Årsmelding Mental Helse 2013

Transkript

1 Årsmelding Mental Helse 2013 Landsleder Anne Grethe Klunderud og sentralstyret takkes av på Landsmøtet i Tromsø 16. november Likeverd Åpenhet Respekt

2 1 Forord På vegne av sentralstyret og meg selv som nyvalgt leder, takker vi for tilliten fra våre medlemmer. Vi kunnet ikke fått en bedre start med Statsministerens tale, som er et resultat av målrettet politisk påvirkningsarbeid over flere år. Våre medlemmer skal vite at det er deres interesser vi arbeider for og som berører langt flere enn de som er medlemmer. Det er vesentlig at behandling som tilbys ikke ensidig fokuserer på medisiner, men kan gi både omsorg, tid og tilrettelegger for egne legende prosesser. Psykiske problemer gir utfordringer hvor samfunnet må bidra til å gi deg mulighet for deltagelse i samfunnet gjennom arbeid eller samfunnsnyttige og sosiale møteplasser. Et viktig krav er blant annet at du fortsatt skal kunne tjene 1 G ved siden trygd som vedlikeholder en kontakt med arbeidsliv. Vi arbeider for at våre pårørende blir ivaretatt med informasjon og støtte, slik at man kan være en støtte for sine nærmeste og bedre forstår at man behøver avstand i perioder. Vårt samfunnspolitiske arbeid er å løfte frem virkeligheten til de som selv erfarer psykiske problemer Det er deres kunnskap om sammenhenger og hva som bidrar til bedring vårt samfunn må innrette sin innsats. Forebygging av psykiske problemer starter i hjemmet, i skolen og i lokalsamfunnet. Vi fikk videreført Venn 1 i statsbudsjettet og våre lokallags arbeid blant annet gjennom Verdensdagen bidrar til synliggjøring der vi bor. Våre lokallag er der våre medlemmer møter vår organisasjon først. Det er vesentlig for vår organisasjon at man opplever dette møtet positivt og som vi omtaler som vår grasrot. Vi skal fokusere på at psykiske lidelser eller problemer kan overvinnes og mestres. Fremover må vi løfte frem de ressursene vi har til også bidra inn i samfunnet og for hverandre. Dagfinn Bjørgen, landsleder Mental Helse 2

3 Innholdsfortegnelse Tema Side 1 Forord Organisasjonsutvikling Landsmøtet Flytting til Oslo Etiske retningslinjer Lokallag Fylkeslag Kursvirksomhet Medlemsutvikling Mental Helse delte ut priser i Brukermedvirkning Samarbeid med andre Informasjon Kommunikasjon Politisk påvirkningsarbeid Sinn & Samfunn Nettsiden og sosiale medier Strategier Inntektsbringende arbeid Opplæring Demokrati for alle Tvang Stigma Velferd Bolig og økonomi Arbeid og utdanning Kultur og fritid Et helhetlig tjenestetilbud Samhandlingsreformen Rus og psykisk helse Eldre og psykisk helse Unge og psykisk helse Åpenhet om psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse Åpenhetsprisen Folkehelseperspektiv Forebygging Forskning Prosjekter og tjenester drevet av Mental Helse Mental Helse Hjelpetelefonen Mental Helse Arbeidslivstelefonen Venn Verdensdagen for psykisk helse Nasjonalt senter for erfaringskompetanse Vedlegg Prosjekter gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

4 2 Organisasjonsutvikling Mental Helse er en organisasjon som henter sin legitimitet fra medlemmene, og disse utgjør fundamentet i organisasjonen. Det er de og deres deltagelse i lokal- og fylkeslag som er grunnmuren i hele organisasjonen. Derfor er organisasjonsutvikling i form av medlemsarbeid, kurs- og opplæring og satsingen på å styrke lokallagene noe av det viktigste arbeidet vi gjør. 2.1 Landsmøte var et landsmøteår i Mental Helse. Etter gode forberedelser i løpet av hele året, ble Landsmøtet vel gjennomført på Scandic Tromsø Hotell 15. til 17. november Av viktige saker som ble vedtatt, kan nevnes nye program og vedtekter for neste landsmøteperiode, valg av ny ledertrio og nytt sentralstyre, medlemskontingent og to landsmøteresolusjoner som kan leses her: Anne Grethe Klunderud gikk av som landsleder etter 6 år i vervet. Dagfinn Bjørgen ble valgt til ny landsleder. Han fikk med seg Linda Øye som 1. nestleder og Geirr Abelsen som 2. nestleder. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg besøkte oss, og holdt innlegg til landsmøtet hvor hun løftet frem betydningen av satsingen på psykisk helse. Det samme gjorde også avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, Thor Rogan Flytting til Oslo 1. januar 2013 var generalsekretærens stab flyttet til Oslo og inn i Blå Kors bygget. Ny adresse for Mental Helse og prosjektene (bortsett fra Arbeidslivstelefonen og Hjelpetelefonen) er Storgata 38, 0182 Oslo. Noen medarbeidere ble med fra Skien i en overgangsperiode, noen ble med fra Skien på fast basis, mens mange nye medarbeidere ble rekruttert til Oslokontoret. Her ble organisasjonen samlokalisert med Mental Helse Ungdom som allerede var i samme bygg. 2.3 Etiske retningslinjer Mental Helse vedtok etiske retningslinjer på sitt landsmøte i 2010, og disse har blitt fulgt opp på ulikt vis siden da. Hensikten er å bidra til en felles forståelse av hva etikk er, gi refleksjon, gode holdninger og god praksis i Mental Helse. Lokallag, fylkeslag, sentralstyret, landsstyret og administrasjonen har funnet sine måter å forankre retningslinjene på. For eksempel har sentralstyret en ordning som innebærer at det i starten på alle møter drøftes en etisk problemstilling i lys av de etiske retningslinjene. I 2013 produserte vi etiske refleksjonskort. 4

5 Disse inneholder 29 spørsmål til bruk i organisasjonen som skal danne grunnlag for etiske diskusjoner og retningslinjer for lagene. Kortstokken ble delt ut til alle lokal- og fylkes og kan i tillegg kjøpes i Mental Helses nettbutikk. 2.4 Lokallag Det jobbes kontinuerlig med å styrke og støtte opp våre 260 lokallag, samt å stimulere til og etablere nye. Tipsheftet ble revidert i 2013 og er et nyttig verktøy i dette arbeidet. Hensikten med heftet er at det skal være et hjelpemiddel for lagene i de små og store utfordringene man kan møte i hverdagen som tillitsvalgte i Mental Helse. Kurs i organisasjonskunnskap, politisk påvirkningsarbeid, etikk i organisasjoner og bruk av lokallagets nettside og e-postsystem er eksempler på skolering som har vært gjort i Lokallagene fungerer også som sosiale møteplasser. Mange har behov for tilhørighet og fellesskap. Flere lokallag er svært aktive, med egne treffsteder, og et bredt tilbud om aktiviteter av forskjellig slag. 2.5 Fylkeslag Det er stor ulikhet i de 19 fylkeslagene i Mental Helse. Noe har egne lokaler, mens andre har sine møter på blant annet dagsentra. Det er flere av lagene som har ansatt fylkessekretær i ulike stillingsprosenter og med ulik finansiering. Det jobbes godt, strukturert og målrettet i veldig mange av Mental Helse sine lag. Det er høy aktivitet både i forhold til det sosiale, og enkelte fylker har jobbet svært godt i forhold til det utadrettede påvirkningsarbeidet overfor media, samt politisk påvirkningsarbeid. Det er fokus på skolering i svært mange lag. Regionråd er samling av leder og nestleder i Mental Helses fylkeslag i de respektive helseregionene med sikte på å arbeide med politisk påvirkningsarbeid i sin respektive helseregion. Det er gjennomført regionrådssamlinger i to av de fire regionene i MH Helse Sør- Øst hadde to samlinger i 2013, vår og høst. (Består av: Aust og Vest- Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland.) MH Midt regionsråd gjennomførte en samling i september (Består av: Møre og Romsdal, Nord og Sør Trøndelag.) Det eksisterer ikke regionråd MH Nord. ( Nordland, Troms og Finnmark.) MH Vest har ikke gjennomført regionrådssamling i (Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane). 5

6 2.6 Kursvirksomhet Kursaktiviteten i 2013 har vært stor over hele landet. Det har blant annet vært gjennomført organisasjonskurs, etikkurs, kurs i brukermedvirkning og datakurs for å lære, samt publisere på nettsider, Skype og annet. I tillegg arrangeres det mange andre kurs med innhold som for eksempel kunst og håndverk, historie, helse, matlagning, andre kulturer og reisemål. 2.7 Medlemsutvikling I 2013 ble 1411 nye medlemmer meldt inn i Mental Helse. Av de nyinnmeldte og betalte medlemskapene, er 275 blitt vervet. Antall betalte medlemmer for kontingent 2013 var Mental Helse delte ut priser i 2013 For å synliggjøre verdien av aktivitet og engasjement i organisasjonen, gjennomførte vi en konkurranse for å få kandidater til Årets ildsjel, den beste nettside og den beste møteplassen. Konkurransen ble gjennomført i januar/februar 2013, men den baserte seg på aktiviteten i Sentralstyret vurderte alle kandidatene som kom inn til fristen og gjorde følgende valg: Årets ildsjel: Gunn Pound (Mental Helse Stovner), den beste nettsiden: Mental Helse Stordal og den beste møteplassen: Mental Helse Salangen. Prisene ble delt ut på fylkesårsmøtene og premien var kr , Brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Den enkeltes rett og mulighet til å påvirke egen behandling, står sentralt for Mental Helse. Brukermedvirkning er lovhjemlet i all helselovgivning, noe Mental Helse ønsker å bevisstgjøre sine medlemmer om. Det jobbes med oppnevning og skolering av brukerrepresentanter til ulike råd og utvalg både lokalt og nasjonalt. I tillegg har vi sterkt fokus på brukermedvirkning i det politiske påvirkningsarbeidet. Viktigheten av brukerorganisasjoner og brukermedvirkning ble også gitt som innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med Statsbudsjetthøringen i desember Samarbeid med andre Mental Helse har som målsetting å ha et nært og godt samarbeid med andre interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og andre organisasjoner innenfor feltet. Mental Helse har blant annet samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Mental Helse Ungdom og Røde Kors. I 2013 ble samarbeidet med Røde Kors formalisert i en samarbeidsavtale. I forbindelse med politisk påvirkningsarbeid for å sikre videre drift av Psykisk helse i skolen, som venn1 er en del av, samarbeidet vi med organisasjonen Voksne for Barn. Det resulterte i at Psykisk helse i skolen ble tatt inn igjen på Statsbudsjett 2014 og videreført. 6

7 I løpet av 2013 har vi også inngått tettere samarbeid med Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT). Blant annet i forbindelse med NFKTs rolle i undrevisningen av helsepersonell til Helsedirektoratets prosjekt Rask psykisk helsehjelp. Mental Helse har også fått styreplass i NFKT. Når det gjelder internasjonalt samarbeid, er Mental Helse medlem av Nordisk Forening for Sosial og Mental Helse (NFSMH). Vi deltok på ulike møter med foreningen i I tillegg var Mental Helse arrangør for konferansen Nordisk nettverk mot tvang på vegne av NFSMH. Konferansen ble holdt på Thon Hotel Vettre, 5. og 6. desember. Eksempler på møter og arrangementer med andre organisasjoner og myndigheter: Samarbeidende part Høgskolen i Buskerud Aurora, LPP, WSO og Hvite Ørn Helsedirektoratet Kommunenes Sentralforbund (KS) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Frivillighet Norge KBT Trondheim NAPHA Norsk Psykiatriforening FFO Helsedirektoratet Arbeiderpartiet Arbeidsdepartementet/OECD Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Rådet for psykisk helse FFO Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Tipping Nordisk Forening for Sosial og Mental Helse Tema for møte Konferansen: arbeid, psykisk helse og det gode liv Medisinfritt alternativ Dialogmøte om brukermedvirkning Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i Helsedirektoratet Toppledersamling Organisasjoner og brukerstyrte sentra Forskningskonferanse Brukernes bidrag i psykiatriutdanningen Brukermedvirkning i forskning Samhandlingsreformen Samråd om psykisk helse Global psykisk helse Utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern Frisklivssentraler EØS midler Frivillighet før tvang Nasjonalt møte mellom Pasientorganisasjoner og Pasientsikkerhetskampanjen Topplederkonferansen Evaluering av tippemidlene Nordisk konferanse om redusert tvang Eksempler på deltagelse i styrer og råd i 2013: Styrer og råd Styret i Rådet for psykisk helse Funksjonshemmedes studieforbund, Funkis Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Godkjenningsutvalg for Psykologforeningens spesialistutdanning Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Helse- og omsorgsdepartementet: Topplederforum for HelseOmsorg21 Norsk Forening for Kognitiv Terapi Helse- og omsorgsdepartementet: kontaktforum for brukere av helsetjenesten Kunnskapssenteret: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Representant for Mental Helse Bjørn Lydersen (nestleder) Anne Grethe Klunderud (leder) Anne Grethe Klunderud Bjørn Lydersen Anne Grethe Klunderud Bjørn Lydersen Knut Stubben Bjørn Lydersen Bjørn Lydersen 7

8 Eksempler på deltagelse i referansegrupper: Oppdragsgiver Tema Representant for Mental Helse Helsedirektoratet Rask psykisk helsehjelp Monika Løkkemo/ Tonje Rock Løwer Helsedirektoratet BrukerROP, samtidighet av rus- og psykiske Aslaug Timland Dale lidelser Helsedirektoratet/R-BUP Arbeidsgruppe for videreføring av satsing Rune Helland psykisk helse i skolen Kunnskapsdepartementet Brukerforum for likeverdig utdanning Kristian Haugland Helsedirektoratet Referansegruppe for kvalitetsindikatorer Karl Olaf Sundfør psykisk helse og rus Helsedirektoratet Rådslag om veileder i lokalt psykisk Karl Olaf Sundfør helsearbeid Rådet for psykisk helse Bedre kvalitetssikring av diagnoser i psykisk helsevern Odd Volden 3 Informasjon Mental Helse ønsker å nå ut med sitt budskap til flest mulig. Vår kommunikasjon skal fokusere på å bryte ned fordommer, og formidle muligheter og ressurser som ligger i den enkelte. Det er viktig at organisasjonen bidrar aktivt i samfunnsdebatten på en troverdig og helhetlig måte. Vi skal være en organisasjon som beslutningstakere lytter til når det gjelder brukererfaring innen psykisk helsefeltet. 3.1 Kommunikasjon Det jobbes aktivt med erfaringsformidling ut i sentrale medier. I tillegg jobbes det kontinuerlig for å få belyst vår politikk gjennom nasjonale, regionale og lokale medier, samt på våre nettsider og i medlemsbladet Sinn & Samfunn. Det har vært en bevisst satsing på økt synlighet i media i Det har resultert i ca 75 medieoppslag i nasjonale media, både aviser, radio og tv. Intervju med generalsekretæren om bruk av vektere til å legge mennesker i belter på psykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, var et NTB intervju. Det betyr at bare den saken ble publisert i over 50 medier spredt i hele landet. Det kommer i tillegg til disse 75. (Tallene er kun basert på Mental Helse sentralt, ikke lokal- og fylkeslag, Hjelpetelefonen, Verdensdagen eller andre av våre prosjekter). 8

9 Noen eksempler på nasjonale medieoppslag: Media Tema Representant Aftenposten Åpenhet om psykiske problemer 22. juli Bjørn Lydersen Dagsavisen Samhandlingsreformen- Sintef evaluering Bjørn Lydersen NRK Morgennytt Samhandlingsreformen kommunene Anne Grethe Klunderud svikter NRK Debatten Manglende hjelp Bjørn Lydersen TV2 Nyhetskanalen og TV2 Nyhetene Psykisk syke blir hentet av politi Bjørn Lydersen NTB NRK Dagsnytt NRK P2 Nyhetslunsj Radio Norge Dagbladet + 50 andre medier via NTB Vektere som legger mennesker i belter på psykiatrisk avdeling Bjørn Lydersen TV2 God morgen Norge Ensomhet Anne Grethe Klunderud P4 Psykisk psyke og våpen Bjørn Lydersen Dagbladet (Har vært en serie med flere oppslag) Tvang Bjørn Lydersen NRK Dagsrevyen Folkehelse Anne Grethe Klunderud og Karl Olaf Sundfør Aftenposten Brukernes synspunkt på NAV Bjørn Lydersen Vårt Land Kommentar til regjeringsplattformen Bjørn Lydersen Kommunal Rapport Stavanger Aftenblad NRK Nyheter Dårlig tilbud i kommuner Sintef Bjørn Lydersen evaluering Dagbladet Dødsfall under beltelegging Bjørn Lydersen TV2 Nyhetskanalen Nedskjæringer i psykiatrien Bjørn Lydersen Dagbladet Åpenhet om psykiske problemer Bjørn Lydersen 3.2 Politisk påvirkningsarbeid 2013 har vært et aktivt år i Mental Helse i forhold til politisk påvirkningsarbeid nasjonalt. Det jobbes også i varierende grad med dette lokalt. I forbindelse med Stortingsvalget i 2013, ble det sendt ut en valgkampmappe til alle Mental Helses fylkesog lokallag, slik at organisasjonen skulle få bedre muligheter til å synliggjøre Mental Helse i den lokale valgkampen. I valgkampen henvendte vi oss til lederne for alle partier på Stortinget med tre spørsmål om satsingen på psykisk helse. Disse ble publisert i Sinn og Samfunn og som nettsaker på utover sommeren. Rett etter valget henvendte vi oss til nasjonale partiledere, og et medlem i helse- og omsorgskomiteen fra hvert av de borgelige partiene, H, Frp, KrF og V. Der inviterte vi oss selv til et møte for å fortelle om Mental Helse og hva vi kan bidra med i forhold til brukerperspektivet. Vi gjennomførte møter med KrF, V og H i Møte med FrP ble i holdt i januar

10 Vi hadde et spesielt trykk på politisk påvirkningsarbeid i forhold til å sikre videreføring av venn1, noe vi lykkes med. Den rød-grønne regjeringen hadde fjernet satsingen Psykisk helse i skolen fra Statsbudsjett 2014, men vi lykkes med å få den nye borgelige regjeringen til å ta det inn igjen. Mental Helse har hatt aktivitet i forhold til å påvirke statsråder, stortingspolitikere og politiske rådgivere i Dette har skjedd i form av møter med partigrupper og enkeltrepresentanter, skriftlige innspill til representanter og komiteer, samt deltagelse i og med skriftlige svar på høringer. Noen eksempler på hvem vi har hatt møte med i 2013: Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet), helse- og omsorgsminister. Anja Hjelseth (Senterpartiet), politisk rådgiver i kommunal- og regionaldepartementet. Olaug Bolle, stortingsrepresentant Kristelig folkeparti (28.10) Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant Venstre (31.10) Helse- og omsorgsminister Bent Høie, Høyre (11.12) Mental Helse har skrevet innspill til skriftlig spørsmål i Stortinget både for representanten Line Henriette Hjemdal i Krf og representanten Trine Skei Grande i Venstre. Tvang i psykiatrien var tema for Venstres spørsmål. Prioritering av psykisk helse var tema for Krf s spørsmål. Mental Helse er høringspart i mange offentlige høringer. I 2013 har vi prioritert å skrive høringssvar på disse: Høringsinstans Tema Helse- og omsorgsdepartementet Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse BPA Helsedirektoratet Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktspsykiatriske senter. Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Helse- og omsorgsdepartementet Endringer i spesialisthelsetjenesten - Oppnevning av kontaktperson Helse- og omsorgsdepartementet Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten I forbindelse med statsbudsjett 2014 deltok vi på høring i Stortingets helse- og omsorgskomité. Vi ga innspill på følgende saker: Økonomiske virkemidler til lokalt psykisk helsearbeid i samhandlingsreformen. Mental Helse mener de økonomiske virkemidlene i finansieringsordningen til samhandlingsreformen også må inkludere psykisk helse og rus, så lenge det gjelder somatikk. 10

11 Psykisk helse i skolen. Mental Helse ber om at bevilgningen til Informasjonstiltak for barn og unge kap opprettholdes og tas inn i Regjeringens tilleggsinnstilling til statsbudsjettet for Tilskudd til bruker- og pårørende organisasjoner. Det er viktig at posten blir styrket på minst det samme nivå som er foreslått, slik at brukerorganisasjoner får forutsigbare, økonomiske rammevilkår. 3.3 Sinn & Samfunn Sinn & Samfunn er en svært viktig kanal for informasjon til våre medlemmer. Derfor er det av stor betydning at magasinet også bidrar til å belyse aktiviteten som skjer i lagene våre. Samtidig er det også viktig å skrive eksterne saker, om forskning, fag og brukermedvirkning. I hvert nummer er det et konkret tema som går over flere sider og med ulik innfallsvinkel. Det ble utgitt fem nummer av Sinn & Samfunn i Temaene var: Nr 1: Velferd og livskvalitet Nr 2: Opplæring og kompetanse Nr 3: Se hverandre gjør en forskjell (Verdensdagen for psykisk helse) Nr 4: De gode hjelperne Nr 5: Rus og psykisk helse 3.4 Nettsiden og sosiale medier Nettsidene til Mental Helse er en viktig informasjonskilde for små og store nyheter om arbeidet i vår organisasjon og generelt om ting som rører seg innen psykisk helse-feltet. Det ble skrevet 119 nettsaker til hovedsiden i løpet av 2013, mens det til sammenligning ble skrevet 154 i I tillegg ble det produsert nyhetssaker på fylkes- og lokallagssider. Nettsiden hadde besøk i løpet av året, av disse var unike besøkende. Totalt var det sidevisninger på nettsidene. Tilsvarende tall for 2012 var henholdsvis , og At besøket går noe ned kan skyldes en omlegging i måten det måles på. Fra og med november måler vi kun trafikken på og ikke på sidene til Verdensdagen og Mental Helse Ungdom. På Facebook hadde Mental Helse ved utgangen av januar tilhengere. Mental Helse opprettet Twitter-konto 4. april. Vi hadde ved utgangen av januar 2014 produsert 229 tweets, og vi hadde 877 følgere. 11

12 4 Strategier 4.1 Inntektsbringende arbeid Med bakgrunn i Mental Helses inntektsbringende strategi, ble det i handlingsplanen for 2013 lagt inn et eget kapittel om inntektsbringende arbeid som hadde følgende tema: Frie midler Medlemsrekruttering/medlemsfordeler Sponsing I 2013 solgte vi Mental Helse kalenderen. Den var laget med utgangspunkt i en fotokonkurranse i 2012, hvor alle kunne sende inn bilder som skulle symbolisere en av verdiene til Mental Helse: likeverd, åpenhet og respekt. Vi fikk inn noen sponsormidler til dette prosjektet, men ikke så mye som ønsket. Mental Helses lokal- og fylkeslag, samt Mental Helse Ungdom kjøpte kalenderen for kr. 30,- og solgte den videre for kr. 100,- Dette var et tiltak i forbindelse med inntektsbringende arbeid for organisasjonen lokalt. 4.2 Opplæring Kursvirksomheten i Mental Helse var i 2013 i godt driv. Mental Helse sitt opplæringsutvalg KUPP, hadde tre møter og arrangerte studieledersamling i juni med 22 deltakere. Av disse var det 15 studieledere og resten KUPP-medlemmer. Både landsleder og generalsekretær er medlemmer og deltok på samlingen. Sentralt har Mental Helse hatt en stilling på ca 50prosent knyttet til koordinering av studiearbeid i organisasjonen. I tillegg er regionssekretærenes oppgaver nært knyttet til støtte og opplæringsoppgaver i fylkes- og lokallagene. I alt ble det holdt 350 kurs over hele landet. Antall kurstimer totalt var på 5161 fordelt på 2718 timer med lærer, 2421 timer uten lærer og 22 timer online personer, av det 1790 kvinner og 547 menn, deltok på kursene. Hovedemner Antall Naturbruk, økologi- og miljøverns- og friluftslivsfag 1 Språkfag 12 Økonomi- og IKT-fag 12 Samfunnsfag 36 Estetiske fag og håndverksfag 84 Helse-, sosial- og idrettsfag 99 Organisasjons- og ledelsesfag

13 Antall organisasjons- og ledelsesfag var i 2012, 101 kurs og antall estetiske fag var 110 kurs. Estetiske kurs har hatt en liten nedgang. Språkkurs har økt fra 7 i 2012 til 12 i Aldersfordeling Andel år 2 % år 6 % år 14 % år 24 % år 22 % % Studieforbundet Funkis har mange felles studieplaner som vi kan bruke i planlegging og gjennomføring av kurs. Mental Helse har i tillegg 12 studieplaner som er spesielt beregnet på vår organisasjon. Andre medlemsorganisasjoner i Funkis kan også benytte seg av disse og vi kan også benytte andre medlemsorganisasjoner sine organisasjonsspesifikke studieplaner. Mental Helse har fått utbetalt kr fra Funkis for gjennomførte kurs. Dette inkluderer tillegget Mental Helse dekker, kr. 30. pr. studietime og tilretteleggingstilskudd fra Funkis, kr Orientering om studievirksomheten er fast post på sentral- og landsstyremøtene. Likemannsvirksomheten 2013 har vært et år med omorganisering og flytting noe som også har påvirket mentorarbeidet og likemannsarbeidet i organisasjonen. Organisasjonen søkte og fikk tildelt et tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet også i 2013 som ble brukt til likemannsarbeid. Organisasjonen har en mentorordning som startet i Mentorene er personer som har egenerfaring med hvordan det er å falle ut av arbeidslivet på grunn av psykiske eller andre utfordringer, for siden å komme tilbake i arbeid. Mentorenes rolle er å dele sin egen erfaring. Det vil si å gi gode praktiske råd og hjelpe dem som er på vei tilbake til arbeidslivet, eller som er i arbeid, og hindre dem i å falle ut av arbeidslivet på en eller annen måte. Det å kunne treffe likemenn som har vært i tilsvarende og samme situasjon, er av stor betydning for deltakere som vi arrangerer arbeidsseminarer for. Mentorene formidler håp om at det nytter, og de hjelper hver deltaker med å sette opp egne planer og aktiviteter for veien videre. Dette året har det på grunn av liten kapasitet kun blitt arrangert en fagsamling for mentorene, der tema var LØFT løsningsfokusert tilnærming og erfaringsutveksling. 13

14 Mentorordningen i Mental Helse er basert på likemannsarbeid og samarbeider med Arbeidslivstelefonen. Magasinet Sinn & Samfunn har en fast spalte hvor likemenn og likemannsarbeid presenteres. Hjelpetelefonkontakter En viktig årsak til at Hjelpetelefonen er godt forankret i organisasjonen Mental Helse, er hjelpetelefonkontaktene. Hjelpetelefonkontaktene oppnevnes av fylkesstyrene og deres oppgave er i hovedsak å bidra til at mennesker som trenger det, får en forståelse av at det å snakke med noen kan hjelpe i en vanskelig livssituasjon. En ansatt på Hjelpetelefonen er ansvarlig for samarbeid med Hjelpetelefonkontaktene. Det ble avholdt en samling i begynnelsen av desember der hovedfokus var å informere og skolere kontaktene i hva Hjelpetelefonen, Sidetmedord og Arbeidslivstelefonen kan bidra med i møte med dem som henvender seg til tjenestene. Tilbakemeldinger som er gitt fra 2013 viser at kontaktene har gjort en rekke tiltak. Det er holdt foredrag og på ulikt vis informert om tjenestene på skoler, i psykisk helsetjeneste i kommunen, distrikts psykiatriske senter (DPS), eldresenter og lignende. Enkeltpersoner har også fått råd om å ta kontakt med tjenestene til Hjelpetelefonen. 5 Demokrati for alle Organisasjonens formål er å arbeide for at alle mennesker skal ha mulighet til å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring. Den enkeltes rett til selvbestemmelse er en viktig del av prinsippet om respekt for den enkeltes integritet. Utgangspunkt for all behandling må være frivillighet før tvang. Tvangsbehandling må brukes i mye mindre grad, fordi det oppleves som en krenkelse for de som blir utsatt for det. 5.1 Tvang Organisasjonen har satt tvang og lovverk på den nasjonale politiske dagsorden og i møter med andre organisasjoner ved flere anledninger. Tvang har også vært tema i mange av oppslagene fra Mental Helse i nasjonale media. Den mest publiserte saken vår i 2013 handlet om bruk av belter på psykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Den ble publisert i 50 aviser i hele landet. 14

15 Mental Helse arrangerte i desember en nordisk nettverkskonferanse mot tvang i samarbeid med Nordisk Forening for Sosial og Mental Helse. 5.2 Stigma Arbeidet mot stigmatisering av mennesker med psykiske helseproblemer er et kontinuerlig arbeid for Mental Helse. Stigmatisering av mennesker med psykiske helseproblemer har vært en gjenganger i våre nasjonale medieoppslag, både i radio, tv og aviser. Det har blitt holdt kurs i flere fylkeslag med erfaringer av stigmaarbeid i organisasjonen. Mental Helse Sør Vest er i front i dette arbeidet. Det å spre erfaringene med antistigmasamlingene som har vært i organisasjonen, var et vedtatt mål i handlingsplan Velferd Opplevelsen av god velferd som bolig, trygg økonomi og arbeid kommer først på prioriteringslisten når folk skal vurdere hva som er viktige faktorer for god psykisk helse. Derfor er det viktig å prioritere god velferd, for at alle skal ha et best grunnlag for en god psykisk helse. Mental Helses handlingsplan 2013 hadde velferd og livskvalitet som overordnet tema i Dette ble synliggjort gjennom ulike aktiviteter i organisasjonen. Det var også tema i første nummer av Sinn og Samfunn i Bolig og økonomi Mange pasienter som er utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten er innlagt lenger enn nødvendig, i påvente av et kommunalt botilbud. Som eksempel kan nevnes at i juni 2013 viste tall for Helse Bergen at 33 pasienter var klare for utskriving, men ventet på kommunalt botilbud. Dette er saker vi har engasjert oss i, både på selvstendig grunnlag, men også som en konsekvens at samhandlingsreformen ikke fungerer etter intensjonen. 6.2 Arbeid og utdanning Det er for mange med psykiske helseproblemer som faller ut av arbeidslivet, eller som ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet. Vi har alle ressurser i oss som arbeidslivet og samfunnet trenger. Dessuten viser forskning at det å være i jobb, kan gjøre oss friskere. Tiltak innenfor dette har vi synliggjort i politisk påvirkningsarbeid, og som nettsaker og i Sinn og Samfunn. Vi var også i møte med Kommunenes Sentralforbund (KS), for å gi de innspill til ny IA avtale. 15

16 6.3 Kultur og fritid For mennesker med psykiske helseproblemer er det viktig med deltagelse i nærmiljøet basert på egne verdivalg. Mental Helse har i flere år fremmet at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må lovfestes, og i mye større grad tas i bruk for mennesker med psykiske helseproblemer, slik at flere kan delta i kultur- og fritidsarrangementer. I 2013 vedtok regjeringen at BPA skulle rettighetsfestes, men Mental Helse ga i sitt høringssvar utrykk for at det er alt for strenge regler som ligger til grunn for å få utløst rettigheten. 7 Et helhetlig tjenestetilbud Satsing på forebygging, samhandling og et helhetlig tjenestetilbud er bra for mennesker med psykiske helseproblem. Det er avgjørende for tilfriskningen at man ser hele mennesket og at det er en sømløs behandling mellom alle aktører i helsetjenesten. Dette er også en av intensjonene med samhandlingsreformen. 7.1 Samhandlingsreformen 2013 ble det andre året for samhandlingsreformen i praksis. Vårt politiske budskap om behov for endringer i finansieringsordningen, har vi frontet i hele 2013 akkurat som vi gjorde i Mental Helse har også i 2013 fått tilbakemeldinger fra sine medlemmer om kutt og nedskjæringer, både av treffsteder og lavterskeltilbud. Kommunene har ikke tilstrekkelig tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer, samtidig som det er lang ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten kuttet i døgnopphold, uten at kommunene utvidet tilbudet. Mange av Mental Helses nasjonale medieoppslag i 2013 var knytta til samhandlingsreformen. I 2013 var Mental Helse i høringsmøte i Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med Statsbudsjett for Det viktigste budskapet til Mental Helse også i 2013, var at de økonomiske virkemidlene i finansieringsordningen til samhandlingsreformen også må inkludere psykisk helse og rus så lenge det gjelder somatikk. 16

17 7.2 Rus og psykisk helse Mennesker med både rusavhengighet og psykiske helseproblemer har behov for et bredt spekter av tjenester. Det viser seg ofte at denne gruppen faller utenfor både tiltakene for rusmiddelavhengige, det psykiske helsevernet, og de kommunale tjenestene. Mental Helses Hjelpetelefon mottar årlig mange henvendelser fra mennesker med rus- og psykisk helserelaterte problemer som bekrefter dette. Det er viktig at behandlingen for rusmiddelbruken sees i sammenheng med psykiske helseproblemer. Mental Helse har vært representert i flere referansegrupper innen dette tema i Rus og psykisk helse var også tema i nummer 5 av Sinn og Samfunn. 7.3 Eldre og psykisk helse Eldre mennesker får i dag ikke forsvarlig behandling for sine psykiske helseproblemer. Også i 2013 har Mental Helse deltatt i prosjektet Bedre helsetjenester for eldre med depresjon (Tailored Implementation for Chronic Diseases - TICS). Prosjektet har så langt kommet fram til seks anbefalinger for behandling av eldre med depresjon i primærhelsetjenesten. Prosjektet startet i 2011 og vil vare frem til Unge og psykisk helse Det er avgjørende for barn og unges liv at de får god hjelp for sine psykiske helseproblemer så tidlig som mulig. Statistikken over unge som faller fra videregående skole og det høye antall unge uføre er bekymringsfullt og et signal på at tilbudene ikke er bra nok. Nettjenesten Sidetmedord mottar årlig flere tusen henvendelser fra unge som opplever at livet er vanskelig. Chattetjenesten til Sidetmedord hadde en vekst på 10% sammenlignet med Venn1 er Mental Helses kampanje av og for ungdommen. Det er et forebyggende prosjekt som er en del av «Psykisk helse i skolen». Venn1 har undervist 6000 elever i 2013 og får gode evalueringer fra målgruppa. Signaler fra Helsedirektoratet om videreføring av «Psykisk helse i skolen» har i flere år vært usikre og utydelige, og i Statsbudsjettet for 2014 var «Psykisk helse i skolen» tatt helt ut av budsjettet. Etter intenst påvirkningsarbeid reverserte den nye regjeringa beslutningen og ga «Psykisk helse i skolen» plass i det reviderte Statsbudsjettet på samme nivå som tidligere 17

18 8 Åpenhet om psykisk helse 8.1 Verdensdagen for psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse er finansiert av Helsedirektoratet og blir koordinert av Mental Helse. Dagen markeres 10. oktober hvert år og er en internasjonal FN-dag. I Norge knyttes dagen opp mot et årlig tema relatert til folkehelsearbeid som kan forebygge psykiske helseproblemer. I forbindelse med Verdensdagen ble det på våren arrangert dialogkonferanser i alle landets fylker. Konferansene gir deltakerne de verktøy de trenger for å lage gode arrangementer, samt påfyll om det års aktuelle tema. I 2013 ble dagen markert i alle fylker, og totalt ble det registrert 538 arrangement. Overordnet tema for Verdensdagen i både 2013 og 2014 er inkludering og relasjoner. Tema i 2013 var: Se hverandre gjør en forskjell, og handlet om å forebygge mobbing og ensomhet. Verdensdagen 2013 ønsket å bevisstgjøre at vi alle kan gjøre en forskjell i eget og andres liv, og ville utfordre den enkelte til å se menneskene de omgås daglig, uavhengig om de ansees som venner eller bekjente. Mange lokal- og fylkeslag i Mental Helse benyttet denne markeringen til å skape oppmerksomhet rundt organisasjonen og viktigheten av åpenhet rundt psykisk helse. Dagen er en god arena for våre lag til å skape samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet og andre frivillige organisasjoner. 8.2 Åpenhetsprisen Mental Helses Åpenhetspris deles ut årlig til en person, gruppe eller organisasjon som har gjort en spesiell innsats for å skape åpenhet om psykisk helse. I 2013 gikk prisen til Cathrine Langfjell Torsvik. Cathrine har utvist stort mot ved å gå ut i mediene og fortelle om en oppvekst med rus og manglende omsorg i hjemmet. Hun har brukt sine erfaringer som pårørende, og selv psykisk syk, til å informere og forebygge. Hun har satt søkelyset på et stort samfunnsproblem forbundet med skam og stigmatisering. Samtidig vektlegger hun at det er håp og at det er mulig å gjøre en forskjell. Prisen ble utdelt direkte på TV2, i programmet God Morgen Norge. Prisvinneren bestemte at pengestøtten på kr skulle gå til Voksne for Barn. 18

19 9 Folkehelseperspektiv God folkehelse kjennetegnes ved at alle er i stand til å mestre hverdagens krav. I likhet med andre typer helseproblemer, vil systematisk satsing på god folkehelse bidra til å forebygge psykiske helseproblemer. Folkehelsearbeidet defineres ikke som en del av helsetjenestene, men all forebyggende aktivitet som gjør at den enkelte ikke får behov for helsetjenester. 9.1 Forebygging Frivillig sektor er en viktig ressurs for kommunenes folkehelsearbeid gjennom samarbeid med lokale lag og foreninger. Tema for Verdensdagen for psykisk helse var i 2013 «Se hverandre! Gjør en forskjell!» Dette var en viktig satsing med sikte på forebygging av mobbing og ensomhet. 9.2 Forskning Høgskolen i Buskerud og Mental Helse har formalisert samarbeidet gjennom en avtale som har mål om å bidra til kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innen psykisk helsefeltet. De samarbeidende partnerne arrangerte konferansen arbeid, psykisk helse og det gode liv i Mental Helse har i de sammenhenger vi har hatt mulighet, presisert at bruker- og pårørende kunnskap om psykisk helse må likestilles med fagkunnskap. Generalsekretær Bjørn Lydersen hold foredrag om på NAPHAs forskningskonferanse: Kunnskapsdannelse i forskningsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid hva, hvem og hvordan? Tittelen på hans foredrag var: Forskning rundt psykisk helse hva synes brukerne er viktig? I det foredraget ble det utdypet bl.a erfaringskompetanse, medforskning, ulik maktfordeling mellom fagperspektivet og brukerperspektivet, diagnoser og biologiske eller sosiokulturelle årsaker. 19

20 10 Prosjekter og tjenester drevet av Mental Helse Mental Helse drifter flere prosjekter og tjenester. Disse skriver egne årsmeldinger, men her er en kort oversikt. Utfyllende informasjon finnes i de respektive årsmeldingene Hjelpetelefonen Hjelpetelefonen er en telefon- og nettjeneste. Alle som trenger noen å snakke eller skrive med om livets utfordringer, er velkomne til å kontakte Hjelpetelefonen hele døgnet. Tjenesten er gratis, og gir også informasjon om ulike hjelpe- og aktivitetstilbud. Hjelpetelefonen drifter nettjenestene Sidetmedord.no og Kameratstøtte.no. I 2013 besvarte telefontjenesten samtaler, en svarprosent på 46 prosent av alle besvarte samtaler, gruppen nye innringere hadde en svarprosent på 54 prosent. Det har i løpet av det siste halvåret vært gjennomført ulike tiltak for å bedre tilgjengeligheten på telefonen. Disse endringene forventes å gi utslag på årsstatistikken i Sidetmedord.no har, alle tjenestene sett under ett, en økning i henvendelser på 10%. Veiledningstjenesten har besvart 4912 meldinger, noe som er en nedgang på 24 % i forhold til året før. Forumet har hatt en øning i antall henvendelser på 40%, fra i 2012 til i Stadig flere benytter seg av muligheten til å knytte kontakt med dem som de treffer i forumet. De benytter seg av Vennetjenesten for å bli mer kjent og for å kunne kommunisere litt mer privat. Antall henvendelser i 2013 ligger på samme nivå som i 2012, rundt vennemeldinger Arbeidslivstelefonen Arbeidslivstelefonen til Mental Helse gir råd og veiledning til personer som har utfordringer i arbeidslivet, eller sliter med å komme inn i arbeidslivet. Arbeidslivstelefonen er et lavterskel tilbud og benyttes av ansatte eller andre som har kommet i en vanskelig situasjon som ikke er enkel å ta opp innen egen organisasjon. Mange har psykiske utfordringer i jobben og Arbeidslivstelefonen er med på å hindre at ansatte faller ut av arbeidslivet. Tilbudet benyttes også av ledere, verneombud, eller andre som trenger en utenforstående med erfaring fra arbeidslivet å snakke med. Spørsmålene som besvares er alt fra lover og regler til andre utfordringer og problemer på arbeidsplassen. På Arbeidslivstelefonen treffer innringere rådgivere som har lang erfaring fra arbeidslivet innenfor forskjellige områder både fra privat og offentlig virksomhet. 20

21 Tjenesten er landsdekkende og får årlig tilskudd fra Arbeidsdepartementet som dekker ca 80% av kostnadene for å drive tjenesten. Arbeidslivstelefonen hadde ca 1500 henvendelser i 2013 som kommer via mail og telefon Venn1 Undervisningsprogrammet venn1 ble i 2012 gjennomført på i alt 49 ungdomsskoler og videregående skoler av 25 instruktører Verdensdagen Verdensdagen for psykisk helse generer mye oppmerksomhet om psykisk helse i mediene. I 2013 var det totalt 537 artikler som omtalte Verdensdagen i perioden I samme periode var det 611 oppslag som omtalte Mental Helse og 3746 artikler om omtalte psykisk helse. Dette er en økning i forhold til i fjor for Mental Helse og en liten nedgang for Verdensdagens del ifølge tallene fra nyhetssøketjenesten Retriever. I etermedier var Verdensdagen svært godt representert på: NRK morgennytt, NRK radio, Ettermiddagen på TV2, og i forbindelse med utdelingen av Åpenhetsprisen på God Morgen Norge. I tillegg snakket statsminister Erna Solberg om Verdensdagen for psykisk helse i sin nyttårstale og viktigheten av å se hverandre Erfaringskompetanse I tillegg har Mental Helse det administrative ansvaret for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. ( 11 Vedlegg Betalte medlemsskap ved utgangen av året 2013 Totalt antall medlemmer var som fordeler seg slik: Hovedmedlemmer Husstandsmedlemmer 680 MHU tilleggsmedlemskap 122 Støttemedlemmer privat 7 Støttemedlemmer bedrift 140 I tillegg er det abonnenter Sinn & Samfunn 220 Nye lokallag i 2013 Mental Helse Alna og Bjerke Mental Helse Meldal Mental Helse Nesodden 21

22 Registrert kursaktivitet 2013 Mental Helse, pr. fylke Org Navn Antall Menn Kvinner Delt. Timer Opplæringstilskudd Tilr.l. Sum kurs Sum Sum totalt Totalt tilskudd Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 0 - Sogn og 0 - Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark MH sentralt MH KIMsenteret MH Sisasenteret MH Venn Innvilgede nye prosjekter gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering 2013 Mental Helse er en av søkerorganisasjonene til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som står bak TV-spillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. En prioritert oppgave for Mental Helse i denne sammenheng, er å bidra til utvikling av gode forskningsprosjekter, forebyggings- og rehabiliteringstiltak. Mental Helse har søkt midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering siden I 2013 fikk Mental Helse innvilget 25 prosjekter og bevilget støtte på kr utenom administrasjonsbidraget på 10%. Fordelingsnøkkel var 2 søknader innen forskning, 7 søknader innen forebygging og 7 søknader innen rehabilitering. 22

23 Mental Helse fikk innvilget 50% av søkte prosjekter innen kategoriene forebygging og rehabilitering. Gjennomsnittet for innvilging er ca 15%. Innvilgede prosjekter Tema Tilhørighet, helsefremming og arbeid Finne frem til gode, helsefremmende strategier gitt ulike målgrupper "Livsveien" - en sosial arena 'Livsveien' skal være et være-, lære-, mestre- og arbeidssted for psykisk helse og rus. Stedet skal være brukerstyrt. UT Seilgruppe Redusere frafallet i videregående skole ved hjelp av alternative læringsarenaer. Fremming av helse for kropp og sinn Ved etablering av frisklivssentraler, igangsette tiltak for å redusere frafall og øke deltagelsen blant utsatte grupper. Mestring, Motivasjon og Bevegelsesglede Lofothest, relasjonsbygging mellom menneske og hest Rehabiliteringsprogram; ungdom med ME Hjelpe unge tilbake til skole og aktiviteter etter å ha blitt rammet av en kronisk sykdom Lavterskel arbeidstiltak Bidra til at personer med alvorlige psykiske lidelser opplever større grad av mestring og livskvalitet via prosjektet. Uten filter - kunst for harde livet Åpenhet om psykisk helse, forståelse for kreative evner hos mennesker med psykiske problemer og rehabilitering via kunst BLI-ME-DÅ Hindre isolasjon og skape motivasjon og trivsel gjennom musikk og idrett i lokalmiljøet Foreldrestøtte til barns støtte Aktiviteter for Organisasjonen for barnevernsforeldre - foreldrestøtte til rådgivning og kurs. Alle har rett på respekt Vi ønsker oppnå åpenhet og mindre stigma ved å invitere til 10 faglige/litterære møter om psykiske helseplager. Hjertet snakker Dette prosjektet håndterer det psykiske aspektet av livet med en medfødt hjertefeil. Drivhuseffekten Bygge og drive et drivhus. Prosjektet gir tilhørighet, mestringsfølelse, samhold og ny kunnskap til alle involverte. GODSET Gjenbruk/redesign/verksted. Ta vare på møbler, tekstiler og ting som kan brukes om igjen og selges videre. Sansehagen - Aktivitet og Ernæring Motivasjon til aktivitet og god ernæring til personer med psykiske lidelser og rusproblematikk Samtalerom veien ut av ensomheten Etablere Samtalerom hvor Hjelpetelefonens faste brukere opplever å gi og motta hjelp, støtte og gode opplevelser. Effekt av fysisk aktivitet ved psykose Det undersøkes effekt av strukturert fysisk aktivitet mht. Nevrokognisjon hos pasienter med psykoselidelse Hjelpsom hjelp fra ambulante akutteam Utforsking av innholdet i hjelpen som tilbys av AAT (ambulant akutteam). Hva erfares som hjelpsom hjelp av brukere, pårørende og ansatte? Film mot angst Utvikling og produksjon av to dokumentarfilmer og en veileder til bruk i forebyggende arbeid og behandling av angst. 23

24 Kunst, mestring og livsglede Prosjektet er for de med et psykisk helseproblem. Kunst som form for mestring og økt livsglede. Fra offer til kriger Fremmer deltakelse i eget liv. Om å komme seg ut av en offerrolle for å kunne få en reell deltakelse i samfunnet. IPT, skole og frivillige mot frafall Samarbeid mellom IPT (inn på tunet) bedrift, videregående skole og oppfølgingstjenesten for å hindre frafall. Uteaktivitet og fellesskap Motivasjon til fysisk aktivitet, friluftsliv og sosialt felleskap for personer med psykiske lidelser Stemte strenger for rusmisbrukere Vekke til live ressurser og kreativitet hos rusmisbrukere via musikk og fysiske aktiviteter. Kjøkkenpraten Utvikling og igangsetting av brukerstyrte selvutviklingsgrupper. 24