Samarbeid om helsetjenester Lokalmedisinsk Senter Øvre Romerike

Transkript

1 Samarbeid om helsetjenester Lokalmedisinsk Senter Øvre Romerike Forprosjekt Side 1

2 1. Sammendrag Bakgrunn Befolkning og levekår på Øvre Romerike Befolkningsutvikling Levekårsutfordringer på Øvre Romerike Oppsummering Samhandlingsreformen oppgaver og ansvar Generelt om reformen Virkemidler Økonomiske virkemidler Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler Rettslige virkemidler Oppsummering Spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus - Ahus Helsetilbudet ved Stensby sykehus Strategisk plan for Akershus Universitetssykehus Samarbeidsavtaler mellom Ahus og kommunene Oppsummering Samarbeid om helsetjenester eksempler Ål bu og behandlingssenter Fosen Distriktsmedisinske Senter Fosen DMS Samarbeid om miljørettet helsevern i Østfold fylke (MHVIØ) Oppsummering Samarbeidstiltak på Øvre Romerike Behandlingstiltak Spesialisert kortidsenhet Lindrende enhet Forsterket tilbud til utagerende personer med demens Rehabilitering Oppsummering Andre samarbeidstiltak...33 Side 2

3 7.2.1 Miljørettet helsevern Legetjenesten på sykehjem Kompetansesamarbeid Oppsummering Forslag til videre utredninger Legevakt Folkehelse ØRU Oppsummering Organisering av samarbeidstiltak innen helse Innledning Vertskommunesamarbeid etter IKS Oppsummering Lokalisering Lokaliseringsfaktorer Aktuelle lokaler Tilrådning Helsenett Finansiering Økonomiske rammer for kommunene i ØRU Beregning av utgift til kommunal medfinansiering Drift og kostnadsfordeling mellom kommunene...48 Side 3

4 1. Sammendrag Bakgrunn Øvre Romerike vil få en betydelig vekst i befolkningen i perioden Veksten vil være størst i aldersgruppen barn, unge og eldre og gi økt behov for helse- og omsorgstjenester. Regionen har samlet større utfordringer innen folkehelse sammenlignet med øvrige regioner i Akershus. Forebyggende arbeid for alle grupper, tidlig innsats for barn og unge og folkehelse generelt vil være avgjørende for utjevning av helseforskjellene på Øvre Romerike. (Kap. 3). Samhandlingsreformen ble vedtatt av Stortinget Ny lov om folkehelse, ny lov om helse- og omsorgstjenester og nasjonal plan for helse og omsorg medfører nye plikter og oppgaver for kommunene allerede fra Det viktigste er helhetlig ansvar for folkehelse, lovfestet medfinansieringsansvar for pasienter i sykehus fra 2012 og lovfestet plikt til døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp fra Kommunene og helseforetakene får lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Regjeringen har gjennom Samhandlingsreformen stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner kartlegger muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Kommunene vil på denne bakgrunn få et økt behov for å opprette tiltak som hindrer innleggelser og liggetid i sykehus allerede fra (Kap. 4). Ahus har vedtatt en strategisk plan for perioden Planen vil bli fulgt opp av handlingsplaner i samarbeid med kommunene. I forbindelse med hovedstadsprosessen er det lagt til grunn at Ahus fra 2011 vil ha sin hovedbase på Nordbyhagen, men fortsatt ha lokalenheter på Stensby og Ski sykehus i overskuelig fremtid. Styret for Ahus har lagt til grunn at videreutvikling av tjenestetilbudet på Stensby skal sees i sammenheng med hovedstadsprosessen og spesialisthelsetjenestens og kommunenes behov som følge av Samhandlingsreformen. Ahus ønsker å innlede dialog med kommunene på Øvre Romerike om eventuell kommunal drift av de pallative sengene ved Stensby etter modell av lindrende enhet ved Skedsmotun sykehjem i Skedsmo. (Kap. 5). Erfaringene med samarbeidstiltak innen helse viser at god forankring, gode planprosesser, at aktørene er likeverdige, samt at helseforetakene har en sentral rolle i planlegging og drift er de viktigste faktorene for å lykkes i samarbeidet (Kap. 6). Tilrådning samarbeidstiltak På bakgrunn av regionens utfordringer og de oppgaver og plikter som følger av samhandlingsreformen fra 2012, samt innmeldte behov fra kommunene tilrår prosjektgruppa at kommunene på Øvre Romerike etablerer interkommunalt samarbeid om følgende behandlingstiltak: Spesialisert korttidsenhet med anslagsvis 30 plasser Lindrende enhet med 16 plasser Tilbud for utagerende personer med demens med anslagsvis 17 plasser Rehabiliteringstilbud med 34 plasser Prosjektgruppa tilrår videre at kommunene etablerer et interkommunalt samarbeid innen følgende områder: Side 4

5 Miljørettet helsevern Interkommunalt nettverk innen legetjenesten i sykehjem Felles satsning på kompetanseutvikling for å møte samhandlingsreformen. Kommunene får fra 2016 plikt til å etablere et heldøgns omsorg for personer med behov for øyeblikkelig hjelp, herunder observasjons- og etterbehandlingsplasser tilknyttet legevakt. Lovkravet ble kjent i april og vedtatt av Stortinget 14. juni Prosjektgruppa ser at dette forsterker behovet for en felles legevakt i regionen, men har ikke hatt kapasitet til å utrede dette i henhold til nye lovkrav innen de frister og ressurser som er satt for prosjektgruppas arbeid. Prosjektgruppa tilrår derfor at felles legevakt med tilhørende tjenester utredes med sikte på å etablerere tjenesten innen 2016: Observasjonssenger Døgnbemannet øyeblikkelig hjelp senger Etterbehandlingssenger, der en har behov for legekompetanse på døgnbasis Prosjektgruppa tilrår videre at det igangsettes et felles regionalt prosjekt Folkehelse ØRU for å styrke regionens samlede innsats innen folkehelse for å utjevne helseforskjellene. (Kap. 7) Prosjektgruppas tilrådning er enstemmig. Tilrådning organisering Prosjektgruppa tilrår at de foreslåtte behandlingstiltak organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid i henhold til kommunelovens 28b. Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern tilrås organisert som et IKS i henhold til kommuneloven bestemmelser for dette. De øvrige samarbeidstiltak organiseres innenfor rammene av det ordinære samarbeidet i ØRU. (Kap 8). Prosjektgruppas tilrådning er enstemmig. Tilrådning lokalisering av tiltak I henhold til mandatet skal prosjektgruppa utrede innhold, organisering og lokalisering av et lokalmedisinsk senter i ØRU. Prosjektgruppa har lagt til grunn at dette ikke nødvendigvis innebærer at alle samarbeidstiltak lokaliseres på samme sted. Gjennom Stortingets vedtak om Samhandlingsreformen har kommunene fått store utfordringer og plikter allerede fra Prosjektgruppa har på bakgrunn av dette lagt til grunn at det er av vesentlig betydning for befolkningen og kommunene at tilbud etablereres så raskt som mulig. Rask etablering frigjør kapasitet i kommunene for de oppgaver som må løses lokalt og gjør det mulig for kommunene å løse de nye oppgaver og plikter. Prosjektgruppa har på bakgrunn av dette lagt følgende faktorer til grunn for en helhetlig tilrådning når det gjelder lokalisering av samarbeidstiltakene: Side 5

6 Lokaliseringen må sikre kvalitet i tilbudet og styrke regionen samlet. Tverrfaglig kompetanse, robuste fagmiljøer som er mobile vil være avgjørende for å lykkes med i arbeidet. Lokaliseringen må tilfredsstille faglige krav til helsetjenester f.eks tilgang til lab/røntgen for de tiltak som krever dette. Det legges til grunn at det kan være betydelige driftsmessige synergieffekter av samlokalisering av tiltak der dette er mulig. Dette bør ha høyt fokus i detaljplanleggingen av tilbudene. Det legges til grunn at det kan være synergieffekter ved samarbeid med AHUS for noen tiltak. (Kap. 9) Prosjektgruppas tilrådning er enstemmig. Helsenett Helsenett er landsdekkende kommunikasjonsnett som knytter sykehus og andre helseaktører sammen i et sikret elektronisk nettverk. Etablering av helsenett vil være avgjørende for en vellykket gjennomføring av Samhandlingsreformen. ØRU legger opp til etablering av Helsenett i alle kommunene i (Kap. 10) Økonomi Driftsutgifter til hvert av samarbeidstiltakene, samt kostnadsfordeling mellom de samarbeidende kommunene må avklares gjennom detaljering av tiltakene, forhandlinger og utarbeidelse av avtaler som vedtas av kommunestyrene for hvert av tiltakene. Etter prosjektgruppas vurdering bør kostnadsfordelingsmodellen mellom kommunene vurderes for hvert av samarbeidstiltakene. Prosjektgruppa tilrår at Rådmannsutvalget gis i oppdrag å utarbeide forslag til avtaler for hvert av de foreslåtte tiltak.(kap. 11). Side 6

7 2. Bakgrunn Kommunene på Øvre Romerike utredet i 2008/2009 mulighetene for samarbeid om helsetjenester. Bakgrunnen for utredningen var å bidra til fortsatt medisinsk/helserelatert virksomhet ved Stensby sykehus etter Utredningsarbeidet skulle se på muligheten for et samarbeid mellom kommunene, Helse Øst /Akerhus Universitetssykehus (Ahus) og eventuelt private helseinstitusjoner. På bakgrunn av regjeringens varslede Samhandlingsreform ble det underveis i arbeidet avklart at prosjektets hovedmålsetting var å avklare hvilke helsetilbud kommunene på Øvre Romerike burde samarbeide om. Underveis i arbeidet ble det avklart at Ahus ville videreføre drift på Stensby fra og med Rapporten Samarbeid om helsetjenester ble behandlet i kommunene i Samtlige kommunestyrer sluttet seg til hovedintensjonene i rapporten og til samarbeid om følgende tiltak: 1. Forsterket korttidsenhet 2. Lindrende enhet 3. Legevakt 4. Tilbud til krevende utagerende pasienter. 5. Legetjenesten på sykehjem (kompetansesamarbeid) 6. Miljørettet helsevern 7. Opplæring av pasienter / pårørende 8. Opplæring av ansatte / fagutvikling På bakgrunn av kommunestyrenes tilslutning til Samarbeid om helsetjenester, søkte styret i ØRU Helsedirektoratet om midler for å utrede innhold, organisering og lokalisering av et interkommunalt samarbeid om helsetjenester med følgende prosjektnavn: Lokalmedisinsk senter på Øvre Romerike. Søknaden ble imøtekommet med kr Styret i ØRU vedtok prosjektplan for arbeidet. Målsetting Prosjektets målsetting er å utrede innhold, organisering og lokalisering av et interkommunalt samarbeid om helsetjenester med følgende prosjektnavn: Lokalmedisinsk senter på Øvre Romerike. Organisering Prosjektet er organisert som et prosjekt i ØRU. Styret i ØRU er styringsgruppe for prosjektet med følgende mandat: Godkjenne prosjektplan og endrede forutsetninger underveis i arbeidet Velge prosjektansvarlig Behandle sluttrapport før denne behandles ute i kommunene. Styret har vært holdt løpende orientert om arbeidet. Side 7

8 Prosjektgruppe Rådmann Brynhild Hovde, Eidsvoll, leder Kommuneoverlege Unni Berit Schjervheim, Ullensaker og Gjerdrum Helse- og sosialsjef Tone Thorsen, Nes Leder av NAV, Lasse Bjerkås, Nannestad Kommuneoverlege Jan Erik Paulsen, Hurdal Overlege Jan Emil Kristoffersen, Ahus Gørill Horrigmoe har vært engasjert som prosjektmedarbeider. Prosjektgruppen er gitt følgende mandat av styret i ØRU: Avklare innholdet i et lokalmedisinsk senter for Øvre Romerike. Utrede aktuelle former for organisering av et lokalmedisinsk senter. Utrede alternativer for lokalisering av et lokalmedisinsk senter. Utrede finansiering av et lokalmedisinsk senter i den grad statlige rammebetingelser er avklart på utredningstidspunktet Rapport Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike og kommunestyrenes vedtak skal legges til grunn for arbeidet. Framdrift Styret vedtok at prosjektrapport skulle foreligge innen utgangen av april På grunn av forsinkelser med etablering av prosjektgruppe, tilsetting av prosjektmedarbeider, samt sene avklaringer i forhold til samhandlingsreformen, fikk prosjektet forlenget frist til utgangen av juni Befolkning og levekår på Øvre Romerike 3.1 Befolkningsutvikling Øvre Romerike har den sterkeste befolkningsveksten i landet. Prognoser legger til grunn en årlig vekst i regionen på 2 % i gjennomsnitt pr år frem til Side 8

9 Relativ vekst år Eidsvoll Ullensaker Nannestad Nes Gjerdrum Hurdal ØRU Norge Fig 1. Befolkningsvekst i aldergruppene mellom fram mot Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Nes, Gjerdrum, Hurdal, Øvre Romerike og landet. Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo (mellomalternativet) AFK/Oslo kommune 2010 og SSB Hovedalternativet (Norge). Aldersgruppen år vil vokse sterkt i alle kommunene i perioden.. Alle kommunene md unntak av Hurdal vil ha en vekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Relativ vekst år Eidsvoll Ullensaker Nannestad Nes Gjerdrum Hurdal ØRU Norge Fig 2. Befolkningsvekst i aldergruppe mellom år Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Nes, Gjerdrum, Hurdal, Øvre Romerike og landet. Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo (mellomalternativet) I aldersgruppen mellom år vil veksten i følge prognosen variere mellom kommunene i perioden. Gjerdrum vil få sterkest vekst, etterfulgt av Ullensaker. I de øvrige kommunen vil veksten i denne aldersgruppen avta i perioden fram til 2018 for så å øke. For alle kommunene vil likevel veksten være større enn i landet for øvrig. Side 9

10 Relativ vekst Eidsvoll Ullensaker Nannestad Nes Gjerdrum Hurdal ØRU Norge Fig 3. Befolkningsvekst i aldergruppen 90 + fram mot Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Nes, Gjerdrum, Gjerdrum, Hurdal, Øvre Romerike og landet. Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo Befolkningsutviklingen i aldersgruppen over 90 er noe ulik for kommunene i perioden. Ullensaker og Gjerdrum vil få størst vekst i aldersgruppen. 3.2 Levekårsutfordringer på Øvre Romerike Undersøkelser av levekår og helse blant voksne og barn viser at kommunene på Øvre Romerike har større utfordringer i folkehelsearbeidet sammenlignet med øvrige regioner i Akershus. Regionen skårer dårligere enn øvrige regioner når det gjelder: Sosial hjelp Dødelighet Uføretrygdede Attføring Overgangsstønad Utdanningsnivå Når det gjelder arbeidsledighet skårer regionen bedre enn øvrige regionene med unntak for Vestregionen. Imidlertid varierer dette mellom kommunene. Side 10

11 Levekårsindekser Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Vestområdet Oslo Norge 1 0 Indeks 2008 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning Fig.4 Levekårsindikatorer for Øvre Romerike, Nedre Romerike, Vestregionen, Follo og landet. Kilde SSBs levekårsindeks. (SSBs levekårsindeks er en samleindeks for 7 parametre: Sosialhjelp, dødelighet, uførhetstrygd, attføringspenger, arbeidsledighet, overgangsstønad, og lav utdanning. Lave skåre indikerer gode levekår.) Forskning viser en sammenheng mellom utdanningsnivå og folkehelse (Se kildehenvisning bak i rapporten). En indikator på framtidig utdanningsnivå kan være fullført videregående skole. Figur 4 viser at andelen elever som fullfører videregående skole gjennomgående er lavere for skoler på Øvre Romerike enn øvrige regioner, forutsatt at hovedtyngden av elevene i de videregående skolene på Øvre Romerike er hjemmehørende i regionen. Avbrutt opplæring % ,7 4,3 5,3 3,5 0,3 1,9 1,1 4,6 3,4 2,8 3,4 Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Asker Nesbru Ski Ås Hvam Lørenskog Skedsmo Fig. 5. Avbrutt videregående opplæring i Akershus skoleåret pr videregående skole. Kilde: Akershus Fylkeskommune. 3.3 Oppsummering Øvre Romerike vil få betydelig vekst i befolkningen i perioden Veksten vil være størst i aldersgruppene barn, unge og eldre. Av gruppen eldre er Side 11

12 det de mellom år som vil vokse mest i samtlige kommuner. Veksten i aldersgruppen 80 år og eldre vil variere en god del mellom kommunene. Gjerdrum og Ullensaker får sterkest vekst i denne aldersgruppen.. For samtlige kommuner innebærer veksten av eldre et behov for helse- og omsorgstjenestene. Undersøkelser av levekår og helse blant voksne og barn viser at kommunene på Øvre Romerike har større utfordringer i folkehelsearbeidet sammenlignet med øvrige regioner i Akershus. Det er til dels høyere dødelighet og sykelighet enn i fylket for øvrig, samt økt risiko for uheldig utvikling blant barn og ungdom. Sosiale miljøfaktorer henger sammen med sosiale forhold. Vi vet at helse er knyttet til sosiale forhold. Forskjeller i sosiale forhold (levekår, inntekt, utdanning, yrke etc.) viser seg i helseforskjeller mellom folk. Forskning viser videre at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og befolkningens helse. På bakgrunn av dette vil forebyggende arbeid for alle grupper og tidlig innsats for barn og unge og folkehelse generelt være av avgjørende betydning for utjevning av helseforskjellene på Øvre Romerike. 4. Samhandlingsreformen oppgaver og ansvar 4.1 Generelt om reformen Regjeringen la 18. juni 2009 fram St.melding nr. 47 om Samhandlingsreformen. Målet med reformen er å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Stortinget vedtok ny nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St.16 ( ), ny lov om folkehelse (Prop. 90 L)og ny lov om helse og omsorgstjenester (Prop. 91 Ll). Nasjonal plan inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep som skal til for å sette samhandlingsreformen ut i livet. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar Det skal etableres et fireårig prosjekt i Helse- og omsorgsdepartementet for planperioden Prosjektet skal sikre fremdrift og forankring av arbeidet lokalt og nasjonalt, samordning og styring av ulike instansers arbeid, og dialog mellom berørte parter. Hovedoppgaven i 2011 vil være å forberede aktørene på endringer som skal tre i kraft fra Dette omfatter inngåelse av samarbeidsavtaler, informasjon og opplæring i nye lover og forskrifter og nye økonomiske ordninger, samt andre virkemidler. Departementet skal utarbeide en gjennomføringsplan med milepæler for de ulike virkemidlene i reformen. Det bli utarbeidet forskrifter til de nye lovene i løpet av Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og kommunene v/ks for perioden og ut 2015 om gjennomføring av reformen. Nasjonal helse- og omsorgsplan I Nasjonal helse- og omsorgsplan har regjeringen satt mål for utviklingen innen helse- og omsorgstjenestene og for folkehelsearbeidet de kommende år. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og Side 12

13 rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med kommunens øvrige ansvarsområder. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at kommunene i større grad kan tilrettelegge for forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter gjennom mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen og ved at fastlegene skal ta mer helhetlig ansvar.. Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Ny folkehelselov legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Fremtidens spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer Helseforetakene skal gi befolkningen i opptaksområdet et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud.. Spesialisthelsetjenesten må legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor. Det enkelte sykehus skal ha en avklart arbeidsdeling og samarbeid med kommunene og utvikle tilbud i dialog med kommunene. Spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan for eksempel samlokaliseres med kommunale tjenestetilbud i lokalmedisinske sentre. Summen av rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom veiledning, opplæring, tilgjenglighet og ved å opprette nye tiltak og tjenester. Målet er å sentralisere funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når dette er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. Sykehuset må ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de bidrar til god og helhetlig behandling. Krav til innhold i lokalsykehus bør ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset gir til befolkningen. Dette bør rettes inn mot de store pasientgruppene som bør og kan få sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nærheten av der de bor. Det skal iverksettes et arbeid med formål å fastsette et minstekrav til hva som kan anses som sykehus. Fremtidens pasient- og brukerrolle Side 13

14 I fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging og utredninger og når beslutninger tas. En nasjonal helseportal med informasjon om helse, tjenestetilbud, rettigheter og støtteordninger skal etableres i Selvhjelpsgrupper, likemannsgrupper, barselgrupper i regi av helsestasjonen og gruppetilbud i skolehelsetjenesten er eksempler på tiltak som stimulerer til egenomsorg. Eldresentre kan bidra til å forebygge sosial isolasjon og opprettholde fysisk og psykisk aktivitet hos eldre. Lærings- og mestringssentre skal gi brukerne kunnskap om forebygging, sykdom og behandling, og bidra til mestring. Alle kommuner plikter å ha en ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Pårørende er en viktig ressurs for pasienten og for helse- og omsorgstjenesten. Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Pårørende må også bli hørt når det gjelder egne behov. Frivillig sektor er en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet. De offentlige tjenestene må i større grad inngå partnerskap med frivillige organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Regjeringen ønsker å videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor og frivillig sektor som bidrar til bedre velferd. Frivillige organisasjoner og private aktører skal sikres forutsigbare avtalevilkår, samtidig som det må stilles klarekrav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Omstillingsprosessen innen psykisk helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå Virkemidler For å nå målene, er det nødvendig med et bredt sett av virkemidler, herunder økonomiske, rettslige og faglige virkemidler Økonomiske virkemidler De økonomiske virkemidlene skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene. Et viktig grep i reformen har vært å etablere virkemidler som gjør det økonomisk fornuftig for spesialisthelsetjenesten og kommunene å samarbeide. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester. Regjeringen peker på at kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler til å utvikle tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. Side 14

15 Kommunal medfinansiering insentivordning fra 2012 Med kommunal medfinansiering etableres det en økonomisk forbindelse mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende 20 prosent av gjennomsnittskostnadene i spesialisthelsetjenesten for disse gruppene. Ordningen gjelder alle aldersgrupper. Potensiell innsparing som følge av kommunal medfinansiering, vil kunne inngå som en del av grunnlaget for drift av alternative tilbud i kommunene. Kommunal medfinansiering vil ikke kunne fullfinansiere etablering av nye tilbud i kommunene, og må derfor kombineres med andre økonomiske virkemidler. Det er lagt opp til et tak på om lag kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Det legges også opp til å unnta nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler, fra medfinansieringsgrunnlaget. Regjeringen legger heller ikke opp til å innføre kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner fra Kommunal medfinansiering er et økonomisk insentiv, og det legges til grunn at midlene fordeles til kommunene som frie inntekter. De endelige økonomiske konsekvensene av ordningen, inngår i regjeringens ordinære arbeid med budsjett 2012, herunder kommuneproposisjonen Økte ressurser og oppbygging av kapasitet i kommunehelsetjenesten vil ikke nødvendigvis redusere ressursbruken i sykehusene. Det er en sentral premiss at aktiviteten i sykehusene må styres. Utskrivingsklare pasienter Kommunene får ansvar for finansiering av utskrivingsklare pasienter. Kommunene får overført midler fra spesialisthelsetjenesten til å etablere tilbud til pasienter som er utskrivingsklare, eller til å betale for pasienter som spesialisthelsetjenesten har definert som utskrivingsklare. Etablering av tilbud i kommunene fører til at pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten, raskest mulig kan komme hjem til et lokalt tjenestetilbud. Øyeblikkelig hjelp- døgntilbud i kommunene Kommunene skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helse- og omsorgstjenesten, ved tilstander der kommunen selv har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg. Erfaringer fra blant annet sykestuedrift, viser at ulike lokale tilbud kan bidra til å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Det foreslås en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp- døgntilbud fra Det foreslås en innfasingsperiode før plikten trer i kraft, der midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av tilbud fullfinansieres. Samarbeidsprosjekter Flere steder er det samarbeidsprosjekter med delt finansiering mellom kommuner og regionale helseforetak. Slike spleiselag sikrer lokal forankring og legger til rette for konkret samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Departementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner, kartlegger muligheter for kostnadseffektive, lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Side 15

16 Investeringer Flere steder vil det være mulig å utnytte eksisterende bygningsmasse til nye aktiviteter. Dersom kommunene har behov for å investere i nye institusjonsplasser, kan de få tilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser, dersom kriteriene er oppfylt. I overføringene fra regionale helseforetak til kommunene, som skal gå til utskrivingsklarepasienter og etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud, er det lagt til grunn en døgnsats som inkluderer kapitalkostnader. Behov for ytterligere styrking i kommunene Det er behov for å utvikle en kommunerolle som gjør at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid. En ressursvekst til helse- og omsorgstjenester må i større grad legge til rette for oppbygging av tjenester i kommunene Faglige virkemidler I planlegging, organisering og drift av helse- og omsorgstjenestene, er kunnskapsbaserte normer og standarder avgjørende for god kvalitet. Samhandling kan fremmes gjennom faglige normer og standarder. Faglig normerende dokumenter nasjonalt, regionalt og lokalt, skal utformes i tråd med målene i samhandlingsreformen. Helhetlige pasientforløp og samarbeid mellom nivåer og ulike deler av tjenestene, må ligge til grunn for veiledere, retningslinjer og prosedyrer, og for utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer. Slike dokumenter bør utarbeides av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i samarbeid. Brukere og pasienter skal trekkes med i arbeidet. Det er behov for forskning og forskningsbasert kunnskap om pasientforløp, om effektive forebyggende tiltak og bruk av helsetjenester Organisatoriske virkemidler Organisatoriske virkemidler skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og må utvikles både lokalt og nasjonalt. Nasjonal plan peker på behovet for god faglig dialog mellom helse- og omsorgstjenester på alle nivåer. Det må legges til rette for gode samhandlingsarenaer som sikrer helhetlig og sammenhengende pasientforløp. Det gjelder dialog om enkeltpasienter og om administrative og organisatoriske spørsmål. Ledere på alle nivåer har ansvar for å motivere og legge til rette for samarbeid. Rasjonell oppgavefordeling må utvikles lokalt og nasjonalt. Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal sikre effektiv samhandling. Lokalmedisinske sentre er et eksempel på en slik samhandlingsarena. Tjenester organisert i et lokalmedisinsk senter muliggjør tverrfaglig tilnærming og tilrettelegging for tjenesteyting i en planlagt og uavbrutt kjede. Tjenestetilbudet kan blant annet omfatte habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt (nedsatt evne til å tenke, huske, oppfatte og lære) og psykisk helsetilbud. Eierskap og driftsansvar reguleres i lokale avtaler. Lokalmedisinske sentre kan ha både dag- og døgntilbud. Side 16

17 Familiesentermodellen trekkes fram som et annet eksempel. Et familiesenter er en tverrfaglig primærtjeneste orientert mot familie og lokalsamfunn, og som samarbeider med spesialisthelsetjenesten. Senteret kan ha helsestasjons- og skolehelsetjeneste med svangerskapsomsorg, åpen barnehage, barneverntjeneste, kommunal psykolog og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Senteret kan samarbeide med psykisk helsevern for barn og unge og andre spesialisthelsetjenester. Psykisk helsevern for barn og unge har enkelte steder flyttet personell ut i kommunene, slik at barn og unge kan oppsøke psykolog i skolehelsetjenesten eller ved familiesenteret. Dette er et lavterskeltilbud mellom kommunehelsetjeneste og psykisk helsevern for barn og unge. Personell fra barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) samarbeider tett med familiesenteret og skolehelsetjenesten. Målet med et slikt lavterskeltilbud er å nå barn og unge som vanligvis ikke tør eller vil oppsøke hjelp når de opplever kriser. Det når også ut til barn og unge som er i risiko for å utvikle mer omfattende problemer, og kan bidra til at disse får riktig hjelp så raskt som mulig. Samarbeid med fastlegetjenesten er et område som er lite utviklet der hvor familiesentermodellen er implementert Planen understreker behovet for organisering av omstillingsprosesser og peker på kvalitetsforbedrings- og endringskompetanse som viktige verktøy. I gjennomføringen av samhandlingsreformen er det behov for å etablere partnerskap i arbeidet for å utvikle felles forståelse for et riktig tjenesteperspektiv og innhold i tjenestene. Brukerne må være en del av dette partnerskapet. Regjeringen har i 2011 stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommuner, kartlegger muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidsprosjekter til erstatning for dagens behandling i sykehus. Lokale forhold vil avgjøre den enkelte kommunes behov og om det skal etableres samarbeidsprosjekter. Det er en fordel at etablerte avtaler kan videreføres og at samarbeidsmodellen vil bygge på fastsatte avtaler mellom aktørene. Helse- og omsorgsdepartementet understreker at kommunene bør ha stor frihet til å organisere sine tjenester. Departementet vil derfor ikke definere organisatoriske og strukturelle rammer for samarbeidet Rettslige virkemidler Ny lov om folkehelse Stortinget vedtok ny lov om folkehelse. Hovedinnholdet i loven er som følger: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Kommunene skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse og ikke bare helsesektoren. Kommunene får ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal konkretiseres slik at kommunene får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringene i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig og gi støtte til kommunene. Oversikten over folkehelseutfordringene skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens/fylkets helseutfordringer bør inngå i lokal/regional planstrategi. Side 17

18 Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Ny lov om helse- og omsorgstjenester Ny lov om helse- og omsorgstjenester ble vedtatt av Stortinget Flere elementer i den nye loven skal bidra til bedre samhandling innen kommunen, og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Loven opphever skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester og innebærer felles regelverk, klage- og tilsynsordning. Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester, samles i pasientrettighetsloven. Loven utformes på en mer overordnet og profesjonsnøytral måte. Ansvaret presiseres, men kommunen får frihet til selv å velge hvordan tilbudene skal organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov. Kommunenes helhetlige ansvar tydeliggjøres. Ny lov om helse- og omsorgstjenester har følgende hovedinnhold: Tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for- ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Fremhever kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid Lovfester kommunenes medansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en Lovregulerer at kommuner og regionale heleforetak skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Lovfestet plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Dette vil i første omgang omfatte pasienter med somatiske tilstander som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Det tas sikte på at lovbestemmelsen kan tre i kraft Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten. Viderefører dagens kommunelegeordning. Departementet mener at medisinskfaglig og samfunnsmedisinsk kompetanse er nødvendig i kommunene for å utføre de oppgavene de er ansvarlige for av ikke-klinisk karakter etter denne lov og ny folkehelselov. Lovfestet plikt for kommunene og sykehusene til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus. Lovfestet plikt for kommunene å oppnevne koordinator til pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient/bruker, og sikre samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Side 18

19 Kommunene skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet med ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator forskriftshjemmel slik at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi forskrifter om kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen. krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 4.3 Oppsummering Samhandlingsreformen medfører følgende nye plikter og oppgaver for kommunene: Helhetlig ansvar for folkehelse og helseovervåkning Medfinansieringsansvar for pasienter i sykehus fra dag 1 fra 2012 Lovfestet plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere innen somatikk med behov for øyeblikkelig hjelp fra Lovfestet plikt for kommunene og sykehusene til å inngå samarbeidsavtaler. Lovfestet plikt for kommunene å oppnevne koordinator til pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunene skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet med ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator Kommunene vil få et økt behov for å opprette tiltak som hindrer innleggelser og liggetid i sykehus. Behovet vil inntre fra På bakgrunn av de oppgaver og plikter kommunene allerede fra 2012 har prosjektgruppen lagt til grunn at det er viktig at interkommunale tilbud og tiltak etableres raskt. 5. Spesialisthelsetjenesten 5.1 Akershus universitetssykehus - Ahus Ahus har i sitt opptaksområde et befolkningsgrunnlag på som det skal levere helsetjenester til. Kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad hører til Ahus sitt opptaksområde. Nes kommune hører inn under opptaksområdet til Kongsvinger sykehus, med unntak for rus og psykiatri og enkelte somatiske funksjoner som ikke finnes på Kongsvinger sykehus. Prosjektgruppa har på bakgrunn av Nes kommunestyre sitt vedtak, lagt til grunn at Nes kommune skal samarbeide med kommunene på Øvre Romerike om helsesamarbeid.. Sykehusets hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning og undervisning. Helseforetaket har spesialiteter for somatiske sentralsykehus og leverer spesialhelsetjenester innen psykisk helsevern og rus. Sykehuset har som mål å fremstå som det mest pasientfokuserte sykehus i Europa, og kjennetegnet skal være service, kvalitet og god behandling i nært samarbeid Side 19

20 med primærhelsetjenesten. Avansert teknologi skal bidra til økt pasientsikkerhet og frigjøre tid til direkte pasientarbeid. Ahus står overfor utfordringer knyttet til utnyttelse av sengekapasiteten på grunn av økt pasienttilgang og andel utskrivingsklare pasienter, samtidig som det er begrenset kapasitet innenfor dagens bygningsmasse. Parallelt med at opptaks- området til Ahus er utvidet øker andelen eldre i opptaksområdet Det er derfor et økende behov for foretaket å iverksette tiltak for å ivareta et økende antall eldre. I forbindelse med hovedstadsprosessen er det lagt til grunn at Akershus universitetssykehus fra 2011 vil ha sin hovedbase på Nordbyhagen som i dag, men samtidig vil sykehuset fortsatt ha lokalenheter på Stensby og Ski sykehus i overskuelig fremtid. 5.2 Helsetilbudet ved Stensby sykehus Stensby sykehus er lokalisert på Øvre Romerike og har i dag følgende helsetilbud: Korttidsenheten Stensby - sengepost med plass til 28 pasienter. Dette er i hovedsak en venteavdeling for pasienter som er i en fase av sitt behandlingsforløp i sykehuset hvor de har mer fokus enn høyteknologisk medisin. Alle pasientene kommer overflyttet hit fra Ahus Nordbyhagen. Inntil 8 av disse sengene benyttes til lindrende behandling. Øre-nese-hals - søvnseksjon: Seksjonen utreder og behandler pasienter med søvnforstyrrelser pga snorking og pustestopp. Seksjonen tar i mot pasienter fra hele landet. Radiologisk avdeling utfører alle vanlige røntgenundersøkelser inkludert CT, men ikke ultralyd, mammografi eller MR. Avdelingen er åpen hverdager fra kl Legevaktsentral for Eidsvoll og Hurdal kommune. Kommunene leier arealer av sykehuset for sin stasjonære legevaktsordning. Blodbank med tapping av blodgivere med tappestasjoner både på Stensby og Jessheim, Stensby sykehus vil inngå som del av de løpende kapasitetsvurderingene som gjøres i forbindelse med utvidelse av Ahus sitt opptaksområde som ble iverksatt fra 1. januar Styret for Ahus har lagt til grunn at videreutvikling av tjenestetilbudet på Stensby skal sees i sammenheng med hovedstadsprosessen og spesialisthelsetjenestens og kommunenes behov som følge av samhandlingsreformen. De palliative sengene ved Stensby sykehus fyller ikke kravene til høyspesialisert palliativ behandling i helseforetak i henhold til nye nasjonale retningslinjer fra Sengene er anbefalt videreført som eksterne sengeposter med palliativ tilnærming og omsorg, samt terminal pleie. Ahus ønsker å innlede dialog med kommunene på Øvre Romerike om eventuell kommunal drift av disse enhetene, med et nært samarbeid mellom partene med utgangspunkt i modell av lindrende enhet ved Skedsmotun sykehjem i Skedsmo. Side 20