% mot 0,09% i Nedgangen i rentenetto i 2010 er påvirket av flere forhold. Økte utlån påvirker rentenettoen positivt, men markedet preges også av sterk konkurranse. Andre driftsinntekter er økt til 0,72% (0,67%). Økningen skyldes økte inntekter på salg av kort, skadeforsikring og formidling av lån gjennom Terra BoligKreditt. Driftskostnadene utgjorde 1,21% (1,44%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Lønn og generelle administrasjonskostnader er redusert med 6,1 mill kroner hvorav personalkostnader er redusert med 4,7 mill kroner. Hovedårsaken er reduserte personalkostnader grunnet avvikling av gammel AFP. Tapskostnaden utgjør 0,29% (0,92%). Resultat etter tap og skatt ble 0,50% (-0,12%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusiv kurstap/gevinst på verdipapirer og valuta) er 56,57% (67,94%). Tap på utlån og garantier er redusert og var 7,8 mill kroner mot 24,2 mill kroner året før. Skattekostnaden er beregnet til 5 mill kroner. Resultat etter tap og skatt er 13,6 mill kroner ( -3,1 mill kroner). Disponering av resultat Overskudd etter skatt er beregnet til 13,6 mill kroner (-3,1 mill kroner) som styret foreslår disponert slik: Overføres til sparebankens fond Overføres til gaver Overføres til gavefond Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 2.667mill kroner (2.720 mill kroner). Dette er en reduksjon på -1,94% (6,52%). Banken har anvendt likvide midler til nedbetaling av lån. Inklusiv utlån via Terra BoligKreditt har banken en forvaltningskapital på mill kroner. Soliditet og kapitaldekning Kapitaldekningen var ved utgangen av året 17,53% (17,02%). Kjernekapitaldekningen var 14,62% (14,00%). Banken sin kjernekapital er på 246 mill kroner og bankens ansvarlige kapital er 295 mill kroner. Banken tok i 2005 opp et fondsobligasjonslån på 35 mill kroner og i september 2008 tok banken opp et tidsbegrenset ansvarlig lån på 50 mill kroner. I 2009 ble banken også tildelt 31,5 mill kroner fra Statens finansfond til styrking av kjernekapitalen. Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde mill kroner (1.625 mill kroner) ved årsskiftet. Dette er en økning på 13,3% (15,1%). Innskuddsdekningen var ved årsskiftet 87,0% (79,0% ). -5-

7 Utlån Samlet utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet mill kroner (2.056 mill kroner), som tilsvarer en prosentvis økning på 2,9% fra i fjor (1,9%). Garantiansvaret utgjorde 271 mill kroner (285 mill kroner). Ubenyttede rammekreditter utgjorde 246 mill kroner (288 mill kroner). Av vår totale utlånsmasse til kunder har ca 45% (55%) av utlånsmassen en restløpetid på 5 år eller kortere. Banken benytter Terra BoligKreditt til avlastning av boliglån innenfor 60% av takst, og har en portefølje ved utgangen av året på 513 mill kroner (382 mill kroner). Bankens garantiansvar er på 75 mill kroner. Utlånsveksten inkl. Terra BoligKreditt ble 7,9% (9,5%). Risikostyring Styret er av den oppfatning at den interne kontroll er i samsvar med forskrift om risikostyring og internkontroll. Banksjefen gir årlig styret en samlet vurdering av ulike risikoer. Hans vurdering er basert på dokumentasjon fra de ulike arbeidsområdene i banken. Styret følger månedlig opp den økonomiske utvikling og ut fra en helhetsvurdering er styret av den oppfatning at det er tilfredsstillende kontroll med bankens risikoer. Kredittrisiko Bankens kredittpolicy oppdateres når det anses hensiktsmessig og minst årlig. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Bankens utlån er klassifisert og vi baserer overvåking og tapsvurderingen på klassifiseringen. Klassifiseringen av næringskundene utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Næringskundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Privatkunder klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) Bankens utlånsportefølje er fordelt med 68% utlån til privatkunder og 32% utlån til næringsliv. Det er gjennom året ikke skjedd vesentlig reell endring i bankens risikoprofil. Dette er kommentert nærmere i note til regnskapet. Rapporteringen som viser misligholdte lån over 90 dager er på 25 mill kroner ved utgangen av året. Ingen garantier er misligholdt. Gjennom 2010 har kronen svekket seg og dette medfører et økt garantiansvar for kunder med lån i valuta. Banken sikrer lånene med økt sikkerhet eller innbetaling fra kunde. Banken hadde i 2010 en samlet tapskostnad på -7,8 mill kroner. Samlet tapskostnad i prosent av samlet utlån er 0,29%. Tapsutsatte engasjement (brutto) har gått ned fra 20,9 mill kroner til 20,3 mill kroner. Bankens målgruppe for næringsvirksomhet er mindre bedrifter, og banken har stort fokus og klare mål på størrelsen av enkeltengasjement. Hovedregelen er at en kunde ikke skal utgjøre mer enn 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Ved utgangen av året har banken ingen kredittengasjement som konsolidert er over denne grensen. Store engasjement over 10% av ansvarlig kapital skal over tid ikke overstige mer enn 5 engasjementer og utgjøre mer enn 65% av bankens ansvarlige kapital. Ved årsskiftet har banken 4 store engasjementer som utgjør 53% av bankens ansvarlige kapital. Risikoengasjementer med tapsavsetning har regelmessig oppfølgning. Banken har i 2010 hatt fokus på den individuelle gjennomgang av engasjementer. Hovedfokus på gjennomførte kontroller er dokumentasjon av kundens betalingsevne og verdisetting av sikkerheter. Samlet sett vurderes dokumentasjonen, oppfølgingen og kontrollen av vår utlånsportefølje å være god, og det synes ikke å foreligge risiko for større tap i porteføljen, enn det som fremkommer i nedskrivingene. Også til verdipapirer er det knyttet kredittrisiko. Det er utarbeidet retningslinjer for likviditetsplasseringer. Det skal bare investeres i offentlige- og finansobligasjoner. Banken vurderer kredittrisikoen på verdipapirene som lav. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte de forpliktelser som forfaller, benevnes likviditetsrisiko. Likviditetsrisikoen har kontinuerlig stort fokus og banken har i 2010 jobbet aktivt for å øke innskuddsdekningen. Ved utgangen av året var innskuddsdekning økt til 87,0% (79,0%). -6-

8 Den likvide situasjonen for banken er god. I henhold til likviditetsindikatorer utarbeidet av Finanstilsynet kan risikoen betegnes som lav. Vi bruker disse aktivt i styringen av likviditeten. Underlikviditeten er sikret med langsiktige innlån. Banken har tre senior obligasjonslån på til sammen 379 mill kroner. Disse er inngått med en løpetid på 3,5 5 år. I tillegg har banken ett F-lån på 80 mill kroner med forfall i Lån fra andre kredittinstitusjoner utgjør 50 mill kroner og forfaller i Obligasjonslån med forfall er allerede sikret. Lån formidlet til Terra Boligkreditt er utelukkende godt sikrede lån og banken forventer ikke at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 2 % mislighold i porteføljen vil dette utgjøre 10,3 mill kroner. Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til Terre Boligkreditt er etter bankens vurdering begrenset. Banken har trekkrettighet i DnBNOR på 105 mill kroner og kommitert trekkrettighet på 30 mill kroner. Ingen av trekkrettighetene var benyttet ved årsskiftet. Det rapporteres kvartalsvis til styret på målinger angående bankens likviditet. Med inngåtte avtaler har banken redusert sin likviditetsrisiko og det er styrets vurdering at likviditetsrisikoen er under god kontroll. Markedsrisiko Renterisikoen er knyttet til innlån, innskudd/utlån og verdipapirbeholdningen. Renterisikoen i banken vurderes som liten. I all hovedsak har banken flytende rente på både innskudd og utlån, og det er god balanse i rentebindingstiden. For utlån med fast rente er renterisikoen sikret med rentebytteavtaler. Alle fastrenteinnskudd har forfall på mindre enn ett år. Total renterisiko på fastrenteposisjoner utgjør 0,4 mill kroner og er redusert fra Samlet ligger renterisikoen godt innenfor bankens retningslinjer, og vurderes som lav, da vi relativt raskt vil kunne tilpasse oss de renteendringer som måtte komme. Kursrisiko oppstår når bankens aksje- og obligasjonsbeholdning får verdien fastsatt av markedsutviklingen. I løpet av 2010 har banken hatt en del av overskuddslikviditeten plassert i pengemarkedsfond som investerer i rentepapirer. Ved årsskiftet er imidlertid beholdningen plassert i papirer som forvaltes av Terra Forvaltning. Styret har vedtatt grenser for maksimal eksponering i selskap og sektor. Totalt sett anses kursrisikoen som moderat. Bankens beholdning av aksjer er svært beskjeden. Beholdning består av anleggsaksjer hvor den største strategiske plassering er i Terra Gruppen. Beholdningsoversikt og verdier rapporteres styret hvert kvartal. Banken har ved utgangen av året valutarisiko knyttet til en ubetydelig kontantbeholdning samt en mindre aksjebeholdning av anleggsaksjer i utenlandsk valuta. Banken har ellers ingen balanseposter i utenlandsk valuta. Imidlertid har banken en indirekte valutarisiko i form av garanti for valutalån formidlet til annen kredittinstitusjon. Banken vil på disse garantiene kun ha en valutarisiko dersom kunden skulle misligholde lånet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som kan oppstå som følge av utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Banken har innrettet som virksomhet på å redusere denne risikoen mest mulig gjennom gode rutiner og systemer, holdninger, kompetanse, forsikring og overvåkning gjennom internkontrollen. Organisasjon, miljø og likestilling Banken har ved utgangen av året 31 ansatte fordelt på 27 årsverk. Som en av få banker i landet har vi inngått lærlingkontrakt med en ungdom og som har vært et positivt innslag i hverdagen. I løpet av året har flere medarbeidere tatt utdanning i Finansiell Rådgivning for å styrke bankens kompetanse. Alle våre kunderådgivere skal være autorisert innen fristen den 1. april I tillegg har våre to kunderådgivere innen forsikring tatt tilsvarende autorisasjon på dette området Det er våren 2010 gjennomført både medarbeidertilfredshetsundersøkelse gjennom handelshøyskolen BI og intern arbeidsmiljøundersøkelse som bekrefter at det er et godt arbeidsmiljø i Kvinesdal Sparebank. Vernerunde ble utført i mai 2010 og viser ingen vesentlige mangler. Det har ikke skjedd noen skader eller ulykker i banken. Ansatte har hatt tilbud om bedriftslegeundersøkelse. Sykefravær for 2010 har vært 2,5% (2,2%) Sykemeldingsprosenten er gjennomgått i forbindelse med HMS gjennomgang i bedriften. Banken har tegnet helseforsikring for alle ansatte. -7-

9 Ved utgangen av året var det 18 kvinner og 13 menn ansatt i banken. Kvinneandelen utgjorde 58%. Ledergruppen består av 4 personer hvorav 2 kvinner og 2 menn. Styret består totalt av 5 personer hvorav 2 kvinner og 3 menn. Basert på dagens situasjon er det ikke vurdert som nødvendig å iverksette noen spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for denne type virksomhet. Eierstyring og selskapsledelse Prinsippene og målene i retningslinjene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er lagt til grunn for bankens virksomhet så langt de passer for vår bank. Utsiktene fremover Kvinesdal Sparebank har som mål og styrke sin posisjon som en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank for alle typer banktjenester. Banken har en sterk markedsposisjon i sitt nærområde. Ved å ha Listerregionen som vårt markedsområde skal vår posisjon ytterligere styrkes. Etablering med salgskontor i Kristiansand, tett samarbeid og samlokalisering med Aktiv Eiendomsmegling og Terra Markets AS skal gi oss ønsket vekst innen alle typer banktjenester. Kvinesdal Sparebank har en lojal kundemasse, og vi scorer høyt på kundens tilfredshet med banken. Gjennom vår verdiplattform, - nær, trygg og engasjert skal vi fortsette å utvikle banken, yte god service og ta vare på den tillit som kundene viser oss vil også ha sine utfordringer for banken, med større konkurranse og press på marginene. Med den uro som fortsatt preger finansmarkedene, og som vil påvirke etterspørsel, sysselsetting, inflasjon og med forventninger om økte renter vil også prege vår virksomhet. Vi må fortsatt være forberedt på en lavere vekst og press på bankens rentenetto. Mulighetene for å øke andre driftsinntekter og provisjonsinntekter, samt være bevisst på kostnadssiden skal likevel medføre at 2011 blir et godt år for Kvinesdal Sparebank. Takk for godt samarbeid Styret takker alle kundene som har benyttet seg av bankens tjenester og produkter. Styret vil også takke alle medarbeidere og tillitsvalgte for godt samarbeid i året som gikk. Vi håper samarbeid og felles innsats skal gi positiv utvikling for banken og regionen i årene framover. -8-

10 Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater,obligasjoner,rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gev./-tap på sertifikater,obligasjoner,renteb. verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapir m/var. avkastning Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer,omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn mv Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Tap på utlån,garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskr/reversering av nedskr. og gevinst/tap Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overført fra sparebankens fond Overført til sparebankens fond Overført fra gavefond Overført til gavefond og/eller gaver Disponering

11 Balanse EIENDELER (Beløp i hele tusen) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts-og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner,før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkast Aksjer,andeler og grunnfondsbevis Aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre konsernselskaper Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Maskiner,inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

12 GJELD OG EGENKAPITAL Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelse Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser 2, Forpliktelser 2, Kvinesdal /

13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING TIL ÅRSREGNSKAPET Årsoverskudd Avskrivninger Netto tap/gevinst ved salg varige driftsmidler 0 0 Nedskrivning av anleggsmidler Endring tapsavsetninger Gaver Endring utsatt skattefordel Tilført fra årets drift Endring brutto utlån kunder Endring lån/innskudd til finansinstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring lån/innskudd fra finansinstitusjoner Endring øvrige fordringer Endring annen kortsiktig gjeld Endring pensjonsforpliktelse Endring kortsiktige verdipapirer A Netto likviditetsendring virksomhet Likvider tilført/brukt på investeringer Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 3 7 Investering i aksjer anlegg B Netto likviditetsendring investeringer Endring ansvarlig lånekapital Endring obligasjons- og sertifikatgjeld C Netto likviditetsendring finansiering Netto endring likvider (A+B+C) Likvidbeholdning =Likvidbeholdning

14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regnskapsprinsipper NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Utlån og garantier Nedskrivning på utlån og garantier 2.a Vurderingsprinsipper for utlån 2.b Fordelt etter sektor/næring/geografi 2.c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier 2.d Kredittrisiko risikoklassifisering 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3.a Verdsettelse 3.b Spesifikasjon av porteføljen 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskap. 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning og eierinteresser 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, andeler og tilknyttet selskap 4.c Beholdningsendringer 4.d Ikke konsolidert datterselskap 5. Varige driftsmidler og andre immateriell eiendeler 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene 6. Ansvarlig kapital 6.a Egenkapital 6.b Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold finansiering 7.a Likviditetsrisiko / Fordeling etter restløpetid. 7.b Renterisiko / Fordeling etter gjenstående tid til renteregulering 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 8.a Antall ansatte 8.b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatt 9.b Sikringsfondsavgift 9.c Poster utenom balansen 9.d Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 9.e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter 9.f Spesifikasjon av Andre driftsutgifter 9.g Fordeling av inntekter geografisk 10. Finansielle derivater 13

15 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk for sparebanker, og gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Inntektsføring/kostnadsføring: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Det er forøvrig under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 2 UTLÅN OG GARANTIER. NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER. 2.a Vurderingsprinsipper for utlån. Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Noten er omarbeidet ihht IFRS 7. Bankens utlånsportefølje vurderes til amortisert kost. Da banken kun har en liten andel utlån med fast rente eller med fast margin, anses amortisert kost å tilsvare virkelig verdi. Bankens fastrenteutlån er sikret med renteswapper hvor virkelig verdi er 751 høyere enn bokført verdi, jfr. Note 10. Prinsipper for nedskrivning på individuelle lån og grupper av lån. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte lån er lånene nedskrevet. Det nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, målt etter effektiv rentemetode. Nedskrivningen bokføres over resultatregnskapet. Gruppenedskrivninger skal dekke verdifall som må forventes å komme i tillegg til verdifall som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Nedskrivning skal foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall. Både privatkunder og næringslivskunder blir etter en fastsatt mal kvartalsvis gjennomgått og vurdert med hensyn på muligheter for tap. Malen inneholder utvalgskrav som: Engasjementstørrelse, risikoklasse, restanse, overtrekk og kunder med individuell nedskriving. Kundene blir gjennomgått og tapsvurdert med bakgrunn i sikkerheter, oppdatert økonomisk informasjon, eventuelt andre forhold. Nedskrivning på grupper av lån er basert på historiske tall for de ulike risikoklasser innenfor næring samt en totalportefølje på privatmarked. Konstaterte tap i de ulike risikoklassene de siste 3 år er lagt til grunn for beregningen. Prinsipper for behandling av etableringsgebyr. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i etableringsåret, da de anses å dekke kostnadene ved låneetablering. Prinsipper for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres direkte ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer utlånets forventede fremtidige kontantstrømmer til balanseført verdi. DEFINISJONER: Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Mislighold - som hovedregel er et engasjement misligholdt når avdrag og renter ikke er betalt til rett tid, eller en rammekreditt er trukket ut over et bevilget beløp. Forsinkelser med avdrag på nedbetalingslån eller uvesentlige/korte overtrekk på rammekreditter kan være naturlig å betrakte som uregelmessigheter fra kundens side. Dette anses ikke som mislighold etter forskriften. Hvis manglende betaling strekker seg utover 90 dager skal imidlertid engasjementet uansett betraktes som misligholdt. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs. Ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Reversering av tidligere nedskrevne utlån skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og det ikke lenger foreligger objektive bevis for nedskrivning. 2.b Utlån fordelt etter sektorer/næringer og potensiell eksponering. 14

16 Øvrig Ind. Øvrig Ind. Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Personmarked Primærnæring Industri Elektr-,vannfors-,renovasjon Bygg, anlegg Varehandel,hotel og res Transport og lagring Informasjon og komm Finans- og fors.virksomhet Oms- og drift av fast eiendom Tjenesteyting Sum Det er ikke foretatt næringsfordeling av nedskrivning på grupper av utlån. Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap Garanti Tap Taps-% Garanti Tap Taps-% Personmarked Primærnæring Industri Elektr-,vannfors-,renovasjon Bygg, anlegg Varehandel,hotel og res Transport og lagring Informasjon og komm Finans- og fors.virksomhet Oms- og drift av fast eiendom Tjenesteyting Garanti overfor Terra Boligkreditt Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Sum * Terra Boligkreditt. Kvinesdal Sparebank hadde pr formidlet lån til Terra Boligkreditt (TBK) på til sammen 513 mill. kroner. Nye formidlede lån til TBK i 2010 utgjorde 128 mill.kroner. Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i TBK. Samlet garantiansvar var 75 mill. kroner Den samlede lånegarantien er fordelt på saksgaranti 14 mill. kroner, tapsgaranti på 56 mill. kroner og andel av garantiramme på 5 mill. kroner. Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Ved mislighold kan TBK gjøre tapsgarantien og eventuelt saksgarantien gjeldende. Banken har ved mislighold tre alternativer: Innbetale det misligholdte beløpet til TBK for så å innkreve beløpet fra kunden, innbetale det fulle garantibeløpet til TBK eller ta lånet tilbake i egen balanse. Banken har ved årsskiftet ikke hatt utbetalinger til TBK under nevnte garantier. Bankens rutiner for etablering av pantesikkerheter blir fulgt ved etablering og utbetaling av lån formidlet til TBK. Risikoen for utbetalinger under saksgarantien er etter bankens vurdering svært begrenset. I tilfeller ved vedvarende mislighold vil banken prioritere å ta lånet tilbake på egen balanse. Alle lån i TBK ligger innefor 60% av forsvarlig verdigrunnlag, altså godt sikrede boliglån. Boligprisene må falle mer enn 40% fra utbetalingstidspunktet før banken har restrisiko på formidlede lån til TBK. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. 15

17 Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garanti Utlån Garanti Vest-Agder Oslo,Akershus Rogaland,Hordaland Vestfold,Telemark og Aust Agder Landet forøvrig Utlandet Sum Oversikt over totale misligholdte og øvrig tapsutsatte utlån Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Totale misligholdte og tapsutsatte engasjement Brutto øvrig tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte engasjement c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier. Garantier Utlån Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivning Reduserte nedskrivninger i perioden Nye nedskrivninger i perioden Tilbakeføring nedskrivninger i perioden 0 0 = Individuelle nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger pr Periodens gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger pr Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er gjennomført ind.nedskr Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er gjennomført ind. nedskr Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap d. Kredittrisiko Risikoklassifiseringssystem Risikoklassifiseringen er en integrert del av vår kredittvurderingsprosess. Bankens utlån, trekkrettigheter og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Næringslivskunder: Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Bedriftskundene som enda ikke er klassifisert er i hovedsak ikke regnskapspliktige, eller består av ansvarlige selskap/enkelt personforetak med engasjementer under Privatkunder: Klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) De som ikke er klassifisert, er i hovedsak kunder med engasjement som er mindre enn Prising: Det vil normalt være sammenheng mellom prising på lån og den avdekkede risiko, slik at lån og garantier med laveste rente har en tilsvarende lav risiko. 16

18 Fordeling på risikogrupper Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskr. Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskr. Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Forskyvning mellom risikogrupper: For privatkunder ser vi vekst i i gruppen for lav og normal risiko. Høy risiko viser en svak økning. For næringslivskunder er det liten forskyvning mellom gruppene. Aldersfordeling av utlån. Total ikke forfalt Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd over 1 år Forventet tapsnivå: Gruppevise og individuelle nedskrivninger utgjør Dette tilsvarer 0,81% av brutto utlån, garantier og trekkfasilitet. Årlige tap forventes ikke å overstige 0,3% av forvaltningskapital. Forventningen bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Med lavkonjunktur i norsk økonomi forventes størsteparten av de fremtidige tapene å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter: Forventede tap i personmarkedet antas å bli marginale i forhold til renteinntektene. Dette vil også gjelde for næringslivsporteføljen med lav og normal risiko. Fremtidige tap i risikoklasse høy fra næringsliv, forventes å bli mindre enn gruppens renteinntekter. Balanseført verdi på utlån som ville ha vært forfalt eller falt i verdi, men hvor vilkår er reforhandlet. Bankens utlånspraksis tilsier at det ikke gjennomføres reforhandlinger av utlån med bakgrunn i at mislighold vurderes å være nær forestående. Refinansieringer, reforhandling av vilkår og øvrige endringer av engasjementer skjer med bakgrunn i reelle kredittmessige vurderinger. 17

19 2.e. Overtatte eiendeler. Banken eier pr følgende overtatte eiendommer. 1. Tomteområde i Lyngdal kommune Bokført verdi: Fem leiligheter i Kvinesdal kommune Bokført verdi: Enebolig i Arendal kommune Bokført verdi: 924 Eiendommene er lagt ut for salg via eiendomsmegler. Det anses sannsynlig at banken oppnår en pris tilsvarende bokført verdi. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER. 3.a. Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonene vurderes som en portefølje, idet papirene er rimelig likvide. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av porteføljens anskaffelseskost og virkelige verdi. Beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. 3.b Obligasjonsporteføljen fordeler seg som følger. Risiko- Kost- Bokført Markeds- Andel vekt pris verdi verdi Børsnotert Utstedt av det offentlige, Kommuner/Fylkeskommuner 20 % Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20 % % Bankobligasjoner 100 % % Obligasjoner med fortrinnsrett 10 % % Kredittforetak 20 % % Andre sektorer 100 % % Sum Kursregulering på porteføljen 338 Sum sertifikater,obligasjoner mv Effektiv rente på obligasjonsbeholdningen er 3,18% basert på gjennomsnittsbeholdning 3.c Ansvarlig lånekapital i andre foretak Bokført under sertifikater og obligasjoner Sparebanken Pluss Fondsobligasjon Terra Kort AS, ansvarlig lån Bokført under Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker

20 NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER 4.a Verdsettelse. Aksjer, andeler og egenkapitalbevis deles i to grupper, omløpsmidler og anleggsmidler. Banken har ikke enkeltaksjer i omløpsporteføljen Banken har fondsplasseringer i pengemarkedsfond som er bokført i regnskapet under post 7.1. aksjer, andeler og egenkapitalbevis. Denne plassering er av banken definert som omløpsportefølje Plasseringen er bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi Anleggspapirer,aksjer og egenkapitalbevis som er beregnet til varig eie er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdifallet vurderes som varig. Virkelig verdi/markedsverdi av børsnoterte aksjer defineres som børskurs pr For eiendeler som ikke omsettes i et regulert marked er den virkelige verdien fastsatt på ulike grader av skjønn. 4.b Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler. Antall Eierandel Ansk. Bokført Virkelig Andel Selskapets navn aksjer kost. verdi verdi børsnotert PMF Terra Sparebank * Kursregulering -145 Sum fondsandeler, omløpsmidler Klepp Sparebank 800 * Hjelmeland Sparebank * Sum egenkapitalbevis,anleggsmidler Spama AS 200 * Flekkefjord Produkter AS 4 * Terra Gruppen AS ,51 % Eiendomskreditt AS * Terra Eiendomsinvest AS * NorgesInvestor Opportunities A ,90 % NorgesInvestor Opportunities B ,20 % Fjord Invest Sørvest AS A aksjer ,56 % Fjord Invest Sørvest AS B aksjer ,05 % Visa - A 132 * Visa - C 307 * Nets Holding AS * Nordito Property AS * Sum aksjer,anleggsaksjer Kvinesdal&Omegn Golfklubb ,58 % Kvinesdal Vekst BA 150 * Sum andeler,anleggsmidler Sum aksjer,andeler og aksjer i konsernselskap Eierandel merket med * er lavere enn 1% 4.c Beholdningsendring aksjer anleggsmidler. Inng.balanse Tilgang Avgang Nedskrivn. Utg.balanse Aksjer,andeler,verdipapirfond d Ikke konsolidert datterselskap. Banken hadde i 2009 et datterselskap, Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS. Dette selskapet er nå avviklet. 19