HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER?
|
|
- Ella Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER? Lillehammer, 27. oktober 2010 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
2 Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses lidelser
3 INSOMNI Gjentatte vansker med innsovning, varighet, konsollidering eller kvalitet av søvnen, som finner sted til tross for tilstrekkelig med tid og mulighet for å sove, og som resulterer i en eller annen form for svekkelse av dagtidsfungeringen American Academy of Sleep Medicine (2005). International Classification of Sleep Disorders (2. utg). Westchester, IL: American Academy of Sleep Medicine
4 SUBTYPER INSOMNIER Tilpasningsinsomni (akutt insomni): Utløses av identifiserbar stressor. Psykofysiologisk insomni: Assosiert med forhøyet fysiologisk aktivering og lærte negative søvn-assosiasjoner. Paradoksal insomni: Subjektiv opplevd insomni som ikke korresponderer med objektive søvnmålinger. Idiopatisk insomni: Langvarig insomni med debut i barneårene. Insomni relatert til mental lidelse: Typisk relatert til depresjon og angstlidelser. Inadekvat søvnhygiene: Insomni grunnet dårlige søvnvaner. Atferdsbasert insomni hos barn: Skyldes uhensiktsmessige søvnassosiasjoner eller manglende grensesetting. Insomni relatert til stoff/medikamenter: Typisk relatert til rusmidler. Insomni grunnet medisinske tilstander (nevrologiske, lunge og smerterelaterte, graviditet, menopause). Uspesifikk insomni (non-organisk og fysiologisk). American Academy of Sleep Medicine (2005). International Classification of Sleep Disorders (2. utg). Westchester, IL: American Academy of Sleep Medicine
5 GULLSTANDARDEN POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi (i tillegg) Respirasjonsmål Elektrokardiogram Mål på muskelsammentrekninger i bena (m.tibialis) Oksygenmetning
6 HYPNOGRAM
7 SØVNINTERVJU Pasientens beskrivelser av problemene problemenes historikk/utløsende faktorer Pasientens syn på årsaksforhold Symptomenes innvirkning på daglig fungering Symptomer på ulike søvnlidelser Tidligere behandling Mottiltak/kompensering fra pasienten sin side Søvnhygiene/søvnvaner Arbeid/arbeidstid Funksjonell analyse (faktorer som bedrer/forverrer symptomene, sekundærgevinster) Generelt om helse (somatisk/psykisk/medikamenter) Komparentopplysninger (fra parter) Se
8 SPØRRESKJEMA OM SØVN Generelle Pittsburgh Sleep Quality Index Global Sleep Assessment Questionnaire Spesifikke Insomnia Severity Index Bergen Insomnia Scale (norske normer) Epworth Sleepiness Scale Se
9 Utfyllingsdato (fylt ut om morgenen den) Antall ganger jeg sov (duppet av) på dagtid (før natten) 2 2. Hvor lenge jeg sov (duppet av) på dagtid 40 min 25 min SØVNDAGBOK Eks. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 3. For å sove til natten tok jeg... mg tablett og/eller drakk. glass vin,.drinker eller. flasker pils Imovane 3,75 mg 4. Om kvelden la jeg meg i sengen kl Etter jeg la meg om kvelden prøvde jeg å sove (slukket lysene) kl Etter å ha slukket lyset, sovnet jeg i løpet av...minutter Antall ganger jeg våknet i løpet av natten var 3 8. Hvor lenge jeg var våken hver gang jeg våknet om natten 20min 15 min 35 min 9. Jeg våknet endelig kl (siste oppvåking om morgenen) Jeg stod endelig opp av sengen kl På dagtid i går følte jeg meg (1= svært søvnig, 2= noe søvnig, 3 = hverken søvnig eller opplagt, 4 = noe opplagt, 5= svært opplagt) Søvnkvaliteten i natt har vært (1= svært dårlig, 2= dårlig 3= hverken dårlig eller god, 4= god, 5= svært god. 3
10 SENTRALE SØVNDAGBOKSPARAMETRE Innsovningstid (SOL) Antall oppvåkninger (NWAK) Oppvåkningstid fra søvn (WASO) Tid i sengen (TIB) Total søvntid (TST) Søvneffektivitet (TST/tid i seng) Søvnkvalitet (SQ) Tid mellom siste oppvåkning og tid for når en står opp (TWAK)
11 UTBREDELSE Pallesen et al. (2001). Sleep, 24,
12 UTBREDELSE, forts Pallesen et al. (2001). Sleep, 24,
13 TREND-STUDIE 1999/ /2010 Pallesen et al. (2010). Presentation on the 20th Congress of the European Sleep Research Society, Lisboa september 2010
14 TREND-STUDIE INNSOVNINGSVANSKER Pallesen et al. (2008). Scandinavian Journal of Public Health, 36,
15 MODELLER FOR INSOMNI
16 SPIELMANS MODELL FOR INSOMNI
17 SPIELMANS MODELL FOR INSOMNI, forts Predisponerende faktorer (svakt søvngenererende system, tendens til depresjon, B-menneske, sårbarhet for angst). Utløsende faktorer (medisinsk/psykr lidelse, jet-lag, stress i yrkes- eller privatliv). Opprettholdene faktorer (mye tid i sengen, uregelmessig søvn, upredikerbar søvn, angst for dagtidskonsekvenser, forventninger, fragmentering av søvn, ugunstig betinging, koffein, hypnotika/alkohol).
18 ATTENTION-INTENTION-EFFORT MODELLEN TIL ESPIE, et al. ATTENTION BIAS Vist ved selvrapport, ytringer, eksperimentelle studier. EKSPLISITT INTENSJON Implisitt intensjon (gå til sengs), eksplisitt intensjon (aktiv selvinstruks om å sove) SØVNANSTRENGELSE (SLEEP EFFORT) Indirekte (øke tid i sengen), direkte (anstrenge seg for å sove).
19 LUNDH & BROMANS MODELL (2000)
20 INSOMNI: KONSEKVENSER
21 INSOMNI PREDIKERER DEPRESJON Oversikt over 8 enkeltstudier som undersøkte sammenhengen mellom tilstedeværelse av insomni uten depresjon ved baseline og depresjon 1-3 år senere. Samlet var risikoen for depresjon 1-3 år senere betydelig høyere for dem som ved baseline hadde insomni (uten depresjon) enn dem som ikke hadde insomni (og ikke depresjon) ved baseline Kan likevel ikke helt utelukke at insomni kan være et prodromalt symptom på depresjon. Riemann & Voderholzer. (2003). Journal of Affective Disorders, 76,
22 INSOMNI PREDIKERER UFØRETRYGD Sivertsen et al. (2006). American Journal of Epidemiology, 163,
23 INSOMNI PREDIKERER SYKEMEDLINGER Sivertsen et al. (2009). Journal of Psychosomatic Research, 66, 67-74
24 INSOMNI: BEHANDLING
25 MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV SØVNLØSHET Hypnotika Benzodiazepiner Benzodiazepinliknende medikamenter Melatonin Antihistaminer Antidepressiva Antipsykotiske midler (nevroleptika)
26 HYPNOTIKA Benzodiazepiner Nitrazepam (Apodorm, Mogadon) Flunitrazepam (Flunipam) Fordel: God initial effekt, lang virketid Ulempe: Hangover, toleranseutvikling Benzodiazepinliknende Zopiklon (Imovane, Zopiklon) Zolpidem (Stilnoct, Zolpidem) Fordel: God effekt, mindre toleranseutv, lite hangover Ulempe: Kort virketid
27 MELATONIN Best egnet til å endre døgnrytmen Lite egnet som hypnotika iht. metaanalyse (Buscemi et al., 2005). Kan likevel muligens være nyttig for eldre, særlig eldre med lav endogen produksjon (egenproduksjon) av melatonin (Brzezinski et al., 2005). Kort halveringstid (ca. 30 min) Sustained release former. Få eller ingen bivirkninger ved korttidsbruk (3 mnd).kommet nytt produkt på det norske markedet ( Circadin ). Benyttes primært til eldre (55+) med lav egenproduksjon av melatonin. Halveringstid 3,5-4 t.
28 ANDRE MEDIKAMENTER BRUKT SOM HYPNOTIKA Antihistaminer Alimemazin (Vallergan) Fordel: Ikke toleranseutvikling. Ulempe: Hangover, ikke godt dokumentert ved insomni. Antidepressiva Mianserin (Tolvon, Mianserin) Mirtazapin (Mirtazapin, Remeron) Fordel: Ikke toleranseutvikling, gunstig for pasienter med komorbid depresjon. Ulempe: Ikke godt dokumentert ved insomni. Antipsykotikum (nevroleptika) Levomepromazin (Nozinan) Klorprotiksen (Truxal) Fordel: Ikke toleranseutvikling. Ulempe: Ikke godt dokumentert ved insomni.
29 PSYKOLOGISK BEHANDLING AV INSOMNI (CBT-I) Søvnhygiene Stimuluskontroll Søvnrestriksjon Kognitiv terapi Avslapningsteknikker NB! Fokuset er primært på de opprettholdene, ikke på de utløsende faktorene
30 SØVNHYGIENE Godt dokumentert: Legg deg til å sove og stå opp til faste tider hver dag Ikke sov på dagtid Reduser koffeininntaket om kvelden Ikke drikk alkohol før leggetid Et varm karbad om kvelden kan være gunstig Positivt med trening om ettermiddagen Også anbefalt Spis litt før du legger deg Redusert aktivering om kvelden Ikke ha klokke synlig på soverommet Reduser nikotinbruken om kvelden
31 STIMULUS-KONTROLL Rasjonale: skal avlære forbindelse mellom seng og våkenhet, og lære på nytt at sengen er forbundet med søvn. Ikke gå til sengs før du er søvnig (OBS! søvnighet og tretthet er IKKE det samme) Ikke bruk sengen til annet enn sex og søvn Om du ikke sover raskt inn (15-20 min) stå opp av sengen og gå inn i et annet rom. Gå til sengs igjen når du er søvnig Gjenta det som står i punktet over så mange ganger som nødvendig i løpet av natten Ikke sov på dagen Stå opp til et fast tidspunkt hver dag, uansett hvor mye du har sovet
32 SØVNRESTRIKSJON Rasjonale: Redusere tid i sengen, effektivisere søvnen, skape lett tilstand av søvndeprivasjon i starten Før søvndagbok i 7-10 dager (baseline) Beregn søvneffektivitetsprosenten (prosent av tiden i sengen en sover). Sett tid tillatt for opphold i seng hver natt neste uke, lik tiden en sov per natt i baselineperioden, likevel minimum 4,5 (evt. noe mer for eldre) timer. Stå opp til et fast bestemt tidspunkt. For hver uke beregnes søvneffektiviteten. Når denne er over 85% kan en legge seg 20 min tidligere neste uke.
33 KOGNITIVE TEKNIKKER Rasjonale: Identifisere og endre kognitive feiltanker som opprettholder vanskene. Samle inn info for å teste ut antakelsene (empirisme). Eksempler feiltanker: Jeg MÅ sove i natt (tvangspreget) Jeg kommer aldri gjennom dagen med en så dårlig natt bak meg (overdrivelser) Søvnløsheten min ødelegger livet mitt (katastrofetanker) Hver gang jeg sover dårlig, blir dagen ødelagt (selektiv hukommelse) Søvnen min er alltid dårlig (overgeneralisering) Siden jeg ennå ikke har klart å sove inn, blir morgendagen dårlig (dikotom tenkning) Jeg er alltid uopplagt fordi jeg sover så dårlig (overattribusjon av svekket fungering til dårlig søvn). Søvnløsheten svekker immunsystemet mitt så mye at jeg helt sikkert kommer til å bli alvorlig syk Alle kan se på meg at jeg sover dårlig
34 Situasjon Har ligget i sengen i 2 timer uten å få sove. Automatiske tanker Morgendagen blir en katastrofe Føleser (0-100) Alternative tanker Føleser (0-100) Frustrasjon: 60 Tristhet: Jeg har hatt dårlige netter før, og likevel fått gjort en del neste dag. 2. Dagen går sin gang uansett, når jeg først kommer i gang med den. Frustrasjon: 30 Tristhet: 20
35 AVSLAPNINGSTEKNIKKER Rasjonale: Å redusere fysisk, emosjonell og kognitiv aktivering Progressiv muskelavslapningsteknikk Pusteteknikker Bekymringstid (avsette tid om ettermiddag/ tidlig kveld. Skrive ned hva som en bekymrer en og mulige løsninger) Se
36 PARADOKSALINSTRUKSJON Finn en komfortabel stilling i sengen og slukk lysene. Hold øynene åpne i det mørke rommet, for litt og litt lengre. Gratulere deg seg med at du klarer å holde deg våken, men avslappet. Minn deg om at du ikke skal prøve å sove, men la søvnen overmanne deg mens du mildt og forsiktig prøver å motsette deg dette. Hold deg til dette tankesettet så lenge du kan. Blir du bekymret over at du er våken så minn deg om at det er hele poenget således er du suksessfull. Ikke aktivt motarbeid søvnen ved å prøve å hisse deg opp/aktivere deg. Vær som en god sover la søvnen komme til deg.
37 NORSK BEHANDLINGSTUDIE Ingen gruppeforskjeller mht alder, kjønn eller utdanning Tatt inn (n=75) Baseline kartlegging Randomisering (n=46) Ekskludert (n=29) CBT (n=18). Alle fullførte Placebo (n=12) Zopiclone (n=16). 15 fullførte Måling etter behandling Måling etter behandling Måling etter behandling 6 mnd oppfølging (2 mistet) 6 mnd oppfølging (5 mistet) Sivertsen et al. (2006). JAMA, 295,
38 RESULTATER Post-behandling: CBT**,ZOP>PL Oppfølging: CBT**>ZOP Post-behandling: CBT**>ZOP*,PL Oppfølging: CBT**>ZOP*
39 META-ANALYSE AV CBT VED INSOMNI POSTTREATMENT (COHENS D) FOLLOW-UP (COHENS D) Innsovningstid 0.88 Oppvåkningstid 0.65 Antall oppvåkninger 0.53 Total søvntid 0.42 Innsovningstid 0.92 Oppvåkningstid 0.58 Antall oppvåkninger 0.56 Total søvntid 0.51 Morin et al. (1994). American Journal of Psychiatry, 151,
40 DOSE-RESPONS EFFEKTER Edinger et al. (2007). Sleep, 30,
41 BEHANDLINGSMODUS TOTAL WAKE TIME Sign effekt av tid (F 1,37 = 5.95, p<.01). Gr x Tid ns. N= SØVNEFFEKTIVITET Sign effekt av tid (F 1,37 = 8.00, p<.01). Gr x Tid ns. Bastien et al. (2004). Journal of Clinical and Consulting Psychology, 72,
42 CBT VS FARMAKOLOGI METAANALYSE AV KORTIDSEFFEKTER * Smith et al. (2002). Comparative meta-analysis of pharmacotherapy and behavior therapy for persistent insomnnia. American Journal of Psychiatry, 151, 5-11.
43 META-ANALYSE AV CBT GITT SOM SELVHJELP POSTTREATMENT (COHENS D) Innsovningstid 0.29 Oppvåkningstid 0.44 Søvneffektivitet 0.42 Total søvntid 0.02 FOLLOW-UP (COHENS D) 1 Innsovningstid Oppvåkningstid Søvneffektivitet Total søvntid ) 6-10 mnd oppfølging vs. posttreatment Van Straten & Cuijpers (2009). Sleep Medicine, 13,
44 NORSK SELVHJELPSBOK d=0.76 d=0.96 Bjorvatn & Pallesen (2009). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46,
45 INTERNETTBEHANDLING AV INSOMNI Ritterband et al. (2009). Archives of General Psychiatry, 66,
46 BEHANDLING VED DEPRESJON MED KOMORBID INSOMNI
47 BEHANDLING VED DEPRESJON MED KOMORBID INSOMNI, forts.. * * p <.05 Manber et al. (2008). Sleep, 31,
48 AVHENGIGHET AV HYPNOTIKA Benzodiazepiner har trolig større avhengighetspotensiale enn benzodiazepinliknende preparater Behandles ofte med nedtrapping (for eksempel 10% av opprinnelig dose hver uke). Viktig først å etablere et hypnotikum
49 CBT VED HYPNOTIKANEDTRAPPING NEDTRAPPING Sette mål Kun et hypnotikum Trappe ned med 25% av opprinnelig dose hver 2. uke inntil laveste dose nådd Økende antall medikamentfrie netter Så planlegge bruk (ikke etter behov) Morin et al. (2004). American Journal of Psychiatry, 161,
50 CBT VED HYPNOTIKA-NEDTRAPPING, forts.. PSG: Noe forbedret søvnkvalitet ved post. Ingen endringer ved oppfølging. Angst/depr: Nedgang ved post, ingen endring ved oppfølging Morin et al. (2004). American Journal of Psychiatry, 161,
51 CAN WE REST YET? Harvey AG & Tang, NKY. (2003). Sleep Medicine Reviews, 7,
52 INSOMNI DEL II ALLISON HARVEY S CBT
53 HARVEYS CBT-II CBT-II vektlegger C mer og B mindre enn CBT-I CBT-II er langt mer individformulert og spisset enn CBT-I CBT-II bruker atferdseksperiment langt mer enn CBT-I CBT-II vektlegger dagtidsfungering mer enn CBT-I
54
55 HARVEYS TERAPI Individualisert caseformulering (både mht fungering om natten og dagen) Utforske og utfordre dysfunksjonelle kognisjoner (bl.a. via atferdseksperimenter) vedr: Feilaktig/forvrengt persepsjon Bekymringer Uhensiktsmessige antakelser om søvn Selektiv oppmerksomhet/monitorering for søvn-trussler Trygghetssøkende atferd Ikke målsetting med terapien å øke søvntiden Harvey, A. H. (2005). Journal of Cognitive Psychotherapy, 19,
56 Struktur HARVEYS TERAPI, forts.. Sett dagsorden Sjekk ukentlige skjema/søvndagbok Be om feedback fra forrige time Sjekk hjemmearbeid fra forrige time Hovedproblemet som det skal jobbes med (hovedbiten) Gi hjemmeoppgave Spør etter tilbakemelding
57 FASE 1 (1-2 SESJONER) Lager to spesifikke modeller for pasienten, en natten og for dag. Disse skal ta utgangspunkt i en spesifikk natt/dag. Tar ikke opp dysfunksjonelle antakelser eller forvrengt persepsjon Introduserer grunntanken i kognitiv terapi at tanker leder til følelser og uhensiktsmessig atferd Ingen intervensjon her være nysgjerrig og utforskende og forstå sammen med pasienten hvordan vanskene blir opprettholdt. Pasienten og terapeuten diskuterer mulige ideèr til hvordan den onde sirkelen kan brytes. Spør hva som er verst natt eller dag?
58
59
60 Forsøker å endre FASE 2 (4-6 SESJONER) Forstyrret persepsjon av søvnen Bekymringer Feilaktige antakelser om søvnen Selektiv oppmerksomhet og monitorering Trygghetssøkende atferd Stor vekt på spesifikke atferdseksperimenter
61 ATFERDSEKSPERIMENTER Mål og forventning Eksperiment (bruker dagbok for mål på tretthet) Utfall Hva lærte jeg Hva skal undersøkes Forventer: Hva pasienten forventer blir utfallet 1) Betingelse 1 2) Betingelse 2 Hva var utfallet var det forskjell i søvn og dagtidsfungering mellom de 2 betingelsene? Hva har pasienten lært av eksperimentet?
62 INTERVENSJONER FORVRENGT PERSEPSJON
63 FORVRENGT PERSEPSJON, forts.. Gjennomføre atferdseksperimenter Føre søvndagbok og bruke aktigraf i en uke sammenlikne i terapien Bruke håndholdt teller under puten trykke hver gang våkner sjekke opp mot subjektivt estimat (søvndagbok) Ta bilder av ansiktet hver morgen i 2-3 uker. Undersøke om andre kan plukke ut bilder som korresponderer med dårlig og noe bedre søvn
64 INTERVENSJONER BEKYMRINGER
65 SITUASJON Hvor var du, hva skjedde? FØLESER 5-KOLONNE SKJEMA Skriv ned følelsene du kjenner (på en skala fra i intensitet AUTOMATISKE TANKER Hvilke tanker gikk gjennom hode ditt (angi på en skala fra hvor mye du tror på dem) ALTERNATIVE TANKER Bruk spørsmålene under for å lage alternative tanker (angi på en skala fra hvor mye du tror på dem) UTFALL Vurder på nytt din tro på dine automatiske tanker(0-100) og dine følelser (0-100 i intensitet) Ligget i sengen fra 23 til 02 uten å få sove Fortvilet 40 Tris 50 Redd 30 Jeg kommer meg ikke gjennom morgendagen 70 Jeg har sovet lite før og klart meg greit 60 Har aldri brutt sammen, selv om jeg har vært sliten 80 Jeg kommer meg ikke gjennom morgendagen 20 Jeg kan slappe av i helgen 70 Fortvilet 20 Trist 30 Redd 20 1) Hva er beviset for at den automatiske tanken er sann? Hva er beviset for at den ikke er sann? 2) Er det alternative forklaringer for hendelsen eller alternative måter å se situasjonen på? 3) Hva er det verste som kan skje? Hvor sannsynlig er det? Kan jeg leve med det? 4) Hva er det beste som kan skje? Hva er det mest sannsynlige utfallet? 5) Hva er effekten av å tenke slik jeg gjør hjelper det meg? 6) Hvordan ville andre sett på situasjonen? 7) Hvis en venn av meg tenke slik, hva ville jeg sagt til ham/henne? 8) Hvor viktig vil dette være om 1 år?
66 BEKYMRINGSTID Sette av 30 min til bekymringer Skrive ned det som bekymrer en i en kolonne mulige løsninger i en annen kolonne Brosschot JF, Van der Doef M. (2006). Psychology and Health, 21, 19-31
67 METAKOGNISJONER OM BEKYMRING Hvis jeg bekymrer meg om noe, er det mer sannsynlig at jeg klarer å komme på noe for å unngå at noe negativt skjer. Selv om det ikke er sant, så oppleves det som at det er mindre sannsynlig at noe negativt skjer hvis jeg bekymrer meg. Ved å bekymre meg om de tingene jeg bekymrer meg om distraherer det meg fra å tenke på enda sterkere følelsesmessige tema. Dersom jeg bekymrer meg, er jeg mer forberedt om noe negativt skulle skje. Bekymring hjelper meg til å bli motivert for å gjøre de ting som må gjøres. Bekymring er en effektiv måte å løse problemer på. Kan måles med THE UTILITY OF PRESLEEP WORRY QUESTIONNAIRE
68 METAKOGNISJONER OM BEKYMRING: INTERVENSJONER ABAB-eksperiment (bekymre seg mye-mindre-mye-mindre). Undersøke hvordan dette påvirker daglig fungering og følelser. Når bekymrer seg tenke på mer realistisk utfall skifte fra fremtids- til her-og-nå fokus. Skifte fra negativ- til positiv forsterkning som motivasjon Lære skillet mellom bekymring og problemløsning. Skille mellom ting de kan kontrollere og ting de ikke kan kontrollere Bekymring mer verbalt enn visuelt. Lage og se for seg forestillingsbilder av realistiske utfall Borkovec TD, Hazlett-Stevens H, Diaz ML. (1999). Clinical Psychology and Psychotherapy, 6,
69 SKRIVING OM FØLELSESMESSIGE OPPLEVELSER Dokumentert effekt på fysiologiske parametre, atferd og selvrapportert psykisk helse. Skrivingen må berøre følelsesmessige tema for pasienten. Trenger ikke feedback fra andre. Effekten er positivt relatert til: Antall dager man skriver (normalt min per dag) Antall pos følelser som beskrives Moderat antall av negative følelser som beskrives Bruk av kausale og innsiktsrelaterte ord Teorier: Inhibisjonsteori (hemming av følelser negativt). Ikke støttet Eksponering. Ikke støttet Kogn teori (skriving gir kognitiv endringer). Støttet. Pennebaker JW. (1997).Psychological Science, 8,
70 ISBJØRN-EKSPERIMENTET Mange pasienter prøver å undertrykke bekymringer. Isbjørn-eksperimentet: La pasienten og terapeuten lukke øynene og prøve å la være å tenke på en isbjørn (Wenger, 1989). Dette går som regel dårlig. La dette bli utgangspunktet for å forsøke å heller la tankene komme, eller å forsøke å fokusere på noen annet. Måle mestring av uønskede tanker vha THE THOUGHT CONTROL QUESTIONNAIRE INSOMNIA REVISED (TCQI-R)
71 HVORFOR-SPØRSMÅL Mange pasienter stiller seg hvorfor-spørsmål. For eksempel: Hvorfor får jeg ikke sove? Hvorfor lider jeg av søvnløshet? Det er som regel vanskelig å finne svar på disse spørsmålene. De skaper derfor ofte mer ubehag. Lage eksperiment der pas i f.eks. 2 dager stiller seg mange hvorfor-spørsmål og 2 dager pasienten ikke gjør dette. Undersøke effekt på dagtidstretthet, humør, søvn etc.
72 AVSPENNINGSTEKNIKKER Progressiv muskelavslapnig (Bernstein & Borkovec, 1973) Positive forestillingsbilder Autogen trening Herbert Spencers metode for dyp avslapning
73 INTERVENSJONER UHENSIKTSMESSIGE ANTAKELSER OM SØVN
74 UHENSIKTSMESSIGE SØVNANTAKELSER Administrere DBAS (16 eller 30) Vektlegge de ledd med høyest skåre og lage atferdseksperimenter for å teste disse. Kan også lage surveys for å teste disse antakelser (for eksempel hvor mange sover 8 t per natt, hvor mange timer sover ulike personer, hvor ofte har du vansker med å sove etc).
75 ATFERDSEKSPERIMENTER Må spare energi når sovet dårlig (for eksempel sammenlikne humør, søvn etc. 3 dager der avlyser alle avtaler etter dårlig søvn, med 3 døgn der man er aktiv /3 dager der ikke trener vs 3 dager trener etter dårlig søvn). Lite søvn svekker min yteevne (sove normalt 2 netter, redusere med 1 time 2 netter føre logg over arbeidsoppgaver utført på jobb sammenlikne)
76 SURVEYS Adm til venner, kolleger, kjente av både terapeut og klient. Se over funnene lage enkel fordeling av svar. Diskutere dette i lys av pasientens antakelser.
77 INTERVENSJONER SELEKTIV OPPMERKSOMHET OG MONITORERING
78 KARTLEGGING Administrerer SLEEP ASSOCIATED MONITORING INDEX (SAMI) Samtaler med pasienten om hva han/hun legger merke til/observerer (når ikke får sove om natten, når opplever seg trett på dagtid). Diskuterer konsekvensene av slik monitorering. Påviser og diskuterer link mellom monitorering og negative automatiske tanker
79 KARTLEGGING, Forts.. Dato Type av monitorering MONITORERING AV MONITORERING Negative automatiske tanker Følelser Trygghetssøkende atferd Ons kveld Hurtig pust. Muskespenninger Kommer jeg til å få sove Redsel Tok en sovetablett Fre formiddag Øynene føles tunge, føler meg slapp i kroppen Jeg har ikke sovet nok Fortvilet Drakk mer kaffe
80 ATFERDSEKSPERIMENT 30 min legge merke til kroppsfornemmelsene ved å stille meg de følgende spm: Hvordan føles beina mine nå? Hvordan føles kroppen min nå Hvordan føles skuldrene og hodet mitt nå Neste 30 min gjøre det motsatte rette oppmerksomheten mot omgivelsene ved å stille de følgende spm: Hva kan jeg se? Er det noen blomster her? Hvor vakkert er det her? Gjøre en vurdering av tretthet, energi, humør, hvor mye likte turen
81 ATFERDSEKSPERIMENT - UTFALL Mål og forventning Eksperiment (bruker dagbok for mål på tretthet) Utfall Hva lærte jeg Vil undersøke hva som er best av å kjenne på tegn på at kroppen er trett eller å rette oppmerksomheten utover Gå på tur på fjellet. 1) I 30 min legge merke til indre tegn på tretthet 2) I 30 legge merke til omgivelsene rundt meg Å ikke legge merke til kroppen min gav meg bedre humør, mer energi, følte meg mindre trett og jeg likte turen bedre da Monitorering for tretthet øker tretthet Å rette oppmerksomheten utover hjalp
82 INTERVENSJONER TRYGGHETSSØKENDE ATFERD
83 TRYGGHETSSØKENDE ATFERD
84 EKSPERIMENT KAFFE Mål og forventning Eksperiment (bruker dagbok for mål på tretthet og søvn) Utfall Hva lærte jeg Vil undersøke hvilken effekt det har å drikke mye kaffe (trygghetssøkende atferd) vs lite. Forventer: Mer tretthet når jeg ikke drikker kaffe 1) Dikke som vanlig (7-8) kopper for å holde meg våken og konsentrert på jobb i 1 uke. 2) Drikke kun 1 kopp kaffe om morgenen Fikk litt hodepine da jeg kuttet på kaffen, men var roligere og søvnen var bedre om natten. Var også litt mer opplagt på dagtid. Kaffe kan nok svekke nattesøvnen slik at jeg ikke blir nok utvilt med dagtid må da drikke mer kaffe typisk en ond sirkel.
85 FASE 3 (1-2 SESJONER) Konsollidere behandlingseffekter. Hindre tilbakefall Forsikre at pasient har forstått problemet Planer for å takle tilbakeslag Setter mål for å fortsette fremgangen Terapeut og pasient skriver et detaljert resymè av oppdagelsene gjennom terapien
86 SISTE ATFERDSEKSPERIMENT FRYKT FOR DÅRLIG SØVN Et av de viktigste og mest virkningsfulle eksperimentene. Gjøres mot slutten av terapien når klienten er bedre til å takle konsekvensene av dårlig søvn. Involverer å i betydelig grad redusere søvntiden i forhold til det pasienten mener er behovet. Pasienten får mulighet til å praktisere ALLE lærte ferdigheter i dette eksperimentet. Pasienten må bestemme seg på forhånd for å legge seg senere eller stå opp tidligere. Den vunne tiden skal brukes på noe hyggelig for pasienten (gå morgentur, spise frokost på sengen, lese en spennende bok etc.)
87 SISTE ATFERDSEKSPERIMENT Mål og forventning Eksperiment (bruker dagbok for mål på tretthet og søvn) Utfall Hva lærte jeg Å bevisst sove mindre enn jeg pleier/ har behov for Forventning: Tror jeg vil takle det bra, det skal bli interessant å se. Satser på å sove 5,5 timer. Ligger i sengen i 6,5 timer. Var på besøk hos venner til midnatt. La meg 0130 og stod opp kl Følte meg litt trett da jeg stod opp, også litt trett på dagtid, men det gikk egentlig helt greit uten problemer. At det ikke er noen katastrofe om jeg av og til sover dårlig.
88 EFFEKTER VED CBT-II ES (d) ved posttreatment: ISI (5.17), WSAS (2.20), SOL (0.48), WASO (0.45), TST (0.64) Harvey AG, Sharpley, AL, Ree MJ, Stinson K, & Clark, DM. (2007). A open trial of cognitive therapy for chronic insomnia. Behaviour Research and Therapy, 45,
89 GENERELLE UTFORDRINGER VED CBT-1 OG 2 Ikke alle responderer (20-25% blir ikke særlig mye bedre) Få blir gode sovere Urealistiske forventninger om terapi og utfall fra pasienten Problemer med compliance Sekundærgevinster Komorbiditet
90 ANBEFALT LITTERATUR Berge, T., & Pallesen, S. (2008). Søvnproblemer. I (T. Berge & A. Repål (Red.), Håndbok i kognitiv terapi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bjorvatn, B. (2007). Bedre søvn. En håndbok for deg som sover dårlig. Bergen: Vigmostad Bjørke. Harvey, A. (2005). A cognitive theory and therapy for chronic insomnia. Journal of Cognitive Psychotherapy: An International Quarterly, 19, Morin, C. M. & Espie, C. A. (2003). Insomnia. A clinical guide to assessment and treatment. New York: Kluwer Academic/Plenum Publishers. Ree, M., & Harvey, A. (2004). Insomnia. I J. Bennett-Levy, G. Butler, M. Fennell, A. Hackmann, M. Mueller, & D. Westbrook (Red.), Oxford guide to behavioural experiments in cognitive therapy (s ). Oxford: Oxford University Press.
MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV
MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus
DetaljerKARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
Detaljer2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs
Min søvnbok 2 SOV GODT / KURSBOK Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd
DetaljerVelkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.
Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerSøvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen
Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse for psykologer i kommunene
Nasjonal nettverkskonferanse for psykologer i kommunene 08.11.2017 Iver Strandheim, psykolog i Oppegård kommune Paul Andreas Aasen, psykologstudent ved UiO HVORFOR STÅ OPP? Hvorfor Stå Opp? Hvorfor ikke?
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerTankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet
DetaljerSØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?
SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerSosial angstlidelse. Clark/Wells 1
Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,
DetaljerSøvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom
Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling
DetaljerKroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN
30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel
DetaljerNasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni
Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni Bjørn Bjorvatn 1,2, Børge Sivertsen 1,3, Siri Waage 1,2, Fred Holsten 1, Ståle Pallesen 1,4 1 Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland
DetaljerSOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES
SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?
DetaljerHvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02
Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"
IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerSøvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013
Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.
DetaljerRåd mot søvnproblemer (1)
Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerINSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)
INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerLørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:
Lørenskog kommune PUBLISERT: 21. APRIL 2016 TEMA: OMRÅDE: Hvem er vi? Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Team for barn og unge Voksenteam/RPH 12 psykologer Korttids individualterapi, kurs, undervisning,
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerSØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES
Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer? Hva forstyrrer
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
Detaljer1 AVSLAPNINGSØVELSER
AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerSøvn for god helse og et
Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles?
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn,
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31
Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...
DetaljerKARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER
KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerPsykolog Morten Anker
KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET
DetaljerSøvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter
Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerFerdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1
Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ved veiledet selvhjelp, også kalt assistert selvhjelp, formidler eller henviser terapeuten til selvhjelpsmateriell, enten i form av brosjyrer,
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerAntall personer nådd i målgruppen for prosjektet 100 personer.
Sluttrapport Virksomhetsområde: Helse- og rehabiliteringsprosjekt Prosjektnavn: Søvntyvene: Veiledet selvhjelp ved søvnproblemer og sykdom Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Prosjektnummer: 2017/HEI160939
DetaljerInnledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.
Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerDisposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010
Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?
Detaljerwww.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.
www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerAktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
DetaljerInnlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017
Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager
DetaljerMARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN
MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerSpørreskjema for skiftarbeidere
Spørreskjema for skiftarbeidere Dette spørreskjemaet er en norsk oversettelse av skjemaet "Survey of shiftworkers" som er utarbeidet av et forskningsteam i Sheffield, England, som forsker i helseeffekter
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerMIN EGEN MESTRINGSBOK
MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerINSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerVanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege
Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerAv Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling
Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual,
DetaljerKognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål
Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
Detaljer