MØTEINNKALLING Kommunestyre

Transkript

1 MØTEINNKALLING Møtetid: Møtested: kl. 17:00 (invitasjon), kl (innkalling) Møterommet "Fraunar" Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på Frogn rådhus (servicetorget). Dokumentene publiseres på INVITASJON KL KL ORIENTERINGER Muntlige orienteringer ved ordfører og rådmannen Kl SPØRSMÅL/INNSPILL FRA INNBYGGERNE Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra innbyggerne. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. CA. KL SERVERING AV MIDDAG INNKALLING KL BEHANDLING AV SAKER STARTER KL /00340

2 Saksliste Side Saker til behandling 52/14 Referatsaker til kommunestyret 26. mai /14 Kontrollutvalgets årsrapport Frogn 7 54/14 Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune 9 55/14 Flaggreglement i Frogn kommune 16 56/14 Sti Rogneveien - Askveien 20 57/14 Mindre endring av kommuneplanbestemmelse Innføring av meldeplikt for hogst i medhold av skogbrukslovens 11 58/14 Behov for alternativ lokalisering av 14 sykehjemsplasser i byggeperioden for det nye helsebygget /14 Disponering av deler av eiendom Gnr. 22 Bnr /14 Etablering av basestasjon på eiendom Gnr.22 Bnr /14 Prosjekt Lindtruppbakken 7/Råkeløkkveien - Avtale om utvikling av eiendommer gjennom fellesprosjekt og intensjon om videre samarbeid 48 62/14 Pendlermelding for Frogn 52 63/14 Oscarsborg akustiske festival søknad om utvidelse av skjenkeområdet til Oscarsborg Hotel & resort 64/14 Drøbak Havneblues søknad om serverings- og skjenkebevilling 65/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Bare Mas Tapas og Bar /14 Valg av revisjonsordning i Frogn 73 Side 2 av 99

3 67/14 Forvaltningsrevisjonsrapport byggesaksbehandling - rådmannens tilbakemelding 79 68/14 Fornyelse av avtale for felles landbrukskontor i Follo 83 69/14 Revidering av retningslinjene til Ungdommenes kommunestyre 89 70/14 Eldrerådets årsmelding /14 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget Spørsmål fra medlemmene Frogn, Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no v/guro Merlid. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 3 av 99

4 Saker til behandling KS-52/14 - referat Referatsaker til kommunestyret 26. mai 2014 Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 52/ Rådmannens innstilling: t tar følgende referat til orientering: 1. Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Kommunens ansvar og viktige overordnede hensyn. Brev av Frogn kontrollutvalg. Møteprotokoll fra møte Møte i representantskapet for Kemneren i Follo. Møteprotokoll fra møte Møte i representantskapet ved Follo Kvalifiseringssenter IKS. Møteprotokoll fra møte samt sakspapirer til representantskapsmøtet. 5. Møte i representantskapet for Follo legevakt IKS. Møteprotokoll fra møte vedlagt e-post av fra styrets leder. 6. Krise- og Incestsenteret i Follo IKS, årsregnskap for 2013 og utkast til årsmelding. 7. Follo Distriktsrevisjon. Dialogmøte med eierne vedlagt årsregnskap 2013, årsrapport 2013, innspill budsjett 2015, omdanning til IKS konstituering 8. Møte i representantskapet for Follo Ren. Protokoll fra møte Innkalling til generalforsamling i A/S Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik Orientering fra Follo Ren til eierkommunene vedrørende opprettelse av datterselskap til Follo Ren IKS. Vedlegg: 1 - Fylkesmannens forventningsbrev dat , 2 - Kontrollutvalget møte protokoll, 3 - Kemneren i Follo - repskap , 4 - Follo kvalifiseringssenter - repskap , 5 - Follo legevakt repskap , 6 - KISiF - regnskap 2013, 6 - KISiF - årsmelding 2013, 7 - Follo distriktsrevisjon dialogmøte , 8 - Follo Ren - Side 4 av 99

5 repskap , 4 - kvalifiseringssenter -sakspapirer repskap, 4 - kvalifiseringssenter - årsmelding, 9 - Fergeselskapet - sakspapirer til generalforsamling, 10 - Follo Ren orientering om opprettelse av datterselskap, 10 - Follo Ren - datterselskap vedlegg 1, 10 - Follo Ren - datterselskap vedlegg 2 Side 5 av 99

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Vedlagt følger referatsaker til kommunestyret til orientering. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 99

7 KS-53/14 - Kontrollutvalg Kontrollutvalgets årsrapport Frogn Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 37/ / s vedtak : Saken utsettes av hensyn til tiden. Saken settes opp på nytt i neste møte. Saksfremlegg Kontrollutvalgets innstilling: t tar kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering Vedlegg: Årsrapport 2013.pdf Side 7 av 99

8 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Årsrapport for kontrollutvalgets virksomhet i 2013 legges fram for kommunestyret til orientering. Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte , sak 3/14: «Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 vedtas. Årsrapport for 2013 oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: «t tar kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering». Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 8 av 99

9 KS-54/14 - Tilsynsutvalg Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune Saksbehandler: Aud Palm Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 7/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 3/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 15/ / / Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kulturs vedtak : Det opprettes et ombudsutvalg. Rådmannen fremmer egen sak om utvalgets mandat. s vedtak : Saken utsettes av hensyn til tiden. Saken settes opp på nytt i neste møte. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg Vedlegg: Samlet saksfremstilling om nedlegging av tilsynsutvalg kommunestyresak møte , Referat fellesmøte.pdf Side 9 av 99

10 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I referat fra fellesmøte med OOK, Eldrerådet og Råd for personer med nedsatt funksjonsevne ble det diskutert gjenopprettelse av et tilsynsutvalg for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, med noe annet mandat enn tidligere tilsynsutvalg. Det ble bedt om en sak om gjenopprettelse av et tilsynsutvalg og å utrede og vurdere hvilke mandat som kunne være aktuelt. Fire alternative løsninger er skissert. Rådmannen innstiller alternativ 1. Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg Innledning: Det henvises til «Referat fra fellesmøte med OOK, Eldrerådet og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Under pkt. 2 i referatet ble det foreslått å opprette et tilsynsutvalg igjen og hvilket mandat og sammensetning ville eventuelt være aktuelt. I referatet er det noe uklart om behov og hva utvalget skal ivareta, men det ble diskutert hvorvidt det mangler en «link» mellom brukere/pårørende og folkevalgte. Det ble nevnt flere varianter i måten å organisere utvalget på, (f.eks. skolemodellens FAU, pårørendeutvalg, en form for ombudsrolle). Ut fra referatet oppfattes det ikke som om det blir bedt å opprette tilsvarende Tilsynsutvalg som det som ble nedlagt i 2010, men noe tilsvarende. Rådmannen bes lage en sak, om det skal opprettes et nytt tilsynsutvalg, med endret mandat. Bakgrunn for saken: Frogn kommune hadde et tilsynsutvalg mellom Tilsynsutvalget mandat ble så en sak til OOK og t fordi Rådmannens gjennomgang av mandatet viste at dette overlappet med kontrollfunksjonen til flere kommunale og statlige organer. Vedtaket i t: «Den utøvende kontrollfunksjon blir ikke lengre delegert. Rådmannen bes videresende alle relevante tilsynsrapporter fra omsorgstjenesten med tilhørende oppfølgingsplaner til OOK. Årsrapporter fra de ulike brukerrådene oversendes også OOK.» Det vises til sak 61/10 «Gjennomgang tilsynsutvalg for omsorgstjenestens mandat» Bakgrunnen i saken skisserer alle statlige og kommunale kontroll og tilsynsorganer som fører tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester. Det ble i den saken hevdet at disse kontrollfunksjonene er dekkende, men kanskje kan oppfattes noe fragmentert da de ulike tilsynsorganene forholder seg til hvert enkelt tjenestested eller enhet. I følge referatet fra fellesmøte mellom HOOK og rådene oppfattes det som om erfaringene siden tilsynsutvalget ble nedlagt og frem til nå er at det mangler en «link» mellom pårørende/brukere og folkevalgte. Det henvises til at folkevalgte blir kontaktet av pårørende Side 10 av 99

11 som føler de ikke når frem med sine klager/kommentarer/meninger. Det vises til en rapport som omhandler beboere på sykehjem som blir forsømt. Mange pårørende tør ikke å si noe. Det refereres her til kommentarer i referatet: Viste til at Helsedirektoratet har retningslinjer for tilsynsutvalg. Oslo kommune har tilsynsutvalg. Flere av deltakeren hadde innspill om fylkesmannen rolle. Det å klage til Fylkesmannen kan oppleves mer alvorlig De pårørende skal ha en kanal. Men opplever forslaget om tilsynsutvalg som en kontroll av de ansatte i kommunen. Stiller spørsmål ved om det kan bli uklarheter når det gjelder myndighetsstrukturen. Det stilles spørsmål ved om det ikke er pårørendeutvalg ved institusjonene? Det er kanskje lettere å ta opp i et utvalg isteden for å gå direkte til de ansatte? Foreslår å benytte betegnelsen «samarbeidsutvalg» for å ufarliggjøre det. Det er mulig mandatet fra det forrige utvalget var for vidt. Tilsynsutvalget bør være en hjelp for de som ikke selv kan før sin sak. Sykehjemmene er samfunn som er lukket hvor det kan utvikle seg rutiner som ikke er så bra. De eldre som er i kommunens omsorg skal ha et godt liv. Det ble spilt inn et forslag om ombud «Innspillene som har kommet kan tas med i utredningen.» Vurdering: Det er tatt telefonisk kontakt med Oslo kommune, Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester ved for å innhente erfaringer med tilsynsutvalg i Oslo etter at St.meld. 47, Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgstjenestelov i kommunen trådte i kraft Oslo kommunes Tilsynsutvalg er politisk, og har gjerne deltakere fra opposisjonspartier. Det er noe uklarheter og sammenblanding av roller mellom byrådets og utvalgets mandat. Ness sitt syn er at tilsynsutvalgets rolle med hensyn til kvalitet og faglighet ikke er gjeldende. Det er det andre organ som ivaretar. Det føres tilsyn med bydelens sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, dagsenter på sykehjem, dagsenter for fysisk og psykisk funksjonshemmede og avlastningsboliger. Hjemmel til å føre tilsyn med de private institusjoner følger av avtaler inngått med de private institusjonene. Det føres ikke tilsyn i hjemmetjenesten. Bestiller-utøver-modell for Helse- og omsorgstjenester i Frogn Frogn kommune skårer høyt på kommunebarometeret knyttet til tjenesteutøvelsen. Men det vil alltid være enkeltsaker og enkelte innbyggere som ikke er helt fornøyd. I 2008 etablerte Frogn kommune bestiller-utfører-modellen med hensyn til en forvalterrolle og en utøverrolle. Dette er for å ivareta pasientens/brukerens behov og rettigheter. En vesentlig oppgave er veiledning og informasjon i forhold til tjenester man søker, hvordan man søker og informasjon og bistand ved en evt. klage. Denne forvaltningen ivaretas av Søknadskontoret. Etter at tjenesteomfanget er beskrevet og bestemt oversendes vedtaket til aktuell enhet som utfører tjenesten. Er pasient/bruker uenig eller misfornøyd, kan de igjen ta kontakt med Søknadskontoret for å få hjelp med sin klage. Side 11 av 99

12 Alternativer med kommentarer: Alternativ 1: Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg. Kommentarer: Dagens lover, forskrifter og tilsynsordninger er dekkende Søknadskontoret ivaretar den enkeltes interesser både når det gjelder søknader om tjenester og klager Fylkesmannen er klageinstans hvis klager internt i kommunen ikke fører frem Råd, veiledning og informasjon ivaretas av søknadskontoret, tjenestested og seniorkontakten Årlige orienteringsnotat til OOK om alle tilsyn, inkludert avvik og iverksatte forbedringstiltak De eksisterende møtepunkter er: o Det er venneforeninger på begge sykehjemmene o Pårørendemøter o Faste samarbeidsmøter med frivillige Det gjennomføres to brukerundersøkelser annet hvert år: en for beboere og en for pårørende På institusjonene praktiseres nærledelse, hvor leder er synlig og lett tilgjengelig for både beboere, ansatte og pårørende. Dette gir et godt kjennskap til hverandre og er trygghetsskapende. Kvalitet og kontroll I saken til OOK 61/10 er det vist til en hel rekke statlige og kommunale kontroll- og tilsynsorganer som fører tilsyn med kommunenes omsorgstjenester. Disse kontrollfunksjonene er ment å være dekkende for omsorgsområdet. Noen aktuelle er: o Helsetilsynet/fylkesmannen/fylkeslegen fører tilsyn etter et omfattende lovverk o Pasientombud for den enkelte pasient/bruker o Farmasøytisk tilsyn o Arbeidstilsyn o Mattilsyn o Follo distriktsrevisjon o Kontrollutvalget har en kontrollfunksjon o Kommunelegen kan føre tilsyn primært med henblikk på miljørettet helsevern o Alle enkeltvedtak har klagemulighet til fylkesmannen, fylkeslegen, og Helsetilsynet o Folkevalgte kan følge opp politiske vedtak gjennom serviceerklæringer og handlingsprogram o Andre kontrollinstanser er lokale og sentrale samarbeidsforum og administrasjonsutvalget. Alternativ 2: Det etableres et utvalg på sykehjemmene bestående av representanter fra pasienter og pårørende som vil fungere som en tillitsvalgtordning. (FAU-modellen») Side 12 av 99

13 Kommentarer FAU er hjemlet i opplæringsloven Foreldrene er skolens viktigste medspillere og skal bli hørt. Oppgaver for FAU Jobbe for et godt skolemiljø Ta initiativ til sosiale aktiviteter for elevene Informere og høre alle foreldre om aktuelle saker Arrangere samlinger for foreldre og lærere Samarbeide med elevrådet, SU, SMU, KFU, rektor og lærere Skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet Dette er et en tillitsvalgtordning som foreldrene selv nedsetter og driver. Det er ikke knyttet godtgjørelser til denne ordningen. Dette ligger nært opp til venneforeningene på sykehjemmene som allerede er en etablert ordning. Alternativ 3: Et kommunalt eldreombud som kan fungere som "talerør" på vegne av brukere og som brobyggere mellom brukere og forvaltningen. Kommentarer: Oslo kommunes eldreombud sine oppgaver er: Informasjon om rettigheter Råd og veiledning Muntlig eller skriftlig dialog med tjenestestedet Deltakelse i møter Bistand i klager Råd og veiledning i saker til norsk pasientskadeerstatning Ombudet kan besøke tjenestesteder, bruker- og bistandsorganisasjoner med informasjon om ombudsordningen, og mer generelt om pasient- og brukerrettigheter. Dette er en kommunal tjeneste, og ombudet må i så fall være ansatt av kommunen. Frogn kommune har allerede etablert seniorkontakt som dekker mange av disse oppgavene Alternativ 4: Det opprettes et tilsynsutvalg. Rådmannen fremmer egen sak om utvalgets mandat Kommentar: Ut fra sak 61/10, var erfaringene fra tidligere tilsynsutvalg at mandatet var for vidt og motstridene, men utvalget mente følgende punkter var viktige: Være et bindeledd og hjelpe enkeltpersoner til å finne frem i kommuneadministrasjonen Side 13 av 99

14 Påpeke forbedringer i tjenestetilbudet Utvalget mente også at med de tildelte ressurser de hadde til rådighet var det ikke mulig å drive tilsyn. Tilsynet konkluderte derfor med at rollen som bindeledd var viktigst. Å hjelpe enkeltpersoner skal være ivaretatt av administrasjonen, og særlig av søknadskontoret for helse- og omsorgstjenester. OOK vil via rapporter på tilsyn kunne peke på forbedringsområder. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Alternativ 3; Eldreombud vil kreve lønnsmidler, alt avhengig av stillingsstørrelse. 50% stilling vil si ca. kr Alternativ 4; -vil kreve godtgjørelse for utvalgets medlemmer for møtedeltakelse og annen deltakelse knyttet til tilsynsrollen, ca. kr Konklusjon: Det er i dag godt tilsyn med omsorgstjenestene gjennom de ulike statlige- og kommunale kontrollorganene. Rådmannen anser det derfor ikke som hensiktsmessig med flere kontrollinstanser. Rådmannen innstiller: Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 14 av 99

15 Side 15 av 99

16 KS-55/14 - Flaggreglement Flaggreglement i Frogn kommune Saksbehandler: Arne Krokeide Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 24/ / / Formannskaps vedtak : 1. Regulativ for flagging i Frogn kommune» av vedtas. 2. Ordfører avgjør flagging ved særskilte anledninger. 3. Det flagges på alle kommunale flaggstenger på offisielle flaggdager. s vedtak : Saken utsettes av hensyn til tiden. Saken settes opp på nytt i neste møte. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Skriv inn forslag til vedtak 1. «Regulativ for flagging i Frogn kommune» av vedtas. 2. Rådmannen avgjør flagging ved særskilte anledninger. Vedlegg: Frogn kommune flaggreglement.docx Side 16 av 99

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken fremmes for å klarlegge når og hvor flagging i Frogn kommune skal skje. Rådmann ønsker ved denne skal å få fastsatt et eget reglement for flaggingen. Bakgrunn for saken: Det har det siste året framkommet noen uklarheter i forbindelse med hvor og når kommunen flagger og i tilfelle hvem som avgjør om, i hvilket omfang og med hva kommunen skal flagge. Dette har blitt synliggjort gjennom oppfordringen fra sentrale myndigheter om å flagge ved f.eks Nelson Mandelas begravelse og hvorvidt det skulle flagges med Sameflagget den 6. februar(samefolkets dag) i tillegg til det norske flagget. Rådmann ønsker derfor å få klargjort behovet for flagging og myndigheten til å bestemme flagging. Det har sannsynligvis vært foretatt tidligere vedtak om flagging i Frogn kommune, men siste vedtak er trolig gjort av Kulturstyret på eller tallet og har så langt ikke vært mulig å framskaffe. I og med at kommunens organisering og utførelsesansvar er endret siden denne tiden ønsker rådmannen å få stadfestet et nytt regulativ for flaggingen. Frogn kommune følger forskrift om flagging og listen over offisielle flaggdager. Disse bestemmes av sentral myndighet og det flagges på følgende flaggstenger ved kommunens bygg på disse dagene. 1. Ullerud murhus 2. Seiersten skole. 3. Rådhuset 4. Drøbak skole 5. Grande 6. Hospitalet 7. Kino 8. Sogsti skole 9. Dyrløkkeåsen skole 10. Brannstasjon 11. Bilitt barnehage 12. Heer skole 13. Dal skole 14. Frognhallen (flaggansvar DFI, gjennom driftsavtale) 15. Badeparken (kun 17 mai og 8 mai) 16. Biblioteket 5 stk på vegg ( kun 17 mai). 17. Torget (2stk) kun 17 mai. Leveres til speideren ca halv 8 om morgenen. 18. Flagg til flagg borgen leveres til 17mai komiteen(8 stk) I tillegg flagges det på skolene ved skolestart hvert år. Det flagges også hvis det er spesielle anledninger i forbindelse med noen av kommunens bygg. Dette avgjøres i dag av enhetsleder for virksomhetene. Side 17 av 99

18 I tillegg til kommunens bygg flagger også menigheten ved kirkene. Myndigheten rundt dette ligger hos menighetsrådet/kirkevergen. Rådmannen opplever at det ikke er særlig diskusjon rundt det fakta at kommunen flagger fra alle bygg, med flaggstang, på offisielle flaggdager. Diskusjonene har særlig kretset rundt omfanget og tidspunktet for flagging på og rundt torget i Drøbak. I dag flagges det på torget bare på 17. mai og i Badeparken på 8. og 17. mai. Det flagges ikke på torget 1. mai, selv om det er arrangementer der på denne dagen. Hvis det er ønske om endringer på dette ser Rådmann fram til at utvalgene drøfter og gir tilbakemelding på dagens praksis og om den bør endres. I forbindelse med Nelson Mandelas død og begravelse sendte Utenriksdepartementet ut oppfordring til alle fylker og kommuner om å flagge på halv stang på 2 dager. Oppfordringen kom ut med kort varsel og rådmannen ønsker å få klargjort ansvar og myndighet i slike tilfeller. Rådmann ser behovet for at det i slike tilfeller ikke er tvil om hvem i Frogn kommune som har myndigheten til å iverksette flagging eller ikke. I og med at tidsfaktoren her ofte er et viktig element ønsker Rådmann at myndigheten legges til Rådmann. Det vil være naturlig at Rådmann konfererer med Ordfører, hvis situasjonen eller anledningen er uklar. Alternativer: Alternativ 1: Som rådmannens innstilling Alternativ 2: 1. «Regulativ for flagging i Frogn kommune» av vedtas med følgende endringer:.. 2. Rådmannen avgjør flagging ved særskilte anledninger. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Selve flaggingen utføres i dag av personell fra Teknisk Drift og Forvaltning. Mange av flaggdagene faller på offentlige fridager og må derfor godtgjøres med 100% overtid. Det samme gjelder firing av flagg, som skjer etter vanlig arbeidstid. Det går med ca 2 timer til flaggheis og 3 til 4 timer for firing av flagg, avhengig av været(oppheng for tørking). For en flaggdag på en helligdag med regn vil det dermed ca 6 timer med 100% overtid for å flagge. Det vil si en kostnad på ca kr 3000,- pr flaggdag. Dette blir betydelig billigere når flaggingen faller på vanlig arbeidsdag. Det er mulig å redusere kostnadene ved å redusere antall flaggsteder, men Rådmann ser at det ikke er så veldig mye å spare på å reduser antall steder det Side 18 av 99

19 flagges hvis ikke hale flaggansvaret kan overføres til andre. Det fremmes derfor ikke forslag om å redusere antall steder det flagges i denne omgang. Vurdering: Rådmann ser at det er uheldig at det kan oppfattes at det er uklart hvem som har beslutningsmyndighet i forhold til flagging i kommunen og at man i enkelte situasjoner kan komme i tidsnød i forhold til sentrale myndigheters varsler/oppfordringer om flagging. I og med at det er rådmannen som har det operative ansvaret for driften vurderer rådmannen det som naturlig at myndighet og operativt ansvar i dette tilfelle også avgjøres av rådmannen. Det vil være naturlig at rådmannen i slike saker samarbeider med folkevalgte gjennom Ordføreren. Medbestemmelse: Saken er ikke drøftet med foreningene pga sakens karakter. Konklusjon: 1. «Regulativ for flagging i Frogn kommune» av vedtas. 2. Rådmannen avgjør flagging ved særskilte anledninger. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 19 av 99

20 KS-56/14 - Sti Sti Rogneveien - Askveien Saksbehandler: Martin Tjugen Lundby Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 26/ / / Formannskaps vedtak : 1. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med grunneier med den hensikt å gjennomføre istandsettelsen i henhold til avtale og at Frogn kommune overtar arealet. 2. Rådmannen vurderer finansieringen i forbindelse med 1.tertial. s vedtak : Saken utsettes av hensyn til tiden. Saken settes opp på nytt i neste møte. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med grunneier med den hensikt å gjennomføre istandsettelsen i henhold til avtale og at Frogn kommune overtar arealet. 2. Rådmannen vurderer finansieringen i forbindelse med 1.tertial. Vedlegg: Avtale pdf, Sak pdf, Sak pdf Side 20 av 99

21 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken om stien mellom Rogneveien og Askveien går nokså langt tilbake i tid men har aldri blitt sluttført. Rådmannen anbefaler nå en løsning som gir mulighet for en avslutning av saken. Dette betinger at en kommer til enighet med grunneier. Bakgrunn for saken: Stien er del av den gamle rodeveien mellom Drøbak og Vestby. Opprinnelige spor sees tydelig der veien går over Sogstikollen og ikke minst den gamle hulveien der Ekeveien går ned til Vestbyveien. Traseen fulgte antydningsvis følgende linje: Sogstikollen over 71/182 under låvebrua på Sogsti Nordre (revet nå) - Bjerkeveien Rogneveien Askveien Ekeveien Vestbyveien. I alle reguleringer som har berørt traseen, er dens funksjon som gangvei- /stiforbindelse Drøbak nye boligområder Dyrløkke/Skiphelle og som turvei ut i friområdene øst for Dyrløkke/Skiphelleutbyggingen blitt vurdert og lagt inn i planene. Kort og godt en av få grønt- korridorer vest-øst mellom Drøbak og LNF-områdene Trolldalen/Øst og syd for Trolldalen Odalen. Verdien av slike forbindelser er godt dokumentert i siste rullering av kommuneplanens arealdel. Den politiske behandlingen av stien mellom Rogneveien og Askveien har sin opprinnelse fra delingssak, 442/83, i Der det ble søkt om fradeling av parseller fra Gnr 71, Bnr 205, 207, 243 Rogneveien. Punkt 3 i innstilligen den gang lød: «Det avsettes areal for gangvei mellom Rogneveien og Askveien» Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 21 av 99

22 Neste gang saken om stien var til politisk behandling var i 2003 da innløsning av grunn, sikring av gangforbindelse Ekeveien-Rogneveien Gnr 71 Bnr 205, ble behandlet, sak 0107/03 i Plan og utvikling. Innstillingen, enstemmig vedtatt, lød slik: «Areal for gangvei mellom Rogneveien og Ekeveien/Askveien over Gnr 71 Bnr 205 tillates fradelt i samsvar med bygningsrådets vilkår sak 442/83. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med grunneier om avtale som sikrer kommunen hjemmel til den fradelte parsell.» Det ble etter at vedtaket ble fattet forhandlet frem en slik avtale, signert av partene november 2004, der hensikten var å sikre at stien var åpen for fri ferdsel. Avtalens tredje punkt lyder slik: «FK erverver arealet vederlagsfritt mot å istandsette stien. Arealet skal overdras fri for heftelser. Istandsettingsarbeidet består av grusing av stien, oppsetting av gjerde mot Gnr 71 Bnr 207 og oppsetting av en sperre/sluse i stien mot mopeder. Ytterligere drenering sees i sammenheng med framtidig boligbygging.» Avtalen stiller altså klare betingelser for hva Frogn kommune plikter å gjøre dersom kommunen skal overta arealet. Disse pliktene har aldri blitt oppfylt fra kommunens side og det er derfor ikke kommet til noen overtakelse av arealet. Samtidig medfører kommunens fravær av oppfyllelse at grunneier anser avtalen som ugyldig, hvilket medfører at hvis en istandsettelse av stien skal gjennomføres er en avhengig av å ta opp igjen dialogen med grunneier. Videre har grunneier som et resultat av at kommunen aldri har oppfylt sin del av avtalen, etablert en steinmur som delvis sperrer trafikken på stien. Det er mulig for gående å passere, men det er ikke mulighet for gående med barnevogn eller syklende. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Frogn kommune istandsetter ikke stien og standarden på stien forblir som den er i dag. Miljømessige konsekvenser: De miljømessige konsekvensene av at stien enten istandsettes eller at den blir værende som i dag, er av minimal betydning. Eventuelle tiltak på stien er som nevnt drenering, et lag med subbus/grus, sluse/sperre og et gjerde. Økonomiske konsekvenser: En istandsettelse av stien medfører kostnader for Frogn kommune. Hvor store disse kostnadene vil bli avhenger av blant annet om de må betales kompensasjon for arealet til eier av gnr 71 bnr 205. Rådmann har i denne sak ikke medtatt kostnadene for dette. Side 22 av 99

23 De direkte kostnadene til istandsettelsen vil være i størrelsesorden slik tabellen under viser. Drenering Kum Subbus/grus Gjerde Sluse/Sperre Totalt En eventuell istandsettelse av stien er avhengig av egen bevilgning. Vurdering: De to tidligere politiske behandlinger av saken viser at det er enighet og ønske om at stien er viktig og at bør sikres for allmennheten. Dette er en viktig del av den gamle rodeveien mellom Drøbak og Vestby og er daglig brukt av elever ved Sogsti skole og også andre beboer i området. Dagens situasjon gjør tillater ikke gående med barnevogn ei heller syklende som ønsker å benytte seg av stien. Det vil derfor av allmenn hensyn være riktig å sørge for at stien istandsettes slik at alle kan benytte seg av den. Utfordringen knyttet til dette er at kommunen aldri har gjennomført sin del av avtalen og at den derfor anses som ugyldig av den annen part. Dialog med grunneier vil derfor være avgjørende for at en skal kunne løse denne saken. Skulle dialog med grunneier vise at dette ikke lar seg gjøre, må en derfor vurdere andre alternativer for å sikre stien for allmennheten. Rådmannen anser det som viktig å få avklart denne saken. Medbestemmelse: Saken har blitt diskutert og gjennomgått med Enhet for Samfunnsutvikling, juridisk konsulent i kommunen og Sogsti skole. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at stien istandsettes til avtalt standard og at det gis en bevilgning på kr til å foreta denne istandsettelsen. Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Historisk korrespondanse mellom kommunen og grunneiere. Side 23 av 99

24 Vedlegg til sak Side 24 av 99

25 KS-57/14 Meldeplikt hogst Mindre endring av kommuneplanbestemmelse Innføring av meldeplikt for hogst i medhold av skogbrukslovens 11 Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 52/ Formannskap 35/ / Rådmannens innstilling: 1. Kommuneplanbestemmelse 18-2 foreslås endret slik at den blir lydende; «Arealformål grønnstruktur-naturområde angir viktige nærturområder og 100 meterskoger i og nær tettbebyggelsen av stor betydning for ungers lek og for det daglige friluftslivet. Bygging av skogsveier og andre tiltak knyttet til skogbruk i hht. skogbruksloven er tillatt. Tilsvarende er landbruk i hht. jordloven tillatt. Andre inngrep eller tiltak på eller i grunnen tillates ikke, foruten skilting og opparbeiding av stier. Endringen vedtas i medhold av plan- og bygningslovens og Frogn kommune innfører ikke meldeplikt for hogst i medhold av skogbrukslovens Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer oppdateres i henhold til vedtakene. Berørte parter orienteres skriftlig. Ut over dette bekjentgjøres justert plan på nett. 4. Rådmannen tar initiativ til dialog mellom eiere av tettstedsnær skog, Follo skogeierområde og andre relevante organisasjoner for drøfting av tiltak og virkemidler for å ivareta friluftsinteresser på kort og lang sikt. Vedlegg: Områder angitt som hensynssone friluftsliv.msg, Re_ Brunskogen.msg, Møte 12. februar.msg, høring sak 13_oo127.msg, Frogn kommune - Kommuneplan - Melding om mindre endringer av planbestemmelse 18-2 og forslag om innføring av meldeplikt for hogst i hht Skogbrukloven 11 - Høring.pdf, Nei til meldeplikt på hogst, meldeplikt hogst.docx, meldeplikthogst-høringsutt001.pdf, Uttalelse om meldeplikt for hogst.docx, Uttalelse til kommuneplan for Frogn.docx, Merknad vedrørende planbestemmelse og meldeplikt, høring av endring av planbestemmelse 18-2 og forslag om innføring av meldeplikt for hogst i hht Skogbruksloven 11.pdf, Side 25 av 99

26 Fylkesmannens uttalelse - høring av endring av planbestemmelse 18-2 og forslag om innføring av meldeplikt for hogst i hht Skogbruksloven 11.msg Side 26 av 99

27 SAKSUTREDNING: Sammendrag: t har lagt forslag om endring av kommuneplanbest og forslag til innføring av meldeplikt for hogst på høring. Kommunen har mottatt 12 uttalelser. På grunnlag av disse anbefaler rådmannen at 18-2 endres, med mindre justeringer sammenlignet med forslaget, at det ikke innføres meldeplikt, men at kommunen i stedet tar initiativ til møteplasser for dialog om friluftsinteresser i tettstedsnær skog. Rådmannen oppdaget en feil i planbestemmelsenes 18-2 og vurderte at innføring av meldeplikt for hogst ikke var tilstrekkelig varslet. Notat med orientering om forholdene ble lagt fram for Formannskapet i møte 23.oktober 2014 og t 4.november Orienteringsbrev med likelydende informasjon ble sendt berørte parter. Dokumentene er ikke lagt ved saken her, men finnes tilgjengelig på nett. Se lenke. Som oppfølging av notatet og jamfør foreslått prosess, la rådmannen fram sak til behandling. t vedtok i møte 9.desember 2013 (sak 139/13) å høre følgende: 1. Forslag om mindre endring av planbestemmelse 18-2 gitt i Kommuneplan for Frogn Endringen omfatter følgende tillegg «Unntatt fra dette er skilting og opparbeiding av stier, samt ordinær skogsdrift i hht skogbruksloven.» 2. Forslag om innføring av meldeplikt for hogst i medhold av Skogbrukslovens 11 for områder angitt med formål grønnstruktur-naturområde og/ eller omfattet av hensynssone friluftsliv i Kommuneplan for Frogn , og med vilkår som angitt i kommuneplanbestemmelse 18-2 og Rådmannen møtte berørte grunneiere den 12.februar Kommunens presentasjon i møtet ligger på kommunens hjemmeside. Når det gjelder forslag til innføring av meldeplikt (pkt 2 over) ba rådmannen særskilt om tilbakemelding på følgende Bør et innføres meldeplikt for hogst for utvalgte områder? Er foreslåtte terskelverdier for når meldeplikt slår inn rimelige? Bør avgrensing av områder forslått for meldeplikt justeres? Hvordan bør dialogen mellom kommunen og grunneier være dersom meldeplikt innføres? Kommunen har mottatt 12 merknader. Disse er sammenfattet under. Endring av 18-2 To private skogeiere, Follo skogeierområde, fylkeskommunen og Fylkesmannen har uttalt seg til forslag om endring av kommuneplanbestemmelse Fylkesrådmannen har ingen kommentarer til forslaget. Follo skogeierområde støtter foreslått endring. Side 27 av 99

28 Fylkesmannen foreslår to konkrete mindre endringer av bestemmelsen. Videre sier Fylkesmannen at både kommuneplanbestemmelse 18-2 og retningslinje 27-2 er uklare og kan være ugyldige. De må vurderes på nytt, særlig når det gjelder vegetasjon, skjøtsel og skjøtselsavtaler. Fylkesmannen påpeker at 18-2 ikke kan gi føringer som avviker fra eller går lenger enn bestemmelser i særlovene i landbruket med forskrifter. Fylkesmannen tilbyr seg dessuten å veilede kommunen i utformingen av nye bestemmelser. Rådmannen har til en viss grad benyttet seg av tilbudet i forbindelse med denne saken. To skogeiere mener 18-2 er ugyldig og ikke kan vedtas verken slik den er eller slik den er foreslått endret. De mener setningene i bestemmelsen om inngrep og tiltak, og avtale om skjøtsel, må utgå. Kommunen kan ikke gjennom planbestemmelsen kreve inngåelse av privatrettslig avtale for gjennomføring av skjøtsel på privat eiendom, og grunneierne ber om en redegjørelse for dette. Innspillene er vurdert under overskriften «Vurderinger». Uttalelsene er også vedlagt i sin helhet. Forslag om innføring av meldeplikt for hogst Eiere av seks private skogeiendommer, Follo skogeierområde, Frogn bondelag, Frogn grunneierlag, Frognmarkas venner, fylkeskommunen og fylkesmannen har uttalt seg til forslag om innføring av meldeplikt for hogst. Tilbakemelding på rådmannens spørsmål i møte 12.februar Flere svarer på de konkrete, «tekniske» spørsmålene som ble stilt i forbindelse ved høringen. Svarene er oppsummert her: - Avgrensing: To skogeiendommer ber om justering av avgrensing av områdene som meldeplikt skal gjelde for. En av disse ber også om endret navnsetting på området. Bondelaget mener at mange av områdene med foreslått meldeplikt i liten grad brukes til friluftsliv. Frognmarkas venner peker på at Brunskogen står i en særstilling, og bør sikres. - Follo skogeierområde mener det er uklart hvordan meldeplikten skal gjennomføres i praksis. Grunneierlaget etterlyser hva som menes med «hogst», og hvordan utregning av arealer skal forstås. Bondelaget peker på at melding av «all hogst» kan virke mot sin hensikt siden rydding av stier og lignende er i turgåeres interesse. Skogeiere mener mange turgåere foretrekker variert og åpen skog med utkikkspunkter og minner om at mange stier i marka er skogsveier opparbeidet i forbindelse med skogsdrift. - Bondelaget mener grønnstrukturområdene bør ha samme terskelverdier for når hogst skal meldes som friluftsområdene. Dersom meldeplikt innføres mener bondelaget at kommunikasjon mellom kommune og grunneier bør være skriftlig, uten involvering av andre parter eller interesseorganisasjoner. Side 28 av 99

29 - Frognmarkas venner mener skogbruks- og friluftsinteressene i Frognmarka bør sikres gjennom direkte dialog med grunneierne, uavhengig av meldeplikt. Bør vi innføre meldeplikt for hogst? Fylkesrådmannen er positiv til at det blir innført meldeplikt for hogst i områder hvor det er viktige friluftsinteresser, mens fylkesmannen mener konsekvenser for skogbruk må utredes mer konkret dersom meldeplikt for hogst etter skogbrukslovens 11 skal innføres. Hva man ønsker å oppnå for natur og friluftsliv må også vurderes mer konkret. Fylkesmannen har også kommentarer til om meldeplikt innføres ved enkeltvedtak eller forskrift. Follo skogeierområde, Frogn grunneierlag og Frogn bondelag og skogeierne er mot innføring av meldeplikt for hogst, eller mener det ikke er nødvendig siden hensynet til friluftsliv allerede ivaretas gjennom skogbrukslov og forskrift om bærekraftig skogbruk. Skogbrukslovens 11 åpner for innføring av meldeplikt dersom det er nødvendig for å holde kontroll med at loven blir fulgt. Bondelaget mener skogeierne viser stor grad av samarbeidsvilje overfor brukere av marka, langt ut over det de er forpliktet til etter loven. Det er tett samarbeid med kommunen, skoler, idrettslag, speidergrupper, Frognmarkas venner og jeger- og fiskeforeningene om stier og løyper, parkeringsplasser, lysløype, speiderhytte, gapahuker, utsetting av fisk mv. Hogster blir bevisst gjennomført på frossen mark for å redusere kjørespor og skade på stier, og kjøring på turstier blir unngått. Flere mener at forvaltning av skogen er bærekraftig og i tråd med skogbruksplaner. Follo skogeierområde peker på at all tømmeromsetning i Frogn i er miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard, som inneholder 25 krav om hensyn til friluftsinteresser og miljø. Friluftsorganisasjoner har deltatt i utarbeiding av standarden. Skogbrukerne har dessuten kompetanse på drift, og innhenter råd fra kompetente fagfolk ved behov. Skogeierområdet peker likevel på et forbedringspotensiale når det gjelder å informere folk flest og turgåere om drifter og skogsdrift generelt. Flere peker på også at forslaget oppfattes som en mistillit til skogeierne, at forslaget er en særdeles sterk inngripen overfor skogeierne og skogsdriften, og noen mener forslaget er et direkte angrep på grunneierretten. Grunneierlaget stiller også spørsmål til hjemmelsgrunnlaget for å innføre meldeplikt, og mener det ikke er hjemmel til å innføre meldeplikt for hogst av hensyn til friluftslivets interesser, allmen ferdsel, eller andre argumenter som ikke er nevnt i Skogbruksloven. Både fylkesmannen, skogeierområdet og flere grunneiere mener meldeplikt for hogst vil medføre merarbeid for kommunen og skogeier. To skogeiere peker på at forvaltninga må være smidig for å sikre en effektiv og bærekraftig skogsdrift, og at meldeplikt for hogst kan virke mot sin hensikt. Vanlig skogskjøtsel som planting, avstandsregulering og tynning er nødvendig for at skogen skal framstå som et Side 29 av 99

30 attraktivt rekreasjonsområde. Mer byråkrati kan føre til at grunneiere ikke ser nytten av å drive aktivt skogbruk, med mindre attraktive rekreasjonsområder som resultat. Flere skogeiere framhever skogens verdi som rekreasjonsområde for befolkningen, og betydningen av dette i et samfunns- og folkehelseperspektiv. De peker samtidig på skogens betydning som ressurs for dagens og framtidas grunneiere. Skogen er en viktig økonomisk buffer for landbrukseiendommer, og kan være særlig viktig i forbindelse med gårdsovertakelser og arveoppgjør, eller som finansiering av restaurering av bygninger på gården. Det er ikke næringsvennlig at områder unntas fra hogst. Vurdering av innspillene følger under overskriften «Vurderinger» under. Uttalelsene er også vedlagt i sin helhet. Andre innspill Fylkesmannen stiller spørsmål til hensikten med arealformålet grønnstruktur i kommuneplanen. En grunneier mener formålet er et svært kraftig virkemiddel og sterk inngripen overfor skogeier og skogsdriften. To grunneiere mener formålet er brukt feil i planen Follo skogeierområde mener det er svært uheldig at åtte områder endret formål fra LNF til grønnstruktur-naturområde da kommuneplanen ble vedtatt. Endringen oppfattes som en provokasjon, og bør reverseres ved neste rullering av kommuneplanen. LNF ivaretar friluftsliv på en tilstrekkelig god måte. Grunneierlaget mener formålet grønnstruktur-naturområde må tas ut i kommunedelplan for Nordre Frogn. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å orientere skogeiere, befolkning og eventuelle nærings- og friluftsorganisasjoner om hvilke hensyn skogbruk kan og skal ta, og hvilke ønsker det er for hensyn til friluftsliv og natur i disse områdene. En evt. skjøtselsavtaler som gjensidig forplikter skogeier, kommune og evt andre parter bør vises til i en retningslinje. Frognmarkas venner støtter intensjonen om å sikre skogbruks- og friluftsinteressene gjennom direkte dialog med grunneierne. De foreslår at kommunen tar kontakt med berørte grunneiere straks for å drøfte avtaler om skogsdrift som er akseptable både for friluftsinteresser og skogbruket. Gjennom felles forståelse unngår man konflikter og kan informere felles i forkant av hogster som berører de mest brukte friluftsområdene i Frogn. Dersom avtalene begrenser muligheten for skogsdrift på en eiendom, må ulempene etter Frognmarkas venners oppfatning kompenseres med økonomisk erstatning eller andre tiltak. Alternativer: 1. Endring av 18-2 a. Som innstillingen; Kommuneplanbestemmelse 18-2 foreslås endret slik at den blir lydende; Side 30 av 99

31 «Arealformål grønnstruktur-naturområde angir viktige nærturområder og 100 meterskoger i og nær tettbebyggelsen av stor betydning for ungers lek og for det daglige friluftslivet. Bygging av skogsveier og andre tiltak knyttet til skogbruk i hht. skogbruksloven er tillatt. Tilsvarende er landbruk i hht. jordloven tillatt. Andre inngrep eller tiltak på eller i grunnen tillates ikke, foruten skilting og opparbeiding av stier. Endringen vedtas i medhold av plan- og bygningslovens og 17 b. Kommuneplanbestemmelse 18-2 foreslås endret slik at den blir lydende; Utvalget utformer selv teksten og begrunner endringer sammenlignet med gjeldende planbestemmelse/ høringsforslag eller tekst i innstillingen Endringen vedtas i medhold av plan- og bygningslovens og Meldeplikt for hogst a. Som innstillingen; Frogn kommune innfører ikke meldeplikt for hogst i medhold av skogbrukslovens 11. b. Frogn kommune har som intensjon å innføre meldeplikt for hogst i medhold av Skogbrukslovens 11 for områder angitt med formål grønnstruktur-naturområde og/ eller omfattet av hensynssone friluftsliv i Kommuneplan for Frogn , og med vilkår som angitt i kommuneplanbestemmelse 18-2 og Saken sendes tilbake til rådmannen for nærmere vurdering, presisering av begreper og utarbeiding av saksbehandlingsopplegg, før endelig vedtak. 3. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer oppdateres i henhold til vedtakene. Berørte parter orienteres skriftlig. Ut over dette bekjentgjøres justert plan på nett 4. Som innstillingen a. Rådmannen tar initiativ til dialog mellom eiere av tettstedsnær skog, Follo skogeierområde og andre relevante organisasjoner for drøfting av tiltak og virkemidler for å ivareta friluftsinteresser på kort og lang sikt b. Rådmannen tar ikke initiativ til nærmere dialog omkring friluftsinteresser i tettstedsnære skogområder. Vurdering: Arealformål Side 31 av 99

32 Fylkesmannen stiller spørsmål til hensikten med arealformålet grønnstruktur i kommuneplanen og noen grunneiere mener formålet er brukt feil i planen. Skogeierområdet mener områder angitt som grønnstruktur-naturområder må tilbakeføres til LNF ved neste kommuneplanrullering og grunneierlaget mener formålet må tas ut av kommunedelplan for Nordre Frogn. Endring av formål i kommuneplanen er ikke lagt ut til høring av kommunestyret. Dersom formål skal endres må det settes i gang en egen prosess knyttet til dette. Arealdisponering vil være tema i kommunedelplan for Nordre Frogn, og spørsmål om videreføring av arealformål grønnstruktur-naturområde fra kommuneplan til kommunedelplan må avklares i denne prosessen. Innspillet er journalført på sak om kommunedelplan og vil avklares der. Valg av løsning i plan for Nordre Frogn kan være førende for håndtering av formålet ved neste rullering av kommuneplan. Uavhengig av arealformål var intensjonen ved avgrensing av arealformålet å synliggjøre de aller viktigste næruturområdene i og nær tettbebyggelsen i Drøbak og på Dal-Brevik som del av markaplan for Frogn. Endring av kommuneplanbestemmelse 18-2 Kommuneplanbestemmelse 18-2 gjelder områder med formål grønnstrukturnaturområde. Skogbruksloven gjelder i disse områdene og skogbruk i hht skogbruksloven er tillatt, slik høringspartene også påpeker. Høringsforslaget innebar et tillegg for tydeliggjøre dette. Flere parter peker på at bestemmelsen kan oppfattes tvetydig slik den er foreslått utformet. Rådmannen foreslår derfor å justere teksten slik at tiltak knyttet til skogbruk ikke er angitt som et unntak, men som regelen. I forslaget er ordet «særskilt» også fjernet, slik fylkesmannen foreslår. De åtte områdene omfatter i hovedsak skogsmark. Noen mindre områder med dyrka mark inngår i formålet, slik som nedenfor Røisepytten og i området mellom Brunskogen og Sogstiveien på eiendommen Tverrkjegla. Områdene er uregulert. Henvisning til tiltak etter jordlov foreslås tatt inn i bestemmelsen for å ivareta lovlige tiltak etter jordlov på nevnte arealer. Jfr. også fylkesmannen anbefaling. I og med at områdene i hovedsak er skogsmark og tiltak knyttet til vegetasjon da per definisjon vil være skogbruk etter skogbrukslov, vurderer rådmannen det slik at del av bestemmelsen som forbyr inngrep og tiltak i vegetasjon er irrelevant. Rådmannen foreslår derfor å styrke dette punktet. Fylkesmannen ber om at bestemmelse knyttet til skjøtselsavtaler vurderes nærmere. To grunneiere mener kommunen ikke kan kreve inngåelse av privatrettslig avtale for gjennomføring av skjøtsel på privat eiendom gjennom planbestemmelse. Formålet (grønnstruktur) gir ikke hjemmel til at det offentlige selv kan utføre skjøtsel i områdene. Krav til skjøtselsplan/ avtale kan stilles i reguleringsplan som hjemler Side 32 av 99

33 utvikling (som vilkår for regulert utvikling), men ikke gjennom kommuneplanen. Det er imidlertid ingenting i veien for å avtale skjøtsel el. mellom rettighetshavere og kommunen gjennom frivillig avtale, slik fylkesmannen og Frognmarkas venner foreslår. Rådmannen forslår derfor å ta ut setningen om skjøtselsplan fra planbestemmelsen. Dersom forslaget til endringer vedtas vil alle berørte parter bli varslet direkte, jfr. adresseliste for høringen. Endringen vil annonseres i Amta og på kommunens hjemmeside. Endringene tas inn i kommuneplandokumentet på nett, med referanse til vedtaket. Rådmannen anbefaler imidlertid ikke at det lages nytt papiropptrykk av planen. Forslag om innføring av meldeplikt for hogst Forslaget som har vært på høring innebærer innføring av meldeplikt for hogst i områder omfattet av formålet grønnstruktur-naturområde og hensynssone friluftsliv, med avgrensing og vilkår som det framgår av kommuneplanen. Forslaget har fått massiv motstand, med unntak av fylkeskommunen som støtter forslaget og Frognmarkas venner som ikke tar stilling til forslaget. Rådmannen anbefaler derfor at det ikke innføres meldeplikt. Dersom innstillingen vedtas vil bestemmelsene 18-2 og retningslinje 27-5 oppdateres mht meldeplikt for hogst, og kunngjøres som nevnt over. Intensjonen med forslaget om innføring av meldeplikt for hogst var tettere dialog med skogeiere i de bynære områdene, økt bevissthet omkring hva som er god planlegging og gjennomføring av hogst i forhold til friluftsliv, økt kunnskap og bevissthet i befolkningen om hva langsiktig skogforvaltning innebærer, blant annet gjennom mer og bedre informasjon om skogsdrifter til allmennheten. Slik dialog kan sikres på mange andre måter enn gjennom innføring av meldeplikt for hogst, ref. også utvalget av virkemidler rådmannen presenterte for utvalgene i det innledende arbeidet med markaplan. For å følge opp kommunestyrets intensjon foreslår rådmannen at kommunen tar initiativ til dialog mellom skogeiere, Follo skogeierområde og andre relevante organisasjoner for drøfting av hvordan friluftsinteresser i de tettstedsnære områdene kan sikres på kort og lang sikt. Se innstillingens punkt 4. Dette vil også være i tråd med forslag fra Fylkesmannen og Frognmarkas venner. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å orientere skogeiere, befolkning og eventuelle nærings- og friluftsorganisasjoner om hvilke hensyn skogbruk kan og skal ta, og hvilke ønsker det er for hensyn til friluftsliv og natur i tettstedsnære områder. Follo skogeierområde peker på eget forbedringspotensiale når det gjelder å informere folk flest og turgåere om drifter og skogsdrift generelt. Rådmannen mener kommunen gjennom samarbeid bør bidra til slikt informasjonsarbeid. Side 33 av 99

34 Gjennom dialog kan man trolig komme lenger i å hensynta friluftsliv enn det som ligger som rammebetingelser og vilkår i skogbrukslovgivningen, slik mange eksempler på samarbeid og raushet i Frogns skoger i dag også vitner om. Hvordan videre samarbeid evt. skal formaliseres må drøftes. Retningslinjer for informasjon før hogst, gjennomføring av hogst i tettstedsnære områder, skjøtselsplaner og/ eller avtale kan være aktuelle virkemidler. Eventuelle skjøtselsplaner eller avtaler kan gjensidig forplikte både skogeier, kommune og evt andre parter. Økonomiske konsekvenser Dersom skjøtselsavtaler legger opp til begrensninger på skogsdrift som får økonomiske konsekvenser for grunneiere, må økonomisk kompensasjon vurderes. Det er mulig å søke tilskudd til arbeid med skjøtselsplaner for bynære områder, både innenfor friluftsområdet og skogbruket sjøl, eksempelvis gjennom fylkesinntrukne rentemidler. Flere høringsparter pekte på at innføring av meldeplikt for hogst ville medføre byråkrati og økt ressursbruk både for kommune og grunneiere. Etablering av møteplasser for dialog om tettstedsnære områder vil også kreve ressurser. Det er imidlertid rådmannens oppfatning at kommuneadministrasjonen må bruke tid på tilrettelegging for friluftsliv og skogforvaltningen i de bynære områdene. Det er disse områdene som har størst verdi for friluftsliv, og der kommunen bør ta en aktiv rolle. Et av fire satsingsområder i kommuneplanen er folkehelse og livskvalitet. Helsedirektoratet har nylig publisert samfunnsøkonomiske beregninger om økonomiske besparelser for kommunene ved at befolkningen blir mer fysisk aktive. Økonomisk gevinst ligger særlig i at de fysisk inaktive blir litt aktive. Se lenke. Forskning viser at aktivitet i hverdagen og friluftsliv i nærmiljøet bidrar mest til god folkehelse. Avgrensing av områdene med formål grønnstruktur-naturområde er gjort blant annet med bakgrunn i skolenes og barnehagenes bruk av uteområder. For barn og unge er det viktig å stimulere aktivitetsglede og tidlig mestring av terreng. Det er med andre ord mange gode grunner til å ivareta og videreutvikle de friluftsområdene som ligger nær der folk bor. Alternative innstillinger Dersom kommunestyret likevel ønsker innføring av meldeplikt er det en rekke forhold som må vurderes nærmere. Definisjon av hva som menes med «hogst» Vurdering av terskelverdier for når meldeplikt slår inn (størrelse på hogst/ løpemeter tursti) Forslag til saksbehandlingsopplegg (maler og rutiner) Hjemmelsgrunnlag og forhold knyttet til enkeltvedtak Rådmannen har ikke brukt ressurser på å utrede disse forholdene nærmere som grunnlag for saken her. Dersom kommunestyret ønsker at det skal jobbes videre med innføring av meldeplikt i Frogn mener rådmannen at definisjoner, saksbehandlingsrutiner mv bør drøftes nærmere med skogområdet og evt andre Side 34 av 99

35 interesseorganisasjoner før saken legges fram til endelig vedtak. Det er stilt opp en alternativ innstilling for å vurdere innføring av meldeplikt for hogst videre. Det kom to innspill med forslag om konkret justering av avgrensing for områder som var foreslått for meldeplikt. Umiddelbart anbefaler rådmannen at område regulert til næring på Måna og områder med dyrka mark på Tverkjegla utelates. Andre justeringer kan også vurderes i det videre arbeidet, og synliggjøres i evt. vedtak. Avgrensing av formål og hensynssoner i kommuneplanens arealdel vil uansett ikke bli endret før ved neste rullering av kommuneplanen, med mindre kommunestyret også ønsker slike endringer hørt. Medbestemmelse: Forslagene til endringer har vært kunngjort i Akershus amtstidende samt på kommunens hjemmeside. Brev er sendt alle berørte parter. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommuneplanbestemmelse 18-2 justeres ytterligere før vedtak slik at det ikke innføres meldeplikt for hogst, men at kommunen i stedet inntar en aktiv rolle for dialog med skogeiere og organisasjoner om forvaltning av friluftsinteresser i de tettstedsnære skogområdene. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Relevante lenker Notat til formannskap og kommunestyre i oktober/november et% /vedlegg/sak%20139%20- %20kommuneplan%20oppretting/Vedlegg%201-%20Notat%20til%20orientering.pdf Saksframlegg til behandling av sak legg inn Godkjent protokoll fra møte et% /godkjent%20offentlig%20protokoll.pdf Kommunens presentasjon i møte med berørte parter /Meldeplikt%20-%20m%c3%b8te%20med%20skogeierne%2012%2002% pdf Skogbrukslov Bærekraftforskrift Norsk PEFC Skogstandard (tidligere Levende Skog) Side 35 av 99

36 Rapport fra helsedirektoratet kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet Vedlegg til sak Side 36 av 99

37 KS-58/14 Lokalisering sykehjemsplasser Behov for alternativ lokalisering av 14 sykehjemsplasser i byggeperioden for det nye helsebygget Saksbehandler: Bjørn Nordvik Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 12/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 24/ Formannskap 29/ / Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å utrede alternative lokasjoner for drift av 14 sykehjemsplasser i perioden 1. juli 2015 til 31. desember Fortrinnsvis gjennom å omdisponere bruken av eksisterende kommunale lokaler eller å leie av lokaler fra private i Drøbak. Rådmannen gis videre fullmakt til å iverksette den løsningen som ansees som mest hensiktsmessig for de berørte. Økonomiske konsekvenser innarbeides i økonomisk handlingsprogram Vedlegg: Side 37 av 99

38 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Formålet til prosjekt Helsebygg er å etablere sykehjemsfunksjoner (107 plasser), parkeringskjeller, kantine, kafeteria, lærings- og mestringssenter, arealer til rehabiliteringsfunksjoner, dagsenter for eldre og etablering av nytt sentralkjøkken. t vedtok i møte 7. oktober 2013 (sak 104/13) blant annet at rådmannen gis fullmakt til å iverksette skisseprosjektering av helsebygget for første byggefase og er bedt om å fremme saken til politisk behandling i løpet av første halvår Skisseprosjektet er planlagt lagt frem for politisk behandling i juni. I forbindelse med den pågående skisseprosjekteringen av det nye helsebygget viser det seg at 14 sykehjemsplasser i det eksisterende sykehjemmet på Ullerud blir berørt i byggeperioden. De 14 plassene er lokalisert som vist i vedlagt skisse med sju sykehjemsplasser i hver av de to etasjene. I henhold til kommunestyrets vedtatte konsept vil denne 1. etasjen bygges om til dagsenter og aktivitetsrom, mens 2. etasje forblir beboerrom. Grunnet den nødvendige ombyggingen samt at det angitte arealet vil være utsatt for støy i hele byggeperioden vurderes det som vanskelig å kunne opprettholde en forsvarlig drift i byggeperioden. Byggeperioden antas å kunne strekke seg over 18 måneder fra til Det betyr at dersom sykehjemkapasiteten skal opprettholdes i denne perioden krever det at disse 14 sykehjemsplassene får en annen lokalisering. Dette kan skje gjennom å omdisponere bruken av eksisterende kommunale lokaler, å leie lokaler fra private i Drøbak eller å kjøpe den nødvendige sykehjemkapasiteten fra andre kommuner/private organisasjoner. Arbeidet med å finne en hensiktsmessig løsning må starte opp ganske raskt og det er viktig for alle berørte at det kommer på plass en løsning i god tid før byggingen starter på Ullerud. Det tilrås derfor at rådmannen gis fullmakt til å utrede alternative lokasjoner for drift av 14 sykehjemsplasser i perioden 1. juli 2015 til 31. desember Fortrinnsvis gjennom å omdisponere bruken av eksisterende kommunale lokaler eller å leie av lokaler fra private i Drøbak. Rådmannen bør videre gis fullmakt til å iverksette den løsningen som ansees som mest hensiktsmessig for de berørte. Alternativer: Alternativ 1 Som innstillingen Alternativ 2 Kommunens sykehjemkapasitet opprettholdes i perioden 1. juli 2015 til 31. desember 2016 gjennom kjøp av sykehjemsplasser fra andre kommuner/private organisasjoner. Miljømessige konsekvenser: Side 38 av 99

39 Miljømessige konsekvenser synliggjøres i forbindelse med utredning av alternative lokasjoner. Økonomiske konsekvenser: Det er estimert et samlet arealbehov for drift av 14 sykehjemsplasser på kvm. Dette inkluderer beboerrom samt nødvendige fellesarealer, kontor/vaktrom og lager for drift. De økonomiske konsekvensene synliggjøres i forbindelse med utredningen av alternative lokasjoner og innarbeides i økonomisk handlingsprogram Medbestemmelse: Saken er drøftet med representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Konklusjon: Rådmannen bør gis fullmakt til å utrede alternative lokasjoner for drift av 14 sykehjemsplasser i perioden 1. juli 2015 til 31. desember Fortrinnsvis gjennom å omdisponere bruken av eksisterende kommunale lokaler eller å leie av lokaler fra private i Drøbak. Rådmannen bør videre gis fullmakt til å iverksette den løsningen som ansees som hensiktsmessig for de berørte. Økonomiske konsekvenser bør innarbeides i økonomisk handlingsprogram Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 39 av 99

40 KS-59/14 Areal RC klubb Disponering av deler av eiendom Gnr. 22 Bnr 298 Saksbehandler: Martin Tjugen Lundby Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 28/ Formannskap 32/ / Rådmannens innstilling: Seiersten RC klubb får disponere et areal av eiendom Gnr. 22 Bnr. 298 på Heer. Vedlegg: Side 40 av 99

41 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune har mottatt en henvendelse fra Seiersten RC klubb om å få disponere en del av eiendom Gnr. 22 Bnr. 298 på Heer, ettersom deres nåværende bane må vike for ny Sportshall. Rådmannen anbefaler at Seiersten RC klubb får disponere dette arealet. Bakgrunn for saken: Drøbak Bokseklubb er i oppstartsfasen på sin bygging av ny sportshall på Seiersten. Hallen blir en del av nye Seiersten Idrettspark. Utbyggingen skal skje på deler av kommunal eiendom Gnr. 70 Bnr. 68. Dette arealet er i dag RC (Radio Controll) bane for Seiersten RC klubb. Seiersten RC klubb har forespurt Frogn kommune om mulige disponible arealer andre steder i kommunen. I den forbindelse har arealet, del av Gnr. 22 Bnr. 298 (festes av Frogn kommune) på Heer, dukket opp som et godt egnet og mulig areal. (Markert med rødt i kartet under.) Seiersten RC klubb er en klubb drevet på dugnad og de legger vekt på at dette skal være et uorganisert og uformelt tilbud til interesserte i alle aldre. Det er i dag anslagsvis 50 aktiver brukere av banen på Seiersten, i alle aldre. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Seiersten RC klubb får ikke disponere deler av eiendom Gnr. 22 Bnr Miljømessige konsekvenser: Arealet er regulert som LNF-område, Landbruks-, natur og friluftsområde, i kommuneplanen. Side 41 av 99

42 En etablering av en RC bane vil ikke medføre varige inngrep i terrenget. For å få laget banen vil det gruslegges og bli plassert ut tømmerstokker, dekk og paller. Ved en eventuell nedleggelse/avvikling av banen vil utstyr fjernes og område vil gro igjen. Økonomiske konsekvenser: Seiersten RC vil få disponere arealet uten å måtte betale leie. Frogn kommune vil heller ikke ha noen kostnader ved å la Seiersten RC få disponere dette areal. Vurdering: Seiersten RC klubb er et uorganisert tilbud basert på dugnadsvilje og frivillighet, som særlig retter seg mot ungdom. Banen på Seiersten har vært åpen og tilgjengelig for alle, uten betaling for bruken. Erfaringen med dette er god og har vist at brukerne rydder opp etter seg. Klubben har ikke mottatt noen klager hverken på bråk eller forsøpling. Eiendommen på Heer er RC klubbens ønskede plassering av ny bane nå som de mister sin eksisterende i forbindelse med byggingen av den nye Sportshallen på Seiersten. Arealet er lett tilgjengelig for ungdom uten at en er avhengig av foreldrekjøring, da det er god bussforbindelse til Heer fra andre steder i Frogn. Dette er et viktig kriterium for RC klubben, da de hovedsak retter seg inn mot ungdom under 18 år. På banen vil det i hovedsak bli kjørt med bensindrevne biler hvilket vil medføre noe støy. Det har fra naboer til området blitt uttrykt noe bekymring for etableringen av en slik bane på arealet. Det kan derfor være behov for en form for regulering av brukstidene, for å imøtekomme de nærmeste naboene til arealet. Frogn kommune har også mottatt henvendelse fra andre interessenter til området. Dette er Drøbak Hundeklubb og Drøbak Hundepark. Drøbak Hundeklubb ønsker å sette opp en hall på området slik at de har et egnet sted for innetrening vinterstid. Mens Drøbak Hundepark ser for seg å bruke området til en inngjerdet luftegård der hundeeiere kan komme med hunden å la den løpe løst på et inngjerdet område. Rådmannen vurderer Seiersten RC klubb som et unikt og godt lavterskeltilbud som treffer mange, også de som mangler andre tilbud. Det vurderes som et tiltak som er med på å berike mangfoldet av tilbud til barn og unge i kommunen. Rådmannen anbefaler derfor at arealet stilles til disposisjon for Seiersten RC klubb. Medbestemmelse: Konklusjon: Side 42 av 99

43 Seiersten RC klubb får disponere et areal av Gnr. 22 Bnr. 298 på Heer. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 43 av 99

44 KS-60/14 - Basestasjon Etablering av basestasjon på eiendom Gnr.22 Bnr. 9 Saksbehandler: Martin Tjugen Lundby Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 30/ / Rådmannens innstilling: Rådmannen gis myndighet til å inngå vedlagte avtale Mobile Norway AS om etablering av basestasjon på eiendom Gnr. 22 Bnr. 9 på Heer. Vedlegg: Leieavtale Mobile Norway.pdf, Vedlegg til leieavtale Mobile Norway.pdf Side 44 av 99

45 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune har mottatt søknad fra Technogarden Engineering Resources AS på vegne av Mobile Norway AS, om etablering av ny basestasjon på Frogn kommunes eiendom Gnr. 22 Bnr. 9 på Heer. Rådmannen anbefaler at kommunen imøtekommer søknaden og inngår vedlagte avtale med Mobile Norway AS. Bakgrunn for saken: Technogarden Engineering Resources AS sendte 17.februar 2014 en forespørsel til Frogn kommune, på vegne av Mobile Norway, angående etablering av en ny basestasjon på kommunens eiendom Gnr. 22 Bnr. 9 på Heer. Bakgrunnen for henvendelsen skyldes Mobile Norways pågående arbeid med å bygge ut det tredje mobilnettet i Norge. Dette som en følge av den stadig økende bruken av trådløse enheter som smarttelefoner, nettbrett og bærbare PCer og dertil behov for økt kapasitet for trådløs kommunikasjon. I denne sammenheng er det vurdert at kommunens eiendom Gnr. 22 Bnr. 9 på Heer er et egnet og aktuelt punkt for plasseringen av en slik basestasjon. Frogn kommune leier allerede ut ulike punkter til Mobile Norway. Blant annet på taket av Rådhuset og på kommunens renseanlegget på Skiphelle. Basestasjonen vil bestå av en 24 m høy mast, en teknisk hytte og med antenner og tilhørende kabler. Totalt vil arealet det er snakk om være 50 m². Side 45 av 99

46 Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Frogn kommune aksepterer ikke og inngår ikke kontrakt med Mobile Norway. Miljømessige konsekvenser: Eiendommen der det ønskes etablert basestasjon er i dag regulert som LNF-område. Det vil ikke bli anlagt noen vei inntil området, da materialer og utstyr vil bli fløyet inntil området ved hjelp av helikopter. Personell som skal oppføre og drifte basestasjonen vil ta seg inn til området til fots. Videre miljømessige konsekvenser vil og bør bli vurdert gjennom den søknadsprosess Mobile Norway må gjennom i forhold til byggetillatelsen. Økonomiske konsekvenser: Forslaget til kontrakt fra Mobile Norway innebærer at Frogn kommune vil motta en årlig leie for arealet på kr ,-. Leieforholdet vil ikke medføre noen kostnader for Frogn kommune. Vurdering: Utbygging av et tredje mobilnettverk er nødvendig for å øke kapasiteten for trådløs kommunikasjon. Behovet skyldes den økte bruken av trådløse enheter. Den forrige regjeringen sendte ut et brev til kommune Norge i 2010, utklipp vist under: Side 46 av 99

47 Kommunene, deriblant Frogn kommune, oppfordres til å tillate oppføring av nye basestasjoner og annet utstyr for holde tritt med den teknologiske utvikling. Tecnogarden Engineering Resources AS, som utfører oppdraget på vegne av Mobile Norway, har forut for sin henvendelse til Frogn kommune, vurdert en rekke andre plasseringer. Blant annet følgende annet på det nye høydebassenget på Heer og Heer Antennelags mast. På grunn av avstanden til det området basestasjonen er tenkt å dekke og mangel på kapasitet, er ingen av disse reelle muligheter. Og en blir stående igjen med et alternativ som er eiendom Gnr. 22 Bnr. 9. Eiendom Gnr. 22 Bnr. 9 har reguleringsstatus LNF-område, hvilket innebærer at det må søkes om dispensasjon for oppføringen av den ønskede basestasjonen. Om en slik dispensasjon ikke innvilges, er hensyntatt i avtaleforslaget som foreligger. I avtalens punkt 5 e) står det: «Avtalen faller bort med umiddelbar virkning dersom leietaker ikke får nødvendige lisenser og/eller offentlige tillatelser, slik at leieobjektet ikke kan benyttes i samsvar med avtalens formål. Det samme gjelder dersom slike tillatelser bortfaller, dersom det oppdages at plasseringen likevel ikke er egnet til formålet, eller dersom tekniske forhold medfører at det blir uforholdsmessig kostbart eller vanskelig å benytte leieobjektet.» Medbestemmelse: Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Frogn kommunen aksepterer og inngår kontrakt med Mobile Norway. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 47 av 99

48 KS-61/14 Lindtruppbakken - Råkeløkkveien Prosjekt Lindtruppbakken 7/Råkeløkkveien - Avtale om utvikling av eiendommer gjennom fellesprosjekt og intensjon om videre samarbeid Saksbehandler: Bjørn Nordvik Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 31/ / Rådmannens innstilling: Fremforhandlet avtale med Embro Eiendom AS (jf vedlegg) godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å signere og gjennomføre avtalen. Vedlegg: Avtale om utvikling av eiendommer gjennom fellesprosjekt og intensjon om videre samarbeid Side 48 av 99

49 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er utviklet en grovskisse som belyser potensialene for en felles utvikling av eiendommene Lindtruppbakken 7, (gnr. 86/ bnr. 31) og Råkeløkkveien 3, 7 og 9 (gnr. 86/bnr. 38 og gnr. 86/bnr. 189). Potensialet for utvikling som ble presentert for formannskapet 6. februar 2013, viser ca kvm boligareal (30-40 boenheter), ca kvm næringsareal på bakkeplan og ca kvm parkeringsplasser (185 plasser). Parkeringsplassene er ment å kunne betjene både bolig- og næringsarealet, samt det offentlige parkeringsbehovet i Drøbak sentrum. Frogn kommune har vurdert en felles utvikling av disse tre eiendommene som ønskelig og hensiktsmessig. På grunnlag av de fullmaktene rådmannen ble gitt av formannskapet når denne saken ble behandlet i september 2013 har det vært gjennomført forhandlinger som har ledet til en avtale om utvikling av eiendommene gjennom et fellesprosjekt med Embro eiendom AS. Avtalen legges frem for kommunestyrets godkjenning. Bakgrunn for saken: meldingen om boligutvikling, investeringsprosjekt nr. 10, Råkeløkkveien, behandlet i kommunestyret 10. september 2012 (sak 99/2012), omfattet en utvikling av gnr/bnr 86/38 og gnr/bnr 86/189 med et areal på til sammen 1,8 dekar med en forutsetning om at grensesnittet mot pågående reguleringsarbeid i Lindtrupbakken 7 (gnr/bnr 86/31) skulle avklares. En felles utvikling av disse tre eiendommene ble vurdert og det vises til sak 81/13 som ble behandlet i formannskapet 25. september På grunnlag av de fullmaktene rådmannen ble gitt av formannskapet når denne saken da ble behandlet har det vært gjennomført forhandlinger som har ledet til en avtale om utvikling av eiendommene gjennom et fellesprosjekt med Embro eiendom AS (jf vedlegg). Avtalen legges frem for kommunestyrets godkjenning. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen Alternativ 2: Avtalen godkjennes ikke. Miljømessige konsekvenser: Miljømessige konsekvenser vil bli vurdert i en fremtidig reguleringsprosess. Økonomiske konsekvenser: Kostnader forbundet med gjennomføring av felles reguleringsprosess for eiendommene gnr. 86/bnr. 38, gnr. 86/bnr. 189 og gnr 86/bnr 31 samt Side 49 av 99

50 programmering og skisseprosjektering er estimert med en budsjettramme på 2,4 MNOK. Partenes økonomiske forpliktelser og risiko fremgår av vedlagt avtale. Vurdering: Frogn kommune eier eiendommene gnr. 86/bnr. 38 og gnr. 86/bnr Eiendommene ligger i Råkeløkkveien 3, 7 og 9 og er regulert til boligformål. På eiendommene står oppført kommunale boliger som i henhold til kommunestyremeldingen om boligutvikling er klassifisert med tilstandsgrad 3, hvilket innebærer avvik fra lover og forskrifter, omfattende skader, feil og mangler, mye slitasje og betydelig behov for teknisk utbedring. I kommunestyremeldingen skisseres det at boligene bør rives og arealet bør utvikles med en høyere utnyttelsesgrad enn i dag. Lindtruppbakken 7 (gnr. 86/ bnr. 31) er på 0,8 dekar og er i dag ubebygd. Eiendommen er per i dag regulert til kombinert formål bolig, forretning og kontor. I forståelse med eier av Lindtruppbakken 7 ble det utviklet en grovskisse som belyste potensialene for en fellesutvikling av eiendommene. Grovskissen som ble presentert i formannskapet 6. februar 2013, viste et utviklingspotensial på ca kvm boligareal (30-40 boenheter), ca kvm næringsareal på bakkeplan og ca kvm parkeringsplasser (185 plasser). Parkeringsplassene er ment å kunne betjene både bolig- og næringsarealet, samt det offentlige parkeringsbehovet i Drøbak sentrum. Hvorvidt dette potensialet virkelig kan la seg realisere vil først bli avklart gjennom en reguleringsprosess. Den fremforhandlede avtalen legger således til grunn at partene bærer hver sin del av reguleringsrisikoen ved at man ikke kan kreve erstatning fra den andre, dersom det endelige planvedtak innebærer at eiendommene blir regulert med lavere utnyttelse og/eller til andre reguleringsformål enn det som er antydet i avtalen. Det samme gjelder dersom planen blir endret som følge av klagebehandling eller rettslig overprøving av endelig planvedtak. I forberedelsene av en mulig oppstart av felles reguleringsprosess har det blitt foretatt en gjennomgang av eiendomsforhold og avtaleparten. Den økonomiske soliditeten til Embro Eiendom vurderes som meget tilfredsstillende. I forbindelse med gjennomgangen av eiendomsforhold ble det i formannskapets sak 81/13 dokumentert at det er en servitutt på gnr 86/bnr 31 som innebærer begrensninger i hva som kan bygges på denne tomten. I servitutten kommer det frem at ingen bygninger oppført på eiendommen skal ha oppholdsrom eller arbeidsrom under bakkenivå. Servitutten er bindende for alle fremtidige hjemmelshavere og kan kun slettes av Esso Norge. I fremforhandlet avtale forutsettes det derfor at Embro Eiendom AS sikrer seg eierskapet til gnr. 86, bnr. 31 og at eksisterende rådighetsbegrensninger pålagt eiendommen av tidligere eier, Esso Norge AS ikke er til hinder for en ønsket felles utvikling av eiendommene. Frogn kommune vil yte Side 50 av 99

51 bistand i forbindelse med fjerning av rådighetsbegrensningene, men vil ikke bidra finansielt eller påta seg noen type risiko for eiendommen i den forbindelse. Dersom avtalens forutsetninger kommer på plass forplikter avtalen Frogn kommune å gjennomføre en felles utvikling av eiendommene med Embro Eiendom. Denne utviklingen forutsettes organisert i form av et fellesprosjekt, det etableres et prosjektstyre og det utnevnes en prosjektleder. Prosjektstyret vil bestå av opptil fire personer, med likt antall deltakere fra Frogn kommune og Embro eiendom AS. Ved konstituering av prosjektstyret vedtas et prosjektdirektiv som regulerer gjennomføringen av prosjektet. Beslutninger som tas i prosjektstyret forutsetter enighet mellom partene. Prosjektlederrollen forutsettes ivaretatt av Frogn kommune. Avtalen forutsetter at varsel om oppstart av planarbeid gjennomføres høsten 2014 og forslag til detaljplan kan fremmes for første gangs behandling i kommunens hovedutvalg for miljø-, plan og byggesaker i løpet av Etter at kommunestyret har godkjent detaljplanen forplikter avtalen Frogn kommune å søke enighet med Embro Eiendom om hvordan planen skal realiseres. Dersom enighet ikke oppnås kan den ene parten et år etter at planen er godkjent kreve at prosjektet legges ut til salg på kommersielle vilkår. Medbestemmelse: Saken er ikke drøftet med tjenestemannsorganisasjonene. Konklusjon: Fremforhandlet avtale med Embro Eiendom AS bør godkjennes. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 51 av 99