Samarbeid om helsetjenester Lokalmedisinsk Senter Øvre Romerike

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid om helsetjenester Lokalmedisinsk Senter Øvre Romerike"

Transkript

1 Samarbeid om helsetjenester Lokalmedisinsk Senter Øvre Romerike Forprosjekt Side 1

2 1. Sammendrag Bakgrunn Befolkning og levekår på Øvre Romerike Befolkningsutvikling Levekårsutfordringer på Øvre Romerike Oppsummering Samhandlingsreformen oppgaver og ansvar Generelt om reformen Virkemidler Økonomiske virkemidler Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler Rettslige virkemidler Oppsummering Spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus - Ahus Helsetilbudet ved Stensby sykehus Strategisk plan for Akershus Universitetssykehus Samarbeidsavtaler mellom Ahus og kommunene Oppsummering Samarbeid om helsetjenester eksempler Ål bu og behandlingssenter Fosen Distriktsmedisinske Senter Fosen DMS Samarbeid om miljørettet helsevern i Østfold fylke (MHVIØ) Oppsummering Samarbeidstiltak på Øvre Romerike Behandlingstiltak Spesialisert kortidsenhet Lindrende enhet Forsterket tilbud til utagerende personer med demens Rehabilitering Oppsummering Andre samarbeidstiltak...33 Side 2

3 7.2.1 Miljørettet helsevern Legetjenesten på sykehjem Kompetansesamarbeid Oppsummering Forslag til videre utredninger Legevakt Folkehelse ØRU Oppsummering Organisering av samarbeidstiltak innen helse Innledning Vertskommunesamarbeid etter IKS Oppsummering Lokalisering Lokaliseringsfaktorer Aktuelle lokaler Tilrådning Helsenett Finansiering Økonomiske rammer for kommunene i ØRU Beregning av utgift til kommunal medfinansiering Drift og kostnadsfordeling mellom kommunene...48 Side 3

4 1. Sammendrag Bakgrunn Øvre Romerike vil få en betydelig vekst i befolkningen i perioden Veksten vil være størst i aldersgruppen barn, unge og eldre og gi økt behov for helse- og omsorgstjenester. Regionen har samlet større utfordringer innen folkehelse sammenlignet med øvrige regioner i Akershus. Forebyggende arbeid for alle grupper, tidlig innsats for barn og unge og folkehelse generelt vil være avgjørende for utjevning av helseforskjellene på Øvre Romerike. (Kap. 3). Samhandlingsreformen ble vedtatt av Stortinget Ny lov om folkehelse, ny lov om helse- og omsorgstjenester og nasjonal plan for helse og omsorg medfører nye plikter og oppgaver for kommunene allerede fra Det viktigste er helhetlig ansvar for folkehelse, lovfestet medfinansieringsansvar for pasienter i sykehus fra 2012 og lovfestet plikt til døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp fra Kommunene og helseforetakene får lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Regjeringen har gjennom Samhandlingsreformen stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner kartlegger muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Kommunene vil på denne bakgrunn få et økt behov for å opprette tiltak som hindrer innleggelser og liggetid i sykehus allerede fra (Kap. 4). Ahus har vedtatt en strategisk plan for perioden Planen vil bli fulgt opp av handlingsplaner i samarbeid med kommunene. I forbindelse med hovedstadsprosessen er det lagt til grunn at Ahus fra 2011 vil ha sin hovedbase på Nordbyhagen, men fortsatt ha lokalenheter på Stensby og Ski sykehus i overskuelig fremtid. Styret for Ahus har lagt til grunn at videreutvikling av tjenestetilbudet på Stensby skal sees i sammenheng med hovedstadsprosessen og spesialisthelsetjenestens og kommunenes behov som følge av Samhandlingsreformen. Ahus ønsker å innlede dialog med kommunene på Øvre Romerike om eventuell kommunal drift av de pallative sengene ved Stensby etter modell av lindrende enhet ved Skedsmotun sykehjem i Skedsmo. (Kap. 5). Erfaringene med samarbeidstiltak innen helse viser at god forankring, gode planprosesser, at aktørene er likeverdige, samt at helseforetakene har en sentral rolle i planlegging og drift er de viktigste faktorene for å lykkes i samarbeidet (Kap. 6). Tilrådning samarbeidstiltak På bakgrunn av regionens utfordringer og de oppgaver og plikter som følger av samhandlingsreformen fra 2012, samt innmeldte behov fra kommunene tilrår prosjektgruppa at kommunene på Øvre Romerike etablerer interkommunalt samarbeid om følgende behandlingstiltak: Spesialisert korttidsenhet med anslagsvis 30 plasser Lindrende enhet med 16 plasser Tilbud for utagerende personer med demens med anslagsvis 17 plasser Rehabiliteringstilbud med 34 plasser Prosjektgruppa tilrår videre at kommunene etablerer et interkommunalt samarbeid innen følgende områder: Side 4

5 Miljørettet helsevern Interkommunalt nettverk innen legetjenesten i sykehjem Felles satsning på kompetanseutvikling for å møte samhandlingsreformen. Kommunene får fra 2016 plikt til å etablere et heldøgns omsorg for personer med behov for øyeblikkelig hjelp, herunder observasjons- og etterbehandlingsplasser tilknyttet legevakt. Lovkravet ble kjent i april og vedtatt av Stortinget 14. juni Prosjektgruppa ser at dette forsterker behovet for en felles legevakt i regionen, men har ikke hatt kapasitet til å utrede dette i henhold til nye lovkrav innen de frister og ressurser som er satt for prosjektgruppas arbeid. Prosjektgruppa tilrår derfor at felles legevakt med tilhørende tjenester utredes med sikte på å etablerere tjenesten innen 2016: Observasjonssenger Døgnbemannet øyeblikkelig hjelp senger Etterbehandlingssenger, der en har behov for legekompetanse på døgnbasis Prosjektgruppa tilrår videre at det igangsettes et felles regionalt prosjekt Folkehelse ØRU for å styrke regionens samlede innsats innen folkehelse for å utjevne helseforskjellene. (Kap. 7) Prosjektgruppas tilrådning er enstemmig. Tilrådning organisering Prosjektgruppa tilrår at de foreslåtte behandlingstiltak organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid i henhold til kommunelovens 28b. Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern tilrås organisert som et IKS i henhold til kommuneloven bestemmelser for dette. De øvrige samarbeidstiltak organiseres innenfor rammene av det ordinære samarbeidet i ØRU. (Kap 8). Prosjektgruppas tilrådning er enstemmig. Tilrådning lokalisering av tiltak I henhold til mandatet skal prosjektgruppa utrede innhold, organisering og lokalisering av et lokalmedisinsk senter i ØRU. Prosjektgruppa har lagt til grunn at dette ikke nødvendigvis innebærer at alle samarbeidstiltak lokaliseres på samme sted. Gjennom Stortingets vedtak om Samhandlingsreformen har kommunene fått store utfordringer og plikter allerede fra Prosjektgruppa har på bakgrunn av dette lagt til grunn at det er av vesentlig betydning for befolkningen og kommunene at tilbud etablereres så raskt som mulig. Rask etablering frigjør kapasitet i kommunene for de oppgaver som må løses lokalt og gjør det mulig for kommunene å løse de nye oppgaver og plikter. Prosjektgruppa har på bakgrunn av dette lagt følgende faktorer til grunn for en helhetlig tilrådning når det gjelder lokalisering av samarbeidstiltakene: Side 5

6 Lokaliseringen må sikre kvalitet i tilbudet og styrke regionen samlet. Tverrfaglig kompetanse, robuste fagmiljøer som er mobile vil være avgjørende for å lykkes med i arbeidet. Lokaliseringen må tilfredsstille faglige krav til helsetjenester f.eks tilgang til lab/røntgen for de tiltak som krever dette. Det legges til grunn at det kan være betydelige driftsmessige synergieffekter av samlokalisering av tiltak der dette er mulig. Dette bør ha høyt fokus i detaljplanleggingen av tilbudene. Det legges til grunn at det kan være synergieffekter ved samarbeid med AHUS for noen tiltak. (Kap. 9) Prosjektgruppas tilrådning er enstemmig. Helsenett Helsenett er landsdekkende kommunikasjonsnett som knytter sykehus og andre helseaktører sammen i et sikret elektronisk nettverk. Etablering av helsenett vil være avgjørende for en vellykket gjennomføring av Samhandlingsreformen. ØRU legger opp til etablering av Helsenett i alle kommunene i (Kap. 10) Økonomi Driftsutgifter til hvert av samarbeidstiltakene, samt kostnadsfordeling mellom de samarbeidende kommunene må avklares gjennom detaljering av tiltakene, forhandlinger og utarbeidelse av avtaler som vedtas av kommunestyrene for hvert av tiltakene. Etter prosjektgruppas vurdering bør kostnadsfordelingsmodellen mellom kommunene vurderes for hvert av samarbeidstiltakene. Prosjektgruppa tilrår at Rådmannsutvalget gis i oppdrag å utarbeide forslag til avtaler for hvert av de foreslåtte tiltak.(kap. 11). Side 6

7 2. Bakgrunn Kommunene på Øvre Romerike utredet i 2008/2009 mulighetene for samarbeid om helsetjenester. Bakgrunnen for utredningen var å bidra til fortsatt medisinsk/helserelatert virksomhet ved Stensby sykehus etter Utredningsarbeidet skulle se på muligheten for et samarbeid mellom kommunene, Helse Øst /Akerhus Universitetssykehus (Ahus) og eventuelt private helseinstitusjoner. På bakgrunn av regjeringens varslede Samhandlingsreform ble det underveis i arbeidet avklart at prosjektets hovedmålsetting var å avklare hvilke helsetilbud kommunene på Øvre Romerike burde samarbeide om. Underveis i arbeidet ble det avklart at Ahus ville videreføre drift på Stensby fra og med Rapporten Samarbeid om helsetjenester ble behandlet i kommunene i Samtlige kommunestyrer sluttet seg til hovedintensjonene i rapporten og til samarbeid om følgende tiltak: 1. Forsterket korttidsenhet 2. Lindrende enhet 3. Legevakt 4. Tilbud til krevende utagerende pasienter. 5. Legetjenesten på sykehjem (kompetansesamarbeid) 6. Miljørettet helsevern 7. Opplæring av pasienter / pårørende 8. Opplæring av ansatte / fagutvikling På bakgrunn av kommunestyrenes tilslutning til Samarbeid om helsetjenester, søkte styret i ØRU Helsedirektoratet om midler for å utrede innhold, organisering og lokalisering av et interkommunalt samarbeid om helsetjenester med følgende prosjektnavn: Lokalmedisinsk senter på Øvre Romerike. Søknaden ble imøtekommet med kr Styret i ØRU vedtok prosjektplan for arbeidet. Målsetting Prosjektets målsetting er å utrede innhold, organisering og lokalisering av et interkommunalt samarbeid om helsetjenester med følgende prosjektnavn: Lokalmedisinsk senter på Øvre Romerike. Organisering Prosjektet er organisert som et prosjekt i ØRU. Styret i ØRU er styringsgruppe for prosjektet med følgende mandat: Godkjenne prosjektplan og endrede forutsetninger underveis i arbeidet Velge prosjektansvarlig Behandle sluttrapport før denne behandles ute i kommunene. Styret har vært holdt løpende orientert om arbeidet. Side 7

8 Prosjektgruppe Rådmann Brynhild Hovde, Eidsvoll, leder Kommuneoverlege Unni Berit Schjervheim, Ullensaker og Gjerdrum Helse- og sosialsjef Tone Thorsen, Nes Leder av NAV, Lasse Bjerkås, Nannestad Kommuneoverlege Jan Erik Paulsen, Hurdal Overlege Jan Emil Kristoffersen, Ahus Gørill Horrigmoe har vært engasjert som prosjektmedarbeider. Prosjektgruppen er gitt følgende mandat av styret i ØRU: Avklare innholdet i et lokalmedisinsk senter for Øvre Romerike. Utrede aktuelle former for organisering av et lokalmedisinsk senter. Utrede alternativer for lokalisering av et lokalmedisinsk senter. Utrede finansiering av et lokalmedisinsk senter i den grad statlige rammebetingelser er avklart på utredningstidspunktet Rapport Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike og kommunestyrenes vedtak skal legges til grunn for arbeidet. Framdrift Styret vedtok at prosjektrapport skulle foreligge innen utgangen av april På grunn av forsinkelser med etablering av prosjektgruppe, tilsetting av prosjektmedarbeider, samt sene avklaringer i forhold til samhandlingsreformen, fikk prosjektet forlenget frist til utgangen av juni Befolkning og levekår på Øvre Romerike 3.1 Befolkningsutvikling Øvre Romerike har den sterkeste befolkningsveksten i landet. Prognoser legger til grunn en årlig vekst i regionen på 2 % i gjennomsnitt pr år frem til Side 8

9 Relativ vekst år Eidsvoll Ullensaker Nannestad Nes Gjerdrum Hurdal ØRU Norge Fig 1. Befolkningsvekst i aldergruppene mellom fram mot Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Nes, Gjerdrum, Hurdal, Øvre Romerike og landet. Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo (mellomalternativet) AFK/Oslo kommune 2010 og SSB Hovedalternativet (Norge). Aldersgruppen år vil vokse sterkt i alle kommunene i perioden.. Alle kommunene md unntak av Hurdal vil ha en vekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Relativ vekst år Eidsvoll Ullensaker Nannestad Nes Gjerdrum Hurdal ØRU Norge Fig 2. Befolkningsvekst i aldergruppe mellom år Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Nes, Gjerdrum, Hurdal, Øvre Romerike og landet. Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo (mellomalternativet) I aldersgruppen mellom år vil veksten i følge prognosen variere mellom kommunene i perioden. Gjerdrum vil få sterkest vekst, etterfulgt av Ullensaker. I de øvrige kommunen vil veksten i denne aldersgruppen avta i perioden fram til 2018 for så å øke. For alle kommunene vil likevel veksten være større enn i landet for øvrig. Side 9

10 Relativ vekst Eidsvoll Ullensaker Nannestad Nes Gjerdrum Hurdal ØRU Norge Fig 3. Befolkningsvekst i aldergruppen 90 + fram mot Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Nes, Gjerdrum, Gjerdrum, Hurdal, Øvre Romerike og landet. Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo Befolkningsutviklingen i aldersgruppen over 90 er noe ulik for kommunene i perioden. Ullensaker og Gjerdrum vil få størst vekst i aldersgruppen. 3.2 Levekårsutfordringer på Øvre Romerike Undersøkelser av levekår og helse blant voksne og barn viser at kommunene på Øvre Romerike har større utfordringer i folkehelsearbeidet sammenlignet med øvrige regioner i Akershus. Regionen skårer dårligere enn øvrige regioner når det gjelder: Sosial hjelp Dødelighet Uføretrygdede Attføring Overgangsstønad Utdanningsnivå Når det gjelder arbeidsledighet skårer regionen bedre enn øvrige regionene med unntak for Vestregionen. Imidlertid varierer dette mellom kommunene. Side 10

11 Levekårsindekser Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Vestområdet Oslo Norge 1 0 Indeks 2008 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning Fig.4 Levekårsindikatorer for Øvre Romerike, Nedre Romerike, Vestregionen, Follo og landet. Kilde SSBs levekårsindeks. (SSBs levekårsindeks er en samleindeks for 7 parametre: Sosialhjelp, dødelighet, uførhetstrygd, attføringspenger, arbeidsledighet, overgangsstønad, og lav utdanning. Lave skåre indikerer gode levekår.) Forskning viser en sammenheng mellom utdanningsnivå og folkehelse (Se kildehenvisning bak i rapporten). En indikator på framtidig utdanningsnivå kan være fullført videregående skole. Figur 4 viser at andelen elever som fullfører videregående skole gjennomgående er lavere for skoler på Øvre Romerike enn øvrige regioner, forutsatt at hovedtyngden av elevene i de videregående skolene på Øvre Romerike er hjemmehørende i regionen. Avbrutt opplæring % ,7 4,3 5,3 3,5 0,3 1,9 1,1 4,6 3,4 2,8 3,4 Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Asker Nesbru Ski Ås Hvam Lørenskog Skedsmo Fig. 5. Avbrutt videregående opplæring i Akershus skoleåret pr videregående skole. Kilde: Akershus Fylkeskommune. 3.3 Oppsummering Øvre Romerike vil få betydelig vekst i befolkningen i perioden Veksten vil være størst i aldersgruppene barn, unge og eldre. Av gruppen eldre er Side 11

12 det de mellom år som vil vokse mest i samtlige kommuner. Veksten i aldersgruppen 80 år og eldre vil variere en god del mellom kommunene. Gjerdrum og Ullensaker får sterkest vekst i denne aldersgruppen.. For samtlige kommuner innebærer veksten av eldre et behov for helse- og omsorgstjenestene. Undersøkelser av levekår og helse blant voksne og barn viser at kommunene på Øvre Romerike har større utfordringer i folkehelsearbeidet sammenlignet med øvrige regioner i Akershus. Det er til dels høyere dødelighet og sykelighet enn i fylket for øvrig, samt økt risiko for uheldig utvikling blant barn og ungdom. Sosiale miljøfaktorer henger sammen med sosiale forhold. Vi vet at helse er knyttet til sosiale forhold. Forskjeller i sosiale forhold (levekår, inntekt, utdanning, yrke etc.) viser seg i helseforskjeller mellom folk. Forskning viser videre at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og befolkningens helse. På bakgrunn av dette vil forebyggende arbeid for alle grupper og tidlig innsats for barn og unge og folkehelse generelt være av avgjørende betydning for utjevning av helseforskjellene på Øvre Romerike. 4. Samhandlingsreformen oppgaver og ansvar 4.1 Generelt om reformen Regjeringen la 18. juni 2009 fram St.melding nr. 47 om Samhandlingsreformen. Målet med reformen er å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Stortinget vedtok ny nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St.16 ( ), ny lov om folkehelse (Prop. 90 L)og ny lov om helse og omsorgstjenester (Prop. 91 Ll). Nasjonal plan inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep som skal til for å sette samhandlingsreformen ut i livet. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar Det skal etableres et fireårig prosjekt i Helse- og omsorgsdepartementet for planperioden Prosjektet skal sikre fremdrift og forankring av arbeidet lokalt og nasjonalt, samordning og styring av ulike instansers arbeid, og dialog mellom berørte parter. Hovedoppgaven i 2011 vil være å forberede aktørene på endringer som skal tre i kraft fra Dette omfatter inngåelse av samarbeidsavtaler, informasjon og opplæring i nye lover og forskrifter og nye økonomiske ordninger, samt andre virkemidler. Departementet skal utarbeide en gjennomføringsplan med milepæler for de ulike virkemidlene i reformen. Det bli utarbeidet forskrifter til de nye lovene i løpet av Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og kommunene v/ks for perioden og ut 2015 om gjennomføring av reformen. Nasjonal helse- og omsorgsplan I Nasjonal helse- og omsorgsplan har regjeringen satt mål for utviklingen innen helse- og omsorgstjenestene og for folkehelsearbeidet de kommende år. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og Side 12

13 rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med kommunens øvrige ansvarsområder. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at kommunene i større grad kan tilrettelegge for forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter gjennom mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen og ved at fastlegene skal ta mer helhetlig ansvar.. Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Ny folkehelselov legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Fremtidens spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer Helseforetakene skal gi befolkningen i opptaksområdet et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud.. Spesialisthelsetjenesten må legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor. Det enkelte sykehus skal ha en avklart arbeidsdeling og samarbeid med kommunene og utvikle tilbud i dialog med kommunene. Spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan for eksempel samlokaliseres med kommunale tjenestetilbud i lokalmedisinske sentre. Summen av rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom veiledning, opplæring, tilgjenglighet og ved å opprette nye tiltak og tjenester. Målet er å sentralisere funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når dette er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. Sykehuset må ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de bidrar til god og helhetlig behandling. Krav til innhold i lokalsykehus bør ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset gir til befolkningen. Dette bør rettes inn mot de store pasientgruppene som bør og kan få sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nærheten av der de bor. Det skal iverksettes et arbeid med formål å fastsette et minstekrav til hva som kan anses som sykehus. Fremtidens pasient- og brukerrolle Side 13

14 I fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging og utredninger og når beslutninger tas. En nasjonal helseportal med informasjon om helse, tjenestetilbud, rettigheter og støtteordninger skal etableres i Selvhjelpsgrupper, likemannsgrupper, barselgrupper i regi av helsestasjonen og gruppetilbud i skolehelsetjenesten er eksempler på tiltak som stimulerer til egenomsorg. Eldresentre kan bidra til å forebygge sosial isolasjon og opprettholde fysisk og psykisk aktivitet hos eldre. Lærings- og mestringssentre skal gi brukerne kunnskap om forebygging, sykdom og behandling, og bidra til mestring. Alle kommuner plikter å ha en ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Pårørende er en viktig ressurs for pasienten og for helse- og omsorgstjenesten. Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Pårørende må også bli hørt når det gjelder egne behov. Frivillig sektor er en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet. De offentlige tjenestene må i større grad inngå partnerskap med frivillige organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Regjeringen ønsker å videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor og frivillig sektor som bidrar til bedre velferd. Frivillige organisasjoner og private aktører skal sikres forutsigbare avtalevilkår, samtidig som det må stilles klarekrav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Omstillingsprosessen innen psykisk helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå Virkemidler For å nå målene, er det nødvendig med et bredt sett av virkemidler, herunder økonomiske, rettslige og faglige virkemidler Økonomiske virkemidler De økonomiske virkemidlene skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene. Et viktig grep i reformen har vært å etablere virkemidler som gjør det økonomisk fornuftig for spesialisthelsetjenesten og kommunene å samarbeide. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester. Regjeringen peker på at kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler til å utvikle tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. Side 14

15 Kommunal medfinansiering insentivordning fra 2012 Med kommunal medfinansiering etableres det en økonomisk forbindelse mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende 20 prosent av gjennomsnittskostnadene i spesialisthelsetjenesten for disse gruppene. Ordningen gjelder alle aldersgrupper. Potensiell innsparing som følge av kommunal medfinansiering, vil kunne inngå som en del av grunnlaget for drift av alternative tilbud i kommunene. Kommunal medfinansiering vil ikke kunne fullfinansiere etablering av nye tilbud i kommunene, og må derfor kombineres med andre økonomiske virkemidler. Det er lagt opp til et tak på om lag kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Det legges også opp til å unnta nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler, fra medfinansieringsgrunnlaget. Regjeringen legger heller ikke opp til å innføre kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner fra Kommunal medfinansiering er et økonomisk insentiv, og det legges til grunn at midlene fordeles til kommunene som frie inntekter. De endelige økonomiske konsekvensene av ordningen, inngår i regjeringens ordinære arbeid med budsjett 2012, herunder kommuneproposisjonen Økte ressurser og oppbygging av kapasitet i kommunehelsetjenesten vil ikke nødvendigvis redusere ressursbruken i sykehusene. Det er en sentral premiss at aktiviteten i sykehusene må styres. Utskrivingsklare pasienter Kommunene får ansvar for finansiering av utskrivingsklare pasienter. Kommunene får overført midler fra spesialisthelsetjenesten til å etablere tilbud til pasienter som er utskrivingsklare, eller til å betale for pasienter som spesialisthelsetjenesten har definert som utskrivingsklare. Etablering av tilbud i kommunene fører til at pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten, raskest mulig kan komme hjem til et lokalt tjenestetilbud. Øyeblikkelig hjelp- døgntilbud i kommunene Kommunene skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helse- og omsorgstjenesten, ved tilstander der kommunen selv har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg. Erfaringer fra blant annet sykestuedrift, viser at ulike lokale tilbud kan bidra til å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Det foreslås en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp- døgntilbud fra Det foreslås en innfasingsperiode før plikten trer i kraft, der midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av tilbud fullfinansieres. Samarbeidsprosjekter Flere steder er det samarbeidsprosjekter med delt finansiering mellom kommuner og regionale helseforetak. Slike spleiselag sikrer lokal forankring og legger til rette for konkret samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Departementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner, kartlegger muligheter for kostnadseffektive, lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Side 15

16 Investeringer Flere steder vil det være mulig å utnytte eksisterende bygningsmasse til nye aktiviteter. Dersom kommunene har behov for å investere i nye institusjonsplasser, kan de få tilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser, dersom kriteriene er oppfylt. I overføringene fra regionale helseforetak til kommunene, som skal gå til utskrivingsklarepasienter og etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud, er det lagt til grunn en døgnsats som inkluderer kapitalkostnader. Behov for ytterligere styrking i kommunene Det er behov for å utvikle en kommunerolle som gjør at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid. En ressursvekst til helse- og omsorgstjenester må i større grad legge til rette for oppbygging av tjenester i kommunene Faglige virkemidler I planlegging, organisering og drift av helse- og omsorgstjenestene, er kunnskapsbaserte normer og standarder avgjørende for god kvalitet. Samhandling kan fremmes gjennom faglige normer og standarder. Faglig normerende dokumenter nasjonalt, regionalt og lokalt, skal utformes i tråd med målene i samhandlingsreformen. Helhetlige pasientforløp og samarbeid mellom nivåer og ulike deler av tjenestene, må ligge til grunn for veiledere, retningslinjer og prosedyrer, og for utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer. Slike dokumenter bør utarbeides av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i samarbeid. Brukere og pasienter skal trekkes med i arbeidet. Det er behov for forskning og forskningsbasert kunnskap om pasientforløp, om effektive forebyggende tiltak og bruk av helsetjenester Organisatoriske virkemidler Organisatoriske virkemidler skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og må utvikles både lokalt og nasjonalt. Nasjonal plan peker på behovet for god faglig dialog mellom helse- og omsorgstjenester på alle nivåer. Det må legges til rette for gode samhandlingsarenaer som sikrer helhetlig og sammenhengende pasientforløp. Det gjelder dialog om enkeltpasienter og om administrative og organisatoriske spørsmål. Ledere på alle nivåer har ansvar for å motivere og legge til rette for samarbeid. Rasjonell oppgavefordeling må utvikles lokalt og nasjonalt. Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal sikre effektiv samhandling. Lokalmedisinske sentre er et eksempel på en slik samhandlingsarena. Tjenester organisert i et lokalmedisinsk senter muliggjør tverrfaglig tilnærming og tilrettelegging for tjenesteyting i en planlagt og uavbrutt kjede. Tjenestetilbudet kan blant annet omfatte habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt (nedsatt evne til å tenke, huske, oppfatte og lære) og psykisk helsetilbud. Eierskap og driftsansvar reguleres i lokale avtaler. Lokalmedisinske sentre kan ha både dag- og døgntilbud. Side 16

17 Familiesentermodellen trekkes fram som et annet eksempel. Et familiesenter er en tverrfaglig primærtjeneste orientert mot familie og lokalsamfunn, og som samarbeider med spesialisthelsetjenesten. Senteret kan ha helsestasjons- og skolehelsetjeneste med svangerskapsomsorg, åpen barnehage, barneverntjeneste, kommunal psykolog og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Senteret kan samarbeide med psykisk helsevern for barn og unge og andre spesialisthelsetjenester. Psykisk helsevern for barn og unge har enkelte steder flyttet personell ut i kommunene, slik at barn og unge kan oppsøke psykolog i skolehelsetjenesten eller ved familiesenteret. Dette er et lavterskeltilbud mellom kommunehelsetjeneste og psykisk helsevern for barn og unge. Personell fra barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) samarbeider tett med familiesenteret og skolehelsetjenesten. Målet med et slikt lavterskeltilbud er å nå barn og unge som vanligvis ikke tør eller vil oppsøke hjelp når de opplever kriser. Det når også ut til barn og unge som er i risiko for å utvikle mer omfattende problemer, og kan bidra til at disse får riktig hjelp så raskt som mulig. Samarbeid med fastlegetjenesten er et område som er lite utviklet der hvor familiesentermodellen er implementert Planen understreker behovet for organisering av omstillingsprosesser og peker på kvalitetsforbedrings- og endringskompetanse som viktige verktøy. I gjennomføringen av samhandlingsreformen er det behov for å etablere partnerskap i arbeidet for å utvikle felles forståelse for et riktig tjenesteperspektiv og innhold i tjenestene. Brukerne må være en del av dette partnerskapet. Regjeringen har i 2011 stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner, kartlegger muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Lokale forhold vil avgjøre den enkelte kommunes behov og om det skal etableres samarbeidsprosjekter. Det er en fordel at etablerte avtaler kan videreføres og at samarbeidsmodellen vil bygge på fastsatte avtaler mellom aktørene. Helse- og omsorgsdepartementet understreker at kommunene bør ha stor frihet til å organisere sine tjenester. Departementet vil derfor ikke definere organisatoriske og strukturelle rammer for samarbeidet Rettslige virkemidler Ny lov om folkehelse Stortinget vedtok ny lov om folkehelse. Hovedinnholdet i loven er som følger: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Kommunene skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse og ikke bare helsesektoren. Kommunene får ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal konkretiseres slik at kommunene får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringene i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig og gi støtte til kommunene. Oversikten over folkehelseutfordringene skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens/fylkets helseutfordringer bør inngå i lokal/regional planstrategi. Side 17

18 Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Ny lov om helse- og omsorgstjenester Ny lov om helse- og omsorgstjenester ble vedtatt av Stortinget Flere elementer i den nye loven skal bidra til bedre samhandling innen kommunen, og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Loven opphever skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester og innebærer felles regelverk, klage- og tilsynsordning. Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester, samles i pasientrettighetsloven. Loven utformes på en mer overordnet og profesjonsnøytral måte. Ansvaret presiseres, men kommunen får frihet til selv å velge hvordan tilbudene skal organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov. Kommunenes helhetlige ansvar tydeliggjøres. Ny lov om helse- og omsorgstjenester har følgende hovedinnhold: Tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for- ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Fremhever kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid Lovfester kommunenes medansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en Lovregulerer at kommuner og regionale heleforetak skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Lovfestet plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Dette vil i første omgang omfatte pasienter med somatiske tilstander som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Det tas sikte på at lovbestemmelsen kan tre i kraft Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten. Viderefører dagens kommunelegeordning. Departementet mener at medisinskfaglig og samfunnsmedisinsk kompetanse er nødvendig i kommunene for å utføre de oppgavene de er ansvarlige for av ikke-klinisk karakter etter denne lov og ny folkehelselov. Lovfestet plikt for kommunene og sykehusene til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus. Lovfestet plikt for kommunene å oppnevne koordinator til pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient/bruker, og sikre samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Side 18

19 Kommunene skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet med ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator forskriftshjemmel slik at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi forskrifter om kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen. krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 4.3 Oppsummering Samhandlingsreformen medfører følgende nye plikter og oppgaver for kommunene: Helhetlig ansvar for folkehelse og helseovervåkning Medfinansieringsansvar for pasienter i sykehus fra dag 1 fra 2012 Lovfestet plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere innen somatikk med behov for øyeblikkelig hjelp fra Lovfestet plikt for kommunene og sykehusene til å inngå samarbeidsavtaler. Lovfestet plikt for kommunene å oppnevne koordinator til pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunene skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet med ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator Kommunene vil få et økt behov for å opprette tiltak som hindrer innleggelser og liggetid i sykehus. Behovet vil inntre fra På bakgrunn av de oppgaver og plikter kommunene allerede fra 2012 har prosjektgruppen lagt til grunn at det er viktig at interkommunale tilbud og tiltak etableres raskt. 5. Spesialisthelsetjenesten 5.1 Akershus universitetssykehus - Ahus Ahus har i sitt opptaksområde et befolkningsgrunnlag på som det skal levere helsetjenester til. Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad hører til Ahus sitt opptaksområde. Nes kommune hører inn under opptaksområdet til Kongsvinger sykehus, med unntak for rus og psykiatri og enkelte somatiske funksjoner som ikke finnes på Kongsvinger sykehus. Prosjektgruppa har på bakgrunn av Nes kommunestyre sitt vedtak, lagt til grunn at Nes kommune skal samarbeide med kommunene på Øvre Romerike om helsesamarbeid.. Sykehusets hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning og undervisning. Helseforetaket har spesialiteter for somatiske sentralsykehus og leverer spesialhelsetjenester innen psykisk helsevern og rus. Sykehuset har som mål å fremstå som det mest pasientfokuserte sykehus i Europa, og kjennetegnet skal være service, kvalitet og god behandling i nært samarbeid Side 19

20 med primærhelsetjenesten. Avansert teknologi skal bidra til økt pasientsikkerhet og frigjøre tid til direkte pasientarbeid. Ahus står overfor utfordringer knyttet til utnyttelse av sengekapasiteten på grunn av økt pasienttilgang og andel utskrivingsklare pasienter, samtidig som det er begrenset kapasitet innenfor dagens bygningsmasse. Parallelt med at opptaks- området til Ahus er utvidet øker andelen eldre i opptaksområdet Det er derfor et økende behov for foretaket å iverksette tiltak for å ivareta et økende antall eldre. I forbindelse med hovedstadsprosessen er det lagt til grunn at Akershus universitetssykehus fra 2011 vil ha sin hovedbase på Nordbyhagen som i dag, men samtidig vil sykehuset fortsatt ha lokalenheter på Stensby og Ski sykehus i overskuelig fremtid. 5.2 Helsetilbudet ved Stensby sykehus Stensby sykehus er lokalisert på Øvre Romerike og har i dag følgende helsetilbud: Korttidsenheten Stensby - sengepost med plass til 28 pasienter. Dette er i hovedsak en venteavdeling for pasienter som er i en fase av sitt behandlingsforløp i sykehuset hvor de har mer fokus enn høyteknologisk medisin. Alle pasientene kommer overflyttet hit fra Ahus Nordbyhagen. Inntil 8 av disse sengene benyttes til lindrende behandling. Øre-nese-hals - søvnseksjon: Seksjonen utreder og behandler pasienter med søvnforstyrrelser pga snorking og pustestopp. Seksjonen tar i mot pasienter fra hele landet. Radiologisk avdeling utfører alle vanlige røntgenundersøkelser inkludert CT, men ikke ultralyd, mammografi eller MR. Avdelingen er åpen hverdager fra kl Legevaktsentral for Eidsvoll og Hurdal kommune. Kommunene leier arealer av sykehuset for sin stasjonære legevaktsordning. Blodbank med tapping av blodgivere med tappestasjoner både på Stensby og Jessheim, Stensby sykehus vil inngå som del av de løpende kapasitetsvurderingene som gjøres i forbindelse med utvidelse av Ahus sitt opptaksområde som ble iverksatt fra 1. januar Styret for Ahus har lagt til grunn at videreutvikling av tjenestetilbudet på Stensby skal sees i sammenheng med hovedstadsprosessen og spesialisthelsetjenestens og kommunenes behov som følge av samhandlingsreformen. De palliative sengene ved Stensby sykehus fyller ikke kravene til høyspesialisert palliativ behandling i helseforetak i henhold til nye nasjonale retningslinjer fra Sengene er anbefalt videreført som eksterne sengeposter med palliativ tilnærming og omsorg, samt terminal pleie. Ahus ønsker å innlede dialog med kommunene på Øvre Romerike om eventuell kommunal drift av disse enhetene, med et nært samarbeid mellom partene med utgangspunkt i modell av lindrende enhet ved Skedsmotun sykehjem i Skedsmo. Side 20

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre Viken HF,

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hemsedal Ål Gol Hol Nes Flå Hallingdal Lokalmedisinske Senter - utgangspunktet for prosjektet. Oddvar Grøthe, Regionrådet for Hallingdal Rådsordførar Oddvar Grøthe FORMÅL Regionrådet

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Referat 18. februar 2011

Referat 18. februar 2011 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 21. februar 2011 Referat 18. februar 2011 Tid: Kl 0900-1130

Detaljer

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr.

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 1 Organisering Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre Viken HF, Hallingdal

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Onsdag 15.06.2011 Haugestad, umiddelbart etter kommunestyrets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Årgang 1 nummer 3 Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Delrapporter ferdige veien videre Samhandlingsreformen er en retningsreform som kan innebære flere utviklingsløp

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Referat Rådmannsmøte 23. august 2011 Sted: Møterom Kristiansand Thon Hotel Oslo Airport (Gardermoen Business Center) Tid : 1000-1500

Referat Rådmannsmøte 23. august 2011 Sted: Møterom Kristiansand Thon Hotel Oslo Airport (Gardermoen Business Center) Tid : 1000-1500 Referat Rådmannsmøte 23. august 2011 Sted: Møterom Kristiansand Thon Hotel Oslo Airport (Gardermoen Business Center) Tid : 1000-1500 Dagsorden : 92. GODKJENNING AV DAGSORDEN... 2 93. REFERAT FRA SISTE

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

REVIDERT PROSJEKTPLAN

REVIDERT PROSJEKTPLAN PROSJEKTNAVN OG LOGO: REVIDERT PROSJEKTPLAN («SiV-prosjektet», del 2 og 3) Utarbeidet av Ole J. Gustavsen, prosjektleder, jan./feb. 2012 Godkjent i Rådmannsutvalget(RU) 13. februar 2012 Vedtatt i Arbeidsutvalget(AU)

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon 12. Landskonferanse om utfordringer ved livets slutt Oslo 21. september 2012 Tor Åm Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Samhandlingsreformen;

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Utfordringsbildet og forslagene Stiklestad, 17. mars 2011 Rådgiver Brit Bakken SAMHANDLINGSREFORMEN «Rett behandling- på rett sted - til rett tid» Samhandlingsreformen følges opp gjennom

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: *

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: * VESTRE VIKEN KOMMUNEHELSESAMARBEIDE - STRATEGIPROSESS I VESTRE VIKEN HELSEFORETAK INNSTILLING TIL: Administrasjonens

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer