for alle som jobber med mat i nord

Transkript

1 Nyhetsbrev fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge 2:2012 for alle som jobber med mat i nord Ulike markeder for lokalmat i nord

2 Kompetansenettverket for lokalmat Kompetansenettverket hjelper deg! Vi skal bistå små og mellomstore matprodusenter og serveringssteder med fokus på lokal mat til å lykkes med videre utvikling og verdiskaping. Kompetansenettverket er et landsdekkende tilbud. Gjennom kontakt med ditt regionale nettverk får du tilgang til matfaglig, bedriftsfaglig og markedsfaglig kompetanse i hele landet. Matkontaktene kan du ringe til og spør om all slags problemstillinger innen lokal matproduksjon. I de senere åra har vi også hatt en del reiselivsbedrifter som satser på lokal mat som våre kunder. Dersom vi ikke kan hjelpe deg videre, kan vi gjennom vårt landsomfattende nettverk henvise deg til rette instans. (se oversikt og kontaktinfo til matkontaktene på baksiden av Matlyst). Besøksordningen I besøksordningen kan du få tilbud om et gratis besøk av en aktuell rådgiver inn i din egen virksomhet. Det kan være en kompetanseperson fra et matfaglig miljø eller annet, basert på det behovet du og din bedrift måtte ha. Kompetansenettverket i nord satser spesielt på å formidle produsentoverført kompetanse. I løpet av besøket kan det utføres noe konkret arbeid i tillegg til rådgivning og en enkel analyse for å kartlegge dagens situasjon, potensialet og behov. Oppfølgingstiltak Enkelte virksomheter kan også få tilbud om videre oppfølgingsprosjekt med en kostnadsramme på inntil kroner med en egenandel på 20 %. Søknader om oppfølgingstiltak sendes via kompetansenettverket (Bioforsk Nord Holt) til Innovasjon Norge, som behandler disse relativt raskt. Oppfølgingstiltak kan brukes til for eksempel hospitering i annen bedrift, menyutvikling, utvikling av planløsninger mv. Kurs, produsentgrupper og andre tiltak som for eksempel smaksverksted Vi samarbeider med en rekke kurstilbydere om kurs i hele landsdelen. Produsentgrupper er en blanding mellom kurs og besøksordning, hvor en liten gruppe bedrifter i samme geografiske område har en felles kursdag og et kortere besøk ute i egen bedrift. Ønsker og behov for tema kommer som oftest fra produsentene, slik at du har selv mulighet til å komme med innspill til kurs og andre kompetansetiltak for neste sesong! Kursnavn Sted Dato Kursarrangør Kontakt HACCP Harstad januar LMH marte.sorbo.hoholm@lr.no Priskalkulasjon Lofoten februar LofotenMat anne.statle@lofotenmat.no Salg og marked Vesterålen februar LMH marte.sorbo.hoholm@lr.no Produktutvikling på bær for viderekommende Helgeland Vinter 13 Mosjøen vgs cathrine.markussen@mon.no Lage og drifte eget nettportal Finnmark Vinter 13 lise.haug@bioforsk.no Basiskurs i diplomutdanning i kjøttfag Ås UMB sevu@umb.no Innføringskurs i ysting av rå mjølk Aurland jan SJH, sjh.no Lokal foredling og omsetning av mjølk del 2 Aurland SJH, sjh.no Lokal foredling og omsetning av mjølk del 3 Aurland mars SJH, sjh.no Mat på Mære Mære mars Matnavet Midt gunn.bratberg@ntfk.no Landsutstillinga for gardsost Seljord sept Dyrsku n post@dyrskun.no Flere kurs er under utarbeiding. Følg med på Har du et kursønske? Vet du om kurs som bør være med i oversikten? Ta kontakt med Kompetansenettverket for lokalmat i nord ved hilde.halland@bioforsk.no

3 Markeder for lokalmaten fra nord 3 Av Hilde Halland, leder Kompetansenettverket for lokalmat i nord For tredje år på rad er omsetningsveksten større for lokal mat enn for øvrig mat og drikke. Så langt i 2012 er det omsatt lokal mat for 2,8 milliarder. Dette tallet gjelder salget av lokalmat gjennom dagligvarebutikkene og måles av AC Nielsen. For de fleste mindre produsenter er det ikke aktuelt å selge gjennom de store kjedene. I dette nummeret av Matlyst ser vi litt på disse andre markedskanalene: direkte salg til servering og reiselivsaktører, eget utsalg/gårdsbutikk og annet direkte salg, egne lokalmatbutikker og markeder som Bondens marked. En har beregnet at ca 1 % av salget av norsk matproduksjon selges utenom kjedene. For mindre lokalmatprodusenter er andelen av salget til alternative markedskanaler langt høyere, et flertall selger alt de produserer utenom kjedene. I de siste ti år har det vokst frem en rekke slike alternative kanaler, som f.eks Bondens marked. Disse er avgjørende for lønnsomheten til små matprodusenter. Direkte salgskanaler gir også produsentene direkte kontakt med forbruker, uten fordyrende mellomledd. Dette gir en bedre anledning til å fortelle produktenes historie og fortrinn direkte til forbruker, og det gir større mulighet innen produktutvikling hvor en kan prøve ut nye produkter. Geitost fra Vildenvang gårdsysteri vant Arktisk verdiskaping 2012 Av Lise Haug, Bioforsk Konkurransen var hard da i alt 21 spennende produkter deltok i tiårsjubileumet for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt; Arktisk verdiskaping En meget overrasket og glad produsent Ruth Uhlving mottok førsteprisen for sin geitost, laget hjemme på gårdsysteriet. Vinner-geitosten lages av fersk pasteurisert geitemelk fra egen gård, og inneholder i tillegg til melka, kun syrekultur, osteløpe og salt. Den kom på markedet i desember 2011 og hovedmarkedet er ost i øvre prisklasse, gave- og souvenirmarkedet. Den distribueres i dagligvare og spesialbutikker i Troms og Finnmark samt fra egen gårdsbutikk. - Vi har lagt ned mye ressurser på designutvikling. Designjobben er gjort av Tank design i Tromsø, sier Ruth Uhlving, osteprodusent som eier Vildenvang gårdsysteri sammen med sin mann, Magne Henriksen. Hun føyer til at det er ekstra artig å motta denne prisen siden de nettopp også mottok bygdeutviklingsprisen for Troms. Produktene vurderes etter smak, konsistens, utseende og grad av nyskaping/innovasjon for selve produktet, produksjonsprosess og/eller presentasjon. I tillegg vurderes bruken og profileringen av nordnorske råvarer Vinner Ruth Uhlving og juryleder Eivind Haalien fra Norges- Gruppen. Foto: Lise Haug og identitet samt markedspotensialet. Andreplassen gikk til Sæterstad gård med produktet raket fjellrøye og tredje pris gikk til Lundal Nord med Lundalsribbe. Hederlig omtale gikk til disse produkter som utmerket seg spesielt i konkurransen: Tørkakjøtt av Lyngenlam, Gourmet Lyngen og Reinsnadder, Artic Rein og Vilt. Matlyst utgis av Bioforsk Nord Holt Postboks 2284, 9269 Tromsø Ansvarlig redaktør: Øystein Ballari Reporter og fotograf: Rune Muladal / Naturtjenester i Nord Redaktør: Hilde Halland hilde.halland@bioforsk.no Tlf: Opplag: 1200 Forsidefoto: Elin Hind, Lefsekjerringa Fotograf: Rune Muladal Design og trykk:

4 4 Lokalmatbutikken i Brønnøysund av Rune Muladal Foto: Rune Muladal Lokalmatbutikken AS samler lokalmatprodusentene under et tak. Utsalget er et av de få i landet som kun satser på lokalmat. I løpet av tre år har butikken blitt en lønnsom bedrift. Økt omsetning i butikken har ført til at mange produsenter ønsker å levere varer til Lokalmatbutikken. - Vi selger mat fra småskalaprodusenter fra Røros i sør til Alta i nord. Hos oss er det mat fra Nordnorske produsenter som har skaffet oss et levebrød, sier Johnny William Lorentzen som er innehaver og kjøpmann i Lokalmatbutikken AS i Brønnøysund. I Lokalmatbutikken finner du det meste. Etter oppstarten i 2010 er ost, fisk, kjøtt, øl, kaffe og konfekt noe av utvalget. I tillegg produserer Lokalmatbutikken selv en del produkter, for eksempel krydder og te. I tillegg til direktesalg i butikk er det også etablert egen internettbutikk. - Det handles en del over nett. Det er utelukkende til private kunder fra Norge og Danmark. Ofte er det kunder som har vært innom butikken tidligere og kjenner produktene herfra. - Vi er et viktig utstillingsvindu for mange av produsentene. På mange måter er vi Bondens marked 6 dager i uka. For flere produsenter har omsetningen økt betydelig etter at vi startet salg av deres produkter. Eksempelvis har vi en leverandør der vi alene kjøper for ca ,- i året, sier Lorentzen. - Uten oss hadde sannsynligvis ikke den produsenten eksistert i dag. Jeg tror det er viktig at det etableres flere slike butikker som Lokalmatbutikken i Norge. Kanskje burde det vært etablert en egen kjede, sier Johnny, stolt over hva de har fått til. - Vi ser store muligheter for lokalprodusert mat. Men vi skulle ønske det var flere fanebærere. Vi trenger flere profiler som er med å løfte fram småskalaprodusenter og lokalmat, sier Lorentzen som ikke har fått ei krone i offentlig støtte. - Vi får daglig gode tilbakemeldinger. Kunder fra Oslo fortalte til oss at de ikke hadde sett større utvalg av lokalmat i butikk. Også Hurtigruten har spurt oss om å holde åpent på søndager. Det er tydelig at vi er blitt en slags lokalmat attraksjon i regionen. Og interessen er stadig økende. Det er for tiden spennende og givende å jobbe med salg av lokalmat, sier kjøpmannen som også lover å gjøre det beste for å skaffe de varene kunden etterspør. - Vi er stadig på jakt etter nye produkter, og produsenter er velkommen til å selge produkter gjennom oss. Vi ønsker svært gjerne at nye produsenter tar kontakt. Mer informasjon finner dere på våre hjemmesider avslutter Lorentzen som har en ambisjon: å kunne ha en ostedisk med oster fra alle Nordnorske osteprodusenter.

5 5 Hongseth Røye: - Lokalmatbutikken et viktig vindu Av Rune Muladal Bedriften Hongset Røye leverer ulike produkter av røye fra Velfjord på Helgeland. For bedriften har Lokalmatbutikken i Brønnøysund vært et helt naturlig utstillingsvindu og en viktig samarbeidspartner. - Lokalmatbutikken har spesialisert seg på lokalprodusert mat og har et veldig fint konsept. Vi vil gjerne være en del av denne positive matsatsingen i nærmiljøet, forteller Odd Hagen og Siv Mossleth som er innehavere av Hongseth Røye. Lokalmatbutikken er den største distributøren av de videreforedla produktene til Hongset Røye. Butikken selger mye varmrøkt røye, einerøkt røye og rakfisk. Røya produseres fra et lukket, landbasert anlegg med vann fra et lokalt fjellvann i Velfjord på Helgeland. - Lokalmatbutikken har vært en viktig partner i vår utvikling og er et viktig utstillingsvindu for de videreforedla produktene våre. Men nå har vi også fått flere distributører til produktene våre og er ikke så avhengige av enkeltbutikker. Vi selger også noe av de videreforedla produktene utenom egen region. Hovedomsetningen til Hongset Røye er ferskfisk. Sløyd, iset røye går ukentlig ut i markedet gjennom Lerøy i Trondheim og Vega Delikatesser. Derfra går fisken til fiskedisker i butikker med godt vareutvalg. Noe selges også som filet til restaurantbransjen, forteller Odd Hagen og Siv Mossleth. Hongset røye er enda i en oppbyggingsfase og øker omsetningen i kroner og volum for hvert år. Bedriften regner med å selge tonn røye etter hvert. I 2011 solgte de litt over 8 tonn røye, og omsetningen var om lag ,-. Foto: Rune Muladal Foto: banett.no

6 6 Bondens marked kvalitet og mangfold Av Rune Muladal Bondens marked er en suksess i hele Norge. Stadig flere småskala produsenter deltar. For mange resulterer det i økt omsetning og direkte profilering. Forbruker får tilgang til et mangfold av spesialprodukter. De to markedene i Nord-Norge, i Salten og i Tromsø, gir spennende møteplasser mellom produsent og kunde. - Bondens marked gjør lokalmat tilgjengelig i markedet og øker forbrukernes interesse for god nordnorsk kortreist mat. Kutt ut mellomleddene og produsenten vil kunne sitte igjen med en større del av verdiskapingen selv sier Liv Grete Johnsen som er markedsleder i Bondens marked i Troms. Større etterspørsel - Siden 2005 har Bondens Marked vært på Stortorget i Tromsø, dette er en meget bra markedsplass for oss. Vi opplever at vi er ønsket blandt kundene som ønsker seg enda flere markedsdager. - Når Bondens marked startet opp i 2005 var det kun et høstmarked i august og september. Nå tilbyr vi markeder gjennom hele året, men fremdeles med et hovedtrykk på høstmånedene. - En positiv trend er at nå oppsøker produsenter oss i mye større grad enn før. Dette betyr at Bondens marked blir sett på som en god og seriøs markedskanal av matprodusenter, ikke minst i en etablererfase. Vi tilbyr eksempelvis gratis standplass første gang de er med. Denne ordningen fungerer utmerket og produsentene blir ofte med videre. - I tillegg ser vi det er positivt å skape en fysisk møteplass mellom forbruker og produsent, der vi i fellesskap kan glede oss over mat og matkultur. Gjennom direktesalg på Bondens marked håper vi at flere gårdbrukere kan styrke inntektsgrunnlaget på gården, samtidig som norske forbrukere får nye valgmuligheter. - Julemarkedene utgjør en viktig del av den totale omsetningen. I fjor hadde vi rekord med totalt kr i omsetning på hele året, av dette er om lag 40 % fra julemarkedene i desember, sier Liv Grete Johnsen som legger til at omsetning pr. produsent pr. marked har vært stabilt i de siste årene. Foto:bondens marked

7 7 Utfordringer Bondens marked ønsker flere produsenter. Men det er en utfordring med avstander i nord. Den største utfordringen er likevel at flere produsenter ikke produserer nok volum til å være på Bondens marked på alle markedsdagene. - Man trenger et jevnt vareutvalg på hvert marked, slik at det kan skapes en større forventning i kundemassen om at vi kan levere eksempelvis ost, honning og lammekjøtt, sier Liv Grete Johansen. - Gode og dårlige somre har stor påvirkning på antall deltakere, og det særlig i høstsesongen. De siste årene har det vært dårlige produksjonsforhold for grønnsaks- og honningprodusentene. I 2005 da jeg begynte som Markedsleder var det 6-7 grønnsaksbønder med hver sin bod på markedet, mens i dag har vi knapt nok en ren grønnsaksprodusent med. - Vi har flere medlemmer i Bondens marked som har tatt disse kursene. De vil på julemarkedene i år få selge elgkjøtt, Foto: Liv Grete Johnsen - Bondens marked Troms ønsker å se på hva som skjedde med disse grønnsaksprodusentene og hva vi kan gjøre for å få de tilbake og om mulig få med nye, sier Johansen. Fra 1. januar 2013 vil Bondens marked fornye seg med ny profil. Se Kjøttprodusenter - Vi har nå klart å få med oss kjøttprodusenter med henholdsvis lam og reinkjøtt. Bondens marked har arrangert parteringskurs for elg. Jegere som har tatt de nødvendige sertifiseringen for godkjenning av vilt kan nå få solgt kjøtt på markedet. Stiftelsen Bondens marked Norge Bondens marked er en markedsplass hvor produsenter fra et geografisk avgrenset område selger sine egne produkter, hovedsakelig matvarer, direkte til forbruker. Foto:bondens marked Råvarene skal være lokale og sporbare (så langt praktisk mulig), foredlingen skal ha et håndverksmessig/småskala preg og produsenten(e) skal selv stå for salget på Bondens marked. Tilbyderne trenger ikke være gårdsbruk, men det må være småskalavirksomheter som produserer eller bearbeider lokale råvarer. Disse får gjennom Bondens marked direkte kontakt med kundene, mens forbrukerne kan handle fersk, lokal mat eller andre spesialprodukter rett fra produsentene. Bondens marked ble lansert som et pilotprosjekt i Norge i august 2003 og bygger på erfaringer fra land med lange tradisjoner for konseptet Bondens marked. Allerede i første sesong fant man Bondens marked i ni byer og som raskt økte til 28 lokale markeder i De siste to årene har den nasjonale omsetninga årlig vært over 30 millioner og en gjennomsnittlig omsetning per utbyder på ca ,-.

8 8 Lefsekjerringa tar steget Lefsekjerringa Elin Hind med ektemannen Frode Hind og sønnen Odd-Eivind er klar for å utvide virksomheten. Foto: Rune Muladal. Lefsekjerringa produserer lefser og kaker i et lite produksjonslokale i Tromsø. Etter en eventyrlig vekst og etterspørsel har nå innehaver Elin Hind tatt valget om å utvide virksomheten. Det trengs nå større lokaler og oppgradert produksjonsutstyr. - Det er mitt lille eventyr. Etterspørselen etter lefser og kaker er så stor at vi nesten ikke klarer å levere. De siste årene har etterspørselen vært enorm og vi er nå i en situasjon der vi er tvunget til å utvide virksomheten. Selv om de fleste kunder er fra Troms så sender vi lefser til kunder fra nesten hele verden. Alle de positive tilbakemeldingene vi får er vi svært glade for, sier Elin Hind som selv er baker. - Lefser og kaker selges fortløpende på bestilling. Salget skjer direkte fra produksjonslokalet over en liten disk. Vi har sjelden mye varer på lager. Det går i ett og når vi er fullt bemannet så kan vi klare å produsere 400 lefser på en dag. Det er krevende fordi alt gjøres på samme vis som i gamle dager. Det er mye håndarbeid, sier Hind som produserer flere tonn med lefser i året. - Produktene våre er basert på gamle oppskrifter og gammel tradisjon. De inneholder kun naturlige råvarer og ikke kunstige tilsetningsstoffer. Oppskriften på de populære lefsene er fra Grøtfjord og er etter min mormor som lærte meg å bake lefser, sier Elin Hind. - Vi ser det er lønnsomhet i det vi holder på med og vi har bestemt oss for å satse enda høyere. Vi kommer framover til å satse på salg gjennom dagligvarebutikk. og da må volumene økes betraktelig. Det vil si at det produksjonslokalet på ca 200 m 2 som vi har i dag er for lite. Vi ser også at vi må investere i større og mer moderne produksjonsutstyr. - Viktig for oss har det vært å oppsøke kompetente miljøer som kan veilede oss i den fasen vi er i. Vi har nå hentet inn kompetanse som skal hjelpe oss å gjøre de riktige investeringene og oppgraderingene slik at vi får opp volumet på produksjonen. Lefsekjerringa har gjennom året to fulltidsansatte, i tillegg leier de inn ekstra hjelp i perioder der det er ekstra hektisk, slik som før jul. I hovedsak er det personer fra familien. Både ektemann og sønnene jobber i bedriften. Det er i høyeste grad en familiebedrift som Elin Hind har skapt. - Vi har hittil sluppet å reklamere for våre produkter. Vi har ikke hatt noen markedsføring og hittil ingen egen hjemmeside. Vi har faktisk sluppet å bruke ressurser på dette og heller brukt ressursene våre på å gjøre det som vi kan best produsere gode lefser og kaker, sier Hind som er stolt over hva de har fått til.

9 9 Anitas Sjømat AS: Oppsøker ulike markeder Av Rune Muladal Foto: sakrisoy.no På Sakrisøya i Lofoten har Anita Gylseth lyktes i å gjøre god butikk av det havet rundt byr på. Bedriften Anitas Sjømat AS driver et lokalt utsalg av egne og andres lokalmatprodukter på øya i turistsesongen. Når den hektiske turistsesongen er over oppsøker bedriften andre markeder i Norge og Europa. I tillegg til utsalget Sjømat på den lille øya produserer bedriften en rekke egne produkter som er fremstilt av de ypperste råvarer fra Lofothavet. Men etter 20 års produksjon og salg av lokalmat kun fra eget utsalg har hun de siste årene måtte tenke nytt og oppsøker nå nye markeder. - Vår bedrift har to markeder - hjemme og borte. Hjemme er det å tilby det beste fra hav og land på en slik måte at mennesker vil reise langt for å oppleve våre produkter, vår butikk, vår kultur og vår natur. Om sommeren holder vi åpent på utsalget på Sakrisøy, da er det rikelig med turister som handler lokalt hos oss. Når turistene forlater Lofoten så må vi dra etter dem med varer, sier innehaver Anita Gylseth. - Over tid har vi tilpasset oss markedet. Vi har brukt tid og tålmodighet for å treffe riktig. Til turister serverer vi lokal mat med en touch av den store verden der det er elementer som kunden kjenner fra sitt land. Vi putter f.eks fisk i burgerbrød som serveres med flotte salater og dressinger. Vi følger trender og tilbereder for eksempel hvalsashimi, sier Gylseth som er opptatt av å produsere nye produkter basert på gamle tradisjoner. - Dårlig økonomi og lavere turiststrøm fra Europa til Lofoten merker vi til. Vi opplever også at regioner rundt oss er konkurrenter om turistene der Tromsø, Alta, Helgeland og Vesterålen er sterke destinasjoner. Utfordringene våre ligger også i logistikk hvor frakt er dyrt. Dette er elementer som gjør at vi må tenke nytt og aktivt oppsøke andre markeder, sier Gylseth. Reiser for å lære Bedriften reiser mye for å lære markedet å kjenne. Den har blant annet deltatt på Grüne Woche, Matstreif og har servert under VM på ski i Oslo. Det skaper erfaring og en nærhet til nye markeder som er avgjørende for å lykkes og vokse. - Vi er andelseiere i Bondens Marked Oslo og er følgelig ofte på markeder i Oslo og østlandsområdet. Mathallen Vulkan er interessant for oss. Vi er også invitert til å bli med i Nordlandsmat, sier Gylseth som var blant de første som satset på lokal mat i Lofoten-regionen. - Mange restauranter i Lofoten har våre produkter på menyen. Det fører til at spisegjestene kommer til butikken for å kjøpe varer de tilbereder hjemme. Vi satser også på produktutvikling og har satt hvalen i fokus. Den er nominert som en av finalistene til det norske måltid 2012 i form av en gravet variant, sier Gylseth. Anitas Sjømat samarbeider med en rekke andre produsenter. Reker fra Lyngen, arktiske delikatesser fra Rolfsøy, krydder fra Judiths urtehage, ost fra Aalan gård og sirupen fra Reisa er noen av produktene som også finnes i butikken. - Vi ser på mangfoldet som svært viktig, og det skaper positive ringvirkninger, sier Anita Gylseth som nå går inn i sitt 21 år som selger og ambassadør for ekte nordnorsk sjømat. les mer: Foto:Privat

10 10 Foto: Rune Muladal Reineiernes eget utsalg: Skodi reinkjøtt på Jergul i Karasjok Av Rune Muladal Et nystartet videreforedlingsanlegg med eget utsalg av reinkjøtt er etablert i Karasjok. Kvalitet på produkter og eget kjøttutsalg skal være nøkkelen til deres suksess. - Nå har vi endelig fått muligheten til å ta større del av verdiskapingen selv. Vi tar reinen tilbake etter slakting og skal tjene penger på den. Det føles riktig sier reineierne og innehavere av det nye nedskjæringsog videreforedlingsanlegget Skodi reinkjøtt på Jergul, John Anders Sara og kona Karen Utsi Sara. - Prisen som reineiere har fått de siste årene er alt for lav. Det er ikke mulig for en hel familie å leve kun av å selge kjøtt direkte til slakteriene, dette ønsket vi å gjøre noe med. Det var nødvendig å ta grep for vår framtidige eksistens i reindrifta, forteller ekteparet som vil gjøre Skodi reinkjøtt til en lønnsom familiebedrift. - Vi har for lenge siden bestemt oss for at vi skal satse på egen rein og bygge et eget produksjons- og salgsanlegg. På den måten kan vi også i større grad tenke på kvalitet og ikke kvantitet. Produktene våre er håndlagde og ikke masseprodusert, forteller ekteparet. Skodi reinkjøtt har som ambisjon å produsere 10 tonn videreforedlet kjøtt i året. Salget foregår nå fra produksjonsanlegget i Jergul. I tillegg kjører de rundt i fylket og selger fra egen salgsbil. Skodi reinkjøtt skal levere til storhusholdninger, restauranter og til det private markedet. I tillegg ønsker de å levere til reiselivsbedrifter som vil tilby reinkjøtt til sine gjester. - Vi er ikke redd for ikke å få solgt kjøttet. Vi tror at jo flere som kommer inn på markedet med reinkjøtt jo bedre blir også etterspørselen. - Den senere tid har flere reineiere begynt med nedskjæring og videreforedling av rein. Det har vært nødvendig for mange som driver i reindrifta å tenke nytt. Vi ser at det har etablert seg flere små reinkjøttbedrifter de siste årene. Det er bra. Vi håper og tror det kommer til å være lønnsomt å satse på småskala lokal matproduksjon i framtiden, sier ekteparet som nå ser framover mot bedre lønnsomhet i egen bedrift.

11 11 Kortreist mat på Jergul Astu AS Av Rune Muladal Vegg i vegg med Skodi rein ligger den godt etablerte og kjente reiselivsbedriften Jergul Astu AS. Nå kan bedriften få tak i reinkjøtt bare et steinkast unna sitt eget velkjente kjøkken. Jergul Astu har i årevis satset på en meny av retter fra rein til sine gjester. - Jeg er oppriktig glad for at Skodi reinkjøtt er etablert. Nå har vi et utsalg av reinkjøtt rett på andre siden av gata. Dette har vi ventet på og det er svært viktig for oss. Vi kan profilere oss på at vi har lokalmat på menyen i tillegg til at vi en ambassadør for Skodi reinkjøtt, sier John Edvin Holmestrand som er innehaver av Jergul Astu. - Jergul Astu er en bedrift som skal leve av kvalitet. Både på overnatting og mat. Det er derfor svært gledelig at vi nå kan tilby våre gjester råvarer fra rein som vi selv kan gå god for, sier John Edvin på Jergul Astu. - Ikke bare er dette kortreist mat. Det er reinkjøtt av ypperste klasse. Tidligere måtte vi handle reinkjøtt på de store dagligvarebutikkene. Jeg var ikke helt fornøyd med den kvaliteten og prisen på dette kjøttet, sier John Edvin Holmestrand som nå også selv i større grad kan se og bedømme produktene før han gjør innkjøp. - Generelt har vi slitt med å få tak i lokalt videreforedlede råvarer. Dette til tross for at ressursene er rike i Finnmark. Jeg håper det kommer enda flere småskalaprodusenter på banen i indre Finnmark slik at utvalget blir enda større, sier John Edvin. - Vi opplever som serverings- og reiselivsbedrift at det er stor etterspørsel etter lokal, kortreist mat som vi ønsker i enda større grad å ha på menyen, og profilere oss på sier John Edvin Holmestrand. Foto: Rune Muladal Innehaver på Jergul Astu John Edvind Holmestrand. Lokalmat på nett Av Lise Haug I Nord-Norge finnes det nærmere 400 produsenter av lokalmat og om lag 150 serverings- og reiselivsbedrifter med fokus på lokal mat. Nord-Norge er en langstrakt landsdel med lav befolkningstetthet. Dette gir utfordringer i forhold til salg og distribusjon samtidig som det er få alternative markeder til dagligvarebutikkene i denne landsdelen. I regi av Kompetansenettverket for lokalmat i Nord ble det høsten 2011 gjennomført et kompetansekartleggingsprosjekt. Undersøkelsen viser at en av de største utfordringene for serveringsstedene var å få tak i lokalmat: de mangler både en oversikt over produkter som er på markedet samt en enklere måte å bestille disse enn å måtte ringe til hver enkel produsent. Bioforsk har fått midler fra Fylkesmennene i nord til forprosjektet Lokalmat på nett. Der skal en kartlegge muligheter for å knytte lokalmatprodusenter i Nordland, Troms og Finnmark til en felles, nettbasert salgs-/bestillingsløsning for lokalmat. Prosjektet starter opp rett over nyttår. Kontakt lise.haug@bioforsk.no for mer informasjon.

12 n Matkontakter i Finnmark: Marit Sundt tlf polarurt@gmail.com Rune Olsen Innovasjon Norge avd. Alta tlf rune.olsen@innovasjonnorge.no Åse Vøllestad Fylkesmannen i Finnmark tlf avo@fmfi.no n Matkontakter i Troms: Hilde Halland Bioforsk Nord Holt tlf hilde.halland@bioforsk.no Lise Haug Bioforsk Nord Holt tlf lise.haug@bioforsk.no Mariann Sandnes Innovasjon Norge tlf mariann.sandnes@innovasjonnorge.no Siv Mari Eilertsen Fylkesmannen i Troms tlf siv.mari.eilertsen@fmtr.no n Matkontakter i Nordland: Marte Sørbø Hoholm Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland tlf , marte.sorbo.hoholm@lr.no Desember Bondens marked Tromsø, Bondens.marked.Tromso 15. Bondens marked Tromsø, Bondens.marked.Tromso Januar Grüne Woche, Berlin Sjømatdagene på Hell Februar Vesterålen Skreifestival Røros-Martnan, Returadresse: Bioforsk Nord Holt Postboks Tromsø MRmat Matkursdager i Møre og Romsdal. Nordlyst - Vinterfest i Andøy, med flere matkurs.nordlyst. wordpress.com Mars 2013 Borealis vinterfestival, Mat på Mære, Skreifestivalen, Rørvik. Norsk Gardsost, årsmøte, Mære. April Lofotfishing, Mai mai 2. juni Codstockfestivalen i Henningsvær, www. Codstock.com Kalender Cathrine Markussen Mosjøen videregående skole Tlf: / cathrine.markussen@nfk.no Elisabeth Utstøl Pettersen Innovasjon Norge tlf elpet@innovasjonnorge.no Juni 2013 Lofoten internasjonale matfest i Svolvær, Ingvill Bang Fylkesmannen i Nordland tlf fmnoinb@fylkesmannen.no