Søberg bilpresse, Melhus

Transkript

1 RAPPORT Søberg bilpresse, Melhus OPPDRAGSGIVER Bilpressing AS EMNE DATO / REVISJON: 13. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm RAP 001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 2 av 23

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Regelverk Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Historikk Miljømål og mulige helse og miljøkonflikter Referansekriterier/grenseverdier Jord Vann Datagrunnlag Tidligere undersøkelser Vannprøvetaking Visuelle registreringer Analyseresultater jordprøver Analyseresultater vannprøver Risikovurdering Vurdering av datagrunnlag Helserisiko Spredning Avrenning/grunnvann Påvirkning Hofstadkjela nærmeste resipient Luft/støv Ras og erosjon Gravearbeider Konklusjon risikovurdering Tiltaksvurdering Beskrivelse Avskjære overvann Etablering av avskjærende grøft nedstrøms det forurensede området Oppgraving og fjerning av forurensede masser Tildekking av forurenset område Kontroll og fjerning av nedgravde oljetanker Spredning under gjennomføring Spredning fra ferdig ryddet område Tiltaksplan Innledning Oppfølging og styring av gravearbeider Sortering og oppgraving Sluttdisponering av masser Tildekking og tilførsel av rene masser Vannhåndtering Generelle tiltak for å begrense spredning under tiltaksarbeidene Sikkerhet og beredskap Kraftig nedbør Støvutvikling Transport Tidsplan for gjennomføring av tiltak Rapportering Overvåkning TEGNING RIGm TEG 001 Situasjonsplan VEDLEGG Vedlegg 1: Sammenstilling av analyseresultater for jordprøver Vedlegg 2: Sammenstilling av analyseresultater for vannprøver Vedlegg 3. Analyserapport fra vannprøvetaking RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 4 av 23

5 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bilpressing AS fikk i brev av 27. januar 2014 pålegg fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag om å utarbeide en revidert tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn på tidligere Søberg bilpresse i Melhus kommune. Multiconsult utarbeidet i 2005 en tiltaksplan for lokaliteten, arbeidene beskrevet i denne er ikke gjennomført. Multiconsult er nå engasjert av Bilpressing AS for å revidere tiltaksplanen fra 2005 i henhold til dagens regelverk og pålegget fra Fylkesmannen. 1.2 Regelverk De overordnede premissene for rydding og sikring av området er gitt gjennom Forurensningsloven, og da spesifikt gjennom 7 (plikt til å unngå forurensning). I 7 står følgende: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Videre står det: Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Forurensningsforskriftens kapittel 2 ( Opprydding i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider ) stiller krav om gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan for håndtering av forurensede masser dersom det planlegges inngrep i forurensede arealer. Bilpressing AS er registrert i Miljødirektoratets database for forurenset grunn, med lokalitetsnummer Ethvert inngrep i forurenset grunn ved lokaliteten krever tillatelse av forurensningsmyndigheten. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har i denne saken fått delegert myndighet fra Miljødirektoratet. 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Lokaliteten ligger på Klævollen på Søberg, ca. 4 km sør for Melhus sentrum. Beliggenheten i Melhus kommune er vist i Figur 1. Lokaliteten ligger innenfor gnr 88 bnr 1 fnr. 4, og regulert til næringsvirksomhet. Det tidligere bilpresseområdet framstår i dag som et verkstedsområde med to bygg/haller, med parkerte biler og traktorer, og med lagring av bilvrak, containere, tanker og annet avfall. Flyfoto over området er vist i Figur RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 5 av 23

6 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til lokaliteten (hentet fra GisLine Melhus kommune). Området er merket med svart ring. Figur 2 Flyfoto over området (hentet fra GIsLine Melhus kommune). Tomta til det tidligere bilpresseområdet er forholdsvis flat, og ligger på kote 28. Det er etablert en betongplate på deler av tomta, nordvest for de to byggene, som inntegnet i Figur 3. Arealer som i dag ikke er aktivt benyttet, er bevokst med løvskog og busker. Oppstrøms (på østsiden) av lokaliteten er det svært bratt, med store grus og sandressurser som utnyttes kommersielt. Vest og nordvest for betongplaten er det et våtmarksområde, med videre skog nedover til jernbanesporet (Dovrebanen) og jordbruksarealer nedstrøms dette (avstand min. 100 m fra fyllinga). Våtmarksområdet har RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 6 av 23

7 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag tidligere vært myr/skogsbunn, men deler er nå tildekket av slam og tidvis vann (avhenger av nedbør / snøsmelting). Grunnvannet i området ligger relativt grunt, ca. 1 2 meter under terreng, og varierer betydelig i takt med nedbør og snøsmelting. På grunn av mye overvann fra området oppstrøms, er det til tider store mengder overvann som går over lokaliteten. En bekk fra området oppstrøms har skiftet løp og kommer ned nord for det nordre bygget. Det er forsøkt å redusere overvannsproblemet ved å etablere en avskjæringsgrøft. I nordvestre hjørne av betongplata er det et vannrør, som trolig fører overvann fra oljeutskilleren ned til det som i rapporten benevnes våtmarksområdet. Resipient for området er Hofstadkjela, ca. 500 m nedstrøms. Hofstadkjela er et våtmarksområde beliggende mellom E6 og Gaula, rett nord for tidligere Hofstad leir (som nå er under opparbeidelse til næringspark). Området for den tidligere bilpressa har tidligere bestått av torv/myr med underliggende sand/grus. Dette området er nå fylt opp, dels av sagmugg og trevirke fra tidligere sagbruksvirksomhet, dels av grus og sand, og dels av skrap fra bilpressevirksomheten. Oppfyllingshøyden er fra ca. 0,5 til ca. 2,5 m, med avtakende høyde vestover mot våtmarksområdet. Området som er oppfylt med masser inneholdende metallskrot dekker grovt beregnet ca m 2 av området, og er avmerket i Figur 3. På andre deler av området ligger det en del skrap på terreng. Figur 3 Tegning over området. Gråskravert område angir utstrekningen på området hvor det er registrert metallskrap. Utsnitt fra RIGm TEG 001 Situasjonsplan. Bilder fra området slik det framstår i dag er vist i Figur 4 Figur 7. Bildene er tatt under befaring 13. februar RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 7 av 23

8 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Figur 4 Bilde tatt mot øst, i retning mot betongplata. Bygningene/hallene på tomta vises i bakgrunnen. Graving i massene vest for betongplata har avdekket skrotholdige masser. Figur 5 Bilde tatt mot nordvest. Midt i bildet kan man se traséen til det nedlagte jernbanesporet, som avgrenser våtmarksområdet som ligger til høyre i bildet RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 8 av 23

9 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Figur 6 Bilde tatt av våtmarksområdet. Grunnet en nedbørsfattig vinter var området helt tørt ved befaringen 13. februar Figur 7 Området vest for betongplata, hvor det er blitt utført gravearbeider. Avfall i massene ble sortert ut, og massene lagt i hauger RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 9 av 23

10 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag 2.1 Historikk Fram til 1968 ble det drevet sagbruk på lokaliteten. Dette brant da ned. Det har vært drevet skraphandler og bilopphuggervirksomhet på området fra 1971 til ca Da virksomheten begynte, var det myr over hele tomta. Området ble fylt opp av grus og sand fra området som ligger oppstrøms bilpressa. I perioden 1970 til 1978 ble olje og annet avfall brent på området. I 1978/79 ble det lagt en betongplate (ca. 2,3 mål) på deler av tomta, som vist i Figur 3. Det ble også installert et rørsystem for oppsamling av olje fra betongplata, med oljeutskiller (3 m 3 ) og 3 tanker for oppsamling av olje (til sammen 23 m 3 ) fra oljeutskilleren. Disse tankene ble tømt jevnlig da bilpressa var i drift. De har ikke vært i bruk på mange år. I følge pålegget fra Fylkesmannen (datert ) ble det under befaring på området informert om at Veglo hadde tømt tankene på bestilling fra Bilpressing AS i Det ble da tømt 100 liter oljefase fra oljeutskiller og olje fra tankrengjøring, samt 300 kilo oljeforurenset masse. I området vest for betongplata ble det gravd ned en del jernskrap for oppfylling av tomta. Bilpressa tok også imot hvitevarer for pressing. Dette, samt brenning av biler, foregikk på et område nord for betongplata. På slutten av 1970 tallet raste deler av sand/grus skråningen oppstrøms bilpressa ut og begravde mye av tomta. I dag er området bortleid til et firma som driver med verksted/mekanisk virksomhet. 2.2 Miljømål og mulige helse og miljøkonflikter Melhus kommune har ikke satt spesielle miljømål for området. De er imidlertid klar over forurensningssituasjonen ved Søberg bilpresse. Gjennom arbeidet med Vannforskriften er det definert et overordnet mål om at vannforekomsten som lokaliteten drenerer til, Gauldalen G, skal oppnå god økologisk og/eller kjemisk tilstand innen Miljømålet for lokaliteten må hensynta dette, samt det faktum at Gaula er et nasjonalt laksevassdrag. Området er regulert til næringsformål, og følgende miljømål legges derfor til grunn: 1. Det skal ikke forekomme forurensning på tomta som kan være helseskadelig eller ha andre negative miljøkonsekvenser for brukere av området, gitt dagens arealbruk. 2. Det skal ikke foregå spredning av forurensning som kan være skadelig for vegetasjon eller akvatisk miljø i Hofstadkjela, som er primærresipient for overvannet fra Søberg bilpresse, eller i hovedresipienten, Gaula. 3. Det skal ikke foregå spredning som kan være til hinder for oppnåelse av målsetningene etablert gjennom Vannforskriften, for vannforekomsten Gauldalen G RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 10 av 23

11 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag 2.3 Referansekriterier/grenseverdier Jord Miljødirektoratet har i veileder TA 2553/2009 definert helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Tilstandsklassene gir et uttrykk for hva som regnes som god eller dårlig miljøstand, og brukes til å sette grenser for hvilke nivå som aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Tilstandsklassene bygger på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesker, men de ivaretar ikke spredning til ytre miljø. Relevante parametere og tilstandsklasser er gjengitt i vedlegg 1. Normverdiene kan betraktes som nasjonale grenseverdier for innhold av miljøgifter i jord. Normverdien er grenseverdien mellom klasse 1 og 2, hvor klasse 1 representerer arealer som ikke utgjør risiko for helse eller miljø, mens konsentrasjoner over normverdien kan utgjøre en risiko. Det aktuelle området er regulert til næringsformål. For næringsarealer tillates generelt: Tilstandsklasse 3 eller lavere i toppjord (<1 meter under terreng). Tilstandsklasse 4 kan tillates dersom en risikovurdering mhp. helse og spredning tilsier at det er akseptabelt. Tilstandsklasse 3 eller lavere i dypereliggende jord (>1 meter under terreng). Tilstandsklasse 4 eller 5 kan tillates dersom en risikovurdering mhp. helse og spredning tilsier at det akseptabelt Vann Resultater for vannprøver sammenlignes med Miljødirektoratets terskelverdier for sigevann, gitt i TA 1995/2003 Veileder om risikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier, samt grenseverdier for overflatevann gitt i veileder 01:2009 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 11 av 23

12 3 Datagrunnlag 3 Datagrunnlag 3.1 Tidligere undersøkelser Det er tidligere utført to miljøtekniske undersøkelser på området. Den første undersøkelsen ble utført i 1996, av Noteby AS (nå Multiconsult). Undersøkelsen omfattet graving av 7 prøvegroper og nedsetting av 3 grunnvannsbrønner. Undersøkelsen ble konsentrert rundt de områdene hvor det var mistanke om forurensning der hvor det tidligere var lagret og presset hvitevarer, og i området hvor det tidligere var brenning av biler. 3 vannprøver og 5 jordprøver ble analysert for tungmetaller, mens 2 vannprøver og 4 jordprøver ble analysert for PAH, PCB og oljeforbindelser. I vedlagte tegning RIGm TEG 001 er prøvegropene fra denne undersøkelsen merket 1 7. Et utsnitt av nevnte tegning er gitt i Figur 3 og Figur 8. I prøvegrop 2, 3 og 4 ble det satt ned grunnvannsbrønner (hhv. BR2, BR3 og BR4). Den andre undersøkelsen ble utført i 2005, av Multiconsult AS. Det ble gravd 23 prøvegroper med gravemaskin ned i naturlige masser, ca. 1 2,5 m under terrengnivå. I tillegg ble det tatt prøver ved håndgraving i våtmarksområdet, av øvre 10 cm. I tre av prøvegropene ble det satt ned grunnvannsbrønner. I vedlagte tegning RIGm TEG 001, samt i Figur 8, er prøvegropene merket med nummer 8 27, 29 og 31. Våtmarksprøvene er merket 28, 30, 32 og 33. I prøvegropene 16, 28 og 29 ble det satt ned grunnvannsbrønner, hhv. BR16, BR28 og BR29. Brønnene ble prøvetatt ca. 2 uker etter nedsetting. Det ble også tatt vannprøver i to av brønnene som ble satt ned i 1996 (BR2 og BR3). BR4 fra 1996 var fjernet før undersøkelsen i Fem jordprøver ble sendt til analyse på Terratest, som inkluderer tungmetaller og en rekke organiske parametere. På bakgrunn av resultatene fra denne screeninganalysen, ble ytterligere 15 jordprøver analysert på tungmetaller, olje, PAH og PCB. En prøve ble også analysert på glykol. Det ble ikke prioritert å analysere prøver fra sjaktene som inneholdt hovedsakelig jord og lite avfall, for eksempel prøvegropene 22 26, som er tatt i et område hvor det er deponert betydelig mindre mengde metallskrap. Vannprøver fra fem brønner ble analysert på tungmetaller, olje, PAH, PCB og glykol. Tungmetallanalysene ble utført både på filtrert og oppløst (syreløst) prøve, for å se hvor mye av forurensningen som eventuelt er bundet til partikler. Resultater og massebeskrivelser fra begge undersøkelsene er sammenstilt i vedlegg 1. Påviste verdier er fargelagt i henhold til tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009, «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn». En oppsummering av resultater fra tidligere undersøkelser er gitt i foreliggende rapport, men for detaljert beskrivelse av undersøkelser og registreringer på området henvises det til rapportene nedenfor. Noteby AS: rapport nr , datert (prøvepunkt 1 7) Multiconsult AS: rapport nr , datert 11. mars 2005 (prøvepunkt 8 34) RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 12 av 23

13 3 Datagrunnlag 3.2 Vannprøvetaking 2014 Multiconsult utførte 20. februar 2014 vannprøvetaking fra BR2, BR 3 og BR 16. BR29 ble ikke funnet, og er enten fjernet eller tildekket. BR28 var frosset, og var ikke mulig å prøveta. De 3 brønnene ble lenset før prøvetaking. Grunnet en nedbørsfattig vinter var det lite tilsig i BR3 og BR16. Det var høyt partikkelinnhold i disse vannprøvene. Tilsiget var bra i BR2, og brønnen kunne ikke lenses tom. Vannprøven var blank og lite synlige partikler. Vannprøvene ble analysert for innhold av tungmetaller, PAH, PCB, PCB, BTEX og oljeforbindelser (THC). Tungmetallanalysene ble både utført direkte (oppsluttet prøve) og på filtrert prøve. Analysene ble utført av Eurofins AS. Analyserapporter er gitt i vedlegg Visuelle registreringer Gjennom undersøkelsene i 1996 og 2005 ble det registrert oppfylte masser på ca m 2 av tomta. Som følge av at det i ettertid er utført gravearbeider like vest for betongplata, er de avfallsholdige massene nå fordelt utover et noe større areal, anslagsvis m 2. Dette er illustrert med grå skravur i Figur 8. Det er anslått å være m 3 avfallsholdig masse på tomta. Fyllmassene er hovedsakelig sand og grus over naturlig myr/torv, men på store deler av tomta er det også benyttet metallskrap som oppfyllingsmasse. Nært betongplata (avmerket i Figur 8) ble det påvist sagmugg i bunn av prøvegropene. Det ble registrert noe metall og bildekk også på andre områder på tomta, men da kun i overflaten. Undersøkelsene avdekket størst andel metallskrap vest for betongplata, i prøvegrop 29 (ca. 60 % av materialet i denne gropa). Det var også mye metallskrap samt dekk og noe isopor nedgravd nord for betongplata, forbi området hvor det har vært pressing av hvitevarer. Mengden nedgravd skrap var derfra avtagende mot nordøst. I det nordligste undersøkte området (prøvegropene 22 26) var det lite metallskrap. Det ble ved undersøkelsene registrert svak oljelukt av massene i enkelte prøvegroper, samt oljefilm på vannet. Ved utløpet av vannrøret ved betongplata, var det tydelig olje i massene i kanten av fyllinga, både oljefilm og større svarte oljedråper, som er antatt å stamme fra en oljeutskiller som ligger under nordre del av betongplata, jfr. Figur 8. I våtmarksområdet ble det i 2005 registrert oljefilm på vannet når en beveget på de underliggende massene. Dette gjelder fra vest for BR16 og sørover til prøvegrop 30. Nord for BR16 var det ikke tegn på olje i massene i det våte området. Ved befaringer vinteren 2014 var forholdene spesielle, med langvarig tørrvær, slik at våtmarksområdet var fullstendig uttørket. Tilsvarende registreringer av oljefilm etc. ble derfor ikke gjort. 3.4 Analyseresultater jordprøver En fullstendig oversikt over analyseresultater og massebeskrivelser er gitt i vedlegg 2. Resultatene er fargelagt etter forurensningsgrad i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (veileder TA 2553/2009). I vedlagte tegning RIGm TEG 001 er prøvepunktene farget iht. høyeste påvist forurensningsnivå. Et utsnitt fra tegningen er vist i Figur RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 13 av 23

14 3 Datagrunnlag Figur 8 Situasjonsplan. Utsnitt fra tegning RIGm TEG 001 Det er påvist forurensningsnivå i tilstandsklasse 1 5 samt «farlig avfall» på området. Hovedforurensningene er tungmetaller, PCB og oljeforbindelser. Det er kun påvist forholdsvis lave nivåer av PAH forbindelser, hvor kun én prøve er i tilstandsklasse 3, mens de resterende har innhold i tilstandsklasse 2 og lavere. Alle de analyserte våtmarksprøvene (28, 30, 32 og 33) er påvist å være forurenset i tilstandsklasse 4 eller høyere. Det er påvist innhold av olje tilsvarende «farlig avfall» i én våtmarksprøve (prøvegrop 28) RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 14 av 23

15 3 Datagrunnlag 3.5 Analyseresultater vannprøver Resultatene fra kjemiske analyser er sammenstilt i vedlegg 1. Analyseverdier som overskrider terskelverdien for gitte parametere er markert med fargekodene gul (1 10x terskelverdien) og oransje (>10x terskelverdien). Brønnene nærmest betongplata, BR 28 og BR29, er kun prøvetatt i Resultatene viser at tungmetallene i hovedsak er bundet til partikler, da oppsluttede prøver har høyere forurensningsnivå enn filtrerte prøver. I de filtrerte prøvene er nivåene av tungmetaller stort sett under terskelverdiene, mens i de oppsluttede prøvene er det flere metaller som overstiger 10x terskelverdi. I prøven fra BR28 er det også påvist PAH over terskelverdien, samt høyt innhold av olje, mens nivåene er lavere i BR29. BR16 som ligger nord for betongplata, i våtmarksområdet, er prøvetatt i 2005 og I de oppsluttede prøvene overstiger nivåene av metaller 10x grenseverdiene i begge prøverundene, men nivåene i 2005 er betydelig høyere enn i Den filtrerte prøven fra 2014 inneholder også betydelig lavere nivåer enn den filtrerte prøven fra Det er påvist olje i begge prøverundene, men nivået er høyest i BR2 og BR3 ligger nedstrøms betongplata, mot nordvest, og er prøvetatt i 1996, 2005 og BR2 ligger utenfor våtmarksområdet, like vest for jernbanesporet, og det er ikke påvist forhøyede nivåer av metaller, PAH, olje eller PCB i dette prøvepunktet. BR3 ligger i våtmarksområdet, i utkanten av det undersøkte området. I 1996 ble det kun analysert på filtrert prøve. Her er også deteksjonsgrensen høyere enn terskelverdiene for enkelte metaller, men det antas at nivåene er tilsvarende som for I 2005 var nivåene i både oppsluttet og filtrert prøve generelt over terskelverdien, selv om nivåene i den filtrerte prøven var noe lavere. Nivåene påvist i den oppsluttede prøven fra 2014 var betydelig høyere enn tidligere, og overstiger 10x terskelverdiene for de fleste metaller. I den filtrerte prøven var nivåene betydelig lavere, og ligger under eller like over terskelverdiene. Nivåene av PCB og PAH er under terskelverdiene, mens det er påvist lavt innhold av olje i Ved prøvetaking i 2014 var det svært lite vann i BR3 og BR16. I BR2 var det var det klart grunnvann, og vannstanden i brønnen endret seg ikke ved lensing. I BR3 og BR16 var det grumsete vann, og brønnene ble lenset tørr før prøvetaking. Det var noe innsig av grunnvann, og prøven kunne derfor tas en stund etter lensing. Det var derimot svært lite og grumsete vann. Partikkelbundet forurensning (grumsete vann) regnes generelt ikke som en mobil fase i grunnvann. Forurensningen som påvises i oppsluttede prøver representerer primært metaller i slam / bunnfall i brønnen, som stammer fra installasjonen og som mobiliseres hver gang det foretas prøvetaking. Selv partikler med naturlig bakgrunnsnivå av metaller vil medføre at vann defineres som forurenset, dersom en analyserer oppsluttede prøver. Analyse av filtrerte prøver gir derfor et langt bedre grunnlag for å vurdere pågående grunnvannsspredning RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 15 av 23

16 4 Risikovurdering 4 Risikovurdering Ved en risikovurdering av forurenset grunn, skal både risikoen for mennesker som oppholder seg på eller ved lokaliteten, samt naturmiljøet som kan påvirkes av lokaliteten, hensyntas. Risikovurderingen må ta hensyn til eksponeringsveier og tider som er aktuelle for området på Søberg og hvilket formål området er regulert til (stedsspesifikke akseptkriterier). 4.1 Vurdering av datagrunnlag Prøve og analyseomfanget anses å være tilstrekkelig for å vurdere forurensningssituasjonen og utføre en risikovurdering. Prøvepunktene er jevnt fordelt i den delen av tomta som skal vurderes, slik at forurensningens utbredelse er godt dokumentert både visuelt og ut fra analyser. I tillegg er prøvegropene plassert slik at sannsynlige forekomster (kildeområder) er fanget opp. Det er etablert grunnvannsbrønner på området, og det er foretatt vannprøvetaking i 1996, 2005 og i Den nylig utførte vannprøvetakingen (2014) gir et innblikk i dagens situasjon. Brønnene gir et godt grunnlag for å vurdere spredningen ut av området. 4.2 Helserisiko Type arealbruk har stor innvirkning på hvilke forurensningskonsentrasjoner man på bakgrunn av helserisiko anser som forsvarlig. Området er planlagt benyttet til industriområde, og det vil derfor kunne tillates et høyere forurensningsnivå i grunnen enn ved mer følsomt arealbruk (for eksempel bolig eller barnehage). En eventuell fare for påvirkning av mennesker, er i hovedsak forbundet med direkte eksponering av jord. Dette kan for eksempel forekomme ved «spising» (små barn), eller ved røyking, spising etc. med skitne fingre. Hudkontakt og innånding av støv kan også medføre eksponering for forurensning. Forutsetningen for eksponering, er da at forurenset jord ligger helt opp i dagen, og at den ikke er dekket av tette konstruksjoner eller flater. Bilpresseområdet på Søberg består hovedsakelig av åpne flater (foruten betongplata), slik at forholdene ligger til rette for direkte eksponering. Det er også påvist høye forurensningsnivåer (opp til og med farlig avfall) i øverste masselag, og det anses derfor som nødvendig med tiltak på området for å redusere risikoen for helse. Aktuelle tiltak knyttet til helserisiko kan være fjerning av de mest forurensede massene i topplaget, evt. tildekking av masser slik at de ikke er tilgjengelig for direkte eksponering. For ivaretakelse av helserisiko legges tilstandsklasser fra Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009 til grunn. 4.3 Spredning Avrenning/grunnvann Store deler av området består av flater uten tett dekke. I forbindelse med nedbør og snøsmelting vil vann infiltrere i grunnen, noe som vil kunne medføre utvasking og transport av forurensning. Forurensningen vil først transporteres vertikalt ned gjennom grunnen, ned til grunnvannsnivå, for siden å transporteres i samme retning som netto grunnvannsstrømming. Det er normalt mye vann på området, og det er stor tilførsel av overvann fra området oppstrøms. Våtmarksområdet tilføres mye overvann via rør etc., blant annet noe som trolig er overvannsrøret fra en tidligere oljeutskiller, samt vann fra området oppstrøms. Det vil skje en spredning både fra avfallet som ligger i umettet sone (over grunnvannet) på grunn av infiltrert nedbør og avfallet som ligger under grunnvannet på grunn av tilførsel av grunnvann oppstrøms RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 16 av 23

17 4 Risikovurdering Spredning av forurensning kan skje både som fri fase forurensing, forurensning løst i vann og som partikkelbunden forurensing. I 2005 ble det registrert oljefilm på vannet i våtmarksområdet når de underliggende massene ble tråkket på. Når massene får ligge i ro er trolig denne spredningen minimal. Når det gjelder partikkelspredning, vil det skje blant annet via erosjon av fyllingskanten, graving i deponerte masser, oppvirvling ved tilførsel av overvann fra oljeutskilleren og omrøring i massene i våtmarksområdet. Så lenge massene får ligge i ro, vil denne spredningen også være minimal. Vannløst spredning skjer via utlekking av løste forbindelser til vann i våtmarksområdet. Dette skjer hovedsakelig uten ytre påvirkning, men vil kunne øke blant annet ved omrøring i massene og endring i infiltrasjonsvannets ph forhold. For de analyserte grunnvannsprøvene er analyse av metallinnhold utført både med og uten partikler i prøven. Filtrert prøve gir metallinnholdet som er tilgjengelig for vannløst spredning (i grunnvann), mens oppsluttet prøve gir totalinnhold av metaller. Resultatene viser at de oppsluttede prøvene har betydelig høyere nivå av metaller enn filtrert prøve, noe som indikerer at det meste av metallene som påvises er bundet til partikler i massene og ikke nødvendigvis representerer forurensning. Grunnvannsbrønn BR3 ligger utenfor selve deponiområdet, og det ble her påvist sand i tilstandsklasse 2. Resultatene fra vannprøvetakingen i BR3 viser forhøyede nivåer av metaller, noe som kan indikere at det skjer en spredning av forurensning til dette området. Resultatene indikerer at det foreligger en spredningsrisiko i området, og at det er nødvendig med tiltak for å redusere denne. Aktuelle tiltak kan være fjerning av forurensede masser, samt tiltak som reduserer infiltrasjon av overflatevann i massene, for eksempel etablering av avskjærende grøfter og tildekking Påvirkning Hofstadkjela nærmeste resipient I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster sikres en best mulig helhetlig beskyttelse for å oppnå god miljøtilstand. Det foreligger ingen klassifisering av miljøtilstanden i vannforekomsten lokalt. Den overordnede vannforekomsten Gauladalen (forekomst G) er satt i risiko, med grunnforurensningen fra det tidligere bilpresseområdet som en diffus kilde med middels påvirkning. Hofstadkjela er et våtmarksområde nedstrøms tiltaksområdet, med videre avrenning til Gaula. Resultatene fra vannprøvene indikerer at det kan forekomme en viss spredning av tungmetaller. Sammenlignes analyseresultatene fra oppsluttet og filtrert prøvemateriale, er det tydelig at tungmetallene i hovedsak er partikkelbundet og lite mobile. Høyt organisk innhold i massene i våtmarksområdet vil binde organiske forurensninger (olje, PCB, PAH). Dersom det foregår en tilførsel (utlekking) fra deponerte masser via grunnvannet, vil våtmarksområdet til en viss grad fungere som et filter eller en buffer. Overvannet fra våtmarksområdet er lagt i rør, med utløp ned mot Hofstadkjela. Ved store nedbørsmengder vil det i perioder kunne forekomme økt spredning av både partikkelbundet og løst forurensning, i hovedsak fra overflateavrenning / erosjon (og i mindre grad som følge av grunnvannsutvasking og transport). Tiltak omtalt i kapittel vil effektivt hindre spredning og påvirkning av Hofstadkjela (og Gaula) RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 17 av 23

18 5 Tiltaksvurdering Luft/støv I tørrværsperioder vil det kunne forekomme luftbåren spredning av forurenset støv fra området. Vinden kan transportere forurenset støv i alle retninger og til omkringliggende areal. Risiko knyttet til dette forebygges effektivt gjennom beskrevne tiltak for å hindre eksponering og vannbåren spredning (tildekking av forurensede flater) Ras og erosjon Området oppstrøms det forurensede arealet har rast ut tidligere. Det forurensede området er imidlertid forholdsvis flatt og geoteknisk stabilt. Det kan imidlertid forekomme spredning ved erosjon av skråningene langs deponiet mot våtmarksområdet. Tiltak for i hindre dette kan være stabilisering av massene ved tildekking Gravearbeider Det er et potensial for spredning av forurensning ved menneskelige inngrep som graving og feildisponering av masser. I dette ligger det teoretisk sett også en risiko for at masser fra området benyttes i langt mer følsomme arealer. Dette vil kunne forebygges gjennom at det etableres retningslinjer for all graving og massehåndtering, der også disponeringsløsninger for gravemassene defineres. Forholdet reguleres av Forurensningsforskriftens kapittel 2, der det stilles krav om at det ved håndtering av potensielt forurensede masser skal utarbeides en tiltaksplan, og at denne skal godkjennes av forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Sør Trøndelag). 4.4 Konklusjon risikovurdering Undersøkelsene har påvist forurensede masser opp til tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» på området. Forurensningsnivået er dermed høyere enn det som anses som forsvarlig på et industriareal, i følge veileder TA 2553/2009 (helse). Resultater fra vannanalyser indikerer også at det tidvis kan forekomme spredning av vannløste og partikkelbundne tungmetaller og organiske forbindelser. Eventuell spredning vil i hovedsak gå via overflatevannet i våtmarksområdet, og videre til utløp i Hofstadkjela. Avbøtende tiltak er dermed påkrevet både for å forebygge eksponering og spredning. 5 Tiltaksvurdering 5.1 Beskrivelse Basert på de vurderingene som er utført, vil det være behov for å utføre tiltak for å redusere spredning av partikulær og fri fase forurensning ut av området, og å samle opp og rense sigevann som tilføres våtmarksområdet. Det er også påvist stedvis høye konsentrasjoner i massene (tilstandsklasse 5 og «farlig avfall»), som i følge Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009 kan utgjøre helserisiko ved eksponering, også med utgangspunkt i at dette er et industri /næringsareal. Påvist forurensning knytter seg i stor grad til masser med innhold av avfall. Det er grovt beregnet ca m 3 med utfylt masse/metallskrap. Å grave opp, sortere, fjerne og deponere dette vil være et tiltak som er svært kostbart i forhold til miljøgevinsten vi vurderer at tiltaket kan ha. Dersom det på et senere tidspunkt planlegges mer følsom arealbruk på området, vil det sannsynligvis være nødvendig med mer omfattende tiltak. Oppgraving og bortkjøring av masser kan også bli påkrevet i forbindelse med eventuelle framtidige byggetiltak på området RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 18 av 23

19 5 Tiltaksvurdering Miljødirektoratet definerer i veileder TA 2553/2009 grenseverdier for ulike typer forurensning ved ulik arealbruk. For dette arealet legges arealbruk industri / næring til grunn. Ved å dekke til de forurensede massene vil disse bli gjort langt mindre tilgjengelig for direkte eksponering. Dersom en forutsetter at tildekkingen gjøres med rene masser i kombinasjon med en tettemembran, vil også risikoen for spredning reduseres / elimineres. Ved en slik løsning vil det etter vår vurdering være forsvarlig å tillate at masser opp til og med tilstandsklasse 4 blir liggende på området, mens masser med høyere forurensningsnivå anbefales oppgravd og transportert bort. Bentonittmembraner har høy bestandighet i forhold til fysiske prosesser, grunnet svelleegenskapene til leiremineralene i disse membranene. Bentonittmembraner er derfor til en viss grad «selvreparerende», ved at leirmineralene vil svelle ut og tette mindre punkteringer av membranen (stein, røtter etc.), og gir derfor en god tildekking av området. For å beskytte membranen må den tildekkes med ca. 50 cm rene masser. Hele området vil da få en overflate av rene masser. I tillegg til at det forurensede / avfallsholdige arealet dekkes til, vurderes det å være behov for å redusere transport som følge av grunnvannsstrømning gjennom massene. Dette ivaretas gjennom å etablere en avskjæring av overflatevann oppstrøms tiltaksområdet, samt ei avskjærende grøft umiddelbart nedstrøms. Vann fra sistnevnte foreslås ledet via et sandfang, før utslipp til overvannssystemet. Oppsummert foreslås følgende tiltak for å hindre eksponering og spredning fra forurenset og avfallsholdig grunn: 1. Fjerne registrerte masser i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall». 2. Tildekking av området med bentonittmembran for å redusere infiltrasjon av overflatevann, samt hindre eksponering for forurensningen. Membranen tildekkes med ca. 50 cm rene masser. 3. Avskjære overflatevann oppstrøms tiltaksområdet, ved å forlenge eksisterende drensgrøft. 4. Etablere avskjærende grøft nedstrøms tiltaksområdet. Denne ledes via en sandfangkum, før påslipp til overvannsledning nedstrøms. Sandfangkummen bygges med dykket utløp, slik at den i praksis vil fungere som en oljeutskiller. I tillegg forutsettes følgende tiltak for å sanere andre mulige forurensningskilder: 5. Forlenge utslippspunktet for overvann fra oljeutskilleren for å unngå oppvirvling og spredning av forurensning. Vannet slippes på avskjærende grøft nedstrøms tiltaksområdet (jfr. punkt 4). 6. Tømme og rengjøre nedgravd oljeutskiller under betongdekket, og fylle denne nesten helt opp med sand (opp til utløpsrør). Det støpes en plate oppå sanden, slik at vannet går direkte ut. Oljeutskilleren får da funksjon som en sandfangkum. Tankene i tilknytning til oljeutskilleren kobles ut, rengjøres og fylles med sand. Et overordnet tiltak går dessuten ut på å føre kontroll med oppgraving, håndtering og sluttdisponering av alle masser fra området, for å hindre at disse kommer på avveie. Dette innebærer i realiteten kun å følge regelverket RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 19 av 23

20 5 Tiltaksvurdering Avskjære overvann Tilført overflatevann fra bakenforliggende arealer forutsettes ledet forbi det forurensede området ved å forlenge eksisterende drensgrøft, som vist i tegning RIGm TEG 001. Dette vannet går i dag via oljeutskilleren og ut i det forurensede området ved BR28. Tiltaket reduserer vanntilførselen til området, og hindrer oppvirvling og spredning av forurensede partikler og løst forurensning. I tillegg forutsettes den eksisterende drensrenna utbedret Etablering av avskjærende grøft nedstrøms det forurensede området Nedstrøms det utfylte og forurensede området, skal det etableres ei avskjærende grøft for oppsamling av potensielt forurenset sigevann. Grøfta skal tilknyttes en sandfangkum, for å hindre at partikulær forurensning spres ut på overvannsnettet. Sandfangkummen bygges med dykket utløp, slik at den i praksis vil fungere som en enkel oljeutskiller. Grøfta er vist med rød stiplet linje i tegning RIGm TEG Oppgraving og fjerning av forurensede masser Masser i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» skal graves opp og leveres til godkjent mottak. Anslått total mengde er ca. 500 m 3. All håndtering av forurensede masser skal utføres iht. retningslinjer gitt i kap Tildekking av forurenset område Det forurensede området forutsettes tildekket med en bentonittmembran samt 0,5 meter rene masser. Hensikten er å hindre infiltrasjon av nedbør, samt redusere risiko for eksponering og støvspredning. Membranen må etableres med helning vestover. Kanten av våtmarksområdet nært området hvor det er deponert metallskrap bør også tildekkes, for å hindre spredning på grunn av kraftig nedbør og andre forhold som kan gi erosjon/utvasking. Området som anbefales tildekket er vist på tegning RIGm TEG 100 (gråskravert område), og utgjør ca m Kontroll og fjerning av nedgravde oljetanker Oljeutskilleren forutsettes tømt, rengjort og fylt med sand opp til underkant av utløpsrøret. Det forutsettes videre at det støpes en "bunn" i kummen, på toppen av tilført sand, slik at vann fortsatt samles opp og ledes via denne kummen til utslipp men funksjonen som oljeutskiller opphører. Oljetankene forutsettes koblet ut, tømt for innhold og rengjort. Tankene skal fylles med sand. 5.2 Spredning under gjennomføring En av utfordringene knyttet til opprydning i forurenset grunn er å sørge for at selve gjennomføringen av arbeidene i seg selv ikke medfører økt spredning av forurensning. Generelt vil det være økt risiko for spredning ved graving i forurensede masser, samt ved transport og mellomlagring. Noe økt spredning må likevel påberegnes. Nytteverdien av tiltakene (i form av mindre eksponeringsrisiko og redusert spredning over tid) vurderes imidlertid som større enn de negative følgende av en kortvarig spredningsøkning RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 20 av 23

21 6 Tiltaksplan Det viktigste vil være å hindre sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad, samt å unngå støvflukt dersom arbeidene utføres i tørt vær. Dersom offentlig vei blir tilsmusset av arbeidene må feiing utføres etter behov. For å redusere vannbåren spredning under tiltakene, skal avskjærende grøfter etableres tidlig. All håndtering av masser skal følge retningslinjer gitt i tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn. 5.3 Spredning fra ferdig ryddet område Etter ferdigstillelse av tiltakene vil registrerte masser i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» være fjernet fra området og levert til godkjent mottak. Fullstendig tildekking med bentonittmembran og rene masser vil generelt redusere massenes spredningspotensiale og hindre spredning ved infiltrasjon, overflateavrenning og støvutvikling. De mest forurensede massene i våtmarksområdet vil bli fjernet, noe som også bidrar til redusert utlekking og spredning. Overflate og sigevann som når våtmarksområdet vil avskjæres og føres til sandfang før det slippes på overvannsnettet. Forutsatt at tiltak blir gjennomført som beskrevet i foreliggende rapport, vurderes risiko for spredning av miljøgifter fra området etter tiltak som betydelig redusert og ikke lenger i konflikt med foreslåtte miljømål. 6 Tiltaksplan 6.1 Innledning Dette kapittelet gir generelle føringer for oppgraving, håndtering og disponering av gravemasser, samt forutsetninger for tildekking av området med bentonittmembran. Alle gravearbeider og håndtering av masser skal følge retningslinjen gitt i denne tiltaksplanen. 6.2 Oppfølging og styring av gravearbeider En kvalifisert miljøgeolog skal være tilstede eller tilgjengelig på kort varsel så lenge det pågår tiltaksarbeider på området. Miljøgeologen skal holdes orientert om planlagt framdrift av alle gravearbeider, og vedkommende vil ha ansvaret for det som måtte være nødvendig av supplerende prøvetaking og analyser (jord, vann). 6.3 Sortering og oppgraving Alle gravearbeider skal planlegges og utføres i henhold til påvist forurensningsnivå. Det skal legges vekt på å unngå sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad, både under graving og eventuell mellomlagring. Rydding av vegetasjon (krattskog) vil bli påkrevet i arealer der det skal utføres graving og / eller tildekking. Det vurderes ikke som nødvendig å stille spesielle krav til håndtering og disponering av trær og busker fra området. Dersom det er behov for mellomlagring av masser, skal disse legges i separate fraksjoner (sortert på forurensningsgrad). Masser med forurensningsnivå i tilstandsklasse 3 eller høyere skal lagres på tett underlag, og tildekkes godt under lagring. Avfall i oppgravde masser skal, i den grad det er praktisk mulig, sorteres ut og leveres til godkjent mottak RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 21 av 23

22 6 Tiltaksplan 6.4 Sluttdisponering av masser Alle materialer og masser som transporteres ut av området skal leveres til godkjente mottaksanlegg. Dette gjelder både utsortert avfall og gravemasser. Sortering foretas i tråd med anvisninger fra de respektive mottakene, samt miljøgeologen som følger opp arbeidene. Alle leveranser skal dokumenteres ved veiing, og det skal foreligge veiesedler/kvitteringer. 6.5 Tildekking og tilførsel av rene masser Korrekt montering av bentonittmembranen vil være avgjørende for at en god tetteløsning oppnås. Det er vesentlig at membranen legges ut på godt planert underlag og med beskyttelsesmasser over og under for å hindre punktering. Videre må membranen legges ut med overlapp, i tråd med produsentens anvisninger. Over membranen skal det legges et toppsjikt bestående av dokumentert rene masser, i en mektighet på minimum 50 cm. 6.6 Vannhåndtering På grunn av høy grunnvannstand i området (unntatt i langvarige tørrværsperioder), må det forventes at vann må håndteres ved graving i forurensede masser. Graving under fritt vannspeil skal unngås, så fremt det er mulig. Arbeidene må derfor tilpasses værforholdene, slik at f.eks påkrevet graving i våtmarksområdet utføres i en periode med tørt vær. Ved evt. behov for lensing av vann, skal nødvendige rensetiltak iverksettes. Dette vil fortrinnsvis være pumping via en sedimentasjons og / eller infiltrasjonsgrop, som etableres på området. Rensetiltak må tilpasses den konkrete problemstillingen, og utformes og beskrives av miljøgeologen som følger opp tiltaksgjennomføringen. Dersom det påtreffes vann som er åpenbart sterkt forurenset, f.eks. med innhold av frifase oljeprodukt, må sugebil rekvireres for håndtering og sluttdisponering av dette. 6.7 Generelle tiltak for å begrense spredning under tiltaksarbeidene Sikkerhet og beredskap Eiendommen skal avsperres så lenge det pågår utgraving eller mellomlagring av forurensede masser. De påviste forurensningene i grunnen representeres ingen risiko for akutt helseskade. Eventuelle langsiktige skadevirkninger forebygges gjennom normale hygienetiltak, og det viktigste vil være å unngå spising/røyking med skitne fingre. I henhold til «Forskrift om varsling om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning» er det brannvesenet (tlf. 110) som skal varsles ved uforutsette utslipp av flytende forurensning (eller fare for dette) Kraftig nedbør I perioder med vedvarende nedbør og/eller snøsmelting er vannføringen gjennom området betydelig. Arbeider som kan medføre økt mobilisering av forurensning skal gjennomføres i perioder med lav vanngjennomstrømning RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 22 av 23

23 6 Tiltaksplan Støvutvikling Ved arbeider under tørre værforhold må vanning vurderes, slik at støvutvikling unngås Transport Ved transport av forurenset masse skal det påses at det ikke forekommer søl eller annen uheldig påvirkning av omgivelsene (støv). 6.8 Tidsplan for gjennomføring av tiltak Tiltaksarbeider foreslås med ferdigstillelse senest innen 1. oktober Dette vil innebære at man har mulighet til å tilpasse arbeidene til værforholdene. 6.9 Rapportering Etter ferdigstilling av gravearbeidene skal det utarbeides en sluttrapport med dokumentasjon av gjennomføringen. Rapporten skal bl.a. inneholde en oversikt over all forurenset masse som er håndtert i prosjektet og øvrige forhold som er regulert av tiltaksplanen og Fylkesmannens godkjenning. Sluttrapporten utarbeides av prosjektets miljøgeolog og oversendes Fylkesmannen i Sør Trøndelag innen 1 måned etter at opprydningstiltakene er avsluttet Overvåkning I etterkant må det utføres overvåkning for å undersøke og dokumentere effekten av tiltakene. Overvåkingen foreslås å omfatte vannprøvetaking i de 4 eksisterende brønnene (BR2, BR3, BR16 og BR28), samt i ett punkt som karakteriserer overvannet nedstrøms lokaliteten. Foreløpig antydes to prøverunder første året etter tiltaksgjennomføring (vår og høst), med analyser på tungmetaller, PAH, PCB og olje. Resultatene fra første års overvåkning, med vurdering og forslag til eventuell videre overvåkning, sendes inn til Fylkesmannen i Sør Trøndelag RIGm RAP mai 2014 / 00 Side 23 av 23

24

25 Søberg bilpresse Melhus Analyseresultater og massebeskrivelser MULTICONSULT AS RIGm RAP 001 Vedlegg 1 Verdier i mg/kg Prøvegrop Dybde (m) TOC(%) Tungmetaller PAH Olje Beskrivelse PCB(7) SumBTEX) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Sum16 B(a)P C10-C12 C12-C35 1 0,5-1 4,8 61 <1 32,2 i.a 0, i.a i.a 20 Sand, grusig 3 2,5 15,5 <10 1,2 11,6 i.a 0, Sand, fin 4 0,5-1 4,6 451 <1 67,7 i.a 0, Sand, siltblandet 1 0,04 i.p i.a i.a 5 0,5-1 5,5 55 <1 25 i.a 0, Sand, gruskorn ,5 0,3 0,005 i.a i.a Sand, gruskorn 6 0-0,1 0, , ,5 Grå og brun sand 0,5-1 5,8 15 0, i.p i.p i.p 65 i.p Grå og brun sand. Vanninnsig på 0,5 m. 1-1,3 Naturlig torv. 1,3 Grå fin sand ,5 Gråbrun jord/sand med mye metallskrap, bildekk. Vanninnsig på 0,3 m. 0,5-1 5, , i.p ,04 i.p 120 i.p Gråbrun jord/sand med mye metallskrap, bildekk iblandet noe svart sand med svak oljelukt. 1-1,5 Grå sand. 1,5 Naturlig torv ,5 Gråbrun sand, bildekk 0,5-1 8,8 98 0, , ,22 0, ,53 Gråbrun sand med metallskrap, bildekk. Vanninnsig fra 1 m. 1-1,5 Grå sand, mye bildekk 1,5-1,8 Grå sand med metallskrap 1,8-2 Sagmugg 2-2,2 Naturlig torv ,5 Brun sand med noe metallskrap 0,5-1,2 5, , ,6 0, ,48 27,3 Grå siltig organisk rik sand med mye bilskrap iblandet svart sand 1,2-2,8 Sagmugg. Vann fra ca. 1,2 m. 2,8-3 Naturlig torv 3 Grov sand ,5 Grå sand med metallskrap 0,5-1 Grå sand med metallskrap 1-1,5 Grå grovere sand 1,5-2 Mørk grå sand med høyt organisk innhold. Vanninnsig fa ca. 1,5 m. 2 Sagmugg ,5 7,8 7,5 i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.a Brun sand med metallskrap og bildekk 0,5-1 Brun sand med metallskrap og bildekk 1-1,5 Brun sand med metallskrap og bildekk. På 1,5 m svarte organisk rik sand med noe glass. Vann fra ca. 1,5 m. 1,5-2,5 Naturlig brungrå sand ,5 Brun sand med metallskrap 0,5-1 Brun sand med metallskrap 1-1,5 Brun sand med metallskrap. Vann fra 1,5 m 1,5-2 Brun sand. Tilstandsklasse 1 - Meget god Tilstandsklasse 2 - God Tilstandsklasse 3 - Moderat Tilstandsklasse 4 - Dårlig Tilstandsklasse 5 - Svært dårlig <8 <60 <1,5 <100 <100* <1 <75* <200 <2 <0,1 <30 <100 <0,01 <20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <8 <0,5 <60 <300 <0,5 <50 <300 <15 <1 000 <500 <4 <200 <1 000 <50 <5 <130 <600 <1 <600 <700 <30 <8 500 <2 800 <10 <1 200 <5 000 <150 <15 <300 <2 000 <5 <1 000 <2 500 <1 000 < < <1 000 <2 500 < <2 500 <100 < < <50

26 Søberg bilpresse Melhus Analyseresultater og massebeskrivelser MULTICONSULT AS RIGm RAP 001 Vedlegg 1 Verdier i mg/kg Prøvegrop Dybde (m) TOC(%) Tungmetaller PAH Olje Beskrivelse PCB(7) SumBTEX) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Sum16 B(a)P C10-C12 C12-C ,5 Brun sand. Vann fra ca. 0,5 m. 0,5-1 6,7 23 0, , ,0055 i.p 31 Brun sand med metallskrap 1-1,5 Brun sand med metallskrap 1,5-2 Brun sand med røtter ,5 Brun sand med metallskrap og bildekk Satt brønn med 2 m filter, 1 m stigerør 0,5-1 Brun sand med metallskrap og bildekk 1-1, , , ,7 0, ,025 i.p Brun sand med metallskrap og bildekk. Vann fra ca. 1,5 m med oljefilm. 1,5-2 Brun sand med metallskrap og bildekk. 2-2,5 Brun sand med mye treverk. Oljelukt av masser ,5 Brun sand med svært mye metallskrap, noe isopor, trevirke 0, , , ,98 0, ,12 i.p Brun sand med svært mye metallskrap, noe isopor, trevirke 1-1, , , ,19 0, ,078 i.a Brun sand med svært mye metallskrap, noe isopor, trevirke. Vann fra ca. 1,5 m. 1,7-2,5 Brun sand. 2,5 Silt/leire ,5 Brun sand 0,5-1 Brun sand med mye metallskrap 1-1,5 9, , , ,16 0, i.p i.a Brun sand med mye metallskrap 1,5-2 Brun sand med mye metallskrap 2 Naturlig sand ,5 Brun jord/sand med bildekk, trevirke 0,5-1 Brun jord/sand med bildekk, trevirke 1-1, , , ,22 0, ,024 i.a Brun jord/sand med isopor og treskrap. Vann på ca. 1,5 m. 1,5-2,2 Grå sand 2,2 Siltig leire ,5 Brun jord/sand med isopor og trevirke 0, , ,6 0, ,33 i.p Brun jord/sand med isopor og trevirke samt metallskrap. Svak oljelukt. 1-1,7 Grå og brun sand med metallskrap. Noe svart sand med olejlukt innblandet.. Vann fra ca. 1,5 m. 1,7-2,2 Gråsvart sand 2,2 Siltig leire ,5 Brungrå jord/sand med noe metallskrap, trevirke og isopor 0, i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p Grå sand med noe oljelukt 1-1,5 Grå sand med ubestemmelig lukt 1,5-2 Grå sand med noe metallskrap og trevirke. Vann med svak oljefilm på 2m. 2-2,5 Grå sand med noe trevirke. 2,5 Grå siltholdig sand ,5 brun jord/sand med mye trevirke, noe metallskrap 0,5-1,2 Gråbrun sand 1,2-2 Naturlig siltig grå sand ,5 Brun jord/sand med trevirke og metallskrap 0,5-1 Grå sand med noe metallskrap. Vann fra ca. 1 m. 1-1,5 Grå sand 1,5 Naturlig silt. Tilstandsklasse 1 - Meget god <8 <60 <1,5 <100 <100* <1 <75* <200 <2 <0,1 <30 <100 <0,01 Tilstandsklasse 2 - God <20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <8 <0,5 <60 <300 <0,5 Tilstandsklasse 3 - Moderat <50 <300 <15 <1 000 <500 <4 <200 <1 000 <50 <5 <130 <600 <1 Tilstandsklasse 4 - Dårlig <600 <700 <30 <8 500 <2 800 <10 <1 200 <5 000 <150 <15 <300 <2 000 <5 Tilstandsklasse 5 - Svært dårlig <1 000 <2 500 <1 000 < < <1 000 <2 500 < <2 500 <100 < < <50