Uteklasserommet veileder for praktisk tilrettelegging

Transkript

1 LÆRE MED SKOGEN Uteklasserommet veileder for praktisk tilrettelegging

2 Hva sier læreplanen? Hva sier læreplanen? Læreplanen Kunnskapsløftet for naturfag Formål «Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.» «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid». 2

3 Hvorfor fast samlingsplass? Med en fast samlingsplass mener vi et område som en stadig vender tilbake til, og der det er gjort en del tilrettelegging som gjør det enklere å drive med uteskole. Et fast sted skaper trygghet og tilhørighet hos elevene. Særlig er det slik hvis elevene selv har vært med å utvikle stedet. Elevene møter forberedt og planlegging kan skje før ankomst. Lek og aktiviterer kan fortsettes fra gang til gang, og plassen blir en naturlig arena for læring. Elevene vil også i mye større grad føle et ansvar for plassen. Også for lærerne er en fast plass en god investering. Det skaper forutsigbarhet, det forenkler planleggingen, sparer tidsforbruket og det kan skapes gode arenaer for aktiviteter og læring. Et annet viktig moment er at risikovurderingene er enklere å ta når en kjenner området fra gang til gang. Elevene kan selv være med på å kartlegge og definere de ulike farene som finnes i området. Disse gjøres kjent for alle og eventuelle nødvendige tiltak kan diskuteres. 3

4 Hva bør en samlingsplass inneholde? For å få glede av uteundervisning året rundt er tak over hodet en stor fordel. Dette kan løses på mange måter, alt etter muligheter og interesser. Kanskje finnes det gamle hus eller hytter i nærheten av skolen som kan brukes eller restaureres. Det finnes gode teltløsninger på markedet, eller man kan utmerket godt bygge noe selv og sammen med elevene. Lavvo er samenes gamle byggeform. Den har form som indianernes tipi. En lavvo skaper en god og lun atmosfære, og er en utmerket samlingsplass. En lavvo med diameter på 5 meter gir sitteplass til en hel klasse. Det finnes både dyre og billige utgaver å få kjøpt, men det er en fin oppgave å løse sammen med de eldste elevene. 4

5 Gapahuken er kjent som skogsarbeidernes gamle overnattingsform. En eller flere gapahuker rundt en bålplass gir ly mot vær og vind og skaper en fin atmosfære og en god læringsarena. For å tilfredstille byggelysten til elevene kan det settes i gang arbeid med vedskjul, bord og aktivitesfremmende byggverk som husker, taustiger og hinderløype. Bygging av gapahuker og andre byggverk gir elevene innsikt og praktisk erfaring i konstruksjon, håndverk og samarbeid. En sløydtime under åpen himmel. 5

6 Bålbruk og bålvett Bål fascinerer både store og små, og er uunværlig i uteskolen. Både som varmekilde og arena for matlaging. Den skaper hygge og gir inspirasjon, men også utfordringer. Og den gir mestringsfølelse når man har fått det til å brenne på en litt fuktig dag. Bålbrenning er forbudt i perioden 15. april til 15. september, og selv i den lovlige perioden må en ta hensyn til vær og vind før en bestemmer seg om man skal fyre opp. Lag gode og tydelige regler for hvordan man oppfører seg rundt bålplassen. En bålgruppe som er ansvarlig for forberedelser, oppfyring og vedlikehold av bålet kan være et godt tips. 6

7 Det bør etableres en fast og sikker bålplass til bruk i uteskolen. Det er praktisk og det øker sikkerheten, både i forhold til ulykker og brann. Oppbyggingen kan skje med et fundament av stein og sand, med gode og flate steiner i en sirkel på toppen. 1 meter kan være en passende diameter på et slikt fundament. Rundt bålplassen bør det settes opp gode sittebenker. Det kan lages som faste benker av rundstokker, hele eller halve, eller skjært tømmer. Løse kubber kan også brukes. Særlig inne i lavvo eller gapahuker kan dette være en god løsning. 7

8 Maten og det sosiale liv Samlingen rundt dagens lunsj kan og bør bli noe mer enn bare to brødskiver og saft. En god samling rundt bålet, der elevene både tilbereder mat og drikke på varmen skaper både god stemning og et bra grunnlag for videre aktivitet. Mange temaer egner seg også godt nettopp i den fine stemningen som skapes rundt et bål. La lunsjpausen bli en del av undervisningen og la elevene få leke i timen. Det utvikler seg også lett en egen matkultur, elevene lar seg lett inspirere av hverandre og mange spennende matretter trylles fram fra sekken. Gjennom å fokusere på måltidet som noe mer enn bare det å hive innpå to skiver gir vi elevene tilbake noe av den gamle matkulturen, der måltidet var en samlingsstund for hele familien og et sted for en god samtale. Let etter mat i skogen Det er mye spiselig i skogen, men en del er ikke spesielt godt. Noe er til og med giftig. Men det er mye som også er veldig godt å bruke, slik som urter, bær og sopp. Gjør deg derfor kjent med hva som er godt og spiselig, og spis eller smak ikke på noe du ikke vet hva er! 8

9 Matoppskrifter Pinnebrød Spikersuppe m/ grønnsaker Blåbærsuppe Blåbærsyltetøy og pannekaker Bananburger 1 banan 2 smurte brødskiver sukker og kanel Strø sukker og kanel på den siden som det ikke er smør på, og legg denne siden mot bananen. Klem brødskiven rundt bananen med smørsiden ut, og pakk det hele inn i metallfolie og stek det i glørne i 15 minutter. Medisterkaker i løk 1 stor løk Medisterfarse Litt smør Alluminiumsfolie Skrell løken og del den i to. Fjern innmaten i løken slik at bare de ytterste skallene er igjen. Smør inn løkskallet med smør og legg i medisterdeigen. Pakk det hele inn i folie og stek i 15 minutter på glørne. Det finnes mange spennende muligheter. Finn på noe spennende selv! 9

10 Avtale med grunneier 1. Mellom Skole og Grunneier er inngått følgende avtale om opprettelse av uteklasserom i tilknytning til undervisningsprogrammet «Lære med skogen». Uteklasserommet er inntegnet på vedlagte kart for...skog. 2. I skogen merkes poster som tilsvarer faglige emner i Lære med skogen. Hvis skogens utvikling fører til at poster må flyttes, eller det blir nødvendig med nye poster, vil grunneier medvirke til å finne slike. Grunneier bruker området næringsmessig rasjonelt. Før inngrep i området (ungskogpleie, tynning, slutthogst/foryngelse osv), skal grunneier ta kontakt med skolen slik at begge brukerinteresser kan samordnes best mulig. 3. Sti og poster kan merkes permanent så lenge avtalen varer. Skolen kan merke adkomst fra offentlig veg/allmenn ferdselsåre til området. Denne merkingen skjer i samråd med aktuelle grunneiere. Skolen skal under planlegging og bruk av området gå utenom innmark (åker, eng, beite) og private arealer som gårdstun, hage o l. Skolen kan tilrettelegge følgende fysiske anlegg i området: Skolen skal forebygge at elever skader friske trær. Skolen skal holde uteklasserommet fri for søppel. 4. For bruk av åpen ild i uteklasserommet gjelder følgende (Stryk det som ikke passer): a. Offentlige regler skal følges. Ved behov for åpen ild anvises fast bålplass. eller b. Åpen ild skal ikke forekomme. 5. Avtalen løper til en av partene sier den opp skriftlig. Minste oppsigelsestid er 6 mnd. 6. Særlige bestemmelser evt tilføyelser:... Hver part oppbevarer ett eks. Sted... Dato Skole Grunneier 10

11 Uteklasserommet i undervisningen Uteklasserommet i skogen er en viktig del i skolens bruk av uteskole som pedagogisk verktøy i undervisningen. Uteskolen gir mange muligheter og utfordringer for lærere og elever. Ved utforming av et uteklasserom med en samlingsplass skapes en positiv sosial ramme som kan bedre klassemiljø og samhold. Læreren opplever barn i uteskolen som mer aktive og som bruker seg selv på mer varierte måter når læringen skjer i ulike miljøer og situasjoner. Dialog mellom elever, og mellom elev og lærer stimulerer barnas kognitive utvikling og bidrar til å fremme læreprosessene. Barnas språkutvikling styrkes gjennom økt grad av kommunikasjon om konkrete temaer, og barnas fysiske og motoriske utvikling fremmes gjennom stor grad av sansemotorisk trening i aktiv bruk av terrenget. TA ANSVAR FOR FRAMTIDA bli bevisste/ta hensyn utvikle holdninger forstå sammenhenger være aktiv i/iakta natur oppleve/bli glad i natur Miljølæretrappa bygger på positive opplevelser og aktiviteter 11

12 er undervisningsprogrammet Lære med skogen sin nye portal for lærere, skoleledere, foreldre og andre som er interessert i tverrfaglig undervisning i skoleskogen. Skoleskogen gir deg oversikt over Lære med skogen sitt utvalg av læremidler, kurstilbud og lokalt kontaktnett. Her kan du også hente fram en rekke aktiviteter og oppgaver for bruk i uteskolen. Nyhetsbrev vil gi deg aktuell informasjon og hint om aktuelle aktiviteter og oppgaver! Skoleskogen gir brukerne aktuell kunnskap og informasjon for en bedre uteskole. Skoleskogen er en overbygning over temasidene Energiveven, Treveven, Uteskoleveven og Kongleposten. For deg som er ung og ønsker å bidra til smartere valg av energikilde. Energiveven gir deg kunnskap om bioenergi! For deg som lærer. Uteskoleveven gir deg tips til aktiviteter i skoleskogen. For deg som er ung. Har du sans for arkitektur, design og teknologi? Treveven gir deg oversikt over mange muligheter! Kongleposten er elevenes egen tumleplass! Lek og lær om skog. Presenter skolens aktiviteter og delta i spennende konkurranser! Tekst: Bjørn Helge Bjørnstad Illustrasjoner: Åsbjørg Moland Layout: Ann Iren Draumås Lære med skogen Uteklasserommet - veileder 2. utgave 2009 ISBN Skogbrukets Kursinstitutt 2836 Biri Tl: Faks: