ÅRSBERETNING 2010, ENHETENE

Transkript

1 01 ADMINISTRASJONSENHETEN PUBLIKUM OG SERVICE KOMMUNALTEKNIKK OG GEODATA HELSE, BARN OG UNGE BARNEVERN KULTURENHETEN ØSTRE AGDER BRANNVESEN ARENDAL VOKSENOPPLÆRING BIRKENLUND SKOLE ARENDAL INTERNATIONAL SCHOOL ASDAL SKOLE STUENES SKOLE NEDENES SKOLE STINTA SKOLE SANDUM SKOLE ROLIGHEDEN SKOLE EYDEHAVN SKOLE FLOSTA SKOLE LØDDESØL OPPVEKSTSENTER MOLTEMYR SKOLE MYRA SKOLE NESHEIM SKOLE RYKENE SKOLE SANDNES SKOLE STRØMMEN OPPVEKSTSENTER TROMØYBARNEHAGENE HISØY BARNEHAGEENHET BARNEHAGER SENTRUM ØST STINTA BARNEHAGEENHET JOVANNSLIA/ LIA BARNEHAGEENHET ØYESTAD BARNEHAGEENHET OMSORG VEST OMSORG ØST PSYKISK HELSE OG RUS MESTRING OG REHABILITERING AKTIVITET OG SERVICE NAV LEGEVAKTEN HISØY SKOLE RÅDMANNEN M/ STAB

2 Enhet Enhetsleder 01 Administrasjonsenheten Trond Aslaksen Styringskart Resultater er for Organisatoriske hendelser - Personalnettverket er organisatorisk overført fra enhet 01 (Administrasjonsenheten) til enhet 09 (Organisasjon og IKT) fra Budsjettet ble beholdt samlet på enhet 01 ut året. - 2 økonomimedarbeidere fra omsorg overført til økonominettverket i Administrasjonsenheten fra mai Opprettet stilling som agressokoordinator (omdisponert stillingsressurs fra økonomi og regnskap) - Opprettet traineestilling i økonominettverket med bla.oppgaver knyttet til inntektssikring. Styringskart brukere/kvalitet Det er ikke lagt inn indikatorer for brukerperspektivet for 2010 for enheten. Brukerne av Administrasjonsenhetens tjenester er i stor grad interne, dvs. andre enheter m.m i Arendal 2

3 kommune. Det er vanskelig å finne gode, objektive indikatorer som greit lar seg måle og som sier noe reelt om nivået på tjenesten. Fra 2011 vil vi derfor for de fleste avdelingene i enheten (økonominettverket, regnskapsnettverket, lønnsnettverket og dokumentsenteret) gjennomføre en årlig tilfredshetsundersøkelse der vi kartlegger opplevd kvalitet på den tjenesten som ytes. Denne er gjennomført i januar 2011 Styringskart medarbeidere, inkl. nærvær og prosesser/hms Det er ikke gjennomført nye nedarbeidertilfredshetsundersøkelse i Tallene over er fra undersøkelsen i Av kartet går det fram at vi har en enhet der de ansatte i stor grad trives godt på jobb, vi har lavt fravær/høyt nærvær, men vi har en del å hente på forbedring av rutinene tilknyttet internkontrollen. Dette har også vært tema i Vi har klargjort retningslinjene for oppfølging av sykemeldte (hvem gjør hva) og vi har hatt en gjennomgang av rutinene rundt avviksmeldingssystemet. Vi er fortsatt ikke i mål her og dette er et forbedringsområde vi må jobbe videre med. HMS-utvalget er etablert og vi har jevnlige møter. Verneombud for enheten er foreløpig ikke oppnevnt. Fagforbundet og Delta jobber med denne saken. Vår tiltaksplan for HMS/Nærvær har følgende prioriterte områder: Tiltak/Fokusområde Hva har vi gjort i 2010 God kunnskap og klare Utarbeidet en egen oversikt for enheten der det går tydelig ansvarslinjer vedr. fram hvem som har ansvaret for hva i prosessen. Denne er oppfølging av sykemeldte gjennomgått med alle faglederne/nettverkskontaktene og gjort Gjennomføre årlig medarbeidersamtale med alle ansatte Nettverkssamlinger m/ overnatting Enhetssamlinger med bla. fokus på trivsel og stolthet m.m Tilgjengelighetsgaranti fra enhetsleder Ulike trivselsfremmende tiltak i de enkelte nettverk / avdelinger kjent for de ansatte Gjennomført en samtale med alle ansatte, høsten 2010 Gjennomført for alle avdelingene/nettverkene, bortsett fra lønn. Det har vært gode samlinger med fokus både på faglige utfordringer og på HMS og arbeidsmiljø. 1 samling er gjennomført i Det er en mindre enn planlagt. Tilbakemeldingen på samlingen var veldig positiv, både hva gjelder form og innhold. Enhetsleder har gitt en garanti på at henvendelser skal besvares senest innen 2 dager. Dette er oppfylt (men noen få unntak). Det er gjennomført flere, større og mindre samlinger med fokus på trivsel og arbeidsmiljø. Bla. ble det gjennomført en ryddedag i rådhuset i november under tittelen Kaos og Tapas. Dette ble svært vellykket og det er bestemt at det skal bli en årlig foreteelse, siste fredagen i november. 3

4 Det skal ellers bemerkes at 2010 har vært et svært krevende arbeidsår for mange fagmiljøer i Administrasjonsenheten. Innføringen av nytt sak-/arkivsystem har vært en krevende prosess som har vært særlig belastende for Dokumentsenteret. Mot slutten av året er opplevelsen at ting går bedre. I denne perioden har vi likevel hatt et betydelig sykefravær på Dokumentsenteret som nok har sammenheng med den slitasjen som miljøet har vært utsatt for i perioder. Innføringen av nytt lønns- og personalsystem har også vært en særlig krevende prosess der lønnsnettverket og personalnettverket har vært tungt belastet. Ting går framover og mange problemer løses etter hvert, men ved inngangen til et nytt år, er det fortsatt mange store utfordringer knyttet til innføringen av det nye lønns- og personalsystemet (inkludert tilkoblede systemer). Inngåelse av ny bankavtale (skifte av bankforbindelse fra Sparebanken Sør til Nordea), har også vært en prosess som viste seg å være svært krevende og som særlig regnskapsnettverket ble tungt berørt av. Det skal ellers rettes en stor honnør til alle ansatte i enheten for arbeidet som er utført i Miljøet er preget av stor innsatsvilje og dedikasjon, mye kompetanse og positiv innstilling til nye utfordringer. Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,8 % Brutto inntekter ,9 % Netto utgifter ,8 % *Regnskap *Ny resultatenhet i Regnskap Regnskap Regnskap Ressurser Utførte årsverk 62,8 * * Årsverksoversikten er bare utfylt for 2010, og telletidspunktet er pr da enheten ble omorganisert ved at personalnettverket ble overført enhet 09 (organisasjon og IKT). Bunnlinjen for enheten er positiv for 2010 og regnskapet er gjort opp med et samlet overskudd på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Det er til dels betydelige avvik, både positivt og negativt, mellom budsjett og regnskap. Forklaringen på dette er at enheten er ny fra og at budsjettet for 2010 er en videreføring av budsjettposter tilhørende den gamle rådhusenheten. Ved overgangen pr , ble det ikke mulig å foreta en tilstrekkelig opprydding og avklaring rundt detaljer i budsjettet. Resultatet ble at feil i budsjettet fra 08 og 09 ble videreført i Det er nå satt i gang et arbeid for å rette opp budsjettet for inneværende år slik at det blir bedre samsvar mellom budsjett og regnskap på de ulike ansvarene. Under kommenteres de største avvikene: Forsikring (Ansvar ) 4

5 Ansvaret gjøres opp med et overskudd på kr Innkrevd premie for 2010 er betydelig mindre enn budsjettert. Forsikringsavtalene ble reforhandlet i 2009 og dette gav et gunstig resultat for kommunen som har fått fullt utslag i Lærlinger (Ansvar ) Ansvaret gjøres opp med et underskudd på kr En del av forklaringen her er knyttet til en omgjøring fra 30 % til 50 % lønn de første 4 mnd av avtaleperioden. Dette gir tilsvarende en besparelse senere i lærlingeløpet. Tillitsvalgte (Ansvar ) Ansvaret gjøres opp med et underskudd på kr Dette skyldes en feilbudsjettering som må rettes opp i AFP-pensjon (Ansvar ) Gjøres opp med et overskudd på kr Dette er en post som varierer svært mye fra år til år og i år kommer vi positivt ut. Jussnettverket (Ansvar ) Gjøres opp med et overskudd på kr Holdt en stilling vakant i hele Inndratt fra Støttelag økonomi (Ansvar ) Gjøres opp med et underskudd på kr Forklares i hovedsak med at utgifter til kopieringsavtale med Kopinor ved en feiltagelse ikke er fordelt ut på skolene slik budsjettet forutsetter (og som det er gjort tidligere år). Det ligger også en feil her som forklares med at når strømutgiftene er fordelt mellom enhetene, så gikk ikke denne i null. Resten ble derfor belastet dette ansvaret. Kantineservice (Ansvar ) Gjøres opp med et underskudd på kr Noe av dette underskuddet forklares med at det ikke er sendt refusjon for lønnskostnader (kantineansatt). Dette kommer dobbelt i Hovedgrunnen til dette er budsjettet ikke er justert for verken pris- eller volumøkning ihht kaffeavtalen med Arendal servering siden innflyttingen i rådhuset i desember Stillingsbanken (Ansvar ) Gjøres opp med et underskudd på kr Underskuddet skyldes vanskeligheter med å få personer fra stillingsbanken over til ordinært ansvarsområde. Reduserte lønnskostnader Dokumentsenter og lønnsnettverket går med underskudd på kr Dette skyldes innføringen av nye IKT-systemer og i den forbindelse behov for styrket bemanning og omfattende bruk av overtid. På skatt og regnskap sparte vi kr i lønnskostnader. Dette er gjort ved å holde ledige stillinger ubesatt. Samlet innsparing for disse fagområdene under ett er på kr

6 6 ÅRSBERETNING 2010, ENHETENE

7 Enhet Enhetsleder 02 Publikum og service Anne Cathrine Haugland/Thomas Henriksen Styringskart Resultater er for Organisasjon Enheten ble omorganisert i september Opprinnelig budsjett ble imidlertid opprettholdt ut 2010, derfor rapporteres det på den opprinnelige enheten. Som følge av omorganiseringen ble nettverkene Service og informasjon samt Tolk og Politisk sekretariat værende i opprinnelig enhet, som fikk nytt navn: Informasjon og service. Nettverket Innovasjon og IKT gikk inn i en nyopprettet enhet Organisasjon og IKT. Organisasjon og IKT har ansvar for gevinstrealisering og organisasjonsutvikling basert på de nye IKT-verktøyene. Informasjon og service har ansvar for god kommunikasjon, service og publikumskontakt. 7

8 Brukere/kvalitet Det har ikke vært gjort brukertilfredshets- eller kvalitetsmålinger i løpet av I det daglige arbeidet har enheten likevel hatt stor fokus på brukertilfredshet- og kvalitet. Det har vært spesiell fokus på å styrke dialog med kommunens innbyggere gjennom effektiv og god drift av kommunens innbyggerportal og gjennom bruk av sosiale medier. Fokus på brukertilfredshet og kvalitet har vært førende for opplæring, kompetanseutvikling og arbeidsmåter/prosesser i løpet av året. I samarbeid med de ansatte ble det utarbeidet en visjon for enheten: Over forventning. Kommunen fikk i løpet av året ny ansattportal. Målet med ansattportalen har vært å skape en felles plattform for og inngangsport til kommunikasjon og kommunens bakenforliggende systemer. I løpet av 2010 er portalen satt i drift. Hovedfokuset har vært informasjonsdeling og tilgjengeliggjøring. Husbankordningene I 2010 lånte Arendal kommune inn 65 mill. i startlån fra Husbanken for videre utlån. Det ble behandlet ca. 350 søknader om startlån. Arendal kommune mottar mellom 4 og 5 millioner kroner årlig fra Husbanken i tilskuddsmidler til etablering i egen bolig. Dette ble fordelt på ca. 15 søknader. Kommunen mottar ca. 1 million årlig fra Husbanken til utbedring/tilrettelegging av bolig. Beløpet ble fordelt ca. 40 søkere husstander i Arendal kommune mottar bostøtte årlig. Vertskommune for asylmottak Arendal kommune fungerer godt som vertskommune. Informasjonsarbeidet har fungert godt. Tilsyn 2010 viste at mottaket ikke hadde avvik i forhold til driftsreglement. Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor Sør-Norge ble etablert i Kontoret er finansiert ved tilskudd fra Nordisk Ministerråd, Kulturdepartementet, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. I tillegg kommer prosjektinntekter. Informasjonskontorets budsjett i 2010 var 2,5 mill. kroner. Personalet utgjorde 2,4 stillinger, fordelt på daglig leder i 100 % stilling, og to prosjektmedarbeidere i hhv. 90 % og 50%. Arendal turistkontor Aktiviteten har vært høy. Viktigste aktiviteter har bestått av utarbeiding av Guide 2010 på tre språk, sykkelutleie med turforslag i samarbeid med Friluftsrådet Sør og Folkehelsa, etablering av Infokiosker, gjenåpning av turistkiosken på Kanalplassen, samt medvirkning i flere konferanser og arrangementer, herunder Arendalskonferansen, Kyst 2010 og TV2 Sommerspillet. 8

9 Medarbeidere/nærvær/HMS Enheten har hatt stor fokus på nærvær og jobbtilfredshet. HMS er satt på dagsorden i nettverksmøter, og gjennom månedlige møter i HMS-utvalget. Det har vært gjennomført medarbeidersamtaler med den enkelte ansatte. Servicesenteret har i løpet av året deltatt på et prosjekt i regi av Friskere helse. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Nærværsprogrammet i kommunen, og har satt fokus på stressmestring og bevisstgjøring av kultur i arbeidsmiljøet. Styringskartet viser at de ansattes kjennskap til rutiner for internkontroll ikke er god nok i forhold til målsetningen. Resultatet er basert på tall fra Det forventes et bedre resultat ved neste måling. Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,1 % Brutto inntekter ,7 % Netto utgifter ,1 % *Regnskap *Ny resultatenhet i Ressurser Regnskap Regnskap Regnskap Utførte årsverk 45 Enheten leverte alt i alt et mindreforbruk i forhold til budsjett, men avviket er ikke stort. Innenfor budsjettet knytter det seg spesielt utfordringer til tolketjenesten og annonseringsutgifter. IKT budsjettet ble overskredet med som følge av tilleggskostnader i følge med prosjektforsinkelser, lønn til ekstern prosjektledelse og fortsatt vedlikehold av gamle systemer som NLP lønn. Dette ble rapportert pr tertial Utfordringer knyttet til tolketjenesten er satt på dagsorden, men ikke ferdigstilt innen årsslutt. Det er ikke oppgitt årsverk eller regnskapstall for 2008 og 2009 fordi enheten da var en del av tidligere Rådhusenheten. 9

10 Enhet Enhetsleder 03 Kommunalteknikk og geodata Ole Andreas Hopstock Styringskart Resultater under brukere er for 2009, øvrige resultater gjelder for

11 AVLØPSTJENESTEN Overholdelse av rensekrav Tilknytning til godkjent utslipp Slamkvalitet og bruk av slam Overløpsutslipp fra nettet Avløpsnettes funksjon MANGELFULL GOD GOD IKKE MÅLT GODT VANNFORSYNING Hygienisk betryggende vann Bruksmessig vannkvalitet Leveringsstabilitet Alternativ vannforsyning Funksjon ledningsnett GOD GOD GOD DÅRLIG MANGELFULL Resultat fra 2009 nasjonalt benchmarkingprosjekt i regi av Norsk vann. Brukere/kvalitet Drift vei Det vesentligste av ressursene som ble tilført kommunale veier i 2010 ble benyttet til vinterdriften. Målt snømengde sesongen 2009/10 var 2,96 m (gjennomsnitt 1,91 m siden målingene startet i 1967, maks 5,19 m, min 0,17 m). Ut over vinterdrift er det gjennomført renhold i sentrum og noe kantklipp, spesielt i siktsoner. For øvrig er det ikke utført tiltak på veinettet m vei ble asfaltert (tilsvarende 2,3 % av veinettet, mao reasfaltering hvert 43. år). Det er ikke gjennomført større utbedringer på veilysanleggene. Drift vann Drift avløp Veinettet inklusive veilysanleggene har et stort etterslep på vedlikehold. Etterslepet øker hvert år på grunn av mangelfull budsjettoppfølging. Det er nærmest umulig å drive dette arbeidet planmessig, da midlene som stilles til rådighet ikke en gang dekker utgiftene til vinterdriften. Vannledningsnettet på store deler av Hisøy er rengjort, pluggkjørt. For øvrig er det foretatt utbedringer/ombygginger av trykkøkningsstasjoner og større kummer for å bedre forsyningssikkerheten. Drikkevannet er godt både med hensyn til hygiene, vannkvalitet og forsyningssikkerhet. Alternativ vannforsyning, ved bruk av Longum vannverk tilfredsstiller ikke kravene til sikkert drikkevann. Likeledes er funksjonaliteten på ledningsnettet dårlig som følge av stor lekkasjevannmengde. Det er gjennomført opprusting av gamle pumpestasjoner med nye pumper, ny automatikk og overvåkning. Dette har blant annet ført til lavere strømforbruk. All kjent sjøvanns-innlekk er utbedret. Det jobbes kontinuerlig med å separere overvann og kloakk. Det er registrert fire kjelleroversvømmelser som følge av oppstuvning i ledningsnettet. Avløpsnettet fungerer tilfredsstillende. Sanering i Strømsbuområdet har ført til at det 11

12 ikke er innrapportert forurensingsulemper i bukta i Det er mange regnvannsoverløp som går til sjøen og som det ikke er måling av. Vi har imidlertid iversatt et prosjekt for å få mer kontroll med regnvannsoverløp. Meldte feil og mangler er få, noe som tyder på høy standard på drift av avløpsanleggene. Likeledes viser det at antall eiendommer tilknyttet godkjente utslipp er tilfredsstillende sett på bakgrunn av antall eiendommer i kommunen. Maskinforvaltningen Anleggsdriften Prosjektering og utbygging av VAanlegg Vi klarer ikke å overholde rensekravene på RA Saulekilen. Dette er også påpekt i rapport i oktober etter tilsyn fra fylkesmannen. I alt 154 av kommunens biler vedlikeholdes av eget verksted. Tyngden av arbeidet er knyttet opp mot enhetens eget drifts-, anleggs- og transportutstyr. Vinterdriften og anleggsdriften har stor nytte av virksomheten med et godt samspill for å benytte ressursene optimalt gjennom året. Virksomheten gir besparelser på kommunens bilhold og drives med merinntekter i forhold til budsjett. Egen drift- og anleggsgruppe gjennomfører i stor grad drift og reparasjonsarbeider på egne anlegg. Følgende anlegg er gjennomført i egen regi: Utberding/ reparasjon av lekkasjer Utskifting av gamle og dårlige vann- og avløpsledninger Ny avløpsledning Østenbulia - RV. 42 Utskifting/utbedring av vei, vann og avløp Kilsundskogen Nytt VA- nett Kuviga Nytt VA- nett Villaveien - Sletta Nytt VA- nett Hammonds vei Påbegynt utskifting av VA-nett Røedstien Felles mannskapsressurser dekker behovet for høy beredskap hele året. Arbeidet omfatter gjennomføringen av vedtatt hovedplan for vann og avløp. Følgende anlegg er påbegynt eller fullført i som entreprise i 2010: VA-anlegg Høgedal Solborg Rore vannbehandlingsanlegg; 2 Nye Spylepumper VA - sanering Strømsbusletta Dampen VA-anlegg Kloppene VA-anlegg Nyli Ringvei VA-anlegg Torsbudalen-Langsæ (Etappe I og Etappe II ) VVA-anlegg Engene VA- anlegg Krøgenesveien Tiltak på RA-Saulekilen 12

13 Rehabilitering kloakkpumpestasjoner. Diverse utskifting/rehabilitering VA-ledninger De totale investeringene i sektoren de fire siste årene er: Kr Kr Kr Kr Innføring av ny byggherreforskrift og arbeidet med utlysing av prosjekteringsoppdrag og entrepriser krever stadig mer kunnskap og avsetting av ressurser i tillegg til teknisk prosjektering. I tillegg prosjekteres det bl. a: Nytt høydebasseng Vindåsen VA og annen infrastruktur Barbu Batterikaia VA-anlegg Molandsveien VA-anlegg Strømsbubukt Forvaltningsoppgaver på VA-sektoren Nye abonnenter til kommunaltekniske tjenester: Tilknyttet vannverket 459 Tilknyttet avløp 494 Renovasjonsabonnenter 455 Vannmålerinstallasjoner eiendommer er gitt tillatelse til separatutslipp. Totalt har kommunen 2100 abonnenter med slamavskiller, hvorav 200 er tilknyttet kommunalt nett. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn i forhold til hvordan kommunen forvalter forurensingsmyndigheten. Det ble avdekket enkelte avvik. Påpekte avvik er lukket. GIS og geodata Kart og oppmåling De tre terminene for kommunale gebyrer er gjennomført etter ny programvare som har vært i skarp drift i løpet av året. Enkelte feil er oppdaget ved kjøringene og blir fortløpende rettet. Prosjektet vil bli avsluttet i Ajourhold og forvaltning av kommunens kart- og fagsystem gjøres kontinuerlig, noe som gjør at systemene har høy kvalitet. Det er etablert nye tjenester for grunnkart, VA- og plandata til bruk for innbyggere og næringsdrivende gjennom kommunens internettportal. Fagpersoner fra dette miljøet deltar tungt i utvikling av felles IKT-løsninger og nasjonale prosjekter. Oppmålingsarbeidet gjennomføres nå i stor grad etter matrikkellovgivningen. Enkelte gamle saker går etter gammelt lovverk. Matrikkelovgivningen fører til merarbeid både i 13

14 tilknytning til oppmålingsoppgavene, men også i forhold til ajourhold av registre. Sakene er imidlertid gjennomført innen de fristene som loven setter med ytterst små avvik. Parkering Adresseringsprosjektet er gjennomført for Tromøy og nyadressering pågår nå i Moland. Det er i løpet av året blitt en relativt stor reduksjon av parkeringsplasser på Tollbodkaien og i Barbu pga økt byggevirksomhet. Likeledes har bruken av P-Hus Torvet avtatt som følge av reparasjonsarbeider i tunnelen. Trafikkbetjentene har tatt i bruk terminaler for registrering av ileggelser. Dette er tidsbesparende og gir tid til annet arbeid. Noe endret handlemønster i byen fører til at feil på automater, spesielt i P-husene, oppstår etter ordinær arbeidstid. Medarbeidere/nærvær/HMS Medarbeidere, fokusområder er: Bli sett og hørt, tilstedeværelse av nærmeste leder på alle arbeidsplasser. Høyt nærvær, utarbeidet nærværsplan. Registrert nærvær viser svært god resultat med høy nærværsprosent. Kompetanseheving, deltakelse på eksterne og interne kurs med vekt på internopplæring. Medvirking, deltakelse i prosesser omkring egen oppgaveutførelse. Tilfreds med egen arbeidsplass, følges opp gjennom medarbeidersamtaler hvert år. Enheten har i 2010 hatt fokus på prosessutvikling av: Gode innkjøpsrutiner, internopplæring og utarbeidelse av egne prosedyrer og maler. Bedre kunnskapen om enhetens HMS-system og avviksbehandling. Egen årsberetning levert administrasjonsutvalget. Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,9 % Brutto inntekter ,8 % Netto utgifter ,1 % *Regnskap *Ny resultatenhet i Ressurser Regnskap Regnskap Regnskap Utførte årsverk 97,4 14

15 Drift av kommunale veier har et vesentlig merforbruk. Dette skyldes først og fremst kostnader til vinterdriften, renhold og økte veilyskostnader. Driften er sterkt underbudsjettert. Det er ikke mulig å holde utgiftene innefor de rammene som er gitt. Merkostnadene er i underkant av kr 6 mill. Drift av vannverket har et mindre overforbruk i forhold til driftsbudsjettet, mens drift avløp er i balanse. Kostnadene til renovasjon har også et lite overskudd. Gebyrinntektene er ca kr 5 mill høyere enn budsjettert. Samlet sett gir derfor VAR-området et overskudd. Overskuddet føres til bundet fond og vil bli benyttet for å redusere driftsutgiftene i årene fremover. Maskinforvaltningen har et overskudd på ca kr 1,6 mill. Overskuddet fordeles tilbake til brukerne på VVA-områdene. GIS og geodata, kart og oppmåling gjøres opp i balanse. Deler av mindreforbruket fra sektoren tilføres geovekstsamarbeidet. Parkeringsvirksomheten har en inntektssvikt på ca kr 0,6 mill. Halvparten skyldes inntektssvikt i Torvet P-Hus, vesentlig etter at tunnelen fra Torvet ble stengt. En besparelse på kr 0,55 mill gjør at området er tilnærmet i balanse. Konklusjon: Alle arbeidslagene har god økonomistyring. De røde resultatene i styringskartet skyldes underbudsjettering på veiområdet og hendelser enheten ikke har kontroll over (været). Merinntekter på VAR-området er tillatt og føres til bundet fond. 15

16 Enhet Enhetsleder 04 Helse, barn og unge Aslaug Hustadnes Enhet Helse barn og unge gir tjenester til barn unge og deres familier i Arendal kommune fra 0 20 år. Enhetens visjon er: Vi jobber for fremtiden! Vi jobber med forebyggende og helsefremmende arbeid med fokus på barn, unge og deres familier. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten 6-20 år og helsestasjon for ungdom. Vi ønsker å gi tidlig hjelp til barn unge og deres familier. Vi har i de siste årene hatt barn og unges psykiske helse som satsingsområde. Det er målbevisst, tidkrevende og langsiktig jobbing. Vi har jobbet mye tverrfaglig både innen kommunen og i samarbeid med 2.linje tjenesten. Vi er med på å videreutvikle Arendalsmodellen. Vi har vært opptatt av å være tilgjengelig for brukerne, og ønsker å tilby faglig oppdaterte tjenester til nytte for barn og unge i Arendal. Vårt felles verdigrunnlag er et positivt menneskesyn alle vi møter skal behandles med respekt, raushet og toleranse. For mer informasjon om Helse barn og unge les: Innbyggerportalen under Barn og unge. Styringskart 16

17 Resultatene som styringskartet viser er fra Medarbeiderundersøkelsen i Det har ikke vært foretatt ny medarbeiderundersøkelse i Enheten har i 2010 etablert eget HMS/Nærværsutvalg. Enheten har fra 2010 hatt eget Verneombud. HMS utvalg og verneombud har tatt kurs ved Agder Arbeidsmiljø. Vi har et forbedrings potensiale når det gjelder internkontroll. Det er påbegynt et arbeid i 2010 som det skal jobbes videre med i Det har ikke vært utbredt praksis å levere avviksmeldinger i enheten, selv om arbeid ikke har blitt utført pga. tidsmangel. Det har vært flere langtidssykmeldte i enheten i 2010 Korttidsfraværet for 2010 ligger på 2.1 %, over målet for perioden. Trivselen har i 2010 vært god selv om mange medarbeidere har opplevd svært stort arbeidspress og følt seg slitne. Enheten har en personalgruppe med mange medarbeidere rundt 60 år og oppover. Alt personalansvar og oppfølging av sykmeldte har i 2010 vært enhetsleders ansvar. Enhetsleder gjennomførte medarbeidersamtaler med alle medarbeiderne høsten Enhetstur/samling med overnatting ble gjennomført i september Vi hadde fokus på HMS/Arbeidsmiljø, i tillegg til jobbing med Handlingsplanen. Mange positive tilbakemeldinger etter samlingen. Enhetsmøter har vært gjennomført for alle i enheten 1 gang pr. mnd. Fagmøter har vært avholdt i de ulike tjenestene/gruppene jevnlig. Enhetsleder har vært med 1 g. pr. mnd. Jordmortjenesten: I Arendal kommune hadde vi i 2010 tre kommunejordmødre, i til sammen to 100 % stillinger. Jordmødrene har hatt jordmorkonsultasjoner på alle kommunens helsestasjoner, His, Sentrum; Tromøy og Eydehavn har vært et utfordrende år med varierende oppgaver. Vi har jordmødre med lang fartstid som har opparbeidet seg mye god kompetanse. Stadig flere gravide ønsker å gå til jordmor i svangerskapet, og de fleste gravide i Arendal går til svangerskapskontroll på helsestasjonene. I 2010 var det 415 nye gravide som kom til jordmortjenesten for svangerskapskontroll. Det var ca samme antall som Jordmødrene har jobbet mye for å oppdage rus og psykisk sykdom, avdekke sosiale og fysiske problemer. De har brukt mye tid på å motivere gravide for å ta imot tverrfaglige hjelpetiltak. Dette er tidkrevende arbeid. Flere innen denne gruppen er unge gravide mellom år. Mange trenger ekstra støtte. Jordmortjenesten har også hatt mange kvinner med ulik utenlandsk bakgrunn til kontroll. Det må brukes tolk, det er tidkrevende konsultasjoner. Jordmor er en viktig deltager i modellkommuneprosjektet, et tverrfaglig prosjekt som skal finne /utarbeide gode rutiner og samarbeidsmodeller for gravide som sliter med rus, psykisk sykdom og vold i nære relasjoner. Den helsefremmende og forebyggende innsatsen har fokusert på faktorer som styrker og støtter den gravide og hennes familie til å mestre livet i en ny situasjon med barn. Helsesøstertjenesten 2010 startet med en gjennomgang av oppgavene som skulle løses av helsesøstertjenesten. Mange av helsesøstrene jobber i reduserte stillinger, og ved å skulle dekke arbeidsoppgaver i både helsestasjon- og skolehelsetjenesten var det krevende å holde seg faglig oppdatert på hele området. Vi brukte våren til videre prosess på hvordan helsesøstergruppen kunne jobbe faglig godt med effektiv bruk av ressursene. Konklusjonen ble at fra august 2010 skulle en gruppe jobbe 17

18 med helsestasjonstjenesten (0-6 år) og den andre gruppen i skolehelsetjenesten (6-16 år). Helsesøstrene fikk ønske seg hvilken gruppe de helst ville jobbe med, og de fleste ønskene ble innfridd. Helsestasjonstjenesten Vi hadde i 2010 drift ved 4 helsestasjoner i kommunen, His, Sentrum, Tromøy og Eydehavn. Bemannet med totalt 6,7 helsesøsterstillinger. Kommunen hadde i 2010, 497 fødsler. ( ). Anbefalte helsekontroller i alderen 0-5 år er 12 stk. Hjemmebesøk til familien med det nyfødte barnet har som før vært prioritert. Besøket legger grunnlaget for videre kontakt og oppfølging. I begynnelsen av 2010 tok helsesøstrene i bruk et kartleggingsverktøy (EPDS) for å avdekke tegn på depresjoner hos mor. Dette utføres ved helsestasjonen sjette eller åttende uker etter fødsel. Helsestasjonen har vært opptatt av å gi tidlig hjelp og har prioritert de minste med tiltak fra helsesøstrene eller fra samarbeidspartnere. De viktigste samarbeidspartene har vært enhetens Barn og familieteam eller A-BUP (Agder- barne og ungdomspsykiatri). Sentrum helsestasjon hadde i % innvandrerbarn i gruppen 0-5 år, noe som krever ekstra tid, ressurser og tolker. Helsesøstrene har fått faglig veiledning fra psykolog ved A-BUP en gang pr. mnd. Helsestasjonstjenesten har jobbet etter nasjonale retningslinjer, og med ekstra fokus på barn i risikomiljø, barn av psykisk syke, rus og vold i nære relasjoner. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten (6-16 år) har fem 80 % stillinger, fordelt på 8 helsesøstre. Det har vært 5700 elever i aldersgruppen i Ved starten av 2010 tok vaksinasjon av svineinfluensa mye tid. Vaksineringen av elever og befolkningen ellers ble effektivt gjennomført. Dessverre førte det til at mange faste oppgaver i skolehelsetjenesten som for eksempel kontakt med alle elever på 5. og 8. trinn måtte utgå i en del oppvekstområder. I tillegg ble det gitt pålegg om å utføre en ny fast oppgave: Vaksinasjon mot livmorhalskreft av alle jenter på 7.trinn, 3 doser pr. jente. Fra høsten 2010 ble det en helsesøstergruppe som jobbet med skolehelsetjeneste. Det har medført at de har kunnet ha bedre faglig fokus på arbeidsområdet. De har jobbet med å oppdatere innholdet i nettsidene og samkjørt utarbeiding av undervisningsopplegg. Helsesøstrene har brukt det meste av sin tid til individuelle samtaler med elever, oppfølging i forhold til de som strever, og til foreldreveiledning. De avdekker vold og rus i nære relasjoner og satser på å komme tidligst mulig inn der det er behov for fysisk, psykisk, sosial veiledning og hjelp. Det har og blitt brukt mye tid til tverrfaglig samarbeid, med lærere, PPT, oppvekstmedarbeidere, fysioterapeuter, fastleger og 2.linjetjenesten. I tillegg har det blitt vaksinert ca elever, etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Alle skolene fikk fra høsten tildelt sin faste helsesøster. Etterspørselen etter tjenester har vært økende. De har opplevd at behovet for tjenesten har vært større en de har klart å imøtekomme. Noen helsesøstre har måttet dekke opptil 5-6 ulike skoler, det er svært krevende og lite tilfredsstillende med så mye ambulering. I følge en ny rapport fra Helsedirektoratet (april 2010) IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons -og skolehelsetjenesten anbefales en norm på 550 ungdomsskoleelver på én 100 % helsesøster, og 35 % stilling på 100 elever på barnetrinnet. Ut fra den har Arendal halv bemanning i skolehelsetjenesten. Flere av helsesøstrene har meldt fra om vanskelige arbeidsforhold på skolene pga. at de ikke har egne kontorer/rom som de kan disponere den tiden de er der. Det gjør det vanskeligere å ta inn elever som ønsker samtaler med helsesøster. 18

19 Skolehelsetjenesten i videregående skoler Helsesøster har i 2010 vært til stede med fast kontortid ved alle de videregående skolene i Arendal. Høsten 2010 fikk vi ny skolelege, 3 timer pr. uke. Hun er tilgjengelig for skolen gjennom helsesøster. Skolelegen deltar i team med ungdomshelsetjenesten og er tilgjengelig for råd. Elevene tar selv kontakt med helsesøster eller det formidles kontakt fra rådgivere, lærere og foreldre. Samliv, prevensjon og psykisk helse har vært hovedgrunner til kontakt. Psykiske plager og mangel på trivsel er der helsesøstrene har brukt mest tid på. Det har vært angst, depresjon, lav selvfølelse, spiseproblemer, mobbing, seksuelle overgrep, vold og vanskelige hjemmeforhold. Helsesøstrene har deltatt i skolenes årlige opplegg med VIP (Veiledning og Informasjon om Psykiske problemer og lidelser hos ungdom). Helsesøstrene har og jobbet med røykeforebyggende arbeid i grupper og individuelt. De har og gitt helseinformasjon og undervisning i førstehjelp til russen. Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud for ungdom opptil 24 år. Den har lokaler på Sentrum helsestasjon i Grid huset, og åpningstiden er onsdager fra kl Det er drop inn, ingen timebestilling. Den har i 2010 vært bemannet med helsesøster, jordmor, lege og en representant fra Barn og familieteamet 2 timer pr. uke. Hovedmålsettingen har vært å forebygge uønska svangerskap og medvirke til at seksuelt overførbare infeksjoner blir redusert, samt hjelpe ungdommene med sin fysiske og psykiske helse. Undervisning i prevensjon/samliv i ungdomsskolen, og undervisning om psykisk helse (VIPprogrammet) i videregående skoler fortsetter som tidligere. Det er et tidkrevende men viktig arbeid. Helsestasjon for ungdom samarbeider med fastleger, helsesøstre og spesialister i 2.linje tjenesten. Besøkstallet i 2010 ble 2122, herav 337 gutter (ca. samme antall besøkende som i 2009). Barn og familieteamet Barn og familieteamet er et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. Teamet har 4,4 stillinger. Teamet har fast ansatt psykolog i 100 % stilling. Teamet server oppvekstområdene i Arendalsmodellen på området psykisk helse. Målsettingen for 2010 var å øke antall henvendelser som gjelder barn fra 0-6år fra 24 % i 2009 til 50 %. Faktisk andel førskolebarn i 2010 ble 40 %. Mange av henvendelsene kom etter en aktiv innsats mot barnehagene. Barn og familieteamet arrangerte blant annet en fagdag for 270 barnehageansatte i august I løpet av høsten har representanter fra Barn og familieteamet sammen med helsesøster besøkt barnehager i kommunen. Målet har vært å besøke alle kommunens ca. 70 barnehager. Besøkene fortsetter i Fokuset mot de minste barna fortsetter i Totalt i 2010 mottok teamet 180 nye saker. Når en regner med at også søsken nyter godt av at familien søker hjelp hos Barn og familieteamet, så har teamet i 2010 hjulpet nærmere 400 barn i kommunen. I tillegg har teamet hatt ulike gruppetilbud og veiledet andre kommunale tjenester, spesielt barnehager og skoler. I 2010 har Barn og familieteamet drevet blant annet gruppen Utsikten, for barn og foreldre, hvor barna er pårørende av psykisk syke, voldelige eller rusmisbrukende familiemedlemmer. 19

20 Modellkommuneprosjektet /Forsterka Barn og familieteam Modellkommuneprosjektet gjelder for perioden Målgruppen er barn av psykisk syke foreldre, rus eller volds problemer i hjemmet. Målet er å gi helhetlig og systematisk oppfølging av disse barn i alderen 0-6 år. Fra 2010 ble modellkommuneprosjektet kalt Forsterka barn og familieteam. Gjennom hele 2010 har det forsterka teamet bestående av jordmor, barnevern, PPT (har vært fraværende pga. ressursmangel) psykiatrisk sykepleier og helsesøster møttes sammen med BFT to timer en gang pr. uke. Sammensatte saker har vært drøftet i teamet. Det har kommet mange saker fra de psykiatriske sykepleierne som jobber med de voksne (foreldrene). Det har vært en utfordring å få ressurser til oppfølgingen av barna. Det har til nå ikke vært spesielle ressurser til dette området. Via Modellkommuneprosjektet fikk jordmødre og helsesøstre i Arendal del i en undervisningspakke om EPDS kartleggingsverktøyet for å finne deprimerte mødre i svangerskapet og etter fødselen. Logopedtjenesten Logopedtjenesten har ansvar for barn fra 0-16 år. Arbeidsområdet er: Stamming, artikulasjon, stemme og språk. Innenfor disse områdene jobber de med utredning, veiledning og direkte oppfølging. Logopedtjenesten er ikke en lovpålagt tjeneste for kommunen, men kommunen har ansvar med hjemmel i Opplæringslova for et fullverdig pedagogisk tilbud, også for barn med spesielle behov. Stillingshjemmel for 2010 var 3,6 stillinger. Våren 2010 hadde vi 3 logopeder som dekket opp 1,8 stillinger. En ansatt i 0,6 stilling har vært sykmeldt fra juni 2010 og ut året. Fra november 2010 ble en av stillingene utvidet fra 0,6 til en hel stilling. Ved utgangen av 2010 hadde vi dekket 1,8 stillinger. Det ble utlyst to 100 % stillinger våren 2010, men det var ingen søkere til stillingene da det er mangel på logopeder i hele landet. Høsten 2010 ble det vedtatt å fjerne lønnsmidler tilsvarende en stilling, men stillingshjemmelen er beholdt. Logopedtjenesten har i 2010 hatt ca. 3 mnd ventetid, etterspørselen etter tjenesten er stor. Hovedsakelig prioriterer tjenesten i forhold til venteliste som bygger på oppmeldingstidspunktet. Barn som stammer blir prioritert. For å prøve å dekke logopedbehovet best mulig trekker logopedene inn barnehagepersonell og foresatte som samarbeidspartnere i forhold til oppfølging av barn. Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,0 % Brutto inntekter ,4 % Netto utgifter ,1 % *Regnskap *Ny resultatenhet i Enheten har et positivt mindreforbruk på 3,1 %, kr Det skyldes ubesatt logopedstilling. Ressurser Regnskap Regnskap Regnskap Utførte årsverk 28,3 20

21 Årsverkene i enheten fordeler seg slik: Enhetsleder og merkantil/ assistenter på helsestasjon Jordmortjenesten, logopeder Helsestasjonstjenesten (inkl helsestasjon for ungdom (0,7)) Skolehelsetjenesten og helsesøster i videreg. skole Barn og familieteamet 4,2 4,7 7,4 7,6 4,4 Det har blitt fjernet to stillinger fra enheten i En stilling (pedagogisk veiledningstjeneste) ble overført til Barnevernet ved Ungdomsteam. En logopedstilling gikk til stab oppvekst. 21

22 Enhet Enhetsleder 05 Barnevern Nils Halvorsen Styringskart Resultater er for Barneverntjenesten har vært gjennom et hektisk år med høy aktivitet. Mange av medarbeiderne har deltatt på ulike kurs/opplæring i løpet av året. Samarbeidet med Universitetet i Agder gjennom Praxis SØR har blitt videreført i To medarbeidere har arbeidet med samarbeidsprosjektet Tidlig hjelp til små barn sammen med barnehagene i Øyestad oppvekstområde. Prosjektet har munnet ut i en handlingsveileder til bruk i barnehagene. Barneverntjenesten fikk nytt dataprogram i Dette var en omlegging som tok betydelig tid på forsommeren

23 Det har vært en stor økning i antall fristoverskridelser i barnevernundersøkelsene, 67 i 2010 mot 22 i Dette er et uttrykk for at tjenesten over lang tid har slitt med for stor arbeidsmengde i forhold til ressursene vi rår over. Dette gir grunn til bekymring. I barneverntjenesten har vi ikke helt klart målene i forhold til utarbeidelse av tiltaksplan og antall besøk av saksbehandlerne i fosterhjemmene. Resultatet er imidlertid ikke langt fra måloppnåelse. Grunnen til den manglende måloppnåelsen må tilskrives kapasitetsproblemer i tjenesten. Antall barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk i Arendal ligger betydelig over snittet for sammenlignbare kommuner. Korttidsfraværet er noe høyere enn ønskelig, men ikke av et slikt omfang at det gir stor grunn til bekymring. Når det gjelder kjennskapen til HMS og avviksrapporteringssystemet er resultatet nedslående. Det vil bli tatt grep for å gjøre dette kjent for medarbeiderne. Temaene vil bli tatt opp i eget nettverksmøte og innarbeidet i pakke for nyansatte. Oppreisningsutvalget har totalt mottatt 74 søknader og det er fattet vedtak i 73 av sakene. En av søkerne har oppreisningsutvalget ikke lykkes å komme i kontakt med. Det er utbetalt oppreisningsbeløp til 33 personer. De som er innvilget oppreisning har fått utbetalt likt beløp, kr ,-. Det er 16 søkere som har fått innvilget utbetaling i 2010, (17 fikk utbetaling i 2009). Aust-Agder fylkeskommune skal etter avtale med Arendal kommune dekke 50 % av kostnadene for 3 personer som var plassert på barnevernsinstitusjon i tiden , i tillegg skal fylkeskommunen betale kr mva. i administrasjonskostnader for 23 av søkerne som er innenfor samme tidsrom. Ungdomsteamet har også i 2010 hatt stor aktivitet. Klientantallet er i overkant av 100 og ungdomskontraktene har ligget stabilt rundt 30 stk. Samarbeidet med tilliggende tjenester er godt etablert og fungerer tilfredsstillende i de fleste saker. Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter * * ,3 % Brutto inntekter ,8 % Netto utgifter * * ,8 % *Ny resultatenhet i Regnskap pr er inkludert oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn har både mindreutgift og mindreinntekt på 3,8 mill. i forhold til revidert budsjett. Dette er med på å påvirke størrelsene på brutto utgifter og brutto inntekter presentert ovenfor, der det tilsynelatende er mangel på inntekter som gjør at enheten kommer ut med et merforbruk på 2,6 mill. Dersom man ser bort fra dette kapittelet, ser 23

24 man at det først og fremst er avvik på utgiftssiden i regnskapet for Regnskapet blir da slik etter korrigering for disse beløpene: 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter * * ,2 % Brutto inntekter ,9 % Netto utgifter * * ,8 % *Ny resultatenhet i Ressurser Regnskap Regnskap Regnskap Utførte årsverk * * 32,8 *Barnevern var en del av rådhusenheten i 2008 og Barneverntjenesten På driftssiden er det først om fremst barneverntjenesten som har et merforbruk/inntektssvikt i Dette beløper seg til ca. 2,5 mill kroner og er hovedsakelig knyttet til tre områder. Lønn og utgiftsdekning til fosterhjem har et merforbruk på ca. 1,7 mill kroner, en merutgift til tilsynsoppdrag på 0,3 mill kroner og manglende inntekter på ca. 0,5 mill kroner. For første gang siden 2003 har det vært en nedgang i antall meldinger, fra 410 i 2009 til 364 i Barneverntjenesten har imidlertid aldri før arbeidet med så mange barn i løpet av året (674). Antall barn som det ble arbeidet med pr var 429 mot 413 året før. Andelen saker som går til tiltak var høyere i 2010 enn året før, noe som fører til økte utgifter. Ungdomsteamet Regnskapstallene viser et merforbruk på ca. kr Dette skyldes manglende statsrefusjon til aktivitetstilbud for barn og unge. Overformynderiet Regnskapstallene viser en driftsmessig balanse. Årsverkene i enhet barnevern fordeler seg slik: Enhetsleder Barneverntjenesten Ungdomsteamet Overformynderiet 1,0 24,7 4,6 2,5 24

25 Enhet Enhetsleder 06 Kulturenheten Kristin Lundby Styringskart Resultater er for er første året som kulturenheten har vært driftet som egen enhet. Indikatorene viser gode resultater med unntak av spørsmål knyttet til rutiner for internkontroll. Dette er/ blir det tatt tak i, slik at våre ansatte vil bli oppdatert i HMS-håndbok og avviksrapportering. Det er foretatt vernerunder på alle byggene (Kilden, Biblioteket, Munkehaugen, Sansehuset, Bomuldsfabriken samt idrettsanleggene). Det er foretatt medarbeidersamtaler og det vil bli innarbeidet nye rutiner når fritidsassistentene er på turer med brukere. Biblioteket Bibliotekmeldinga (St. meld. 23 ( )) gir klart signal om at fylkesbibliotekenes rolle og arbeidsoppgaver skal endres. Som en konsekvens av dette har Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk, fylkesbiblioteket) varslet at samarbeidsavtalen mellom AAbk og Arendal bibliotek vil bli sagt opp. Dette har blant annet omfattet samarbeid om fellessamling og IKT/biblioteksystem. IKT-samarbeidet fases ut i 2011, dette får økonomiske konsekvenser for Arendal kommune fra Mest merkbart er det likevel at samarbeidet om felles samling opphører fra Det betyr en inntekstsvikt for biblioteket på kr fra 2009 til Biblioteket planlegger kutt av tjenester i 2011 for å kunne gå i balanse. I tillegg er den kommunale rammen redusert. Dette har medført at innkjøp av medier er halvert. 25

26 Bibliotekets fokus på strømsparing har gitt gode resultater også i Samtidig med reduksjon i rammer har besøket økt med ca. 5 % og utlånet med ca. 10 % i perioden Kulturskolen Rammereduksjoner de siste årene har bl.a ført til at elevenes skolepenger er høye. I tillegg har det nok ført til færre søkere enn det som er ønskelig en kulturskole for alle! Kulturskolens aktivitet når det gjelder undervisningstilbud har også i 2010 vært noe redusert pga langtidssykemeldte lærere og ved at det ikke er satt inn vikarer i enkelte av deltidsstillingene. Dette har også medført at kulturskolen har elever på venteliste. Det er fortsatt høy aktivitet på utadrettet virksomhet og deltakelse i samarbeids- og utviklingsprosjekter både i kommunen og i samarbeid med de andre kulturskolene i begge Agderfylkene gjennom utviklings- og interesseorganisajonen Norsk kulturskoleråd. Etter vedtak i bystyret høsten 2010 er Arendal kommune blitt vertskommune for Lørdagsskolen i Aust-Agder for forsøksperioden Den er opprettet som egen avdeling ved kulturskolen. Kulturnettverket I 2010 er alle fritidsmedarbeiderne i oppvekstområdene ansatt i det enkelte oppvekstområde. Lønnsmidler til fritidsmedarbeiderne samt hjemler og driftsmidler til Nedenes fritidsklubb er overført til oppvekstområdet. Aktivitetsmidlene er fortsatt på kulturenhetens budsjett og de ansatte på Kilden har fast oppfølging av fritidsassistentene. Kulturhusmillionen ble gjennom rammekutt redusert fra 1,4 mill kroner til 1,2 mill kroner og dette har vist seg ikke holder. Det er høy lokal aktivitet i kulturhuset. Lokale lag og foreninger får automatisk halvert husleia. Etter reduksjonen er det ikke lenger rom for produksjonsstøtte og underskuddsgarantier. På sikt vil dette bety en nedgang i lokale produksjoner. Det er viktig å kunne gi produksjonsstøtte, da noen oppsettinger er så kostnadskrevende at slik støtte er nødvendig å kunne gjennomføre. Det er jobbet svært aktivt på arrangements- og aktivitetsfronten i Det er etablert nye parkeringsplasser til allmennhetens glede i populære friområder (Granestua, Øyna). Videre er det innkjøpt ny løypemaskin til bruk i På Munkehaugen har det vært økende aktivitet bl.a gjennom Rytmisk fabrikk. Bomuldsfabriken har hatt en høy aktivitet og bl.a åpnet en filial i sentrum; Artndal. I tillegg har Bomuldsfabriken bidratt til at Arendal har fått sitt første kunstneratelier på Sandvikodden Fort. Kilden jobber aktivt, særlig mot ungdom, og har hatt et økende aktivitetstilbud på sommeren. Dette tilbudet har i stor utstrekning vært finansiert gjennom eksterne midler. Arbeidet med Arendal By og regionshistorie 2023 er startet opp. Nærvær/brukere/kvalitet Nærværstallene er svært positive, dog kan det være mulighet for underrapportering av kortidsfraværet fra avdelingene ute. Dette blir gjennomgått og rettet opp fra Kulturskolen foretok i 2009 en nettbasert brukerundersøkelse som gir positive resultater mht. at brukerne får den tjenesten de betaler for. Brukertilfredsheten med å møte kvalifiserte lærere er 26

27 meget god. For lag og foreninger som kor, korps og orkestre, som kjøper elevplasser og dirigenttjenester, ble undersøkelsen umulig å svare på, noe som vil bli forbedret ved utarbeidelse av neste brukerundersøkelse. Også svarprosenten vil kunne bli forbedret ved neste brukerundersøkelse. Styringskartet viser at trivselen er bra i enheten, men det arbeides aktivt med å forbedre arbeidsforholdene ute på skolene både mht. romplaner og akustiske forhold for de ansatte på kulturskolen. I 2010 er enhetens tre HMS-utvalg slått sammen til ett felles. Enheten har stort fokus på HMSarbeid og har flere konkrete planer bl.a. for fysisk aktivitet og for en bedre score på kjennskap til HMS-håndboka. Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,6 % Brutto inntekter ,5 % Netto utgifter ,8 % *Regnskap *Ny resultatenhet i Ressurser Regnskap Regnskap Regnskap Utførte årsverk 62,3 *Ny resultatenhet i I tillegg til fast ansatte kommer ca 210 registrerte støttekontakter. Fra er alle fritidsassistentene fast ansatt. Brutto inntekter og utgifter er en del høyere enn budsjett, dette henger bl.a sammen med at flyten av spillemidler idrettsanlegg/kulturbygg, inn og ut, var på nesten 3,5 mill kroner i I tillegg har kulturenheten hatt flere eksternt finansierte prosjekter/tiltak som gjør at brutto budsjett er høyere enn budsjettert. Netto ligger resultatet omtrent som budsjettert. Det er god regnskapskontroll i enheten, der de fleste går ut med et nettoresultat i samsvar med budsjett, og der aktivitet er avpasset deretter. Kulturnettverket har imidlertid en tjeneste som skiller seg ut, og det er støttekontaktvirksomheten inkludert fritidstilbud i gruppe. Her er det tjenestekontoret som fatter vedtak og kulturnettverket skal yte tilbudet. Det er ingen automatisk kopling mellom vedtak og økonomi, noe som oppfattes litt uvanlig for oss innen kulturområdet. Imidlertid jobbes det målbevisst om å få flest mulig av brukere over på tilbud i gruppe, et tilbud som vi mener sosialt vil være bedre for den enkelte bruker (selvsagt etter vurdering av tjenestekontoret) og samtidig gir flere brukere tilbud innenfor 27