Årsrapport Foto: Samarbeid om etisk kompetanseheving. årsrapport 2012

Transkript

1 Foto: Samarbeid om etisk kompetanseheving årsrapport 2012

2 FORORD Samarbeid om etisk kompetanseheving er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg samt KS samarbeider om prosjektet. KS har gjennomføringsansvaret og HOD finansierer prosjektet. Prosjektet skal forsøke å stimulere 300 kommuner til å sette i gang tiltak for å heve kompetansen i etikk og etablere møteplasser for etisk refleksjon i det daglige arbeidet. Årsrapport 2012 Prosjektet startet opp i 2007 og er besluttet videreført til Det er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i avtale mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Etikk engasjerer var 207 kommuner med i prosjektet. Åtte av disse er ressurskommuner som har gjort seg viktige erfaringer innen etikkarbeidet, som er meget nyttige for deltakerkommunene i prosjektet. De resterende deltakerkommunene er fordelt i 6 puljer. Fra høsten 2012 tas nye kommuner opp fortløpende. Deltakerkommuner som er blitt med etter innføring av løpende opptak, fordeles etter årstid og årstall for oppstart. Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er visjon Gjennom prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving, stimuleres kommunene til å drive et systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller kick-off. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer. Årsrapport 2012 Prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving, som jobber i KS, har i 2012 bestått av fire personer i tilsammen 3,2 stillingshjemler. Disse følger opp og veileder deltakerkommunene i deres arbeid med å heve den etiske kompetansen. De hjelper også deltakerkommunene med å følge opp det de har forpliktet seg til gjennom deltakelse i prosjektet, som er å: 1) Etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) Igangsette en form for kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) Legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen, samt rapportere til prosjektledelsen i KS om status og resultater i årlige statusrapporter og i sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen. Årsrapporten er skrevet av prosjektledelsen i KS, og beskriver og evaluerer aktivitetene i prosjektet i Den handler om hvilke tiltak som er gjennomført, hvilke resultater som er oppnådd og hvilken lærdom vi skal ta med oss videre i prosjektet.målet med rapporten er også å synliggjøre og dokumentere arbeidet som gjøres av prosjektledelsen i KS. Prosjektleder Samarbeid om etisk kompetanseheving

3 innholdsfortegnelse AKTIVITETER I 2012 s. 1 etikkonferanser s. 1 nettverkssamlinger s. 2 Erfaringer fra etikknettverket i Hedmark s. 3 Pulje 6 s. 4 oversikt over tiltak gjennomført av prosjektledelsen i deltakerkommunene i 2012 s. 5 Løpende opptak s. 6 Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon s. 7 Kick-off/Etikkseminar og lokale kurs i deltakerkommunene s. 7 Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving s. 8 Refleksjonskort s. 8 Etikkjulekalenderen s. 9 Kortfilmer som verktøy i etisk refleksjon s. 9 Etikkprisen 2012 s. 9 prosjektet nettside s. 10 prosjektets facebook-side s. 11 nyhetsbrev s. 11 Ikke-deltakende kommuner som deltok på prosjektets arrangementer i 2012 s. 11 SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØ s. 11 Larvik kommune s. 11 Stange kommune s. 12 Einar Aadland og Tom Eide s. 12 diakonhjemmet høgskole s. 12 Senter for medisinsk etikk s. 13 fylkesmennene s. 13 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester s. 15 Marie Aakre s. 15 Koordinerende eining i Suldal kommune s. 15 ks regionkontorer, prosjekter og andre fagpersoner i ks s. 16 MEDIEOPPSLAG OM SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSEHEVING OG DELTAKERKOMMUNENE I 2011 s. 17 Erfaringer fra deltakerkommunene s. 18 AVSLUTNING s. 21 vedlegg 1. oversikt over deltakerkommunene pr

4 AKTIVITETER I 2012 ETIKKONFERANSER I 2012 arrangerte prosjektledelsen fire etikkonferanser i samarbeid med ulike fagmiljøer: Fylkesmennene, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, Trondheim kommune, Senter for medisinsk etikk v/universitetet i Oslo samt KS regionkontorer. Konferansene var åpne for alle kommuner i regionene hvor konferansene ble arrangert (også de kommuner som ikke er med i prosjektet). Til sammen deltok godt over 900 deltakere fra 95 kommuner og evalueringene av konferansene var svært gode. Les mer om etikkonferansene her: Tema, sted og dato «Nasjonal vårkonferanse om etikk i kommunehelsetjenesten for alle kommuner den 12. og 13.mars «Etikk, brukermedvirkning og samtykkekompetanse for kommuner i Sør-Trøndelag den 10.april «Etikk og brukermedvirkning i helseog omsorgstjenestene for kommuner i Østfold den 16.oktober «Etikk i arbeidshverdagen for kommuner i Oppland den 30.oktober og 6.november ARRANGERT I SAMARBEID MED Senter for medisinsk etikk v/univeristetet i Oslo Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold, Fylkesmannen i Østfold og KS Akershus/Østfold Utviklingssenter for sykehjem i Oppland og Kvalitetsforbedringsnettverket i Oppland ANTALL DELTAKERE OG KOMMUNER 202 deltakere fra 57 kommuner 99 deltakere fra 12 kommuner 100 deltakere fra 11 kommuner 525 deltakere fra 15 kommuner 1

5 NETTVERKSSAMLINGER I 2012 har fem regionale nettverk blitt drevet av prosjektledelsen. 46 kommuner har vært med og i alt åtte samlinger er holdt rundt i landet. Prosjektledelsen arrangerer tre samlinger for hvert av nettverkene og dekker utgiftene til leie av lokaler, lunsj og foredragsholdere. Nettverkene har omhandlet tema som f.eks. ledelse, organisasjonskultur, innovasjon, velferdsteknologi, samhandling - alle knyttet opp mot etikk. Målgruppen har både vært ressurspersoner i deltakerkommunenes etikkarbeid samt ledere. Formålet med nettverkene er erfaringsdeling, faglig påfyll og inspirasjon til videre etikkarbeid i egen kommune. Og håpet er at deltakerkommunene ønsker å videreføre nettverkene også etter at KS trekker seg ut. Nettverkene der ledelse har vært tema har vært rene ledernettverk. Prosjektledelsen har samarbeidet spesielt med Stange kommune som har bidratt med koordinering og kompetanse i nettverket i Hedmark kommune og Larvik kommune som har bidratt med koordinering og kompetanse i ledernettverk i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. STED TEMA ANTALL DELTAKERE OG KOMMUNER Sør-Trøndelag Ledelse, organisasjonskultur, innovasjon 8 kommuner (Trondheim, Skaun, Selbu, Roan, Orkdal, Holtålen, Malvik, Hemne). 39 deltakere Hedmark Organisasjonskultur, samhandling 12 kommuner (Elverum, Hamar, Løten, Grue, Nord-Odal, Os, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Åsnes og Engerdal). 50 deltakere Østfold Vestfold, Telemark og Agderfylkene Ledelse, organisasjonskultur, innovasjon Organisasjonskultur og velferdsteknologi 11 kommuner (Askim, Aremark, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg, Trøgstad, Våler). 55 deltakere 12 kommuner (Tønsberg, Tvedestrand, Stokke, Sandefjord, Skien, Larvik, Tjøme, Songdalen, Kristiansand, Grimstad, Arendal, Nøtterøy). 35 deltakere. Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal Ledelse 3 kommuner, 45 deltakere 2

6 ERFARINGER FRA ETIKKNETTVERKET I HEDMARK Etikknettverket i Hedmark startet opp høsten 2011, og har pr hatt 3 samlinger. Både deltakerkommuner og øvrige kommuner i Hedmark er blitt invitert på nettverkssamlingene, som alle har funnet sted på Hamar. Formålet med å danne nettverket har vært erfaringsutveksling og å få faglig påfyll for deltakerkommunene, samt at det har vært en arena for rekruttering av nye kommuner. Deltakerne har vært ledere på ulike nivåer i organisasjonene, fagutviklingsansvarlige og ansatte som jobber direkte brukerrettet. I tillegg til helse- og omsorgsvirksomheter, har det vært med deltakere fra barnehager og skoler, samt fra HR-avdelinger. Samlingene har vært gratis for deltakerne. Deltakerne opplever samlingene i nettverket som nyttige og nødvendige. Etikknettverket i Hedmark så dagens lys på sin første samling , med brukermedvirkning som tema. Perspektiver på brukermedvirkning og hvorfor etisk refleksjon er viktig for ivaretagelse av brukermedvirkning ble tematisert av Pernille Næss og Hanne N. Hollekim fra prosjektledelsen i KS. Deltakerne reflekterte i grupper rundt case hvor ivaretakelse av brukermedvirkning var utfordret og i plenum rundt spørsmålsstillinger som: Hvordan forstår jeg begrepet brukermedvirkning? Vil brukermedvirkning innebære enda flere krav til oss som helsepersonell/tjenesteytere? Hvordan kan vi ivareta brukermedvirkning hos brukere med nedsatt samtykkekompetanse/kognitiv svikt? Hvordan kan vi ivareta brukermedvirkning når brukeren vil noe annet enn det vi mener er faglig forsvarlig? 54 deltakere fra 8 kommuner deltok på samlingen. Andre samling var , hvor tema var organisasjonsetikk og organisasjonskultur. Organisasjonsetisk refleksjon hjelper oss å få kulturen ned fra veggene og ut på gulvet (Aadland/Kaasa 2010) var utgangspunkt for dagen. Første del av dagen ble dette tematisert ut ifra en teoretisk og praktisk vinkling av Pernille Næss og Hanne N. Hollekim fra prosjektledelsen. Senere ble metodikk for organisasjonsetisk refleksjon brukt i refleksjonsgrupper: Vår største utfordring. 51 deltakere fra 10 kommuner deltok på samlingen. Tredje samling fant sted Denne gangen var det etikk og samhandling som stod på agendaen. Therese Sivertsen, seniorrådgiver i KS, stod for det faglige innholdet, sammen med Pernille Næss fra prosjektledelsen. Deltakerne reflekterte i grupper rundt følgende spørsmål: Hvilke etiske utfordringer ser jeg for «min» brukergruppe i lys av samhandlingsreformen? Hvordan kan etisk refleksjon være et verktøy for bedre samhandling / koordinerte tjenester? 56 deltakere fra 10 kommuner var påmeldt på samlingen. Etikknettverket i Hedmark, - hva nå? Samling nr. 3 var den siste nettverkssamling 3

7 prosjektledelsen i KS dekket økonomisk for Hedmark. Deltakerne var på forhånd oppfordret til å tenke igjennom hvordan etikknettverket kan drives videre uten støtte fra prosjektledelsen. Og det var bred enighet om at nettverket må fortsette. Deltakerne opplever samlingene som nyttige og nødvendige. Det ble enighet om følgende: Det arrangeres én samling pr år. Én kommune tar ansvar for en samling, da det er lettere å organisere, enn eksempelvis en komité sammensatt fra flere kommuner. Kommunalsjef for helse og omsorg i Stange kommune, Tove N. Selnes, tok på vegne av Stange ansvar for å arrangere den neste samlingen. Det vil så gå på rundgang, og arrangør av samlingen etter Stange, skal senest være klarert på nettverkssamlingen i Stange. Samlingene holdes på et lavt kostnadsnivå, slik at ikke blir for kostbart for kommunene å sende representanter på samlingene. Tema for neste samling er: Hvordan få til etisk refleksjon på alle nivåer og mellom alle aktører; brukere, pårørende, ansatte, administrasjon og politikere i kommunen? - Dialogen knyttet til forventninger fra alle hold. PULJE 6 35 kommuner søkte og ble tatt opp i pulje 6 i prosjektet i Den 2. og 3. mai var over 160 deltakere fra disse kommunene samlet til faglig påfyll og inspirasjon om hvordan komme i gang med etikkarbeidet i egen kommune. Her ble det understreket hvor viktig det er å klargjøre fra starten hva man vil med etikksatsingen for å få den til å bli varig i organisasjonen. Ledelsesforankring ble trukket frem som særdeles sentralt. Kvaliteten på tjenestene kommer til syne i møtet med brukeren og å jobbe med etikk er å fremme god praksis. Å se etikkarbeidet i sammenheng med det kommunale planarbeidet er også viktig for å sikre langsiktighet. Professor Tom Eide snakker for de nye deltakerkommunene i pulje 6 på oppstartskonferansen den 2. og 3. mai For å kunne dokumentere resultatene av etikkarbeidet er det avgjørende å kartlegge status ved oppstart, evaluere satsingen underveis og ved avslutning. Dette kan gjøres på mange ulike måter, og Senter for Medisinsk Etikk (SME) v/universitetet i Oslo ønsker å bidra med sin kompetanse og kunnskap til å hjelpe deltakerkommunene i pulje 6 med dette arbeidet. SME har utarbeidet ulike skjema som kan benyttes og veileder gjerne kommunene i dette arbeidet. Deltakerne fikk også presentert prosjektets viktigste verktøy så langt: - Etikkhåndboka - E-læringsprogrammet «Etisk refleksjon» - Heftet «Organisasjonsetikk hvordan arbeide med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner?» - Heftet Tips og hjelp til hvordan komme i gang med etisk refleksjon - Prosjektet refleksjonskort 4

8 oversikt over tiltak gjennomført av prosjektledelsen i deltakerkommunene i 2012 Kick-off / etikkseminar Lokale kurs Nettverk Oppstartskonferanse pulje 6 Etikkonferanser Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon Ant.deltakere 224 (fordelt på 5 nettverk og 8 samlinger) Ant.kommuner 2360 (fordelt på 47 kickoff og etikkseminar) 160 (fordelt på 5 kurs) (2 kommuner til rekruttert til pulje 6 i juni. Til sammen i pulje 6 = 37 kommuner (fordelt på fire konferanser) (fordelt på tre kurs) 5

9 Evalueringen av konferansen viste at deltakerne var meget fornøyd både med konferansen som helhet, det faglige innholdet og inspirasjon til å sette i gang etikkarbeidet i egen kommune. Les mer om oppstartskonferansen og last ned foiler fra innlederne på vår nettside: LØPENDE OPPTAK Fra høsten 2012 startet prosjektet med å ta opp nye kommuner fortløpende. Deltakerkommunene får tilpasset oppfølging og veiledning fra prosjektledelsen. Høsten 2012 ble åtte nye deltakerkommuner tatt opp i prosjektet, og pr var 207 kommuner deltakere. Les mer om det løpende opptaket og hvordan søke her: Endring av rekrutteringsstrategi og oppfølging av nye kommuner Prosjektledelsens markedsføring i forbindelse med opptak av nye kommuner har i stor grad skjedd via nettsiden til prosjektet, deltakerkommunene, nettverk, nyhetsbrev, samarbeidspartnere og facebook. Selve rekrutteringen av nye kommuner har ofte skjedd gjennom deltakerkommuner i prosjektet som har rekruttert sine nabokommuner. Noen få er rekruttert gjennom nettverk i prosjektets regi (hvor alle kommuner i en region har blitt invitert). Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller lokalt kick-off. Sammenligner vi antall kommuner som er / har vært deltakere i Samarbeid om etisk kompetanseheving med andre utviklingsprosjekt med samme målgruppe, kan vi se at prosjektet har tiltrukket seg svært mange kommuner hittil i prosjektperioden. Kvalitetskommuneprogrammet hadde i løpet av sin varighet ( ) med 138 deltakerkommuner. Flink med folk i første rekke, delprosjekt 1 ( ) hadde med 137 deltakerkommuner, Flink med folk ( ) hadde med 250 deltakerkommuner. Alle disse utviklingsprosjektene hadde flere ansatte i prosjektledelsen samt mer midler å tildele kommunene enn Samarbeid om etisk kompetanseheving. De fleste deltakerkommunene som er med i prosjektet pr. i dag har over 1000 innbyggere og alle de største byene i landet er med i prosjektet. Det er en utfordring å rekruttere bydelene i Oslo kommune, samt kommuner under 1000 innbyggere. At Oslo kommunes bydeler er vanskelige å rekruttere til utviklingsprosjekter har KS erfart også gjennom tidligere prosjekter. Oslo kommune skiller seg fra de andre kommunene i landet på mange måter (størrelse, organisering/struktur, ol.). I tillegg har de store fagmiljø og tradisjon for å igangsette og drive sine egne utviklingsprosjekt. De har derfor ikke alltid behov for bidrag fra eksterne/nasjonale satsinger. Prosjektledelsen har iverksatt flere egne tiltak rettet mot Oslo kommune i rekrutteringsøyemed, og pr var kun 5 bydeler med. Fleste parten av de resterende kommunene som kan rekrutteres som deltakere til prosjektet har under 1000 innbyggere. KS erfaring viser at små kommuner med under 1000 innbyggere kan være vanskelige å rekruttere som deltakere i nasjonale utviklingsprosjekter. Her er fagmiljøene mindre, og det 6

10 er ofte de samme personene som får ansvaret for alle utviklingsprosjekt som igangsettes i kommunen. Kapasitetsproblemer gjør at disse kommunene ofte må prioritere tøffere når det gjelder deltakelse i nasjonale satsinger og prosjekter enn i kommuner med større fagmiljø. De har ofte ikke anledning til å delta på arrangement som holdes langt unna kommunen. Tilbakemeldinger gitt til prosjektledelsen i KS er at det er ønskelig med flere regionale arrangementer, da dette vil gjøre det mer aktuelt å bli deltakere i prosjektet. Med bakgrunn i dette ble rekrutteringsstrategien og innholdet i oppfølgingen av kommende deltakerkommuner justert i Fremover har prosjektet fortløpende opptak av nye kommuner. Dette for å ha den beste muligheten til å nå måltallet for prosjektperioden (300 deltakerkommuner innen 2015). KURS I METODER OG VERK- TØY FOR ETISK REFLEKSJON Høsten 2012 arrangerte prosjektledelsen kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon for pulje 6. Puljen ble delt i tre og identiske kurs ble holdt for de tre gruppene i Oslo, Bergen og Trondheim i løpet av noen hektiske uker i september. Til sammen 180 deltakere fra de 37 kommunene i pulje 6 deltok på kursene som gikk over to dager. Prosjektledelsen hadde det faglige ansvaret for gjennomføringen av kursene. Flere dyktige ressurspersoner fra deltakerkommuner i prosjektet bidro som veiledere. Målet med kursene var å presentere samt trene på verktøy og metoder til bruk for praktisk etikkarbeid og etisk refleksjon i kommunen. Evalueringene av kursene var meget gode. Deltakerne var i hovedsak ressurspersoner og/ eller medlemmer av prosjektgruppene i kommunene. I snitt for alle tre kursene jobbet over 82 % av deltakerne innen pleie- og omsorg, 4,5 % innen psykisk helse og rus, 4,5 % innen sosial/barn/familie, 9 % innen annet (HR, helsestasjon, tilrettelagt arbeid ol.). Les mer om kursene og last ned foiler på vår nettside: Fra kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon i Oslo den 10. og 11.september KICK-OFF/ETIKKSEMINAR OG LOKALE KURS I DELTAKERKOMMUNENE I 2012 har prosjektledelsen bidratt på 47 ulike lokale arrangementer i til sammen 41 deltakerkommuner (stort sett fra pulje 5 og pulje 6). Dette har vært etikkseminarer og så kalte «kick-off»-arrangementer hvor prosjektledelsen har bidratt med bla. faglige innlegg og prosessveiledning for 2360 medarbeidere og ledere totalt. Disse arrangementene blir gjerne holdt når prosjektet skal settes i gang i deltakerkommunene og markerer oppstarten av etikksatsingen lokalt. Prosjektledelsen har også holdt lokale kurs om hvordan lede etisk refleksjon for 160 deltakere fra 17 kommuner. Disse kursene går over tre ganger og varer i tre 7

11 - fire timer hver gang. Tilbakemeldingene fra deltakerkommunene på både kick-off -arrangementer og lokale kurs er svært gode, og er tiltak vi vil fortsette med å tilby for nye deltakerkommuner også i TILSKUDDSMIDLER TIL ETISK KOMPETANSEHEVING Totalt ,- er tildelt deltakerkommuner fra pulje 6 og deltakerkommuner som ble med høsten 2012 i tilskudd til kompetansehevende tiltak innen etikk i 2012, totalt 39 kommuner. De 39 kommunene er tildelt en engangssum på mellom ,- og ,- Midlene skal i hovedsak brukes til å arrangere lokale kurs og konferanser og til frikjøp av ressurser øremerket til etikkarbeidet. Midlene blir tatt meget godt i mot av deltakerkommunene som forteller at midlene er med på å gjøre det mulig å realisere flere av de tiltakene de ønsker for å lykkes med etikkarbeidet. REFLEKSJONSKORT Prosjektets egne kort Prosjektledelsen utarbeidet i 2012 egne refleksjonskort. Kortene består blant annet av utsagn, påstander, beskrivelser av holdninger, etiske dilemma og vanskelige situasjoner man kan reflektere rundt. Kortene er delt inn i kategoriene: Refleksjonskort for ledere og medarbeidere: Disse kortene er til bruk på møteplasser for etisk refleksjon på tjenestestedene. Refleksjonskort for ledere, medarbeider og brukere/pårørende: Disse kortene er til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere og pårørende er til stede sammen med ledere og medarbeidere fra tjenestestedene mm. De to kategoriene er igjen delt inn i undergrupper etter fagfelt for lettere å vise hvilke kort som er relevante for de som skal ta kortene i bruk: Helse og omsorg Alle tjenester Oppvekst Alle deltakerkommunene i prosjektet får tilbud om å motta fem eksemplarer gratis. De selges også for 50,- stk. Tilbakemeldingene er så langt meget gode og kortene er etterspurt. Les mer om kortene, hvordan de bestilles eller last dem ned gratis her: 8

12 Refleksjonskort knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Tiltak og tjenester for funksjonshemmede (TILFU) i Oppegård kommune hadde gjennom sin deltakelse i prosjektet sett at det var noe mangelfull kompetanse innen temaet rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. De ønsket å gjøre noe med dette, og fikk tilskudd fra prosjektledelsen i KS til å utarbeide refleksjonskort. Hensikten var å skape en felles forståelse og økt kompetanse innen temaet tvang og makt ved bruk at refleksjonskort. Ved å bruke refleksjonskortene i hverdagen er ønsket at de blir et verktøy som kan bidra til å øke etisk refleksjon innen temaet rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Les mer om kortene, hvordan disse kan bestilles eller last dem ned gratis her: Refleksjonshefte med caser om etiske utfordringer knyttet til arbeidet med personer med psykisk utviklingshemming I juni 2012 fikk Asker kommune, deltakerkommune i pulje 5, tilskudd fra prosjektledelsen i KS til å utarbeide et refleksjonshefte med caser om etiske utfordringer knyttet til arbeidet med personer med psykisk utviklingshemning. Midlene skulle gå til tiltak for å samle inn aktuelle caser og kvalitetssikre disse, og heftet skulle ferdigstilles innen Hensikten var å få et verktøy som kan benyttes i etikkarbeidet til deltakerkommunene i prosjektet m.fl. Les mer om heftet og/eller last det ned her: ETIKKJULEKALENDEREN I 2012 gjentok vi suksessen fra 2010 og 2011 med å ha en Etikkjulekalender. Denne gang hentet vi ideèr og eksempler fra flere deltakerkommuner i prosjektet, prosjektets samarbeidspartnere og prosjektets egne verktøy. Bak lukene skjulte det seg små case, filmsnutter, refleksjonskort ol. som illustrerte forskjellige tema. Tanken var at de som ikke hadde mulighet til å se filmsnuttene, kunne bruke casene som utgangspunkt. Se Etikkjulekalenderen 2012 her: KORTFILMER SOM VERKTØY I ETISK REFLEKSJON I 2012 fikk prosjektledelsen laget fire kortfilmer av e-læringsprogrammet Etisk refleksjon. Filmene er korte snutter på ett til to minutter som kan vises i refleksjonsgrupper, personalmøter, etikk-kafè, i undervisningssammenheng ol. En kortfilm kan være et godt utgangspunkt og verktøy i arbeidet med etisk refleksjon. Etiske utfordringer og dilemma kan på kort tid illustreres og vekke en rekke tanker hos den som ser på. Filmene ble brukt i Etikkjulekalenderen De kan sees her: ETIKKPRISEN 2012 I 2012 lyste prosjektet ut Etikkprisen for andre gang. Prisen har som formål å stimulere kommunene til ytterligere satsing på systematisk etisk kompetanseheving og består av ,- og et diplom. Prosjektledelsen fikk hjelp fra en fagjury som hadde den vanskelige oppgaven med å utpeke en vinner blant de 12 kommunene som søkte. 9

13 PROSJEKTETS NETTSIDE Prosjektledelsen gjør sitt beste for å holde nettsiden til prosjektet oppdatert og relevant for deltakerkommunene og andre interesserte. Fra 2011 til 2012 har det vært en kraftig økning i antall besøkende på nettsiden, og vi får meget gode tilbakemeldinger fra deltakerkommuner om at siden er nyttig. Fra venstre: Gunn Marit Helgesen (styreleder KS), Inger Lund Olsen (Halden kommune) og Jonas Gahr Støre (helse- og omsorgsminister). Foto: KS Fagjuryen bestod av: - Kristin Løkke, Helse- og omsorgsdepartementet (leder for fagjuryen) - Anne Hafstad, Helsedirektoratet - Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk v/universitetet i Oslo - Anne Kittelsen, Oslo kommune - Siri Bøgh, Fagforbundet - Eva Lian, KS Etikkprisen 2012 gikk til Halden kommune, mens Skien og Sør-Aurdal kommuner fikk hederlig omtale. Prisen ble delt ut av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og styreleder i KS Gunn Marit Helgesen den 14.desember. Utdelingen av prisen fikk bred omtale i media, både lokalt og nasjonalt (blant annet i NRK Østfold, Aftenposten, Fagbladet, Nationen, Oppland Arbeiderblad). Etikkprisen er en flott måte å synliggjøre alle gode tiltak og grep som gjøres i kommunene for å heve den etiske kompetansen og kommer også til å deles ut i Les mer om Etikkprisen her: Bilder fra en etikk-koffert I 2012 startet vi med et nytt innslag vi kaller Bilder fra en etikk-koffert. Her skriver prosjektledelsen om etikkarbeidet i noen av de deltakerkommunene vi besøker. Hensikten er å spre erfaringer og ideer til andre deltakerkommuner og interesserte. Gjennom dette ser prosjektledelsen noen etiske utfordringer som går igjen i kommunene. Kommuner som jobber systematisk med etikkarbeidet viser et stort mangfold i hvordan de organiserer arbeidet, hvilke verktøy som brukes til refleksjon og hvilke temaer man reflekterer rundt. Det er også et stort mangfold av temaer man ønsker å jobbe med ut i fra et etisk perspektiv. Likevel er det noen etiske utfordringer som går igjen i de fleste kommuner i en eller annen variant: Etiske utfordringer knyttet til hygiene: Hvordan håndtere situasjoner hvor en tjenestemottaker ikke ønsker hjelp til stell/ dusj og omgivelsene reagerer negativt på lukt og utseende? Etiske utfordringer knyttet til kommunikasjon: Hvordan håndtere situasjoner hvor pårørende eller brukers ønske er i motsetning til personalets faglige vurderinger? 10

14 Etiske utfordringer knyttet til bruk av tvang i demensomsorgen: Hvordan skjerme beboere på en demensavdeling fra en beboer med en atferd som skaper utrygghet, samtidig som man ivaretar dennes integritet og selvbestemmelse i størst mulig grad? Etiske utfordringer knyttet til ernæring/ selvbestemmelse: Hvordan ivareta helse og selvbestemmelse hos en pasient som ønsker å dø og derfor har sluttet å spise, når pårørende og eventuelt deler av personalgruppen ønsker at det blir satt i gang tiltak for å få i pasienten næring? PROSJEKTET FACEBOOK-SIDE Vi benytter prosjektets facebookside aktivt for å spre informasjon om prosjektets aktiviteter, relevant stoff om etikk, aktuelle arrangementer mm. Pr hadde siden 497 likes, noe vi er meget godt fornøyd med (ved årskiftet 2011/2012 hadde siden 73 likes). Høsten 2012 hadde vi to betalte annonsekampanjer på facebook for å øke synligheten til siden, og vi opplevde en stor økning i antall likes mens kampanjen varte. Prosjektledelsen vil fortsette å benytte facebook som en måte å markedsføre prosjektet. Følg denne lenken for å gå til prosjektets facebook-side: god måte å spre informasjon om prosjektet og erfaringer fra etikkarbeidet i deltakerkommunene. Prosjektledelsen vil fortsette å sende ut nyhetsbrev i IKKE-DELTAKENDE KOMMUNER SOM DELTOK PÅ PROSJEKTETS ARRANGEMENTER I 2012 I løpet av 2012 har en rekke kommuner, som pr ikke var deltakere i prosjektet, deltatt på ulike arrangement i vår regi eller hvor prosjektets innhold ble formidlet (f.eks. etikkonferanser, lokale kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon, nettverk osv.) Det er totalt 36 kommuner som har blitt berørt av våre tiltak i løpet av Dette er: Aremark, Rakkestad, Rygge, Trøgstad, Våler, Verran, Fyrresdal, Vågan, Balsfjord, Meløy, Frøya, Hammerfest, Selje, Radøy, Time, Skedsmo, Sokndal, Eigersund, Nord-Fron, Aukra, Vestnes, Eide, Nesset, Midsund, Steigen, Måsøy, Frogn, Hurdal, Froland, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårdshei, Åmli, Bjerke bydel (Oslo kommune), Bydel Østensjø (Oslo kommune) og Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (Oslo kommune). SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØER NYHETSBREV Prosjektledelsen sendte ut fire nyhetsbrev i løpet av 2012 til 293 abonnenter. Disse ble godt mottatt av både deltakerkommuner og andre interesserte. Vi opplever at dette er en LARVIK KOMMUNE I 2011 fikk prosjektledelsen mulighet til å frikjøpe Gry Caroline Aarnes fra Larvik kommune, slik at hun kunne bidra med sin erfaring og kompetanse innen etikk og etisk 11

15 refleksjon i prosjektet. Fra september 2011 til juli 2012 fungerte Gry som rådgiver i prosjektledelsen i KS først i 50 % og deretter i 80 %, noe prosjektet og deltakerkommunene har hatt meget god nytte av. Fra juni 2012 ble Gry engasjert i en 100% stilling ut prosjekt-perioden (2015). STANGE KOMMUNE Prosjektledelsen fikk fra august 2011 mulighet til å frikjøpe Hanne Norum Hollekim i 20 % fra Stange kommune, og fortsatte med dette i hele Hun fungerte som rådgiver i prosjektledelsen i KS og har særlig fulgt opp kommunene i Hedmark og Oppland. Hennes erfaring og kompetanse innen etikk og etisk refleksjon er et viktig bidrag inn i prosjektet og noe deltakerkommunene har hatt meget god nytte av. Prosjektledelsen frikjøper Hanne også i EINAR AADLAND OG TOM EIDE Einar Aadland (dosent v/diakonhjemmet Høgskole) og Tom Eide (professor v/høgskolen i Buskerud) har vært involvert siden oppstarten av prosjektet. De er forfattere og bidragsytere på prosjektets sentrale verktøy: Etikkhåndboka, e-læringsprogrammet Etisk refleksjon og heftet Organisasjonsetikk - hvordan arbeide med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner. Aadland og Eide bidro i 2012 på oppstartskonferansen for pulje 6 med sin faglige kompetanse innen etikk, etisk refleksjon og veiledning. Revisjon av Etikkhåndboka Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester skrevet av Tom Eide og Einar Aadland, ble første gang utgitt i Boka var den gang et resultat av et FoU-prosjekt bestilt og finansiert av KS. Nå er boka revidert og utvidet med kapitler om etisk lederskap, organisasjonsetikk og hvordan man møter utfordringer i fler-kulturelle organisasjoner med stor variasjon i verdier, vaner, tro og livstil. Den er illustrert med praktiske eksempler på etiske problemstillinger. Prosjektledelsen i KS har bidratt med tekstbidrag, eksempler og kommet med innspill til endringer og forbedringer i den reviderte utgaven. Alt med bakgrunn i erfaringer fra deltakerkommunene i prosjektet. Les mer om den reviderte utgaven her: DIAKONHJEMMET HØGSKOLE Mastergradsstudenter I 2011 tok tre mastergradsstudenter ved verdibasert ledelse på Diakonhjemmet Høgskole kontakt med prosjektledelsen da de ønsket å se nærmere på lederens rolle i etikkarbeidet. Vi har tilrettelagt og hjulpet mastergradsstudentene så godt som mulig i deres forskningsarbeid, da vi ser på deres arbeid som et viktig bidrag inn i den videre utviklingen av prosjektet. I 2012 ble en av studentene ferdig med sin masteroppgave. Guro Råheim Kvam, leder for institusjonsog hjemmebaserte tjenester i Vang kommune, så på hva som hemmer og fremmer etablering og gjennomføring av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving samt hva lederinvolvering har å si for etablering og gjennomføring av etikkarbeidet. Hun undersøkte etikkprosjektene i to distriktskommuner, som er deltakere i prosjektet. Les mer og/eller last ned oppgaven her: 12

16 SENTER FOR MEDISINSK ETIKK V/UNIVERSITETET I OSLO (SME) SME har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjektledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har også fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr også deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. SME er derfor en viktig samarbeidspartner for prosjektledelsen i KS. De bidro også blant annet med innlegg på oppstartskonferansen for pulje 6 i mai Sammen arrangerer vi også Vårkonferanse i etikk årlig (se omtale på s. 1). Samarbeidet med SME fortsetter også fremover. FYLKESMENNENE En annen viktig samarbeidspartner for prosjektledelsen er Fylkesmennene. Vi samarbeider spesielt med ansatte hos Fylkesmennene som jobber med helse og som har ansvar for oppfølging av Omsorgsplan 2015 (hvor prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving er et av tiltakene). Samarbeidene har resultert i flere arrangement som etikkonferanser (se s.1), at prosjektledelsen har holdt innlegg på Både Fylkesmennene og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er viktige samarbeidspartnere for prosjektet. ulike konferanser, samlinger ol. som Fylkesmennene har arrangert for kommuner i sine regioner mm. Fylkesmannen i Vestfold, USHT Vestfold og Larvik kommune Gjennom et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT Vestfold), Larvik kommune og prosjektledelsen i KS ble det våren 2012 startet en arbeidsgruppe som skulle se på strategier for spredning av systematisk etikkarbeid i hele Vestfold. Sentrale momenter var hvordan kommunene kunne samarbeide om etisk kompetanseheving, hvordan rekruttere nye ressurspersoner og hvordan ivareta motivasjonen til ressurspersoner som hadde jobbet med systematisk etikk over lang tid. Mange kommuner i Vestfold hadde lenge jobbet godt med systematisk etisk refleksjon og det var nødvendig å tenke nytt for å videreutvikle dette arbeidet. Arbeidsgruppen ønsket at et teaterstykke om etiske dilemma knyttet til eldreomsorgen kunne benyttes i dette arbeidet, og slik så teaterstykket Torbjørn dagens lys. Teaterstykket Torbjørn Teater er noe som engasjerer og som egner seg til å vise kompleksiteten i et etisk dilemma. Ved å bruke teater kan man synliggjøre hvor mange perspektiver det er mulig å se samme situasjon fra. Forfatter og regissør Morten Lorentzen ble engasjert 13

17 for å lage et teaterstykke som belyste etiske utfordringer knyttet til eldreomsorgen. Selv om målgruppen var ansatte i helse- og omsorgsektoren, var det ønskelig at stykket kunne engasjere et bredt lag av samfunnet. Utfordringer i helse- og omsorgstjenestene er ikke bare et anliggende for ansatte, men berører også tjenestemottaker, pårørende, politikere og lokalbefolkning. Skuespillet Torbjørn hadde premiere den 7.november og ble vist på en etikk kafé i Larvik. I stykket møter vi Torbjørn som har begynt å glemme. Tre skuespillere, Trine Lise Aadne, Øyvind Angeltveit og Hilde Dahl, spiller 13 forskjellige roller for å belyse situasjonen fra ulike sider. De beveger seg frem og tilbake mellom hjemmet, omsorgstjenesten, medias dekning og sykehjemmet og gir oss ulike perspektiver rundt Torbjørns situasjon. Mot slutten av stykket involveres publikum og det oppfordres til etisk refleksjon rundt det de har sett. Dette er en god metode å bruke når tjenestemottakere og pårørende inviteres til etisk refleksjon sammen med personal, frivillige og andre interesserte. Stykket har blitt vist flere steder høsten 2012, bl.a. på utdelingen av Etikkprisen 2012, og det har vekket stort engasjement hver gang. I 2013 skal stykket bla. vises ved alle Utviklingssentre i region Sør som et verktøy for å spre informasjon om prosjektet, rekruttere nye kommuner samt som et kompetansehevende tiltak for ansatte, brukere og pårørende. Les mer om teaterstykket Torbjørn her: Fylkesmannen i Rogaland og KS Rogaland: Å lære av tilsyn spredningsprosjektet i Rogaland Spredningsprosjektet ble første gang gjennomført i Bakgrunnen for prosjektet var at Statens helsetilsyn iverksatte en fireårige satsning på tilsyn med helse og sosiale tjenester til eldre. Som ledd i denne satsningen, oppfordret Statens helsetilsyn Fylkesmennene og Helsetilsynene i fylkene om å søke midler for å utvikle nye metoder for gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Fra Rogaland ble det søkt om midler til et prosjekt for å spre tilsynserfaringer til flere kommuner, derav navnet Spredningsprosjektet. Formålet med prosjektet er å spre tilsynserfaringer ved å knytte flere kommuner opp mot gjennomføring av et konkret tilsyn i en kommune. I 2011 var et av tilsynstemaene «Tvungen helsehjelp etter pasient - og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem». Samarbeid om etisk kompetanseheving ble da invitert inn for å tilby et oppfølgingsopplegg til de syv kommunene som ble med i den runden av spredningsprosjektet. Vi tilbød da egne samlinger for Sandnes kommune, som hadde tilsynet, og fellessamlinger for de resterende seks kommunene. Tema for disse samlingene var etiske refleksjoner rundt bruk av tvang, samt bevisstgjøring på aktiv bruk av tillitsskapende tiltak. Etter gode tilbakemeldinger tilbød vi det samme opplegget i 2012 for syv kommuner i Dalane-regionen i Rogaland. Bruk av tvang i sykehjem er et vanskelig Det er mulig å lære av tilsyn og bruke avvik som læringsarena. Etisk refleksjon, i kombinasjon med kompetanse om lovverket, ser ut til å fungere godt for å bevisstgjøre oss om tvangsproblematikk. 14

18 Årsrapport årsrapport 2012 tema for mange. Det avdekkes ofte avvik når dette er tilsynstema og representanter for Fylkesmannen sier de ofte avdekker de samme avvikene gang på gang i samme kommune. Derfor er det særdeles viktig å finne ut hvordan man kan lære noe av tilsyn og avvik som avdekkes. Kunnskap og kompetanse om lovverket er viktig, men det er like viktig at ledere og ansatte i eldreomsorgen utvikler en etisk kompetanse og bevisstgjøring rundt bruk av tvang. I etableringen av oppfølgingsopplegget brukte vi erfaringer til etikk-kommuner som Fredrikstad (Glemmen sykehjem) og Stavanger (Tasta sykehjem) som har brukt etisk refleksjon aktivt for å bevisstgjøre ansatte og ledere rundt bruk av tvang. Vi har dermed et lite spredningsprosjekt i Spredningsprosjektet! Konklusjonen etter to omganger med oppfølging av kommuner i Spredningsprosjektet er at det er mulig å lære av tilsyn og bruke avvik som læringsarena. Etisk refleksjon, i kombinasjon med kompetanse om lovverket, ser ut til å fungere godt for å bevisstgjøre oss om tvangsproblematikk. UTVIKLINGSSENTRE FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER Prosjektledelsen i KS ser at Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er svært viktige samarbeidspartnere for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene er også svært sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. I 2012 ble det derfor besluttet å lyse ut stimuleringsmidler innen etikk som Utviklingssentrene kan søke om for årene 2013, 2014 og I desember 2012 søkte seks sentre om stimuleringsmidler for sine regioner og alle seks ble tildelt ,- hver for Midlene skal stimulere sentrene ytterligere i pådriverrollen for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling for ansatte innen etikk, og komme kommunene i sentrenes regioner til gode. MARIE AAKRE Tidligere leder for Rådet for sykepleieetikk i NSF, Marie Aakre har vært en viktig samarbeidspartner for prosjektledelsen også i Hun bidro bl.a. på oppstartskonferansen for pulje 6. Hun har vært involvert i prosjektet siden starten i 2007 da hun satt i styringsgruppen for prosjektet. KOORDINERANDE EINING I SULDAL KOMMUNE Er det mulig å opprette en reell tverrfaglig enhet for å vurdere brukere med behov for sammensatte og koordinerte tjenester? Suldal kommune ønsket å satse utradisjonelt da de i tråd med samhandlingsreformen skulle opprette en koordinerende enhet (KE) med ansvar for å utforme tjenester til brukergrupper med omfattende tjenestebehov. KE er sammensatt av representanter for forskjellige tjenesteområder som PPT, barnevern, eldreomsorg, hjemmetjeneste, NAV og psykiatri-/rustjenestene. Brukerne møter selv opp i KE for å diskutere sine behov, og alle medlemmer av KE skal være tilstede uavhengig av hvilken tjeneste brukeren «egentlig» hører inn under. KE ønsket også å opprette et team av koordinatorer som alle skal gjennomgå grundig opplæring. Etter som Suldal kommune også ble med i prosjektet 15

19 Samarbeid om etisk kompetanseheving i pulje 5 som startet opp våren 2011, ble det raskt klart at de ønsket å ta i bruk etisk refleksjon som metode, både i drøftingene i KE og i opplæringen av koordinatorene. Prosjektet startet opp i februar 2012 og prosjektperioden varer frem til mars 2013 (da skal prosjektet implementeres i vanlig drift). Prosjektet har hatt tre hovedmål: Kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om bruk av etisk refleksjon som del av metode i utvikling av tverrfagleg arbeid. Oppbygging av koordinerende team og arbeid i ansvarsgrupper. Fokus på bruker sin subjektive opplevelse av kontroll og styring med tjenestene de får. Prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving har derfor hatt representant med i prosjektets referansegruppe, samt vært med på å lære opp både medlemmene av koordinerande eining og koordinatorene i etisk refleksjon. Det har vært interessant for oss i prosjektledelsen å få være med på et så spennende prosjekt der både etisk refleksjon, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid står i høysetet. Prosjektet skal evalueres og Suldal har en målsetning om å formidle sine erfaringer til andre kommuner. KS REGIONKONTORER, ANDRE PROSJEKT OG FAGPERSONER I KS Prosjektledelsens samarbeid med KS regionkontorer, utviklingsprosjekt og andre fagpersoner i KS er svært viktig for prosjektet. I 2012 har vi arrangert flere konferanser og nettverk i samarbeid med regionkontorene, noe som har vært meget vellykket. Regionkontorenes kompetanse, erfaringer og nettverk er noe prosjektet og deltakerkommunene nyter godt av. På arrangementene har også andre fagpersoner fra KS bidratt med sin kompetanse (blant annet innen ledelse, samhandling og innovasjon). Dette har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakerkommunene og etterspørres også på fremtidige arrangementer. Prosjektledelsen ønsker å fortsette dette gode og viktige samarbeidet fremover. BLI HELSEFAGARBEIDER I løpet av 2012 har prosjektledelsen i KS bidratt på fire ulike arrangementer i regi av prosjektet Bli Helsefagarbeider: - Konferansen Fra nikking til handlling den 11.april. Prosjektet ble presentert ved et innlegg på kveldsarrangementet i tilknytning til konferansen. Hensikten med konferansen var motivasjon og inspirasjon til konkrete tiltak som skal bidra til å kvalifisere egne ansatte og rekruttere flere helsefagarbeidere. Målgruppen var ledere, tillitsvalgte, opplærings- og personalansvarlige i sykehus, i kommunehelsetjenesten og i private virksomheter. Lærere i helse og sosialfag og andre som er opptatt av utdanning og rekruttering i helsesektoren. - Konferanse for rekrutteringspatruljer i helsearbeiderfaget. Prosjektledelsen presenterte etikkprosjektet og etiske utfordringer i arbeidshverdagen for 160 ungdommer fra rekrutteringspatruljer i Bli helsefagarbeider prosjektet på to konferanser høsten Ungdommene kom fra 43 ulike kommuner. Ungdommene fikk også en innføring i grundercamp metodikk fra Kristin Ræder fra Ungt 16

20 Entrepenørskap. Denne metodikken og innføringen i etikk skulle brukes til å lage en kort presentasjon av hvilke verdier en omsorgsfagarbeider representerer. Ungdommene ble delt inn i grupper sammen med arbeidsgivere, noe som resulterte i alt fra kreative sanger til spenstige rollespill. Dette skulle inspirere ungdommene i rekrutteringspatruljene til å lage engasjerende presentasjoner som de kunne bruke når de var rundt på forskjellige skoler. samarbeidsprosjekt mellom Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og KS. Utviklingsprosjektet setter fokus på de vanskelige mobbesakene i skolen. Prosjektets overordnede målsetting er at elever og familier som lider under alvorlig mobbing der det er fare for liv og helse, skal få hjelp. Prosjektet tar utgangspunkt i at kommunen som skoleeier har ansvar for å ta tak i mobbesituasjoner der elever mobbes av andre elever eller av ansatte i skolen. - Helsefagdagen i Haugesund Prosjektledelsen bidro med et innlegg om etikk og samhandling på Helsefagdagen i Haugesund høsten 2012, som skulle være en inspirasjonsdag for over 300 ungdommer og lærere. De som var tilstede ble blant annet bedt om å reflektere over hvilke verdier de selv hadde i eget liv. Noen av svarene som ble gitt var : God mat, sove lenge, venner og kjæreste. Det var stort engasjement i salen. FLINK MED FOLK I FØRSTE REKKE Prosjektledelsen bidro på samlinger for fire nettverk i strategisk kompetanseplanlegging i regi av prosjektet Flink med folk i første rekke høsten deltakere fra 30 kommuner deltok. Bidraget bestod av innlegg om etisk refleksjon som verktøy i utviklingsarbeid samt gruppeoppgaver. BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING På oppstartseminaret for pilotkommunene i prosjektet Beredskapsteam mot mobbing, bidro prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving med et innlegg om etikk og etisk refleksjon. Deltakerne fikk også øve seg på etisk refleksjon rundt et dilemma de selv fant frem til. Beredskapsteam mot mobbing er et MEDIEOPPSLAG OM SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSE- HEVING OG DELTAKER- KOMMUNENE I 2012 Det har vært flere medieoppslag om prosjektet og deltakerkommunene i løpet av Her nevnes noen: BIOINGENIØREN I Tidskriftete Bioingeniøren 5, 2012 ble det publisert en fagartikkel skrevet av Marie Nora Roald (bioingeniør og seniorrådgiver i NITO) med tittelen Etisk refleksjonsveiledning - noe for bioingeniører?. I artikkelen beskrives et opplegg for etisk refleksjonsveiledning tilpasset bioingeniører, inspirert av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Målet med opplegget er å bygge kunnskap og inspirere bio- 17

21 ingeniører til å ta i bruk etisk refleksjonsveileding. Les artikkelen og /eller last den ned her: TV-MODUM I oktober 2012 holdt Gry Caroline Aarnes kick-off dag for over 200 personer i Modum kommune (deltakere i pulje 6 i prosjektet). TV-Modum laget en reportasje om dagen, som kan sees her: kurses-i-etisk-kompetansearbeid/ NATIONEN Utdelingen av Etikkprisen 2012 fikk mye medieomtale. Blant annet skrev Nationen en artikkel om prisvinneren Halden kommune: nyheter/halden_kommune/sor-aurdal_kommune/skien_kommune/samarbeid_om_ etisk_kompetanseheving/ / ERFARINGER FRA DELTAKER- KOMMUNENE Prosjektledelsen krever at deltakerkommunene rapporterer minimum tre ganger i løpet av en toårsperiode gjennom prosjektplan, statusrapport og sluttrapport. Kravet til rapportering ble skjerpet i 2010 da prosjektledelsen erfarte at dette måtte til både for å forplikte I Gjøvik kommune har systematisk etiske refleksjon bidratt til å styrke den etiske kvaliteten i tjenestene vi gir til pasienter og pårørende, og styrke den etiske kompetansen hos ansatte. kommunene bedre, samt for lettere å kunne dokumentere tiltak, erfaringer og resultater i deltakerkommunene. På s. 20 er en oversikt over status for innleverte rapporter i 2012 til prosjektledelsen i KS. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer. Noen har kommet meget godt i gang med et systematisk etikkarbeidet og jobber målrettet med å få det til å bli varig. Andre kom aldri skikkelig i gang etter at de deltok på oppstartskonferanse/ lokalt kick-off. I begge tilfeller kommer det tydelig frem at forankring, ledelse og ildsjeler er viktig for å lykkes. UTDRAG FRA STATUS- OG SLUTTRAPPORTER FRA 2012 Gjøvik kommune - Ressurskommune i prosjektet Siden 2007 har Gjøvik kommune vært ressurskommune i prosjektet. I 2012 kom rapporten «Tid til refleksjon», en rapport fra Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland om erfaringer med systematisk etisk refleksjon i sykehjemsavdelingene og spredning av tiltaket Rapporten beskriver erfaringer etter tre år med systematisk etisk refleksjon i sykehjem. Og hvordan de har lykkes med å spre erfaringer med refleksjonstid både internt i Gjøvik kommune, og regionalt og nasjonalt i aktuelle sammenhenger. Selve rapporten er 18

22 også et bidrag til ytterligere erfaringsdeling og et verktøy for de som ønsker å komme i gang med etisk refleksjon. Metoder som er benyttet i refleksjonstiden beskrives, samt andre verktøy som er utviklet i løpet av disse tre årene. Beskrevne erfaringer fra refleksjonstiden er innhentet via enkle spørreskjema til avdelingsledere og refleksjonsledere. To masterstudenter har i tillegg gjennomført en kvalitativ studie av personalets erfaringer med refleksjonsgrupper. Svarene viser at systematisk etiske refleksjon har bidratt til at hovedmålene for satsningen i stor grad er nådd. Disse hovedmålene er å styrke den etiske kvaliteten i tjenestene til pasienter og pårørende, og styrke den etiske kompetansen hos ansatte. Gjøvik kommune har erfart at god forankring på leder- og ansattnivå har vært viktig for å lykkes med etablering og vedlikehold av faste møteplasser for strukturert refleksjonstid. Engasjerte og motiverte refleksjonsledere til å lede tiden kreves også. Refleksjonslederne har hatt stor nytte av å møtes fast i et eget nettverk. Her har skolering og erfaringsdeling vært målsettingen. God organisering og planlegging av møteplassene, både når det gjelder sted, tidsramme, hvem som skal delta, hva som skal være tema, og hvilke metoder som skal benyttes er også en vesentlig suksessfaktor. Gjøvik kommune anbefaler å utarbeide en skriftlig plan for etikkarbeidet og at evalueringsdato besluttes ved oppstart. Kommunens evaluering viser at satsning på etisk refleksjon har gitt gode erfaringer som tilsier at tiltaket bør fortsette. Les mer og/eller last ned rapporten i sin helhet her: Elverum kommune, pulje 4 De ansatte har vært fornøyd med seminarer og etikk grupper. Etikk har vært mer på dagsorden i møteplasser for de ansatte, og de ansatte gir uttrykk for at de synes dette er et spennende tema. Ser at prosjektet har bidratt noe til faglig utvikling hos ledere og medarbeidere i forhold til at det har fått økt fokus og at de ansatte har fått økt kunnskap i forhold til å møte etiske utfordringer i jobbsammenheng. En av gruppene (familier med hjelpebehov) har opplevd at de samarbeider bedre. De er blitt flinkere til å respektere hverandres ulikheter og sam-arbeider bedre internt i gruppen (dette har de ansatte selv gitt utrykk for sammen med leder som støtter denne erfaringen). Prosjektgruppen kan ikke se noen sammenheng med mindre sykefravær etter deltakelse i prosjektet, men kan se noen endringer på brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen viser bedre resultat innen området: å bli møtt med respekt enn tidligere år (men det er vanskelig å si om dette er en grunnet deltakelse i prosjektet). Nissedal kommune, pulje 5 Oppnådd økt forståelse for at etikk gir mening, vekst og utvikling hos den enkelte medarbeider. Bruker det som ett verktøy i utfordrende og komplekse situasjoner. Har gode etikkveiledere som tar ansvar. Har sett opp faste tider for etiske refleksjoner i tillegg til spontane behov. Styringsgruppa har vært positive og har villet dette. Kjørt egne kurs for etikkveiledere. Tjøme kommune, pulje 5 Høy score på medarbeiderundersøkelsen vedrørende spørsmål om lederens fokus på etikk. Positiv innvirkning i virksomhetenes 19