Velkommen! Elevtjenesten. Elevtjenesten St. Olav vgs side 1

Transkript

1 Velkommen! Elevtjenesten side 1

2 St. Olav videregående skole Ca. 900 elever 16-19år Ca. 110 lærere Studieforberedende utdanningsprogram: Idrettsfag Studiespesialisering Toppidrettslinje Yrkesfaglig studieprogram: Service og samferdsel Påbygging til generell studiekompetanse Innføringsklasse side 2

3 I elevens tjeneste så er Elevtjenesten støttehjulet og puffet i ryggen. side 3

4 Sammensetning Elevtjenesten side 4

5 Ressurs 390 % (0,43% per elev) side 5

6 Fem av oss side 6

7 Oppgaver Leder: Administrasjon og ledelse Handlingsplaner (rus, mobbing, sorg, beredskap) Elevråd og russen. OD. Utdanningsleder spes.ped.gruppe Service og samferdsel og innføringsklasse Kontaktperson eksterne partnere Diverse prosjekter side 7

8 Fra elevundersøkelsen I hvor stor grad er du kjent med ordningen med karriereveileder/ yrkes- og utdanningsveileder (hjelp til videre valg av utdanning og yrker på skolen)? Vg1 Idrett 2010 Vg1 Idrett 2012 I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 5,80 % 13,04 % 43,48 % 23,19 % 14,59 % 10,81 % 32,43 % 40,54 % 10,81 % 5,41 % Vg1 ST ,63 % 18,32 % 38,93 % 24,43 % 10,69 % Vg1 ST ,64 % 36,88 % 36,17 % 12,06 % 4,26 % side 8

9 Fra elevundersøkelsen Synes du samtalene med karriereveileder/ yrkes- og utdanningsveileder har vært nyttig? Manglende antall svar skyldes at elever som regel ikke hadde enesamtale med karriereveileder. På Vg1 nivå arbeider vi systemisk og klassevis. side 9

10 KARRIEREVEILEDNING er forutsetningen for tilpasset opplæring side 10

11 Workshop Bred karrierestøtte for de mellom år Hvordan veilede Mors lille Ole, Spreke Sambad, Flinke Frida, Nyankomne Nasir, Hedda Hybler, Den ensomme PC cowboy, Ambisiøse Amilla, Praktiske Per, Realisten Rina og Sarpingen Sverre til gode veivalg? Elevtjenesten ved St. Olav vgs eksemplifiserer hvordan de forsøker å ivareta ulike elever med ulike problemer, spørsmål og tanker rundt sine karrierevalg. Unni Tellugen Hæhre: Karriereveileder St. Olav vgs 2013 side 11

12 Elevtjenesten Sarpingen Sverre side 12

13 Sarpingen Sverre Begynner gjerne i et studieforberedende program fordi «da er alle muligheter åpne». Kan ha lite kunnskap om høyere utdanning. Har ofte ingen formening om hva han skal bruke studiekompetansen sin til. Oppsøker sjelden karriereveileder av «fri» vilje. Hvordan kan vi få Sarpingen Sverre interessert i sine framtidige yrkesmuligheter? side 13

14 Elevtjenesten Kontaktlærers oppfølging både faglig og sosialt er svært viktig (systematisk elevutvikling) Veilederne i elevtjenesten må framstå som en ressurs for kontaktlærer og oppfattes som en god støtte for eleven (og foresatte). Elevtjenesten skal bidra til motivasjon: egenverd muligheter Klassemiljø elevene må snakke sammen om videre utdanning Karriereveilederne må lage arrangement og «happenings» Eleven må «kjenne» sin karriereveileder Karriereveileder oppsøker klassene forberedte besøk satt i system være i dialog med elevene Karriereveileder må være synlig for foresatte. Vi deltar og har innlegg på foreldremøter Eleven skal opparbeide seg Career Management Skills (CMS) Karriereveileder legger opp til øvelser og trening i: D Decision learning: Ta valg O Oppurtunity awareness: Kunnskap om muligheter, hva dette innebærer, gripe mulighetene T Transition learning: Håndtere overgangsfaser S Self Awareness: Selvinnsikt Tony Watts og Bill Law 1977 side 14

15 Elevtjenesten Hvilket valg gjør så Sarpingen Sverre Størst sannsynlighet for at han finner et studietilbud på Høyskolen i Østfold. og etter hvert kommer han seg inn i arbeidslivet.også i Østfold.og kanskje blir det. Hvorfor gjør han dette valget? side 15

16 Elevtjenesten Ungdom gjør valg som en kombinasjon av struktur / egen handling: Rasjonelt ut fra individet Pragmatisk mer enn systematisk (dvs filtrert informasjon som grunnlag) Konteksten avgjør (kan ikke skilles fra kultur, familie, livshistorien) Opportunistisk valg (baserer seg på positive kontakter og erfaringer) Delvis rasjonelt (styres også av følelser og sinnsstemning) Beslutningen handler om å akseptere en mulighet i stedet for å gjøre et valg blant flere Beslutningen kan bare forstås ut i fra individets livshistorie Hodkinson og Sparke (1997) Men så trenger Sarpingen Sverre videreutdanning. Han undersøker også nye arbeidsmuligheter. Han har CMS side 16

17 Flinke Frida, Ambisiøse Amilla og Realisten Rina Flinke Frida Ambisiøse Amilla Realisten Rina Har gode karakterer i alle fag Bestiller tidlig individuell veiledning for å planlegge videre utdanning Har normalt gode karakterer, men de er dårligere enn på ungdomsskolen Kontaktlærer er bekymret for jenta og ber sosialpedagogisk rådgiver kalle inn til veiledning Hun har blitt tynnere og ser sliten ut har gode karakterer i alle fag Har gode karakterer særlig i realfagene Stikker innom karriereveileder fra tid til annen side 17

18 Flinke Frida SØT - modellen Situasjonen nå Ønsket situasjon Liker skolen, særlig norsk og engelsk Trives med framføringer og individuelle oppgaver Dyktig til å kommunisere Pålitelig Trener mye viktig å holde seg i form og se bra ut Omsorgsfull familien viktig Elsker å reise Liker å planlegge ting Ordensmenneske Jobber som økonom, jurist eller kanskje psykolog Har en god utdanning og jobb i alle fall Bor i utlandet i en stor by. Er fint kledd sitter på kafe At jeg er på rett sted side 18

19 Flinke Frida SØT - modellen Situasjonen nå Liker skolen, særlig norsk og engelsk, men alle fag er helt greie Trives med framføringer og individuelle oppgaver Dyktig til å kommunisere Pålitelig Trener mye viktig å holde seg i form og se bra ut Omsorgsfull familien viktig Elsker å reise Liker å planlegge ting Ordensmenneske Tiltak Samtalen videre: hvordan tar flinke Frida valg Utdanning.no: Les om økonom, psykolog og jurist Finne fram til studiesteder i Norge som tilbyr studiene Gjennomføre WIE Ønsket situasjon Ikke gjort feilvalg side 19

20 Ambisiøse Amilla Samtale med utgangspunkt i MI Kontaktlærer tar kontakt med rådgiver etter samtale med elev. Kontaktlærer er bekymret for eleven som har blitt mye tynnere og ser sliten ut. Amilla gir uttrykk for at hun ikke klarer skolen så bra som før. Foreldrene har sterkt ønske om at hun skal bli lege. Rådgiver: «Velkommen hit, Amilla, sett deg ned.» Amilla: «Jeg må bare si at jeg ikke skjønner hvorfor jeg er her. Det er kontaktlæreren min som sa at jeg skulle møte deg, men jeg har ikke noen problemer jeg altså.» Rådgiver: «Ok, det er kontaktlærer som har sent deg hit. Hva tror du var grunnen til det?» Amilla: «Hun sier at jeg ser sliten ut og sånn, men jeg er ikke det altså.» Rådgiver: «Kontaktlæreren din sier at du ser sliten ut, men du opplever selv at du er akkurat som før.» Amilla: «Nei, jeg er jo ikke som før da. Uff, det går så dårlig på skolen nå og så bruker jeg så mye tid på å gjøre lekser, men klarer ikke konsentrere meg. Og så må jeg trene, og det er så mye å gjøre.» Rådgiver: «Du synes at du har mye å gjøre og mye å tenke på. Du vil gjøre det bra på skolen og i idrett og gjøre foreldrene dine stolte av deg. Det blir for mye. Du kunne ønske at alle slutta å mase sånn.» Amilla: «Ja, og så maser mamma sånn om at jeg må spise.» Rådgiver: «Du har begynt å spise mindre.» Tiltak: Møte med foreldre og kontaktlærer, henvisning til helsesøster og evt. videre til PPT eller Helsestasjonen for ungdom. Eksempel på MI side 20

21 Realisten Rina Har mange spørsmål og har svarene selv Hvordan regner jeg ut poengene mine? Men er det ikke sånn at. Er det bedre for meg å velge NTNU enn UMB? Ber om råd, men. Er det ikke sånn at NTNU tilbyr? Hvordan få Realisten Rina trygg på valget sitt? Ønsker bekreftelser fra karriereveileder: Jeg synes du har tenkt igjennom fordelene du har ved å starte på NTNU på en god måte. side 21

22 Hedda Hybler Jenta tar kontakt med rådgiver via epost etter at klassen har hatt besøk av rådgiver, samtidig tar kontaktlærer kontakt pga fraværsrutiner. side 22

23 Hedda Hybler «Oppryddingssamtale» Hjemme: Skilsmisse, dårlig forhold til mor. Mor har nok med seg selv. Prøvde å bo hos far, men så fikk han ny samboer. Bedt om å flytte. Bor nå rundt hos venner. Hedda Skolen: Er til og fra på skolen. Dropper inn og dropper ut og «shopper» rundt. Gått på design og håndverk, men omvalg til service og samferdsel. Er til og fra på skolen. Har mye fravær Pendler fra Moss. «Kan hvis jeg vil.» Jobb: Har helgejobb og kveldsjobb på Noa Noa. Trives med å jobbe. Interessert i klær. Foretaksom. Salg. Fritid: Ofte sene kvelder ute og deltagelse i ungdomsmiljøer med rus og annen problematikk. Har kjæreste som ikke går på skole eller jobber. Opplever at ingen bryr seg. side 23

24 Nasir Hvor er Nasir på karrierestigen? Bryr han seg ikke? Er han en NAV er? (Utnytter sosiale ordninger) Er det kultur? Ødelegger faren for ham? Mange ubesvarte spørsmål i slike saker. side 24

25 Maslow: En teori om motivasjon side 25

26 Nasir Sette elevene i stand til å følge sin karriere, oppnå anerkjennelse og selvrealisering. Elever med dårlig integrering, psykiske lidelser, rusproblemer, dårlig omsorgskompetanse, dårlige boforhold, lite sosial kapital osv har problemer med å dekke trygghetsbehov og sosiale behov. side 26

27 Sosial kapital Sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap. Vi har ikke like forutsetninger! side 27

28 Den ensomme PC-Cowboy Hva er problemspilling? Hvorfor oppstår problemspilling? Hvem blir problemspillere? Hvordan regulere spillingen (gaming)? - Anerkjenne spilling - Regulere, ikke forby - Endringsavtale For mer informasjon side 28

29 Mors lille Ole og Praktiske Per Mors lille Ole Har ikke vurdering i alle fag. Stort fravær Sosialpedagogisk rådgiver kaller han inn til obligatorisk veiledning pga manglende vurdering + fraværsrutine. Praktiske Per Har ikke bestått alle fagene Lite interessert i undervisningen sier det er kjedelig og at han ikke vil fortsette på det samme utdanningsprogrammet neste år. Praktiske Per kommer til karriereveileder for kontaktlærer har sagt han skal gjøre det. side 29

30 Mors lille Ole og Praktiske Per Per har tenkt å slutte fordi han synes det er kjedelig på skolen. Det går dårlig i alle fagene fordi han trives ikke på Service og samferdsel, utdanningsprogrammet han går på nå. Mors lille Ole er i ferd med å droppe ut. Stort fravær og gir ikke beskjed. Sier at han skal komme til kontaktlærer, men gjør ikke det han sier. Per regner med han skal begynne på TIP neste år. Han har noen kamerater som sier det er litt mindre stress der Hva stresser Per? Sitte rolig i klasserommet, lese til prøver, gjøre oppgaver og på TIP er det mindre prøver og mer jobbing. Han får imidlertid gode skussmål fra Electronics, der han er utplassert en gang i uka. Rådgiver tar kontakt med Mors lille Ole, men han svarer ikke på telefon og ringer derfor til mor. Mor er misfornøyd med læreren og skolen. Avtaler møte med mor og gutten. Hva skal Per bruke utdanningen til? Vet ikke, men gjentar at han har hørt at TIP er bra og at han er interessert i biler. side 30

31 Praktiske Per Hva kan bli styrende for Ole og Pers valg? Per: Beslutningen kan bare forstås ut i fra individets livshistorie? Aldri lykkes på skolen og prøver hele tiden å komme seg unna. Pragmatisk mer enn systematisk (dvs filtrert informasjon som grunnlag )? Vektlegger kun hva kameratene sier om TIP Billedbasert veiledning som utgangspunkt for videre samtale: JOBPICS Ole: Vil egentlig ingenting. Dermed blir det viktig å finne en ting som han aksepterer og veilede ut fra dette. side 31

32 Jobpics side 32

33 1IDTA 2010/2011 side 33

34 Mulighets oppmerksomhet/opportunity awareness Kjennskap til hvilke muligheter som finnes, kunnskap om hva disse mulighetene kan innebære. side 34

35 Drømmen mål? side 35

36 Mulighets oppmerksomhet /Opportunity awareness Klassebesøk av karriereveiledere Obligatorisk besøk på utdanningsmessa side 36

37 3IDTA 2012/2013 Ferdigheter i å håndtere overgangsfaser fra drømmen om idretten som levebrød til å tenke utdanning. side 37

38 Mulighets oppmerksomhet /Opportunity awareness Håndtere overgangsfaser /Transition learning Samarbeidspartnere Universitetet i Oslo Høgskolen i Oslo Høgskolen i Østfold Politihøgskolen BI UMB side 38

39 Toppidrettssatsing med utdanning Oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som har samarbeid med idretten for toppidrettsutøvere skal få mulighet å kombinere toppidrettssatsing med utdanning. Høgskolen i Lillehammer Handelshøgskolen BI Norges idrettshøgskole (NIH) Høgskolen i Østfold Høgskolen i Hedmark Universitetet i Agder NTNU, Trondheim Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Høgskolen i Finnmark (Alta) Høgskolen i Bergen/Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger UiO/Det medisinske fakultet UiO/Matematisk institutt side 39

40 Decision-learning - Self-Awareness Spiller i dag på aldersbestemte landslag Fast plass på A-laget til S 08 i eliteserien Østfold fylkeskommune Utvidet rett: 4år side 40

41 Olympiatoppen og norsk modell for toppidrett Norges Idrettshøgskole, idrettens kvote Inntil 10 % av studieplassene på 1.år bachelor i idrettsvitenskap kan tildeles søkere som er innstilt av Olympiatoppen Kvalitetskrav toppidretts status side 41

42 Toppidrett og høyere utdanning i Østfold Sparta Ishockey Sparta Ishockey Sarpsborg 08 Halden Håndball FFK Stjernen Ishockey Sarpsborg 08 Halden Håndball side 42

43 Career Management Skills Håndtere sin karriere gjennom hele livsløpet. side 43

44 side 44