5 KONSEKVENSUTREDNING OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Innledning Hva skal utredes Metodikk Konsekvensutredning

Transkript

1 5 KONSEKVENSUTREDNING OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Innledning Hva skal utredes Metodikk Konsekvensutredning (KU) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Samlet konsekvensutredning (KU) for planforslaget Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Naturverdier Landskap Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Barn og unges oppvekstvilkår Energibruk Massedeponi og masseuttak Overordnet ROS-analyse Naturrisiko Virksomhetsrisiko Beredskapstiltak Sårbare objekter Sammendrag av overordnet ROS KU med ROS-analyse for enkelttiltak i delområde Delområde 1, Varden Delområde 2, Svangvollane sentrum Kvitfjell vest Delområde 3, Segalstadsetra Tullikampen Delområde 4, Lågen Segalstadseterkampen sør for alpinanlegget Delområde 5, Skafløttvegen Strandeseter Delområde 6 og 7, Nysetra - Sør-Fron grense Svinslåelva Kvitfjellet Delområde 8, Fåvang Delområde 9, Endringer i regulerte områder Infrastruktur Nullalternativet... 73

2 5 KONSEKVENSUTREDNING OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 5.1 Innledning I samsvar med Forskrift om konsekvensutredninger (26. juni 2009) 2 skal kommunedelplaner som der det angis områder for utbyggingsformål, konsekvensutredes. Risiko- og sårbarhetsanalyse inngår som hovedregel i konsekvensutredningen. Risiko og sårbarhet påvirkes i stor grad av arealbruken, og kommunen har etter plan- og bygningsloven et ansvar for sikker bruk av arealer og bygninger. Ved arealplanlegging må det blant annet tas hensyn til naturbasert sårbarhet (skred/ras, flom, radonstråling, vind og ekstremnedbør), virksomhetsbasert sårbarhet (farlige stoffer, brann og eksplosjon, forurensning, transport av farlige stoffer, trafikkfare, fare for terrorisme), viktig infrastruktur (drikkevannsforsyning, avløp, utrykningstid brannvesen, brannvann, strømforsyning, vegnettet) og sårbare objekter (viktige natur-/friluftsområder, kulturminner, trafikknutepunkt, helse- og omsorgsinstitusjoner, viktige offentlige bygninger, informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner). Det må vurderes om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) skal gjøres som en integrert del av konsekvensutredningen (KU) eller som en selvstendig analyse. Viktigst er det at de risiko- og sårbarhetsforhold som avdekkes, og som det må tas hensyn til i den videre planprosess, beskrives og vurderes i konsekvensutredningen, og om nødvendig kommer til uttrykk i endelig plan. Krav til innholdet i konsekvensutredningen er satt i vedlegg III til forskriften: Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: a) Redegjørelse for planen eller tiltaket: - Innhold og formål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht. utbyggingstiltak eller strategier. - Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). - Det skal gis en tidsplan for gjennomføring. - En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket, samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale planbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til. - For planer eller søknader om tiltak skal det i tillegg gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. b) Konsekvensutredningen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), - transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, - kulturminner og kulturmiljø, - naturens mangfold (dyre- og planteliv), - landskap, - sikring av jordressurser (jordvern), - samisk natur- og kulturgrunnlag, - befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, - tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, - kriminalitetsforebygging, - beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3, - risiko ved havstigning, - barn og unges oppvekstvilkår, - der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, - for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte 2

3 vurderinger av dette. Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. For planer eller tiltak som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene. Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. I forhold til relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Dersom planen eller søknaden omfatter flere alternative løsninger skal det gis en redegjørelse for konsekvenser disse vil kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. Det skal i konsekvensutredningen gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til: - nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket. - undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller tiltaket. 5.2 Hva skal utredes I Planprogram for kommunedelplan for Kvitfjell (vedtatt 3. april 2008) utredningsbehovet vurdert og delt inn i følgende tema med utredningsbehov. Temaene er nærmere beskrevet i planprogrammet: 1. Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder 2. Naturverdier: dyre- og planteliv/ biologisk mangfold 3. Vann 4. Terreng og landskap 5. Landbruk og kulturlandskap 6. Kulturminner og kulturmiljø 7. Transport og trafikk 8. Energibruk 9. Støy 10. Beredskap og ulykkesrisiko 11. Massedeponi og masseuttak 12. Teknisk infrastruktur Grupperingen over ble gjort med grunnlag av den konsekvensutredningsforskriften som gjaldt i Følgende tema ble i planprogrammet vurdert til ikke å ha utredningsbehov; befolkningens helse, tilgjengelighet til bygninger og tjenester, jordbunn og geologi, luft og klima/lokalklima. Konsekvensutredningsforskriften er endret etter at planprogrammet ble vedtatt og det er derfor, med bakgrunn i ny forskrift, gjort en tilleggsvurdering der det vurderes at følgende punkter har et utredningsbehov: 13. Forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) 14. Barn og unges oppvekstvilkår 3

4 Kulturlandskap inngår i begrepet kulturmiljø, og blir derfor utredet i temaet kulturminner og kulturmiljø. Når det gjelder terreng og landskap, vurderes det til at Landskap alene er dekkende for temaet. Jordressurser (jordvern) forutsettes å inngå i landbruk. Temaet vann var forutsatt å omfatte vann som drikkevannsressurs og behandles derfor sammen med temaet forurensning. Temaet støy vil også bli behandlet under temaet forurensning. Forurensning sammen med transport og trafikk, beredskap og ulykkesrisiko (skred, flom, brann og vannforsyning), og teknisk infrastruktur, vil bli konsekvensutredet gjennom en ROS-analyse. 5.3 Metodikk Grunnlagsdokumenter for metodikk: Forskrift om konsekvensutredninger (26. juni 2009) Veileder til Forskrift om konsekvensutredninger (2006) og veiledningsnotat til ny forskrift Sjekkliste for arealplaner, Fylkesmannen i Oppland ROS-sjekkliste, Fylkesmannen i Oppland Veileder for gjennomføring av ROS-analyser ved utvikling av områder for fritidsbebyggelse i høyfjellet, Fylkesmanne i Vest-Agder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Statens vegvesens håndbok 140 Diverse kommuneplaner fra andre kommuner Konsekvensutredning (KU) Konsekvensutredningen vil for ikke-prissatte verdier bli utarbeidet med utgangspunkt i en overordnet beskrivelse av de ulike verdiene i planområdet, og videre med det enkelte tiltaks konsekvens for disse verdiene. Områdene blir gitt verdi liten, middels eller stor. Ut fra tiltakets omfang (se Figur 1), sett i forhold til områdets verdi, blir tiltakets konsekvens gradert fra meget stor negativ konsekvens (---) til meget stor positiv konsekvens (+++) (se Figur 2). Figur 1 Eksempel på vurdering av tiltakets omfang (fra Statens vegvesens håndbok 140) 4

5 Figur 2 Sammenhengen mellom et områdes verdi, tiltakets omfang og konsekvens (fra Statens vegvesens håndbok 140) Ovenstående metodikk samles i en tabell med temaets verdi og tiltakets konsekvens, samt tiltak for å avbøte konsekvensene. Det er utarbeidet temakart som grunnlag for verdivurderingen. Tabell 1. Oversikt over utredningstema for tiltak Utredningstema Verdi Konsekvens Tiltak/merknad Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Naturverdier; dyre- og planteliv/biologisk mangfold Landskap Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Barn og unges oppvekstvilkår Tabell 2. Utredningstema som utredes kun på overordnet nivå, da de er felles for hele planområdet Utredningstema Energibruk Massedeponi og masseuttak Når det gjelder verdier som kan prissettes i form av samfunnsnytte, verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser, vil disse ikke bli konsekvensutredet, men omtalt i et eget kapittel i planbeskrivelsen Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Det foreligger ingen fastlagt metodikk for ROS-analyser, og metodikken må i stor grad tilpasses den planen analysen utarbeides for. Det fins et betydelig veiledningsmateriell som blant annet omfatter enkle sjekklister, blant annet fra Fylkesmannen i Oppland (PlanOppland) og Fylkesmannen i Vest-Agder. 5

6 Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Hvor ofte hendelsen kan inntreffe uttrykkes med begrepet sannsynlighet, som bygger på statistikk, erfaring, klimatrussel og vurderinger. Konsekvens er definert som tap av menneskeliv eller helse, påvirkning på miljøet eller skade på materielle verdier. Det er derfor vanlig å benytte en risikomatrise (se Figur 3) der disse to forholdene vurderes. Figur 3 Risikomatrise Sannsynligheten graderes fra lite sannsynlig (verdi 1) til svært sannsynlig (verdi 5): Lite sannsynlig, frekvens mindre enn hvert 50. år/ingen kjente tilfeller (1) Mindre sannsynlig, mellom hvert 10. og 50. år (2) Sannsynlig, mellom hvert år og hvert 10. år (3) Meget sannsynlig, mer enn en gang hvert år (4) Svært sannsynlig, skjer ukentlig/kontinuerlig (5) Konsekvensene graderes fra ufarlig (verdi 1) til katastrofalt (verdi 5), jf Tabell 3 og Tabell 4. Tabell 3 Konsekvensmatrise for hendelser knyttet til samfunnsviktige funksjoner (kilde DSB) 6

7 Tabell 4 Konsekvensmatrise for hendelser knyttet til menneske, miljø og økonomiske verdier (kilde DSB) Avhengig av om hendelser havner i fargekategorien grønt, gult eller rødt i risikomatrisen, må det vurderes tiltak av ulikt omfang: Rødt felt indikerer uakseptabel risiko og tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Oppfølging vil i stor grad være å vurdere hvordan funn i analysen skal håndteres og tas hensyn til i planprosesser. Forhold som må vurderes er videre utredningsbehov, krav om detaljanalyser, avmerking i plankartet, utarbeiding av planbestemmelser som skal sikre ivaretakelse av sikkerhet m.m. Vurderingene skal ta sikte på å redusere sannsynligheten for at en hendelse inntreffer ved å fjerne årsaker, eller sette inn tiltak som fjerner/reduserer konsekvensene. Områder for fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i kommunedelplanen som hensynssoner, og det skal vedtas bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Det er utarbeidet temakart for de to risikoområdene skred og flom (inkl oversikt over sidevassdrag). Med utgangspunkt i PlanOpplands og Fylkesmannen i Vest-Agders sjekklister er det gjort en vurdering av hvilke hendelser som er aktuelle for ROS-analysen for kommunedelplan for Kvitfjell. Hendelsene er vist i tabellen nedenfor. De fleste hendelser vurderes å ha samme konsekvens uavhengig av plassering i planområdet og blir således utredet på overordnet nivå. Dette framgår av tabellen nedenfor, der O står for overordnet ROS-analyse for hele planforslaget og T står for ROS-analyse knyttet til de enkelte tiltak/delområder. For ROSanalyse på tiltaksnivå vil det bli benyttet risikomatrise. Tabell 5 Sjekkliste for ROS-analyse NATURRISIKO Problemstillinger: Nivå Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) O/T Flom i vassdrag (hoved- og sidevassdrag) Vind Utgjør fare for ras, flom osv. så stor fare at arealer ikke bør bebygges? Bør det stilles krav om spesielle tiltak ved bygging? Planlegges ny utbygging i områder der vegnettet er utsatt for ras eller flom, slik at bebyggelsen står i fare for å bli isolert i perioder? Omkjøringsveger. Vil ras utgjør noe fare for planlagte kraftlinjer, hovedvannledninger eller annen ny infrastruktur. Skog-/lyngbrann Er det fare for omliggende bebyggelse? O Radon Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert O høye verdier av radon i grunn/bygninger? Tilpasning til klimaendringer Medfører framtidige klimaendringer økt risiko for uønskede hendelser? Ekstremnedbør. Tilpassing av avløp, stikkrenner m.m. O/T VIRKSOMHETSRISIKO 7

8 Trafikkfare Elektromagnetiske felt, spesielt høgspentlinjer Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn Vil nye utbyggingsområder gi økt trafikkbelastning på veistrekninger som fra før har mange trafikkulykker? Transport av farlig gods. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for kjørende, til fots, på ski eller på sykkel? Er skoleveg og veg til barnehage ulykkesutsatt? Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg der mennesker oppholder seg over lengre tid nær slike felt? Kan grunnen være forurenset fra tidligere bruk (eks. ved planlagt endret bruk av tidligere industritomter)? O/T O/T O/T Støy og støv Forurensning av grunn eller vassdrag Virksomhet med fare for brann eller eksplosjon Planlegges det virksomhet som medfører økt støy- eller støvforurensning? Planlegges det virksomhet som medfører fare for forurensning av grunn og/eller vassdrag? Nærhet til slike virksomheter eller etablering av slike. BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDNING FOR AREALPLANLEGGING Utrykningstid brannvesen Nye utbyggingsområder og lokalisering av institusjoner O vurderes i forhold til krav til utrykningstid. Utrykningstid ambulanse O Brannberedskap Har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og O trykk). Omfatter området spesielt farlige anlegg? Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? SÅRBARE OBJEKTER Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Viktige offentlige bygninger Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner T El-forsyning Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer m.m O/T Tunneler, broer Finnes det alternative veiforbindelser? O/T Drikkevannsforsyning Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, O/T grunnvann m.m Avløp Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg m.m O/T Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger. Kriminalitetsforebyggende O tiltak. Vannmagasin Vannmagasiner med spesiell fare for usikker is? T Dambrudd? Terrengformasjoner Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup, steintipper etc.) T Tabell 6 Sjekkliste for ROS-analyse på enkelt tiltak/delområder O/T O/T O NATURRISIKO 1 Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) 2 Flom i hovedvassdrag Aktuelt Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak/merknad 3 Flom i sidevassdrag 4 Vind 5 Tilpasning til klimaendringer 8

9 VIRKSOMHETSRISIKO 6 Trafikkfare 7 Elektromagnetiske felt, spesielt høgspentlinjer 8 Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn 9 Støy og støv 10 Forurensning til vassdrag SÅRBARE OBJEKTER 11 Viktige offentlige bygninger 12 El-forsyning 13 Tunneler, broer 14 Drikkevannsforsyning 15 Avløp 16 Vannmagasin 17 Terrengformasjoner 9

10 5.4 Samlet konsekvensutredning (KU) for planforslaget I planprosessen har det kommet inn et betydelig antall innspill til nye byggeområder. Gjennom vedtak i UPT-sak 166/09 ble flere av disse tatt ut av planforslaget. Vider vedtok UPT i sak 014/11 å ta ut ytterligere områder fra planforslaget. Utgangspunktet for konsekvensutredningen er således det forslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn i juli 2010 og med de reduksjoner som ble gjort i UPT-sak 014/11. Konsekvensutredningen knyttes således i hovedsak til det planforslaget som er i samsvar med UPT-sak 014/11. Det vil derimot bli gitt en kort oppsummering av de viktigste konsekvensene av alle innspillene til planen. Som et av grunnlagene for konsekvensutredningen er det utarbeidet temakart over følgende tema: Flom. Kartet viser flomsoner i Gudbrandsdalslågen med tillegg på om lag 0,5 meter (jf merknad fra NVE etter første gangs offentlig ettersyn). For sidevassdrag og bekker er det vist en sone på 20 meter på hver side av bekken, med unntak av Svinslåelva der sona varierer med meter. Skred. Kartet viser NVEs aktsomhetskart for snøskred og de områder der NGI har gjort ytterligere skredkartlegging. Friluftsliv. Kartet viser viktige friluftsområder, skiløyper og stier Kulturminner og kulturmiljøer. Kartet viser automatisk fredede kulturminner (data fra Riksantikvarens database Askeladden), viktige kulturmiljøer/kulturlandskap på setrene og i bygdene, inkludert nedlagte setre/slåtter og skiferbrudd, og SEFRAK-bygg. Landbruk. Kartet viser fulldyrka og overflatedyrka mark, innmarksbeite, produktiv skog og dyrkbar jord. Datagrunnlaget er Skog og Landskaps databaser AR5 og AR50. Naturmiljø og kulturlandskap. Kartet viser data fra Naturbase, Artsdatabanken og INON-databasen (inngrepsfrie naturområder mer enn en km fra tyngre tekniske inngrep). I tillegg vises 100-metersonen rundt vann og de viktige kulturlandskapsområder. Bolig-, seter- og fritidsbebyggelse. Temakartene er vedlegg til planen. Ved hjelp av overlay-analyser brukt for å kartlegge områder der planforslaget er i konflikt med de ovenstående temaene. Dette er et viktig grunnlag for konsekvensutredningen. Nedenfor følger en samlet vurdering av planforslaget og de konsekvensene planforslaget vil ha på utredningstemaene Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder En viktig ressurs for Kvitfjell som reiselivsdestinasjon både sommer og vinter er tilgang til attraktive områder for friluftsliv. Dette gjelder både nærturområder og større sammenhengende friluftsområder. Kvitfjell har begge disse. Tilgang til friluftslivs i nærområdet uten bruk av bil vil for store deler av fritidsbebyggelsen rette seg mot området Kvitfjellet-Segalstadseterkampen, området Svinslåa-Skardtjønna- Kvitfjellet og området langs Svinslåelva. Det er til en viss grad regulert inn grøntkorridorer i en del reguleringsplaner. For noe lengre turer er områdene sørover mot Almannskardet og Skei og vestover mot Sør-Fron viktige. 10

11 Kvitfjell er foreløpig i hovedsak en vinterdestinasjon. I tillegg til alpinløypene, utgjør langrensløypenettet en betydelig ressurs. Kvitfjell har et variert løypenett av svært høy kvalitet. Idylliske skogsløyper i variert terreng strekker seg fra øst- og vestsida av Kvitfjell, via Svinslåa og Nysetra til Vendalen og Bålsetra i Sør-Fron. Deler av løypenettet går på ikke brøyta bilveger, og lar seg derfor preparere tidlig i sesongen. Planforslaget legger opp til å beskytte disse traseene. Sørover går det løypenett opp i snaufjellet i retning Skei. Dette er attraktive løyper utover vinteren og gir flotte naturopplevelser med utsikt til fjellområder i alle retninger, inkludert Rondane og Jotunheimen. Det er hele vinteren sammenhengende løypenett til Skei og Gålå fra Kvitfjell. I 2006 ble det anslått at det var preparert 600 km med skiløyper i triangelet Kvitfjell Gålå Skei. På sommerstid benytter mange seg av bil til Myrsetra, for å ta turen videre opp mot Almannskardet. Mellom Kvitfjell og Sør-Fron er det mange småvann med både bade- og fiskemuligheter. Nårkampen er et fint turmål, spesielt for barnefamiler. For terrengsykling er det stinettet mot Skei kjent, og Skei benytter dette i sin markedsføring. Store deler av dette stinettet er lett tilgjengelig fra Kvitfjell, via vegen opp til Myrsetra. Tilbudet noe begrenset for familier med små barn, men vegen over Svinslåa og videre ned mot Gompen er en del brukt. Via syklebare traktorveger inn i Sør-Fron er det adgang til et stort nett av fjellveger. Den økte bruken og tilretteleggingen av turstier, skiløyper, alpinområder og aktivitets- og friluftsområder, som planen initierer, vil kunne forbedre tilbudet av muligheter for friluftsliv. Som det framgår av ovenstående er det, i tillegg til nærturområder, områdene sør- og vestover i planområdet som er viktigst for friluftsliv. Planforslaget tar hensyn til dette og ingen større utbygginger er foreslått i områder som anses viktige for friluftslivet. Ved første gangs offentlig ettersyn var det i planforslaget lagt inn en markagrense sør og vest for utbyggingsområdene, for å vise grense for framtidig utbygging. Da det er tvilsomt om det i plan- og bygningsloven er hjemmel for en slik grense i denne planen, er markagrensa nå tatt ut av planforslaget. Som et alternativ kunne hele området vært dekt med en hensynssone for for eksempel friluftsliv. Av hensyn til lesbarheten i plankartet for eksempel ved at flere hensynssoner blir liggende oppå hverandre er det valgt å kun vise området som LNF-område. 11

12 LNF-formålet antas å gi tilstrekkelig beskyttelse av området for friluftslivet, men kommunens strategi for arealbruk, som lå bak markagrensa, blir ikke visualisert. Det vises også til temakart for friluftsliv når det gjelder viktige friluftsområder. For å sikre allmenhetens adgang til friferdsel langs vassdrag er det satt en byggegrense på meter langs Svinslåelva og 100 meter rundt de største vannene og tjernene. Områdene F7.4, C7.1 og V9.1 ligger inne i områder med viktige friluftsinteresser, men er vurdert til å ha liten konsekvens. Videre ligger toppen av det foreslåtte alpinanlegget i Varden i konflikt med Varden som turmål, spesielt på sommerstid. Ut fra en helhetsvurdering der hensynet til utviklingen av destinasjonen og målet med planen er vektlagt spesielt, er likevel utbyggingsområdene sør for Svinslåelva mot Varden og Veslesætra, lagt inn i planen Naturverdier Kartlegging av biologisk mangfold i Ringebu ble ferdigstilt i Firmaet Naturtjenester AS stod for kartleggingen. Det meste av denne kartleggingen er lagt inn i Naturbase. Vider ble det i 2007, i regi av Fylkesmannen i Oppland, gjennomført en kartlegging av bekkekløfter/fossesprøyt. Data fra denne kartleggingen ligger også inne i Naturbase. Rødlistearter som ble kartlagt ligger i Artsdatabanken. Fylkesmannen har også foretatt en supplering og gjennomgang av eksisterende data på naturtypekartlegging i 2009 og Kartlegging av biologisk verdifulle kulturlandskap pågår. Ut fra de kartlegginger som er gjennomført, framstår spesielt området langs Svinslåelva fra Fossen og nedover som verdifullt. Flere rødlistearter er identifisert i dette området. Lavereliggende skogområder, spesielt langs Svinslåelva og nord i planområdet er viktige leveområder for elg. Rype og skogsfugl fins over store deler av planområdet. For å ivareta viltet sine leveområder på en best mulig måte er det nødvendig med sammenhengende områder uten for stor påvirkning. I tillegg må viltet ha mulighet for å forflytte seg mellom beiteområdene, uten for mange forstyrrende elementer. I øvre del av Varden og over mot Myrsetra går det et elgtrekk fra Søre Strand, via Fron til Murudalen som vinterbeiteområde. 12

13 Det fins et mindre INON-område i planområdet. Området ligger mellom Skardtjønna og Gompen og er av typen sone 2, områder som ligger 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Videre ligger det et noe større område sør for planområdet opp mot og i snaufjellsområdet i retning Skei. Dette området har også en liten indre kjerne som ligger i sone 1, dvs 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep. Inngrep nærmere enn en km fra disse områdene vil redusere områdets størrelse. I temakartet for naturmiljø og kulturlandskap er det derfor lagt inn en buffersone på en km rundt INON-områdene. Ingen nye byggeområder er foreslått i denne buffersona. Innspillet om helårsveg over til Sør-Fron vil komme i konflikt med buffersona rundt INON-området sør for planområdet. Temakartet for naturmiljø og kulturlandskap beskriver kjente naturverdiene i planområdet. Naturmangfoldloven 8 setterkrav til kunnskapsgrunnlaget: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet skal legges til grunn for beslutninger som tas, jf 9. Det er ikke gjennomført ytterligere kartlegging av naturmangfoldet i de foreslåtte utbyggingsområdene. Kjent kunnskap, MIS-kartlegging og faglig vurdering av områdenes utforming, indikerer ikke at det fins forekomster av stor biologisk verdi i disse områdene. Med bakgrunn i føre-var-prinsippet er det blant annet lagt inn hensynssoner rundt de områdene med antatt størst verdi for biologisk mangfold. Svinslåelva, spesielt fra fossen og nedover, vurderes som spesielt verdifull og det er derfor lagt inn en hensynssone for naturmiljø på meter på hver side av elva. Den foreslåtte vegen til vardenområdet kommer i konflikt med denne hensynssona, men vegen krysser i et område der konfliktnivået antas å være begrenset. Det er videre lagt inn hensynssoner rundt bekkekløfter, setrene og kjente nedlagte setre/slåtter. Rundt vann er det lagt inn hensynssone for friluftsliv, disse vurderes til også ivareta naturmiljøet. Ny utbygging er ikke lokalisert i områder med antatt stor biologisk verdi. Konflikt med viktige naturverdier er hensyntatt ved at byggeområder er tatt ut av planen., men det er antatt at viltet i området vil bli utsatt for negative konsekvenser som følge av utbygging og økt trafikk. Temakart for konfliktområder naturmiljø, viser at mange byggeområder er i konflikt med leveområde for elg og storfugl. Ut fra en helhetsvurdering der hensynet til utviklingen av destinasjonen og målet med planen er vektlagt spesielt, er likevel utbyggingsområdene sør for Svinslåelva mot Varden og Veslesætra, lagt inn i planen. 13

14 Figur 4. Utbyggingsområder i konflikt med viktige leveområder for vilt (planforslaget) Landskap Helhetlige og sammenhengende landskap med godt bevarte kulturlandskap på setrene og i bygda, og sammenhengende skogs- og fjellområder, er blant de viktigste faktorer for å bygge og være på hytta. For å bevare destinasjonens attraktivitet og funksjon som sted for rekreasjon og fritid er det viktig at planen tar hensyn til tilgang til og bevarer disse ressursene for framtiden og at negative konsekvenser minimeres. I planområdet er det spesielt helheten i landskapet med store relativt uberørte fjell- og skogområder i sør og vest og seterstulene i hele planområdet, som har stor landskapsverdi. Utbyggingsretning fra dagens bebyggelsesområder i Kvitfjell mot Sør-Fron grense og sørover mot Varden vil bryte opp dette landskapet. Konsentrasjon av nye utbyggingsområdene inntil allerede utbygde områder vil være et konsekvensreduserende tiltak. Videre er det i planen søkt å bevare en buffersone på meter rundt seterstulene. Godt bevarte seterstuler er avhengig av et aktivt landbruk. Nye utbyggingsområder bør derfor ikke legger beslag på arealer som vanskeliggjør tradisjonelt landbruk. Spesielt gjelder dette 14

15 beiteområder i utmarka rundt setrene og dyrkbar mark. Dette er tema som vil bli nærmere omtalt under temaet landbruk. Utbyggingsforslag i brattlendt terreng gir utfordringer i form av skjæringer og fyllinger. Enkelte nye byggeområder kan gi uheldige konsekvenser på dette området. Det er viktig at mest mulig av eksisterende vegetasjon blir bevart og at planbestemmelsene, spesielt på reguleringsplannivå, sikrer mot uheldige terrenginngrep. I planbestemmelsene er det lagt inn bestemmelser om terrengbehandling. Helhetlige landskapsområder er søkt ivaretatt som uberørte i planen. Vardenområdet er et relativt uberørt og helhetlig landskapsområde. Utbygging av alpinanlegg og fritidsboliger vil bryte opp dette landskapet. Ut fra en helhetsvurdering der hensynet til utviklingen av destinasjonen og målet med planen er vektlagt spesielt, er likevel utbyggingsområdene sør for Svinslåelva mot Varden og Veslesætra, lagt inn i planen. Figur 5. Svinslåa sett ra Veslesetra Utbyggingsområdene på Svangvollene (delområde 2) ligger tett inntil allerede regulerte områder og medfører små uheldige konsekvenser for landskapet. Det samme gjelder til en viss grad områdene mellom Segalstadsetra og Tullikampen (delområde 3). Her er likevel landskapsverdiene vurdert til noe større, blant annet pga nærheten til Segalstadsetra og Liagrenda, innsyn fra regulerte områder i Kvitfjell vest og innsyn fra Liagrenda og Fåvang. Landskapsvirkningen av utbygging i dette området dempes pga at området er relativt flatt. For å dempe utbyggingenes landskapsvirkning i horisonten, sett fra bygdene, er byggeområdene trukket noe lengre i på platået enn det som forslagstiller hadde som innspill. Det samme gjelder deler av området ovenfor Godlia Landbruk Storstilt hytteutbygging kan komme i konflikt med tradisjonelt landbruk. Jord- og skogbruk utgjør et viktig lokalt næringsliv også på lang sikt, og skal gis langsiktige, forutsigbare og 15

16 livskraftige vilkår i Kvitfjell. Aktiv setring er med på å bevare kulturlandskapet og representerer en ressurs også for tilgrensende turistbedrifter og hytteområder, da dette gjerne er med på å øke områdets attraktivitet. Landbruksinteressene påvirkes ved at det beslaglegges dyrka og dyrkbar mark og arealer i den produktive delen av skogen. Oppdeling av arealer gir mindre rasjonell drift. Beiting og jakt på alle utmarksarealene (skog- og fjellbeiter) vil bli påvirket. Nye veger kan gi bedre tilgjengelighet til skogsarealer. For setrene i drift i planområdet er utmarksbeite en sentral ressurs. Det er i utmarka dyra henter sitt daglige grovfôrbehov, og det er derfor viktig med gode beiter i nærhet til setra. Beitemarka i nærheten til seterstulen er opparbeida gjennom flere århundrer. Kombinasjonen storfe, sau og geit gir et unikt beite, da beitedyr foretrekker ulike beitegras, urter og lauvskog. Dette gir et godt beite som er svært avgjørende for å bruke setra om sommeren. På gammel beitemark rundt seterstulene er det ofte et stort biologisk mangfold. For å opprettholde det biologiske mangfoldet forutsetter det et visst beitetrykk. Ved en utbygging nært opp mot seterstulene vil byggeaktivitet og økt trafikk medføre at beitedyrene trekker bort. Det biologiske mangfoldet i beiteområdet vil da raskt forringes. Det er flere setrer som blir berørt av de innspill som er kommet til kommundelplan for Kvitfjell. Seterstulene Nysetra, Svinslåa, Veslesetra, Segalstadsetra og Strandesetra blir spesielt berørt, da de foreslåtte områdene for utbygging ligger tett inntil seterstulene. På Veslesetra, Svinslåa og Segalstadsetra er det til sammen seks setrer som driver aktiv setring med leveranse av mjølk fra setra. Flere av gardsbrukene satser aktivt og har de senere år kjøpt mer mjølkekvote. For mange gardsbruk er grovfôrarealet en begrensning for drifta. Ved at utmarka utnyttes på sommerstid, kan arealene på innmark slås og brukes til vinterfôr. Innspillene til planen beslaglegger store beiteområder rundt setrene. Det må påregnes store ulemper for setereierne ved tapt beitegrunnlag, forstyrrelser for dyra i form av anleggstrafikk, inngrep i råk/ ferdselsveier for dyra og økt aktivitet i området. Det er totalt 3 geitebesetninger som beiter i nærheten til Veslesetra og Svinslå, totalt ca. 350 geiter. Geiter kan utsettes for stress når de blir forstyrra, spesielt i byggeperioden vil dette skape utfordringer for seterbrukerne. Geita er også veldig folkekjær og nysgjerrig. For noen hytteeiere ses det på som trivelig, mens for andre vil det være forstyrrende og skape konflikter. Selv om det ikke er aktiv seterdrift i dag på setrer tilhørende Ormsetra, Nysetra og Strandesetra, så må seterstulen og området rundt vernes for fremtidige generasjoner slik at de har mulighet til å gjenoppta seterdriften. Seterdrift og beitebruk er ett av flere landbrukspolitiske satsningsområder, og tilskuddssatsene til seterdrift og bruk av utmarksbeite er betydelig økt de siste åra. Dette er gjort nettopp for å stimulere til aktiv bruk av seter og utmark. Landbruksminister Lars Peder Brekk har uttalt om seterområder: Seterlandskap er ikke bare viktig i Norge, det er også en verdi i europeisk sammenheng, fordi slike landskap er i sterk tilbakegang i Europa. Dette understreker viktigheten av å bevare seterområdene. Beitebruk og beitekvalitet: Arealet som omfattes av kommunedelplanen ligger innenfor beiteområdene til Vestsida beitelag. Beitelaget har 25 medlemmer, og sommeren 2008 ble det sluppet 3885 sauer på 16

17 beite. Tapsprosenten til laget var 2,45 % i 2008, det er på linje med foregående år. Det er en lav tapsprosent i forhold til andre deler av kommunen, noe som blant annet skyldes lite rovdyr i dette området. Mange av medlemmene i Vestsida beitelag har økt sauebesetningen de senere årene. NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, senere Norsk institutt for skog og landskap) gjennomførte i 2000 kartlegging av vegetasjonen i Kvitfjell-området. Kartleggingen omfatter blant annet beiteverdi for husdyr i ulike vegetasjonstyper. Beiteverdien for husdyr er høyest i områdene mellom 600 og 800 moh. Opp til 600 moh er skogområdene rike, men består i hovedsak av produktiv skog. Her er beiteverdien størst i hogstflater. Over 600 moh er graninnslaget i skogen stort, og beiteverdien for husdyr er svært god. Fjellområdene over 800 moh er mer artsfattig og er beitemessig karakterisert som god mindre godt beite. Med unntak av myrområder og snaufjell er arealene innenfor kommunedelplanen karakterisert som godt og svært godt beite. Det gode beitet i kombinasjon med lave tapstall til rovdyr gir et svært verdifullt beite. Arealet i vardenområdet er ikke vegetasjonskartlagt. Jordvern: Det er et nasjonalt mål å redusere tapet av dyrka og dyrkbar mark. Arealplaner er et viktig instrument for å beskytte disse ressursene for matvaresikkerhet for framtidige generasjoner. I planen er det søkt å minimere beslaget av dyrka og dyrkbar mark. Data frå Skog og landskap viser at dyrkbart areal i planområdet i hovedsak ligger rundt Veslesetra og fra Skafløttvegen mot Strandesetra, Nysetra og Ormsetra. Totalt er det 6223 daa dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) og 3208 daa dyrkbar mark i planområdet. Tallene baserer seg på data fra Skog og landskap AR50, som også gir data om dyrkbart areal. I AR50 er fulldyrka og overflatedyrka jord slått sammen. Overflatedyrka areal utgjør 573 daa (Skog og landskap AR5). Skog: Den produktive skogen i planområdet ligger i hovedsak i lavereliggende områder og opp mot m.o.h. Driftsforholdene er varierende, med tildels svært bratt terreng ut mot dalen og mer lettdrevet terreng nord (Skafløttvegen-Strandeseter) og sør (Svinslåelva-Varden) i planområdet. I planområdet er det daa produktiv skog. Fordelt på 5621 daa høg bonitet, 7008 middels bonitet og daa låg bonitet. AR50 viser de bebygde områdene i Kvitfjell vest som produktiv skog (låg bonitet). Dette utgjør om lag 1400 daa låg bonitet. Konsekvenser av planforslaget Nye ubyggeområder utgjør 1625 daa. I tillegg kommer alpinanlegget i Varden med om lag 1500 daa. Totalt med alpinanlegget og inneklemte LNF-områder beslaglegges om lag 3500 daa. Av dette er 3,4 daa dyrka mark (fulldyrka) og 60 daa dyrkbart areal. Det dyrka arealet ligger på Segalstadsetra i tilknytning til Barnas setertun (N3.5). Av det dyrkbare arealet ligger om lag 34 daa ved Veslesetra og 13 daa ved N5.2. Av produktiv skog beslaglegges 2620 daa, fordelt på 1950 daa låg bonitet og 670 middels bonitet. Av det produktive skogarealet ligger om lag 750 daa i alpintraseen i Varden. Utbyggingen beslaglegger også deler av viktige beiteområder rundt Veslesetra. Ut fra en helhetsvurdering der hensynet til utviklingen av destinasjonen og målet med planen er vektlagt spesielt, er likevel utbyggingsområdene sør for Svinslåelva mot Varden og Veslesætra, lagt inn i planen. 17

18 Tabell 4. Samla arealregnskap for landbruk Dyrka Dyrkbart Skog L Skog M Skog H Totalt i planområdet Byggeområder inkl inneklemte LNF 3, Nytt alpinanlegg (omtrentlige tall) Kulturminner og kulturmiljø Det er i liten grad identifisert automatisk fredede kulturminner i planområdet. Disse er vist i plankartet som hensynssoner båndlegging etter kulturminneloven. Videre er det en forutsetning at kulturminner blir kartlagt og sikret under utarbeiding av reguleringsplaner. Det er av stor reiselivs- og kulturlandskapsmessig verdi å bevare den tradisjonelle seterbebyggelsen på seterstulene. En betydelig mengde av byggene på setrene er SEFRAKregistrert (ANTALL). Disse bygningene og tilhørende bygningsmiljø er det ønske om å bevare og videreutvikle. I arbeidet med planbestemmelsene er det lagt betydelig vekt på å få til gode bestemmelser og retningslinjer for bebyggelsen på seterstulene. Dette gjelder både landbruks- og fritidsbebyggelsen. For å bevare helhetspreget og det særegne kulturlandskapet kreves det at utbyggingsområdene trekkes vekk fra setrene i tilstrekkelig grad. Det er viktig at ikke seterstulene bygges inn. Det er i planen søkt å bevare en buffersone rundt seterstulene. Seterstulene med denne buffersona er vist som hensynssone kulturmiljø. Det vises for øvrig til landskapsomtalen ovenfor. Figur 6. Svinslåa Kulturlandskapet i Rotåsgrenda og Liagrenda er godt bevart og bærer preg av aktivt landbruk. I gjeldende kommunedelplan har disse grendene fått en egen sonebenevning ut fra LNFformålet. For å synliggjøre disse grendene og videreføre statusen i gjeldende kommunedelplan er de vist med hensynssone kulturmiljø. Det er ikke knyttet spesielle retningslinjer til disse hensynssonene. 18

19 Størst konsekvens for kulturmiljøet har utbyggingen i vardenområdet. Her er det spesielt nærheten til Veslesetra, som medfører negative konsekvenser. Ut fra en helhetsvurdering der hensynet til utviklingen av destinasjonen og målet med planen er vektlagt spesielt, er likevel utbyggingsområdene sør for Svinslåelva mot Varden og Veslesætra, lagt inn i planen. På Veslesetra er det lagt en hensynssone som også omfatter arealer meter fra seterkveene Barn og unges oppvekstvilkår Verdien av Kvitfjell for barn og unges oppvekstvilkår er flersidig. Den ene siden er knyttet til alpinanlegget og langrennsløypenettet og de mulighetene dette gir, ikke minst for lokal ungdom, til fysisk aktivitet og meningsfylt fritid. En annen side er knytta til trafikksikkerhet, spesielt nede i bygda, der økt trafikk medfører redusert trafikksikkerhet og begrensninger på ferdselen langs lokalvegene, spesielt strekningen E6-Moheimsflata. Fra Moheimsflata og opp mot Kvitfjell vest er vegen betydelig utbedret og framstår som mer trafikksikker enn for noen år tilbake. Strekningen E6 Moheimsflata ligg utenfor planområdet, men økt trafikk vil få størst konsekvenser for denne strekningen, da det her vegen er mest brukt av barn og unge, samt at det er her vegen er i dårligst forfatning. Utbedring av denne strekningen bør vurderes. Det vises for øvrig til omtalen trafikk under kapittel Virksomhetsrisiko Energibruk Nye utbyggingstiltak vil føre til økt energibruk, både knyttet til transport og til produksjon av og oppvarming av hus og hytter. Utbygging og drift av alpinanlegget fører også til økt energibruk. Kommunen kan gjennom arbeidet med kommunedelplaner lage målsettinger og gi retningslinjer knyttet til bruken av energi og mulighetene til å utnytte alternative energiformer i bebyggelsen. Det bør være et mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming og legge til rette for økt bruk av vannbåren varme basert på fjernvarmeanlegg. I innspillet til utbyggingsområder i vardenområdet var det satt av areal til fjernvarmeanlegg. Dette arealet er videreført, med en noe annen plassering, i planforslaget. Videre er det i planen gitt bestemmelser om at det i reguleringsplaner kan kreves tilrettelegging for vannbåren varme Massedeponi og masseuttak Det er ofte en utfordring å bli kvitt overskudd av vegetasjonsmasser og uegnede løsmasser som følge av utbygging. Dette kan medføre midlertidige massedeponi som over tid har lett for å bli permanente. For at massedeponi/masseuttak ikke skal bli skjemmende i terrenget, er det viktig å legge inn bestemmelser om tilbakeføring til naturtilstand. I de aller fleste tilfellene har byggeområdene behov for ekstern tilføring av masser, slik som løsmasser til veg og tomtefyllinger, og vegetasjonsmasser til oppussing og beplantning av byggeområder. Det foreligger pr dato kun beregning av massebehov for utbyggingen i vardenområdet. Beregningen viser et massebehov for høykvalitets fjellmasser på m3, og et overskudd 19

20 av løsmasser og vegetasjonsmasser på m3. Dagens hoveddeponi på vestsida foreslås utvidet gjennom en egen reguleringsplan. Kapasiteten beregnet for hovedmassedeponiet (M2.1) er på i alt maksimalt m3. Øvrige masser må da deponeres i alpinbakker. Overflaten på massedeponiet vil dekke 47 daa. Massedeponi, utover det som er avsatt i planen, forutsettes avklart på reguleringsplannivå på arealer avsatt til bebyggelse og anlegg (byggeområder/vegskråninger/alpintraseer). 5.5 Overordnet ROS-analyse Naturrisiko I planområdet er det spesielt skred og flom som kan gi hendelser med alvorlig konsekvens. Med henblikk på framtidige klimaendringer er det sannsynlig at frekvensen av slike hendelser vil øke. Arealplanleggingen skal ta hensyn til og tilpasse seg endringene i klima. Dette gjelder både ekstreme hendelser og mer langsiktige endringer. Regjeringens nettsider klimatilpasning.no gir viktig informasjon om framtidig klima, basert på dagens kunnskap. På Østlandet er det ventet en temperaturøkning fram til 2050 på ca 2 grader som årsgjennomsnitt og 2,4 grader om vinteren. Nedbøren forventes økt med 6,7 % på årsbasis og hele 15,8 % om vinteren. Maksimal snødybde i høgfjellet vil trolig øke fram til 2050, men deretter reduseres. Også vår- og høstnedbøren vil øke, mens sommernedbøren vil avta. Om sommeren forventes det mer ekstrem korttidsnedbør. For Kvitfjell vil disse endringene i sum trolig gi mer snø i de øvre delene av alpinanlegget, mens de lavereliggende områdene trolig vil få mer ustabile føreforhold. Økt snømengde kombinert med mer nedbør om våren vil også gi større vårflommer, gjerne kombinert med frost i bakken. Som tiltak for å unngå alvorlige hendelser er det ikke etablert nye byggeområder i områder utsatt for slik risiko. Skredområder er kartlagt og det bør fastsettes bestemmelser knyttet til bebyggelsens avstand til bekker. Når det gjelder skredfaren, så er det i flere av innspillene til planen og i tidligere planer, gjort vurderinger av fagfolk. Disse vurderingene har større detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene fra NVE. NVEs aktsomhetskart er derfor ikke vesentlig vektlagt i disse områdene. Temakartet for skred er justert i forhold til kjent kunnskap. Følgende rapporter fra NGI ligger til grunn; , , (alle disse på østsida av Kvitfjell) og (Varden). Skredhendelser knyttet til alpinanlegget eller nærliggende områder bør unngås. Hovedsakelig vil dette være et noe som den daglige driften av alpinanlegget må forholde seg til. I arealplansammenheng må problemet belyses gjennom plasseringen av anlegget og i den sammenheng ha med i vurderingen om for eksempel topppunktet på heisene kan utløse nye områder for frikjøring og hvilken risiko dette medfører for skredhendelser. Toppunktet på Varden gir adkomst til skredutsatte områder øst for toppen (jf NGI-rapport ). Det synes likevel lite aktuelt å la dette medføre flytting av toppunktet til heisen. Ferdsel ut i det skredutsatte området foregår på den enkeltes ansvar, men det bør settes opp skilt som informerer om eventuell skredfare. Flom i bekker i forbindelse med vårløsning eller større nedbørsmengder på sommeren kan gi alvorlige konsekvenser for infrastrukturen, spesielt vegnettet. Det er derfor viktig at stikkrenner og grøfter utformes og plasseres med tanke på slike hendelser. NVE mener 20 20

21 meter vil være tilstrekkelig byggegrense på hver side av bekker. Bekker som er vist i digitalt kartgrunnlag er vist i temakart for flom med en sone på 20 meter på hver side. Da dette kartgrunnlaget ikke viser alle små bekker og heller ikke tar hensyn til størrelse og nedbørsfelt, er det ikke lagt inn hensynssone langs bekker i plankartet. I reguleringsplan må det derfor inngå en vurdering av håndtering av overflatevann. En byggegrense på 20 meter fra bekker bør innarbeides i reguleringsplan. Lokalklimaet kan bli påvirket av endringer i vegetasjonssonene i dalsida ned fra fjellet. Etablering av alpinløyper kan i enkelte deler av året gi åpning for kaldluftsdrag ned fra fjellet, men det er ikke kjent at dagens løyper har gitt slike virkninger i Kvitfjell. Løypene som er etablert er kuperte og svingete. Det antas at kaldluftstrømmene eventuelt blir små. Det er ikke gjennomført egne undersøkelser av temaet Virksomhetsrisiko Utbyggingsforslagene i Kommunedelplanen vil gi økt aktivitet i området. Ulykker kan skje på mange områder, men i denne sammenheng er det naturlig å tenke på trafikkulykker, ulykker i alpinanlegget og brann. Ulykkesrisikoen målt i forhold til antall besøkende eller antall biler på vegen vil sannsynligvis bare endres marginalt, men totalt antall ulykker vil øke som følge av økning i aktivitet. Støy Støyforurensing vil være en effekt av aktiviteten i området, først og fremst knyttet til vegtrafikken, men også skiheiser, anleggsvirksomhet og annet. Det forventes ikke spesielt støygenererende tiltak i Kvitfjell som følge av den påtenkte utbyggingen av fritidsbebyggelse, med unntak av anleggsperioder. Støy fra masseuttak og deponier skal minimeres gjennom planbestemmelser til reguleringsplaner. Støy fra skiheiser må påregnes i en alpindestinasjon som Kvitfjell. Økning av trafikken langs veg til Kvitfjell, vil også kunne øke klimautslippene fra vegtrafikk. Det er usikkert hvor stor økning i dagens utslipp en utbygging i Kvitfjell vil forårsake. Anleggsaktivitet kan medføre perioder med mer støv enn normalt i lufta i utbyggingsområder. Trafikk I henhold til planprogrammet skal det gjøre en enkel vurdering av ny trafikk som følger av utbygging som blir foreslått, basert på tidligere utredning. I forbindelse med utarbeidingen av kommunedelplan for Kvitfjell vest, laget Rambøll Norge As i 2005 en utredning av trafikkeffekten av planforslaget. Denne utredningen legger basis for en ny vurdering av de trafikale konsekvenser av planforslaget. Framkommeligheten til østsiden av Kvitfjell er i dag et problem både hva angår nødvendig tungtransport til utbyggingsområder, brannutrykning, øvrige offentlige tjenester og personbilers framkommelighet. Landbrukstransport er likeledes en utfordring. Planforslaget inneholder kun mindre nye utbyggingsområder på østsiden av Kvitfjell. Det antas at disse vil medføre kun en marginal trafikkøkning på østsiden. Selv med dagens trafikk er det likevel stort behov for utbedring av fv 319 Sus Randklev bru.. Da hovedtyngden av trafikkøkningen vil komme på vestsiden av Kvitfjell vil utredningen nedenfor knytter seg kun til dette området, dvs den trafikken som det forutsettes at vil belaste 21

22 fv 319 Fåvang Moheimsflata og fv 383 Moheimsflata Kvitfjell vest. Fv 383 ble betydelig utbedret i og framstår nå med svært god standard. Hvor mange enheter og sengeplasser utbyggingsarealet representerer, er vanskelig å beregne og vil ikke bli nøyaktig før området er utbygd. Beregningen må baseres på erfaringstall og anslag på antall enheter. Antall enheter er blant annet avhengig av type bebyggelse, utnyttelsesgraden på arealene og salgbarheten av tomtene. Med basis i erfaringer i allerede regulerte områder og innspill til kommunedelplanen er det valgt en omregningsfaktor fra areal til enhet på 0,4 for fritidsboliger (BRA 20 %) og 2-3 på leiligheter (BRA hhv 45 % og 75 %), og fra enhet til sengeplasser på 7 senger pr enhet. Det er pr februar 2011 om lag 616 fritidsboliger (hytter og leilighetsseksjoner) som benytter fv 383 som adkomstveg. Av disse ligger om lag 430 innefor planområdet for gjeldende kommunedelplan for Kvitfjell vest. Øvrige eiendommer ligger i to mindre regulerte områder, samt spredt rundt på seterstulene og i utmarka. I tillegg kommer om lag fem reine utleiehytter og to appartementsbygg (Studio H med 48 leiligheter). Det er om lag 100 setre, fiskebuer og lignende i denne delen av planområdet. Størst trafikk på fv 383 er knyttet til vinterferie og påske. Bruken av hyttene har gjerne sammenheng med avstanden til brøytet veg. Det antas derfor at det er de 430 fritidsboligene i sentrale områder pluss utleieenhetene, som har størst betydning for trafikkmengden på fv 383. I de videre beregningene legges disse enhetene pluss 50 fritidsboliger utenfor sentrale områder til grunn. Totalt om lag 480 fritidsboliger og 53 utleieenheter (350 varme senger). I de regulerte områdene i Kvitfjell vest anslås det å være areal for om lag 150 ubebygde tomter for fritidsboliger og om lag 100 leiligheter. I tillegg er vel 300 daa ikke regulert av eksisterende byggeområder i kommunedelplan for Kvitfjell vest. De uregulerte byggeområdene antas å utgjøre en planreserve på om lag 70 fritidsboliger og 130 leiligheter. Det foregår reguleringsarbeid på deler av det uregulerte arealet. Planforslaget omfatter for delområde 1 om lag 240 fritidsboliger og 600 leiligheter. Delområde 2 + sentrumsområdet omfatter om lag 20 fritidsboliger (ca 40 daa) og om lag 260 leiligheter. Delområde 3 omfatter 380 da for fritidsboliger og 35 daa for utleieenheter. Dette utgjør anslagsvis 150 fritidsboliger og 100 utleieenheter. Totalt i planforslaget i Kvitfjell vest foreslås det byggeområder tilsvarende om lag 410 fritidsboliger og 860 leiligheter, totalt om lag 1300 enheter. I tillegg til de 100 utleieenhetene (ca 700 senger) i delområde 3, anslår Masterplan for Kvitfjell alpinanlegg 1800 nye varme senger i innspillet til delområde 1, Varden. Tabell 5. Byggeområder med adkomst via fv 383, Kvitfjell vest Antall fritidsboliger og Antall varme senger leiligheter Gjeldende planer Bebygde områder Regulerte ubebygde områder 250 Uregulerte byggeområder 200 Sum gjeldende planer 930 (6510 senger) 350 Nye byggeområder 1300 (9100 senger)

23 Med de forutsetninger som er lagt i Rambølls rapport der trafikkmengde er beregnet i en situasjon som antas bare vil oppstå 10 dager i året (vinterferie og påske), med et belegg på 70 % på fritidsboliger og leiligheter og 80 % på kommersielle senge, er trafikkmengde beregnet. Det antas at en god del mer av trafikken vil komme E6 sørfra enn det som Rambøll har lagt til grunn og at det vesentligste av trafikken vil være personbiltrafikk. Et gjennomsnitt på 3,5 personer pr bil legges til grunn (dette er høyere enn det Rambøll la til grunn i sine bergninger, men vurderes som mer reelt). Tabell 6. Døgntrafikk til Kvitfjell vest, som bare overskrides 10 dager i året Fordeling på vegstrekning Fv 383 Fv 319, nord (mot Vålebru) Fv 319, sør (mot Fåvang/E6) Gjeldende planer Nye byggeområder Sum I tillegg til ovenstående kommer øvrig trafikk til alpinanlegget. Typisk for vintersportsdestinasjoner er at topptrafikken er vesentlig høyere enn gjennomsnittstrafikken, og at topptrafikken inntreffer bare noen få dager i året. Rambøll har i sin rapport beregnet årsdøgntrafikken (ÅDT) ut fra anslag og erfaringstall fra andre alpindestinasjoner til om lag 25 % av trafikken i de 10 ovennevnte dagene (15 % på fv 319 nord). Tabell 7. ÅDT i Kvitfjell vest, som følger av planforslaget Fordeling på vegstrekning Fv 383 Fv 319, nord (mot Vålebru) Fv 319, sør (mot Fåvang/E6) Gjeldende planer Nye byggeområder Sum Det er vanlig å akseptere noe redusert avviklingskapasitet på toppdagene, men det må likevel sikres at vegnettet har nødvendig kvalitet til å avvikle trafikken på en sikker måte. Trafikkmengden er ikke større enn at den kan avvikles på en tofeltsveg av vegbredde 6,5 meter, jf Statens vegvesens normaler for veg- og gateutforming. Det meste av vegsystemet tilfredsstiller denne normalen, men strekningen Fåvang stasjon Moheimsflata er svingete, går gjennom et boligområde og er utilstrekkelig sikret for myke trafikkanter. Det bør vurderes å bygge gang- og sykkelveg på denne strekningen. Området ligger utenfor planområdet. Tiltak på denne vegen bør tas inn i kommunens trafikksikkerhetsplan. Parkeringskapasitet Det er i dag begrenset parkeringskapasitet, spesielt ved mellomstasjonen på østsiden. Denne situasjonen bør løses gjennom en revisjon av reguleringsplan for Kvitfjell alpinlandsby. På vestsiden er kapasiteten for øyeblikket god, men med ytterligere trafikkvekst vil kapasiteten reduseres betydelig. I sentrumsområdene på vestsiden av Kvitfjell ligger det i gjeldende kommunedelplan for Kvitfjell vest 12 daa med parkeringsareal. Dette arealet tilsvarer i hovedsak næringsarealene N2.1 og N2.4. Deler av dette (N2.4) er regulert til veg og alpinanlegg i reguleringsplan for Bustulen. 23

24 Kvitfjell alpinanlegg m.fl. foreslo i sitt innspill, N2.4 som parkeringsareal (4,2 daa). N2.1 som ligger utenfor regulert område, ble foreslått som i hovedsak parkeringsareal (7,3 daa). Nordre del (3,5 daa) ble foreslått til næring. I første gangs offentlig ettersyn av forslaget til kommunedelplan var alle disse arealene vært vist som næringsareal, men med retningslinjer om at arealene kunne brukes som parkering. Totalt lå det i alpinanleggets innspill inne om lag 35 daa til parkering. I forslaget til kommunedelplan som var ute på høring, lå det inne 37 daa. Av dette var 18 daa reine parkeringsareal, resten var kombiner som beskrevet over (19 daa). Pga nærhet til Svinslåelva er et parkeringsareal på 2,7 daa (P1.3) sør for elva tatt ut av planen. Alpinanleggets anslag til parkeringsbehov legges til grunn for kommunedelplanen. Samtidig er det viktig at sentrumsnære areal blir satt av til næringsvirksomhet. Det er derfor foreslått en bestemmelse om at N2.1 og N2.4 skal kunne tilrettelegges for dagparkering også før arealene blir bebygd og at reguleringsbestemmelsene må sikre tilstrekkelig parkeringskapasitet også etter at de er bebygd. Som tilstrekkelig parkeringskapasitet legges alpinanleggets innspill til grunn. I sitt innspill har alpinanlegget satt av 11,5 daa i områdene N2.1 og N Beredskapstiltak Etter at fv 383 ble oppgradert er utrykningstiden til Kvitfjell vest betydelig redusert. Midt- Gudbrandsdal brannvesen (MGB) opplyser at utrykningstiden fra Fåvang til Kvitfjell er nede i min avhengig av hvor i planområdet hendelsen oppstår. Brann- og redningskompetanse, utstyr og atkomst fra veger, samt tilrettelegging av det bygningsfaglige med hensyn på brannvern og brannsikkerhet, er en prioritert og viktig oppgave. I nye utbyggingsområder skal det prosjekteres tilstrekkelig slokkevannskapasitet. Slokkevannsuttak/hydranter utføres, plasseres og merkes i samråd med MGB. Atkomst og slokkevann skal planlegges i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4/5 og REN veileder til Teknisk forskrift til Pbl 7-28 (til enhver tid gjeldende forskrifter). Både østsiden og vestsiden av Kvitfjell har kun en adkomstveg. Det samme gjelder i stor grad internt i byggeområdene, der adkomstvegene i hovedsak er blindveger. Hendelser kombinert med stengt adkomstveg, kan få alvorlige konsekvenser. Sannsynligheten for slike hendelser vurderes som liten Sårbare objekter Av sårbare objekter i planområdet er det hendelser knyttet til vann- og avløpssystemet som utgjør en viss risiko. Hendelser av større omfang antas å være mindre sannsynlig. Kapasitetsproblemer og brudd på ledningsnettet antas å være de mest sannsynlige hendelsene. Kommunen har beredskap i forhold til slike hendelser. Det vises for øvrig til kommunedelplan for vannforsyning , kommunedelplan for avløp , vedtatt og rammeplan vannforsyning Kvitfjell. Arbeidet med revisjon av sistnevnte bør settes gang så fort som mulig etter vedtak av kommunedelplan for Kvitfjell Område V9.1 er tenkt brukt til etablering av vannmagasin for snøproduksjon. Dette vil være energibesparende og det vil utnytte vannet i Svinslåelva bedre. Vannmagasinet utgjør en risiko for dambrudd og alvorlige konsekvenser. Sannsynligheten vurderes som liten. Bestemmelser til utformingen av vannmagasinet forutsettes løst gjennom reguleringsplan. 24

25 En del terrengformasjoner i planområdet kan skape hendelser som steinsprang, snøskred eller uhell i forbindelse med ferdsel. Skredutsatte områder er vist i planen. Planen medfører ikke utbygging inntil slike områder men økt ferdsel kan medføre økt risiko for hendelser. Adgang til fri ferdsel begrenser mulighetene til å styre ferdselen vekk fra slike områder. Massedeponi M2.1 forutsettes regulert og sikret gjennom reguleringsbestemmelser Sammendrag av overordnet ROS NATURRISIKO Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak/merknad Skred/Ras/ustabil grunn Faresoner for skred blir lagt (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) inn i planen Flom i vassdrag (hoved- og sidevassdrag) Krav om overordnet plan for håndtering av flomvann fra vassdrag og overvann i bestemmelsene. Kartlagte flomsoner (Lågen) og potensielt flomutsatte arealer vises i planen som faresoner med bestemmelser og 0,5m sikkerhetsmargin over 200 års flomnivå. Byggegrenser, m langs elver. For andre bekker 20 m på hver side av bekker. Vind Planområdet anses lite utsatt Skog-/lyngbrann Planområdet anses lite utsatt Radon Krav satt i TEK forutsettes fulgt Tilpasning til klimaendringer Faresoner for flom og skred blir lagt inn i planen. Byggegrense langs sideelver ( m) og mindre bekker (20 m). Krav om plan for overvanns- og flomvannshåndtering i nye reguleringsplaner. VIRKSOMHETSRISIKO Trafikkfare Det etableres planfrie kryssinger mellom skiløyper og bilveger i regulerte områder. Økt trafikk på fylkesvegen fra E6 til Moheimsflata kartlegges. Vegen ligger utenfor planområdet, men bør utbedres av hensyn til trafikksikkerheten. Elektromagnetiske felt, spesielt høgspentlinjer Det er ikke planlagt ny utbygging i nærheten av høgspentlinjer 25

26 Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn Massedeponiet M2.1 forutsettes regulert. Alle reguleringsplaner skal synliggjøre hvor overskuddmasse skal deponeres Støy og støv Kun N8.1 antas å få støybelastninger over KLIFs krav til støyskjerming. Konsekvensene av økt trafikk på fylkesvegen fra E6 til Moheimsflata kartlegges. Vegen ligger utenfor planområdet, men bør utbedres av hensyn til trafiksikkerheten. Forurensning av grunn eller vassdrag Virksomhet med fare for brann eller eksplosjon Krav til dokumentasjon i reguleringsplaner av effekter på grunnvann og avrenning til vassdrag innarbeides i planbestemmelsene Det planlegges ikke virksomhet som øker risikoen for slike hendelser. BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDNING FOR AREALPLANLEGGING Utrykningstid brannvesen Avstanden til brannstasjonen på Fåvang er min avhengig av hvor i planen brannen oppstår. Brannberedskap Brannvakt både på Fåvang og i Vålebru. Utrykningstid ambulanse Utrykningstid tilsvarende eller mindre enn den for brannberedskap. SÅRBARE OBJEKTER Viktige offentlige bygninger El-forsyning Tunneler, broer Drikkevannsforsyning Kommunal beredskapsplan? Avløp Kommunal beredskapsplan? Ulovlig virksomhet Vannmagasin Det utarbeides reguleringsplan for vannmagasin V1. Det forutsettes at magasinet sikres. Terrengformasjoner Skredutsatte områder er vist i planen. Planen medfører ikke utbygging inntil slike. Adgang til fri ferdsel begrenser mulighetene til å styre ferdselen vekk fra utsatte områder. Massedeponi M2.1 forutsettes regulert og 26

27 sikret.. 27

28 5.6 KU med ROS-analyse for enkelttiltak i delområde 1-9 Til planen har det kommet inn en betydelig mengde innspill. Av hensyn til oversikten i planen er planområdet delt i ni mindre delområder. Etter vedtak UPT-sak 014/11 er omfanget av planen betydelig redusert i forhold til omfanget av innspill. Derfor vil i hovedsak kun de områdene som ligger inne i planen etter dette vedtaket bli konsekvensutredet. Enkelte deler av andre innspill vil likevel bli omtalt. Konsekvensutredningen og ROS-analysen er utført for hvert enkelt delområde. Det er ikke funnet hensiktsmessig å utrede hvert enkelt byggeområde, da forholdene er jamt over like for flere byggeområder i hvert delområde. I den grad enkelte byggeområder har spesielle forhold som skiller disse fra øvrige områder i delområdet, er dette omtalt i utredningen. Delområdene er hovedsakelig avgrenset med grunnlag i innspill til utbyggingsområder og ut fra viktige verdier og beliggenhet. Planområdet er delt opp i følgende delområder (Figur 7): 1. Varden 2. Svangvollane sentrum Kvitfjell vest 3. Segalstadseter Tullikampen 4. Lågen Segalstadseterkampen sør for alpinanlegget 5. Skafløttvegen Strandeseter 6. Nysetra Svinslåa Sør-Fron grense 7. Skardtjønn Svinslåa Kvitfjellet 8. Fåvang 9. Endringer i regulerte områder 28

29 Figur 7 Oversiktskart med samtlige innspill 29

30 5.6.1 Delområde 1, Varden Delområdet omfatter den delen av planområdet som ligger sør for Svinslåelva. Dette området inngår ikke i gjeldende kommunedelplan for Kvitfjell. Området er nordvendt og strekker seg fra Svinslåelva og opp mot Varden. Selv om området er nordvendt gjør nærhet til alpinanlegget og friområder sør- og vestover, området attraktivt for fritidsbebyggelse. Dette gjelder spesielt områdene vest for det foreslåtte alpinanlegget. Figur 8 Innspill i delområde 1 30

31 Friluftsliv Bortsett fra Varden som turmål, strandsona langs Svinslåelva og den gamle setervegen mellom Lihågån og Veslesetra, har områdets østre del begrenset bruk i friluftslivsøyemed. Preparerte skiløyper mot Almannskardet (retning Skei) og Bånsetra går på vegene gjennom vestre del av området. Opparbeiding av alpinanlegg og langrennsløyper bedrer befolkningens adgang til å drive friluftsliv i området, men vil også redusere opplevelsesverdien i forhold til tradisjonelt friluftsliv. Spesielt gjelder dette etablering av skiheis opp mot toppen av Varden. Det tilrås hensynssone for å ivareta friluftshensynene langs Svinslåelva. Naturverdier Det er identifisert rødlistearter langs Svinslåelva fra fossen og nedover. Denne delen av Svinslåelva er videre beskrevet som prioritert naturtype i DNs Naturbase. Naturbase viser også at området ned mot Svinslåelva er viktig for elg og storfugl, og at høyereliggende områder er viktige for orrfugl og lirype (se Figur 4). Området er viktig trekkområde for elg fra Søre Strand og vestover mot Fron og Murudalen. I følge Naturbase gjelder dette spesielt området sør for Varden mot Myrsetra. DNs INON-base viser at et område vest og sør for Veslesetra ligger mindre enn en kilometer fra et INON-område. Inngrep i dette området vil redusere INON-området. Det er ikke planlagt utbygging i dette området. Lia mellom Svinslåelva og Varden er en jamn skogli, uten verken bekkekløfter, bergvegger eller kontinuitetsskog. Det har vært drevet aktivt skogbruk i området og området er relativt lettdrevet også for moderne skogbruk, selv om nedre deler ned mot Svinslåelva er relativt bratt. Det ble ikke funnet MIS-lokaliteter forbindelse med skogbruksplanleggingen i området. Området har vært aktivt beitet og det fins nedlagte setre i området, men disse er gjengrodd med granskog. Ut fra denne samlede vurderingen antas potensialet for funn av sårbare arter eller naturtyper, for å være lite områdene utenom på Veslesetra og langs Svinslåelva. Det tilrås hensynssone i metersbeltet langs Svinslåelva og rundt Veslesetra. Landskap Området er nordvendt og strekker seg fra Svinslåelva og opp mot Varden. I all hovedsak er området skogkledd, med noe myr og litt snaufjell opp mot Varden. Veslesetra representerer et godt bevart setermiljø og ligger sentralt i området. Veslesetra utgjør et viktig landskapselement i den skogkledde lia. Hele delområdet framstår i dag som uberørt og statisk. Større inngrep begrenser seg i hovedsak til hogstflater. Utbygging i området vil ha negativ konsekvens for områdets fjernvirkning blant annet fra Svinslåa og byggeområdene i Kvitfjell vest. Spesielt gjelder dette områdene vest for det foreslåtte alpinanlegget. Konsekvensene av utbygging øker med høyden over havet. Størst konsekvens for landskapsbildet har byggeområdene F1.21-F1.26. Utbygging av disse områdene, med tilhørende vegsystemer, vil medføre store endringer av landskapet. Fjernvirkningen av F1.27, som ligger sør for Åsenden, er noe mindre og medfører således ikke de samme landskapsmessige konsekvensene som de øvrige byggeområdene i høyereliggende områder. Området øst for alpintraseen er langt mindre konfliktfylt sett i forhold til landskapsverdiene. Det tilrås hensynssone langs Svinslåelva og området rundt Veslesetra. Hensynssona rundt Veslesetra bør være av en slik størrelse at Veslesetra klart framstår som et eget element i 31

32 landskapet. Ut fra landskapshensyn frarås det nye byggetiltak i en sone som omfatter områder minimum 200 meter fra de dyrkede områdene på setra. Figur 9. Varden og Veslesetra sett fra Kvitfjell vest Landbruk På Veslesetra er det 2 setrer som er i aktiv drift (leverer mjølk fra setra 8 uker eller mer hver sommer). Pallsveen har de siste åra restaurert sel og bygd nytt fjøs, for å satse på setring med geitmjølkproduksjon. Planforslaget vil ha en betydelig konsekvens for seterdrifta på Veslesetra. Viktige beiteområder blir redusert i omfang og dyra vil oppleve økt forstyrrelse. Spesielt gjelder dette områdene vest for det foreslåtte alpinanlegget, der planforslaget vurderes å ha stor negativ konsekvens for landbruket. Området øst for alpintraseen er langt mindre konfliktfylt sett i forhold til beite. Tabell 8. Setring på Veslesetra Bruker Mjølkekyr Ungdyr Sau Geit Aud S. Dalen Engebret Pallsveen Forholdet mellom beitedyr og fritidsbebyggelse er et kjent grunnlag for konflikt. Rundt hyttene er det gjerne godt beite, bygningene gir skjul og gode liggeplasser. Økt trafikk vil utsette dyra for forstyrrelser og økt stress. For å redusere denne konflikten kan inngjerding av tomtene eller byggeområdene vurderes tillatt etter visse regler. Bruk av ferist i stedet for grinder bør vurderes der større områder tillates inngjerdet. Inngjerding medfører konsekvenser for beiteretten og dårlig vedlikehold kan være problematisk i forhold til dyrevelferd. Samtidig er det viktig at beitedyrene får adgang til å passere gjennom byggeområdene, da alpintraseene vil bli et godt beiteområde. Etablering av slike gjennomganger må sikres i reguleringsplanene. For Veselsetra er det spesielt adkomsten til beite i alpinanalegget og videre østover som må hensyntas. Stien rett østover fra setrene på Veslesetra bør ivaretas i planforslaget, da den vil 32

33 fungere som adkomstveg. Reguleringsplaner i dette området må spesielt ta hensyn til beitedyra. I forhold til innspillet bør byggeområdene F1.24 og F1.25 reduseres noe i nord for å sikre plass til at beitedyr kan passere. Det samme gjelder den gamle setervegen mellom Lihågån og Veslesetra. Figur 10. Utsnitt av temakart for landbruk Temakart for landbruk viser at det ligger en del dyrkbart areal rundt Veslesetra og et mindre område sørvest for Varden. Dyrkbart areal som berøres av planforslaget er vist i Figur 11. Gjennom forslaget til første gangs offentlig ettersyn ble omfanget av byggeområder i dette området noe redusert, hovedsakelig av kulturlandskapshensyn. Traktorvegen nord for Veslesetra ble da satt som sørlig grense for byggeområdene. Hensynet til dyrkbar mark var da ikke vurdert. Ut fra jordvernhensyn bør således byggeområdene F1.1, F1.2, F1.4 og F1.5 reduseres ytterligere. Figur 11. Dyrkbar mark i foreslåtte byggeområder rundt Veslesetra (rød skravur) Utbyggingsområdet mellom Svinslåelva, Varden og Veslesetra er ca.4000 daa. Over halvparten av arealet ligger over vernskoggrensa (800 m.o.h.) Den produktive delen av skogarealet er stort sett granskog, resten er fjellbjørkeskog og snaufjell. Den produktive skogen har middels til låg produksjonsevne. Arealet er oppdelt i mange små teiger, og det er i 33