SAMMENDRAG FRA AUDIOLOGIKONFERANSE I TURKU

Transkript

1 SAMMENDRAG FRA AUDIOLOGIKONFERANSE I TURKU gikk den faste NAS-konferansen av stabelen, denne gang i Turku (Åbo) i Finland. Konferansen arrangeres hvert annet år, og i 2016 vil konferansen være i Trondheim ( ). NAS står for Nordic Audiology Society og er en paraplyorganisasjon med 30 medlemsorganisasjoner som til sammen representerer cirka medlemmer i de fem nordiske landene. Se hjemmesiden for mer informasjon Norsk Audiopedagogisk forening er én av medlemsorganisasjonene i NAS. Tinnitus Første dag av konferansen var det fokus på tinnitus. Foredragsholdere var Jukka Ylikoski, professor emeritus ved University of Helsinki og Pavel Jastreboff, Emory University School of Medicine, USA. I tillegg snakket Teemu Rinne, University of Helsinki og Gerhard Andersson, Linkøping University om det samme temaet. Ylikoski forsøkte å trekke noen historiske linjer knyttet til vår forståelse av tinnitus og vårt syn på behandling. Siden tinnitus varierer fra person til person, er det vesentlig at behandlingen er tilpasset hver enkelt. Dette oppnås bare gjennom grundig kartlegging av hver enkelt tinnituspasient. Kartlegging inkluderer detaljert bakgrunnsinformasjon med identifisering av årsaksforhold, symptomer som forbindes med tilstanden samt andre sykdommer, måling av hørselsfunksjonen og angivelse av alvorlighetsgrad. Alle tinnituspasienter trenger rådgivning, og for mange bør rådgivningen bli forsterket med lydterapi. I mer alvorlige tilfeller bør lydterapien skreddersys og/eller inkludere andre hjernebaserte innovative behandlingstilbud. Vi opplever en positiv innstilling til at tinnitus kan behandles og at det finnes en felles forståelse av at flere metoder kan benyttes. Det foregår mye forskning, og nye 1

2 behandlingsmetoder testes ut. Vi vil sikkert se nye behandlingstilbud i årene som kommer. Jastreboff ga også et historisk tilbakeblikk fra 80-tallet frem til utviklingen av den nevrofysiologiske modellen og TRT som behandling. Han konkluderer med at TRT fremstår som en effektiv metode når det gjelder å behandle tinnitus og lydoverfølsomhet. TRT bruks i dag i 33 land, og over 100 artikler er registrert i MEDLINE. Majoriteten av artiklene viser at TRT viser seg effektiv for så mange som 80 % av de som går gjennom behandlingen. Teemu Rinne forsker innen auditiv nevrovitenskap, og han var opptatt av å utvide vår forståelse av auditiv cortexs rolle, fra å være en enhet for lydanalyse på et lavt nivå til at auditiv cortex ikke opererer alene. Innen auditiv nevrovitenskap er det en økt aksept for at aktivering av auditiv cortex må undersøkes i en kognitiv kontekst. Ideen er at respons i auditiv cortex ikke er en automatisert funksjon av akustisk stimulering alene. Resultatene av studiene hans viser at aktivering av auditiv cortex med tanke på lyd er sterkt avhengig av typen lytteoppgave på en kompleks måte. En bedre forståelse av oppgaveavhengig aktivering av auditiv cortex kan gi oss verdifull innsikt i dårlig funksjon og plastisitet i den auditive delen av hjernen. Andersson snakket om bruk av internett i audiologisk rehabilitering. Innen tinnitus finnes det flere studier som viser moderat til stor effekt av kognitiv terapi via internett. Han konkluderer med at informasjon via internett kan fungere som et supplement og noen ganger som et alternativ til vanlige tilbud innen hørselsrehabilitering. Han vektlegger likevel betydningen av høy grad av profesjonalitet i behandlingen. Det innebærer mer enn rent selvdrevne grupper uten fagekspertise til stede. For mer informasjon se Hukommelse og hørsel Dag to åpnet med et foredrag av Kathy Pichora-Fuller, professor, University of Toronto som snakket om den gjensidige påvirkningen mellom hørsel og hukommelse, og at man ser kognitive fordeler ved forbedret hørsel hos eldre. Hun tok utgangspunkt i følgende hypotese: 1. Det er en sammenheng mellom nedsatt hørsel og kognitiv tilbakegang, og sosial tilbaketrekking tjener som forbindelsesledd mellom disse. 2. Det er en sammenheng mellom nedsatt hørsel og sosial tilbaketrekking, og kognitiv fungering tjener som forbindelsesledd mellom disse. Pichora-Fuller viste til ulike forskningsresultater når det gjelder nedsatt hørsel og kognisjon, blant annet i hvilken grad screening av kognisjon kan forbedre den 2

3 audiologiske rehabiliteringen for eldre (Arlinger, Lunner, Lyxell & Pichora-Fuller, SIP, 2009). Følgende studier viser kognitive fordeler ved forbedret hørsel: Eldre voksne som bruker høreapparat har høyere emosjonell og sosial tilfredshet samt når høyere levealder (Appolonia et al., 1996; Cacciatore et al., 1999; Naramura et al., 1999; Seniors Research Group, 1999). Redusert svekkelsesgrad på en kognitiv screeningtest over en periode på seks måneder etter tilpassing av høreapparat (Allen et al., 2003) Saktere kognitiv svekkelseshastighet hos personer med Alzheimer med bedre hørsel (Peters, Potter & Scholer, 1988; Wahl & Heyl, 2003). Bruk av høreapparat reduserte problematferd vurdert av omsorgspersoner for demensrammede (Palmer et al., 1998) Når det gjelder rådgivning til eldre, har hun et skarpt fokus på mestring da hun mener at oppmerksomhet på dysfunksjon vil fungere som selvoppfyllende profetier. Det er derfor av stor betydning at gruppen eldre får støtte i aldringsprosessen. Det er viktig at hørselsfaglig personell forstår hvordan hørsel og hukommelse hører sammen når det gjelder eldres mulighet til å lytte. For eksempel når lytting er krevende, kan hukommelseskapasiteten bli bundet opp til lyttingen, slik at det blir færre ressurser igjen til å huske og forstå det de hører. Graden av demens reduseres når hørselstapet avhjelpes med forsterkning. Kognitivt engasjement, sosial interaksjon og fysisk aktivitet er viktig for å forebygge demens, og god hørsel er veldig viktig i aldringen. Oppmerksomheten på eldre er viktig nå i en tid med en raskt voksende eldregruppe. «Theory of mind» hos hørselshemmede barn Elizabeth Tyszkiewicz, auditory verbal therapist, Midlands Hearing Implant Programme, UK snakket om "Developing Theory of mind" og barn med store hørselstap. "Theory of mind" går ut på at andre mennesker har tanker, oppfatninger og preferanser som bestemmer hva de sier og gjør og som er forskjellig fra våre egne. Hennes arbeidsplass jobber etter følgende definisjon: 1. Ability to think about others in terms of the mental states (feeling, wanting, knowing etc) that underlie their behaviour. 2. Theory of mind in which mental states are understood to be private experiences that engender other mental states as well as causing behavior. Barn med hørselstap i hørende familier viser fortsatt en avvikende utvikling innen denne vesentlige kunnskapen ( theory of mind ), og det pågår forskning som utforsker de involverte prosessene. Det kan virke som om voksne rundt det hørselshemmede barnet har en tendens til å forenkle språkbruken i samspillet med barnet, og på den måten gi dårlige betingelser for god utvikling innen "theory of mind". Hun vektlegger å 3

4 bruke ord som "tenke, vite, ønske, håpe, undre, like, elske, drømme, foretrekke, føle, anta" i kommunikasjonen med barna for god utvikling. Dette kaller hun "mental-state language" Autistiske barn med misofoni - Margareta Jastreboff Misofoni kartlegges ved hjelp av lydhierarki og plagegrad. Det er også viktig å kartlegge rene ubehagsterskler for å avdekke en mulig ren hyperakusis. Jastreboff vektlegger at misofoni ikke går over av seg selv fordi unngåelse kan øke vanskene. Behandling går ut på at det autistiske barnet skal lytte til lyder de ikke liker sammen med positiv betinging. Gradvis fjerning av unngåelsesstrategier, som f.eks. demping samt presentasjon av ubehaglige lyder sammen med andre sanseinntrykk som barnet liker. Det er også anbefalt å jobbe med avspenningsteknikker. Ensidige hørselstap og nytte av CROS-apparater Linnebjerg og Wetke, begge fra Universitetet i Århus, har gjennomført en studie for å evaluere effekten av den nye generasjonen CROS-apparater, identifisere i hvilke situasjoner apparatene kan være nyttige og identifisere faktorer som kan forutsi vellykket behandling. Studien inkluderte 45 deltakere, og resultatene viste at 42,5 % brukte apparatet mer enn fire timer per dag, 32,5 % mindre enn fire timer, mens 25 % brukte det innimellom. Gruppen som hadde hyppigst bruk var studenter i undervisningssammenheng. Lydkvaliteten ble generelt vurdert som over gjennomsnittet bra, og bruk og tilpassing av utstyr ble vurdert som enkelt. Se artikkelen for mer informasjon: «The benefits of CROS aids for individuals with unilateral sensorineural hearing loss» Hearing, Balance and Communication Scientific truth in audiology - Dr. Ross Roeser. Roeser er Editor-in-Chief of the International Journal of Audiology I sitt innlegg vektla han betydningen av forskning innen hørselsområdet. I følge ham er vitenskapelige sannheter ikke et spørsmål om liv eller død. Det er mye, mye mer alvorlig enn som så! Siden ting ofte ikke er hva de ser ut som, er det viktig å forske. Hvis 150 millioner mennesker tror på en vrangforestilling, så er det fremdeles en vrangforestilling, og nye "sannheter" kan bli møtt med skepsis. Han oppfordrer folk til å 4

5 sende inn artikler til The International Journal of Audiology. Han oppfordrer også aktuelle fagfolk til å delta i fagfellevurderinger. 5