SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 09:30 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Lunsj kl 11:30. Kl er det avsatt tid til møte med grunneier slik formannskapet har anmodet, for å drøfte muligheter for videre prosess med boligtomter i et aktuelt område. Formannskapet fortsetter eventuelt med saker i sakskartet etter møte med grunneier. Administrasjonen har forberedt og vil gi en nærmere orientering om framdrift i arbeidet med kommuneplan. Herunder vil vi også presentere Lisbeth Friberg som er tilsatt i et engasjement for å bistå i avsluttende fase med sluttføring av kommuneplan, og de arbeidsoppgaver som der gjenstår. Oppgaver, roller og fremdriftsplan vil bli presentert nærmere i møtet. Til sak «Meldinger» ligger invitasjon til møte med grunneier, samt bakgrunnsinformasjon til orientering om kommuneplan. Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/25 15/457 GODKJENNING AV SAKSPROTOKOLL 15/26 14/487 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 15/27 15/414 ÅRSMELDING 2014 SIGDAL KOMMUNE 15/28 13/574 AVSLUTNING AV PROSJEKT TILBYGG/ NY GARDEROBE ENGER BARNEHAGE 15/29 14/9 AVSLUTNING AV PROSJEKT UTEOMRÅDE NERSTAD 15/30 14/1339 AVSLUTNING AV PROSJEKT UTEOMRÅDE PRESTFOSS 15/31 15/309 PROSJEKTAVSLUTNING - DIVERSE PROSJEKTER 15/32 15/475

2 SIGDAL KOMMUNE AVSLUTNING PROSJEKT TRYGGHETSALARMER PÅ MOBIL 15/33 14/654 SOLSKJERMING SIGDALSHEIMEN PROSJEKT /34 15/195 OMDISPONERING AV INVESTERINGSPROSJEKTER HELSE OG SOSIAL 15/35 15/321 BUDSJETTJUSTERING PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR /36 15/450 REVIDERING REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP 15/37 15/466 BOSETTING AV FLYKTNINGER, OPPFØLGING AV PLAN OG STYRKET INNSATS 15/38 13/1095 VANN OG AVLØP I DJUPSJØEN/SOLESETEROMRÅDET 15/39 15/446 VURDERING KJØP AV EIENDOM I PRESTFOSS SENTRUM 15/40 15/447 FINANSIERING AV KJØPT AREAL 15/41 12/1185 FORMANNSKAPETS VURDERING AV HABILITET I KOMMUNEPLANARBEIDET 15/42 15/88 MELDINGER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Kari Kolbræk Ask (sign.) ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/457-1 Løpenr.: 3666/15 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Trude Aalien Ødegård Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/25 GODKJENNING AV SAKSPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Protokoll fra møte

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 3063/15 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-15/8 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-15/6 Eldrerådet EL-15/6 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/12 Hovedutvalget for næring og drift ND-15/34 Barn og unges kommunestyre BU-15/3 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-15/9 Formannskapet FS-15/26 Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2014 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2014 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr ,-. Mindreforbruk i 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Kroner ,- av disse midlene avsettes til eget fond Uforutsette utgifter, ressurskrevende tjenester. Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2014 Sigdal kommune Årsberetning 2014 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2014 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2014 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2014 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2014 (Sendes med sakspapirer til FS og KS)

5 Sak 26/15 Saksutredning Konklusjon: Budsjett for Sigdal kommune i 2014 la opp til avsetninger til ubundne fond på 4,6 millioner. Dette er gjort i henhold til planen, samtidig som det avlegges ytterlig 2,1 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk. Rådmannen innstiller på at dette resultatet også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindreforbruk på planområdenes budsjetterte ramme. Det har vært jobbet godt innenfor de ulike sektorene med å tilpasse seg rammene som råder i foregående år. I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 var merforbruket 5,4 millioner, mens vi for 2014 kan rapportere om et samlet mindreforbruk, alle planområder totalt sett, på 1,1 million kroner. I investeringsregnskapet er tidligere års udekkede beløp nå dekket inn, og det avlegges resultat med et lite positivt, udisponert beløp på kroner ,- som anbefales avsatt til ubundet investeringsfond. Det vises for øvrig til dokumenter vedlagt saken med hovedvekt på årsberetning 2014 og regnskap 2014 m. noter for nærmere detaljer i regnskapet. Nedenfor er det bare gjort et kort utdrag av noen sentrale punkter. Selve årsmeldingen behandles i egen sak (15/414), og denne går også nærmere inn på utøvelsen av de ulike tjenestene, mål, resultater og utfordringer hva angår økonomi og kvalitativt innhold i tjenestene. Vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningens innledning hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Resultatet i 2014 var kr ,- Det er 2,8 prosent av driftsinntektene som er 1,05 prosent høyere enn det anbefalte nivået fra Fylkesmannen, etter at de nå har redusert sitt sentrale resultatmål for kommunene fra 3,0 prosent til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 2,2 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 3,7 millioner kroner og kursgevinst på 1,1 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 4,8 millioner kroner, som utgjør 1,7 prosent av driftsinntekter. I 2013 var korrigert netto driftsresultat 4,3 millioner kroner. Premieavvik og amortiseringen av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat. Nettoinntektsføringen av premieavviket i 2014 utgjorde 3,1 millioner kroner. I 2013 utgjorde den 2 millioner kroner. Amortiseringen av det positive premieavviket vil øke utgiftsføringen med 0,6 millioner kroner i neste 7 år. Budsjett for Sigdal kommune i 2014 la opp til avsetninger til ubundne fond på 4,6 millioner. Dette er gjort i henhold til planen, samtidig som det avlegges ytterlig 2,1 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk. Rådmannen innstiller på at dette resultatet også avsettes til disposisjonsfond. SIDE: 5

6 Sak 26/15 Virksomhetsområdene under Tjenester til funksjonshemmede utgjør en betydelig del av økonomien innenfor planområde 4. Over flere år har endringer i tjenesten, og ditto innsparing gitt positivt resultat i forhold til budsjettrammen. I 2013 var mindreforbruket 1,1 millioner kroner, i 2014 var mindreforbruket nær 2 millioner kroner. Dette har bidratt til å saldere merforbruk innenfor andre deler av pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det har tidligere ikke vært mulig å avsette deler av tjenestens innsparing til fremtidig risiko for uforutsett økninger i behovet, som plutselig kan oppstå, selv om dette hadde vært tilrådelig. En hovedutfordring innenfor disse tjenestene er at statstilskudd kommer etterskuddsvis, og at plutselige endringer, og nye brukere med store behov, vil gi store budsjettmessige utfordringer for sektoren innenfor et budsjettår. Det er derfor ønskelig å bruke deler av de innsparte midler til en «risikobuffer», avsatt på disposisjonsfond øremerket for Uforutsette økte utgifter, ressurskrevende tjenester. Rådmannen innstiller på at ,- av de 2,1 millioner kroner avsatt til disposisjonsfond «øremerkes» dette formålet. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2014 ca. 3,6 million lavere enn budsjettert. Finansinntekter ble ca. 3 millioner kroner høyere enn budsjettert. 1,2 mill kroner av disse er kursgevinst på verdipapirer som er avsatt til fond. Renteinntektene er 1 million kroner høyere enn forutsatt i budsjettet. Ca. 0,7 millioner kroner av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirker netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt 0,6 millioner kroner lavere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble lavere med 0,5 millioner kroner, avdrag med 0,2 millioner kroner. Utlån var på 0,1 millioner kroner høyere enn det som var budsjettert i I 2014 var utgiftsførte avdrag tilnærmet likt minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes med et lite positivt resultat, «udisponert beløp» på kroner ,- I 2011 var situasjonen at investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket beløp på kr ,-. Hele beløpet lot seg ikke dekke inn påfølgende år, slik retningslinjene sier, men dette er nå utkvittert og resultatet av 2014, med udisponert beløp som nevnt foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på ,- mot budsjettert resultat på ,-. Dette er ekstraordinært lavt, gitt en planlagt oppgradering i Horga som er regnskapsført som driftskostnader. Slik sett er 2014 et «unntaksår» hva angår resultat i Sigdal Energi. For øvrig er driften i Horga, og resultatet i Sigdal Energi hel i tråd med planen. Kostnadssiden er med unntak av nevnte oppgraderinger tilnærmet identiske med foregående år, mens inntektssiden er noe høyere. Slik sett er det forventet at Sigdal Energi er tilbake i «kjent landskap» resultatmessig allerede for I vedtatte økonomiplaner fra 2011 og fremover har forventet resultat i selskapet ligget på om lag 1,5 millioner i året. Gitt en positiv kapitalsituasjon, kombinert med svært stramme rammer for Sigdal kommune, ble det lagt opp til utbytte på 1,5 millioner i perioden 2011 til De siste tre årene har imidlertid resultatet ligget noe under forventet da det over tid har vært lave SIDE: 6

7 Sak 26/15 energipriser. I lys av dette er det nå fra og med inneværende år 2015, og fremover, lagt opp til et lavere utbytte fra selskapet, og det innstilles på kroner ,- for Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 6/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2014 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2014 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr ,-. Mindreforbruk i 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Kroner ,- av disse midlene avsettes til eget fond Uforutsette utgifter, ressurskrevende tjenester. Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. Eldrerådet behandlet saksnr. 6/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 12/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2014 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2014 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr ,-. Mindreforbruk i 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Kroner ,- av disse midlene avsettes til eget fond Uforutsette utgifter, ressurskrevende tjenester. Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 34/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: SIDE: 7

8 Sak 26/15 Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2014 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2014 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr ,-. Mindreforbruk i 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Kroner ,- av disse midlene avsettes til eget fond Uforutsette utgifter, ressurskrevende tjenester. Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. SIDE: 8

9 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/414-1 Løpenr.: 3066/15 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-15/7 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-15/5 Eldrerådet EL-15/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/6 Hovedutvalget for næring og drift ND-15/35 Barn og unges kommunestyre BU-15/2 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-15/8 Formannskapet FS-15/27 Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2014 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2014 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2014 Bolyst og Blilyst, årsrapport 2014 Årsberetning Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell Årsmelding for Trillemarka skoger 2014 MOT Sigdal, året 2014 Årsrapport MOT Sentralt - (kun lenke) Saksutredning Konklusjon:

10 Sak 27/15 Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere noe på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2015 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Vurdering: Kommuneproposisjonen for 2016, med revidert statsbudsjett 2015 foreligger ikke i skrivende stund. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gi noen nærmere vurdering av disse planforutsetningene innen saksdokumenter til hovedutvalgsrunden skal være på plass. Rådmann og økonomisjef vil gå nærmere inn i dette og eventuelt følge opp med utfyllende betraktninger rundt dette i eget notat som følger årsmeldingssaken til formannskap og kommunestyret. Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2014 så vises det altså til egen sak om årsregnskap 2014, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2016) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2014 og 2016, det budsjettåret vi er inne i. Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2015, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er og vil være en styrket befolkningsutvikling og tilflytting og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil være med å styrke kommunens økonomi, da inntektene vokser, uten at kostnadene behøver vokse i samme takt ble et år hvor man i stor grad startet realiseringen og utnyttelsen av flere tiltak som er gjort på systemsiden og når det gjelder ulike arbeidsprosesser i flere virksomheter. Dette har gitt effekt både når det gjelder ren virksomhetsstyring og økonomisk drift, og det gir grunnlag for utvikling også på kvalitet og «flere og bedre tjenester for pengene». Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har også gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster med det ikke kommunens virksomhet på andre områder. Samtlige administrative planområder driftet SIDE: 10

11 Sak 27/15 året 2014 innenfor tildelte rammer, og det var positiv differanse mellom inntekter og samlede regnskapsførte utgifter. Dette medførte at man kan gjøre avsetninger til fond, ut over det som allerede var budsjettmessig planlagt. Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 5/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Eldrerådet behandlet saksnr. 5/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Eldrerådets forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 6/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget forslag til vedtak:årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett SIDE: 11

12 Sak 27/15 Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 35/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. SIDE: 12

13 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 8394/14 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/8 Formannskapet FS-15/28 Kommunestyret KS-/ AVSLUTNING AV PROSJEKT TILBYGG/ NY GARDEROBE ENGER BARNEHAGE Hovedutvalget forslag til vedtak: Prosjekt Tilbygg/utbedringer ytre garderobe Enger barnehage avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: Sluttregnskap investeringsprosjekt Tilbygg/utbedringer ytre garderobe Enger barnehage Saksutredning Konklusjon: Total økonomisk ramme for prosjekt Tilbygg/utbedringer ytre garderobe Enger barnehage var kr Regnskapsførte utgifter i prosjektet beløper seg til kr Det gir et mindreforbruk på kr ,- Prosjektet er fullført og kan avsluttes. Bakgrunn: I Kommunestyresak 115/12 ble det under handlingsprogram og økonomiprogram for 2013/2016 vedtatt igangsettelse av tilbygg og utbedringer av ytre garderobe ved Enger barnehage. Utgangspunktet var at det skulle bygges på ca. 10 m2, slik at barna fikk plass til å sette fra seg støvler og sko, henge fra seg regnklær, dresser, luer m.m. Det ble avsatt kr til prosjektet som skulle prosjekteres i 2013 og gjennomføres i Vurdering: Pga.byggtekniske årsaker var det vanskelig å få til et nytt barnehagebygg. Etter en lengre prosess med å finne gode løsninger, ble det besluttet å kjøpe et lagerrom fra Grendehuset og utbedre garderobeforholdene innenfor allerede eksisterende barnehagebygg. Den nye garderoben ble tatt i bruk i november 2014 og prosjektet tilbygg/utbedringer ytre garderobe Enger garderobe avsluttes.

14 Sak 28/15 SLUTTREGNSKAP Prosjekt Bevilgning gitt i sak Tilbygg/utbedringer ytre garderobe Enger barnehage Budsjett 2014 kr Sum budsjett kr REGNSKAP Kostnader Beløp Vedlikehold og byggtjenester kr Materialer til vedlikehold, påkostninger og nybygg kr arkitekthonorar kr kr. kr. Sum kostnader kr Overskudd Finansiering Lån Kr Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 8/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget forslag til vedtak: Prosjekt Tilbygg/utbedringer ytre garderobe Enger barnehage avsluttes. SIDE: 14

15 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/9-10 Løpenr.: 8395/14 Arkivnr.: A20 &40 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/9 Formannskapet FS-15/29 Kommunestyret KS-/ AVSLUTNING AV PROSJEKT UTEOMRÅDE NERSTAD Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Uteområde Nerstad skole TSTavsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: Sluttregnskap investeringsprosjekt Uteområde Nerstad skole TST. Saksutredning Konklusjon: Rundkjøringen ved Nerstad skole er utbedret og prosjekt Uteområde Nerstad skole TST kan avsluttes Bakgrunn: Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen av budsjett 2012 i KS en ramme på 1 million kroner til uteområde Nerstad skole. Etter at Nerstad skole sto ferdig rehabilitert i 2010, ble det avsatt ytterligere kr for prosjektering. Prosjektet fikk dermed totalt en prosjektramme på kr og omfattet trafikksikkerhetstiltak knyttet til en rundkjøring ved innkjøringen til skole og barnehage, men også nødvendige oppgraderinger til øvrig uteområde. Det dreide seg i første rekke å sikre gjerdet ned mot elva, samt en drenering for å få bort vann i skolegården. Disse arbeidene ble iverksatt av skolens ledelse. Rundkjøringen ved Nerstad skole sto delvis ferdig til skolestart i august Etter at skolen startet opp, ble rundkjøringen ferdigstilt ved at det ble merket oppstillingsplasser til drosjer og buss, istandsatt gjerder mot barnehage og «skaukrullen», samt at man ferdigstilte mur mot parkeringsareal. Etter noe tids bruk, opplevde brukerne av området at løsningen ga nye utfordringer knyttet til trafikksikkerhet. Det kom klager fra foreldregruppa og bussjåfører. Januar 2014 ble det avholdt et møte mellom kommunen, representanter for eierstyret i Nerstad barnehage, representanter for FAU og rektor. Her ble utfordringer og innspill til mulige løsninger lagt fram.

16 Sak 29/15 Sommeren 2014 ble det gjort følgende justeringer: Det ble tatt av masse på kanten av parkeringsplassen slik at den ble mindre bratt og parkeringen kunne få en innkjøring og en utkjøring. Midtsirkelen i rundkjøringen ble gjort mindre. Det ble lagt kantstein langs hele gangveien og satt opp gjerde mellom gangvei og rundkjøring. Det ble skiltet med påbudt kjøreretning. Rundkjøringen og endring av oppkjøring til parkeringsplass har blitt en kompromissløsning hvor mange parter har vært involvert. Men løsningen ser nå ut til å fungere brukbart. Vurdering: Total økonomisk ramme for prosjektet var kr Prosjektet gikk utover bevilgningene. Sigdal kommune mottok et tilskudd på kr i trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune. Regnskapsførte utgifter i prosjektet beløper seg til kr Prosjektet har ubrukte lånemidler på kr SLUTTREGNSKAP Prosjekt Uteområde Nerstad skole - TST Bevilgning gitt i sak REGNSKAP Budsjett 2011 kr Budsjett 2012 kr KS-55/13 kr Totalt budsjett kr Kostnader Beløp Andre tjenester Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Vedlikehold av veier Vedlikehold av anlegg Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg Bygg-/anleggsprosjekt Kjøp fra andre(private) Sum kostnader kr Udekket/udisponert kr. 0 SIDE: 16

17 Sak 29/15 Finansiering: Overføringer fra fylkeskommune Bruk av lån Prosjektet gikk over bevilgningen, fullfinansiert. Ubrukte lånemidler på kr ,83 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 9/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Uteområde Nerstad skole TSTavsluttes. SIDE: 17

18 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 8520/14 Arkivnr.: A20 &40 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/10 Formannskapet FS-15/30 Kommunestyret KS-/ AVSLUTNING AV PROSJEKT UTEOMRÅDE PRESTFOSS Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Uteområde Prestfoss avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sluttregnskap investeringsprosjekt Uteområde Prestfoss Saksutredning Konklusjon: Total økonomisk ramme for prosjekt Uteområde Prestfoss skole var kr Prosjektet er fullført og kan avsluttes. Bakgrunn: På bakgrunn av en utformet skisseplan utarbeidet av FAU og skolen vedtok kommunestyret under budsjettbehandlingen av budsjett 2010 i kr ,- til utbedring av uteområdet ved Prestfoss skole. I budsjettet for 2011 ble det lagt inn kr ,- til prosjektet. Vurdering: Høsten 2011 Høsten / vinteren 2011/12 Vinteren / våren 2012 / 13 Tilkjøring av fyllmasse. Elever fra arbeidslivsfag på ungdomsskolen bygde to små lekehytter. Her var det utgifter både i forhold til materialer og lønn til snekker som var medhjelper / veileder på deler av byggingen. Innkjøp og oppsetting av leikeapparater I tillegg har det blitt kjøpt inn: - «beskyttelsesnett» ved sandvolleyballbanen - Bordtennisbord

19 Sak 30/15 - Materialer til utbedring av sandkassene Total økonomisk ramme for prosjektet var kr ,- eks. mva.. Regnskapsførte utgifter i prosjektet beløper seg til kr ,-. Det gir et mindreforbruk på kr 818,- SLUTTREGNSKAP Prosjekt Bevilgning gitt i sak Uteområde Prestfoss skole Budsjett 2010 kr Budsjett 2011 kr Totalt budsjett kr REGNSKAP Kostnader Beløp Utstyr Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg Kjøp fra andre(private) Sum kostnader kr Overskudd kr. 818 Finansiering: Lån kr Driftsmidler kr Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Uteområde Prestfoss avsluttes. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 10/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Uteområde Prestfoss avsluttes. SIDE: 19

20 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/309-1 Løpenr.: 2086/15 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Torstein Helgetveit Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/20 Formannskapet FS-15/31 Kommunestyret KS-/ PROSJEKTAVSLUTNING - DIVERSE PROSJEKTER Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Følgende prosjekter er avsluttet som følger: Prosjekt nr : «kjøp av driftsoperatørbil» - ubrukte midler: kr 9 392,- Prosjekt nr : «planlegging nytt renseanlegg Eggedal» - ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «Eggedal vannverk» - ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «kjøp/installering av vannmålere»: Prosjektet er avregnet til kr 0,- Prosjekt nr : «forskuttering Eggedalskrysset»: ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «Sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset»: ubrukte midler: kr ,- Med henvisning til ovennevnte prosjekter utgjør den totale sum ubrukte midler: kr ,- Beløpet overføres i sin helhet for finansiering av prosjekter i 2015 samt til å redusere låneopptak. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sluttregnskap for prosjekt: - nr «kjøp av driftsoperatørbil» - nr «planlegging nytt renseanlegg Eggedal» - nr «Eggedal vannverk» - nr «kjøp/installering av vannmålere» - nr «forskuttering Eggedalskrysset» - nr «sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset» Saksutredning Konklusjon: Samtlige seks prosjekter er gjennomført i regi av teknisk sektor og innenfor bevilgende rammer.

21 Sak 31/15 I forbindelse med prosjektavslutning, synes det derfor å være både praktisk og fornuftig at disse prosjektene sees i sammenheng i en og samme sak. Bakgrunn: Prosjekt nr : - «kjøp av driftsoperatørbil». P.g.a. høy alder og stadig hyppigere verkstedsbesøk, ble gammel driftsoperatørbil byttet inn i ny våren Prosjekt nr : «planlegging av nytt renseanlegg Eggedal». Kloakk fra Tempelseterområdet blir ført frem til Eggedal renseanlegg. Pr var det, i tillegg til fastboende bebyggelse- tilknyttet renseanlegget 580 hytter fra Tempelseterområdet. Med nye tilknytninger fra fjellet hvert år, påla Fylkesmannen Sigdal kommune å øke kapasitet på eksisterende anlegg i tillegg til strengere rensekrav. Prosjekt nr : - «Eggedal vannverk». Dette prosjektet ble iverksatt og fremskyndet etter revisjon og påfølgende pålegg fra Mattilsynet våren Prosjekt nr : - «kjøp/installering av vannmålere». Samtlige boliger/bygg tilknyttet kommunalt vannverk har i dag montert nye vannmålere med påmontert fjernavlesningssystem. Prosjekt nr : - «forskuttering Eggedalskrysset». Dette prosjektet kom i stand som en konsekvens av stadig økende byggeaktivitet i Tempelseter- og Djupsjøområdet. Prosjekt nr : - «sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset». Ny utvendig trapp ble etablert i forbindelse med bygging av nytt mellombygg. Til tross for strenge økonomiske prioriteringer i byggeperioden, viste det seg i ettertid at sløyfing av varmekabler i dette inngangspartiet var en feil prioritering. Vurdering: Prosjekt nr : -«kjøp av driftsoperatørbil». Til dette formålet var det bevilget kr ,-. Ny bil kostet kr ,- og innbyttebil ble betalt med kr ,-. Nettoutgift: kr ,-. Besparelse i forhold til budsjettert: kr 9 392,-. Prosjekt nr : -«planlegging av nytt renseanlegg Eggedal». Dette prosjektet har vært et krevende og omfattende prosjekt for Sigdal kommune. Planlegging- og godkjenningsfasen (godkjenninger i forhold til Fylkesmannens miljøvernavdeling) har vært resurs- og tidkrevende. Det nye renseanlegget i Eggedal fremstår som topp moderne og har nå vært i drift i godt og vel 1 år med gode renseresultater. Når det gjelder det økonomiske aspektet, så er det alltid etterslep på en del kostnader i forbindelse med innkjøring- og tilpasninger. Totale rammer på hele prosjektet er: kr ,-. Prosjektet ble totalt belastet med kr ,-. Ubrukte lånemidler i forhold til budsjett: kr ,-. Prosjekt nr : -«Eggedal vannverk» Disse arbeidene omfatter sikring av brønn m/nytt overbygg samt utbedring/omgjøring av vannbehandlingshus. Mesteparten av arbeidene er utført med egne mannskaper. Det ble avsatt kr ,- til formålet. Prosjektet ble sluttført med en besparelse på kr ,- i forhold til opprinnelig budsjettert. Prosjekt nr : -«kjøp/innstallering av vannmålere». Kommunestyret vedtok allerede i 2011 at samtlige abonnenter tilknyttet kommunal vannforsyning skulle installere vannmålere SIDE: 21

22 Sak 31/15 f.o.m Av praktiske årsaker tok disse arbeidene noe lengre tid enn først forutsatt, men pr hadde også abonnenter med gamle vannmålere fått installert nye målere. Disse vannmålerne er påmontert egen sender og fjernavleses. I etter tid har valget av denne type målere vist seg å være meget vellykket! Fakturaer for vann- og avløp blir nå sendt abonnentene hvert kvartal og økonomiavdelingen rapporterer om minimalt med klager og henvendelser i forhold til tidligere. I flg. sluttregnskap har det gått med kr ,- til dette prosjektet. Sluttregnskapet er allerede dekket opp med lån og salg av fast eiendom. Udekket/udisponert: kr 0. Prosjekt nr : -«forskuttering Eggedalskrysset». I utgangspunktet var det tenkt at utbedring av dette krysset skulle finansierer av utbyggingsavtaler fra byggeaktiviteten i fjellet, men slik ble det ikke. Totalt budsjett var kr ,- og sum kostnader kr ,-. Ubrukte lånemidler: kr ,-. Prosjekt nr : -«sikring av trapp/inngangsparti kommune huset». Til tross for iherdig oppfølging fra vaktmester, så har det vist seg at utvendig trappeinngang til tider kan være glatt og farlig på vinterstid. Dette har for øvrig også blitt påpekt av verneombudet på kommunehuset. Det ble avsatt kr ,- til sikring av trappa (varmekabler og heller). Arbeidene ble gjennomført høsten 2014 og den endelige regningen beløp seg til kr ,-. Mindreforbruk i forhold til budsjettert: kr ,-. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 20/15 den Behandling: Administrasjonen fikk ros om fornuftig pengerbruk. Saken ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Følgende prosjekter er avsluttet som følger: Prosjekt nr : «kjøp av driftsoperatørbil» - ubrukte midler: kr 9 392,- Prosjekt nr : «planlegging nytt renseanlegg Eggedal» - ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «Eggedal vannverk» - ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «kjøp/installering av vannmålere»: Prosjektet er avregnet til kr 0,- Prosjekt nr : «forskuttering Eggedalskrysset»: ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «Sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset»: ubrukte midler: kr ,- Med henvisning til ovennevnte prosjekter utgjør den totale sum ubrukte midler: kr ,- Beløpet overføres i sin helhet for finansiering av prosjekter i 2015 samt til å redusere låneopptak. SIDE: 22

23 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/475-1 Løpenr.: 3589/15 Arkivnr.: 661 H12 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/32 Kommunestyret KS-/ AVSLUTNING PROSJEKT TRYGGHETSALARMER PÅ MOBIL Rådmannens forslag til vedtak: Sluttregnskapet til prosjekt Trygghetsalarmer på mobil godkjennes og prosjektet avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn/vurdering: Det vises til budsjett 2014 der det ble lagt inn kr ,- til trygghetsalarmer på mobil samt ks sak 85/14, der kr ,- overføres fra til prosjekt Innkjøp PDA (innkjøp og innføring av gerica på mobil). Med dette er vedtatt ramme kr ,- til formålet. I 2014/2015 har det vært kjøpt inn 36 NEO GSM kit for M2M sim-kort. Til sammen beløper dette seg til kr ,-. Det har med dette vært gjort et løft for å få abonnementer over fra analogt system, som er avhengig av at bruker har fasttelefon, til system basert på simkort. Dette er fremtidsrettet i forhold til at flere og flere i brukergruppen sier opp sin fasttelefon og kun har mobiltelefon. Utskifting framover vil gå over ordinært driftsbudsjett. Analogt telefoni vil ikke utfases så fort som tidligere annonsert av Staten. Kommunen vil derfor ha bedre tid til å omstille seg fra analog portefølje til NEO GSM Kit, system basert på simkort. Leverandør er valgt ut fra at vi benytter samme sentral for trygghetsalarm som tidligere.

24 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/654-1 Løpenr.: 3549/15 Arkivnr.: 614 &47 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/33 Kommunestyret KS-/ SOLSKJERMING SIGDALSHEIMEN PROSJEKT Rådmannens forslag til vedtak: Sluttregnskapet til prosjekt Solskjerming Sigdalsheimen godkjennes og prosjektet avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Slutttregnskap prosjekt Saksutredning Bakgrunn/vurdering: Det vises til budsjett 2014 der det ble lagt inn kr ,- til solskjerming Sigdalsheimen. Behovet for solskjerming på Sigdalsheimen har vært kjent lenge og bevilgning ble lagt inn for budsjettår Minikonkurranse ble avholdt våren 2014 og vinneren av konkurransen, Hytte og fritidsbutikken AS, gjennomførte prosjektet til avtalt tid og pris.

25 Sak 33/15 SLUTTREGNSKAP Solskjerming Prosjekt Sigdalsheimen Bevilgning gitt i sak Budsjett: 2014 Lån Sum budsjett Regnskap Kostnader Beløp Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Mva kompensasjon Kompensasjon for merverdiavgift Bruk av lån Mer-/mindreforbruk 0 Rådmannens forslag til vedtak: Sluttregnskapet til prosjekt Solskjerming Sigdalsheimen godkjennes og prosjektet avsluttes. SIDE: 25

26 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/195-6 Løpenr.: 3548/15 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/34 Kommunestyret KS-/ OMDISPONERING AV INVESTERINGSPROSJEKTER HELSE OG SOSIAL Rådmannens forslag til vedtak: Omdisponering og økning av bevilgning til prosjekt Utredning og utvidelse av Sigdalsheimen på kr ,- godkjennes Omdisponering og økning av bevilgning til prosjekt Ny heis og hovedinngang Sigdalsheimen på kr ,- godkjennes. Omdisponering prosjekt Velferdsteknologi Sigdalsheimen og prosjekt Oppgradering av ringesignalanlegget på dagens Sigdalsheimen, til prosjekt Utredning og utvidelse Sigdalsheimen på til sammen kr ,- godkjennes. Omdisponering prosjekt Ombygging av veranda 2. etasje Sigdalsheimen og prosjekt Velferdsteknologi Sigdalsheimen, til oppgradering vaskeri Sigdalsheimen på kr ,- godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Som formulert i vedtak. Vurdering: Ut fra finansieringsbehov, prioritering og finansieringsmuligheter foreslås følgende omdisponeringer: Prosjekt Utredning og utvidelse av Sigdalsheimen. Det søkes med dette omdisponering samt økning av bevilgningen til prosjekt Prosjektet er dyrere enn budsjettert. Se også ks 40/14. Økningen i bevilgningen på kr ,- finansieres av følgende: Kr ,- med husbanktilskudd (jfr tilsagnsbrev) Kr ,-fra bruk av fond (resterende saldo av testamentarisk gave fra Flaget og Flaget (HS sak 15/10).

27 Sak 34/15 Kr ,- fra bruk av fond (Resterende saldo av testamentarisk gave fra Martin Hjelmerud, øremerket utvidelse Sigdalsheimen). Kr ,- omdisponering av «bruk av lån» til prosjekt Kr ,- omdisponering fra prosjekt Velferdsteknologi Kr ,- omdisponering fra prosjekt Oppgradering ringesignalanlegg Sigdalsheimen. Ny totalramme for prosjekt er kr ,-. Prosjekt Ny heis og hovedinngang Sigdalsheimen Det søkes med dette omdisponering samt økning av bevilgningen til prosjekt Prosjektet er dyrere enn budsjettert. Se også ks 40/14. Økningen i bevilgningen på kr ,- finanseres av følgende: Kr ,- med husbanktilskudd (jfr tilsagnsbrev) Kr ,- omdisponeres av lånemidler fra prosjekt Ny totalramme for prosjekt er kr Prosjekt Ombygging av veranda 2. etasje Sigdalsheimen Det søkes med dette om å omdisponere bevilgningen på kr ,- i sin helhet til nytt investeringsprosjekt «oppgradering vaskeri Sigdalsheimen». Prosjekt Oppgradering av ringesignalanlegget på dagens Sigdalsheimen. Det søkes med dette om å omdisponere bevilgningen på kr ,- til prosjekt siden prosjektet er dyrere enn budsjettert. Prosjekt Velferdsteknologi Sigdalsheimen. Det søkes med dette om å omdisponere kr ,- til nytt investeringsprosekt «oppgradering vaskeri Sigdalsheimen». Den resterende summen, kr ,- søkes omdisponert til prosjekt «Utredning og utvidelse Sigdalsheimen» pga tilretteleggingen for velferdsteknologi som legges i prosjektet. Prosjekt kan dermed slettes. Prosjekt Oppgradering vaskeri Sigdalsheimen. Nytt prosjekt Oppgradering vaskeri Sigdalsheimen opprettes med bevilgning på kr ,- med finansiering fra prosjekt og , som beskrevet over. Kommunestyret behandlet saksnr. 18/15 den Behandling: Formannskapets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Det foretas en omdisponering mellom prosjekt Møbler og inventar ny avdeling og prosjekt Sigdalsheimen generell utskifting av møbler, slik at prosjekt Sigdalsheimen, generell utskifting av møbler kan påbegynnes i SIDE: 27

28 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/321-1 Løpenr.: 2193/15 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/7 Formannskapet FS-15/35 Kommunestyret KS-/ BUDSJETTJUSTERING PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR 2015 Hovedutvalget forslag til vedtak: Øvre Sigdal idrettsforening tildeles kroner til oppføring av utstyrslager/garasje. Midlene dekkes fra disposisjonsfond. Midler til reguleringspremie på kroner legges til rammen på bibliotek tjeneste 3700 ansvar 500. Midlene dekkes fra disposisjonsfond Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra ØSI fra Saksutredning Konklusjon: Søkte midler fra ØSI på kroner tildeles og dekkes fra disposisjonsfond. Midler til dekning av reguleringspremie på kroner legges til rammen på biblioteket tjeneste 3700 ansvar 500 og dekkes fra disposisjonsfond. Bakgrunn: Øvre Sigdal idrettsforening ØSI søkte høsten 2014 om tilskudd på kroner til utstyrslager/garasje på Hovsmoen. Denne søknaden kom ikke med i budsjettbehandlingen. Anlegget har en beregnet kostnad på kr. ØSI har mange medlemmer som jobber mye dugnad som igjen gjør at nærmiljøet har et godt tilbud på gode aktiviteter og gode helsefremmende tiltak. Biblioteksamarbeidet I forbindelse med biblioteksamarbeidet og lønnsutgifter har det ikke blitt budsjettert for dekning av reguleringspremie på budsjettet for Denne kostnaden blir kompensert ved budsjettjustering hver høst når vi har ansatte i egen kommune. Når vi kjøper tjenesten fra annen kommune må dette beløpet legges til vedtatt budsjettet. For biblioteket dreier dette seg om kroner som må legges til rammen

29 Sak 35/15 Vurdering: Søknaden fra ØSI på kroner innvilges og dekkes fra disposisjonsfond. Ved biblioteksamarbeid ble det ikke beregnet reguleringspremie fra KLP inn i vedtatt budsjett. Beløpet legges til rammen og dekkes av disposisjonsfond. Rådmannens forslag til vedtak: Øvre Sigdal idrettsforening tildeles kroner til oppføring av utstyrslager/garasje. Midlene dekkes fra disposisjonsfond. Midler til reguleringspremie på kroner legges til rammen på bibliotek tjeneste 3700 ansvar 500. Midlene dekkes fra disposisjonsfond. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 7/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 29

30 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/450-1 Løpenr.: 3392/15 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/36 Kommunestyret KS-/ REVIDERING REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Korrigering av reglement for Kommunestyre og Formannskap, med endringer i pkt. 17 vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: Reglement for Kommunestyre og Formannskap Saksutredning Konklusjon: Foreslått endring av pkt. 17 i reglement for Kommunestyre og Formannskap legges frem for behandling. Hele reglementet legges frem for behandling etter valget Bakgrunn/vurdering: I en henvendelse til ordfører er det fra Arbeiderpartiets representant, Jan Midtskogen kommet innspill om endring av pkt. 17 i «reglement for Kommunestyre og Formannskap». Ordfører kan bekrefte at spørsmålet om retningslinjer rundt tidsfrister og behandling av interpellasjoner har vært drøftet mellom ordfører og administrasjon i den perioden som nå går mot slutten. Det har ved flere anledninger vist seg krevende å gi innkomne spørsmål nødvendig saksbehandling, og ta rede på faktagrunnlag, innenfor gjeldende retningslinjer. Dette kan gi feil og upresist faktagrunnlag, med påfølgende feil i vurderinger, på omfattende saksfelt. Det vil kunne gi svært uheldig følger, og er noe ordfører og administrasjonen selvsagt vil søke å unngå. Fremsatt forslag til endring er således i tråd med de drøftinger som er gjort tidligere på denne problemstillingen. Forslaget kan etter rådmannens oppfatning anbefales vedtatt på nåværende tidspunkt og gjøres gjeldene fra vedtaket er fattet. I arbeidet med å vurdere dette understreker imidlertid personalsjef at det vil være naturlig å rullere hele reglementet, i starten av ny kommunestyreperiode. Dette gir kjennskap og forankring til reglementet for nyvalgte medlemmer, og det vil også gi anledning til å oppdatere eventuelle andre punkter i reglementet med høring og bearbeiding også i politiske grupper i forkant av at samlede retningslinjer vedtas.

31 Sak 36/15 Forslaget knyttet til nytt punkt 17, vedr interpellasjoner er som følger: Kommunestyrets medlemmer kan stille spørsmål i form av interpellasjoner. Interpellasjoner skal framsettes skriftlig og behandles ved slutten av kommunestyremøtene. De skal rettes til ordføreren, og være levert skriftlig, senest 10 virkedager før møtet. Det opprettes egen sak på hver enkelt interpellasjon. Sakstittel skal være "Interpellasjon+ det det gjelder". Interpellasjonen skal sendes ut sammen med saksdokumentene. Ordførers svar legges fram i møtet, eller legges ut på elektronisk saksdistribusjon i forkant av møtet, hvis mulig. Kommunestyrets representanter kan be om ordet i forbindelse med en interpellasjon. I debatt til interpellasjonen kan hver representant få ordet en gang, interpellanten og ordføreren to ganger. Forslag som fremsettes i forbindelse med interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møtet, dersom møteleder eller 1/3 av kommunestyremedlemmene setter seg i mot det. Alle kommunestyremedlemmer kan rette forespørsler til møtelederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslista. Muntlige forespørsler refereres kun i protokollen. Retningslinjene pkt. 17, i nåværende versjon lyder som følger: Utenom de saker som er oppført på innkallingen til møtet kan hvert medlem av kommunestyret komme med interpellasjoner som rettes til ordføreren. Interpellasjoner må være meldt skrift til ordføreren minst 2 virkedager før møtedagen. Interpellasjonen og svaret kopieres og deles ut til representantene på møtet. Forslag som fremsettes i forbindelse med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller l/3 av forsamlingen setter seg i mot det. Spørsmål til ordfører kan også stilles sjøl om saken ikke er satt på sakslista. Oppsummering Endringsforslaget av pkt. 17 legges frem for behandling i Formannskapet og Kommunestyret, og anbefales vedtatt innarbeidet. Administrasjon foreslår at revidering av hele dokumentet gjøres når nytt kommunestyre er på plass fra høsten Da sendes reglementet på høring til de folkevalgte i politiske grupper, innen behandling i Formannskapet og Kommunestyret. SIDE: 31

32 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/466-1 Løpenr.: 3451/15 Arkivnr.: F30 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/37 Kommunestyret KS-/ BOSETTING AV FLYKTNINGER, OPPFØLGING AV PLAN OG STYRKET INNSATS Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sigdal kommune opprettholder sitt vedtak fra sak 94/12 hvor den løpende planen er 5 flyktninger annet hvert år. (Iht planen skal det tas imot 5 personer i 2015, ingen i 2016). 2. Sigdal kommune vil imidlertid søke å imøtekomme IMDi s anmodning om økt mottak ved å bosette 17 flyktninger totalt i 2015 (5+12), og 17 i 2016, fortrinnsvis familier, under forutsetning at man klarer å skaffe bolig. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) datert Brev fra KS datert om bosetting av flyktninger. Brev fra Amnesty International datert Ang. dugnad for flyktninger fra Syria. Møtebok fra sak KS 94/12 med Plan for bosetting av flyktninger i Sigdal kommune Saksutredning Konklusjon: Bosetting av flyktninger er et viktig samfunnsansvar som Sigdal kommune påtar seg, og som kommunen har god erfaring med. Bosettingen av flyktninger er en viktig humanitær oppgave, samtidig som flyktninger kan utgjøre en viktig ressurs for kommunen. Etter rådmannens oppfatning drives det et godt arbeid i fra flyktningkontoret pr i dag, og med opparbeidet kompetanse og dagens erfaringer på dette er det mulig å øke mottaket av flyktninger innenfor dagens ramme av stillingsressurs. Hovedutfordringene i arbeidet med økt mottak av flyktninger er først og fremst knyttet til boligsituasjon, samt det å skaffe praksisplasser iht introduksjonsprogrammet. Etter drøfting av disse problemstillingene med ordfører og flyktningtjenesten mener rådmannen at det vil være muligheter til å finne nye alternativer for bolig. Således mener administrasjonen det er mulig å fatte et vedtak med intensjon om økt mottak av flyktninger, og gå i dialog med IMDI, for med det å kunne ta i mot aktuelle flyktninger fortløpende så raskt det måtte være praktiske løsninger på boligmarkedet.

33 Sak 37/15 Bakgrunn: Det vises til brev fra BLD (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet) datert med anmodning om at Sigdal kommune bosetter 17 nyankomne flyktninger i 2015 og 14 nyankomne flyktninger i Videre vises det til brev fra KS datert om bosetting av flyktninger, samt brev fra Amnesty International datert Ang. «dugnad for flyktninger fra Syria». Sentrale myndigheter vurderer å motta syriske overføringsflyktninger i 2015 og I tillegg sitter det i dag ca 5000 flyktninger av forskjellig nasjonalitet på mottak over hele Norge. Overføringsflyktningene fra Syria vil medføre lengre opphold i mottak for de som sitter der. I IMDis anmodning, justerte anmodning og tilleggsanmodning, ber de Sigdal kommune om å bosette nevnte antall flyktninger, slik at Norge med det også kan motta flere syriske overføringsflyktninger enn de 1500 som allerede er vedtatt, til totalt fra Syria over to år. Flyktningkonsulent, ordfører og rådmann har drøftet mottatte anmodninger og øvrige henvendelser. Det har vært sett på hvordan Sigdal kommune bør gripe an de utfordringene vi står overfor i en felles innsats for å gjøre noe med flyktningsituasjonen Norge og verden for øvrig står overfor. Utgangspunktet er tidligere behandlet sak, KS94/12 og hvorvidt man kan trappe opp denne innsatsen, hvis det gis forankring og nødvendig mandat i politisk vedtak i kommunestyret. Det mest sentrale spørsmålet er den til en hver tid gjeldende boligsituasjon i kommunen, og det er gått nærmere inn i hvilke muligheter som finnes for å utvide antallet fra dagens vedtak. I det følgende drøftes imidlertid også andre forhold som er relevant for å trappe opp dagens vedtak med et særlig vedtak for 2015 og I løpet av de siste åra har 4 av flyktningene bosatt i Sigdal kommet i arbeid, 5 er i ferd med å avslutte videregående skole, en skal begynne på videregående skole og en person har begynt på utdannelse i barne- og ungdomsarbeid som praksiskandidat. (I forbindelse med arbeid, flyttet 1 familie ut av kommunen i 2014). Vurderinger: Kommunenes sentralforbund understreker at dagens frivillighetsmodell er godt egnet til å møte bosettingsbehovet for flyktninger, samtidig som kommunene gis muligheten til å planlegge egen virksomhet og tjenestetilbud. KS har i møte med BLD understreket at det er behov for å styrke de økonomiske virkemidlene for kommunenes bosetting av flyktninger. Boliger: Flyktninger har hittil blitt bosatt i kommunale boliger, innenfor de muligheter som denne porteføljen gir, og i en totalvurdering av kapasitet til de tre hovedmålgruppene, vanskeligstilte, flyktninger og egne ansatte. De fleste av de aktuelle boligene er eldre boliger med noe ulik standard, og med det ulikt vedlikeholdsbehov, men som i sum har utgjort nødvendig kapasitet til å ivareta dagens vedtak og nivå på mottak. Utfordringen er lav «sirkulasjon» og at dagens brukere av aktuell boligmasse (særlig hva angår egne ansatte og vanskeligstilte) blir boende lenge i tildelte boliger og at det er liten naturlig «turn-over» å utnytte i bosettingsarbeidet. Det er også gjort noe arbeid overfor private utleiere, men både i det kommunale og private utleiemarkedet er det veldig få boliger. Dette er den viktigste begrensningen for bosetting av flyktninger. Flyktningkonsulenten må derfor bruke en del tid og innsats på å finne muligheter i et eksisterende boligmarked i Sigdal, for å kunne oppfylle et økt mottak. I videre arbeid med dette vil man styrke innsatsen overfor et privat marked for i bedre SIDE: 33

34 Sak 37/15 grad å utnytte denne kapasiteten. Flyktningekontakten har gjort noe arbeid med dette allerede og mener det er nye muligheter i dette som åpner for å ta i mot flere flyktninger. Arbeidet med flyktningtjenesten: Flyktningkonsulentens arbeid er regulert av «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)», samt Sigdal kommunes «Handlingsplan for arbeid med flyktninger i Sigdal kommune» fra Flyktningkonsulenten er i dag en 60 prosent stilling. Det er etter rådmannens oppfatning gjort godt arbeid med de flyktningene som til nå har blitt tatt i mot, og det er rom for å bruke opparbeidet kompetanse og dagens kapasitet i en innsats med økt mottak (altså større antall) innenfor dagens stillingsressurs. Dette vil man imidlertid måtte evaluere over noen tid. Med økt antall mottatte flyktninger vil man jo årlig måtte vurdere behov og kapasitet, og i forbindelse med budsjettarbeidet vurderer omfang av stillingsbrøk til flyktningkontakt. Introduksjonsprogrammet: Målet for introduksjonsprogrammet er kvalifisering for arbeid eller utdanning. Introduksjonsperioden er 2 år, og deltakerne skal i løpet av denne tiden gjennomføre norskopplæring og ha vært i arbeids- og språkpraksis på en eller annen arbeidsplass. Å finne praksisplasser i Sigdal er krevende, og det representerer den andre store utfordringen, ved siden av boliger, ved bosetting av flyktninger. Integreringstilskuddet er statlig finansieringsordning som er koblet til ordningen med mottak av flyktninger i kommunene. Pr. mai 2015 mottar Sigdal integreringstilskudd for 16 personer, flyktninger som har vært bosatt i mindre enn 5 år. Integreringstilskuddet for en person utgjør for 5-årsperioden kr ,-. Voksenopplæringen i Modum: Sigdal, Krødsherad og Modum samarbeider om voksenopplæringen og dermed også om norskopplæring for flyktninger. Opplæringen foregår i Vikersund mellom 09:00 og ca 14:00. Norskopplæringen går over 2 år, det samme som introduksjonsordningen, men kan forlenges, noe som ikke skjer veldig ofte. Barnehager: I Sigdal bosettes flyktninger i hovedsak i Prestfoss-området. Ved bosetting av familier med barn i barnehagealder, vil det være et problem dersom det ikke er plass i Prestfoss barnehage. Det er knyttet ekstrautgifter til om man må frakte barn til for eksempel Nerstad, mens det kan være positive effekter av dette i selve integreringsarbeidet. Flyktningkontoret vil også se nærmere på muligheten for å bosette i andre av våre tettsteder i kommunen, vurdert opp i mot de ulike hensyn som taler for Prestfoss knyttet til sentrumsfunksjoner, nærhet til flyktningkontor, logistikk osv. Oppsummering: Bosetting av flyktninger utgjør et viktig samfunnsansvar som Sigdal kommune påtar seg, og som kommunen har lang erfaring med. Samtidig som bosettingen representerer en humanitær oppgave, kan flyktninger utgjøre viktige ressurser for kommunen. Sigdal kommune har gode skoler og barnehager og har åpne og inkluderende lokalsamfunn. Det vil allikevel være krevende å imøtekomme IMDis anmodning om til sammen 31 nye flyktninger i , men hvis man løser de helt konkrete boligutfordringene som åpenbart foreligger, så ligger det godt til rette for styrket innsats på dette området. Rådmannen foreslår derfor, under forutsetning at vi klarer å løse boligutfordringen, å styrke innsatsen med mottak fra 5+0 i 2015 og 2016, til 5+12 i 2015 og ytterlig 17 i SIDE: 34

35 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 3547/15 Arkivnr.: M40 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-15/38 Kommunestyret KS-/ VANN OG AVLØP I DJUPSJØEN/SOLESETEROMRÅDET Rådmannens forslag til vedtak: Redegjørelse for «Status vann og avløp i området Djupsjøen til Krødsherad grense», med oversikt over utbyggere/grunneiere, og staus i respektive områder, tas til orientering. De ulike alternativene til organisering av virksomheten for avkloakkering av området tas til orientering. Kommunestyret presiserer viktigheten av at grunneiere og utviklere i området er forpliktende involvert, og organisert på en slik måte, at man sikrer et godt formelt og komersielt samarbeid. Kommunestyret ser det som en forutsetning for et ryddig grensesnitt mot en samlet hyttebefolkning i området, samt at det gir «en part» å samarbeide med i spørsmål om forprosjekt for mulig renseløsning i Krødsherad, og senere inn mot den virksomheten som skal eie en endelig renseløsning på sikt. Sigdal kommune er forvaltningsmyndighet, premissleverandør og har en koordinerende rolle i videre arbeid med organisering, økonomimodell, plan- og miljømessige konsekvenser, samt videre samarbeid med Krødsherad kommune. Kommunens utgifter i arbeidet med å få på plass en løsning for avkloakkering av området regnskapsføres på eget prosjekt, og forutsettes dekket inn i den selvkostkalkylen som må utarbeides for det aktuelle området og totalprosjektet. Ut over dette bærer Sigdal kommune risiko i prosjektet, på lik linje med øvrige eiere i prosjektet, ut i fra hvilke eierandeler som etableres. Finansielle spørsmål, eventuelle kommunale lån og garantier utredes nærmere i et interimsarbeid og fremmes for kommunestyret i egne saker. Rådmannen fremmer en nærmere prosjektøkonomi for arbeidet ifm budsjett og økonomiplan Saken avgjøres av: Kommunestyret

36 Sak 39/15 Saksutredning Konklusjon: Rådmannen fremlegger denne saken som tilbakemelding på anmodning i tidligere møte om «status» i området Djupsjøen Krødsherad grense, hva angår vann og avløp. Videre er det gjort en enkel drøfting av alternativer for komme videre med organisering av interessentene og eierskap til en fremtidig, felles VA-infrastruktur. Bakgrunn: Kommunestyret i Sigdal kommune behandlet felles sak i kommunene Sigdal og Krødsherad med etablering og organisering av forprosjekt som skal utrede endelig renseanleggløsning for Krødsherad kommune, med kapasitet til å håndere avløp fra Djupsjøområdet mot Krødsherad grense. Det vises til møtebok i sak KS21/15 for nærmere detaljer i saken. I formannskapets behandling ble det imidlertid anmodet om at Rådmannen fremmet en egen sak til kommunestyret i juni med oversikt og status i det aktuelle området. Videre ønsket man et initiativ med drøfting og planlegging av mulige alternativer for selskapsorganisering. Målet er en komersiell løsning for aktivitet på Sigdals side i forhold til aktuelle prosjekt. Et tiltak er å starte arbeidet med aktuelle aktører, for å organisere praktiske og komersielle utfordringer i området. Formålet er å avkloakkere hele området, i en bærekrafig og fremtidig permanent løsning. En løsning som ivaretar miljømessige forhold, abonnentenes interesser, samt virksomhetens langsiktige økonomiske bærekraft. Vurdering: Denne orienteringssaken er delt i to deler. Først er det her tatt inn en orientering med illustrasjonskart og nærmere beskrivelser av omfang av tomter og status i området. Avslutningsvis er alternativer og prinsipper knyttet til organisering og selskapsdannelse, samt noen fordeler og ulemper beskrevet nærmere. Det er sagt noe om hvordan rådmannen ser på kommunens rolle i videre løp, samt at det i oppsummering er forsøkt tydeligjort hva som er Sigdal kommunes (les administrasjon og politisk ledelse sine) forventninger til utviklingsaktører i området. UTVIKLING I DJUPSJØOMRÅDET, STATUS PÅ VANN OG AVLØP Utgangspunkt Som øvrig utvikling på fjellet har området fra Djupsjøen til Krødsherad grense hatt en stor utvikling i de senere årene. I motsetning til Haglebu- og Tempelseterområdet er dette området ikke avkloakkert med et stort fellesanlegg. Haglebu og Tempelseter opplevde en sterkere vekst i antall hytter tidlig, slik at det var naturlig å tenke fellesanlegg allerede på midten av 1990 tallet. Dermed var etablering av rensedistrikt etablert i forkant av utviklingen i disse områdene. I samme periode var ikke veksten like sterk i Djupsjøområdet. Veksten har snarere økt på senere år, slik at det er først nå vi hadde passert det kritiske punktet, og behovet for fellesanlegg er avgjørende for videre utvikling. Det foreligger et fellesanlegg i dag. Det skal i hovedsak dekke reguleringsplanene for Soleseter og Lauvkollen. Disse områdene er så tett regulert at det er ikke mulig å anlegge separat avløpsrenseanlegg mellom tomtene. Derfor var det behov for å etablere fellesanlegg for disse områdene for at disse i det hele tatt kunne legg inn vann på hyttene. SIDE: 36

37 Sak 39/15 Første fellesanlegg Opprinnelig var renseanlegget dimensjonert og beregnet for reguleringsplanen for Soleseter, tilsammen 54 tomter. Figur 1 Soleseter med 54 hytter Anlegget overbelastes Når reguleringsplanen for naboområdet, Lauvkollen, ble godkjent ble det forutsatt at avkloakkering av dette feltet også skulle skje gjennom renseanlegget for Soleseter. Dette uten at det ble stilt krav om ny dimensjonering og utvidelse av eksisterende renseanlegg. Utbygger oppfattet dette som en godkjenning for økt belastning av anlegget, opptil 74 hytter. Figur 2 Soleseter og Lavukollen med tilsammen 74 hytter Anleggseier valgte imidlertid i stedet å kople til hytter fra andre planområder enn Lauvkollen inn på renseanlegget. Dette fordi det ikke var byggeaktivitet ved Lauvkollen. Anleggseier skaffet seg deretter tilgang til utbyggingsretten til Lauvkollen og startet utbygging også av dette området. Gjennom utbyggingen ble også disse tomtene koplet til fellesanlegget. Ved SIDE: 37

38 Sak 39/15 gjennomgang av tilknyttinger og kapasitet fant Sigdal kommune ut at anlegget var overbelastet i forhold til utslippstillatelse. Byggesaker som var avhengig av tilknytting til dette anlegget ble stilt i bero, og kommunen har opplevd stort press for å komme til løsning for området. Opprydding i forhold til anlegg som er overbelastet Anleggseier engasjerte et konsulentfirma for å dimensjonere en utvidelse av anlegget. Konsulenten var tydelig i forhold til sin prosjektering at behovet for tilknyttinger var større enn hva anlegget og området kunne klare over tid. Konsulenten anbefalte et midlertidig anlegg på 480 pe, som tilsvarer 120 hytter. Midlertidigheten som ble anbefalt var til og med Anlegget er godkjent slik konsulenten anbefalte. Videre har anleggseier søkt om tett tank for tømming på Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) sitt anlegg. Kommunen krevde skriftlig avtale mellom anleggseier og NVA, for å kunne legge dette til grunn for situasjonen i området. Avtalen foreligger og tett tank er godkjent. I dag er det 144 hytter som er tilknyttet fellesanlegg, 98 på infiltrasjon og 46 på tett tank. Anleggseier opplyser at det foreligger avtale om tilknytting på 120 hytter for infiltrasjonsanlegget. Figur 3 Område som delvis dekkes av fellesanlegg i dag. Til sammen 144 Soleseter hyttetomter Avkloakkering av hele området søknad som ble avslått Fylkesmannens syn Anleggseier søkte om et stort fellesanlegg med renseanlegg med restutslipp mot Hyttebekk. Dette anlegget var dimensjonert til 4000 pe. Dette for å tenke fremtidig utbygging i tillegg til det som er i området fra før. Fylkesmannen avslo dette, da Hyttebekk er et for lite vassdrag, og at Fylkesmannen også har bekymringer for total kapasitet i selve Simoavassdraget. Til forskjell fra både Hallingdalselva og Numedalslågen er Simoavassdraget et lite vassdrag med et lite nedslagsfelt, som alt vesentlig ligger innenfor Sigdal kommune. Det ble anbefalt fra Fylkesmannens side å se på fellesløsning til Krødsherad. Senere har vi mottatt kopi av brev fra Fylkesmannen hvor uttalelsen om å se på en felles løsning for Sigdal og Krødsherad for avløp er skjerpet. Dersom kommunene ikke fant felles løsning, hadde Fylkesmannen mulighet til å SIDE: 38

39 Sak 39/15 pålegge kommunene et samarbeid. I forbindelse med et felles formannskapsmøte, mellom Sigdal og Krødsherad hvor saken ble diskutert, så hadde Krødsherad igjen sjekket ut spørsmålet. Svaret fra Fylkesmannen var at innholdet i brevet var svært aktuelt, og at sannsynligheten for et pålegg fra Fylkesmannen om samarbeid var stor. Dagens status I dag er det totalt rundt 580 tomter i området, bygde og ubebygde. Dette vil tilsvare et anlegg på over 2000 pe. De øvrige hyttene har enten separat avløpsrenseanlegg eller ikke innlagt vann. Til sammen utgjør dette ca 430 hyttetomter som ikke har tilgang til fellesløsning for avløp. Vi opplever et stort press fra øvrige hytteeiere og utbyggere om å få fremført fellesanlegg. Tabellen under viser hvordan status er i dag. Sted Grunneier Fellesanl på infiltrasjon Tett tank til NVA areal daa Mulig fortetting reg tomter Lauvkollen A Holtet nei 20 Soleseter A Holtet nei 54 Sole seterskog Kopseng/ Ødegård 21 0 ja 31 Kvitsteinåsen Eckhoff/ Olsen 39 0 ja Skrikarlia Eckhoff/ Olsen 14 0 ja 155 Kopseng/ Hamnelia Ødegård ja 22 Kopseng/ Kannarmyrlia Ødegård ja 101 Lislevasseter Eva Jorde ja 9 Gudmund Lislevatn Olsen ja 22 Djupsjøen Unni hyttegrend Sandsbråten Frøvoldfeltet Plan uten navn 2 ant hytter i innspill ureg tomter (grov 45 telling) 0 0 SUM Hva slags anlegg har hyttene i området i dag: 100 hytter har innlagt vann 340 hytter har ikke innlagt vann 144 hytter på dagens fellesanlegg 25 % hytter på fellesanlegg Hytter med innlagt vann Figur 4 Oversikt over tilknyttingsmengden i dag 58 % 17 % hytter uten innlagt vann SIDE: 39

40 Sak 39/15 Kommuneplan og tiden fremover Innspillene til kommuneplanen som er i området vil kunne gi en ny type satsing på fjellet. Det er foreslått utbygging med heiser, næringsområder hytter og leilighetsbygg som vil kunne ha en større tetthet enn det vi generelt ser i dag. Alle grunneiere innenfor dette området berøres/influeres i noen grad av det overordnede innspillet til kommuneplanen. I innspillet legger forslagstillerne opp til nye hytter og 100 utleieenheter. Til sammen vil dette kunne utgjøre 500 nye enheter. Fra dagens 580 enheter vil vi da kunne nå over 1000 enheter innenfor området som planlegges avkloakkert. Arealinnspillet dekker til sammen 2813 daa. Område som delvis er avkloakkert Ved satsing på næring, vil en oppleve økt bruk utover den bruken som er i helger og ferier, som styrer hoveddelen av dagens hyttebruk. Dette vil også gi en økt belastning for avløp. Mulig ledningsnett Et viktig prinsipp ved ledningsnett er å ha mest mulig på selvfall og minst mulig pumpestasjoner. Dette for å sikre en best mulig og rimeligst drift av ledningsnettet. For dette området er det mulig å avkloakkere det meste frem til et punkt ved selve Solesetra ved dette prinsippet. Videre vil ledningsnett mot Krødsherad nødvendigvis være avhengig av pumping. Den siste kartskissen nedenfor viser en oversikt over området der det er helt grovt skissert et hovedledningsnett som med «selvfall» vil kunne samle avløpet i aktuelle området med minumum av pumping og stasjoner. Dette er av interesse for organisering av de ulike aktørene i området, og det er naturlig å tenke i disse baner ift en samling av avløp for videre pumping mot Krødsherad grense, eller om det i prosessen skulle fremkomme, eller «tvinge seg frem» andre alternativer. SIDE: 40

41 Sak 39/15 Selvfall -Mulig pumpekum ORGANISERING AV VIDERE ARBEID PÅ SIGDALS SIDE Bakgrunn for denne orienteringssaken er sak KS 21/15 om etablering av forprosjekt på fremtidig renseanlegg i Krødsherad, med kapasitet for å dekke behovet for renseløsning og avløp i området Djupsjøen til Krødsherad grense. Paralelt med et slikt forprosjekt må man jobbe med organisatoriske og tekniske løsninger på «Sigdalssiden». Dette er avgjørende for å kunne være beredt til å svare forprosjektet med aktuelle detaljer i videre arbeid. Det er avgjørende for å ta rede på fremtidig mulig inntektspotensiale. Og det er avgjørende for å prosjektere løsning for å kunne koble seg til ledningen «på grensen», med tilhørende selskaps- og økonomimodell som holder mål og har realistisk, langsiktig økonomisk bæreevne ut i fra det totale kostnadsbildet som fremkommer og fremtidige inntektsmuligheter. Det er tre mulige alternativer som har vært fremme i ulike diskusjoner rundt dette tema så langt. Disse tre er: Etablering av nytt selskap for området, etter modell fra dagens to selskaper i Sigdal (TVA og HAGAS). SIDE: 41