INNHOLD- CONTENTS. Fiskebåtmarkedet The Fish!ng Vessel Market

Transkript

1

2 ffiiskets Gang.. ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 6. ARGANG Nr. - Uke 7-9 Utgis hver. dag ISSN 00 - Ansv. redaktør: Sigbjørn Lame/de Kntrsjef Redaksjn: Vidar Høviske/and Kari Østervld Tft Per Inge Hjertaker Ekspedisjn: Dagmar Meling Kari Str/i Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks, 00 Bergen Telf.: (0) 0 00 Trykt i ffset A.s Jhn Grieg Abnnement kan tegnes ved alle pststeder ved innbetaling av abnnementsbeløpet på pstgirknt 0 7, p~ knt nr Nrges Bank eller direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjelder gså fr Danmark, Finland, Island g Sverige. Øvrige utland kr..00 pr. år. Fiskerifagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: / kr. 900 / kr. 00 / kr. 600 /6 kr. 0 / kr. 70 / kr. 0 Andre annnsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00- Nytt manntall fra årsskiftet New fishermen's register in Nrway at the turn f this year Vi presenterer Fiskeritelmlgisk Frskningsinstitutt The Institute f Fisheries Technlgy Research; A presentasjn Fiskebåtmarkedet The Fish!ng Vessel Market INFOFISH - INFOFISH - et nrskfinansiert fiskeriprsjekt i Asia Made in Nrway t develp fisheries in Asia Skillenett kan redde rekefisket Srting net culd make the castal shrimp fishery survive FG versikt ver fisket Nrwegian fisheries this perid Statistikker Statistics Redaksjnen avslutta. september Frsideft: Ove Midtun

3 Fisker-Nrge skal innskrives: nta/ fra årskiftet l desember 977 ppnevnte Ssialdepartementet et utvalg sm skulle drøfte fiskermanntallet. Utvalgets mandat var å gjennmgå fiskermanntallets frskrifter, g fremme frslag m endringer fr å sikre at bare fiskere med fiske sm hved- eller biyrke står i manntallet. Utvalget skulle gså uttale seg m nødvendige endringer i lv g frskrifter samt m hvilken etat sm i framtida bør administrere manntallet. Idag ligger de nye frskriftene på brdet, g i regi av Fiskeridepartementet skal alle fiskere i landet innen. ktber i år ha fyllt ut et skjema sm er nøkkelen til deltakelse i det.nye manttalet. Frskriftene innebærer en skjerping av kravene fr å bli definert sm fisker, g intensjnene er klare: Bare de sm arbeider mbrd i fiskefartøy vil kmme på de nye listene. Etter de nye frskriftene er det bare de sm arbeider mbrd sm skal med i manntallet. ffishets (iang At det var Ssialdepartemenetet sm nedsatte utvalget, har sin årsak i at det var dette departementet sm tidligere rganiserte g administrerte fiskermanntallet. Det var ti medlemmer i utvalget sm hadde underdirektør Inger Lunde i Rikstrygdeverket sm frmann. Fiskeridepartementet var representert med t, ellers hadde Nrges Fiskarlag, Nrsk Sjømannsfrbund g Fiskeridirektratet en representant hver. Utvalgets mandat var krt sagt å gjennmgå fiskermanntallets daværende rganisasjn g administrasjn g fremme frslag m nødvendige endringer fr å sikre at bare fiskere sm har fiske sm hved- eller biyrke står i manntallet, g at manntallet blir hldt ajur til enhver tid. Utvalget skulle gså uttale seg m hvilken statsetat sm burde bære høyeste administrative instans i manntallet g de administrative g øknmiske virkninger av frslaget. Endelig skulle utvalget kmme med frslag til nødvendige endringer i lv g frskrifter. Tidligere var det lven m flketrygd sm bestemte at hver kmmune hvert år skulle sette pp g legge ut manntallet. Dette skulle mfatte : Fiskere g fangstmenn sm driver saltvannsfiske eller dyrefangst i havet alene eller sammen med annen næring. : Mannskap på fiske- g fangstfartøy, selv m ikke vedkmmende deltar i fiske eller fangst. : Persner sm helt eller delvis ernærer seg ved arbeid i småskipsfarten eller transprtbedrift. Arbeidet med manntallet ble i hver kmmune utført av en manntallsnemnd med en manntallsfører. Sistnevnte kunne være kmmunekasserer eller en annen persn med gdt kjennskap til lkale frhld. Da innstillingen fra utvalget frelå ble det klart at det gikk mt en fullstendig frandring i rganiseringen av manntallet. Det ble freslått at fiskerinemnda i kmmunen skulle ha ansvaret fr manntallsføringen g at fiskerirettlederen skulle ha det daglige arbeidet med manntallet. Innstillingen var ute til høring hs alle berørte parter, g det hele endte med F.G. nr., uke 7, 9 7

4 ffishets c;ang Alle sm vil være med i det nye manntallet må fylle ut dette skjema. Det er svært viktig at det fylles ut nøyaktig. Skantrykk A/, telefn {0) 96 0, Sandviksveien Bergen- Frmularer g Systemblanketter. SØKNAD OM OPPTAK l FISKERMANNTALL l BOKMAL at de nye frskriftene ble fastsatt ved Kngelig reslusjn den 6. januar 9. l tråd med de frskriftene sm var freslått g vedtatt, var det nå fiskeriadministrasjnen sm skulle ha ansvaret fr fiskermanntallet. Omfang g rganisering Sm allerede nevnt er det nye manntallets frmål å sikre at alle sm br i landet g sm har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet sm næring, skal nyte gdt av de rettigheter g støtterdninger sm finnes. Fr å kmme med i manntallet må man sm tidligere b i kmmunen g ha fylt år ved manntallets begynnelse. Videre kan følgende kmme på listene:- Fiskere g fangstflk sm har fiske g fangst sm hved- eller biyrke g sm arbeider mbrd. - Mannskap på fiske- g fangstfartøy selv m vedkmmende ikke deltar i fangsten. Flk sm driver med ppdrett av både fisk g skjell er ikke berettiget til å kmme med i manntallet. Det samme gjelder fr de sm ernærer seg med tangskjæring. Det er etter frskriftene heller ikke mulig å kmme med i manntallet fr fiskebåtredere sm ikke arbeider m brd. Fr å kmme på blad i manntallet må beskjeftigelsen på havet være minst 0 uker i året. Fr persnlige fiskebåtredere g fr dem sm på grunn av tillitsverv er sysselsatt under uker eller har inntekt av fiske g fangst sm er mindre enn halvparten av flketrygdens grunnbeløp (kr. 00), kan ppretthldelse av medlemskap i manntallet skje etter samtykke fra departementet. Det er ikke nødvendig å være nrsk statsbrger fr å kmme med i manntallet. Manntallet har t blad: A fr dem sm har fiske g fangst sm binæring g fr dem sm driver, har dette sm hvedyrke. Hvert av disse bladene har t lister. På liste l (hvedlisten) blir alle de ppført sm står i det løpende manntallet under frutsetning av at de er kvalifisert til å stå der. På liste (tilleggslisten) blir de ppført sm i løpet av manntallsåret kmmer til å bli tatt pp. Manntallsåret følger kalenderåret, g det nye manntallet vil således tre i kraft / 9. KOMMUNE: KOMMUNENR. --.,--- SØKER ENS NAVN: (Etternavn, frnavn) ADRESSE: POSTSTED: SØKER OPPTAK PA: 0 BLAD A 0 BLAD B Inntekt av fiske fregående år: eller Inntekt av fiske de tre siste årene: (fylles ut av manntallsfører) PERSONNR.: FARTØYNAVN: 9_ kr REG.MRK._: (se veiledning p baksiden) 0 DISPENSASJON BLAD B på grunn av: O Tillitsverv (se 6. på baksiden) O Fylt 60 år (se 6. p baksiden) O Uførepensjn (se 6. på baksiden) 9- kr _ kr -----' 9 - k.. _ Antall uker drevet fiske fregående år: STATISTISKE OPPLYSNINGER NAUTISK UTDANNING MASKINISTUTDANNING KOKK/STUERT-UTDANNING O grunnkurs O grunnkurs O grunnkurs O kystskippereksamen O maskinisteksamen O fiskebåtstuerteksamen O kystskippereksamen l O maskinisteksamen l O kkkeksamen O fiskeskippereksamen O maskinsjefeksamen O stuerteksamen O styrmannseksamen li O maskinpassereksamen O styrmannseksamen l O skipsmaskinistaspirant ANNEN YRKESUTDANNING O skipsførereksamen eksamen HVILKET YRKE HAR DE l TILLEGG TIL FISKE l DAG? 0 FISKEOPPDRETT 0 INDUSTRI 0 JORDBRUK 0 OLJEVIRKSOMHET 0 LANDTRANSPORT 0 ANNET 0 SJØFART 0 INTET Jeg erklærer at jeg ikke har full virksmhet i tillegg til fiske (jfr.. g.) eller tar imt hel eller u gradert alderspensjn eller andre trygdeytelser., den r-isker ID! REKTORATET Skantrykk A.s Vilkår fr pptak Fr å bli pptatt i det manntallet sm begynner å gjelde fra / 9 kreves det at vedkmmende driver fiske sm yrke. Fr å kmme på blad A må inntekten minst være på halvparten av flketrygdens grunnbeløp i året. Når det gjelder blad, kreves det mtalte 0 uker med fiske på heltid fr å kmme med. Disse ukene behøver imidlertid ikke være sammenhengende. Den inntekten sm ppgis til beskatning må minst tilsvare flketryg-, O ingen utdanning EIERFORHOLD FISKEFARTØYER: reg. mrk. andel % -- % -- % Mantallsfører/fiskerirettleder Søknad erklærer at nødvendige pplysninger innvilget er tilfredstillende dkumentert. 0 BladA 0 BladB 0 Disp.B, den O Avslått dens grunnbeløp, sm idag er på 00 krner. Unntakene må selvfølgelig gså mtales. l tillegg til at persnlige fiskebåtredere g tillitsvalgte kan få stå i manntallet selv m de er på havet mindre enn uker, gjelder unntakene strt sett fr de eldre g pensjnistene. Fr den sm er fyllt 60 år, g sm har hatt fiske g fangst sm hvednæring i minst O av de frutgående år, bl.a. inntektsfrhldene gjør dette mu- F.G. nr., uke 7, 9

5 ffishets (iang lig. Inntekten av fiske g fangst må utgjøre minst 0% av grunnbeløpet i flketrygden. Den samme prsentsatsen gjelder gså fr de sm er blitt uføretrygdet fra 60% eller lavere, g sm har hatt fiske sm hvednæring de ti frutgående årene. En særskilt nyhet ved det nye manntallet er at alderspensjnisten sm i løpet av livet har hatt fiske sm hvednæring i minst O år, nå kan kmme med på blad A. Opptaket kan skje ved vergangen til alderspensjn. Alderspensjnisten sm tidligere ikke har hatt tilknytning til fiske, vil ikke kunne tas pp i manntallet selv m de begynner å drive fiske. Alle må søke De nye frskriftene g dermed det nye manntallet vil gjelde fra årsskiftet. Fr å kmme med i manntallet må alle fylle ut et søknadsskjema. Dette skjemaet «Skjngnes» Sameierrederiet Skjngnes v/ Martin Skjn, Ålesund, har fått medhld i sin klage ver tildelingen av trskekvter til «Skjngnes» M- 6-H. Fartøyet får en årskvte på 7 tnn rund vekt sm svarer til tnn i sløyd vekt eller 99 tnn saltfisk. Astra Fiskeindustri AlS, Kristiansund N, Fiskeridirektøren har strøket Astra Fiskeindustri AlS, Kristiansund N, i registeret ver gdkjente fisketilvirkningsanlegg. Nrevåg Fisk AlS, V/ Birger Hjømmevåg, Klgrv, søker m etabl. av klekkeri g settefiskanlegg, stk. sjødyktig settefisk. «Trmsøbuen» V/Willy Angell, Sørreisa, har fått avslag på sin søknad m gdkjenning av fryseanlegg m brd i m/s «Trmsøbuen» T-6-SA. er sendt ut til mlag.000 av de sm står i det frrige manntallet. Det er alllikevel bare de sm man kjenner adressene til sm har fått skjema, g de sm ikke har fått slikt skjema kan nå skaffes seg et. De sm ikke har fått skjema i psten kan få dette ved henvendelse til manntallsfører/fiskerirettleder eller til de lkale fiskarlagene. Det er viktig at skjemaet blir utfylt så nøyaktig sm mulig, g at det leveres eller sendes til manntallsførerne eller fiskerirettlederne innen. ktber. Det er viktig at denne søknadsfristen verhldes frdi de nye manntallslistene skal være ferdig utarbeidet innen. nvember. Det er fiskerne selv sm er ansvarlig fr å kmme med i manntallet, g når manntallslistene legges ut i nvember må de selv frvisse seg m at de er å finne på listene. Etterhvert sm listene kmmer er det sikkert mange sm ikke finner navnet sitt, g da er det mulig å klage. Fristen er 0. nvember, g den første kla- «Maber» L AlS M/S Maber v/arvid Flaaen, Vigra, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til m/s «Maber» M- 7-G. Fartøyet kan ikke nyttes til å fiske med trål uten etter samtykke fra Fiskeridirektøren. Det kan heller ikke nyttes til trålfiske etter reker. «Kågtind» AlS Rsund, Vigra, har fått medhld i sin klage ver tildelingen av trskekvte til «Kåtind» M-7-G. Fartøyet får nå en årskvte på 7 tnn rund vekt sm svarer til tnn i sløyd vekt eller 99 tnn saltfisk. «Eidbrgtrål» P/R Eldbrgtrål v/r. Wlstad, Ellingsøy, har fått medhld i sin klage ver tildeling av trskekvte til «Eidbrgtrål» M-90-A. Fartøyet får nå en årskvte på 7 tnn rund vekt sm svarer til tnn sløyd vekt eller 99 tnn saltfisk. geinstansen er fiskerinemda i hver kmmune. Her skal dan grunngitte klagen behandles g avgjøres innen. desember. De sm frtsatt ikke får medhld har så rett til å klage vedtaket i fiskerinemda inn fr departementet. Klagefristen er tre uker etter vedtaket i den lkale nemda er mttatt. Klagen vil gå tjenestevei, g vil med andre rd være innm Fiskeridirektratet på sin veg til Osl. Senest innen tre måneder etter at vedtaket eventuelt er mgjrt av Fiskeridepartementet skal klageren ha beskjeden i pstkassen. Fr de sm blir pptatt i det nye fiskermanntallet er frdelene sm tidligere: øknmisk dekning av yrkesskade, sykepenger, pensjnstrygd, garantiltt g mulighet til lån i Statens Fiskarbank. Ingen grunn til å vente fr lenge med å sende inn søknaden med andre rd. Det å hlde søknadsfristen sparer både en selv g andre fr både arbeid g ergrelse. «Lenangsbuen» Fiskeridirektøren har gitt Rlf Pedersen, Nrd-Lenangen, tilsagn m reketråltillatelse til erstatningsfartøy fr m/s «Lenangsbuen», T- -L. Frutsetningen fr tilsagnet er at erstatningsfartøyet anskaffes innen.., g at det ikke representerer en betydelig kapasitetsøkning i frhld til m/s «Lenangsbuen». «Gangstad» Knut Gunnar Knutsen, Mlde, har fått tillatelse til å erverveeiendmsretten til msøkte / part i m/s «Gangstad» M-9-M. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten samtykke fra Fiskeridirektøren. Nybygg til Kleppstad Sigurd Hansen, Kleppstad, har fått tillatelse til å innføre et nybygg på ft i registeret ver merkepliktige nrske fiskefarkster. Dersm fartøyet ikke er kntrahert g under bygging innen t år, anses denne tillatelsen brtfalt. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten samtykke fra Fiskeridirektøren. F.G. nr., uke 7, 9 9

6 g;-isltets t;ang ~------LAN&LØVVE------~ «Stig Thrbjørn» Etter klage fra Ragnar Mathisen, Havøysund, ver tildelingen av trskekvten til «Stig Thrbjørn», F--M, har Fiskeridepartementet funnet å kunne gi fartøyet en årskvte på 00 tnn trsk rund vekt sm svarer til tnn i sløyd vekt eller 6 tnn saltfisk. Laukvikfisk AlS Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets kntrllverk, Svlvær, har Laukvikfisk AlS, Laukvik, fått gdkjent sitt anlegg fr frysing under prduksjnsfrmen 0. Anlegget er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg med reg. nr. N- under avdeling 0, 06, 07, 09 g utvides nå til gså å gjelde 0. Nrdmela Fiskerisamvirkelag Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets kntrllverk, Svlvær, har Nrdmela Fiskersamvirkelag, Nrdmela, fått gdkjent sitt anlegg fr frysing, under prduksjnsfrm 0. Anlegget er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg med reg. nr. N- g under avdeling 0, 06, 07 g utvides nå til gså å gjelde 0. Lftfangst Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets kntrllverk, Svlvær har Lftfangst, v/ Rger Fiskarstrand, Lauvik, fått gdkjent sitt anlegg fr frysing under prduksjnsfrmen 0. Anlegget er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg med reg. nr. N- 79 under avdeling 0, 0, 06, 07, 09 g utvides nå til gså å gjelde 0. «Herøyværing» Per-Kjell Vågshlm, Fsnavåg, har fått tillatelse til å drive trålfiske etter reker med M/S «Herøyværing», M--HØ. Tillatelsen gis på vilkår av at grunnlaget fr beregning av kvte under kvteregulert rekefiske m.v. skal være den samme sm var før fartøyet ble frlengev mbygget. Gunnar g Knrad Heimark, Strebø, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert i Heimarkspllen, Austevll kmmune, Hrdaland. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal i areal ikke verskride.000 m. Maksimalt bøyestrekk må ikke verskride.000 m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Paul Trygve Slberg, Asker, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert i Kjødvik, Risør kmmune, Aust Agder. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal i areal ikke verskride 00 m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. «Høydølen» Jn g Jan Egil Gdø, Midsund, har fått tillatelsen til å erverve eiendmsretten til Annbjørn Rakvågs part i m/s «Høydølen», M-97-MD. Fiskeridirektøren finner videre å kunne tillate at msøkte fartøy m/s «Høydølen», M-97-MD registreres sm brislingsfartøy til erstatning fr rn/s «Planktn», M--MD sm er kndemnert. Fartøyet kan ikke nyttes til å fiske med trål uten samtykke fra Fiskeridirektøren. «Aasgrund» Richard Kvitvær, Bratland, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til msøkte / part i rn/s «Aasgrund» N--L. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten samtykke fra Fiskeridirektøren. Lurøy Industri, Lvund, v/hans P. Meland, har søkt m alternativ plassering fr sitt matfiskanlegg. Vld Fiskeppdrett, Herøyhlme~, v/gunnar Vld, har søkt m flytting av sitt matfiskanlegg. Brås Fiskeppdrett, Tvedestrand, har søkt m utvidelse av sitt matfiskanlegg fra.00 m til.000 m. Sea Farm AlS, Nrdnes, har søkt m ny lkalisering fr stamfiskanlegget i Ytre Hlsund. Hvdafisk AlS, Fgn, har søkt m utvidelse av matfiskanlegg fra.00 m til.000 m. Østsjø ørretppdrett, Muslandsvåg, søker m utvidelse av matfiskanlegg fra.00 m til.000 m, samt flytting av anlegget til Fgn i Finnøy kmmune. Nrdskagfisk All, Kverna, har søkt m flytting av matfiskanlegg. 0 F.G. nr., uke 7, 9

7 ~ishets c;øng Vi presenterer: Fiskeriteknlgisk frskningsinstitutt Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt (FTFI) arbeider med anvendt frskning g utvikling sm skal kmme fiskerinæringa g dens utøvere til nytte. Instituttet pririterer praktiske ppgaver fr å finne fram til utstyr sm kan bidra til å løse dagens prblemer mbrd i fiskebåten g ved fredlingsanleggene på land. Samtidig har man satset på å bygge pp grunnleggende kunnskaper i instituttet, fr å bli i stand til å løse mer langsiktige ppgaver i næringa. De fleste arbeidsppgavene utføres med eget persnell, men samarbeid med andre institusjner g med bedrifter spiller en viktig rlle. Ikke minst er samarbeidet med næringas utøvere på sjø g land av str betydning. Denne direkte kntakten er i høy grad med på å bringe resultater fra virksmheten ute i praktisk bruk i næringa. FTFI har frskningsavdelinger i tre byer,- Bergen, Trndheim g Trmsø. Hensikten er å dra nytte av allerede eksisterende labratrier g frskningsinstitusjner. Fangstseksjnen ligger i Bergen g har nært samarbeid med Fiskeridirektratet, Havfrskningsintstitutet g Universitetet i Bergen. Fartøyseksjnen har lkaler i det nye «Marinteknisk Senter» på Tyhlt i Trndheim, i nær kntakt med det skipstekniske frskningsmiljøet ved Nrges Skipsfrskningsinstitutt g Nrges Tekniske Høgskle. Fredlingsseksjnen er lagt til Trmsø. Her finnes gså instituttets administrasjn, infrmasjnsseksjn g gruppe fr øknmisk frskning. Fredlingsseksjnen g øknmigruppa har begge et nært samarbeid med Universitetet i Trmsø. - Hva driver egentlig fangstseksjnen med, Odd Viktr Karlsen? - Fangstseksjnen har sm mål å gjøre fisket mer effektivt g øknmisk. Vi vil gså utvikle redskaper, utstyr g metder sm er billigere, men energibesparende g sm reduserer det manuelle slitet mbrd. - Så vidt vi frstår er arbeidet ved seksjnen i Bergen knsentrert m fem frskningsprgram? - Det stemmer. Vi har først g fremst studier av fiskeadferd, sm mfatter fiskenes ppførsel i naturlig miljø g hvrdan de reagerer på ulike typer fangstredskaper. Arbeidet på dette mrådet mfatter både direkte bservasjner g planmessige eksperimenter i felt g i akvarium. Det gjennmføres i nært samarbeid med Havfrskningsinstituttet, Nrges Fiskerihøgskle/Universitetet Bergen. Frskning mkring selektivt fiske skal bidra til utvikling av et mer selektivt fiske enn det vi driver i dag. Meningen er å finne fram til redskapstyper g metder sm setter ss i stand til så å si velge hva slags fisk vil vil ha, g hvr str den skal være. Innsatsen er i første mgang rettet mt trålfiske etter knsumfisk. Arbeidet Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt ble pprettet i 97 sm et frittstående institutt under Nrges Fiskerifrskningsråd. Vi har bedt Odd Viktr Karlsen, å gi en krt presentasjn av instituttets arbeid. Infrmasjnsleder Odd Viktr Karlsen ved FTFI. F.G. nr., uke 7, 9

8 f]:ishets Gang har vært brukt til fiskemel g -lje. Dette gjelder blant annet ldde g klmule. Vi arbeider gså med å utvikle eller frbedre prsesser sm kan øke utbyttet av filet g fiskefarse fra trskefisk. En annen ppgave er å finne fram til prsesser sm gjør det mulig å utnytte innvller g annet fiskeavfall til dyrefr. Et verrdnet mål fr en rekke av prsjektene på fredlingssiden er å finne fram til utstyr g arbeidsmåter sm kan frbedre kvaliteten både på fiskeråstffet g på de ferdige prduktene. Det mfatter all håndtering av fisken, fra fangst via fredling, transprt g msetning, fram til knsumenten. Ved fredling av trsk, sei g hyse blir innvller, hder, rygger g filetavskjær fte kastet. l samarbeid med universitetet i Trmsø har FTFI utviklet en metde hvr dette avfallet blir knservert med maursyre g prpinsyre. Fetter fjernes ved sentrifugering g av den prteinrike vannfasen sm blir igjen kan det lages et våtfr sm brukes sm kraftfrtilskudd. Prteinvannfasen kan gså dampes inn g brukes sm tilsetning i vanlige kraftfrblandinger. Prduksjnsteknisk g miljømessig frbedring i fiskeindustrien - Arbeidet på dette feltet har hittil vært knsentrert m prblemer i fiskemttaket. FTFI har utviklet utstyr sm gir en vesentlig arbeidsbesparelse ved manuell sløying av fisk. Dette utstyret letter arbeidet g gir dessuten en kapasitetsøkning på ca. 0 prsent. Til dette utstyret hører gså en vaskemaskin g et autmatisk srteringsanlegg. Prttypen av en autmatisk bløggemaskin, beregnet først g fremst på levende sei, er under utprøving både ved landanlegg g mbrd i båt. Instituttet har gså utviklet utstyr fr autmatisk inn- g utlasting av hrisntale platefrysere. Dette utstyret vil trlig kunne redusere slitasjeskader g temperaturpåkjenninger sm manuell inng utlasting medfører. Fredling av ldde - Et av de prsjektene flk kjenner FTFI best gjennm er kanskje fredling av ldde? - Pelagisk fisk sm ldde prduseres i hvedsak til fiskemel g lje. Med årlige nrske fangster på - mill. tnn representerer denne fisken en betydelig matressurs. Instituttet har utviklet en sløyemetde der den lille fisken blir kuttet pp g innvllene vasket ut. Av fiskebitene kan det prduseres en lys g mager fiskemasse. Dette skjer ved en videre vasking, enten i svak syre eller rent vann, ved kntrllerte temperaturer pp til c. Under denne vaskingen løses skinn g svarthinne pp g deptfettet frigjøres. Frskningsaktiviteten er nå knsentrert m å tilpasse denne prsessen til industriell prduksjn av knsumvarer med ldde sm det viktigste råstffet. Dette mfatter såvel prsess- sm prduktutvikling. l vintersesngen vil vaskevannet fra denne prsessen innehlde stre mengder lddergn. Denne rgna vil nrmalt gå tapt ved farseprduksjnen. FTFI har utviklet en prsess fr å gjenvinne rgna. Etter rensing er lddergna blitt et høyverdig prdukt sm betales gdt på eksprtmarkedene, særlig Japan g Frankrike. De siste årene har ca. i O lddergn-anlegg vært i kmmersiell drift. - Har dere arbeidet med fangstbehandling av andre fiskearter? - Vi har et prsjekt på gang m fangstbehandling i trskefiskeriene. Målet på dette mrådet er å ppnå bedre g jevnere kvalitet på råstffet g frenkle råstffhåndteringen mbrd g i land. Det er gjrt frsøk med «direkte sløying», sm innebærer at bløgging g sløying gjøres i en perasjn, umiddelbart etter fangst. Deretter skal fisken blø ut i vann i minst ti Lddergn er nå kmmet i kmmersiell prduksjn. F.G. nr., uke 7, 9

9 er gså en videreføring av instituttets utvikling av srteringsnett sm kan redusere bifangst av småfisk i reketrål. Effektivisering av redskaper g metder - Dere er ellers pptatt av effektivisering? -Arbeidet med å utvikle bedre redskaper g fiskemetder driver instituttet studier av de ulike reskapenes knstruksjn g virkemåte. l tillegg arbeider vi med rasjnalisering av redskapshåndteringen g frenkling av prduksjns- g mnteringsmetder fr redskaper. l dette inngår gså utprøving av nye materialer i tradisjnelle redskaper. Prgrammet mfatter alle fangstmetder sm er vanlig i Nrge. Instituttet vil gså bidra til å få i gang fiske etter lite utnyttede fiskearter sm akkar, klmule g vassild. strenge kvtereguleringer, krav m redusert arbeidstid g bedre arbeidsmiljø fører med seg prblemer sm vi må finne løsninger på. Derfr har vi satt ss sm mål å utvikle fiskebåter sm bruker mindre energi, - kmbinasjnsfartøyer med nye systemer fr håndtering av redskap g fangst, g sm samtidig fyller kravene til et bedre g tryggere arbeidsmiljø! l dette arbeidet har vi nær kntakt både med fiskerne g båtbyggingsindustrien. ffishets (Jøng - Fiskerne har alltid vært mer utsatt fr ulykker, slitasjeskader g andre yrkesskader enn andre grupper. Vårt arbeid på dette feltet består i å skaffe ss innsikt i hvrfr det skjer ulykker mbrd i fiskebåtene. Et ledd i dette arbeidet er å utvikle nye skrgfrmer med gde sjøegenskaper. Et annet er å finne fram til trygge g effektive systemer fr redskaps- g fangsthåndtering. Gjennm et samarbeid mellm FTFI g en industribedrift i Ålesund er det utviklet en kmbinert arbeids- g redningsdrakt. En slik drakt, men innebygde flytemidler g gd isleringsevne, kan bidra til å redusere antall dødsulykker ved fall ver brd. Til en- g tmannssjarker har vi dessuten laget et pplegg med sikkerhetsline g fall-verbrd-leider. Vi har gså knstruert en nødstppanrdning fr garn- g linespill, sm passer til alle båtstørrelser. Fartøyseksjnen - Hva er så de viktigste ppgavene fr fartøyseksjnen? - Fartøyseksjnen arbeider dels med å utvikle nye fartøytyper fr kystfisket g dels med å utvikle ny teknlgi fr eksisterende fartøytyper. Sikkerhet g arbeidsmiljø mbrd er andre sentrale arbeidsmråder fr seksjnen. Målet er å skape tryggere g mer attraktive arbeidsplasser i fiskeflåten, g gjøre fartøyene mer driftssikre g øknmiske i bruk. l våre fiskerier står vi i dag verfr stre utfrdringer. Høye ljepriser, Instituttet har prsjektert g drevet et prøvefartøy på 60 ft - M/S «Kystfangst» - sm ble levert fra verftet i aug Dette er en kmbinasjnsbåt fr flere redskapstyper. Ombrd i «Kystfangst» har man prøvet nye løsninger fr maskineri, redskapshåndtering g fangstbehandling. Prøvefartøyet har gjrt det mulig å kntrllere mdellfrsøk med ekstremt brede knekkspantskrg g samtidig vinne erfaringer med denne skrgtypen i full skala. - Hva med selve arbeidsmiljøet, har FTFI prsjekter i gang på dette mrådet? RGANISASJON Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt (FTFI) ble pprettet i 97 sm et frittstående institutt under Nrges Fiskerifrskningsråd (NFFR). Instituttet ledes av et styre på 6 medlemmer. Styret er sammensatt av representanter fr fiskerne, fiskeindustrien, fiskeriadministrasjnen, fiskebåtrederne, andre frskningsinstitusjner g instituttets ansatte. Styret er ansvarlig fr instituttets frsknings- g utviklingsarbeid. Det legges pp arbeidsprgram g budsjett, g følger pp framdriften i prsjektene. Instituttet finansieres hvedsakelig gjennm en rammebevilgning fra NFFR. l 9 utgjrde denne 6, mill. kr. av et ttalt budsjett på ca. mill. kr, eller ca. 70%. Instituttet hadde ved årsskiftet / nærmere BO ansatte. Energieffektiviseri ng - FTFI har gså et prgram sm går ut på energieffektivisering? - Fiske er en energi krevende måte å prdusere mat på. Mesteparten av energien brukes til framdrift av fiskebåter. Målet med dette prgrammet er derfr å redusere drivstff-frbruket mbrd i fiskebåten. På krt sikt vil vi infrmere verkstedsindustrien m metder g utstyr sm kan minske energifrbruket i den fiskeflåten vi har i dag. På lang sikt er målet å utvikle skrgfrmer, framdrifts- g maskinerisystem, sammen med instrumentering, sm gjør det mulig å drive fiske med lavere energifrbruk. Det arbeidet sm hittil er gjrt viser at det kan spares stre mengder drivstff bare ved riktig bruk av maskineri g vriprpell. Enkle virkemidler, sm f. eks. riktig valg av prpell g mdreiningstall kan spare G-0% lje. - Den tredje seksjnen, sm har spesialisert seg på fredlingsprblematikk, har lkaler i Trmsø. Kan du si ne m det arbeidet sm blir gjrt her? - Fredlingsseksjnen arbeider fr å øke utnyttelsen av fisk til menneskemat g redusere avfallet fra denne prduksjnen til et minimum. Seksjnen arbeider gså fr å frbedre effektivitet g arbeidsmiljø i fredlingsindustrien. En del av aktiviteten er knsentrert m å prdusere mat av fisk sm hittil F.G. nr., uke 7, 9

10 ffishets Gang minutter. Det er gså utviklet utstyr fr effektiv vasking av fisken mbrd. Under frsøkene ble fisken levert med hdet på, fr å unngå bakterievekst i snittflaten i nakken. Det er ellers utviklet et cntainersystem fr ppbevaring av fisk i en blanding av is g sjøvann. Dette utstyret er utprøvet på frskjellige fartøyer. Når det gjelder klmule har vi, i samarbeid med industribedrifter, prøvet ut alternative prsesser fr fredling. Det mfatter filet, fiskemasse g renset, tørket klmule. Sm et resultat av dette arbeidet er det startet industriell prduksjn av fiskemasse g tørrfisk av klmule. l dette prgrammet har FTFI hatt et nært samarbeid med frskningsinstitutter på Færøyene g Island (NORDFORSK-samarbeidet). - Vi er gså engasjert i utviklingshjelp. Oppbygging av fiskerinæringa i utviklingslandene vil i framtida spille en stadig større rlle i internasjnalt samarbeid. Nrge har tatt aktivt del i slikt arbeid helt siden 90-årea, da det første nrske fiskeriprsjektet utenlands ble satt i gang i Kerala i India, sier Odd Viktr Karlsen til Fiskets Gang. «Fiskeriteknisk Frum» fr. gang Trndheim: l dagene 0. nvember g. desember arrangerer Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt fr annen gang seminaret Fiskeriteknisk Frum i Trndheim. Seminaret hldes på Marinteknisk Senter, hvr instituttets fartøyseksjn hlder til. Meningen er å samle fiskere, knstruktører, knsulenter, leverandører g frskere til debatt m aktuelle prblemer i næringa. Et spesielt siktemål denne gangen er å få med flest mulig fiskere på seminaret, fr å få deres synspunkter på de emner sm tas pp. Rammen mkring seminaret ermarinteknisk Senter på Tyhlt. l dette miljøet arbeider ca. 0 FTFI-ansatte med utvikling av nye fiskefartøytyper, sikkerhet g arbeidsmiljø mbrd, g ikke minst med energieffektivisering. Marinteknisk Senter representerer et strt fremskritt når det gjelder samarbeidet mellm undervisnings- g frskningsinstitusjner innen skipsteknikk. Fiskeriteknisk Frum er et ledd i FTFI's arbeid fr å hlde direkte kntakt med næringens utøvere. På denne måten kan man få signaler m aktuelle prblemer g arbeidsppgaver. l likhet med i fjr vil det etter seminaret bli gitt ut en Fiskeriteknisk Årbk, der stffet fra Fiskeriteknisk Frum blir presentert samlet. Man regner med at en slik årbk vil bli en nyttig teknisk referansekilde i fremtiden. De emner sm skal tas pp under dette seminaret er prsjektering, sikkeret g arbeidsmiljø, maskineri, instrumentering, redskapshåndtering g fremtidsøknmi. Fjrårets seminar samlet vel 00 deltakere, g en regner med et tilsvarende antall i år. Samtidig håper man at fiskerne vil bli gdt representert denne gangen. Annnser. ÅRGANG l. Nrsk Fiskaralmanakk er den eneste publikasjn sm årlig g samlet gir ajurførte g systematiserte sammendrag av de mange lver g bestemmelser sm vedrører fartøyet g fisket. Aktuelle data blir hvert år ajurført fr almanakken av de institusjner sm stffet srterer under.. De årlige utgaver av <<Nrsk Fiskaralmanakk>> anskaffes til bruk m brd i de fleste nrske fiskefartøyer ver -0 ft. Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjn fr fiskere.. Opplegg g utstyr er sterkt effektivisert. I Almanakken medtas fargeplansjer fr data sm krever farge. Offisielt kalendarium fr alle sner. Månedata fr de stre nrdlige fiskefelter. Sjøveisreglene kmplett g i kmmentert sammendrag. Sidetall ca. 0. mndrsk WfiSKAR AlMANAKK Annnse bestill ing er mttas nå fr 9-utgaven. «Nrsk Fiskaralmanakk>> utgis av Selskabet fr de nrske Fiskeriers Fremme. Utgaven fr 9 er. årgang i ubrutt rekkefølge. Tekniske data g andre pplysninger m annnser fåes ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Sel ska hets fr legger: A.S NORDANGER FORLAG POSTBOKS 7, 00 BERGEN. TELEFON (OS) F.G. nr., uke 7, 9

11 ffishets c;ang Nybygg, kjøp ver Nybygg: Juni: M-00-HØ «LEINEBRIS»,/ m, brt, LKWZ, 6 bhk Caterpillar mtr. Byggenr. 7 ved Sigbjørn Iversen AlS, Flekkefjrd fr P/R Leinebris (Arnt Leinebø), Leinøy/ Ålesund. Shelterdecket garn/linefartøy. Juli: H-0--B «BØMMELGUTT»,/,6 m, 9 brt, LLBC, 690 bhk Callesen mtr. Byggenr, 7 ved H. & E, Nrdtveit Skipsbyggeri, Nrdtveitgrend fr P/R Bømmelgutt (Bjarte Madsen), Rubbestadneset. Shelterdecket banklinefartøy med Mustad Autline System. Salg til utlandet: Juli: T-9-H «HANS EGEDE» 67,0/- m, 9 brt, JXRE, bhk Deutz mtr. Byggenr. 6 ved Rickmers Werft, Bremerhaven. Levert. 96 til AlS Nrdtrål, Harstad. Hekktråler. l en årrekke chartret til seismiske undersø- F--EG «Åkragut» (ft Thr B. Melhus) keiser mdøpt «GOEL EGEDE». Slgt 9 til Sefel Gephysical C., St. Jhn's Nfl., Canada fr seismisk frskningsvirksmhet. Mars: F--G «ÅKRAGUT»,/0, m, 70 brt, LKKT, tre, 0 M---MD «Gangstad Jr.» (ft Thr B. Melhus) bhk Wichmann mtr fra 96. Byggenr. 0 ved Vaagland Båtbyggeri UL, Vågland. Levert 96 sm «ANNA LOVISE» til Nils Snekkvik, Hellandsjø en. Slgt 966 til Peder Sanden P/R, Midsund g mdøpt «SANDAGUT». Frlenget 967. Slgt i.97 til Nils Hansen P/R, Åkrehamn g mdøpt «ÅKRAGUT». Slgt i979 til Fritz Arne Sivertzen, Tysfjrd/Vardø. Overtatt i 9 av Statens Fiskarbank avd. Trmsø. Kndemnert g strøket av Skipsmatrikkelen..9. Juni: M--MD «GANGSTAD JUNIOR»,0/,O m, brt, LFQY, 700 bhk Wichmann mtr fra 967. Byggenr. i 6 ved Grøtvaagen Verft, Kyrksæterøra. Levert 9 sm «GRØNTVEDT» til Hjalmar Grøntvedt, Ansnes. Slgt 97 til Trygve Gangstad P/R Midsund/Ålesund g mdøpt til «GANG STAD JUNIOR». F.G. nr., uke 7, 9

12 ffishets Gang T --H «Sissel Marianne» (ft Dag Bakka jr.) Verksted, Hjørungavåg til linefartøy under navnet «PERO». Frlenget 96. Slgt 966 til Gurvikdal Partrederi (Nils Værnes), Gurvikdai/Trndheim g mdøpt «LUMA». Ombygd til ringntsnurper i 967. Slgt 97 til Håkn Hansen, Harstad g mdøpt «SISSEL MARIANNE». Frlenget 976. Slgt 9 til P/R Frantsen (Oddleif Frantsen), Hamnvik g mdøpt «FRANTSEN JUNIOR». Registrert sm T --. Senere vertatt av Trygve Gangstad & Sønner P/R. Kndemnert 9. Strøket av Skipsmatrikkelen August: SF--S «HEIML Y»,6/,6 m, brt, LKCU, 0 bhk Wichmann mtr fra 97. Byggenr. ved Chantiers & Ateliers Augustin Nrmand, Le Havre, Levert 9 sm «EDMOND-MARIE» til Edmnd Leveau, Dieppe, Frankrike. Slgt 967 til Alf Strømshlm P/R, Vevang g mdøpt «HEIMLY». Slgt 97 til Magnar Grytting P/R, Selje/Måløy. Kndemnert 9. Strøket av Skipsmatrikkelen..9. Salg innenlands: Juni: T -7-BG «J. M. BERNTSEN» 0,/7,9 m, 7 brt, LALS, 0 bhk Grenaa mtr. Byggenr. ved Slstrand Slip Båtbyggeri AlS, Tmrefjrden. Levert 9.97 sm «MØRE GUT» til Odd J. Rvde P/R, Larsnes/ Ålesund. Slgt.979 til P/R Asbjørn g Gerg Sætrevik (Asbjørn Sætrevik), Hakallestrand g mdøpt «FURUNO». Slgt til Jan M. K. Mikalsen, Senjahpen/Trmsø g mdøpt «J. M. BERNTSEN». Slgt 9 til PIR Nyvll (Karsten & Bell Nyvll), Gdøy/Ålesund g mdøpt «NYVOLL SENIOR» g registrert sm M--G. Banklinefartøy. R-0-H «ODDSTEIN» 9,9/7, m, 99 brt, LGGZ, 00 bhk Wichmann mtr. Byggenr. ved Kpervik Slip A/S, Kpervik, skrget byg- genr. 70 ved Gdynska Stcznia Remntwa, Gdynia. Levert.97 til KIS Oddvar Vea & C (Oddvar Vea), Haugesund. Overtatt 9 av P/R Oddstein (Oddvar Vea), Haugesund. Ombygd 9 til stand-by fartøy g frlenget ved Kpervik Slip AlS. Tidligere industrifisktråler. Juli: T --H «SISSEL MARIANNE» 6,/,9 m, brt, LMTP, 700 bhk Nrm mtr fra 97. Byggenr. 9 ved AlS Mss Værft & Dkk, Mss. Levert.9 sm O/hvalbåt «POLAR STERN» til Die Deutsche Kriegsmarine, sm frpstfartøy. Overtatt 97 av AlS Ksms (Anders Jahre), Sandefjrd g mdøpt «KOS 7». Slgt 96 til Per g Rlf Vartdal, Vartdal/Ålesund g mbygd 96 ved Hjørungavaag M--G «HARDY»,/, m, brt, LMAN, 900 bhk Wichmann mtr. Byggenr. ved AlS Trndhjems Mek. Verksted, Trndheim. Levert 9.96 sm «THUE JR.» fr Henry Thue, Stakkvik/Trmsø. Slgt 97 til Jstein Støbakk, Gdøy/ Ålesund g mdøpt «HARDY». Overtatt 9 av Statens Fiskarbank avd. Ålesund g kndemnert sm tråler. Kjøpt tilbake måneden etter av Jstein Stø bakk, Gdøy, antakelig fr mbygging til annen virksmhet. M-7-G «MASER» 0,/,6 m, brt, LMVQ, bhk Alpha mtr. Byggenr. 66 ved Rlf Rekdal Skipsbyggeri, Tmrefjrden. Levert 967 til Ragnar Flåen P/R, Valderøy/Ålesund. Overtatt 9 av AlS M/S Maber (Arvid Flåen), Valderøy/ Ålesund Frlenget 976. San klinefartøy. SF--S «Heimly» (ft Per Alsaker) 6 F.G. nr., uke 7, 9

13 ffishets c;ang R--H «Tr-Odd» (ft Thr. Melhus) M---H «AKSLA»,/7, m, brt, LCCF, 6 bhk Wichmann mtr fra 96. Byggenr. ved A. M. Liaaen Skipsverft & Mek. Verksted AlS, Ålesund. Levert.99 sm «FLØMANN» til AlS Flø (Hans Flø), Hareid/Ålesund. Slgt 97 til Ole Edvardsen, Ålesund g mdøpt «LYNGVIN», senere samme år mdøpt «AKSLA». Senere vertatt av PIR Ole Edvardsen Fiskebåtrederi, Ålesund. Slgt 9 til P/R Neptuges, Alf Vestre & C (Sebjørn Vestre), Vatne/ Ålesund g fartøyets ringntkapasitet verført til selskapets «NEPTUGES». Slgt.9 til Jhn A. Nilsen, Rtsund/Trmsø fr reketråling under navnet «POLARKYST» g registrert sm T--N. SF---V «LESTHOLM»,/, m, 99 brt, JXTB, 660 bhk Lister mtr. Bygd 96 ved VEB Elbewerft Bizenburg, Bizenburg DDR sm «HALKION» fr Halkin H/F, Vestmannaeyjum, Island på 6 brt. Slgt 97 til Arthur Jensen, Måløy g mdøpt «LESTHOLM». Etter lengre tids pplag, slgt 9 til P/R Magnar Are, Føresvik/Haugesund. Omdøpt «BOKNATRÅL» g registrert sm R-6--B. lndustrifisktråler. R---H «TOR-ODD» 7,/, m, brt, LGQL, 600 bhk Grenaa mtr. Byggenr. ved Men Slip & Mek. Verksted AlS, Klvereid. Levert.97 til Per A. Jhnsen, Akkarfjrd/Hammerfest. Slgt 0.97 til Kjell Karlsen, Vannareid/Trmsø. Slgt 7.9 til P/R Jhnas Alstadsæther, Røvær/Haugesund. Slgt 9 til P/R Gangstad (Jarle Gangstad), Midsund/ Mlde g mdøpt «GANGSTAD JUNI OR» g registrert sm M--MD. R-Q-K «KARMØYTRÅL»,/,9 m brt, JXLV, 0 bhk Nhab Plar mtr. Byggenr. 6 ved Verlme Scheepswerven, Heusden. Levert 96 sm «WAVENEY QUE EN» til Talisman Trawlers Ltd., Lwestft. Slgt.97 til Jacb O. Melhus P/R, Skudeneshavn g mdøpt «KARMØYTRÅL». Slgt 9 til P/R Bergan & Aukan (Håvard Aukan), Lesund/Kristiansund. lndustrifisktråler. August: T-9-H «LAGUNEN» 9,/7, m, 6 brt, LMUQ, 60 bhk Callesen mtr fra 967. Bygd 9 7 ved Einar & Arne Helland, Vestnes, sjøsatt sm «LUDVIK KARLSEN» fr Marinius Karlsen, Gryllefjrd. Levert til Erling Heløe & Ingvald Bjarkøy, Bjarkøy/Harstad sm «LAGUNEN». Senere vertatt av Ingvald Helø, Harstad. Frlenget 99. Slgt 9 til AlS Bllafisk (Trbjørn Jhnsen), Hamnvik/ Harstad g registrert sm T --. Reketråler. T-6--TK «HOLMHAV»,/, m, 6 brt, LMPX, 00 bhk Wichmann mtr fra 96. Byggenr. 6 ved Smiths Dck C. Ltd., Middlesbrugh. Levert 9.9A: sm Dl hvalbåt «THORBRANN» til Thr Dahl Hvalfangerselskap AlS (AlS Thr Dahl), Sandefjrd. Slgt 96 til AlS Ramen (Jhs. K. Vartdal), Vartdal/ Ålesund. Ombygd ved Hjørungavaag Verksted AlS, Hjørungavåg til linefartøy under navnet «RAMOEN». Senere mbygd til rekefrysetråler. Slgt.977 til KIS Seafd Shipping AlS & C., Trmsø g mdøpt «SEAFOOD QUEEN». Slgt 979 til lngulf Frantzen, Grunnfarnes/Trmsø g mdøpt 90 til «HOLMHAV». Sl~t 9 på auksjn til AlS Lngvatrål, Alesund g mdøpt til «ISHAV». R-G-K «Karmøytrål» (ft Thr B. Melhus) F.G. nr., uke 7, 9 7

14 R- O-H «Oddstein» (ft Thr B. Melhus) N-6-Ø «HOLM SENIOR» 6,0/- m, 69 brt, LGDT, 700 bhk Wichmann mtr. Byggenr. 9 ved Hatlø Verksted A/S, Ulsteinvik. Levert.966 sm «MYREFISK» til Myrefisk A/S, Myre/Srtland. Slgt 977 i:il P/R Hlm Senir (Ott Hlms Sønner), Alvsvåg/Srtland g mdøpt «HOLM SENIOR». Overtatt 9 av Statens Fiskarbank avd. Bdø. Slgt 9 til KIS AlS Ringbas, Måløy. Hekktråler. Navneendri nger: Juli: N--Ø «IRADNUS»,9/9,7 m, 97 brt, LKER, bygd 90. P/R Olav Lassesen, Myre/Bergen, mdøpt «NOTBAS» g mmålt til 6 brt. M-79-VN «ARTUS»,/7, m, 70 brt, LAIU, bygd 9/. KIS AlS Sudervn & C, Syvde/ Ålesund, mdøpt «SUDERVON». August: T-7-T «GLANNØY» 0,/9, m, brt, LELN, bygd 96. Paul Blikfeldt, Trmsø, mdøpt «GLANNØY l». T-9-T «VALANES» 6,9/, m, brt, LDGW, bygd 976, Per Blikfeldt, Trmsø, mdøpt «GLANNØY». T-9-H «Hans Egede» (Ft Thr B. Melhus) F.G. nr., uke 7, 9

15 T slide fabrikker sener bruket sammen fr at du skal få bedre service... Ønsket m å bedre effektiviteten av såvel prduksjn sm markedsføring, er bakgrunnen fr pprettelsen av Fiskernes Redskapsindustri A/ S. Bak det nye selskapet står A/ S Fiskeredskap g A/ L Fiskernes Redskapsfabrikk, t selskap sm tilsammen representerer tyngden av nrsk redskapsindustri, g med et eierfrhld sterkt frankret i~~~~ ~~~~~~:~ IIBKERIIEB fr~~~~~~e,~d~~~~;~fr~r D~lJ'~I/ n~ lrniirb'ia~ Vardø tl Bergen fr a hjelpe DIJ ØIIHriJI~ UUIJ l J Ø deg med fiskeredskaper. ~~~e~ ~~6~~~~~ ~~~~~~G~~!~R~CfkM~Ev:~~~~~GsM~~LvÆR F.G. nr., uke 7, 9 9

16 ffishets Gang, LÅN & L Y Inglf Kvalsund, Nerlandsøy, har fått kr 9.9,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Hilmar Hlmefjrd, Hlmefjrd, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert i Ådlandsfjrden på nrdvestsiden av Ystaneset g søraustsiden av Ystaneset, Hlmefjrd, Fusa kmmune, Hrdaland fylke. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/ østers. Anlegget skal ha et samlet bøyestrekk på maksimalt 0 m frdelt med 0 m på lkaliteten i Skravågen g 00 m med Straumvika. Anlegger i Skravågen må ikke kmme lenger ut enn 0 m fra land. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Petter Børresen, Vestrestrand, har fått tilsagn m et lån på kr 0.000,- av kap. 0, pst 9 til delvis finansiering av utbygging av fiskebruk. AlS Frøya Fiskeindustri, Dyrvik, har fått tilsagn m et lån på kr ,- av kap. 0, pst 9 til delvis finansiering av investeringer på tilsammen kr ,-. «Harjan» Jan Jhansen m.fl., Ålesund, har fått tillatelse til å installere fryseanlegg m brd i m/s «Harjan», M-- A. Tillatelsen gis på vilkår av at fryselagerkapasiteten hldes innenfr fartøyets tillatte lastekapasitet på.00 hl (0 m ). Niklai Myklebust, Barmen i Selje, har fått tilsagn m et tilleggslån på kr..000,- av kap. 0, pst 9. «Hvalerbuen» Leif R. Andersen, Vesterøy, har fått tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk (øyepål, tbis m.v.) med m/s «Hvalerbuen» Ø-6-H, i mrådet syd fr 6 n.br., sei, hyse, trsk, hvitting m.v. i mrådet syd fr 6 n.br., g klmule g plartrsk. Tillatelsen gir ikke rett til å drive trålfiske etter industrifisk nrd fr 6 n.br. Nrd fr 6 n.br. gir tillatelsen bare rett til å drive trålfiske etter klmule g plartrsk. Den gir heller ikke rett til å fiske etter nrsk-arktisk trsk nrd fr 6 n.br. Trålfiske etter ldde mfattes ikke av denne tillatelse. Jens Petter Ramberg g Leif H. Arnesen Hrteid, Helle, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert i Berøfjrden, Kragerø kmmune, Telemark. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal i areal ikke verskride.000 m inklusive eventuelle flåter. Maksimalt bøyestrekk må ikke verstige.000 m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Hans l. Slberg, Gravermark, har fått avslag på sin søknad m gdkjenning av fryseanlegg. Brødr. Sperre AlS, Ellingsøy, har fått knsesjn fr anskaffelse av en Grass kmpressr med kapasitet kcal/h v/-0 C til erstatning av nedslitt maskineri, slik at knsesjn blir den samme. Fiskeridepartementet frafaller sitt krav m at det nye fryselageret skal ha eget maskineri. Trmsfisk AlS, Henningsvær Fiskeridirektøren har strøket reg. nr. N-60 g at reg. nr. N-6 benyttes fr begge anlegg da anleggene ligger tett inntil hverandre. «Trgangen» Trbjørn Antnsen, Strkmarknes, har fått tillatelse til å innføre m/s «Trgangen» i registeret ver merkepliktige nrske fiskefarkster. Partøyet kan ikke nyttes tilf fiske med trål uten etter samtykke fra Fiskeridirektøren. «Stig Thrbjørn», «Vigratrål», «Trberg» g «Skaregg» Fiskeridepartementet har funnet å kunne ta klagen fra disse fartøyene til følge g gi fartøyene samme prsentvise trskekvte i frhld til en ferskfisktrålerkvte fr 9 sm fr 9. «Vågakall» Erling P. Nilsen, Ramfjrdbtn, har fått avslag på sin søknad m ervervs- lddetrål- g reketråltillatelse fr m/s «Vågakall» (ex N-6-V). «Seringa» Asle Fedøy g David Fedøy, Bulandet, har fått tillatelse til å innføre m/s «Seringa» i registeret ver merkepliktige nrske fiskefarkster til utskifting av m/s «Gullstein», SF- 9-A. Partrederiet skal ha følgende sammensetning: Asle Fedøy, Bulandet / parter g David Fedøy, Bulandet / part. Fiskeridirektøren finner gså å kunne gi tillatelse til å mbygge g frlenge fartøyet til 0, ft lengste lengde under frutsetning av at fartøyets lastekapasitet ikke verstiger.90 hl. (9 m ). Videre finner Fiskeridirektøren å kunne gi tilsagn m at det vil kunne påregnes industritrålringnttillatelse fr m/s «Seringa» på vilkår av at m/s «Gullstein» meldes ut av registeret ver merkepliktige nrske fiskefarkster g trekkes ut av alt fiske. Den tillatte lastekapasitet fr m/s «Seringa» fastsettes til.90 hl inklusiv shelterdekk. lndustritråltillatelsen gjelder ikke fr trålfiske etter ldde. 60 F.G. nr., uke 7, 9

17 Fastsatt ved kngelig reslusjn 0. august 9 i medhld av i lv av. juni 9 m rettleiingstenesta i fiskerinæringa. - Frmål Fiskermanntallets frmål er å sikre en registrering av alle sm er bsatt i riket g sm har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet sm næring til bruk ved tilståelse av rettigheter eller støtterdninger sm pprettes fr dem sm helt eller delvis har fiske eller fangst sm leveveg. - Omfang. Manntallet skal mfatte følgende persner sm er bsatt i kmmunen g fylt år ved manntallårets begynnelse: - fiskere g fangstmenn sm har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet sm næring alene eller sammen med annen næring g sm arbeider m brd. - mannskap (herunder fører) på fiskeg fangstfartøy selv m vedkmmende ikke deltar i selve fangsten. Det er et vilkår at fangsten fregår med fartøy registrert i merkeregisteret ver nrske fiskefarkster. Nrsk statsbrgerskap kreves ikke. Persner sm søker pptak i manntallet etter at de har begynt å mtta gradert eller ugradert alderspensjn fra flketryg.den eller fra andre trygderdninger, kan ikke tas pp i manntallet.. Departementet kan i særlige tilfelle bestemme at en kmmune skal være fritatt fr ppretting av manntall.. Manntallet settes pp g legges ut hvert - Manntallets rganisering J. 0/- J. 0/ Frskrifter m føring av manntall fr fiskere, fangstmenn m.v.. Manntallet skal være rganisert i t. Det skal føres t manntallslister sm - Vilkår fr pptak i manntallet- Blad A.. Fr å bli pptatt i manntallet på blad A år innen. nvember g gjelder fr det følgende kalenderåret (manntallåret). Persner sm ønsker å bli innført i manntallet i løpet av manntallåret, tas pp i manntallet så snart de gjør krav m det. Fr disse gjelder pptaket fra den dag kravet ble fremsatt g ut manntallåret. Sm hvedregel skal manntallsføring skje i den kmmune hvr vedkmmende er bsatt, hvis ikke praktiske hensyn taler fr å manntallføre vedkmmende i deler, blad A g blad B. Blad A skal gi frtegnelse ver persner sm har fiske hver skal ha et blad A g et blad B. På liste - hvedlisten - føres alle sm står i det løpende manntall under frutsetning av at vedkmmende må antas frtsatt å ha rett til å stå i manntallet i det kmmende manntallår. På liste - tilleggslisten - føres persner sm i løpet av manntal!året krever seg pptatt i manntallet. en annen kmmune. kreves at vedkmmende driver fiske yrkesmessig g antas å få en inntekt av fiske til beskatning i kmmende manntallår minst tilsvarende halvparten av flketrygdens grunnbeløp. Med inntekt av g fangst sm binæring. Blad B skal gi frtegnelse ver persner sm har fiske g fangst sm hvednæring. Frskrifter m frbud mt fiske med nt g garn i mråder i Vågan kmmune g Vega kmmune i Nrdland, g Aure, Halsa g Hemne kmmuner i Møre g Rmsdal. l medhld av Fiskeridepartementets frskrifter av 0.0.9, har Fiskeridirektøren bestemt: Fra g med tirsdag.09. kl er det frbudt å fiske sild med nt g garn i mråder sm er nevnt i Fiskeridepartementets frskrifter av Fiskeridepartementets frskrifter av 0.0., gjengitt i J.meld. 9/, lyder sm følger: Det er frbudt å fiske sild i følgende mråder: Vågan kmmune: Øyhellsundet/Mlldøra/Austnesfjrden, sjøkart nr. 69 g 7, innenfr et mråde begrenset i nrdøst av en rett linje fra jenrsøylen ved Slåtthlmen i rett linje til Draget lykt, videre i rett linje til Helledden. Grunnfjrden, sjøkart nr. 69 innenfr en rett linje 7 grader rettvisende fra Kbbsstranda på østsiden av Grunnfjrden ver Hlmene til Kaurbakken på vestsiden av fjrden. Vega kmmune: Sølafjrden, sjøkart nr., innenfr et mråde begrenset av en rett linje fra Nepsundet ver Båtvikhlmen lykt til Glmskjær, derfra videre til Lammø, derfra rettvisende øst til Gullvågsjøen. Aure, Halsa g Hemne kmmuner: l Disse frskrifter trer i kraft straks. Auresundet g hele Vinjefjrden, sjøkart nr. 9 innenfr en rett linje fra Husfest på Ertvågøy til Svehlmen g i sør av en linje fra Oddan til Bratset.

18 fiske til beskatning menes det ppførte beløp i Oppgjørsskjema C, «trekkgrunnlag», medregnet sykelønn, dagpenger under arbeidsløyse i fiske g minsteltt. Fr enefiskere menes / av sum brutt fangst («trekkgrunnlag» ). l tilfelle en ikke-enefisker har hatt spesielt stre utgifter til redskaper, fartøy eller annet vedrørende fisket, kan fiskerinemnda etter søknad freta en nærmere vurdering av den inntekt sm skal legges til grunn ved eventuelt pptak i manntallet. Fr pptak på liste - hvedlisten - må vedkmmende ha hatt inntekt sm nevnt i første ledd siste fregående kalenderår eller i gjennmsnitt fr de tre siste fregående kalenderår.. Den sm er beskjeftiget i full virksmhet i tillegg til fiske, kan ikke tas pp i manntallet uansett m inntektsvilkårene i punkt i denne paragraf er ppfylt. Full virksmhet i annet yrke eller næring anses å freligge dersm brutt inntekt verstiger G (flketrygdens grunnbeløp) g/eller arbeidstid tilsvarer det sm er nrmalt innen vedkmmende yrke/ næring. l denne sammenheng regnes gså gradert g ugradert alderspensjn sm full virksmhet i tillegg til fiske. Den sm er tilstått uførepensjn på grunnlag av hel ervervsuførhet kan ikke tas pp i manntallet. Dette gjelder gså når vedkmmende senere tilstås alderspensjn. Den sm har hatt fiske eller fangst sm hvednæring i minst O år kan likevel tas pp på blad A, ved vergang til alderspensjn. - Vilkår fr pptak i manntallet- Blad.. Fr å bli pptatt i manntallet på blad kreves at vedkmmende i kmmende manntalår antas å få a. minst 0 ukers fullbeskjeftigelse i fiske eller fangst - det kreves ikke at de 0 uker skal være sammenhengende sysselsetting - g b. en inntekt av fiske eller fangst ppgitt til beskatning minst tilsvarende flketrygdens grunnbeløp. Fr pptak på liste - hvedlisten - må vedkmmende ha hatt en inntekt sm nevnt, sist fregående kalenderår eller i gjennmsnittet fr de tre fregående kalenderår. Med inntekt av fiske til beskatning menes det ppførte beløp i ppgjørsskjema C, «trekkgrunnlag», medregnet sykelønn, dagpenger under arbeidsløyse i fiske g minsteltt. Fr enefisker menes / av sum brutt fangst («trekkgrunnlag» ). l tilfelle en ikke-enefisker har hatt spesielt stre utgifter til redskaper, fartøy eller annet vedrørende fisket, kan fiskerinemnda etter søknad freta en nærmere vurdering av den inntekt sm skal legge stil grunn ved eventuelt pptak i manntallet.. Den sm er beskjeftiget i full virksmhet i tillegg til fiske, kan ikke tas pp i manntallet uansett m vilkårene i punkt a g b i denne paragraf er ppfylt. Full virksmhet i annet yrke eller næring ansees å freligge dersm brutt inntekt verstiger G (flketrygdens grunnbeløp) g/ eller arbeidstid tilsvarer det sm er nrmalt innen vedkmmende yrke/næring. Fr pptak på blad må dessuten inntekt av fiske utgjøre minst 60 prsent av den samlede brutt årsinntekt.

19 siste dag fr klagebehandlingen, jfr. liste til trygdekntret, Fiskeridirektratet g Fiskeridepartementet. Avskriftene skal være bekreftet av g påført erklæring fra nemnda m at listen har vært satt pp g lagt ut etter kunngjøring i samsvar med disse frskrifter. Sammen med hver avskrift av manntallslisten skal følge ppgave ver persner sm er ført på blad B i henhld til bestemmelsene i 6.. Liste - tilleggslisten - nyttes til innføring av persner sm i løpet av manntallsåret krever å bli tatt pp i manntallet. nemnda, g listeføring fretas med frbehld m gdkjenning av nemnda. Alle innføringer avgjøres av nemnda i første møte. Gdkjente innføringer skal ha virkning fra den dag pptak ble krevd.. Skriftlig melding m nemndas vedtak sendes straks til den sm har krevd pptak med pplysning m klagerett g klagefrist. Melding m vedtaket sendes gså til trygdekntret, Fiskeridepartementet g Fiskeridirektøren. 0 Departementet gir nærmere retningslinjer fr føring av manntallet.. Klage til nemnda Den sm mener at han ved en feil er blitt tatt pp, nektet tatt pp eller strøket i manntallets hvedliste, eller ført feil på blad A eller blad B, kan klage til fiskerinemnda, jfr., tredje ledd i lv av O. februar 967 m behandlingsmåten i frvaltningssaker. Klagen må være grunngitt g kmmet frem til manntallsføreren innen 0. nvember samme år. Klager sm kmmer inn senere, skal awises. Vedkmmende kan i tilfelle reise krav m å bli tatt pp på liste, tilleggslisten. Klagene behandles g avgjøres deretter av nemnda i tiden.-. desember. Skriftlig melding m nemndas vedtak sendes straks til klageren. Tas ikke klagen til følge, skal meldingen gi pplysning m rett til å klage til departementet g m klagefristen, jfr. punkt.. Klage til departementet Nemndas vedtak m å nekte nen tatt pp eller strøket i manntallet eller føring på blad A eller blad B kan vedkmmende påklage til departementet. Klagen skal være grunngitt g sendes gjennm fiskerinemnda. Klagefristen er - tre - uker fra mttakelsen av vedtaket. Departementet kan av eget tiltak eller etter henvendelse fra et av nemndas medlemmer eller fra en rganisasjn ta et vedtak av fiskerinemnda pp til verprøving g i tilfelle mgjøring. Dersm det er tale m å endre et vedtak til skade fr en part, må melding m at vedtaket vil bli verprøvet sendes vedkmmende g fiskerinemnda skriftlig innen - tre - uker etter at det ble sendt melding m vedtaket. Melding m at vedtaket er mgjrt må sendes vedkmmende innen - tre - måneder etter samme tidspunkt. Departementet kan gi nærmere bestemmelser m gjennmføring av disse frskrifter.. Innen. desember samme år, sm er nr., skal nemnda sende en avskrift av 9 l tvilstilfelle skal saken legges frem fr -Klage

20 6 Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i i følgende tilfelle:. Fr persnlig fiskebåtreder g fr den sm på grunn av tillitsverv innen næringen er frhindret fra å drive fiske eller fangst i samme utstrekning sm tidligere. Ved sysselsetting under uker g/eller inntekt av fiske eller fangst mindre enn halvparten av flketrygdens grunnbeløp, kan ppretthldelse av medlemskap bare skje med frbehld av departementets samtykke.. Fr den sm har fylt 60 år g har hatt fiske eller fangst sm hvednæring i minst O år, dersm det etter en samlet vurdering av vedkmmende ervervsfrhld finnes rimelig. Det er et vilkår at inntekt av fiske eller fangst utgjør minst 0% av flketrygdens grunnbeløp.. Fr den sm har hatt fiske eller fangst sm hvednæring i de O siste frutgående år g sm har blitt tilstått uførepensjn etter en uføregrad på 60% eller lavere dersm det etter en samlet vurdering av vedkmmendes ervervsfrhld finnes rimelig. Det er et vilkår at inntekten av fiske utgjør minst 0% av flketrygdens grunnbeløp. 7 - Føring av manntallet. Fiskerinemnda har ansvaret fr føring av manntallet. Trygdesjefen tiltrer nemnda sm medlem under behandling av manntallsaker.. Det daglige arbeid med manntallføringen skal utføres av fiskerirettleder hvr dette finnes. i andre tilfelle velger nemnda hvem sm skal utføre det daglige arbeid. Saker sm frembyr tvil, skal legges frem fr nemnda. Ved behandling av saker vedrørende føring av fiskermanntallet er - Manntallslistene. Liste - hvedlisten - settes pp g legges ut innen. nvember hvert år. Kunngjøring m at manntallet er ppsatt g utlagt gis i dagspressen g ved ppslag på sentrale steder senest. nvember. Listen skal være påført pplysninger m klagerett g klagefrist. På denne listen føres alle sm står i det løpende mantall dersm vedkmmende må antas å ha rett til å stå i manntallet i kmmunen gså i kmmende manntallår. Er en manntallsført persn arbeidsufør, skal han tas pp i det nye manntall med virkning fra begynnelsen av mantallåret bare hvis en kan regne med at han vil kmme i slikt arbeid i manntal!året at det gir ham rett til å stå i manntallet.. Det skal gis skriftlig melding med pplysning m klagerett g klagefrist til den sm a. føres pp på liste fr første gang, b. føres pp fra blad A til blad eller mvendt, c. ikke føres ver fra det løpende manntall frdi vedkmmende ikke lenger antas å ha rett til å stå i manntallet i kmmunen. Hvis vedkmmende er flyttet fra kmmunen, er melding ikke nødvendig. Er det nye pphldssted kjent, skal fiskerinemnda der gis flyttemelding. nemnda vedtaksfør når frmannen eller varafrmannen, trygdesjefen g et av nemndas øvrige medlemmer er tilstede.. Fiskeridirektratet fører et sentralregister.. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer fr nemndas rganisasjn g virksmhet fr så vidt angår føring av manntallet. J. 0/- Disse frskrifter trer i kraft straks. Fisket etter nrsk vårgytende sild med snurpent nrd fr Stad blir åpnet nsdag. september 9 kl l medhld av kngelig reslusjn av. juni 9, annet ledd, har Fiskeridirektøren 9. september 9 bestemt: Frskrifter m regulering av fisket etter nrsk vårgytende sild i 9. J. 0/