Fysioterapi ved revmatoid artritt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysioterapi ved revmatoid artritt"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 3/2000: Fysioterapi ved revmatoid artritt Anne Marit Mengshoel, fysioterapeut, dr.philos. Fysioterapiavdelingen, Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet Revmatoid artritt (RA) er en autoimmun, inflammatorisk sykdom som angriper kroppens bindevev (1). Inflammasjonen (betennelsen) angriper som oftest synovialhinner i leddkapsel og seneskjede, men kan også angripe bindevev i indre organer, for eksempel i hjerte og blodårer. Dersom betennelsen vedvarer over tid eller dersom det oppstår flere episoder med betennelse, kan det utvikles degenerative forandringer i vevet. For eksempel vil det i leddene kunne bli bruskforandringer og leddnær osteoporose, og senevevet kan bli så ødelagt at det kan ende opp med senerupturer. Betennelse, så vel som degenerasjon i ledd og sener, kan føre til smerte og stivhet som kan begrense pasientenes funksjonsevne. Fysioterapeuter er sentrale aktører ved behandling/rehabilitering av pasienter med RA. I revmafysioterapi er fokus rettet mot fysisk funksjon, men fysioterapeutene tenker seg at pasientens totale funksjon er sterkt avhengig av både fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne, og at disse funksjonene har gjensidig betydning for hverandre. Det er gjort mye forskning med relevans for fysioterapeuter innen revmatologi - både av fysioterapeuter og av andre. Denne kunnskapen har fått konsekvenser for klinisk fagutøvelse gjennom refleksjon og fagutvikling blant fysioterapeuter i praksisfeltet. Hensikten med denne artikkelen er todelt: å gi en oversikt over den vitenskapsbaserte kunnskapen vedrørende fysisk funksjon og effekt av fysioterapitiltak ved RA, og beskrive hvordan fysioterapeuter forholder seg til funksjonsforandringer ved RA når det gjelder hvilke råd de gir til pasienten og hvilke mål de setter for de tiltakene de velger. RA og fysisk aktivitet RA er en systemisk betennelsessykdom, og sykdommen har som oftest et varierende forløp. Pasientene kan således i perioder føle seg uopplagte, og ofte kan de føle seg svært trette (2,3). I perioder kan pasientene ha smerter som forverres ved fysisk aktivitet (4-6). Nedsatt allmenntilstand, uttalt tretthet og belastningssmerter er faktorer som kan føre til at pasientene reduserer sitt fysiske aktivitetsnivå. En svensk undersøkelse viste nylig at allerede i løpet av det første året etter sykdomsdebut, hadde en stor del av pasientene med RA redusert sitt fysiske aktivitetsnivå både når det gjaldt yrkesaktivitet og deltagelse i fritidsaktiviteter sammenlignet med før de ble syke (7). For cirka år siden het det seg at fysisk aktivitet kunne forverre betennelse og degenerasjon i ledd ved revmatiske inflammatoriske sykdommer. Den gang ble det derfor ofte rekvirert hvile og avlastning. I løpet av 80 og 90-tallet har imidlertid flere studier vist at trening/fysisk aktivitet ikke øker betennelsesaktivitet verken ved RA (8-11) eller ved barneleddgikt (12). Det er sågar enkelte forfattere som mener at fysisk aktivitet og trening kan hemme betennelsesprosesser. Videre viser resultatene fra prospektive langtidsstudier at trening eller fysisk aktivitet ikke fremskynder, men kan snarere motvirke utvikling av leddegenerasjon (13-15). Dette har ført til at trening og fysisk aktivitet har fått en vesentlig plass i behandling/rehabilitering av pasienter med RA i løpet av de siste årene. Klinisk erfaring - råd om fysisk aktivitet Ut fra den ovenfornevnte dokumenterte kunnskap synes det å være viktig å stimulere pasientene til å være fysisk aktive allerede tidlig i sykdomsforløpet. Et middel for å få til dette, kan være å gi pasientene informasjon om hvordan de skal forholde seg til fysisk aktivitet i perioder med ulik sykdomsaktivitet. Ved vårt sykehus anbefaler vi mye hvile i perioder med høy generell sykdomsaktivitet og høye laboratorieverdier for betennelsesaktivitet. Ved lav generell sykdomsaktivitet anbefales pasientene å være fysisk aktive og delta i treningsaktiviteter, samtidig med at en understreker at pasientene trenger mer hvile enn friske personer også i disse periodene. Ved aktiv betennelse i enkeltledd, som ved lokal leddømhet, hevelse og temperaturforhøyelse, anbefales å redusere belastning av det aktuelle leddet. Dette kan for eksempel skje ved at det i perioder brukes krykker eller håndleddsstøtter. I slike perioder kan en likevel trene resten av kroppen. I mer kroniske faser, ved manglende eller moderat lokal hevelse og temperaturforhøyelse, ønsker en at pasienten belaster leddene mest mulig normalt. Pasientene kan ofte være plaget av flere timers morgenstivhet. Til tross for at det sikkert er stor variasjon i smerte og tretthetsopplevelse i løpet av en dag, har nylig en studie vist at smerte er mest uttalt om morgenen, og at tretthetsopplevelsen synes å være minst midt på dagen (16). Dette er det viktig å ta hensyn til når en planlegger tidspunkt for aktiviteter og når en skal avtale tidspunkt for behandling hos fysioterapeut.

2 RA og fysiske funksjonsproblemer Betennelse, degenerasjon i ledd og fysisk inaktivitet kan gi fysiske funksjonsproblem. Det er vist at pasienter med RA har nedsatt fysisk kapasitet som bevegelsesutslag i ledd (17), kondisjon (4,18), muskelkraft (19) og utholdenhet (20). I tillegg kan pasienten ha nedsatt balanse (21) og være redde for å falle (7). Hvilke typer restriksjoner i fysisk kapasitet som foreligger og av hvilken alvorlighetsgrad de er, kan ha betydning for hvilke problemer det gir for daglige aktiviteter. Nedsatt bevegelighet i ledd har således vist seg å ha stor betydning for funksjonsproblem i dagliglivet (22). Nedsatt bevegelighet og kraft i hendene kan for eksempel redusere muligheten for å åpne skrukorker/lokk og kneppe knapper. Dette kan igjen få konsekvenser for sosiale funksjoner både hjemme, i arbeidsliv og i fritidsaktiviteter. Cirka 70 prosent av pasientene med RA kan klare å utføre dagliglivets aktiviteter i hjemmet og i arbeidslivet, men de begrenser likevel ofte sin deltagelse i fritidsaktiviteter (24). Mens liten tro på egen fysisk kapasitet, selfefficacy, kan være en predisponerende faktor for funksjonshemming på lang sikt (22), synes alder, sykdomsvarighet, lavt utdannelsesnivå, lav inntekt og tungt fysisk arbeid å være predisponerende faktorer for arbeidsuførhet (25). Klinisk erfaring - vurdering av fysiske funksjonsproblem Både betennelser og degenerasjon i ledd og seneskjeder kan føre til at pasienter får funksjonsproblemer, enten periodiske eller vedvarende. Funksjonsproblemene og symptomene kan variere blant de ulike pasientene. For å kartlegge pasientens individuelle fysiske funksjon foretar fysioterapeuten en kartlegging ved intervju. Kartlegging omfatter symptomer som smerte, tretthet og stivhet, psykologiske variabler som tro på egen kapasitet, mestringsevne eller hjelpesløshet, og fysisk aktivitetsnivå og funksjonsproblemer hjemme, på jobb og i fritiden. Problemer med utførelse av daglige funksjoner kan også fremkomme ved å observere pasienten i slike funksjoner. Fysisk kapasitet som kondisjon, leddbevegelighet, muskelstyrke og utholdenhet, måles ved funksjonstester (26). Det enkelte ledd undersøkes ved inspeksjon, funksjons- og palpasjonstester (27). Ved høy betennelsesaktivitet i ledd har pasientene problem med å belaste leddet og bevege det mot ytterstillinger. I tillegg finner en ved klinisk undersøkelse ofte at det betente ledd er hovent og varmt, samt at det er noe nedsatt bevegelighet i alle bevegelsesretninger på grunn av at væskeansamling i leddet gjør at leddkapsel allerede er satt på strekk. Når betennelsen går tilbake, og dersom det da ikke har oppstått store degenerative forandringer i leddet, vil bevegelsesutslagene ofte normaliseres. Dessverre ser en at muskulaturen kan svekkes i slike perioder. En tror at forklaringen på det kan skyldes fysisk inaktivitet, men det er også fremsatt hypotese om at det kan skyldes forandringer i muskulaturen relatert til selve sykdomsprosessen (28). I en aktiv betennelsesfase anses det således som viktig å vedlikeholde bevegelighet og muskelkraft. Ved kronisk betennelse eller når det stadig er gjentatte episoder med betennelse i ledd, kan det utvikle seg nedsatt bevegelighet og palpabel fortykkelse av leddkapsel i det/de angrepne ledd. Bevegelsesnedsettelse skjer etter et kapsulært mønster (1). Nedsatt bevegelighet og smerte har vist seg å være predisponerende faktorer i forhold til nåværende funksjonsproblem (22). Det tyder således på at det er viktig å gjenopprette bevegelsesutslag i denne fasen. Dersom det er oppstått store degenerative forandringer i ledd, vil det ha oppstått store bruskforandringer, svekkelse av leddnære benstrukturer og endringer i bevegelsesakser. Dermed er forutsetningene for normal bevegelighet betydelig redusert. Å anvende behandlingsmetoder for å øke bevegelsesutslaget i denne type ledd, anses å være uhensiktsmessig. Derimot er det viktig å opprettholde det bevegelsesutslag pasienten har. Som en følge av forandringer i brusk- og benvev, kan det oppstå feilstillinger i ledd. For eksempel kan ulnardeviert stilling i fingrenes grunnledd få betydelige konsekvenser for gripefunksjon. I vår klinikk graderes alvorlighetsgrad av feilstillinger etter hvorvidt feilstillingene kan la seg korrigere. Dersom pasienten ved aktiv muskelbruk klarer å korrigere feilstilling, tenker en seg at det fortsatt er mulig å trene opp muskulaturen for å forebygge videre forverring og redusere feilstilling noe. Hvis feilstilling kan passivt korrigeres og pasienten aktivt klarer å holde den korrigerte stillingen, tenker en seg at det fortsatt er noe treningspotensiale i forhold til å redusere feilstilling. Når feilstillinger ikke kan korrigeres passivt eller pasienten ikke klarer å kontrahere muskulaturen, tenker en seg at en bare kan oppnå bedre kraft i den stilling og den bevegelsesbane leddet har. Funnene fra fysioterapiundersøkelsen og fra medisinske undersøkelser, spesielt laboratorieprøver og røntgen, får konsekvenser for hvilke målsetninger fysioterapeuten setter for sin intervensjon og for valg av intervensjon. Effekt av generell trening Det er utført en rekke studier som har vist at pasienter med RA kan bedre kondisjon (29,30), muskelstyrke (11,31,32) og muskulær utholdenhet (29) gjennom reglemessig trening (33). Felles for disse studiene er at

3 treningen har vært lagt opp enten som trening på ergometersykkel eller som lavdosert gruppetrening i gymnastikksal. Det er således godt dokumentert at denne type trening ikke er skadelig, men snarere en sikker måte å bedre fysisk kapasitet og øke fysisk funksjonsnivå på. Videre er det dokumentert at regelmessig trening kan bedre pasientenes evne til å utføre daglige aktiviteter (29,34,35,36). Det synes også som om trening kan redusere smerte (33, 35, 37), tretthetsopplevelse (32,38) og depresjon (33), samt bedre tro på egen kapasitet til å mestre konsekvenser av sykdommen (36) og bedre den generelle helsetilstanden (39). Pasienter med RA synes å ha et stort treningspotensiale. For å illustrere dette, kan en nevne resultatene fra en studie hvor det ble sammenlignet effekt av styrketrening hos en gruppe pasienter med RA med lav eller ingen betennelsesaktivitet med en gruppe friske, utrente personer (32). Begge gruppene gjennomgikk et styrketreningsprogram hvor alle de store muskelgruppene i kroppen ble trent. Belastning ble satt til 80 prosent av maksimal muskelkraft, og pasientene skulle gjøre hver øvelse åtte ganger i tre runder to ganger i uka over en 12- ukers periode. Etter 12 uker hadde pasientene med RA en større økning i kraft enn de friske, utrente personene. Pasientene hadde da kommet opp på et tilsvarende nivå som de friske. Dette viser at gjennom styrketrening kan pasienter iallfall med ikke-langtkommen RA og lav betennelsesaktivitet - oppnå samme muskelstyrke som friske har. Effekt av øvelsesterapi Ulike metoder innen øvelsesterapi benyttes ofte i fysioterapipraksis. For eksempel anvendes ulike metoder for å tøye muskulatur og leddkapsel i den hensikt å øke bevegelsesutslag, og ulike øvelser for å bedre muskulær kontroll rundt ledd. Det mangler imidlertid dokumentasjon på effekt av øvelser som rettes mot funksjonsproblem i enkeltledd. En grunn til at det ikke er undersøkt, kan være at det er vanskelig å få store nok pasientgrupper med like funksjonsproblem og leddstatus slik at en kan evaluere effekt ved kliniske kontrollerte gruppestudier. Effekt av hydroterapi Hydroterapi eller trening i oppvarmet basseng kan ses som en forlengelse av trening og øvelsesterapi. Selv om trening på land synes ha god effekt, er det erfaring for i klinikken at mange pasienter liker å trene i varmtvann. I en prospektiv studie av fire års varighet fant Stenström og medarbeidere at de som trente i basseng hadde bedre gripestyrke og fungerte bedre i daglige aktiviteter enn en kontrollgruppe (36). Andre studier av kortere varighet har også vist bedring i daglige aktiviteter som en følge av bassengtrening. Det kan også virke som om trening i vann kan ha mer smertereduserende effekt enn trening på land (40). Bassengtrening kan således være nyttig for å opprettholde normale bevegelsesutslag og -mønstre når pasientene ikke klarere å legge tyngde på ledd på grunn av belastningssmerte og i tillegg kan varmtvannet redusere stivhetsfølelse og smerte. Effekt av pasientundervisning Det hevdes stadig at folk må ta ansvar for egen helse. Dette gjelder også pasienter med kroniske sykdommer. Et slikt krav forutsetter at pasientene vet hva sykdommen innebærer og hvordan de best mulig skal forholde seg til en varierende sykdom som ofte kan være forbundet med periodisk funksjonshemming, så vel som en progredierende funksjonshemming. For at pasienten skal mestre konsekvensene av sin sykdom på en bedre måte, har det vært utviklet en rekke former for pasientundervisningsprogram. Pasientundervisningen inneholder formidling av kunnskap om selve sykdommen og om hvordan den kan behandles medikamentelt. I tillegg inkluderes opplæring i mestrings strategier. Banduras læringsteorier (41) har ofte ligget til grunn for denne type undervisning. I korthet kan en si at denne læringsteorien innebærer at en utvikler pasientens evne og tillit til selv å mestre symptomer og funksjonsproblem, self-efficacy. Når det gjelder å stimulere til fysisk aktivitet, gjøres det ved at en starter med en aktivitet som pasienten liker og vet at hun/han kan. Denne aktivitet utføres deretter regelmessig som et treningsprogram. Etter en stund får pasienten beskjed om gradvis å øke aktivitetsmengden. Således får pasienten ny erfaring om hva hun/han kan klare. Det er funnet at deltagelse i denne type pasientundervisningsprogram har kunnet redusere smerte, bedre mestring og self-efficacy. Videre er det dokumentert at undervisning øker fysisk aktivitetsnivå og motivasjon for å trene, samt bedrer evne til å utføre fysiske aktiviteter (42,43). Effekt av termoterapi Det er tradisjon for å tenke at pasienter med RA liker varme. Ved oppvarming blir de mykere, og det blir lettere å bevege seg. Det er således vanlig å gi revmatikere råd om å ta et varmt bad eller dusj om morgenen for å komme over morgenstivhet. Varme- og kuldebehandling brukes ofte av fysioterapeuter som forbehandling for å redusere smerte og leddstivhet før de starter med for eksempel øvelsesterapi. I fysioterapi har vi metoder som øker temperatur i overfladisk vev, som varmelamper, varmepakninger, parafin- og vokspakninger (44). Vi har også metoder som gir oppvarming av dypereliggende vev, som ultralyd og kortbølge. Når det er høy betennelsesaktivitet i et ledd, er det allerede en sterk varmeøkning i vevet, og tilførsel av ytterligere varme tenker en seg kan føre til forverring. Varmebehandling har imidlertid vist seg å kunne redusere smerte og stivhet i ledd ved lav betennelsesaktivitet (44).

4 Is blir vesentlig gitt for å redusere smerte gjennom å redusere ledningshastighet i nociceptive nervefibre og muligens også øke endorfinkonsentrasjon (44). Is har vist seg å redusere intraartikulær temperatur hos pasienter med RA (45), men is kan øke pasienters leddstivhet (44). I en oversiktsartikkel fremkommer det at lokal varmebehandling øker temperatur både i hud og i ledd og virker inn på leddstivhet, mens det har vist seg at is reduserer varmeutvikling i leddet og reduserer smerte (45). I oversiktsartikler fra to ulike miljøer konkluderes det med at ved høy betennelsesaktivitet kan en anvende is for å dempe smerte og temperatur, mens i kroniske faser kan en anvende enten is eller varme (44,45). Valget mellom is og varme ved lav betennelsesaktivitet vil sannsynligvis være sterkt avhengig av hvorvidt en ønsker primært å oppnå smertedemping eller å redusere leddstivhet. Effekt av elektroterapi Ved et litteratursøk ble det ikke funnet kontrollerte studier hvor det er undersøkt effekt av elektroterapimetoder som ultralyd, kortbølge eller interferens strøm ved smertefulle og hovne ledd eller ved degenerative forandringer i ledd hos pasienter med RA. Ved degenerative forandringer kan en kanskje si at resultater fra studier ved osteoartrose kan gjelde for pasienter med degenerative forandringer ved RA. I så måte skulle spesielt pulset kortbølge kunne være interessant (46). I en metaanalyse hvor flere artikler inngår, også en om RA, konkluderes det med at det er usikkert om laser har effekt på muskel-skjellettlidelser (47). Ifølge teorien påvirker TENS sentrale smertemekanismer. Noen studier fra 70 og begynnelsen av 80-tallet indikerer at TENS har effekt på smerte og muskelstyrke hos pasienter med RA. Da beskrivelser av inklusjonskriterier og pasientmateriale er ufullstendig, bør flere undersøkelser gjøres for å øke kunnskap om effekt av TENS. For forskningsfeltet bør det være en utfordring å videreutvikle kunnskap om hvorvidt elektroterapimetoder kan ha effekt på smerte og leddstivhet. Det er synd om vi skulle forkaste metoder som kan ha effekt bare fordi det ikke er undersøkt. Effekt av massasje og avspenning Det legges i stor grad vekt på at RA pasienter i dag skal være aktive. Massasje benyttet for å oppnå avspenning og bedre sirkulasjon i muskulatur, var tidligere sett på som en svært viktig del av behandlingen av pasienter med RA. I dag har imidlertid massasjen fått liten, om noen plass i det hele tatt, her i Norge når det gjelder disse pasientene. Det er heller ikke dokumentert hvorvidt massasje har effekt og i tilfelle på hva. Det synes derfor relevant å undersøke effekt av massasje. En kan stille seg spørsmål om det er en fare for at pendelen kan slå altfor mye i retning av fysisk aktivitet og aktive behandlingstiltak i dag uten at en ivaretar behovet for passive tiltak, hvile og avspenning. Ved litteratursøk ble det ikke funnet dokumentasjon på effekt av ulike avspenningsteknikker brukt alene i behandling av RA. Imidlertid inkluderes avspenningsteknikker ofte i pasientundervisnings- og i kognitiv adferdsterapiprogram for pasienter med RA. Teknikkene anses å være viktige for å bedre smertemestring. Positiv effekt av disse behandlingsprogrammene kan tilsi at avspenningsteknikker kan være gode mestrings-strategier. Utfordringer i framtida Det viser seg at det er gjort mye forskning innen revmatologi med relevans for fysioterapeuter både når det gjelder kartlegging av funksjon og effekt av tiltak som anvendes innen fysioterapi. Utford-ringer i fremtida vil være å etterprøve erfaringsbasert kunnskap om funksjonsfunn og deres mulige relevans for utforming for behandlingsmål og valg av tiltak. Videre trenger vi kunnskap om hvilke intervensjonsmetoder som skal anvendes når. Det er også behov for å få mer kunnskap om effekt av øvelsesprogram, elektroterapi og avspenningsteknikker. Vi bør i fellesskap etterstrebe at praksisutøvelse til enhver tid er basert på den best mulig tilgjengelige kunnskap. Det er nødvendig å implantere kunnskap fra forskningslitteraturen i den kliniske hverdag. Begrepet «evidence based practice» er allerede velkjent i revmatologi, men har ikke fått skikkelig «rotfeste» ennå. Etter min mening kan ikke vitenskapsbasert kunnskap ukritisk anvendes uten at den ses i sammenheng med den kliniske erfaringsbaserte kunnskap. En trenger derfor å synliggjøre den erfaringsbaserte kunnskapen også. Gjennom systematisk refleksjon over vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap kan en videreutvikle kunnskap som så må etterprøves på en systematisk måte. På grunnlag av denne type kunnskapsutvikling kan en utarbeide retningslinjer for praksisutøvelse. Jeg kan henvise til at slike retningslinjer, eller guidelines, er utarbeidet i USA (48). Litteratur 1. Helby Petersen P, Bach-Andersen R, Friis J, Lund HI, Sylvest J: Klinisk revmatologi. København, Chr.Ejlerts forlag 3 utgave, Belza BL: Comparison of self-reported fatigue in rheumatoid arthritis and controls. J Rheumatol 1995, 22,

5 3. Mengshoel AM, Førre Ø: Pain and fatigue in rheumatic disorders. Clin Rheumatol 1993, 12, Minor MA, Hewett J, Webel RR, Dreisinger TE, Kay DR: Exercise tolerance and disease related measures in patients with rheumatoid arthritis and osteoarthritis. J Rheumatol 1988, 15, Stenström CH, Lindell B, Swanberg E, Harms-Ringdahl K, Nordemar R: Functional and psychosocial consequences of disease and experience of pain and exertion in a group of rheumatic patients considered for active training. Scand J Rheumatol 1990, 19, Mannerkorpi K, Burchardt CS, Bjelle A: Physical performance characteristics of women with fibromyalgia. Arthr Care Res 1994, 3, Fex E, Larsson BM, Nived K, Eberhardt K: Effect of rheumatoid arthritis on work status and social and leisure time activities in patients followed 8 years from onset. J Rheumatol 1998, 25, Lyngberg K, Danneskiold-Samsøe B, Halskov O: The effects of physical training on patients with rheumatoid arthritis: changes in disease activity, muscle strength and aerobic capacity. A clinically controlled minimized cross-over study. Clin Exp Rheumatol 1988, 6, Lyngberg K, Tvede N, Halkjær-Kristensen J, Andersen V, Pedersen BK: Physical exercise modulate the cellular immune system in patients with rheumatoid arthritis. Scand J Med Sci Sports 1991, 1, Baslund B, Lyngberg K, Andersen V, Halkjær-Kristensen J, Hansen M, Klokker M, Pedersen BK: Effect of 8 weeks of bicycle training on the immune system in patients with rheumatoid arthritis. J Appl Physiol 1993, 75, Sanford-Smith S, MacKay-Lyons M, Nunes-Clement: Therapeutic benefit of aquaerobics for individuals with rheumatoid arthritis. Physiother Can 1998, 50, Klepper SE: Effects of an eight-week physical conditioning program on disease signs and symptoms in children with chronic arthritis. Arthr Care Res 1999, 12, Nordemar R: Physical training in rheumatoid arthritis: A long-term study.ii. Functional capacity and general attitudes. Scand J Rheumatol 1981, 10, Hansen TM, Hansen G, Langgaard AM, Rasmussen JO: Longterm physical training in rheumatoid arthritis. A randomized trial with different training programs and blinded observers. Scand J Rheumatol 1993, 22, Stenström CH: Radiologically observed progression of joint destruction and its relationship with demographic factors, disease severity, and exercise frequency in patients with rheumatoid arthritis. Phys Ther 1994, 74, Stone AA, Broderick JE, Porter LS, Kaell AT: The experience of rheumatoid arthritis pain and fatigue: Examining momentary reports and correlates over one week. J Rheumatol 1997, 10, Badley EM, Wagstaff S, Wood PHN: Measures of functional ability (disability) in arthritis in relation to impairment of range of joint movement. Ann Rheum Dis 1984, 43, Beals CA, Lampman RM, Banwell BF, Braunstein EM, Albers JW, Castor CW : Measurement of exercise tolerance in patients with rheumatoid arthritis and osteoarthritis. J Rheumatol 1985, 12, Häkkinen A, Hannonen P, Häkkinen K: Muscle strength in healthy people and in patients suffering from recent-onset inflammatory arthritis. Br J Rheumatol 1995, 34, Ekdahl C, Andersson SI, Svensson B: Muscle function of the lower extremities in rheumatoid arthritis and osteoarthritis. J Clin Epidemiol 1989, 42, Ekdahl C, Andersson SI: Standing balance in rheumatoid arthrits. A comparative study with healthy subjects. Scand J Rheumatol 1989, 18, Holm MB, Rogers JC, Kwoh CK: Predictors of functional disability in patients with rheumatoid arthritis. Arthr Care Res 1998, 11,

6 23. ICIDH-2. International classification of functioning and disability. Beta-2 draft. World Health Organization, Geneva: Hochberg MC, Chang RW, Dwosh I, Lindsey S, Pincus T, Wolfe F: The American College of Rheumatology 1991 revised criteria for the classification of global functional status in rheumatoid arthritis. Arthr Rheum 1992, 35, Allaire SL, Anderson J, Meenan RF: Reducing work disability associated with rheumatoid arthritis: Identification of additional risk factors and persons likely to benefit from intervention. Arthr Care Res 1996, 9, Mengshoel AM: Dokumentasjon av klinisk fysioterapipraksis i en revmatologisk avdeling. Fysioter 1997, 64, 11, Mengshoel AM, Clarke-Jenssen AC, Fredriksen B, Paulsen T: Clinical examination of balance and stability in rheumatoid arthritis patients. Physiother 1999 (In Press). 28. Nordemar R, Lövgren P, Harris RC, Hultman E: Muscle ATP in rheumatoid arthritis A biopsy study. Scand J Clin Lab Invest 1974, 34, Harcom TM, Lampman RM, Banwell BF, Castor CW: Therapeutic value of graded aerobic exercise training in rheumatoid arthritis. Arthr Rheum 1985, 28, Minor MA, Hewett J: Physical fitness and work capacity in women with rheumatoid arthritis. Arthr Care Res 1995, 8, Lyngberg K, Ramsing BU, Navrocki A, Harreby M, Danneskiold-Samsøe B: Safe and effective isokinetic knee extension training in rheumatoid arthritis. Arthr Rheum 1994, 37, Rall LC, Meydani SN, Kehayias JJ, Dawson-Hughes B, Roubenoff R: The effect of progressive resistance training in rheumatoid arthritis. Arthr Rheum 1996, 39, Perlman SG, Connell KJ, Clark KJ, Robinson MS, Conlon P, Gecht M, Caldron P, Sinacore JM: Dancebased aerobic exercise for rheumatoid arthritis. Arthr Care Res 1990, 3, Nordemar R, Ekblom B, Zachrisson L, Lundquist K: Physical training in rheumatoid arthritis. A controlled long-term study. I. Scand J Rheumatol 1981, 10, Mannerkorpi K, Bjelle A: Evaluation of a home training programme to improve shoulder function in rheumatoid arthritis patients. Physiother Theory Pract 1994, 10, Stenström CH, Lindell B, Swanberg E, Swanberg P, Harms-Ringdahl K, Nordemar R: Intensive dynamic training in water for rheumatoid arthritis functional class II - a long-term study of effects. Scand J Rheumatol 1991, 20, Stenström CH: Home exercise in rheumatoid arthritis class II: Goal setting versus pain pattern. J Rheumatol 1994, 21, Neuberger GB, Press AN, Lindsley HB, Hinton R, Cagle PE, Carlson K, Scott S, Dahl J, Kramer B: Effects of exercise on fatigue, aerobic fitness, and disease activity measures in persons with rheumatoid arthritis. Res Nurs Health 1997, 20, Minor MA, Hewett J, Webel RR, Anderson SK, Kay DR: Efficacy of physical conditioning exercise in patients with rheumatoid arthritis and osteoarthritis. Arthr Rheum 1989, 32, Hall S, Skevington SM, Maddison PJ, Chapman K: A randomized and controlled trial of hydrotherapy in rheumatoid arthritis. Arthr Care Res 1996, 9, Bandura A: Self-efficacy: toward a unifying theory of behavioral change. Psychol Review 1977, 84, O Leary A, Shoor S, Lorig K, Holman HR: A cognitive-behavioral treatment for rheumatoid arthritis. Health Psychol 1988, 7,

7 43. Lorig K: Patient education. Treatment or nice extra? Br J Rheumatol 1995, 34, Hayes KW: Heat and cold in the management of rheumatoid arthritis. Arthr Care Res 1993, 6, Oosterveld FGJ, Rasker JJ: Heat and cold treatment in rheumatic diseases. Rheumatol Eur 1997, 26, Clarke AK: Effectiveness of rehabilitation in arthritis. Clin Rehabil 1999, 13 (suppl.1) Beckerman H, de Bie RA, Bouter LM, De Cuyper HJ, Oostendorp RAB: The efficacy of laser therapy for musculoskeletal and skin disorders: A criteria-based metaanalysis of randomized clinical trials. Phys Ther 1992, 72, Moncur C: Discipline specific standards of care. Physical therapy competencies. A core curriculum in rheumatology for health professionals. I: Banwell BF, Gall V: Physical therapy management of arthritis. NY, Churchill Livingstone, 1988:

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.

Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. april 2016 Jeg husker, forstår og kan videreformidle den biopsykososiale

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Referanse nr. Referanse 1 Loell I & Lundberg IE. Can muscle regeneration fail in chronic inflammation : a weakness in myopathies? J Intern Med 2011 Mar;269(3):2 43-57 Årst all

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan behandler vi leddgikt og Bekhterev i dag? Fokus på behandlingsstrategier 14 september 2015 Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2 RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Kameraten Kameraten Slapp Trett Stivhet Leddsmerter Artralgi Artralgi Artritt Ømme ledd Hvilke ledd?

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke

Detaljer

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT 1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges i dette skjemaet,

Detaljer

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Kirurgi og eller fysioterapi? Ingen effekt av artroskopisk

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling En sikker 1 og effektiv behandling av ledd i alle størrelser 6 Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling DUROLANE Den opprinnelige enkeltinjeksjonen siden

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT Fysioterapeuten nr. 6/2000: Kritisk vurdering av studier, critical appraisal, er tema for denne artikkelen. Dette er femte artikkel i en serie om kunnskapsbasert fysioterapi. De fire første sto i FYSIOTERAPEUTEN

Detaljer

Målprosesser, teori og praksis?

Målprosesser, teori og praksis? Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Forskerseminar klinisk forskning: Pågående prosjekt hva kan vi lære?

Forskerseminar klinisk forskning: Pågående prosjekt hva kan vi lære? Forskerseminar klinisk forskning: Pågående prosjekt hva kan vi lære? Espen A. Haavardsholm Lege/post.doc./seksjonsleder Diakonhjemmet Sykehus Oslo 03.09.2013 Oversikt Bakgrunn Kort om RA (leddgikt) ARCTIC-studien

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Revmatiske sykdommer i kjeveleddene

Revmatiske sykdommer i kjeveleddene Revmatiske sykdommer i kjeveleddene Synovektomier tore bjørnland Frekvensen av kjeveleddsinvolvering hos pasienter med revmatoid artritt er blitt rapportert til å være mellom 2% og 86% 1. Selv om det alltid

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Program Hva er fysisk aktivitet? Tilrådinger for fysisk aktivitet Hvorfor er fysisk aktivitet i omsorgssektoren viktig? Hvordan

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Endringer over tid i revmatologisk behandling og rehabilitering i revmatologien

Endringer over tid i revmatologisk behandling og rehabilitering i revmatologien Endringer over tid i revmatologisk behandling og rehabilitering i revmatologien Till Uhlig Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk revhabilitering Revmatologisk avd. Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Min

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer