Rod Magazine N R. 1 - H Ø S T E N Å R G A N G 4. EURONATS 2006 in Germany

Transkript

1 Norwegian Street Rod Association Norwegian Street Rod Magazine N R. 1 - H Ø S T E N Å R G A N G 4 EURONATS 2006 in Germany - Sjø- og veifarendes skildring - FRA SIDE 3 Andre reiseskildringer, bildekoréring m.m. 28 sider Vi ønsker alle en riktig GOD JUL og GODT NYTT ÅR med nytt blad!

2 GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! EDITOR`S CORNER Hei, hei folkens long time no see! Ja, det er bokstavelig talt veeeldig lenge siden forrige nummer av bladet, men det har sin forklaring. STOFF- TØRKE. På halvannet år er det ikke kommet inn nok stoff til nytt blad, så da blir det litt som den berømmelige spikersuppa. Lite innhold gir lite smak. Nok om det. Hovedstoryen nå er turen til Euronatset i Weilburg (Tyskland) sommeren De som ikke var der kan angre. KJEMPETUR! Ellers er det litt småtteri fra her og der. Sesongen 2006 ble vel sånn passe. Ca km. totalt for redaktøren. Andre kjørte mer, andre mindre. Det viktigste er BRUK BILEN! Årets sesong har ikke vært den mest aktive. Euronatset i Sveits hadde vel ingen norske rodder. Naturlig nok det er laaaangt dit. Været har heller ikke vært på vårt parti. Mester`n sørget for å holde fuktigheten stabil. Bøllestuk Rodders hadde et kjempefint treff på Rødtangen i juni. Plassen var helt suveren og rodrun rundt på Hurumlandet var helt riktig. Godt jobba Bøllestuk. Det blir mest sannsynlig nytt treff der neste sommer. Følg med på nettet. Hit MÅ du bare komme! (Bare å oppleve den nye grillen er turen verdt). Loud`n Proud arrangerte Norwaynats i Stryn og samlet ca. 60 rodder. Vi som var der hadde en uforglemmelig tur på vestlandsveier. (Ikke minst siden jeg hadde motorfusk hele veien og brukte 3,5 l/ mil. Det ble kritisk langt mellom bensinstasjonene) Honnør til vestlandsfolket kjempebra treff, og ikke minst fire årstider på en helg. Hans Elling Ødegård har takket for seg i styret og vi benytter anledningen til å takke for en flott innsats gjennom mange år. ( Ølling`s Lyxresor består ) Trond Mr.T Larsen er blitt nytt styremedlem og gjør en formidabel innsats. Dette lover bra. Jeg oppfordrer dere der ute til å benytte nettsidene og forumet der Mette Halaas gjør en kjempeinnsats. Håper neste sesong blir bedre med mange aktiviteter både her og der. Ingen terminlister foreligger så langt, men man får leve i håpet. Har dere aktiviteter på gang ikke nøl med å ta kontakt. Styret formidler gjerne dette videre, men da bør vi ha beskjed i god tid. Undertegnede takker nå for seg som redaktør. Jeg har ikke den nødvendige tiden som skal til for å snekre sammen et skapelig blad. Skal både drive verkstedet mitt, bygge ny bil, leke med barnebarn og kanskje ha tid til et glass vin foran peisen. Dette nummeret blir virkelighet grunnet innsats fra Mr. T og hans svigerfar som bidrar med profesjonell lay out. Har dere noe stoff til bladet kan det sendes presidenten. Bor det en redaktør i en der ute gi beskjed. Ønskes et blad må noen lage det. Jeg vil fortsatt bidra med stoff, men TAKK FOR MEG! Eders ex redacteur Ulf Solum Norwegian Street Rod Magazine er informasjons- og medlemsbladet til den nasjonale Rodklubben, og kommer ut 4 ganger årlig. Bladet mottar annonser for kjøp og salg, samt innlegg fra medlemmer og andre. Har du synspunkter, idéer eller noe på hjertet er du velkommen. Dersom du har behov for det kan du gjerne skrive anonymt, men overfor redaksjonen må du oppgi fullt navn og telefon. Redaksjonen forbeholder seg imidlertid retten til å forkorte lange innlegg, eller avvise stoff som redaksjonen mener ikke hører hjemme i bladet. Redaktør: Ulf Solum. I redaksjonen: Trond Larsen og...? Bladets adresse:...? Telefon til redaksjonen:...? adressse:...? Se også våre hjemmeside: Stoff som ønskes med i neste nummer må være redaksjonen i hende senest...? Design/ utforming: S K Oswold. Trykk: Trykksakleverandøren AS. 2 - Norwegian Street Rod Magazine

3 Landveisrøvernes reiseskildring Euronats 2006 in Germany Vi dro av gårde 8 biler på en fredag, sola skinte og det var blå himmel. Det var mange som hadde sommerfugler i magen da vi tross alt skulle kjøre 370 mil. Første etappe var Oslo-Varberg. Planen var å campere her for å dra innom Wings n Wheels. Men campingen var helt full så det ble til at vi dro videre til Halmstad. Vi sjekket inn på en campingplass med høy party og alkoholfaktor. Det bar videre til København tidlig neste morgen. Vi måtte stoppe for å fylle bensin før vi skulle kjøre over Øresundsbroen. Gjett om vi lagde oppstyr da 7 roddere kjørte inn på bensinstasjonen. Den 8. bilen, Cato s 39 Chevrolet stod og kokte pent på yttersiden. Det kom en busslast med tyskere som gikk amok med fotoapparatene. Så bar det over til København. Vi la oss inn på Ishøi camping og tok taxi inn til Jensens Bøfhus, nydelig mat og så dro vi på wax museum etterpå. Det ble spennende da vi skulle hjem igjen for ingen husket hva campingplassen het.. Vi badet og koste oss dagen etterpå og nå var temperaturen på vei oppover. Up and rise at 0700 for å ta fergen fra Rødbyhavn til Puttgarden. Det gikk ganske radig på autobahn og vi slapp rushtrafikken i Hamburg. Vi kjørte 34 mil og så var vi i Soltau, varm brus og varm bil entret vi Campingplatz aug dem Simpel. Helt fantastisk med flotte plasser inkranset av hekk. Nydelig dusj og toalett anlegg. Halv ti på kvelden dro vi for å kjøre go cart hos Ralf Schumacher. Når vi kjørte igjennom Soltau stilte folk seg opp og tok bølgen for oss. Dette var morsomt å oppleve. Vi møtte den 9. bilen, Roger s 39 Chevrolet her i Soltau. Den hadde en røket dynamo og betjeningen på campingplassen var veldig behjelpelig med å få tak i en ny. Vi dro innom Heidepark og kjørte verdens bratteste berg og dal bane med fall på 61` helling. Dagens tur skulle være på ca mil Soltau Wasser da skulle vi ha god nok tid til å rekke innsjekk på campingplassen før close kl 22. Ikke vet jeg hvor vi kjørte hen, men noen campingplass fant vi ikke. Bilen til Cato kokte, Einar gikk bensin tom og Tore kunne ikke stoppe sin for da kokte den. Etter å ha kjørt i ca 40 varmegrader hele dagen(tror vi kjørte ca 40 mil) så skjønte vi at vi ikke rakk noen campingplass. Gps og kart er fint, men vi måtte snu alle 9 bilene med hengere bakpå da vi skjønte at vi hadde kjørt feil. Og det er lett når man har store flotte veier. Her var det mørkt, veien var smal og vi var midt i et dalsøkk i en skog med bratte fjell rundt. Altså, vi visste jo ikke hvor i verden vi var. Nærmeste tettsted het Hallenberg. Takket være Hanne sin fantastiske tysk så fikk vi lov til å sjekke inn på Saurländer Hof hotell og klokken var nå Helt utrolig å ta imot 20 personer på sparket og måten vi ble oppvartet på var kongelig. Kjøkkenet var stengt, men de åpnet og disket opp med Rumpsteak til alle 20. Torsdag morgen knall vær og 29`grader i skyggen kl 10. Måtte fikse 2 radiatorer og 1 eksos oppheng. Full oppstandelse når vi skulle dra, med fotografering av alle bilene med oss utenfor hotellet. Startet greit med rolig kjøring i koselig terreng. Mye bakker opp og ned, hyggelig men varmt. Flere biler kokte, vi måtte stoppe for lunsj og hvile for bilene i skyggen. Det ble veldig varmt for alle og det var nesten på grensen til heteslag hos enkelte. Vi prøvde å kjøre litt igjen og fikk stopp for veiarbeid. Dette tok livet av radiatoren til Tore midt i køen. Jarle var snarrådig og kom tilbake for å taue død Chevrolet. Litt tøft i grunn når vi så en pickup som tauet en annen pickup MED kombicamp bakpå, Heia Norge. MEN nå var vi endelig framme på treffplassen etter ca 190 mil fra starten. Vi møtte Sjørøverne og rigget oss til ved siden av dem på en bitteliten plass, var ikke 2 meter imellom her, nei. På kvelden grillet vi og lagde langbord og storkosa oss. Ungene hadde vannkrig og spilte kort. Det er varmt, alt for jævlig varmt. Gradene ligger på 40-45`grader om dagen. Det er en varmebølge over Tyskland og det har vi faktisk lagt merke til. Vi dro på Fun Run som var ca 4 mil langt, det var 3 poster. Etter at vi kom tilbake fra Fun Run så begynte det plutselig å styrtregne og det blåste kraftig. Det kom store hagl og det tordnet og lynte. Temperaturen falt fra 38 til 19 grader. Og det var helt nyydelig. Spiste felles middag og så på Blues Brothers show og så gikk vi rundt og tittet på alle bilene. Premieutdeling skulle skje på søndagen kl Dette fikk ikke vi med oss da vi ville dra videre kl 12. Vi var ganske mette av varme så vi kjørte likegodt 67 mil og havnet i Gråstein i Danmark. Nydelig temperatur og endelig vind og luft. Litt av det som skjedde på turen oppover til Danmark:Einar s 36 Chevrolet kokte, og hjulet på kombicampen hans eksploderte. Nils s 36 Ford Cabriolet mistet skiltet som satt bak på bilen. Det var festet i en bolt som holdt fast støtfangeren som var festet i hengefestet puh Litt greit å ha det i orden. Så dro vi videre til Ebeltoft og la oss Norwegian Street Rod Magazine - 3

4 inn på en strand camping. Så dro vi på biltreff som var hver tirsdag på en gammel slottsruin. Vi kom litt sent og vekket enorm oppsikt da de 7 bilene kjørte inn på treffet og parkerte. Det var til tider så folksomt rundt bilene at vi ikke så bilene. Det var for øvrig et hyggelig biltreff ute på et jorde med alt av biler fra nytt til gammelt. Vi spiste inne i Ebeltoft by og det var god mat. Nils badet for første gang i Havet siden han var 16 år. Jarle og Cato og alle svulkene dyppet seg ved enhver anledning. Riktig SØTE var de. Alle er blitt veldig brune, bortsett fra noen av garasje gutta, de er mer rosa. Nå skulle vi videre til Sæby camping for å ligge siste natten der før vi tok fergen fra Hirtshals til Langesund. Vi måtte jo fylle bensin for 2000 gang denne turen og så ville ikke Anders s 32 Ford Victoria starte. Starteren virket ikke. Vi fikk hjelp til å få overhalt starteren og 2 timer senere var starteren på plass og vi var i gang igjen. Turen til Sæby gikk fint og vi fikk fine camping plasser. Ungene badet og koste seg. Senere på kvelden dro vi inn til Sæby sentrum og parkerte Roddene foran fiskebåtene i havna. Vi spiste på verdens 4 - Norwegian Street Rod Magazine varmeste restaurant. Vi satt helt stille og svetten rant i strie strømmer. Etter middagen så måtte vi ta en cruise runde. Hele gjengen kjørte den vanlige cruiserunden gjennom Sæby sentrum. Gjett om vi vekket oppsikt;-) Vi brukte akkurat 14 dager på denne turen og vi kjørte nesten mil. Ingen store skader og alle har fremdeles forstanden i behold. En helt utrolig spennende og flott tur, så mange forskjellige mennesker, og allikevel så går vi så fint i sammen over så lang tid, så tett og varmt. DÉT er gjeng, DET. Einar=1936 Chevrolet, Orange Fru Einar, Solveig og Marie Anders=1932 Ford Victoria, Grønn Jan Erik=1931 A Ford, Rød Fru Jan Erik Roger=1939 Chevrolet, Grå/svart Fru Roger og Morten Nils=1936 Ford Cabriolet, Brun Cato=1939 Chevrolet, Orange/Grå Maiken Anniken=1934 Chevrolet, Svart Nicklas Tore=1983 C10, Svart Thea og Tobias Jarle=1989 D150, Burgunder Ken The end Hilsen fra Fru Einar og Fru Cato Hva synes du om dette bladet? Norwegian Street Rod Magazine kommer nå i ny design. Den grafiske utformingen er betydelig endret, blant annet med tre spalter. Vi håper du liker det. Send oss en liten tilbakemelding ris eller ros - det ville vi sette stor pris på! Vi vil gjerne gjøre bladet så bra som mulig!

5 De SJØFARENDE`S tur til Euronats 2006 in Germany Tysklandsturen ble planlagt tidlig, veldig tidlig faktisk. Allerede på vinteren begynte vi med kart og reiseruter. Ni biler med ialt 19 personer bestilte ferge fra Oslo til Kiel 16. juli. Ølling`s Lyxresor var som vanlig turopperatør og alle møtte opp på kaia i Oslo i strålende sommervær. Dette lå an til en feriestart vi bare hadde drømt om. Nå lurer dere kanskje på hvem alle er, og det kan jeg vel like gjerne ta med en gang. Knut og Mette med Pia i `32 Ford Roadster med dertil hørende Lillebror på slep, Bertil og Laila i `32 Ford Cabriolet med Tab bak, Trond (Mr.T) og Hilde i `32 Ford 3w Coupe også de med Tab, Arild og Tove i `32 Ford 5w Coupe med miniegg, Jens og Stine i `32 Ford Victoria selvfølgelig også med Tab, Hans-Elling og Tygesen i `32 Ford Roadster og ja, også Tab, Øivind og Karin i `36 Ford Roadster med telt uten hjul, Jan-Otto og Kristin i `32 Ford 3w Coupe med gjett hva på slep jada Tab og til sist undertegnede og fru Solum i den eneste ikke Ford ( noen har fortsatt litt av hjernen i behold ) med Lillebror og sykkel på kroken. På brygga i Oslo ble vi mottatt som kongelige av folket hos Color Line og linet opp samlet på eget område. (Bildet ovenfor). Det ble rene bilutstillingen med andre reisende i kø for å ta bilder av raritetene. Bare hyggelig det da. Vi ble enige om at de som kom først ombord skulle spurte opp på soldekket for å kapre sitteplasser, men hva skjer`a? Kaia ble tommere og tommere for biler og vi begynte å lure på om vi hadde tatt feil dag, skulle vi liksom ikke få bli med vi da. Joda. Vi ble forklart at med så fine biler ville de ta oss inn til sist og sette oss litt unna AVREISE: Fra Brygga i Oslo. de andre bilene slik at folk ikke slang dører og bagasje inn i bilene. Veldig omtenksomt og en kjempetakk til Color Line! Så var det det med plass på soldekket da. Alle andre var jo før oss og ikke mange plasser å slenge liket ned på var ledige, men jeg fikk fanget plasser etter en liten innbitt kamp mot armer og rumper. I mellomtiden hadde drikkekøen vokst så den fortonet seg som en russisk brødkø etter krigen. Plutselig blir jeg prikket på skulderen og da jeg snur meg står det en kelner der med et stort brett med duggende halvlitere og spør: Har du lyst på en kald øl? Ja jøss fleiper`u, eller! Gjorde samtidig en avtale med karen om at han gjerne kunne komme med påfyll hver halvtime, og jammen meg gjorde`n det også. Vi fikk påfyll med jevne mellomrom. Er vi på ferie så er vi på ferie. Det var forholdsvis lett å sende en tanke til de andre ni norske bilene som var på vei mot Kiel langs Norwegian Street Rod Magazine - 5

6 veien vi va`kke akkurat misunnelige på de ca. 100 milene de måtte kjøre, nei. Turen ut Oslofjorden var helt fantastisk med skyfri himmel, ikke et vindpust og kaldt drikke innen rekkevidde. Vi hadde forhåndsbooket bord i restauranten på kvelden og inntok en bedre middag og et lite barbesøk etter maten før vi tok kvelden i fornuftig tid, vi skulle jo på biltur dagen etter. Vi kjørte iland i Kiel etter en god frokost ca. klokken 9.30 og la veien på Autobahn mot Hamburg med stopp og samling på det første mulige stoppestedet for legging av videre reiserute og bunkring av kaldt drikke. Det var nemlig varmt DJEVELSK VARMT! Og varmere skulle det vise seg å bli. Autobahn var ikke så interessant, så vi ble enige om å ta første vei til høyre etter Elbtunnelle og litt vestover på mindre veier. Jeg hadde nemlig vært her før, men hadde glemt at det var andre avkjøring vi burde tatt. Resultatet var at vi måtte gjennom borti 6 - Norwegian Street Rod Magazine tusen lyskryss, det føltes ihvertfall slik, og alle var selvsagt røde og ikke røde slik vi er vant til hjemmefra. Neida, hver røde periode varte i det uendelige føltes det. Det ble etter hvert noen temmelig bekymrede blikk bort på tempmåleren som for mange var på vei mot himmer`n, men vi kom oss da til slutt gjennom Buxtehoode og ut på landet. Knut fikk etter hvert litt trassel med starteren, noe det etterhvert skulle vise seg at han ikke ble alene om, samtidig som et kjølerør på automaten sa takk for seg. Vi sto da på en rasteplass langs veien hvor det var hyppige besøk av locals som skulle fotografere. En av disse var hjelpsomheten selv og ordnet med reparasjon av kjølerøret som hadde paiet. I mellomtiden hadde Mr.T og jeg kommet litt foran de andre og la ikke Han spant rundt og dirigerte og ordnet og fikset strøm.. merke til, før etter en liten stund, at de andre var borte. Vi fikk kontakt på telefonen og ble enige om at vi skulle fortsette til nærmeste campingplass som bare lå ca. 10. km. unna. Vi fant den uten problemer ( Mr.T har nemlig GPS og hadde plottet inn plassen ) og snirklet oss mellom hekker innover på plassen. Det så rimelig fullt ut og vi tenkte at her var det nok ikke særlig plass til ni biler og åtte hengere. Det sto en oljedryppende fyr og skrudde på en like oljedryppende traktor ved resepsjonen/vertshuset og han virket ikke akkurat så smilende. Det så ikke ut som vi kom så beleilig, så vi tenkte vi fikk snu og kjøre til en mulig annen plass. Etter litt styr og rygginger fikk vi fronten rett vei og jeg tenkte at jeg fikk banke møllen av skoletysken og snakke med karen når vi først var der, vi var jo tross alt siviliserte norske bilturister på ferie. Overraskelsen var stor da det viste seg at fyren var verdens blideste og mest imøtekommende, og jada, det var kein Problem med plass. Jeg forklarte at det kom syv biler til med tilhenger og at det sikkert da ville bli plassproblemer, men neida. Fortsatt kein Problem plass nok. Han spant rundt og dirigerte og ordnet og fikset strøm. Jeg spurte så om hvor vi skulle sjekke inn, og fikk til svar at det kunne vi ta senere, nå kan dere gå og få dere kaldt drikke i kafeen. Dere er jo på ferie. Gjett om vi gjorde det`a. Vi handlet inn nok så da de andre kom kjørende inn ble alle etterhvert servert kaldt tysk øl av ypperste slag, for øvrig feriens første, men ikke siste. Det smakte himmelsk, spesielt velfortjent for de som hadde styrt og ordnet med bilen til Knut. Der ser man fordelen med å reise flere i følge. Plassen lå på et lite sted som heter Bevern ca. 50 km. vest for Hamburg og første dagsetappe ble 150 km. fra Kiel. Vi rigget oss til og tenkte at vi kanskje burde tenke på litt mat etter hvert, men skrekk og gru. De hadde ikke mat så sent, men han kunne ordne litt pommes frites om vi hadde lyst. Han dukket opp med bolle etter bolle med verdens beste fritz og om litt syntes det også som at han ble litt short på øl. Det ville jo vært krise i varmen, så han fyra opp ML Benzen og dro avgårde, og kom etter en liten stund tilbake med ølkasser lastet til taket og godt

7 var det. Say no more! Han solgte vel mere denne dagen enn hele resten av sommeren antar jeg. Været var så utrolig bra og det var synd å gå til ro for tidlig. Kvelden måtte bare nytes i fulle drag. Utpå kvelden dukket så verten vår opp og benklærne hans hadde en noe underlig fasong. Han hadde flere lommer enn jeg trodde det var mulig å få plass til i et par bukser, og disse var stappet med miniflasker. Snaps til oss gutta og Baileys til damene så det var bare å henge seg på, det ble party! DAG 2 og 3 (tirsdag + onsdag) Etter en fantastisk flott frokost der det ikke manglet noe ble det tid for avreise. Avreisen fra campen var en seremoni og opplevelse i seg selv. Alle vinket og ønsket oss god tur videre. Snakk om gjestfrihet! Klokken er og vi kjører videre mot Hameln som er målet for neste overnatting. Har nå lagt bak oss noen mil og det nærmer seg lunsjtid. Vi parkerer utenfor en gresk restaurant midt ute på landsbygda, men der var det stengt og vi var i ferd med å kjøre videre da en kar veiver med armene. Det var eieren av restauranten. Han forklarer oss Norwegian Street Rod Magazine - 7

8 at restauranten er stengt og kokken har fri i dag, men han åpner gjerne for oss hvis vi kunne ta til takke med det han hadde. Selvsagt gjorde vi det. Det ble full matservering når mor, far og datter satte i gang på kjøkkenet, - og maten den var god den. Gode og mette cruiser vi videre i en gedigen kolonne gjennom et flott landskap ute på landet. Skal man feriere med bil i Tyskland og oppleve tysk særpreg er første bud : VEKK FRA AUTOBAHN! Hans-Elling ligger i tet med en campingplass ved Weser i Hameln plottet inn på GPSen. Da han skrur av tenningen utenfor resepsjonen får han målflagget og beskjeden : Du er framme. Imponerende nøyaktighet på disse moderne dingsene gitt. I resepsjonen får vi den nedslående meldingen om at alt dessverre er opptatt, ikke plass til en bil til. Karen i resepsjonen titter ut og ser bilene og da ble det fart i sakene. Vi skulle få plass ja! Han går igang og flytter på biler og hengere og styrer noe voldsomt, og plass fikk vi. Det var bare en betingelse. Han skulle ha bilde av alle bilene utenfor og en tur i rodden vår. Dette var selvfølgelig ikke vanskelig å innfri. Ytterligere nok et bevis på at bilene er døråpnere. Vi hadde kjørt ca. 280 km. denne dagen så det var helt greit å roe ned her. Plassen ble drevet av en gresk/tysk familie som var utrolig gjestfrie og lå bare 10 minutters gange inn til sentrum og den gamle bydelen i Hameln som er en opplevelse med små smug med spennende butikker og serveringssteder. Det var en koselig gresk restaurant på campen og vi inntok en bedre middag der. Et lite minus var at serveringen tok sin tid, ikke så rent lite tid heller. Etter ca. to timer og opptil flere glass gyldenbrunt fikk vi tilslutt mat i ansiktet. Pytt pytt, vi er jo på tur, så lenge vi får mat på samme dato som den er bestilt er vi fornøyd. Vi fant ut at det var så koselig her så vi ble i to dager. Jentene dannet eget shoppinglag dagen etter mens gutta dannet pub til pub lag. Vi møttes sånn litt utpå dagen på bytorget og hadde en herlig lunsj før vi ruslet tilbake til campen hvor noen sløvet i sola mens andre hadde en runde i bassenget. Alldeles herlig kan anbefales på det sterkeste. Vi tok kvelden i anstendig tid slik at vi kunne komme oss på veien litt tidlig dagen etter. Fornuften tar noen ganger overhånd heldigvis! 8 - Norwegian Street Rod Magazine DAG 4 (torsdag og natset) Det er fortsatt like varmt og etter en tidlig frokost pakker vi sammen og gjør oss klare til fotoseansen og kjøreturen med eieren. Jeg hadde Lillebror på slep og kunne ikke lufte karen ordentlig, men han smilte rundt hele hodet likevel og satt bare og ropte mein Gott, mein Gott. Bra vi har satt spor etter oss. Målet nå var Weilburg og natset som var en passe dagsetappe unna. 250 km. for å være nøyaktig, og vi var enige om at vi like gjerne kunne kjøre strake veien ned. Stoppet bare for en nødvendig lunsj. Vi måtte over en slags fjellkjede og nå ble det værforandring. Så det holdt også - skybrudd deluxe! Det bare bøttet ned. Etter lange oppholdsperioder vet vel de fleste at med regn blir det GLATT på veien, og spør om jeg fikk merke det på nedstigningen av fjellet. Gudskjelov hadde jeg stor avstand til bilen foran for ved første tråkk på bremsen skjedde ingenting. Lillebror henger jo bare bak og dytter, har ikke vett på å holde igjen. Det bare sklei og brått var pulsen høyere enn turtallet på en toppfueler ved målpassering. Det gikk heldigvis bra, men bare på hengende håret. Jeg turte ikke fortelle fru Solum hvor nære det var før vi kom hjem igjen. Vi tok en pause på en parkeringsplass i Weilburg etter å ha rotet oss inn i den gamle bydelen som egentlig virket for trang for biler med tilhenger. Jeg tror vi kjørte imot alle enveiskjøringene i hele Weilburg for å komme oss ut igjen. Knut hadde fortsatt problemer med starteren og ble stående igjen til den kjølte seg

9 noe (Ingar Myrvold hadde med ny i flybagasjen fra Norge) og vi tok Pia inn i vår bil siden det fortsatt bøttet ned, og kjørte i forveien opp til treffplassen hvor vi fikk sjekket inn etter lange hilseseanser på rodvenner vi ikke hadde sett siden natset vårt. Koselig å treffe gamle kjente igjen. Nå hadde regnet gitt seg og det ble like varmt som tidligere. Vi slo opp Lillebror og rigget oss til på campavdelingen som var myyyye mindre enn det vi er vant til på treff. Mange utlendinger sverger tydeligvis til hotel, men det er jo på campen man har atmosfæren. Mener nå vi da. Bare minutter etter oss kom de andre ni bilene som hadde kjørt hele veien gjennom både Sverige og Danmark. Snakk om timing! Knut og Mette kom også rett etterpå så nå var vi fulltallige. De atten norske bilene tok nesten hele plassen så det sier litt om størrelsen. Etterhvert kom alle seg iorden med bolig under tak og vi kunne ta en befaring på området som var veldig bra. Det var en tidligere militærleir med en stor borggård i midten hvor alle bilene skulle parkeres, så det ble litt farting opp og ned for henting av ting og tang. All den tid vi er på ferie og mye av utstyret befinner seg i bilene er det jo mest praktisk å ha den tilgjengelig på campen, men, men. Toalettene og dusjene, som var mange nok og bra, lå også her. Jeg hadde heldigvis med sykkel som ble veldig kjekk å ha, skulle det vise seg. Om et akutt toalettbesøk viser seg nødvendig er det ikke like lett å løpe 200 meter med beina i kryss. Forresten er det ikke særlig lettere å sykle med beina i kors heller, men det går noe fortere. Vi hadde forøvrig ikke mer enn akkurat kommet inn før Ingar også kom, ( i en helt vanlig leiebil, så han måtte parkere blant røkla ute ) og Knut fikk en lenge etterlengtet starter og rele. Torsdagen ble brukt til koselig slarving og besøk i partyteltet hvor det var opptil flere serveringmuligheter, og på kvelden ble det hyggelig fellesgrilling. Jeg kan love, dette var IKKE kjedelig! Etter en god frokost fredag ble det litt bilservice. Knut og Anders Frostad var i starteravdelingen. Ford vs. Chevrolet uavgjort. Vi fikk snappet opp og oversatt litt nyheter fra radioen som meldte varmerekord denne dagen. Akkurat som ikke vi hadde vært med på det før. Torsdag var det 38 grader og djevelsk varmt, fredag var det 39 og enda varmere og lørdag ble det utrolige 41 grader og rekord. Norwegian Street Rod Magazine - 9

10 Hadde ikke vært så varmt siden krigen brant. Vi koste oss likevel vi, skal ikke stå på oss nei. Jeg fikk vasket litt bil og handlet inn ny kjøleboks siden den gamle tok kvelden, i sånn varme er det kritisk når ikke kaldt drikke er innen rekkevidde. Det var forresten rimelig bra trafikk rundt tappetårnene også. Tyskerne har godt øl! Denne dagen ble nesten bilfri. Det var lagt opp til cruising til gamlebyen på ettermiddagen, men vi valgte å stå over. Syntes liksom vi hadde kjørt nok, og Knut, Mette, Pia, Bertil, Laila, fru Solum og I tok istedet shuttlebussen ned og inntok en bedre middag på et kjempekoselig lite sted i en bakhage i gamlebyen. Nydelig mat og vin, ikke noe dårlig valg. Vi ruslet litt rundt etterpå og tok deretter bussen opp igjen og ble sittende oppe sammen med resten av folket en god stund, til det ble mørkt og vel så det Norwegian Street Rod Magazine Lørdagen dukket opp med like fint vær og vi inntok frokost på restauranten på treffområdet og ruslet så ned til bilene hvor det var show`n shine fram til rodrunnet som startet kl Vi ble blant de tidlig startende puljene, det er greit å ha det unnagjort. Runnet, som vel var km. gikk i maleriske omgivelser rundt omkring i distriktet og var spennende for oss som aldri hadde vært her før. Gjennom små koselige landsbyer og typisk tysk landskap. Bilene ble selvfølgelig gjenstand for stor oppmerksomhet, noe vi vel er blitt vant til i løpet av ferien. For å holde en tradisjon vedlike måtte vi selvfølgelig kjøre litt feil. Noe annet skulle ha tatt seg ut! Felles sjåfør og kartleserfeil - for husfredens skyld. Det var to poster underveis og den tredje var inne på treffområdet. De to første var basert mest på gjetting mens den siste krevde noe mere presisjon. Ymse bildeler skulle kastes opp i bildekk. Det kom ikke som noen bombe at jeg/vi ikke er no` særlig hverken til å gjette eller presisjonskaste ting. Spiller ingen rolle, det er utrolig underholdende bare å delta. Vi parkerte på showområdet og ruslet rundt og tittet på kjekt å ha ting. Finner jo alltid noe som fru Solum blir like glad og imponert over, og velger å snu den tunghørte sida til, men det er jo ikke til å unngå og høre det altfor vanlige: Hva skarr`u med det derre der`a? Egentlig platt umulig å svare på, spør du meg. Mr. T fikk tagget bilen av Herb Martinez fra USA, og det ble så bra at han stripa Taben dagen etter. Veldig bra. Diskret og tøft! Det strømmet på med tilskuere med stor interesse og mange spørsmål man fikk forsøke å svare på etter beste evne. En ivrig tysker med hurtigtysk ække alltid like lett å forstå, men man gjorde så godt man kunne. Det holder som regel. Det var selvfølgelig mange biler vi aldri hadde sett før mye veldig spennende og bra, og andre som kanskje mere var en smaksak. Det bare er med på å bevise at ikke noe er riktigere enn noe annet. Uansett bil har alle det like moro. Vi ruslet etterhvert opp på campen og sløvet litt i sola med et beger kaldt drikke da plutselig naboen kom løpende og ropte at vi måtte sikre alt, en tropisk storm var på vei. Siden naboen var fra Nederland tok det litt tid før alt hun sa var absorbert og oversatt, men vi skjønte etterhvert at det hastet. Jeg fikk vakta til å åpne porten, den skulle jo selvfølgelig være låst hele tiden, og spurtet ned for å hente bilen. På veien ned traff jeg Øivind som hadde 36`n stående uten tak så det ble en ekstra spurtrunde med taket mellom oss før vi fikk slengt det på bilen. Vi hadde fortelt uten barduner på Lillebror så det var sikkert greit å få forankring i ett eller annet som ikke blåste bort, f.eks. en rod. Knut og Mette var på tur nede i landsbyen så vi hadde plutselig

11 to brødre å ta hånd om. Jeg hadde ikke før fått vrengt rodden opp foran hengerene og fortøyd forteltene i hjulene på bilen før Mester`n startet showet. Først kom det noen vindkast med vulkans styrke før slusene åpnet seg ordentlig da mener jeg OR- DENTLIG!! Da vi ikke trodde det var mulig å bli verre kom det i tillegg hagl så store som kokosnøtter, eller var det bowlingkuler, ramlende ned. Det er godt det er bra stål i disse gamle bilene. (Noen har bra plast også ha, ha. Nei, den va`kke no` særlig) Etter ca. ti sekunder så vi alle ut som kanalsvømmere, vi måtte nemlig stå ute og holde på teltene i tillegg til fortøyingene så det hjalp ikke så mye med tak. Det tordnet og lynte og regnet og blåste verre og verre, men plutselig som ved et trylleslag skinte sola. Takk og pris. Det var som et under og nesten så jeg vurderte å melde meg inn i statskirken igjen, men hvor lenge var Adam i paradiset? Han rakk i hvertfall en bit av et eple, det rakk ikke vi før det var igang igjen. Denne gangen fra motsatt retning. Vi måtte vel prøve hva som var best. Jeg holder en knapp på den siste for da var vi allerede våte. Etter et kvarters tid klarnet det opp igjen for godt og gradestokken som hadde falt fra førti til nitten grader på tjue minutter tok fatt på veien oppover igjen og stoppet ikke før den var på nesten førti. Nå var lufta renset og det ble en helt utrolig dag. Den beste så langt helt perfekt! Knut og Mette hadde søkt tilflukt under taket på en bensinstasjon og ridd stormen av der. Pia lå inne i hengeren vår og tegnet og koste seg og lot seg ikke bry med været i det hele tatt. Vi fikk bare en liten kommentar: Onkel Ulf nå kom det nesten vann inn. En helt utrolig tålmodig unge! Er det ikke verre enn det, må det godkjennes. Det ble forøvrig ingen innmelding i statskirken igjen. Arild Sand benyttet anledningen til å vaske minihengeren, men før han hadde fått skylt av såpa stoppet regnet og han måtte igang med hagekanna. Han står og skyller og koser seg verre da en passe happy engelskmann kommer ruslende, stopper, og spør: Oh, do You want it to grow? Da var det jammen ikke lett å holde seg alvorlig. Sånn i tida var det duket for det store etegildet, og det ble det. Tyskerne KAN mat, ingen tvil om det. Vi fikk kjempet oss til et bord og ventet til krigen rundt buffeeten mer lignet fredsforhandlinger før vi gikk til aksjon. Har alltid lurt på hvorfor magen blir mett før øya, men det slår aldri feil. Vi koste oss stort og trakk etter litt ut i teltet hvor det ble Blues Brother`s show og rockeshow. Det var heftig, men etterhvert for heftig for oss som har sarte trommehinner, så vi satt oss ved langbord ute. Det var plenty med barer og en hvor de bare serverte fancy cocktails. Jens Madsen kan forklare mer om det og 180 graders piruett på teltbardun. Jeg har faktisk gått og ledd av det stuntet i et halv år! Stå på Jens neste gang klareru`n! Vi var ikke de første som la oss denne kvelden heller, men heller ikke de siste. Vi hadde tross alt planlagt avreise forholdsvis tidlig på søndag. Siden all premiering var på søndag, og så sent som ca. kl var det ingen norske biler til bedøm- Norwegian Street Rod Magazine - 11

12 ming selv om flere vel er mer enn bra nok. Søndag ble det frokost for de morgenfriske mens andre sov over. Vi begynte så smått å rive campen og klargjøre til tur oppover kartet. Hadde tenkt oss en mil før vi campet igjen. Siden Mr.T skulle tagge bilen ble han og Hilde pluss Hans-Elling og Tygesen igjen og skulle kjøre direkte oppover mot Lubeck. Vi fikk klare oss som best vi kunne uten GPS vi hadde jo kart og retningen var jo motsatt fra turen ned. No problem! Treffet var veldig bra og GSRA hadde gjort en KJEMPEJOBB! Det var noe færre biler enn i Norge, og vi hadde vel håpet på flere norske, men 18 biler er ikke dårlig. Nå må det vel nevnes at de fleste var fra Bøllestuk, og det er vel ingen bombe. Engelskmennene var mannsterke som vanlig, og vant muligens nasjonskampen tett fulgt av 12 - Norwegian Street Rod Magazine oss. Ellers var det biler fra Sveits, Østerrike, Danmark, Belgia, Nederland og selvfølgelig Tyskland. Fra Sverige kom Jens og Stine, men de regnes vel nesten som norske. En stor takk fra alle oss norske som koste oss en lang og god helg. KJEMPEBRA JOBBET GSRA! De ni landeveisrøverne som hadde kjørt hele veien ned skulle en annen vei enn oss hjemover og dro tidlig. Jens og Stine, Øivind og Karin samt Arild og Tove skulle videre mot Mosel en tur og reiste litt før oss. Vi ble da Bertil og Laila, Knut, Mette og Pia, Jan-Otto og Kristin samt fru Solum og I som la ivei på egenhånd sånn i tida. Ferden gikk oppover i ret-

13 ning Hameln igjen og med konferering med kartet fant vi ut at det lå noen campigplasser langs Weser litt før Hameln. Vi lunsjet og koste oss i en liten Dorf langs veien og brukte god tid, som vi egentlig ikke hadde. Skal du overnatte i Tyskland er innen kl en magisk tid. Campingplasser i Tyskland har ikke akkurat neonskilt utenfor, og etter noe leting havnet vi tilslutt på en liten koselig plass som het Weserbergland Camping i Heinsen. Som tidligere var bilene Norwegian Street Rod Magazine - 13

14 døråpnere og vi fikk plass etter at sønnen til vertinnen tok traktoren og fjernet noen campingvogner som sto i veien for oss. Så flotte ekvipasjer skulle ha plass langs elvebredden, basta! 14 - Norwegian Street Rod Magazine Selvfølgelig mot fotografering. Ja jøss skulle bare mangle! Det var allerede begynt å mørkne, og det var bare å få opp boligene og opp til Bierstuben for kaloriinntak av fast og flytende som selvfølgelig ikke smakte så verst etter 250 km. i lukket bil i varmen. (Kanskje det haster litt med å få roadster`n til fru Solum på hjula?)

15 Mandag morgen dro Jan-Otto og I på frokostfangst som vi fanget i Polle, et lite komma på kartet noen km. unna, og kom stolte tilbake til de andre med morgenens fangst. Nå ble det virkelig FROKOST. All verdens tid og god mat la grunnlaget for den lengste dagsetappen i ferien. Etter sanering av boliger og den lovte fotograferingen gikk ferden nordover mot Lubeck. Vi bommet på en snarvei og måtte istedet to runder gjennom Hameln før vi havnet i riktig retning. Endelig ute av sentrum og klar til å gi gass. Hva havner vi så Norwegian Street Rod Magazine - 15

16 16 - Norwegian Street Rod Magazine bak? Skurtresker - som var fem meter bred på en vei som var seks og som maxet 20 km/t. Ikke våg å tro at han kjører til siden. NO WAY! Sjåføren satt vel å hørte på On the Road again mens vi følte det mere som The Road to Hell. Etter etpar timer kom vi endelig forbi med en puls på dødelig og siktet oss inn mot Autobahn og Lubeck. Jan-Otto lå først og det begynte å gå friskt unna. Fru Solum lurte på om det ikke gikk litt fort. Neida, vi kjører bare i 80. Noen ganger er milesmeter godt å ha, men i ærlighetens navn gikk det litt for fort. Vi måtte ta en nødstopp for overføring av kannebensin på noe biler og ymtet innpå til Jan-Otto at det kanskje gikk litt radig. Jeg hakk`e speedometer og gasser helt til noen blunker med lysa. Klart det, helt ok, skulle bare mangle. Vi hadde jo bare gamle biler med tilhengere uten bremser. Ihverfall Knut og I. Vi fikk helt klart 300 gode km. kjapt unnagjort. Vi lunsjet på et ordentlig truck-stop, Bonnys Diner, i 50talls stil da vi fikk telefon fra Mr.T og Hans- Elling om at de hadde reservert plasser på en camp i Hafkrug v/lubeck og det hastet litt for plassene kunne ikke holdes så lenge. Det var bare å stå i ramma og komme oss videre. Etter ytterligere 150 kjappe km. og totalt 450 km. ankom vi campen og brukte de nødvendige ti minuttene på å slå rot. Siden Mr.T, Hilde, Hans-Elling og Tygesen allerede var på plass fikk vi en hjertelig velkomst og litt kaldt i glasset. Etter å ha roet oss noe fikk vi sjokkmeldingen. Arild og Tove har taka på Autobahn! Det var som om bakken forsvant under oss og vi måtte bare få satt oss ned. Sånn litt etterhvert fikk vi noe mere facts. Det hadde gått relativt bra. De var forslåtte her og der, men takk og lov i live. Hans- Elling hadde fått nyhetene tidligere, men valgte å ikke ringe oss siden vi lå på Autobahn i friskt driv. Lurt trekk, ellers hadde vi vel fått den store skjelven. Det er ihvertfall slutt på å ligge i 130 med henger på slep! Alt kan nem-

17 lig skje. Murphy er ALLTID med på tur! ( Dette ble naturlig nok en forsikringssak. Bilen var godkjent og i samsvar med vognkortet, og i skrivende stund er rodden snart på veien igjen etter et greit oppgjør både for bil og henger. Tenk på dette når du er ute og farter.) Siden vi skulle være bofaste noen dager ble det ganske sosialt utover kvelden. Dagen etter (onsdag) ble det megafrokost med planlegging av dagens aktiviteter. Bertil, Laila, Jan-Otto, Kristin, Knut og I ble enige om å ta bussen inn til Lubeck og ta en kanaltur, det var jo bare to mil dit og det gikk sikkert kjapt. Ja jøss det eneste stedet bussen ikke kjørte var der det var plass. Skulle innom hvert eneste sted det bodde mer enn to mennesker og ei ku. De to milene ble vel borti fire og tok nesten to timer. No more busrides! I Lubeck fikk vi en flott tur på kanalene rundt byen med servering av kaldt drikke ombord. Det var like varmt som tidligere og jeg fikk en spennende opplevelse da jeg tro barbeint ned på dekket. Omtrent som å trå ned i ei teflonpanne jævlig varmt, men ikke noe satt fast. Rart det ikke begynte å regne etter den dansen jeg tok! Vel iland ruslet vi rundt i Hansabyen, tok litt lunsj, etpar øl og var skikkelige turister. En utrolig koselig by som absolutt kan anbefales. Kloke av erfaring med buss ble det taxi tilbake som tok omtrent tjue minutter og kostet det samme som bussturen! På ettermiddagen var det planlagt felles grilling etter rikelig innkjøp av råvarer som man bare kan drømme om. Det ble så koschelig så vi satt oppe til klokka var lite. Torsdag skulle alle bortsett fra Knut, Mette, Pia, fru Solum og I ha ferga hjem til Norge så de forsvant etter frokost. Vi bestemte at nå skulle det være Pias dag og tok taxi inn til Hansapark. Dette er et eldorado for både store og små. Vi prøvde stort sett alt som var av aktiviteter. Pia syntes noe var litt vel skummelt og det var jeg helt enig i. Har blitt helt kylling når det gjelder ting som kan gi litt kick kanskje like bra det. Etter å ha tråkket rundt hele dagen var det greit å taxe tilbake til campen. Vi hadde leid sykler så det var veldig lett å komme ned til sentrum og strandpromenaden for å ta en bedre middag med dertil hørende god vin. Slett ikke feil. Vi skulle ikke ha ferge hjem før lørdag 29. og hadde noen ordentlige laidback dager. Knut og I tok en skikkelig sykkeltur langs strandpromenaden på Norwegian Street Rod Magazine - 17

18 nesten to mil en dag. Jeg har chopper tråsykkel made in USA og den fikk nesten mer oppmerksomhet enn rodden. Når jeg endelig hadde funnet balansen og hinket igang var det alltid noen som stoppet oss og på død og liv skulle ha bilder av sykker`n. Makan til slit kunne like gjerne ha hinka hele promenaden. Disse dagene ble omtrent helt bilfrie bare mat, drikke og sløving i sola med kaldt drikke i rimelig nærhet. Lørdagen sjekket vi ut tidlig og feide unna de siste ca. sju milene inn 18 - Norwegian Street Rod Magazine til Kiel og ferga i god tid. Etter å ha fått bilene vel ombord var det bare å få rigget seg inn i lugarene og komme seg opp på soldekket. Været var like fint som det hadde vært omtrent hele ferien så hjemturen ble nesten en reprise på starten. Flott utseiling fra Kiel med sola rett i pappen, en kald øl i neven og en god middag i restauranten etterpå er en god avslutning på en KJEMPETUR. Tusen takk til reisefølget for en uforglemmelig ferietur! Vi kjørte totalt 1500 km. på nøyaktig to uker, og hadde bare en drager på 450 km. en dag, så det ble bedagelige dagsetapper. Bortsett fra litt innkjøringsproblemer de første dagene fungerte roddene bra. Jeg hadde på slutten litt motorfusk som ble justert bort etter hjemkomst. I slik varme som vi opplevde er dette klart godkjent! Siden jeg har rod som ikke går på under to l/mil ble det billigere med ferge kontra veien ned til Kiel. Vi var også godt uthvilte for å starte kjøringen nedover mot natset. Denne turen kan anbefales!!! THE DELIVERY MAN

19 Hej - bilderna er kanske før mørke till att bruke. Sender desse allikevel, detta har jag hållit på med alldeles før lenge men men bedre sent en aldrig! Hilsen fra Bergen Lars Erik Tångefelt lars-e@combitel.no Rettelse av feil i forrige nummer I forrige nummer av bladet kom jeg dessverre i skade for å skrive at Terje Fjellhaugs 31 A Ford pick up har TCI repro ramme. Dette er FEIL. Bilen har original ramme, noe som er etterkontrollert. Slike feil oppstår når man får oversendt ferdige manus fra andre, og tar det for gitt at alt stemmer. Jeg BEKLAGER på det dypeste!! Red.

20 From Mr.T. Hei,... Har da blitt sparket i baken og sitter og går igjennom en del bilder,... Sender deg derfor til og begynne med noen bilder hvor Herb Martinez (se www. herbmartinez.com for mer info),... Stripper min bil i Tyskland i sommer. Hva med f.eks og legge en link i fra vår hjemmesiden og til Martinez hjemmeside,... Han er jo en av de virkelig stor som kan dette faget over there

21 Dodge 48 model 3 window cupe Bilen er komplett med en 305 satt oppi (ikke satt fast). Den blir ikke påbegynt før tidligst neste år. Planen er urørt karosseri (det er tøft nok som der). Ny forstilling, for eksempel: Heidt`s forstillein eller lignende. Motor: har en Rocket 425 cid eller prøve å finne en hemi. Bak K-link 12 bolter GM aksel. Alt er på planlegnings stadiet, gode råd taes i mot med takk.! Atle Evensen Medl.nr. 411 Norwegian Street Rod Magazine - 21

22 Hei NSRA Tok hintet. Har noen bilder fra California i høst. Var innom Erik Hansson i Huntington Beach. Det var åpen dag der lørdag 21.oktober. Han har etablert seg med et meget bra verksted. Mange prosjekter sto linet opp som var under arbeid. Det var mange som var innom den dagen, bl.a. flere svensker som jeg dro kjensel på. Legger ved noen bilder derfra. Mvh Gjermund Dybendal Trysil Fr C if i Norwegian Street Rod Magazine

23 Hei enda engang. Her noen bilder fra cruisingen i nærheten av der jeg bodde.til å være en plastbil så var den matt grønne coupen tøff.det er lagt mer jobb i den lakken en man skulle tro. Mvh Gjermund Dybendal Hei.. Her kjem ei ny internettside for handel av USA stasj til garasje, bilen og heimen. Sjekk ut Mvh Tonny og Trude Sørdal T&T STORE The Patriotic American Store Weilburg juli 2006 Norwegian Street Rod Magazine - 23

24 Hei Ulf! Tengte å sende redaksjonen noen ord og bilder fra Motorrama 06 som vi ble invitert på i høst.det var et proft stevne kan dere tro.haugesund ACC var vert for utstillingen og de hadde gjort en kjempejobb.vi som ble invitert utenbys fra låg på hotell og vi ble fraktet derfra og til hallen tur retur begge dagene stevnet varte.alt ble dekket av HACC det vere seg hotell,ferger,bompenger og drivstoff tur retur.en fin fin helg i Haugesund kan dere tro,og årets siste tur med 37Chevy`Street Rod. Mvh Svein og Anneli Høyanger Motorrama Norwegian Street Rod Magazine

25 Vedrørende godkjenningsproblematikken av luftfjæring på bil i Norge Vi stillte med 6 håpefulle menn med 7 biler på Risløkka trafikkstasjon onsdag 22 november De vi møtte var 2 stk fra SFRO i Sverige, det var 4 stk fra trafikkstasjonen på Risløkka, 2 stk fra trafikkstasjonen i Trondheim og 1 fra Tønsberg. Hver og en bil måtte opp på bukken for gjennomgang. Det ble brukt ca 1 time pr. bil. Sfro i samarbeid med trafikkstasjonene i Norge kom med innspill og synspunkter/ rettledning om hva som var bra og hva som evt. måtte omgjøres. Dette ble en veldig lærerik og konstruktiv dag for oss alle. Det ble servert pizza og brus til lunsj. Mange andre spørsmål ble også diskutert, nevner bla. hengefeste problematikken. Bøllestuk og Morten Aahlin vil takke trafikkstasjonen på Risløkka, Roy Tveitan og SFRO i Sverige for at de tok seg tid til å gjennomføre dette møtet. Det ble en trivelig dag og vi håper på et fortsatt godt samarbeid i framtiden. De 6 håpefulle: Fetter Morten Chevrolet Einar Chevrolet Espen Ford Jarle Chevrolet Cato Chevrolet Bjørn Ford og 1948 Ford

26 NSRA Norwegian Street Rod Association Norwegian Street Rod Association (NSRA) ble stiftet i 1994 av en gjeng entusiaster fra Vestfold. Formålet var å samle rodinteresserte fra hele Norge i en moderklubb. Noe av målet er også å kunne bidra med ekspertise og råd overfor lovgivende myndigheter vedrørende godkjenningsregler. Fra den spede starten har klubben sakte men sikkert vokst, og teller pr. dato 350 medlemmer. Det blir gitt ut et klubblad, Norwegian Street Rod Magazine, fire ganger i året. Dette er ment å virke som et talerød mellom styret og medlemmene og medlemmene imellom. Klubben stiller til disposisjon register over ombygde biler fra 1948 og eldre. KLUBBENS STYRE President: Tore Ringvold tringv@broadpark.no Kasserer: Jan Otto Finne jofinne@frisurf.no Redaktør/ styremedlem: Ulf Solum usolu@online.no Medlemsregister: Hans Elling Ødegård hans-e-o@online.no ESRA representant: Øivind Henriksen oeivihen@online.no Bladkomité: Tore Ringvold Øivind Henriksen Knut Holmstad Medlemskontingent 2005: Kr. 250,- pr. år. Konto: Husk oppgi navn og adresse slik at vi kan se hvem som betaler. Annonsepriser: 1/4 side kr. 500,00 1/2 side kr. 1000,00 1/1 side kr. 1500,00 Prisene forutsetter ferdige originaler; scanbare, eller elektronisk materiell. Adresse: NSRA c/o Tore Ringvold, Bølerlia 151, 0689 Oslo. Tlf.: (18-22) Norwegian Street Rod Magazine

27 Norwegian Street Rod Magazine - 27

28 Returadresse; Norwegian Street Rod Association, v/ Jan Otto Finne, Havnegangen 5, 1832 ASKIM Kos dere i vinter og gled dere til sommeren..