Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer

Transkript

1 Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges psykiske helse: Våg å handle Kommunaldirektører for oppvekst barn/unge, skole og levekår: Felles fagdag Fredheim Arena, Sandnes, 17. januar 2011

2 Plan for presentasjonen Folkehelseinstituttet, Divisjon for psykisk helse Språkkurs Media og barns psykisk helse Begreper om psykisk helse Tallet er: 8 Tilstandsbildet blant barn og unge Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer De fem helsetjenesteutfordringene (Ti tiltak) Samhandlingsreformen Barnehagene, barnehagene barnehagene!

3 Ett minutts språkkurs

4 Psykisk helse (Mental health) Ett minutts språkkurs Psykisk lidelse/forstryrrelse/vanske/sykdom (Mental disorder) Psykisk sykelighet (Mental morbidity) Psykisk helsevern (PHV) for voksne (Adult mental health care) PHV for barn og unge (Child and adolescent mental health care) Psykisk helsereformen (Mental Health Care Reform) Psykisk helsevernloven Opptrappingsplanen for psykisk helse Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Psykiatri? En profesjons betegnelse en på begrenset del av det psykiske helsevern, er en liten del av psykisk helsefeltet.

5 Hvem skal ut?

6 Alle - unntatt Anne-Grethe Strøm-Erichsen Den eneste som etter 10 år med opptrappingsplan for psykisk helse - som de selv har vedtatt og gjennomført klarer å si navnet på det viktigste feltet de arbeider med - psykisk helse

7 Samfunnsutfordringen

8 Psykiske lidelser er andets største helseutfordring! Målt i Utbredelse Totale sykdomskostnader Samlet sykdomsbelastning Tapte arbeidsår Uføretrygd Sykefravær 1/3 alle uførepensjoner (offisielt ¼) Rammer mange, i ung alder, tilbakevendende, langvarig sykefravær, ofte påfølgende arbeidsuførhet

9 Psykiske lidelser. Landets viktigste helseutfordring Annenhver av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør

10 Psykiske lidelser. Landets viktigste helseutfordring ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker 3 x belastningen fra alle skader 3 x belastningen fra alt alkoholbruk Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen, 2005

11 Depresjon er landets største helseutfordring! Målt i Utbredelse Totale sykdomskostnader Samlet sykdomsbelastning Tapte arbeidsår Uføretrygd Sykefravær Dep + angst: ½ av alle uførepensjoner for psykiske lidelser Rammer mange, i ung alder, tilbakevendende, langvarig sykefravær, ofte påfølgende arbeidsuførhet

12 Depresjon like dødelig som sigarettrøyyking? Depression Smoking Adjusted for age and gender Adjusted for age and gender HR=1.52 (95% CI ) HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009

13 Media og barns og unges psykiske helse

14

15

16

17 Slått, sparket og brent Marianne Borgen i Redd Barna påsto i Dagsavisen 11. oktober at "ifølge anslag som den norske regjering bruker, blir barn i Norge slått, sparket og brent." Kilden skulle igjen være Knut Storberget, men Justisdepartementet benekter at dette kommer fra ham. Primærkilden er en svensk utredning som er overført til norske forhold. Ifølge denne har 1-2 prosent av svenske barn ofte opplevd grov vold i hjemmet.

18

19

20 Noen høyere?

21 Én av fire skolejenter deprimerte ANNE MARTE BLINDHEIM Onsdag , 07:19 oppdatert 12:31 (Dagbladet.no): En studie utført blant klassinger i Oslo viser at så mange som én av fire jenter i gjennomsnitt lider av depresjon. Bare én av ti gutter sliter med det samme, melder VG. Elevenes helsetilstand avhenger av hvilken skole de går på. Ved noen skoler er så mange som én av tre jenter rammet. På andre skoler er nesten ingen rammet.

22 Fire nøkkelbegreper

23 Fire nøkkelbegreper Psykisk helse Psykisk velvære Psykiske plager Betydelige psykiske plager Psykiske lidelser

24 Psykisk helse Utvikling av tenkning, følelser og atferd Tilknytning, autonomi, vitalitet, Lite brukt i folkehelsearbeid Mange målemetoder på enkeltfunksjoner Mest tester Måles som mer eller mindre (dimensjonalt) Få velprøvde instrumenter på helhetlige begreper

25 Psykisk velvære Tilfredshet, mening, lykke QoL, SWB Ved både god og dårlig psykisk helse Nivå kan måles i befolkninger Måltall ved psykisk helsefremmende arbeid Måles som mer el. mindre (dimensjonalt) Spørreskjema Velprøvd, pålitelig og holdbart Like pålitelig som måling av blodtrykk og kolesterol

26 Psykiske plager Symtombelastning Angst, depresjon, uro, adferdsforstyrr., søvnvansker, m.m. Ikke nødvendigvis så stor at det kan stilles en diagnose Måltall for helsefremmende og forebyggende tiltak Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser Kan måles med spørreskjema Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) Folkehelseinstituttets helseundersøkelser Vest-Agder fylkeskommune?

27 Psykiske lidelser Belastning så stor at diagnosekriterier er oppfylt (DSM, ICD) F. eks. generalisert angstforstyrrelse, markant depresjon, ADHD m.m. Måltall for behandlingsbehov Registreres sjelden i befolkningsundersøkelser Krever strukturert klinisk intervju Osloundersøkelsen (Kringlen m.fl.) Sogn- og Fjordaneundersøkelsen (Kringlen m.fl.) Barn i Bergen

28 Betydelige psykiske plager Symptombelastning over et visst nivå Skåre over/under fast kutt-punkt (SCL > 1,75) Ca halvparten kvalifiserer for en diagnose Brukes når mer opptatt av å skille de mest plagete fra de mindre plagete enn å måle nivået i befolkningen Billig erstatning for dyre intervjuundersøkelser Levekårsundersøkelsene Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) Folkehelseinstituttets helseundersøkelser

29 Tilstandsbildet Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge

30 Fem grupper psykiske lidelser Emosjonelle lidelser Angst, depresjon, søvn- og spiseproblemer Atferdsforstyrrelser Aggresjon, irritabilitet, norm- og regelbrudd Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser ADHD, Autismespektrumforstyrrelser (ASF), språk- og lærevansker, føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Spiseforstyrrelser Anorexi, bulimi, overspisingsforstyrrelse Psykoser

31 Angst: 6-7% Engstelse atypisk for alderen Oppleves skremmende intenst, Påvirker funksjon i hjem, skole, barnehage, blant venner og familie 4-17% også depresjon Før pubertet: Ikke kjønnsforskjell Etter pubertet: Tre jenter per gutt Mange ulike typer angstlidelser

32 7 typer angstlidelser Separasjonsangst Skilles fra de nære omsorgspersoner Gråt, hode/magesmerter, mareritt, skolevegring Spesifikke fobier Objekter, situasjoner, f. eks. edderkopper/små rom Generalisert angst/overengstelighet Kraftig, vedvarende, flere områder Rastløs, irritabel, søvnproblemer, muskelspenninger Sosial angst Ukjente sos. situasjoner/andres vurdering Panikkangst Gjentatt spontan intens redsel, panikkanfall Tvangstanker, tvangshandlinger Gjentatte, plagsomme tanker/handlinger Posttraumatisk stressyndrom Vansker m/søvn og konsentrasjon, irritabel Gjenopplever traumer, mareritt, flashbacks

33 Depresjon: 3-4 % 1-2 av 3 har også en angstlidelse Før pubertet ingen kjønnsforskjell Etter pubertet: tre jenter per gutt Alvorlig depresjon: Episode Nedstemt, passiv, mangler gled/interesse Irritabilitet Problem m/ søvn, mat, vekt, tenkning, konsentrasjon Tilbaketrekking, verdiløshet, skyld, skam Kronisk depresjon (Dystymi) Vedvarende tilstand Færre og mindre alvorlige symptomer Bipolar lidelse Store stemingssvingninger Depresjon, mani, hypomani

34 Adferdsforstryrrelser: 4-5 % Alvorlig eller opposisjonell atferdsforstyrrelse Vedvarende, gjentatt krenking av andre Alvorlige normbrudd Aggressiv atferd mennesker, dyr, eiendom Raserianfall, skylde på andre Store aldersvariasjoner i problematferd, hyppighet, utbredelse NB! Mange barn og unge har problemer med aggressiv og normbrytende atferd uten at det kvalifiserer til diagnosen atferdsforstyrrelse

35 ADHD 3-5% Urolige Tar ikke beskjeder Fullføre aktiviteter Handler før tenker Venter ikke på tur Flest diagnose i 8-9-årsalder Vente-og-se-holdning Sen diagnostisering Gjsn. 4 år etter problemdebut 60 % får tilleggsdiagnoser: - Adferdsforstyrrelser - Angst, depresjon - Språk og lærevansker - Motoriske vansker Oppmerksomhet Konsentrasjon Impulsivitet Hyperaktivitet

36 ADHD 3-5% Befolkningsu.s.: Gutt : Jente = 2 : 1 Kliniske utvalg: Gutt : Jente = 6 : 1 > 80 % symptomer i ungdom/voksen alder Hyperaktiviteten dempes med alder Etter ungdomsalder : Rastløshet/indre uro Oppmerksomhetsvanskene mer fremtredende og forstyrrende og bidrar til problemer med å fungere på skole og i arbeidslivet.

37 Spiseforstyrrelser: 0,3; 2 og 3% Overopptatthet av mat, kropp og spising Anoreksi (3/1000) - Svært undervektig - Frykter intenst å legge på seg - Forstyrret kroppsopplevelse Bulimi (2/100) - Ofte normal vekt/overvekt - Gjentatt ukontrollert overspising - Oppkast, avføringsmidler, faste, trening Overspisingslidelse (3/100) - Overspisingsepisoder - Ikke kompenserende handlinger Ingen av delene (1/3) 90 % med anoreksi/bulimi er jenter Ingen kjønnsforskjell i overspisingslidelse Norge: i alder 15 til 44 år

38 Psykoser: 0,6 % Forstyrret virkelighetsoppfatning Tilbaketrekking Hallusinasjoner Vrangforestillinger Oppmerksomhetsvansker Endret selvopplevelse Sterkt nedsatt daglig fungering Svikt i sosial fungering, isolasjon Mistenksomhet, paranoide trekk "Rare" utsagn eller oppfatninger Bruk/tidligere bruk av narkotika Psykoser i familien Før pubertet: 1-2/10000 Etter pubertet: 3 6/1000 Schizofreni Affektive psykoser Kan debutere i tidlig skolealder

39 Opptrappingsplanen for psykisk helse mrd. norske kroner

40 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget Enstemmig (1998) Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende!

41 Opptrappingsplanen for psykisk helse Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel i en kontainer på kaia fordi de led av schizofreni eller rusavhengighet Menneskerett og mennskeverd Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester og omsorgsboliger - for dem som allerede var syke Ingen mål for Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien

42 Under opptrappingplanen Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Kvalitet, kvantitet - og kostnader til behandling av psykiske lidelser økte kraftig - men etter at sykdom er oppstått Ingen reduksjon i forekomsten av psykiske lidelser Uføretrygdkostnadene for psykiske lidelser økte kraftig. Særlig blant unge voksne

43 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon

44 ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring

45 Vi har vært kjempeheldige. Jeg vet om mange som sliter med lange ventetider og trege systemer, sier Anita Tveter Oppi. Hun merket tidlig at dattera Benedikte Johanne var høyt og lavt og da hun kom til barnehagen, ble det klart at hun hadde vanskelig for å ta imot beskjeder og konsentrere seg. Derfor var foreldrene lettet da barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Lillestrøm tok dem på alvor selv om Benedikte var bare fire år Dagbladet, 2008.

46 Fem utfordringer for det psykiske helsehjeptilbudet til barn og unge

47 1. Kapasitetsutfordringen Tallet er åtte!

48 Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er nådd! 1.1 mill. barn og unge (> 18 år) 5% har behandlingsbehov (1997/1998) Behandling = Spesialisttjenesten (BUP) Måltallet nådd

49 Kapasitetsutfordringen: Nye tall fra Barn i Bergen og Folkehelseinstituttet Det gjelder hver 12. av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser

50 Kapasitetsutfordringen Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent Tenk om vi hadde visst! 60% over Opptrappingsplanen (5%) flere med behandlingsbehov Helsedirektoratet Neppe reell økning Bedre registreringsmetoder Holdningsendring Konsekvensene endrer seg over tid

51 Løses ikke med ventetidsgarantier Løses ikke med mer spesialisthelsetjenester

52 2. Barriereutfordringen

53 Barriereutfordringen Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker Fanger ikke opp barns psykiske vansker Søkes ikke av barn med psykiske vansker Søkes ikke av foreldre før alvorlig Utreder/behandler ikke, henviser til spesialist Dårlig kvalitet på henvisningene Unødig bruk av fastlegen Dyrt overforbruk av helsetjenester Køer i spesialisthelsetjenesten

54 Barriereutfordringen Må til spesialisthelsetjenesten for å treffe psykolog/psykiater Passere henvisningssystemet Fastlegen 80-90% henvises fra andre enn fastlegen, men pengene og epikrisene går til fastlegen

55 3. Sileutfordringen

56 Sileutfordringen: Ikke vesentlig forskjell på dem som behandles i førstelinje og spesialisthelsetjeneste Henvisning påvirkes av annet enn sykdom Bor hjemme hos gifte foreldre (Pravitz, 2006) Dårlig familiefungering (Reigstad et al, 2006 Flytting (Reigstad et al, 2006) Selvmordforsøk hos bekjente (Reigstad et al 2006) Overdose el. selvskading (Reigstad et al, 2006)

57 Konsekvensene Henvisningssystemet brutt sammen Spesialisttjenesten blitt psykisk allmennhelsetjeneste Spesialisthenvisning nødvendig for kompetent hjelp Opphoping av i spesialisthelsetjenesten av barn som raskere og like godt kunne fått hjelp i førstelinjen, om den hadde fungert Sosial ulikhet satt i system, barn av gifte vinner Forebygging og tidlig intervensjon nedprioriteres Dyrt, veldig dyrt, på både kort og lang sikt

58 Opptrappingsplanen: behandling av barn og unge = spesialistbehandling Håpløst, asså! Stikk i strid med øvrig helsetjeneste Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå Det som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen Henvisningsbarrieren Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten Barriere mot tilgang til kompetent hjelp Fordyrende for pasient og samfunn

59 4. Sektoriseringsutfordringen (Kasteballsystemet)

60 Kasteballsystemet Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT, det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er BLIDbarnever n! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD!

61 Departementene (og politikerne) må samhandle på tvers av sektorer HOD Samhandlingsreformen KD Midtlyngutvalget BLID Flatøutvalget

62 Samhandlingsreformen: St.mld Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. (s. 15). Sentralt er at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar (s. 15) I mange tilfeller er atferdsproblemer.. depresjon, angst, selvskading etc... og rusdebut tett forbundet Disse barna har ofte behov for hjelp både fra barnevern, PPT, og psykisk helsevern (s. 68) Tidlig intervensjon er sektorovergripende på flere nivåer (s. 69)

63 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem? St.mld. 47 ( ) Spesialisthelsetj.: Fastelege: 149 Barn: Skole: Helsestasjon: Skolehelsetj: 12 Barnevern: Barnehage: 4 PPT: Spes Fast Barn Skole Helse Skoleht BV Bhage PPT S1

64 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem i St.mld. 47 ( )? Vertikalt samkvem: Ja Horisontalt samkvem: Nei HOD: 446 KD: 29 BLID: 12 Sorry, may be next time! 50 0 HOD KD BLID 29 12

65 5. Barnehageutfordringen

66 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging

67 Universell forebygging: allmennbefolkningen Selektiv forebygging: risikogrupper Individuell forebygging: symptomutvikling

68 Barnehager er universell forebygging

69 Barnehagene er universell forebygging Bedre skoleprestasjoner og sosial mestring Sterkest effekt ved lav inntekt og utdanning Langtidsvirkning inn i videregående Intensive førskoleprogrammer som fortsetter inn i barneskolen gir best lagtidseffekt Samkjøring med andre tilbud gir synnergier på mors yrkesaktivitet, familiens økonomi, foreldreferdigheter, familiesamhold, lokalsamfunnsdeltakelse Prof. Jeanne Brooks-Gunn, Columbia University, til den amerikanske kongressen, 2003.

70 Fire nye undersøkelser, 2009 Tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive 2009, Storbritannia, 1000 barn fulgt fra 3 mnd - 3 års alder: Bekrefter ikke mistanken fra USA. Ingen negative konsekvenser. 2009, FHI, Mor-Barn-us., svangerskap, 0-3 års alder: Foreløpig: Ingen negative virkninger av barnehage Hvis for lange dager, øker uro og adferdsforstyrrelser 2009, USA, 1300 barn: Høykvalitetsbarnehager lukker kunnskapsgapet mellom fattige og rik Fattige fra høykvalitetsbarneh. like gode som rike i lesing og regning Fattige fra dårlige barnehager/hjemmeomsorg, mye dårligere Fra skolebegynnelse til i hvert fall 11-årsalder (studien avbrutt). 2009, SSB (Havnes og Mogstad), Barnehagebarn på 70-tallet Lengre utdanning enn dem uten barnehage Sjeldnere arbeidsledige enn dem uten barnehage

71 Høykvalitetsbarnehager beste kollektive tiltak for psykisk helse og velvære Barnefattigdommen i Norge øker barn (8%) under fattigdomsgrensen Indre Oslo øst: Hvert barn u. fattigdomsgrensen Ofte foreldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn FAFO - Nadim og Nielsen For disse er høykvalitetsbarnehage det beste tiltaket for psykisk helse og velvære Men: De bruker barnehagene minst. Blant Oslos ikke-vestlige 1-2-åringer: Kun 20-30% i barnehage (Kontantstøtten)

72 Sikre kvaliteten i barnehagene! Øk kvaliteten Små barnegrupper med tid nok til barna Nok voksne per antall barn tid nok til barna Utdannet, egnet og stabilt personell Videreutdanning og utviklingsmuligheter Barnehagen som helsefremmende institusjon ikke begrenses til førskole Utviklingspsykologisk konsept Gode nok lokaliteter inne og ute Lett tilgang til kommunepsykolog Stimuler til økt barnehagebruk Særlig utsatte barn og resurssvake familier Forskning på hvilke barnehager som er best for barn

73 Barnehagemeldingen: Kvalitet i barnehagen St.meld.nr. 41 ( ) Departementet tar også sikte på å initiere eller støtte opp under longitudinelle studier som kan belyse barnehagens betydning for sosial utjevning, variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbud, foreldres sosiale bakgrunn og barnehage, hvilke faktorer som har betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, og langsiktige effekter av barnehagebruk i Norge (s. 47)

74 Hva må gjøres?

75 Det sier seg selv at de enorme kostnadene som ubehandlete eller dårlig behandlete psykiske lidelser gir trygdesystemet, fengslene og livet i gatene er en del av krisen innen de psykiske helsetjenester. Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Konsekvensene av dette for forbrukerne er verre enn kostnadene for skattebetalerne. Michael F. Hogan, direktør for Ohio Department of Mental Health, Columbus, Ohio, og leder for President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:

76 Barn bedre enn børs Investering i utsatte småbarn er et sjeldent initiativ i offentlig politikk som fremmer likhet og sosial rettferdighet og som samtidig fremmer produktiviteten både i økonomien og i samfunnet som sådan. Tidlig intervensjon rettet mot utsatte barn betaler seg bedre enn senere intervensjoner som redusert forholdstall mellom lærer og elev ratio, offentlig jobbtrening, programmer for å rehabilitere straffedømte, subsidiering av skolepenger eller mer politi. Med dagens ressurssituasjon overinvesterer samfunnet i eldre barn og underinvesterer i de tidlige årene. Nobelprisvinner i økonomi, Heckman, James J. (2006). "Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

77 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

78 Hva skal vi se etter?

79 Stabilitet og endring 1 ½ - 4 år: ¼ med betydelige plager har dem videre Fra 4 år: Høyere stabilitet i symptombelastningen Økende alder: Økt stabilitet og stigende belastning 4 12 år: 40 % med mye symptomer beholder dem De fleste: 60 % har forbigående symptomer Vanlig å ha psykisk lidelse i avgrensede perioder 1/3 av 16-åringene har hatt psykisk lidelse i barneårene

80 600 barn Omlag 60 barn i moderat til høy risiko Tidspunkt 1. 2-åringer Tidspunkt 2. 3-åringer Tidspunkt 3. 4-åringer av de 60 barna med klar risiko ved 2-års alder (omlag 1/3), hadde fremdeles dette som 4-åringer

81 Tankekorset Klarer vi å finne fram til alle de sped- og småbarna som har psykiske plager på et gitt tidspunkt, og intensiverer innsatsen for å iverksette gode forebyggende tiltak overfor disse, vil tiltakene likevel ikke nå fram til hoveddelen av barna som vil ha tydelige vansker få år senere.

82 Forutsigelse av senere symptomutvikling 40 % av symptomer på angst og depresjon ved 12 års alder forklares av familiefaktorer og temperamentstrekk før 5 års alder Risiko- og beskyttelsesfaktorer i førskolebarns oppvekstmiljø forutsier like sterkt som tidlige symptomer barns symptomnivå i ungdomsalder Finner like mange utsatte barn ut fra kunnskap om risikoforhold i omgivelsene, som ut fra symptomer hos barnet Ved tidlig å kartlegge barns miljø kan vi identifisere en stor andel barn med økt risiko for høyt symptomnivå allerede i førskolealderen

83 De fleste med symptomer vokser opp i vanlige familier Flest barn og unge m/ psykiske lidelser kommer fra familier med få risikofaktorer og tilfredsstillende sosiale ressurser Sannsynligheten for å utvikle symptomer øker hvis: Foreldrene har mange symptomer på psykiske lidelser Livstidsforekomst: 50% Konfliktfylt forhold mellom foreldrene, mangelfulle foreldreferdigheter Livstidsforekomst: > 50 % Familien mange belastninger, negative livshendelser, liten sosial støtte Mange har det slik i perioder Barna temperamentstrekk som skyhet, negativ emosjonalitet prosent av alle barn, varierende med alder

84 Andelen med forhøyet risiko er størst i familier med mange belastninger Risikoen øker når: Belastningene blir store Rammer mange livsområder Varer over lang tid Størst risiko hvis: Foreldrene har psykiske lidelser som varer over tid Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige Familien eller barna er flyktninger m/traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold, tap av familie og venner Barnet er marginalisert, sosialt isolert, dårlig integrert i nabolaget, mobbes på skolen Barnet er født med særlig biologisk risiko av ukjent årsak el. alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, tobakk, under- og feilernæring og miljøgifter

85 Matheusprinsippet Vanskelige familieforhold og fattigdom er ofte ledsaget av konflikter mellom foreldrene og skilsmisse, mangelfull utdanning og usikker tilknytning til arbeidslivet

86 Beskyttende faktorer Balanse mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer Kunnskap om begge nødvendig for å forutsi utvikling Beskyttende miljøfaktorer: Oppvekst med ressurssterke foreldre Varm, støttende, konsekvent oppdragelsesstil God sosial støtte fra venner/familie vanskelige perioder Støttende lærere og medelever Kosthold rikt på grovt brød, grønnsaker og frukt, og lite sukker Beskyttende faktorer hos barnet: Gode kognitive evner Positive temperamentstrekk som høy fleksibilitet og sosialitet Evne til å regulere følelser, roe seg ned, konsentrere seg, være målbevisst Fysisk aktivitet og aktiv lek fra tidlig alder

87 Komplekse observasjoner Ikke nok å kjenne barns symptomnivå nå for treffsikkert å forutsi senere symptomutvikling Må kjenne til hvordan risikobildet endres over tid (f. eks. to eller flere tidspunkter etter 4 års alder) og hvordan risikofaktorer samspiller med beskyttende faktorer I tillegg til å hjelpe barn som lider nå, kan kartlegging av oppvekstmiljøet hos førskolebarn legge grunnlaget for ikke-stigmatiserende forebyggende tiltak rettet mot barn i de tidligste aldersgruppene og deres familier før betydelige psykiske lidelser

88 Depresjon i svangerskap og barseltid

89 Depresjon hos mødre i barseltid Alvorlige konsekvenser for spedbarns helse Forebygging viktig for spedbarnet Fødselspsykose: 1-2/1000 kvinner Depresjon i barseltid: 8 15 % Risikofaktorer: Problem med partner, egen mor, sosial støtte Tidligere depresjon Belastende livshendelser rundt graviditet/fødsel Uplanlagt sv. skap, dramatisk forløp, sykt barn

90 Alkoholutfordringen

91 Alkoholmisbruk Sterk sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol i en befolkning og antallet storforbrukere, misbrukere, alkoholavhengige Kraftig økning siste år i alkoholkonsum blant ungdom og de yngste voksne, særlig blant kvinner Skyldes liberalisering av alkoholpolitikken, økt tilgjengelighet, lavere priser, positiv medieomtale, endrete holdninger. Innebærer vesentlig endring i risikobildet for barn og unges psykiske helse

92 Alkoholpolitikk for barn Hvis totalkonsumet av alkohol blant ungdom og unge voksne ikke reduseres, vil antallet alkoholmisbrukere i befolkningen øke betydelig i årene fremover - særlig blant kvinner Restriktiv alkoholpolitikk tjener barn og unge

93 Føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Mors misbruk kan bidra til funksjonsnedsettelser og lidelser hos barn fra fosterlivet Barn med påførte rusrelaterte skader (Fetal Alcohol Spectrum Disorder - FASD) ekstra sårbare for negative påvirkninger fra et belastet oppvekstmiljø Basert på internasjonale estimater: Flere hundre nye hvert år Barn med FASD som vokser opp med rusmisbrukende foreldre = Barn i dobbel-risiko Omfanget og alvorlighetsgraden av skader varierer mye og avhenger av mengde og frekvens av eksponering

94 Yes,we can! Hva må gjøres? Samlet psykisk kommunal helsehjelp for barn og unge følelser, tanker, adferd og rus under ett tak Betjener helsestasjon, barnevern, barnehage og skole Kontinuitet fra 0 18 år på tvers av sektorer Lavterskel Lovfestet Normtall for kvalitet, f. eks. minst 1 psykolog/750 barn Hovedoppgaver: Monitorering av det psykiske helsenivået, rådgivning, veiledning, observasjon, forebygging, tidlig intervensjon, behandling inntil 10 timer. Se til Nøtterøy! Se til Fjell! Se til Larvik Se til Lørenskog men gjør ikke som dem!

95 Kommunal psykisk helsehjelp med integrerte tjenester (PPT+skolehelsetjeneste+familierådgivning, foreldretrening+kommunepsykolog) Kropp og sjel, følelser, tenkning og adferd under ett tak Lavterskel walk in service for alle Monitorering av trivsels-, depresjons- og angstnivå Lokale forebyggingsprogrammer Systemkonsultasjon til barnehage, skole Barnehageobservasjon/konsultasjon Skoleobservasjon/konsultasjon Konsultasjon til personale-, lærer-, rådgiver Foreldrerådgivning/kurs/treningsgrupper Tidlig intervensjon individuelt/familie: max. 10 timer Utredning for henvisning til sidelinje og 2. linje

96 Psykologene Hver 750ede innbygger i Norge er en psykolog Over 6500 psykologer (4500 fastleger) Autoriserer 250 nye psykologer hvert år Ny EU-standard EuroPsy kan øke ytterligere Jobber i spesialisthelsetjenesten Utdannes for spesialisthelsetjenesten Definert som spesialisthelsetjenestepersonell Må stemples med diagnose og henvises til spesialist for å få snakke med psykolog Feil bruk av det dyrt helsepersonell med den lengste og bredeste utdanningen innen psykisk helse

97 Lovfeste tilgang på kommunalt ansatte allmennpsykologer med tverrsektorielt ansvars- og arbeidsområde Oppgaver knyttet til veiledning, rådgivning, forebygging og tidlig intervensjon på tvers av sektorer. Samarbeid med familiens hus, helsestasjon, barnehage, skole, barnevern og fastlege

98 Jippiiiii! Alt løser seg 50% av behandlingsbehovet, f. eks. 4 %, kan møtes i kommunen Behandlingbehov i spesialisttjenesten kan reduseres til f. eks. 4 % Køer og ventetid kan helt fjernes Behandling kan gis på riktig nivå Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes Henvisningssystem som beskytter spesialisthelsetjenesten Psykiske lidelser og konsekvensene av dem kan forebygges fremfor repareres

99 ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring

100 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon

101 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

102 Rene julekvelden! Yeeeeeah!

103 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Men er det sunt?

104 De kunne hjulpet oss i barnehagen! Trur u virkelig det?

105 Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges psykiske helse: Våg å handle Kommunaldirektører for oppvekst barn/unge, skole og levekår: Felles fagdag Fredheim Arena, Sandnes, 17. januar 2011

106 Forskning

107 Veien videre: Intensiver forskningsinnsatsen De fant meg tidlig, så jeg får ikke angst, og depresjon og rus og adferdsproblemer selvom jeg er litt hyper og ikke klarer å konsentrere meg Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Fra Folkehelseinstituttets ADHD-prosjekt

108 Prioriter på grunnlag av kunnskap! Prioriter de sykdommene som angår flest, koster landet mest og det er lettest og billigst å gjøre noe med: Angst Depresjon Alkoholmisbruk Nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD

109 Still krav til evidens Velment forebygging kan være skadelig Samme krav om dokumentasjon av forebyggende tiltak som til behandling Vitenskapelig evaluering av om tiltak: Lar seg iverksette? (Implementering) Virker (Effekt) Lønner seg (Kostnadseffektivitet) Folk vil ha det (brukertilfredshet)

110 Nasjonal enhet for evalueringsforskning I dag: Ansvaret for forskning på forebygging uklart Opprett en nasjonal forskningsenhet med oppgave å støtte Lokal og regional testing i mindre skala av lovende lokale tiltak Kvalitetssikre og videreutvikle dokumenterte tiltak for lokale forhold Evaluere større programmer

111 Styrk datagrunnlaget for forebyggende arbeid i kommunene Kommunene bør sammen med Folkehelseinstituttet gjennomføre regelmessige befolkningsundersøkelser for å kunne planlegge og evaluere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og videreutvikle arbeidet med kommunehelseprofiler

112 Øremerkete tilskudd Opptrappingsplanens suksessfaktorer: Øremerkede tilskudd til kommuner Knyttet til godkjente planer Støtte bare til tiltak med: Dokumentert effekt Tilknyttet forskningsbasert evaluering

113 - Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid Forsinket språkutvikling Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier åringer fra vanlige familier i Norge Avhengig og selvstendig: Enslige mindrårige flyktningers stemmer i tall og tale

114 - Arnstein Mykletun, Ann Kristin Knudsen & Kristin Schjelderup Mathiesen: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 Ellinor Major m.fl. Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:1

115 Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges psykiske helse: Våg å handle Kommunaldirektører for oppvekst barn/unge, skole og levekår: Felles fagdag Fredheim Arena, Sandnes, 17. januar 2011