Nr årg - desember februar informasjon

Transkript

1 Nr årg - desember februar informasjon

2 Ansatte Sokneprest Fredrik Ulseth Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo Tlf / fredrik.ulseth@oslo.kirken.no Kapellan Asle Røhne Rossavik Langbølgen 35, 1150 Oslo Tlf asle.rossavik@oslo.kirken.no Sykehjemsprest Tor Torbjørnsen Lusetjernvn. 48, 1253 Oslo. Tlf / Kontor: Lambertseter sykehjem Tlf Tor.Torbjornsen@gmail.com Trosopplæringsleder og prest Lars Kristian Gjone Høgdefaret 10, 1178 Oslo Tlf Lars.kristian.gjone@oslo.kirken.no Menighetsforvalter Ingeborg Hjertaker Tlf ingeborg.hjertaker@oslo.kirken.no Organist Kjetil Grevle Teien Tlf kjetil.teien@oslo.kirken.no tilstede onsdager Klokker med tilleggsfunksjoner Jørgen Meier Østvollvn. 5A, 1165 Oslo. Tlf / jorgen.meier@oslo.kirken.no Menighetsrådsleder Steinar Andersen Tlf / Babysangleder Marianne Jørgensen babysang@lambertseter.no 2 Menighetskontoret Åpningstider: Resepsjonen og telefon i kirken er betjent mellom kl stort sett alle hverdager. Skoleferier kl E-post: post.lambertseter@oslo.kirken.no Adresse: Besøksadresse: Langbølgen 33 Postadresse: Postboks 97 Lambertseter, 1101 Oslo Telefon / Telefaks: / Organisasjonsnummer: Konto menigheten: DnB NOR: Design: Mediekunstnerne.com Kirketorget Ring ellers Kirketorget for evt registrering og spørsmål om kirkelige handlinger som dåp, vielser m.m. Telefonnummer til kirketorget/ sentralbord for kirkene i Oslo: Epost: kirketorget@oslo.kirken.no Menighetsbladet Utgis av Lambertseter menighetsråd E-post: redaksjonen@lambertseterkirke.no Layout: Asbjørg Øxseth Redaksjon: Borgny Vestli - ansvarlig redaktør Christian Danielsen Marit Leonie Fuglerud Simensen Neste nummer: Frist: 30. januar 2015 Velkommen innom nettsiden: Inkluder en gave til menigheten i ditt testament Ta kontakt med leder av menighetsrådet (se ovenfor), hvis du har spørsmål om hvordan du kan gi menigheten en testamentarisk gave. Din gave vil bety noe for mennesker på Lambertseter. Støttemedlemskap med mening Bli fast giver Har du lyst til å gi fast hver måned til kirken? Store og små gaver gjør det mulig å drive et aktivt og inkluderende arbeid. Skjema for avtalegiro ligger på hjemmesiden vår www. lambertseterkirke.no under «kirke og menighet» og er også tilgjengelig i kirken. Skjemaet leveres daglig leder Ingeborg Hjertaker. Trykt hos Østfold Trykkeri A/S, Askim

3 Soknepresten har ordet Bildet Alle har et gudsbilde. Også en reflektert ateist har det at Gud ikke fins. Skiftende gudsbilder har preget både vår og andre kulturer i uminnelige tider. De har vært kilde til alt fra bestialske menneskeofringer til den dypeste meditative hengivelse. «Gud vil det» har ført til korstog og erobringskriger på den ene siden; innsats for de fattige og aller svakeste på den andre siden en Mor Theresa og en Mamma Maggie. Det å tolke Gud inn i sin samtid har inspirert bildende kunstnere, komponister og forfattere til å gi oss verker vi aldri ville ha vært foruten. Gudsbildene er med og former vår kollektive identitet, der hver enkelt av oss henter materiale til vår egen identitetsbygging, bevisst og ubevisst. Jeg skriver bevisst «gudsbildene»; byen vår er i aller høyeste grad flerkulturell. Her lever mange gudsbilder side om side. Den internasjonale situasjon viser oss ennå en gang hvor galt det kan gå når et gudsbilde på avveier får ta overhånd jeg tenker på de ufattelige herjinger IS står for i Irak og Syria. Drap og overgrep av alle slag rammer tusener. Men vi skal heller ikke glemme den dype fortvilelse millioner av troende muslimer kjenner på fordi dette skjer «i Allahs navn». Det er bare det at deres gudsbilde overhodet ikke er forenlig med slik bestialsk framferd! Det er et sunnhetstrekk når troende muslimer i alle aldre, i mange land, sterkt står opp mot IS sin tolkning av Islam. Alt dette aktualiserer for meg følgende spørsmål: Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg? Hvilket gudsbilde får være med på å prege dagens kultur hos oss og dermed både vår kollektive og individuelle identitet? Den høytid vi nå går i møte, julen, gir oss materialet til et svar. Jeg griper til salmedikteren og kunstneren Svein Ellingsens ord; her finner jeg det gudsbildet Det nye testamentet tegner for oss: Vi ser deg, Herre Jesus, som en av jordens små. Din fødsel er et under vi aldri kan forstå.vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt. Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt. Vi åpner oss for gledens ord! Vi ser deg, barn, og hører Guds hjerteslag på jord. (Norsk salmebok nr. 65) Her finner vi et bilde av Gud så fjernt fra våpen- og maktbruk som tenkes kan. Her møter vi Gud som Han som kommer helt nær oss, Han som er villig til å ofre alt for å berge oss, Han som viser oss hva kjærlighet virkelig er. Han som lar seg føde inn i vår verden som et sårbart lite barn. Jesus. For ham ble det spent en livsbue fra det sårbare livet som baby, via flyktningestatus under trussel om drap, til en grusom død på et kors. Men også til den totale seier i oppstandelsen den aller første Påskedag. Denne robuste, ja, uovervinnelige sårbarhet; la oss like gjerne bruke betegnelsen «uovervinnelige kjærlighet», er Det nye testamentets gudsbilde. Så den svenske salmedikteren Erik Gustaf Gejer kan skrive «det intet finns, som icke vinns av kärleken, som lider». Dette gudsbildet skulle jeg ønske vi ble mer frimodige i å holde fram. Fordi det gir oss tilbake vår sanne menneskelighet. Fordi det tegner bildet av en Gud som alltid gir mer enn han krever. Det er dette gudsbildet vi ønsker å formidle til våre barn gjennom vår trosopplæring. Det er denne Gud som i Jesu skikkelse inviterer oss til å døpe barna. «La de små barna komme til meg» Det er dette gudsbildet jeg er overbevist om er til beste for vår kollektive identitet, og dermed for oss som individer. Vi utfordres nemlig til å følge etter Jesus. Det hviler et mørke over vår samtid når mennesker gjør sitt ytterste for å utslette hverandre. Like fullt fins det et budskap om en sårbar, men uovervinnelig kjærlighet som kommer som en lysstråle inn i dette mørket. Svein Ellingsens salme tolker igjen dette budskapet: Ditt komme, Herre Jesus, forvandler jordens natt og bringer lys til mange som føler seg forlatt. Hjelp oss å gå i dine spor! La verden se din godhet igjennom dem som tror. Jeg ønsker alle en jul i håpets tegn! Vi takker for - Den gode utviklingen i menighetens barne- og familiearbeid - At biskop Ole Christian M. Kvarme igjen er tilbake i arbeid i Oslo bispedømme Vi ber for - Forberedelsene til at nye konfirmanter begynner hos oss - Gode kandidater til nytt menighetsråd fra høsten Alle dem som strever med sorg og sykdom blant oss 3

4 Aktuelt Nytt fra frivillig/diakoniutvalget Sammen OM og I gudstjenestene Gudstjeneste er noe vi som menighet gjør sammen. Det er mange ulike oppgaver knyttet til gudstjenesten. Det kan være kirkeskyss, tellekorps, kirkevert, dåpsvert, lese tekster, bønner, bake mm. Vi utfordrer deg til å bli med som frivillig gudstjenestemedarbeider! Til neste år er det Kirkevalg igjen også denne gang blir valget holdt samtidig som kommune -og fylkestingsvalg, og kirkemedlemmene vil på valgdagen kunne stemme til kirkevalget i lokaler som ligger nær de offentlige valgene. Nå begynner menighetene å forberede valget, og først i løypa er oppgaven med å finne gode kandidater til valg til Oslo Bispedømmeråd. Bispedømmerådet representerer også Oslo bispedømme på det årlige Kirkemøtet, «Kirkens storting». I den kommende bispedømmerådsperioden til vil Bispedømmerådet og Kirkemøtet ta stilling til viktige veivalg i Kirkens utvikling. Prosessen med organisering av Kirken etter løsrivelse fra Staten vil gi mange spennende nye utfordringer til Den norske kirke. Også i bispedømmet skal det foretas viktige lokale valg både i organisering og strategitenkning, og i perioden vil det også bli ansatt ny biskop. Vervet som medlem i Bispedømmerådet er et sentralt verv i Den norske kirke! Nominasjonsprosessen: Det blir nedsatt en nominasjonskomite med representasjon fra alle prostiene i bispedømmet. Deres oppgave er å vurdere de kandidater som er foreslått til å stå på listen til valget. Nominasjonskomiteen skal til slutt legge fram en prioritert liste på 18 kandidater. Men hvem skal nominasjonskomiteen til bispedømmerådsvalget vurdere? Hvert menighetsråd har rett Vi trenger deg uansett om du kan sjelden eller ofte. Kom innom og få frivilligskjema eller kontakt oss via vår hjemmeside: På hjemmesiden finner du også en mer detaljert beskrivelse av hver enkelt oppgave. Kirkevalget 2015: Vil du være kandidat til Bispedømmerådet? til å foreslå inntil fire kandidater til nominasjonskomiteen. Har du lyst til å være en av de fire som menighetsrådet foreslår? Kjenner du noen du synes burde vurderes som kandidat? Menighetsrådet vil gjerne ha innspill til kandidater som kan meldes inn til nominasjonskomiteen, og tar gjerne i mot forslag på navn. Forslagene må være kommet inn til menighetsrådet før 10.jan Nye valgregler: Det er nye valgregler til valg til bispedømmerådsvalg 2015 man går bort fra preferansevalg (den valgordningen som ga en stemmeseddel hvor kandidatene ble presentert alfabetisk) til flertallsvalg: Stemmeseddelen på valgdagen viser kandidatene i prioritert rekkefølge. Det er også åpnet opp for at grupper med kirkemedlemmer kan stille egen valgliste til Bispedømmerådsvalg og Kirkemøtet, og også til menighetsrådsvalg. Hvordan dette gjøres kan man lese om i de nye valgreglene kirkevalget.no/ og det vil også bli kunngjort senere. Menighetsrådsvalget: I løpet av våren skal menighetsrådet også finne kandidater som kan stå på listen til valg til menighetsrådet. Dette er et lokalt, men sentralt verv i en viktig tid for menigheten og for Den norske kirke, kanskje du vil være blant de som stiller til valg? Gry Friis Eriksen Rådgiver på Oslo bispedømmekontor, og koordinator for Kirkevalget 2015 Takk for gaven Via forrige blad kom det inn gaver på til sammen kr 6260 til menighetsbladet. Tusen takk for det den enkelte har gitt og vil gi til kirken. Denne gangen går gaven til menighetens diakonale arbeid, se giro i bladet. Ønsker du å bidra med noe annet enn penger? Vi trenger deg! Nesten like mye som penger trenger vi deg som har noen timer til overs. Meld deg som frivillig i kirken, som medhjelper på sykehjemmet eller som besøksvenn eller praktisk hjelper for dem som trenger det. Kontaktinformasjon kan sendes via våre hjemmesider, eller ring daglig leder direkte. Nyttårsbord for frivillige Vårt tradisjonelle frivilliges julebord flyttes til å bli et nyttårsbord. Vi har derfor gleden av å invitere gamle og nye frivillige til nyttårsbord onsdag 14.januar 2015 kl Dette skjer i samarbeid med Sprell levende Supertirsdag slik at enda flere kan komme sammen og bli kjent med «frivilligheten» her i Lambertseter kirke. Påmelding innen mandag 12.januar. Velkommen! 4

5 Jul i oktober I slutten av oktober kom pepperkakene og julepynten på plass i enkelte av butikkene på senteret vårt. Jeg begynte å tenke på julen. Tekst: Wenche Ingeborg Ripland Hva betyr julen for meg? Mange er irritert og engasjerer seg i sinne mot tidligere juleutstillinger år for år. Er innpakningen i ferd med å skli ut og bli en helårsinnpakning? Hvis en helårsjul kan hjelpe oss til å tenke mer på andre, gi mer til den som ikke har, og søke mot de vi er glad i, så er det kanskje ikke så ille. For selv om julen er stemning. Så er julen mest av alt nærhet, samvær, kos, relasjoner. Når man snakker om å grue seg til jul, så er det sjelden julepynt, ribbe og stemning man savner mest! I år skal min venninne og hennes to ungdommer feire jul med en tom stol i huset. De vil ikke mangle verken mat, klær, gaver, pynt eller stemning, heller ikke venner og familie. Allikevel vil de kjenne på sorgen og savnet etter han som mangler. Fordi julens innpakning er så overveldende blir manglene i glansbildet enda tydeligere. Savnet, lengselen og fraværet vokser. Kanskje det er derfor jeg så lett gråter når jeg hører Maria Mena synge I wanna go home for christmas på radioen. Vi har alle noe og noen vi savner. Men selv om savn blir tydeligere i julen, så gleder vi oss også til jul. Og hva er det med denne julen som er så bra? Når jeg googler Det beste med julen får jeg opp en liste med mat, gaver og reiser, men lite om fellesskap og nærhet. Så jeg spurte noen ungdommer om hva de synes er best med julen. De svarte meg at det beste med julen er det samme som de syns er det beste hver dag: å være sammen med dem man er glad i, å legge merke til hverandre litt bedre enn i en travel hverdag, å vise hverandre litt tydeligere at man har omtanke for hverandre. (Gaver ble faktisk ikke nevnt blant de tre viktigste tingene)! Det ungdommene beskriver er det jeg tenker på som en bit av himmelen på jorda. Så i det store og det hele så liker jeg julen... På sin klønete måte prøver den å nærme seg Himmel, Fred og Godvilje. Så da kan jeg heller bære litt over med at den starter med julepynt i oktober... Himmel på jord En nåde så stor Jeg e kke aleine Her jeg bor 5

6 N 6

7 Det skjer på Lambertseter sykehjem Bisettelser og begravelser skjer i hovedsak fra sykehjemmets kapell, også kalt kirkestuen. Tor Torbjørnsen forteller fra prestetjenesten på Lambertseter sykehjem. Sykehjemmet har egen prest i 40 % stilling. Tekst: Tor Torbjørnsen Trosspørsmål er viktig Jeg heter Tor Torbjørnsen, er 68 år gammel og har vært sykehjemsprest siden august Tidligere har jeg vært sykehusprest i mange år, prest i Lambertseter menighet og forskningsstipendiat. Jeg er også prest på Abildsø og Langerud sykehjem. De viktigste arbeidsoppgavene er å holde andakt for beboerne, forrette bisettelser og begravelser og å snakke med beboere, pårørende og personale. Jeg deltar også noe på konserter og kulturarrangementer. Tjenesten skjer i samarbeid med sykehjemmets ansatte og ledelse, og med Lambertseter menighet. Andaktene holdes på onsdager kl i foajeen i 1. etasje. Det er sang og musikk hver gang. Frivillige fra kirkens besøkstjeneste deltar. Det pleier å komme fra 20 til 35 beboere og brukere på andaktene, noe avhengig av årstidene. Samtalene med beboerne skjer både etter initiativ fra beboere, prest, pårørende og personale. De kan enten være avtalte eller skje når jeg går rundt på avdelingene. Samtalene kan dreie seg om religiøse spørsmål og tunge tema som sorg, sykdom, død, ofte i kombinasjon med hverandre, men ofte er det bare hyggeprat. Det er viktig for meg å understreke at trosspørsmål er viktig for mange gamle, og at de er vant til fra oppveksten at det var naturlig å praktisere tro flere steder enn i kirken, som for eksempel på skolen og hjemme. Ettersom jeg bare har deltid på sykehjemmet, fortrinnsvis på mandager og onsdager, er jeg helt avhengig av å samarbeide med pleiepersonalet og andre for å kunne utføre tjenesten på en god måte. Jeg kan kontaktes skriftlig ved beskjeder i posthylla i resepsjonen på sykehjemmet, telefonisk på mobil og e-postalt på tor.torbjornsen@gmail.com Direktesendt TV fra Lambertseter lørdag 29. november ca kl Beboerkoret på Lambertseter sykehjem deltar på direktesendingen i NRK «Salmeboka minutt for minutt», en 60 timers sending hvor alle salmer i den nye salmeboken N13 skal fremføres av ulike kor fra hele Norge. Koret er inne fra ca kl 09 lørdag morgen 29.november. De skal synge salme nr 326 «Gud, lær meg å se», og nr 327 «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene». I denne anledning gir Lambertseter Menighet beboerkoret 10 eksemplarer av den nye salmeboken N13. Sokneprest Fredrik Ulseth ønsker beboerkoret lykke til, og håper hele Lambertseter benker seg foran TVskjermene for å få med seg den nye norske salmeskatten var sykehjems prest Tor Torbjørnsen som oppfordret koret til å melde seg på. Hun opplyser at beboerkoret består av en ganske etablert gjeng med 8-10 stødige sangere som har øvelse hver uke, og at de har en jevn fordeling av kvinner og menn. Starten på koret var via prosjektmidler i 2012, men driften har for lengst gått inn i sykehjemmets ordinære aktiviteter, noe som settes stor pris på av beboerne og deres familier. «Salmeboka minutt for minutt» sendes på NRK2 og NRK.no fra fredag 28. november kl og varer til søndag 30. november til ca midnatt. Vi gleder oss, sier kulturleder Runa Bosnes Engen. Hun forteller at det 7

8 Lambertseterskolenes kor i Lambertseter kirke på julaften, og 2. juledag på middagen i kirkestua, arrangert av Frivillighetssentralen. Det er et veldig godt samarbeid mellom Lambertseter menighet og Lambertseterskolenes kor, noe som er svært hyggelig for begge parter. Lisbeth sier selv at det er viktig å være en del av det lokale miljøet, og samarbeidet mellom kirken og koret har i mange år vært både nært og godt. I 1955 ble det stiftet et kor for sangglade barn og ungdommer på Lambertseter som ønsket å dele sanggleden med andre. Det betyr at neste år feirer Lambertseterskolenes kor 60 år med undervisning i sang og musikkglede. Det er selvfølgelig også åpent for medlemmer fra Karlsrud Skole. Tekst og foto: Marit Simensen Primus motor bak koret har i mange år vært Lisbeth Adamsson, som må sies å ha et voldsomt engasjement for barn og ungdom i kor. Koret drar i tillegg på diverse turer sammen, noe som bidrar til et godt 60 år med undervisning i sang- og musikkglede miljø og samhold blant koristene. Ikke minst er det kjempeflott at medlemmene får undervisning i noter, rytme og sang. Dette gir økt glede, og er noe man kan ha med seg i årene fremover. Koret er med på mye gøy, blant annet under Ung i Kor Oslo sitt jubileum tidligere i år, var koret med som forsangere for 500 korister under en feiring på Youngstorget, hvor de sang på scenen. Fremover nå har de også mange arrangementer hvor de skal være med og synge: På biblioteket på Lambertseter første lørdag i advent, Lions julekonsert, korweekend på Vinderen, julekonsert i Ski kirke, og ikke minst skal de delta i Luciatoget arrangert av Kirkens Bymisjon, hvor toget går fra Domkirken i Oslo ned til stallen som blir plassert på Jernbanetorget. Det har også blitt en årlig tradisjon at koret synger under julegudstjenesten Det er ikke til å legge skjul på at i tillegg til verdien ved å delta på kirkens egne arrangementer, blant annet overnattinger i kirkerommet, er også kirken det beste sanglokalet i nærområdet. Noe som gir økt sangglede for deltakerne i koret. Det er helt egen følelse å stå og synge i kor i et kirkerom, og høre tonene spre seg utover rommet og opp i taket. Koret er delt inn i forskjellige grupper, etter alder. Det er åpent både for gutter og jenter, noe det har vært i alle år. Så alle sangglade gutter der ute er hjertelig velkomne! Lisbeth selv begynte i koret som tiåring, og har som hun sier selv, aldri kommet seg ut igjen. Det er tydelig at hun er veldig stolt av koret, og brenner for at sanggleden skal berøre flest mulig. Og det med god grunn. Mange av tidligere Lambertseterkorister har fortsatt sin korkarriere inn i voksne kor, blant annet undertegnede selv, og mange har også tatt på seg verv innenfor styre og stell i korstyret. Det sier litt om gløden som blir startet her på barne og ungdomsskolen. Så kjenner du noen som bor i nærheten, og som har en sangfugl i magen, vet du hvilket kor de bør begynne i! 8

9 Kirkens Nødhjelp personer. Kirkens Nødhjelp når ut til flyktningene med helsetjenester, telt, tepper, kokekar og hygieneartikler. Men fortsatt er de humanitære behovene enorme. Gi trygghet til jul! Kirkens Nødhjelp er vår menighets forlengede arm ut i verden. Gjennom dem kan vi gi husrom, rent vann og nødhjelp til barn som fødes inn i krig og kaos, enten det er i Sør-Sudan, Syria, Gaza eller Nord-Irak. SØR-SUDAN: Da borgerkrigen blusset opp, lot soknepresten i Don Bosco flyktningene slå seg ned på kirkebakken. Her har Cecilie funnet trygghet for seg selv og sine fem barn. Awe Andrea er født på flukt. Et barn er født på kirkebakken Awe Andrea er født på flukt, lykkelig uvitende om konfliktene i Sør-Sudan og om faren som utkjemper noens krig et eller annet sted. Mamma Cecilies fang er hennes egen trygge, lille verden. - Når krigen er over, kan vi starte på nytt. Det er ikke mye mat, og teltet er ikke tett. Men vi er vi er glade for å være i trygghet, og vi har rent vann. Når krigen er over, kan vi starte på nytt. Dersom du tenker deg på julegudstjeneste denne julen, håper vi du vil støtte arbeidet vi gjør sammen med Kirkens Nødhjelp. Husk å ta med kontanter til kollekten eller gi ved å sende en SMS og vær med å gi trygghet i julegave til barna som trenger det aller mest! Foto: Erik Thallaug/Kirkens Nødhjelp Tekst: Kirkens Nødhjelp Da borgerkrigen i Sør-Sudan blusset opp, lot soknepresten i Don Bosco flyktningene slå seg ned utenfor kirken. I dag er de ni hundre mennesker som bor på kirkebakken, de aller fleste kvinner og barn. Kirkens Nødhjelp sikrer dem rent vann, hygieniske sanitærforhold og annen nødhjelp. Men stadig kommer flere til, nye flyktninger og barn født på flukt. Lille Awe Andrea er ett av dem. Hun ble født i det samme teltet der ett av søsknene hennes døde for bare noen måneder siden. Moren Cecilie løfter henne varsomt opp, ammer og vugger babyen med bevegelsene til en sjubarnsmor. Hun forteller med den samme, rolige stemmen om krigens redsler, om den dramatiske flukten, tapet av to barn, om bekymringene og håpet for de fem barna som fortsatt lever. Rent vann til Siden jul i fjor har borgerkrigen i Sør-Sudan fordrevet 1,7 millioner mennesker. De fleste flyktningene bor ved FN-baser, i kirker eller under trær. Kirkens Nødhjelp har det siste året drevet en omfattende nødhjelpsinnsats i tillegg til det langsiktige arbeidet i Sør-Sudan. Hittil er 80 vannpunkter rehabilitert, og 20 nye brønner er boret, hovedsakelig i tilknytning til leire og tilliggende lokalsamfunn. Det gir tilgang til rent vann for HYGIENE: To år gamle Peter er ikke så glad for å bli vasket, men mamma Madelena vet at rent vann og god hygiene beskytter mot diarésykdommer som kolera. Kirkens Nødhjelp har boret én brønn innenfor leiren og én brønn til vertssamfunnet utenfor. I tillegg er det satt opp 12 toaletter og 12 bad, samt en et anlegg for klesvask. 9

10 Hva skjer i menigheten? Gudstjenester Lambertseter kirke kl 11:00 Kristi Kongedag. Høymesse ved Fredrik Ulseth og Håkon Møller. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Jes 57,14-16; Åp 20;11-13; Matt 25, kl 11:00 1. søndag i adventstiden. Sprell levende adventsgudstjeneste med Asle Røhne Rossavik og Håkon Møller m/band og forsangere. Dåp og nattverd. Offer til menighetens salmesangprosjekt. Adventsbasar med kafè og utlodning etter gudstjenesten. kl 11:00 2. søndag i adventstiden. Høymesse med dåp ved Asle Røhne Rossavik. Offer til Kirkens Bymisjon. Kirkekaffe. Jes 65,17-19;Luk 21,27-36; 1 Kor 15,50-57 kl 12:00 (merk tiden) 3. søndag i adventstiden. Gudstjeneste på Lambertseter Senter. Gospelkoret Reflex, Martin Alfsen og Kjetil Teien. Offer til menighetens utadrettede virksomhet. Kirkekaffe. Jes 40,1-5; Jak 5,7-8; Luk 3, kl 12:00 Romjulssøndag. Gudstjeneste på Lambertseter sykehjem, Østerliveien 42. (Åpen for alle). Frivillige fra menigheten deltar. Kirkekaffe. 2 Mos 1,15-21; Apg 6,8-15; Matt 10, kl 11:00 1. nyttårsdag/kristi navnedag. Prostigudstjeneste med prost Eigil Morvik med flere. Offer til Østmarkskapellet. Stor kirkekaffe. Salme 103,13-18; Apg 4,8-12; Matt 1,20B-21. kl 11:00 Kristi åpenbaringsdag. Sprell levende gudstjeneste med påfølgende juletrefest for store og små. Kollekt til arrangementsutgifter. Seniorenes Juletrefest kl i Kirkestuen. kl 11: søndag i åpenbaringstiden. Høymesse ved Fredrik Ulseth. Mulighet for dåp. Kirkekaffe. 2 Mos 1,22-2,10; Ef 1,7-12, Mark 1, kl 18:00 (merk tiden) 4. søndag i adventstiden. Lysmesse ved Asle Røhne Rossavik og Joachim Knoph. Innskrivning av konfirmanter. Offer til menighetsarbeidet. kl 15:00 (merk tiden) Julaftens gudstjeneste ved Lars Kristian Gjone. Offer til Kirkens Nødhjelp. Jes 9,1a.2.6-7; 1 Joh 1,1-4; Luk 2,1-20 kl 12:00 (merk tiden) 1. Juledag : Høytidsgudstjeneste med Fredrik Ulseth. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Ordsp 8, ; Luk 2,1-20; Joh 1,1-14 kl 11:00 2. Juledag /Stefanusdag. Høymesse ved Fredrik Ulseth. Mulighet for dåp. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Salme 86,11-17; Apg 6,8-15; Matt 10, kl 11:00 3. søndag i åpenbaringstiden. Presentasjonsgudstjeneste ved Asle Røhne Rossavik. Kirkekaffe. Jes 55,1-3; Åp 22,16-17; Joh 4,4-26 kl 11:00 4. søndag i åpenbaringstiden. Salmemesse ved Fredrik Ulseth, Kjetil Teien med flere. Offer til prosjekt salmesang. Kirkekaffe. 2 mos 3,10-12; 4,10-16; Rom 9,20-24; Joh 9,1-7.35b-38. kl 11:00 Kyndelsmesse. Sprell Levende dåpsfeiring med Lars Kristian Gjone og Fredrik Ulseth. Mulighet for max 2 dåp. Offer til menighetens trosopplæring. Kirkekaffe. kl 11:00 Kristi forklarelsesdag. Høymesse ved Asle Røhne Rossavik. Mulighet for dåp. Kirkekaffe. 2 Mos 3,1-6; 2 Pet 1, 16-18; Mark 9,2-13

11 Østmarkskapellet Sportsgudstjenester og overnatting Østmarkskapellet er et skogskapell med sportsgudstjeneste søndager kl Kafé med enkel servering fra kl (stengt under gudstjenesten). Kapellet ligger vakkert til på høyden rett opp for Rundvann i Østmarka omgitt av furutrær, einer og blåbærlyng. Kapellet har en overnattingsfløy med plass til 25 personer. Sportsgudstjeneste søndager kl : 16. november Trond Skar Dokka Organist: Jan Ørnulf Melbostad 23. november Bjørn Mathiesen Organist Jan Ørnulf Melbostad 30. november Torleiv Austad Organist: Jan Ørnulf Melbostad 07. desember Tore Laugerud Organist: Jan Ørnulf Melbostad 14. desember kl 16 (NB), Christine Bovim Fakkeltog fra Grønmo kl 15. Adventsgrøt. Organist: Jan Ørnulf Melbostad 18. januar Sportsgudstjeneste Torsdagstreff fortsetter med møter hver torsdag kl november Kunstner Liv B Nielsen kommer på besøk 04. desember Seniorreiser forteller om neste års program 11..desember Adventsamling 08. januar 2015 Juletrefest, andakt ved Øystein Endal (Med forbehold om endringer i programmet) Følg med på plakater fremover og velkommen innom til en koselig prat med vaffel og kaffe! Hva skjer i menigheten? Sykehjemsandakt Onsdager kl Kontakt: sykehjemsprest Tor Torbjørnsen. Tro og Lys Lørdag 20 desember, da er det tradisjonen tro grøtfest. Tro og Lys 2015 Lørdag 24.januar kl Lørdag 21.februar kl Søndag 1.mars kl (Høymesse) Lørdag 21.mars kl Lørdag 18.april kl Lørdag 20.juni (Sommeravslutning/ grillfest, Mariahuset) Lørdag 18.august kl Lørdag 19.september kl Søndag 27.september kl (Høymesse) Lørdag 17.oktober kl Lørdag 21.november kl Lørdag 19.desember kl (Grøtfest) Alle møter fra kl Kontaktperson: Toril Slettner, Tlf Forts. gudstjenester Lambertseter kirke kl 11:00 Fastelavnssøndag. Høymesse ved Fredrik Ulseth. Mulighet for dåp. Kirkekaffe. Jes 53,1-5; 1 Kor 1, 18-23; Joh 12, kl 19:00 Askeonsdag. Askeonsdagsgudstjeneste ved Fredrik Ulseth. Jona 3,3-10; 2 Pet 1,5-11; Matt 12,38-42 kl 11:00 1. søndag i fastetiden. Skriftemålsgudstjeneste ved Asle Røhne Rossavik. Kirkekaffe. 1 Mos 4,1-7;1Kor 10,10-13; Matt 16, Den tradisjonelle juletrefesten holdes torsdag 8.januar Den har fått ny tid og starter denne gang kl Øystein Endal holder andakt. Det blir bevertning og gang rundt juletreet. Ingen påmelding. Velkommen! 11

12 Hva skjer i menigheten? Nytt fra trosopplæringen Kom og opplev Kyndelsmesse! Tekst: Lars Kristian Gjone Primstaven forteller oss om en del gamle skikker og tradisjoner som var viktige før i tiden. Kyndelsmesse er et eksempel på det, som minner oss om at kirken kanskje var mer festlig før i tiden. På slutten av 1700-tallet ble en hel del festdager «rensket ut», og Kyndelsmesse 2. februar gikk snart i glemmeboken mange steder. Kanskje hadde den opprinnelige feiringen sporet litt av. Men i vår tid er det kanskje mulig å «gjenoppdage» en kilde til feiring og glede, midt i den mørke vinteren? Kyndelsmesse (etter lat. missa candelarum) har navn etter tradisjonen med å bære frem og be for alle kirkens vokslys. I bunnen ligger troen på Jesus som verdens lys som en kjærlighetens kraft for den som bærer et slikt lys i sin hånd, og som en kraft til å trenge bort all verdens mørke. Bruken av lys i kirken har nærmest «eksplodert» de siste tiårene: Tenning av dåpslys, lystenning ved forbønn, og ikke minst alle minnelys på gravsteder. De vitner om et enkelt og grunnleggende behov for kontakt med lysets symbolikk. Kyndelsmesse er dermed en nærliggende tradisjon å se med nye øyne på, og lytte til. Ikke lenger som en festdag, men fremdeles som en spesiell merkedag, står 2. februar som dagen for Kyndelsmesse i Den norske kirke. Det faller sammen med en viktig begivenhet i Jesu liv 40 dager etter fødselen var etter jødisk skikk dagen for å bære frem den nyfødte til templet. Leser vi videre i juleevangeliet hos Lukas møter vi den sterke beretnin- Barn - Ungdom - Familie gen om Simeons i templet, som på tampen av sitt liv får se og holde Jesusbarnet, og bryter ut i en lovsang som siden har spredt seg til alle verdens kirker. Den hellige Ånd hadde latt han få se Herrens utvalgte senere kjent som Verdens Lys. Luk 2, 27-30: Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse» I Lambertseter kirke vil vi på den nærmeste søndagen, 1. februar 2015, knytte an til denne vakre tradisjonen. Hva er da mer naturlig enn å fremheve våre minste barn - de som selv er båret frem til dåp i det siste året, eller som gjennom sitt nærvær i babysang gjør kirken til et sant møtested mellom nyfødt liv og evighetens Gud? Menighetens babysangleder, Marianne Jørgensen, deltar i gudstjenesten sammen med så mange babyer som mulig. Alle er velkommen til å bli med, Kom på enten man har Kyndelsmesse kort eller lang 1. februar fartstid innenfor kl 11:00! murene her. Denne begivenheten er ment som en gave til oss alle, og det skal være både vakkert og naturlig. Det er oppstart for babysang 15. januar kl 12, og deretter annenhver torsdag fremover. Ingen påmelding, alle babyer er velkommen. Babysang deltar også i Kyndelsmesse søndag 1. februar kl

13 Det er en stor glede for oss i Lambertseter kirke å invitere deg som går i 9. klasse 2014/2015 til å bli konfirmant i kirken vår. Du er velkommen til konfirmasjon i kirken uansett om du tror, tviler eller bare er nysgjerrig. I konfirmasjonstiden får du lære mer om deg selv og Gud. Du får mulighet til å utforske noen av livets mange spørsmål sammen med andre. Vi snakker om livet på godt og ondt. Samtidig får du mange nye opplevelser. Konfirmasjonsåret starter med Lysmesse søndag 21. desember kl.18 i Lambertseter kirke. Etter gudstjenesten er det kveldsmat, innskriving og informasjon. Undervisningen starter i januar og foregår ca. annenhver torsdag fra Første helgen i februar drar vi til Østmarkskapellet fra lørdag til søn dag. Selve høydepunktet i konfirmantåret er sommer leiren en uforglemmelig opplevelse (bare spør tidligere års konfirmanter)! Skjema for innskrivning kan lastes ned fra ungdom/konfirmasjon De viktigste datoene: Søndag kl.18: Torsdag 15. januar 2015 kl : Søndag 18. januar 2015 kl : Lør-søn kl.09.00: Søndag 23. august 2015 kl : Søndag 6. september 2015 kl Sommerleir 2015 dato ikke fastsatt. Hva skjer i menigheten? Til innskrivningen må du ta med dåpsattest hvis du er døpt, og fødselsattest hvis du ikke er døpt. Hvis det ikke er mulig for deg å komme til Lysmesse med innskrivning 21. desember 2014 kl.18, så ta kontakt med oss på epost asle.rossavik@oslo.kirken.no. Vi er en kirke for alle, uansett funksjonsnivå. Hvis du har behov for tilrettelagt konfirmantopplegg, så er det fint om du eller foreldrene dine tar kontakt så snart som mulig. Lysmesse og innskriving Første undervisningssamling Presentasjonsgudstjeneste Superhelg til Østmarkskapellet Samtalegudstjeneste Konfirmasjonsgudstjeneste 4 Konfirmasjonstiden = Gode minner, felleskap og tro Høsten 2013 skulle valget om vi ville konfirmere oss i kirken eller ikke tas. Vi valgte å konfirmere oss i Lambertseter kirke, og det er noe vi ikke har angret på. Tekst: Rebecca Marie Bangfield og Trine Vestli Andersen Konfirmasjonstiden startet med en oppstarts-weekend til Østmarkskapellet i januar Der ble vi bedre kjent med hverandre og de nye vi skulle være med i løpet av de neste 9 månedene. Mange av ungdomslederne ble også med på denne turen og vi hadde det utrolig gøy! I løpet av konfirmasjonstiden møttes vi ca. 1 gang i måneden til «undervisning». Hver gang vi møttes i kirken startet vi med å spise sammen (Asle Prest er en utrolig bra kokk;)) Så hadde vi undervisning hvor vi lærte mye forskjellig på ulike måter. På slutten av hver av disse samlingene hadde vi en avslutning hvor vi kunne sitte og roe oss ned, synge sanger, tenne lys eller be en bønn. Vi var ikke bare i kirken. Vi var også på forskjellige ting som pilegrimsvandring fra Gamle Oslo til Gamle Aker kirke. Det var en veldig spennende og fin tur. Etter alle samlingene og turene har vi blitt mer kjent med oss selv og mer sikre på hva vi tror på. Vi har også lært mer om kristendommen og hvordan den kan følge oss i hverdagen. Og selvfølgelig var vi på konfirmasjons-leir. Det var høydepunktet i hele konfirmasjonstiden! Den uka var full av morsomme og fine opplevelser. Det fellesskapet vi opplevde der var helt spesielt. Vi ble kjent med hverandre på en helt annen måte og vi har fortsatt det båndet vi fikk der. Selv nå etter 2-3 måneder etter at vi konfirmerte oss, skulle vi ønske vi kunne fått tilbake denne tiden. For oss har det vært det beste av ungdomstiden hittil. Konfirmasjonstiden har gitt oss gode minner og venner som vi håper vil vare livet ut. 13

14 Frivillighetssentralens juletilbud 2. juledagsmiddag Når klokka blir fredag 26. desember (2. juledag) arrangerer Frivillighetssentralen 2.juledagssammenkomst i Kirkestua i Lambertseter kirke. Vi serverer velkomstdrikke, tradisjonell julemiddag og riskrem til dessert. Nok en gang får vi besøk av barn fra Lambertseterskolenes kor. De synger for oss, vi hører en julefortelling og det blir også gang rundt juletreet. Kaffe og kakers serveres også. Vi regner med at det hele rundes av ca klokka 18. Påmelding skjer til frivillighetssentralen på tlf ( 9-17, lør 11-15) innen 18. desember. Prisen kr. 100,- betales ved ankomst. Blir du forhindret fra å delta må du si ifra så tidlig som mulig. Ring i så fall samme nummer som ved påmeldingen. Er du skranten og ikke greier å gå selv til 2. juledagsfesten så må du si ifra ved påmeldingen at du trenger skyss til lokalet. Hjem igjen er det lettere for oss med kapasiteten så da kan alle som føler behovet be om skyss hjem. Romjulshygge tirsdag 30. desember kl på Lambertseter gård Romjulshyggetreff dagen før året ebber ut (dørene åpner kl 12.30). Velkomstdrink, lapskaus, øl/mineralvann, dessert, kaffe og julekaker. Lotteri. Den populære duoen Combos står for underholdningen. Da blir det også anledning til en liten svingom. Pris: kr 120,-. Betales ved ankomst. Påmelding til tlf (Lør 11-15) Selv om påmeldingsfristen ikke utløper før 20. desember er det lurt å være tidlig ute. I fjor måtte vi sette stopp for påmeldingen for det ble altfor mange. Stikk også innom mandag i romjula (29.desember). Da er vi også på gården. Trenger du våre tjenester? Trenger du hjelp å handle noe, følge til lege mm. Våre frivillige er der, og er tilgjengelige. Til deg som trenger oss: ring tlf ! 14

15 Kirkens altmuligmann Da hjelper han Jørgen med å gjøre rent og menighetssalen vaskes med fart og glede. Er det noen i menigheten som trenger hjelp til selskapelighet er Svein Magne på pletten. Koker kaffe, serverer og rydder. Ulastelig antrukket i mørk dress og slips. Vertskapet kan sitte rolig til bords og nyte festen, Svein Magne ordner opp på kjøkkenet.... lutter smil og glede Svein Magne Jevne sitter sjeldent i ro. En prat med ham er som å følge etter en kenguru, han hopper og spretter overalt. Egentlig hører han til i Frivillighetssentralen, der han er hver eneste dag uken igjennom, fra tidlig morgen til de stenger kl Tekst: Toril Sletner Foto: Synøve Gigernes Her er han helt uunnværlig. Han sitter bak disken og selger kaffe og kaker. Når Svein Magne en sjelden gang sitter i ro bak disken, så sitter han ikke og later seg. Da fører han lister for Frivillighetssentralen, tar imot påmeldinger til turer, og fordeler enkeltoppdrag for de som trenger hjelp. Han rydder opp i adresselister, og har stort sett oversikten over det som skjer. Straks det kommer noen inn er han på pletten klar til å sørge for kaffe og noe å bite i. Rett som det er kommer noen som trenger hjelp, og da spretter han opp, og er lutter smil og glede. Frivilligsentralens leder er Kai Adelsøn, en travelt opptatt mann som ikke kunne klart seg uten Svein Magne. Er Kai på farten til et eller annet oppdrag, så holder Svein Magne seg trofast i kirkestuen, prater og hjelper til så alle føler seg velkomne. Torsdagstreff Torsdager er det menigheten som styrer i kirkestuen, da er det Torsdagstreff. Svein Magne er tilstede da også. For det meste sitter han beskjedent bak disken og legger kabal, men når åresalget begynner, da spretter han frem og tar hånd om det hele. Med små humoristiske bemerkninger selger han årer til alle damene, det er de som dominerer på Torsdagstreffet. Alle får en liten bemerkning fra ham, han sjarmerer alle i senk. Trekningen tar han seg av, og fordeler gevinster som best han kan. Det går som et velsmurt maskineri, og ingen kommer med protester eller innvendinger når han fordeler gevinstene. Det er rimelig sikkert at de fleste kjøper litt ekstra med lodder når han går rundt med årene. Når klokken er to er det tid for å avslutte Torsdagstreffet. Da er det Svein Magnes tur til å rydde opp. Han har klart den bragd å få overivrige damer til å la kaffekopper og vaffelfat stå. Han vil ha ro i rekkene og foretrekker å rydde selv. Med vaskebøtte og mopp Svein Magne er også observert rundt på huset med vaskebøtte og mopp. Usedvanlig god hjelp Tro og Lys har usedvanlig god hjelp av Svein Magne i forkant av sine lørdagsmøter. Bord og stoler skal settes på plass i menighetssalen, og det gjør Svein Magne på forhånd. Sammen med undertegnede setter han stoler og bord slik Tro og Lys vil ha det. Det er utrolig deilig for de som kommer i forkant av lørdagsmøtet at dette er gjort. Vi spurte forsiktig om han hadde tid, og som sedvanlig var det ikke nei i hans munn. Noen oppdrag får han betalt for, men det meste gjør han frivillig, og gratis. Det var spennende da Frivillighetssentralen rykket inn i kjellerstuen. Ville dette bli til glede for både kirken og Frivillighetssentralen? Det er nemlig ikke alltid at slikt samarbeid fungerer. Mye takket være Svein Magne så fungerte det fra dag en. Svein Magnes tilstedeværelse er til glede for alle parter, vi tar imot hjelp, og Svein Magne føler seg inkludert i fellesskapet, og vet at det er bruk for ham, og at han etterhvert er blitt uunnværlig for alle oss som kommer til kirken på dagtid og trenger en hjelpende hånd. Tusen takk for at du er tilstede for oss alle, Svein Magne! 15

16 Trosbetraktning Ett skritt om gangen Av: Christian Danielsen Luther sier at synd er tendensen mennesket har til å krumme seg innover mot seg selv og ikke ut mot Gud og sine medmennesker. Synd er altså bruddet med kretsløpet som innebærer at den troende først mottar fra Gud for, så å gi videre av det som er mottatt. Dette bruddet gjør mennesket ufritt og avsondret fra sine omgivelser. Det som på utsiden kan se ut som radikal etisk frihet, materielle goder og utallige valgmuligheter, er i virkeligheten en fortapt tilstand som stenger mennesket inne i et hjørne, avskåret fra alt det gode tilværelsen har å by på. Jeg opplever dette stadig selv: min egoisme fører til selvforakt, og selvforakt fører til et behov for å bevise for andre at jeg er verdt noe, og dette prosjektet fører igjen til egoisme og isolasjon. I denne prosessen løfter jeg ikke blikket opp for å søke noe eller noen utenfor meg selv. Livet mitt dreier seg tross alt om meg selv og mine egne behov! En trist, nedadgående sprial. Alf B. Oftestad i sin bok «Kirke, felleskap, omsorg» beskriver hvordan kretsløpet mellom Gud og menneske fungerte i de første menighetene: «Menigheten Jesu disipler fikk del i en guddommelig kjærlighet gitt i Jesus Kristus. Det er den loddrette linje. Men denne kjærligheten må så omsettes i kjærlighet til hverandre til menneskene. Det er den horsontale linje. Jesus Kristus ga seg selv. De skulle gi seg selv ved å gi til andre særlig de nødlidende.» Videre siterer Oftestad den kjente kirkehistorikeren Eusebius om hvordan de kristne hjalp til da pesten rammet Alexandria i ca. år 330: «De fleste av våre brødre lot seg drive av deres overveldende kjærlighet og hengivenhet. De besøkte de syke uten å ta seg i vare, betjente dem ivrig og pleiet dem i Kristus. De gikk med glede i døden sammen med dem (...) Det var sannelig de beste av brødrene hos oss som på den måten tok avskjed med livet, presbyterianere, diakoner og noen av legfolket. (...) Med hedningene var det motsatt. De jaget dem bort som begynte å bli syke, og løp bort fra deres kjæreste, lot de dem ligge halvdød på veiene og lot de døde ligge ubegravet.» Disse brødrene hadde funnet en utvei fra den nedadgående spiralen. De var ikke lenger krummet innover mot seg selv. De trodde på Jesus og hans løfter, de forsto kjærlighetens innerste vesen og levde deretter. Kristent liv og lære var ett, de var frie, glade og fryktet ikke døden. Men kjærligheten retter seg ikke bare utover i samfunnet. Den fungerer også i mindre dramatiske situasjoner, i hverdagslivets små øyeblikk og i menighetens dagligliv. Paulus oppfordrer filipperne: «Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» Fil. 2,1-5 Leser vi videre i filipperbrevet følger, som alltid hos Paulus, et sammendrag av evangeliet, altså om mennesket Jesus som var Gud, fornedret seg til å bli et vanlig menneske og døde for å gjøre opp for menneskenes skyld. Hans oppofrelse for oss, tilgivelse for syndene og løftet om det evige liv er nøkkelen til hvordan vi forstår oss selv som kristne. Paulus kommanderer aldri noen, så vidt jeg vet, til å dø av smittsomme sykdommer for andres skyld. Men han gir anvisning på hvilken holdning etterfølgere av Jesus skal ha og denne holdningen har sin rot i evangeliet. Dette vil sakte men sikkert få praktiske konsekvenser. Forfatteren av hebreerbrevet oppmuntrer oss i lys av de hellige som har gått foran : «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trett og motløse.» Hebr. 12,1-3 Hvordan kan jeg bli fri fra min egen egoisme og begynne å leve et i liv tro og etterfølgelse, slik som de kristne før meg? Hvordan skal troen bli sterk og trygg? Jeg tror jeg må se på Jesus ved å lese i Bibelen, søke Ham gjennom kristent fellesskap og lete etter Ham i hverdagen. Ett skritt om gangen, dag for dag med blikket festet på Gud som ble menneske. Troen får jeg utenfra, fra Jesus. 16

17 Det handler om fellesskap Ingrid Melve har i fem uker vært stiftskandidat i vår menighet. Kjære Lambertseter menighet! Jeg hadde mer enn en sommerfugl i magen før jeg begynte min fem uker lange periode som stiftskandidat hos dere. Selv om jeg har litt erfaring fra prestevikariater tidligere, var det et nytt sted med ukjente mennesker, for meg nye måter å gjøre ting på, og all denne uuttalte kunnskapen en som kommer som en fremmed ikke umiddelbart forstår. Om morgenen før jeg skulle ha min første gudstjeneste hos dere var jeg veldig nervøs. Redd for å ikke være god nok, redd for å gjøre feil, redd for å ikke treffe noen med min forkynnelse. I denne redselen for å gjøre feil er det to aspekter den ene er utelukkende negativ: Min redsel for å ikke «lykkes» blir en selvopptatthet, som kommer i veien for møtet mellom mennesker, som kommer i veien for forkynnelse, som kommer i veien for det fellesskapet som gudstjenesten er. Men det andre aspektet handler om at det er alvor, det er viktig det som skjer i en gudstjeneste. Min nervøsitet før gudstjenesten hadde hovedtyngden av det første aspektet. Men da jeg kom til kirka litt over klokka ni så var det som om jeg ble noen kilo lettere. For jeg fikk virkelig kjenne at jeg ikke var alene. Gudstjenesten var ikke mitt soloprosjekt det handlet overhodet ikke om hvorvidt jeg lykkes eller ikke. Det handlet om fellesskap. Det handlet om et møte mellom Gud og et fellesskap som har rom for oss alle, også meg i all min tilkortkommenhet. Vi var mange i kirka før gudstjenesten, mange som forberedte oss til ulike oppgaver. Et godt sted å være Og jeg kjente meg heldig og privilegert. Det handlet ikke lenger om å være «flink» - men det tok ikke alvoret bort, tvert i mot. Alvoret fikk en annen tyngde når mitt fokus ikke lenger var meg selv men vår felles gudstjeneste. Vårt felles møte med Gud. Og jeg kjente meg heldig. Heldig og trygg for det fellesskapet jeg opplevde var et fellesskap jeg kunne hvile i. For Lambertseter menighet, det er et godt sted å være en søndagsmorgen. Lambertseter menighet er et sted et fellesskap som det har vært godt for meg å være i, i denne praksisperioden helt på slutten av min studietid. Jeg har lært mye, for dette er en menighet som tar gudstjenesten og liturgien på alvor, det er en menighet med engasjement og kompetanse hos ansatte og frivillige. Men det viktigste er likevel dette: Det er et sted hvor folk har omsorg for hverandre, et fellesskap som ser mennesker. Slik vi alle blir sett av Kristus. Jeg vil med dette takke for tilliten, for utfordringene, for omsorgen og ikke minst for at jeg fikk være en del av fellesskapet disse fem ukene. Hilsen stiftskandidat Ingrid Melve Hørt i ørkenen Det var sagt om Abba Johannes Dvergen at han trakk seg tilbake og levde i ørkenen med en gammel mann fra Theben. Hans abba tok et stykke tørt treverk, stakk det i jorden og sa til ham: «Vann dette hver dag med en flaske vann til det bærer frukt.» Vannet var langt unna slik at han måtte dra om kvelden og komme igjen morgenen etter. Etter tre år slo treverket røtter og bar frukt. Da tok den gamle mannen noe av frukten, bar den til kirken og sa: «Ta og spis frukten av lydighet.» 17

18 Album med tilknytning til Lambertseter kirke Ny cd fra Dan Kristoffersen «Velkommen» Paul-gitar under innspillingen, og ikke minst bidro Robert August, både med bass, arrangering og produsering. Albumet er preget av hans arbeid, og hans rolle i dette prosjektet er stor. Dan utdyper: «I tillegg har musikerne satt sitt eget preg. Resultatet er en til tider hardtslående, men også sår plate. Kanskje en slags form for alternativ rock. Et resultat av alle som bidro. De par siste årene har jeg blitt mer og mer bevisst på at jeg vil bruke de gavene jeg har til å synge om og prise Gud. Jesus er sjefen i livet mitt. Derfor ble refleksjoner om tillit, og lovprisning av Gud helt sentrale temaer i låtskrivingen. Men jeg har også gitt plass til temaer vedrørende utfrysing, og det å bli sett eller ikke sett. På den lettere kanten har jeg med en ren kjærlighetssang med takk til Gud for at han førte oss sammen, nemlig «Min Victoria». Den handler om kvinnen i mitt liv, og om hvor velsignet jeg er som har henne.» 25. oktober slapp artisten Dan Kristoffersen (til venstre på bildet) platen Velkommen. Den er produsert av Robert August Pedersen (til høyre). 25. oktober slapp artisten Dan Kristoffersen platen Velkommen. Den er produsert av Robert August Pedersen, som mange av oss kjenner fra Lambertseter menighet. Og artisten selv har linker til menigheten. Han har blant annet deltatt som forsanger på flere Sprell Levendegudstjenester. Tekst: Marit Simensen og Robert August Pedersen Foto: Lars Kristian Gjone Albumet må sies å ha stor tilknytning til Lambertseter kirke, da flere av «våre egne» musikere har deltatt, og produksjonen av albumet har foregått i studioet i tilknytning til kirkens bomberom. Robert August og Dan er både kompanjonger og gode venner. Robert har akkompagnert Dan på mange av hans konserter både på bass, gitar og piano. Derfor var det også ganske naturlig at de to for fire år siden bygde et studio i sammen. «Bomberommet Lydproduksjon» ble født i bomberommet i Lambertseter Kirke, og det er også her platen flinke musikere skulle være med, tok innspillingen lenger tid enn antatt. Noe som ikke er helt uvanlig når tidsskjemaet skal tilpasses veldig flinke, og ikke minst veldig travle artister. «Vi hadde kanskje en forhåpning av at innspillingen skulle gå fort, men som jeg sier til de som vil spille inn i studioet når de spør om hvor lang tid det vil ta mye lengre enn du tror så lang tid tok det,» forklarer Robert. Og flinke folk har gutta fått med seg, uten tvil. Dan sier selv at han er velsignet med gode musikervenner som ikke er redde for å stille opp når det er behov for det. På den nye platen har han fått med et stort antall dyktige musikere, som har bidratt med sine talenter. Jan Tore Varne (Fastlane Flower) på trommer, Daniel Gullien (Deadwood) på gitarer, Håkon Møller (Casa Murilo) på tangenter, Carl Andreas Helsvig på trombone, Sonja Paasche på trompet, Lambertseter menighets egen Caroline Bakken Hemmingby på saksofon, Arnfinn Redse (Uranienborg vokalensemble), Erik Normann Aanonsen (Moddi, Antestor), Cecilie Halvorsen Egeland, Benedicte Haugen og hans egen kone, Victoria Haugen, bidro med koring. Dan håper folk vil like det han har å by på; «Jeg er takknemlig for alle de som vil lytte, og som får glede og trøst av det jeg formidler.» Sangene fra albumet bærer preg av sterke personlige tekster, og en god stemme som bærer de. Det er også en variasjon i musikkstilen, alt fra rock til den sarte balladen «Når jeg dør» som gjør det spennende og interessant å lytte. Dans forrige album «It s Cold Tonight» kom i 2009, og Vårt Land plasserte det på 2. plass over årets beste norske plater. På innspillingen bidro blant annet Lillebjørn Nilsen og musikere fra Jaga Jazzist og Beezevax. 18 Arbeidet med «Velkommen» startet sommeren Ettersom mange Lambertseter menighets Markus Fostvedt var veldig generøs og lånte ut sin Les

19 Takknemlighet Vemod Glede Tekst: Julie Karlsen Vi har vært samlet til Allehelgensdagsmesse og mintes alle våre som døde siste året. Det var høytidelig, vemodig og vakkert i ord og i toner. Alle hadde vi noen som sto vårt hjerte ekstra nær. Om ikke i år kanskje, så var det for oss gamle mange å minnes av kjære og nære, fra både oppvekst og yrkesliv, fra naboskap og menighet. For noen ble livet så alt for kort, og andre fikk slite lenger. De gode minnene strålte innover meg, og takknemlighet over hva de har gitt og betydd, og fortsatt gjør, er stor. Den flotte salmen av Brorson fra 1756 «Den store hvite flokk å se, som tusen berge full av sne» ble som alltid like sterk. Den styrker vår kristne tro og vårt håp. Nå går vi mot advent og jul, hvor sangen og gleden skal få dominere og gi styrke til en hverdag som kan være tung for mange. Måtte vi åpne opp for å ta i mot. Den nye salmeboka blir sunget fra perm til perm 60 timer i strekk på TV. Så går vi over i jubelmesse 1.søndag i advent; Sprell levende og påfølgende julemesse. Da og alltid er det bruk for frivillige. Det er bruk for deg! Føler jeg må gire ned litt. Verden lider og gråter, og vi blir urolige. Jeg må ransake meg sjøl. Et 5 år gammelt utklipp fra Vårt Land er like aktuelt for oss i dag, og for meg personlig. Bønn Slekters gang Døpte Marielle Clausen, Dorothea Moen Kveum, Elise Rygh Tangen, Aurora Hauge, Nora Nilsen, Mathilde Nordli Hestnes, Ella Victoria Coffey, Maja Melstveit Breivik, Ingrid Skrebergene Brekke, Olivia Vivienne Vestli- Buer. Birk Lagerløv Sommefeldt, Ole Christian Engberg, Casper Dahlstrøm Sørebø, Fillip Karlsmoen, Håkon Brunvoll Johnsen, Luca Monaci Garces, Rafael Monaci Garces, Theodor Halseth, Bernhard Alan Bjorli Brekke, Johan Klempe Bjørnaas, Jacob Blondin Mitchell, Helmer Berntsson, Daniel Sarmiento Hansen. Døde Merete Heggen, Guri Reidun Andresen, Jenny Pettersen, Grete Olin, Edel Haldis Moen, Else-Lill Vraalsen, Grethe Marie Hornæs, Alfhild Bakkehaug, Minny Doris Opøyen, Karoline Oftedal Ruud, Richard Sigurd Westbye, Brynjulf Næss, Hans Vidar Ellingsen, Fabian Bokerød Halvorsen, Martin Sebastian Bolgård Quintana, Reidar Johan Nordli, Leif Erling Moen. NORGES ELDSTE BEGRAVELSESBYRÅ Avd Nordstrand: Tlf Avd Majorstuen: Tlf Gravsteiner Inskripsjoner - Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf Fax (tidl. Nordstrand Wang Begravelsesbyrå) 19

20 Fra kirkerommet Taurus kommer! Taurus er en tøff og treffsikker slimjeger som vokter labyrinten, og er konstruert for å finne barn og slime dem ned. På LysVåken opplevde vi noe som aldri har skjedd før. Taurus var på ferde i kirkerommet. 23 barn løp febrilsk rundt, og skrek «Taurus kommer!» Etterpå, da natta kom, var det heldigvis ikke skummelt i det hele tatt å legge seg for og sove her inne. Kirken har rom for både lek og bønn, undring og drøm. Derfor kunne vi synge, med hele oss: «Tenk å få være med og tilhøre slik et sted». Alle barna fikk sin egen salmebok. I den står det på side 1203 en egen bønn for kirkedøra. LysVåken handler om å ta med denne bønnen videre til hjem og skole. Slik er den: «Gud, gjør døra til dette huset vid nok til å kunne ta imot alle som trenger kjærlighet og fellesskap, og smal nok til å utestenge misunnelse, hovmod og strid. Gjør denne dørstokken jamn, så ingen barn snubler i den. Gjør denne kirkedøra til en port mot ditt evige rike.» Skrevet av Thomas Ken ( ). Nå er det adventstid gjør døren høy! Trosopplæringsleder og prest Lars Kristian Gjone Lars.kristian.gjone@oslo.kirken.no Oppslagstavle Frivillighetssentralens juletilbud Se side 14 Se side 6 Se side 14 Se side 13 Direktesendt TV fra Lambertseter lørdag 29. november ca kl Se mer side 7 Gudstjeneste på Lambertseter Senter kl 12:00. Se side 10 Kyndelsmesse og Babysang Se side 12 Julebetraktning Jul i oktober Se side 5 Lambertseterskolenes kor Se side 8 20