PARTNERSKAP HELSEETATEN OG OSLO IDRETTSKRETS Samarbeid mellom idretten og frikslivssentralene i Oslo

Transkript

1 PARTNERSKAP HELSEETATEN OG OSLO IDRETTSKRETS Samarbeid mellom idretten og frikslivssentralene i Oslo Oslo, 5. september 2013

2 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 MÅL... 4 PROBLEMSTILLINGER... 4 FOLKEHELSE... 4 Frisklivssentral (FLS)... 4 Frisklivssentralene i Oslo... 7 AKTIVITETSTILBUD INNEN IDRETTEN Aktivitetstilbud i regi av Oslo Idrettskrets Aktiv på dagtid pluss Treningskontakt Andre aktuelle tilbud fra idretten SAMARBEID MED FRISKLIVSSENTRALENE Frisklivssentralene og idretten Pilotprosjekter i regi av Oslo Idrettskrets SUKSESSKRITERIER Oppsummering LITTERATUR VEDLEGG

3 INNLEDNING Oslo Idrettskrets (OIK) og Oslo kommune ved Helseetaten (HEL) inngikk i 2012 en partnerskapsavtale med mål om å se på hvordan idretten (og eventuelt andre frivillige organisasjoner) kan bidra med aktivitet inn mot Frisklivssentralene (FLS) i Oslo. Aktiviteten kunne være både for deltakerne som følges opp på FLS eller for de som hadde avsluttet oppfølgingen på FLS og som skulle fortsette å være i aktivitet på egenhånd. Rapporten baserer seg på informasjon innhentet av Oslo Idrettskrets gjennom møter med ansatte på FLS og dokumenter som omtalte bydelenes folkehelsesatsning. Gjennom flere møter med Helseetaten ble det diskutert hvilke bydeler som kunne bidra. De bydelene som ble kontaktet og som ønsket å bidra var Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand. Disse fem bydelene var i gang med arbeidet da partnerskapsavtalen med HEL ble inngått. I første fase ble det innhentet kunnskap om hvordan FLS var forankret og driftet i bydelene. Dokumentene som ble gjennomgått var strategiplaner for folkehelsesatsingen i bydelene og annet informasjonsmateriell som den enkelte FLS hadde utarbeidet. I andre fase ble det gjennomført møter med de ansatte på FLS i de fem bydelene. Målet var å få innblikk i hvordan de var organisert, hvilken oppfølging deltakerne fikk og hvilke utfordringer de hadde. Det det var mulig var det i tillegg deltakelse og observasjon på noen av aktivitetene. Det ble videre testet ut noen tiltak som de ansatte på FLS ønsket at idretten kunne bidra med. Dette var pilotprosjekter som ble gjennomført for å teste ut om idretten har tilbud som er i tråd med målgruppens behov og ønsker. Oslo Idrettskrets har innhentet informasjon og hatt kontakt med de fem frisklivssentralene. Informasjonen ble innhentet i løpet av 2012 og danner grunnlaget for rapporten. Siste fase i prosjektet var å utarbeide en skriftlig rapport. BAKGRUNN Oslo Idrettskrets og Oslo kommune har i mange år hatt et samarbeid om ulike folkehelsetilbud. Arbeidet finansieres i stor grad av Oslo kommune som har gitt Oslo Idrettskrets i oppdrag å gjennomføre ulike aktivitetstilbud for grupper som faller utenfor den organiserte idretten. I Idrettspolitisk dokument er visjonen Idrettsglede for alle. Dette skal bidra til at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine egne ønsker og behov. Et av innsatsområdene er idrett og folkehelse hvor målet er at: Norsk idrett skal bidra til bedre folkehelse i Norge gjennom det brede aktivitetstilbudet lokalt, men vil i tillegg være en del av en bred samfunnsallianse for å redusere fysisk inaktivitet i Norge gjennom ulike strategier. Idretten ønsker å ta et samfunnsansvar i forhold til folkehelse og gi et tilbud til grupper som faller utenfor den ordinære idrettslagsaktiviteten. Oslo Idrettskrets har lang erfaring i nå ulike grupper gjennom ulike aktivitetstilbud og ser betydningen av dette for individ og samfunn. Ifølge statlige myndigheter skal samhandlingsreformen være med på å bidra til å løse de helseutfordringene samfunnet står overfor gjennom ulike frisklivstilbud. Et frisklivstilbud kan ifølge Helsedirektoratet defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap. Dette kan gjøres gjennom blant annet opprettelse 1 Idrettspolitisk dokument vedtas av Idrettstinget hvert fjerde år. 3

4 av frisklivssentraler (FLS), hvor målet er å samhandle med ulike sektorer, blant annet frivillige organisasjoner. Med bakgrunn i samhandlingsreformen og de strategiene som foreslås har Oslo kommune gjennom bydelene nå satt i gang arbeidet med å opprette FLS i bydelene. Her ønsker idretten å være en bidragsyter gjennom de tilbudene som finnes i idrettslagene og Oslo Idrettskrets. Det kan også være behov for å opprette andre tilbud for å gjøre aktiviteten mer tilpasset deltakerne på FLS. For å få til samhandling mellom FLS og frivillige organisasjoner ønsker Oslo Idrettskrets å se på hvordan FLS fungerer? Hvordan kan et samarbeid med frivillige organisasjoner fungere? Og er det behov for supplerende aktivitetstilbud? Eventuelt hvilke aktivitetstilbud kan dette være og hvordan kan de organiseres slik at folk med store helseutfordringer kan være i aktivitet, enten i regi av idretten eller gjennom andre tilbud. MÅL Målet med partnerskapet er å se på hvordan Oslo Idrettskrets, idrettslagene og eventuelt andre frivillige organisasjoner kan samarbeide med FLS i Oslo. PROBLEMSTILLINGER Hvilke bydeler har opprettet FLS og hvordan er disse organisert? Hvilke av OIKs tilbud kan benyttes av deltakerne på FLS eller i etterkant? Hvilke andre lavterskeltilbud kan etableres for å bidra til at deltakerne på FLS forsetter å være aktive? Hvordan kan eventuelt OIK og bydelene samarbeide om folkehelsetiltak? FOLKEHELSE Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet, 2010). I Norge kan helseutfordringene i stor grad kyttes til helseatferd, og de sosiale ulikhetene i helse skaper behov for kommunale oppfølgingstilbud. Her er det mange som må gjøre en innsats sammen for at det skal skje en utjevning av helseforskjeller i befolkningen. Ifølge Helsedirektoratet kjennetegnes lavterskeltilbud ved at de er lett tilgjenglige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierene for å delta i lavterskeltilbud er bygget ned slik at det er enklere å delta og de er åpne for alle. Gjennom blant annet FLS er målet å nå ut til grupper og individer som av ulike årsaker ikke nås av det tilbudet som finnes i dag. Frisklivssentral (FLS) En FLS defineres som et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målet etter oppholdet på FLS er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag og få bedre helse på kort og lang sikt. Den fysiske aktiviteten på FLS skal ifølge Helsedirektoratet foregå mest mulig utendørs. Dette er en utfordring for enkelte FLS i Oslo, blant annet fordi mange innvandrere som kommer til FLS ikke ønsker å delta på uteaktivitetene når været blir kaldt og vegene glatte. Aktivitetene må tilpasses målgruppen for at de skal ha effekt. Hensikten er å gi deltakeren økt kondisjon, styrke, balanse, bevegelighet, overskudd og ikke minst sosialt samvær. 4

5 Alle FLS skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen (Helsedirektoratet, 2011). Dette gjøres i varierende grad i bydelene i Oslo. Per januar 2013 er det på landsbasis etablert ca. 150 FLS (ca. 20 nye FLS har blitt etablert i løpet av 2012). I Oslo er det 7 bydeler som har FLS, en bydel har et frisklivstilbud i tillegg til at flere bydeler er i gang med å opprette et frisklivstilbud. Organisering og forankring I følge Helsedirektoratet bør FLS forankres i kommunens planer og budsjetter for å ha forutsigbare og varige rammebetingelser når det gjelder økonomi, personell og lokalisering. Organisatorisk bør FLS plasseres i kommunehelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2011). Videre anbefales det at beslutningen om å etablere en FLS baseres på kommunal utredning og saksbehandling som klargjør behov og rammebetingelser. I dag er de fleste FLS organisert som et helsetilbud. Den viktigste oppgaven til FLS er å styrke positive helsefaktorer gjennom å bidra til å bygge opp individets kontroll over egen helse, primært gjennom endringsfokusert veiledning. FLS bør etableres i lokaler som er egnet både til å gjennomføre samtaler, aktiviteter og tiltak. Det er en fordel at FLS ligger i geografisk nærhet for deltakerne (Helsedirektoratet, 2011). Målet er at FLS bør samarbeide med frivillige, offentlige og private aktører, ha oversikt over lokale lavterskeltilbud og stimulere til utvikling av gode lavterskeltilbud. Idretten ønsker å bidra til at FLS skal kunne få et utvidet tilbud gjennom et samarbeid og systematisk bruk av de aktivitetstilbud som finnes samt eventuelt opprettelse av nye tilbud. I Oslo er ikke FLS forankret i Oslo kommunes planer (Folkehelseplan for Oslo ) og heller ikke i særlig grad i bydelene. Helseetaten(HEL) har etablert et møtested for folkehelsekontaktene i bydelene. Denne møteplassen skulle ha fokus på folkehelse. Det viste seg å være et stort behov for å ha en møteplass for ansatte i bydelene som jobber med friskliv. HEL etablerte derfor en egen møteplass for de som jobber med friskliv i Finansiering I følge veilederen for FLS skal en beslutning om å etablere en FLS baseres på kommunal utredning og saksbehandling. Denne utredningen må klargjøre behovet og nødvendige rammebetingelser som økonomi, stillingsstørrelser og lokaler. I Oslo skal bydelene finansiere FLS innenfor egne budsjetter. I tillegg har fylkesmannen en tilskuddsordning som bydelene kan søke på. Gjennom samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsdepartementet satt av midler til FLS som bydelene kan søke på. FLS i bydelene i Oslo har ikke økonomisk forutsigbarhet. Dette får konsekvenser både for de ansatte og for planleggingen av prosjektet. Målgruppe Målgruppen for frisklivsresept er personer som har økt risiko for, eller som allerede har, sykdommer eller lidelser, og som kan ha helsemessig nytte av økt fysisk aktivitet og endret kosthold og/eller røykeslutt (Helsedirektoratet, 2011). Frisklivsarbeidet er lagt til helsetjenesten og ikke til folkehelsearbeidet, det defineres derfor som en helsetjeneste. FLS har per i dag hatt mest fokus på voksne, men noen FLS har også et tilbud til barn og unge. De gruppene det er vanskeligst å nå, er menn, unge og innvandrergrupper, i følge flere evalueringer. Her trekkes det frem viktigheten av samarbeid med innvandrerorganisasjoner og andre brukerorganisasjoner. Det trekkes også frem at personer med rusproblemer kan ha god nytte av å ha en treningskontakt (Møreforskning, 2008). 5

6 Hvordan skal en frisklivssentral fungere De fleste som får oppfølging gjennom FLS har fått en frisklivsresept av fastlegen eller annet autorisert helsepersonell i primærhelsetjenesten. De som henvender seg til FLS direkte, skal få informasjon og oppfølging etter behov. Alle som henvises til FLS skal først ha et motiverende intervju (frisklivssamtale) for å kartlegge deltakerens behov, motivere og legge en plan for perioden på FLS. Resepten gir mulighet til jevnlig oppfølging, deltakelse på kurs og gruppetilbud gjennom en 12 ukers periode, videre oppfølging vurderes etter dette. Behovet for oppfølging hos den enkelte vil variere, og målet er at frisklivssamtalen skal avdekke dette, slik at personen får den oppfølgingen den har behov for. Trappemodellen viser ulike eksempler på tilbud og grad av oppfølging fra FLS (Helsedirektoratet, 2011, s.22). 6

7 Hvilke tilbud har frisklivssentralene Helsedirektoratet (2011, s.24) har laget en tiltaksoversikt over tiltak knyttet til FLS og hvordan oppfølgingen kan se ut. Her er flere av aktivitetstilbudene til Oslo Idrettskrets nevnt som aktuelle tiltak både når deltakerne er på FLS og som utslusingstiltak. For mange vil det sannsynligvis være en fordel om de kan introduseres for tiltak mens de er på FLS, som de også kan benytte videre etter at de er ferdige med oppfølgingen på FLS. For personer som har blitt fulgt opp av FLS, kan det være en utfordring når de ikke lenger følges opp av FLS. De fleste FLS har ikke lenger et tilbud til disse personene i egne lokaler eller i regi av FLS. Personene må finne aktiviteter på andre arenaer hvor de kan være aktive. I denne situasjonen opplever en del at det ikke er så mange alternative lavterskeltilbud som passer for dem. Det kan være en utfordring å oppsøke en ny arena for å være i aktivitet, når de i tillegg ikke vet om dette er noe de vil trives med. Dette er en kritisk fase som kan være avgjørende for om de fortsetter å være fysisk aktive etter oppfølgingen de har fått på FLS. Målet er at de skal sette opp en plan når de gjennomfører avslutningssamtalen på FLS. For de ansatte på FLS er det en utfordring å finne lavterskeltilbud som passer for alle. I denne modellen er blant annet Aktiv på dagtid og Treningskontakt nevnt som tiltak som kan være aktuelle både mens pasienten er på FLS og etter at oppfølgingen er over. Idrettslagene har også tilbud tilpasset ulike grupper, men de fleste idrettslag har i liten grad aktiviteter for den voksne gruppen som er knyttet til FLS. Frisklivssentralene i Oslo I Oslo er det i 2013 sju FLS som er etablert. Dette er bydelene Grorud, Alna, Bjerke, Stovner, Frogner, Søndre Nordstrand og Sagene. I tillegg har Gamle Oslo et frisklivstilbud. Bydel Nordre Aker og bydel Ullern har fått midler fra fylkesmannen i 2012 til frisklivsarbeid. Bydel 7

8 St. Hanshaugen har også søkt midler. Både bydel Nordstrand og Vestre Aker har ansatt folkehelsekoordinator og vurderer å starte frisklivssentral. FLS i de bydelene som har en FLS har ulik forankring og organisering fordi bydelene i Oslo ikke har noen felles organisasjonsstruktur. Dette fører til at de har ulike utfordringer og at de er plassert under ulike avdelinger i bydelsadministrasjonen. Arbeidet med FLS er forankret i Folkehelseplan for Oslo under strategi 4: Satsningsgruppe som er barn og unge i alderen 0-25 år. Videre står det i tiltak 9. at: «Bydelene skal vurdere og utvikle frisklivstilbud og samarbeide om gode løsninger over bydelsgrenser.» Her kan bydelene velge hva de ønsker å gjøre. Utover dette ligger det ingen føringer fra kommunen eller Helseetaten (HEL) for hvordan arbeidet skal organiseres og gjennomføres. Helseetaten har ikke avsatt ressurser som til å følge opp FLS. Det er ikke satt av midler til FLS i kommunens budsjett. Møteplassen som HEL har etablert for ansatte i bydelene som jobber med friskliv er en viktig arena for erfaringsutveksling. Dokumentasjon mellom fastlegen og FLS er viktig for å kunne følge opp deltakerne på FLS og for å kunne se om tiltakene fungerer. Det finnes ikke et felles journalsystem som kan brukes av de som jobber på FLS for å ha bedre informasjonsflyt mellom FLS, fastlegen og andre involverte. Dette fører til at kommunikasjonen mellom FLS og henvisende lege i stor grad skjer per post. Deltakerne som får oppfølging gjennom FLS i Oslo er henvist fra lege eller annet helsepersonell i bydelen. Dette er personer mellom år som har svært dårlig helse både fysisk og psykisk. Mange har eller er i ferd med å utvikle livsstilssykdommer. I enkelte bydeler i Oslo er det mange personer med ikke norsk opprinnelse som benytter tilbudet på FLS. Det er per i dag en stor overvekt av kvinner som er henvist til FLS og de fleste er over 40 år. Her vil Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand FLS i Oslo beskrives. Alna frisklivssentral Bydel Alna har en lokal folkehelseplan som er forankret i folkehelseplanen til Oslo kommune. Den lokale folkehelseplanen er utarbeidet av bydelens Helseforum som i 2010 var tverrfaglig sammensatt og bestod av bydelsoverlegen, folkehelsekoordinator, en helse- & miljøkonsulent, representanter for NAV sosial, psykisk helse, enhet for bolig, kvalifisering og nærmiljø, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, en fysioterapeut og en fagkonsulent. I folkehelseplanen har bydel Alna definert at bydelen skal jobbe med friksliv. Dette ivaretas blant annet gjennom Helseforumet som møtes en gang i måneden og ledes av bydelsoverlegen. Folkehelsekoordinatoren er sekretær. Helseforumet har som oppgave å formidle helseopplysning og fremme folkehelsearbeidet i bydelen. Forumet følger opp folkehelsesatsningen i folkehelseplanen for å forebygge uhelse, og fremme lavterskel og helsefremmende tiltak. Utfordringene til bydel Alna er blant annet en økende andel personer med overvekt, kreft, diabetes og hjerte-karsykdom. I tillegg er det en relativ høy andel personer med rusproblemer, psykiske lidelser og enslige forsørgere. Mange har også begrenset norskkunnskap som gir utfordringer knyttet til helseopplysning og kommunikasjon. I Lokal Folkehelseplanen for bydel Alna punkt Frisklivstiltak er frisklivssentral foreslått som et tiltak. Planleggingsarbeidet med Alna FLS startet i mai 2011, da det ble ansatt en folkehelsekoordinator i 100 % stilling til å jobbe med folkehelse i bydelen og da blant annet FLS. Alna FLS ble startet opp i september Det er etablert et kontor med aktivitetstilbud 8

9 på Furuset og et på Haugerud. I januar 2012 ble det ansatt en prosjektmedarbeider i 60 % stilling som drifter kontoret på Haugerud og følger opp aktiviteten der. Totalt har det per mars 2012 vært deltakere henvist fra fastlegene. Alle disse har hatt frisklivssamtale med en ansatt på FLS Alna. Noen var henvist på feil grunnlag fordi de ikke hadde store nok helseproblemer og fikk ikke videre oppfølging. En liten gruppe som ikke var motivert ble ikke fulgt opp. Gjennom Alna FLS tilbys det trening hver dag enten på Haugerud eller på Furuset. Dette er yoga, styrketrening, spinning, en gå-gruppe med intervaller og vanngymnastikk for kvinner. Både yoga og spinning foregår to ganger i uka. Antall personer på aktivitetene varierer fra uke til uke og det er fra personer som deltar på hver aktivitet. Det henvises ca. 90 % kvinner til Alna FLS. Ansatte på FLS i bydel Alna jobber med å lage en oversikt over alle aktivitetstilbudene i bydelen for å kunne informere de som kommer til FLS om dette. Målet er at disse tilbudene i større grad skal benyttes av deltakerne på FLS. Erfaringene viser at i 2012 var det ca. 300 personer som ble henvist til Alna FLS. Av disse var det litt under halvparten som gjennomførte en til to friklivsresepter. Det er ca % som faller fra av ulike årsaker i tillegg til at ca. 20 % aldri møter på FLS. Deltakerne kommer til FLS fordi legen har anbefalt dette tilbudet. De som deltar på oppfølgingen er svært motiverte når de først har kommet i gang. Deltakerne på FLS Alna er med på treningene som arrangeres i regi av FLS. De ansatte på FLS opplever at deltakerne er mest sårbare i den fasen hvor de er ferdige med frisklivsreseptperioden og skal finne aktiviteter utenfor FLS. De aktivitetene deltakerne har informert om at de deltar på er en kvinnegruppe, trening på Actic treningssenter, turer med DNT, Furuset trim og Aktiv på dagtid. Det er for øvrig en utfordring å få deltakerne til å fortsette å være aktive. De ansatte på FLS har begrenset kapasitet til å følge opp deltakerne etter at perioden med frisklivsresept er over. Utfordringen er å finne gode overganger til aktiviteter hvor deltakeren kan føle trygghet og motiveres til videre aktivitet og en varig endring. Målet er at deltakerne skal følges opp etter 3, 6 og 12 måneder, men dette er for ressurskrevende slik situasjonen er i dag. Alna FLS har ikke kunnskap om deltakerne fortsetter med aktiviteter i egen regi etter at de er ferdige med frisklivsreseptperioden. Bjerke frisklivssentral Planleggingen med Bjerke FLS ble startet i juli I forbindelse med opprettelsen av Veitvet nærmiljøsenter inngikk Bjerke FLS som en del av dette. For å få politisk forankring behandlet bydelsutvalget en sak om Bjerke nærmiljøsenter og herunder FLS. Saken ble vedtatt og den er forankret i forebyggende tjenester i bydelen. I 2013 er det ønskelig å legge frem saken for bydelsutvalget, da Bjerke FLS kan vise til hvilke resultater som er oppnådd. I juli 2011 ansatte FLS en rådgiver/prosjektleder innen fysisk aktivitet og helse i 50 % stilling og en fysioterapeut i 40 % stilling til å drifte Bjerke FLS. De første månedene ble brukt til å organisere FLS. For å informere om tilbudet har de ansatte på FLS vært ute på alle legekontorene og de fysikalske instituttene hvor de har snakket med leger og fysioterapeuter i lunsjen, delt ut informasjonsmateriell og reseptblokker. 9

10 De første deltakere ble henvist til FLS i oktober Legene og fysioterapeutene kan henvise pasienter. De som er henvist kommer til en motivasjons-/ oppstartsamtale på FLS og får videre oppfølging i 12 uker med en oppfølgingssamtale. Legen/ fysioterapeuten får en skriftlig tilbakemelding etter 12 uker. Deltakeren har en oppfølgingssamtale på FLS etter 6 måneder. Etter et år blir deltakeren testet på FLS med et wonkaskjema for å se på effekten av oppfølgingen. Det er ikke noe felles journalsystem og kontakten mellom FLS, legene og fysioterapeutene går per post. Fra oppstarten i oktober 2011 og frem til mai 2012 har Bjerke FLS fått henvist ca. 65 deltakere (flest kvinner). Det koster 200 kroner å bli fulgt opp i 12 uker på FLS. Dette betales kontant ved oppmøte. Hver uke har deltakerne et tilbud om en styrketreningsøkt på mandager for kvinner og en kondisjonsøkt på torsdager for kvinner og menn. Utetrening og turer i nærmiljøet var det svært få som deltok på, derfor ble det satt i gang ukentlig kondisjonstrening i dansesalen på ungdomssenteret. Treningsrommet på nærmiljøsenteret er i tillegg åpent for kvinner onsdag og fredag kl og for menn mandag og torsdag kl I tillegg til tilbudene gjennom FLS, har de fysikalske instituttene og Elixia gruppetreninger, det finnes også gågrupper for eldre. På Linderud skole er det et ukentlig lavterskeltilbud med trening til musikk for kvinner, med tilbud om barnepass mens kvinnene trener. De fleste deltakerne på FLS har overvekt og muskel- og skjelettplager i tillegg til diabetes. 2/3 av deltakerne på FLS går på arbeidsavklaringspenger eller er sykmeldt. I mai 2012 var det 27 aktive deltakere som følges opp av FLS, noen av deltakerne jobber deltid og har derfor begrenset oppfølging. Bjerke FLS skulle gjerne hatt et svømmetilbud for deltakerne og en kvinnegruppe i sal med kondisjon og styrke. Aktiv på dagtid er et tilbud som flere av deltakerne får informasjon om og som de kan benytte. Grorud frisklivssentral Planleggingen av Grorud FLS startet våren Bydel Grorud har forankret frisklivsarbeidet i strategisk plan for bydel Grorud og i bydelens folkehelsestrategi for Planen ble godkjent i bydelsutvalget (vedtak 3) og er forankret i avdeling for samfunn og nærmiljø. Bydelsoverlegen som er tilknyttet bydelens stab har vært ansvarlig for arbeidet med FLS siden planleggingen startet. Det er fem legesenter med fastleger i bydelen og alle disse har fått informasjon to ganger om frisklivsarbeidet og FLS. I bydel Grorud kan også helsestasjonen henvise deltakere til FLS. Målgruppen er alle fra år (i utgangspunktet var det for folk opp til 67 år, men det kom en del protester på dette). Bydelen hadde i 2012 en 90 % stilling fordelt på en person i 40 % og en i 50 %. I 2013 har disse to stillingene blitt utvidet til 100 % stillinger. Grorud FLS startet opp i mars Deltakerne får tilbud om en oppstartssamtale for å avdekke behov for oppfølging. FLS har et tilbud om aktiviteter både ute og inne. Det er trening inne hver mandag med enkel aerobic til musikk med styrke og kondisjon i en gymsal som bydelen har leid. Torsdag er det turdag ute, med fokus på intervaller og parøvelser. For å kunne delta på treningen er kravet at man må kunne gå i 20 minutter. Per juni 2012 har ca. 50 deltakere blitt henvist og av disse har personer gjennomført oppstartssamtale (fem av disse har ikke ønsket videre oppfølging). Det er 20 til 30 personer som jevnlig deltar på 10

11 trening i regi av Grorud FLS. Hittil har bare to menn blitt henvist. De ansatte ved Grorud FLS skulle gjerne hatt mer tid til å motivere og følge opp den enkelte deltaker. Deltakerne på Grorud FLS må ha henvisning for å delta på aktivitetene, men de betaler ingen egenandel. FLS har også planer om å gjennomføre et Bra mat kurs. De har et 12 timers diabeteskurs (over fire dager) på ulike språk i samarbeid med bydel Stovner og bydel Alna. I tillegg har bydelen kurs i depresjonsmestring, som det informeres om gjennom FLS. Andre tilbud i bydelen er tre ukentlige kvinnetreninger i regi av Helseforum for kvinner. I tillegg er det en frivillig som tilbyr trening til musikk en dag i uka. Tilbudet til voksne menn er dårlig og et ønske fra FLS er å ha en dag i uka innebandytrening. Bydelen har foreløpig midler til å drive FLS ut 2012, videre drift er avhengig av at bydelen får midler til arbeidet. Stovner frisklivs- og mestringssenter Stovner frisklivs- og mestringssenter er organisert som et prosjekt og ble vedtatt i bydelsutvalget i mars Bydelen har siden 2006 hatt en handlingsplan for folkehelsearbeid til og med 2011, den ble forlenget ut Handlingsplanen bygger videre på erfaringene fra Mosjon på Romsås (MoRo) prosjektet, i tillegg til at bydelsoverlegen på Stovner har mye fokus på folkehelse. Frisklivs- og mestringssenteret har en bred oppslutning blant bydelspolitikere, administrasjon og alle enhetslederne. FLS ble offisielt åpnet i mai 2011, etter at frisklivsresepten og motiverende intervju hadde vært prøvd ut siden november Det er en helsesøster i 50 % stilling som er prosjektleder for frisklivs- og mestringssenteret. I tillegg er en fysioterapeut og en fysisk aktivitet/ helserådgiver engasjert i 100 % stillinger. Alle som blir henvist til Stovner FLS må betale kr 200 for å få delta. Alle fastlegene i bydelen er tilknyttet fire legesentre og har blitt informert om frisklivs- og mestringssenteret gjennom lunsjforedrag på legesentrene. Tilbudet om oppfølging går til kvinner og menn i alderen år. Siden starten i 2010 har det totalt vært ca. 150 deltakere som har blitt fulgt opp gjennom frisklivs- og mestringssenteret. Alle disse har fått frisklivsresept fra fastlegen. Det er en overvekt av kvinner med ikke vestlig bakgrunn som følges opp. På sikt er målet at også jordmødre og helsesøstre kan henvise deltakere til frisklivs- og mestringssenteret. Tilbakemeldinger til fastlegene fra frisklivs- og mestringssenteret blir sendt per post, da det ikke finnes noe felles journalsystem. I regi av Stovner frisklivs- og mestringssenter tilbys det kvinnetrening i sal med styrke og kondisjon på tirsdager. Hver onsdag er det styrketrening med apparater, hvor treningsprogrammet blir satt opp av en frisklivsveileder. Torsdager er det utetrening med intervalltrening i bakke hvor deltakerne går i sitt eget tempo. Stovner bydel har utviklet Mosjonskatalogen som alltid ligger oppdatert på nettsiden. Den gir en oversikt over alle tilbud om mosjon og fysisk aktivitet for barn, unge, voksne og eldre i bydel Stovner. Noen deltakere som følges opp av Stovner frisklivs- og mestringssenter benytter Aktiv på dagtid. Det var et ønske fra frisklivs- og mestringssenteret at Aktiv på dagtid opprettet en egen gruppetreningstime med styrketrening for kvinner. Et annet ønske var at Aktiv på dagtid hadde to dager i uka med aktivitet på Rommen. I tillegg er det etterspørsel i bydelen etter et tilbud om vannaktiviteter for kvinner. For å få med kvinnene er det viktig å ha tilbud kun for 11

12 kvinner, samtidig er det viktig å integrere menn og kvinner sammen i størst mulig grad. Deltakere som er over 60 år får også informasjon om 60pluss gruppen i Stovner bydel som går tur en dag i uka. Stovner bydel har svært gode erfaringer med Mosjonskatalogen, som brukes aktivt for å få oversikt over hva som finnes av aktiviteter. De ansatte på Stovner FLS mener i tillegg at det er behov for flere lavterskel aktivitetstilbud og gjerne på tvers av bydelene uten at dette er i regi av FLS. Dette kan være egne styrketreningsgrupper for kvinner, vannaktiviteter (vanngymnastikk) i tillegg til flere gågrupper. Søndre Nordstrand frisklivssentral Frisklivsarbeidet i bydel Søndre Nordstrand startet med prosjektet InvaDiab som ble gjennomført av doktorgradsstipendiater fra universitetet i Oslo. Prosjektet ble avsluttet i 2008 og da fikk bydel Søndre Nordstrand midler til InvaDiab2 gjennom Oslo Sør satsingen. InvaDiab2 ble forankret i forebyggende enhet i bydelen under familiesenteret. Fokusområdene i InvaDiab2 var å forbedre folkehelsen til innvandrerbefolkningen (særlig kvinnene) og legge til rette for at barn får bedre kosthold. I starten jobbet en prosjektleder i % stilling med prosjektet. Fra høsten 2010 fikk prosjektet to 100 % stillinger på 6 måneders kontrakter. Det er bydelsoverlegen som er ansvarlig for folkehelseplanen og bydelen hadde en generell folkehelseplan frem til I dag benytter bydelen folkehelseplanen til Oslo kommune. I 2011 fikk bydelen midler gjennom Oslo-Sør satsingen til å starte opp FLS. Planleggingen av FLS startet høsten 2011 og oppstart var i januar FLS er et tilbud for alle i bydelen som er mellom år. For å informere om FLS til fastlegene fikk de ansatte på FLS informere om tilbudet på et møte bydelsoverlegen hadde med alle fastlegene i bydelen. Tilbudet ble godt mottatt og legene fikk reseptblokker. Det er fastlegene, ansatte på helsestasjonen, NAV ansatte og FLS som kan henvise deltakere til FLS. De som blir henvist får en helsesamtale på FLS og epikrisen blir sendt til fastlegen etter 12 uker. I 2012 har FLS mottatt ca. 80 henvisninger per september 2012, av disse har hatt helsesamtale. I løpet av 12 uker har deltakeren en oppstartssamtale, en samtale undervegs og en sluttsamtale. De som ønsker det får tilbud om kostholdskurs. Det er en instruktør som er tilknyttet FLS som går tur med deltakerne fra Holmlia senter fem dager i uka. Instruktøren snakker indisk, bidrar med rekruttering til FLS og er en ressursperson i nærmiljøet. FLS har ingen egne treninger utover turene. Alle aktivitetstilbudene i bydel Søndre Nordstrand er samlet i en mosjonskatalog, de ansatte på FLS bruker denne aktivt for å anbefale mosjons- og treningsaktiviteter til deltakerne på FLS. Mange deltakerne på FLS finner aktiviteter de ønsker å delta på gjennom mosjonskatalogen mens de får oppfølging gjennom FLS. FLS samarbeider blant annet med to treningssenter hvor deltakerne får tilbud om trening til redusert pris. Det er flest kvinner over 30 år som benytter seg av tilbudet på FLS. Kvinnene er jevnt fordelt på kvinner av norsk og ikke norsk opprinnelse. Mange kvinner av ikke norsk opprinnelse har hatt diabetes lenge uten å få tilbud om oppfølging, dette er en stor utfordring for bydelen. All oppfølging på FLS er gratis og samarbeidet med legene fungerer godt. Hver deltaker får tilbud om maks to reseptperioder. Noen av deltakerne på FLS benytter seg av 60pluss prosjektet og mange er i en trygdesituasjon og kan benytte Aktiv på dagtid. 12

13 Søndre Nordstrand FLS får tilskudd fra år til år, dette gjør det vanskelig å legge planer for mer enn ett år om gangen. I tillegg har de ansatte kontrakter for 6 måneders av gangen. Oppfølgingen og kommunikasjonen med legene er en utfordring uten felles journalsystem. De ansatte på Søndre Nordstrand FLS trekker frem nettverket for de som jobber med folkehelse i bydelene som viktig. Nettverket blir organisert av HEL og er en inspirerende møteplass for å diskutere utfordringer og få ideer til hvordan FLS kan organiseres og driftes. Høsten 2012 har Søndre Nordstrand FLS et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) om et prosjekt. Prosjektet er finansiert av Helseetaten. 40 innvandrerkvinner er med på prosjektet. Målet var å evaluere virkningen av hvordan systematisk trening i 12 uker påviker deres blodverdier, fysiske form og generelle helse. Kvinnene skulle gjennom tre frisklivssamtaler, styrketester, en gå test, måling av blodverdier før oppstart og etter tre måneder. De skulle i tillegg delta på et frisklivskurs og trene to dager i uka i tre måneder. Halvparten av gruppa trente aerobic og den andre halvparten gikk turer sammen med en instruktør to dager i uka. Oppstart var i oktober 2012 med en varighet frem til januar Utfordringer for FLS i Oslo Oslo består av 15 bydeler og det er mange utfordringer knyttet til å få deltakere til å være aktive og fortsette å være aktive etter at de er ferdig med oppfølgingen på FLS. For at deltakerne skal få kontakt med FLS må fastlegen (eventuelt andre) henvise deltakeren. Når deltakeren kommer til FLS er det de ansatte på FLS som støtter den enkelte i å finne aktuelle aktivitetstilbud. Utfordringen for mange deltakere som får oppfølging gjennom FLS er at deres helsetilstand er så dårlig at deltakelse på tilbud som finnes utenfor FLS ikke er tilpasset dem. Flere bydeler mener at det ikke er tilstrekkelig med lavterskeltilbud som alle kan delta på uavhengig av om de følges opp av FLS, dette gjelder spesielt for kvinner. Deltakere på FLS har noen barrierer og utfordringer som bør tas hensyn til når det skal legges opp et videre aktivitetsopplegg for dem. De fleste ønsker at aktiviteten skal være i kort avstand fra der de bor. Aktivitetene må også være lavterskelaktiviteter både fysisk og sosialt. For at tilbudene som allerede finnes i bydelene skal benyttes i større grad, må deltakerne på FLS introduseres til disse mens de er under oppfølging på FLS. Dette kan innebære at en ansatt på FLS følger deltakerne på aktiviteten en eller flere ganger slik at de kan bli litt kjent før de skal være der på egen hånd. Dette er ressurskrevende, men kan være avgjørende for å få flere til å være aktive etter Frisklivsresepten. AKTIVITETSTILBUD INNEN IDRETTEN I denne delen vil aktuelle samarbeidspartnere for FLS bli omtalt. Det vil i hovedsak være idrettens tilbud som omtales. Oslo Idrettskrets organiserer egne aktivitetstilbud i tillegg til idrettslagenes ordinære aktivitet. Noen av tilbudene kan benyttes av deltakere på FLS samtidig som det er en del faktorer som gjør at dette er en utfordring. Det presiseres at det også er andre aktører som har gode tilbud som kan være relevante i denne sammenhengen Aktivitetstilbud i regi av Oslo Idrettskrets Oslo Idrettskrets(OIK) har lang erfaring i å jobbe med folkehelse gjennom blant annet samarbeidet med Oslo kommune. OIK driver i dag ulike lavterskeltilbud som finansieres av Oslo kommune. Noen av disse tilbudene kan benyttes av folk som er tilknyttet FLS. Dette er aktivitetstilbudene Aktiv på dagtid, 60pluss, Treningskontakt, Idrett og utfordring og Klubbtiltak. 13

14 Aktiv på dagtid Oslo Idrettskrets har drevet Aktiv på dagtid (Apd) siden Apd tilbyr daglig og allsidig fysisk aktivitet til alle som bor i Oslo, er mellom år og mottar en trygdeytelse (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger eller økonomisk sosialstøtte). Apd er et lavterskeltilbud som er tilrettelagt for mennesker med ulike fysiske og psykiske utfordringer. Det er deltakerens funksjonsnivå som avgjør om de kan delta. Apd har ulike aktiviteter hver dag (mandag til fredag) på mer enn 10 forskjellige steder i Oslo. Aktivitetene består i helsestudio, timer i sal, spinning, yoga, qigong, pilates, mensendieck, vannaktiviteter, ballaktiviteter, klatring i tillegg til andre ekstra arrangementer og foredrag. Apd er et lavterskeltilbud som kan benyttes av deltakere under oppfølging av FLS og etter at de er ferdig med oppfølgingen gjennom FLS (forutsatt at de er i målgruppen). Apd har stor deltakelse på mange aktiviteter, dette kan på sikt være en faktor som begrenser hvor mange som får delta på enkelte aktiviteter som for eksempel vanngymnastikk. For å kunne gi et tilbud til enda flere har Apd mulighet til å utvide aktivitetstilbudet hvis de økonomiske rammene utvides. Høsten 2012 startet Apd en time med zumba og stram opp for kvinner på Rommen. Det ble gjort etter et ønske fra FLS Stovner. Det var svært dårlig oppmøte fra deltakere på FLS på denne timen, den ble derfor åpnet for både kvinner og menn fra januar Våren 2013 utvidet Aktiv på dagtid tilbudet til de yngste deltakerne fra år, Apd UNG. Det ble organisert noen egne aktiviteter som skulle være mer tilpasset de yngste og være et sted hvor disse møtte jevnaldrende. Apd UNG har vært vellykket for de som har deltatt, men det er en utfordring å nå ut til disse og det jobbes med å rekruttere nye deltakere til aktivitetene. 60pluss 60pluss prosjektet ble startet i regi av Oslo Idrettskrets i 2003 med midler fra Oslo kommune. Målet er å aktivisere mennesker over 60 år, som er fysisk og/eller sosialt inaktive gjennom ulike aktivitetstilbud i lokalmiljøene. Målgruppen skal bli mer bevisst på verdien av fysisk aktivitet og betydningen av riktig kosthold. Tiltakene skal inspirere til mer egen aktivitet i hverdagen og aktivitetsnivået skal øke. 60pluss er et aktivitetstilbud for eldre, friske, inaktive mennesker som ønsker å være i aktivitet og å ha noe positivt å fylle hverdagen med. For å få med de inaktive bruker 60pluss aktive personer i lokalmiljøene som kan være gruppeledere og bidra til å få med de inaktive. Gjennom 60pluss tilbys mange ulike aktiviteter. Hovedaktiviteten er turgåing med og uten staver. I tillegg er det aktiviteter som svømming, vanngymnastikk, trim til musikk, gymnastikk, qigong, fotball, roing, dans og temakvelder. Oversikt over gruppene, bydelstilhørighet og aktivitetene finnes i aktivitetsplanen. Eldre som deltar på FLS kan delta i en stavgang- og gågruppe eller noen av de andre aktivitetene både for å bli mer fysisk aktiv og for å møte andre. 60pluss ekstra startet også opp i Dette er et en utvidelse av 60pluss hvor det tilbys styrketrening i helsestudio, styrketrening i sal, vannaktivitet og yoga. På alle disse aktivitetene er det kvalifiserte instruktører som organiserer aktivitetene. Styrketreningen har pågått lengst og har stor deltakelse. Høsten 2013 utvider 60pluss ekstra med flere aktiviteter på flere steder. 14

15 Treningskontakt I samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, jobber Oslo Idrettskrets med prosjekt Treningskontakt (TK) som er en videreutvikling av støttekontakttjenesten. Gjennom prosjektet er målet å utdanne treningskontakter som skal være fysisk aktiv sammen med personer som har behov for støtte på fritiden. Målet med tiltaket er at brukerne av ordningen skal kunne oppnå bedre helse, være mer fysisk aktiv og omgås andre. Bydel Nordre Aker, Grorud, Grünerløkka, Østensjø, Sagene og Gamle Oslo har ved utgangen av 2012 inngått en partnerskapsavtale med OIK om implementering av Treningskontaktprosjektet som en del av støttekontakttjenesten i sin bydel. For å øke aktivitetsnivået hos personer med spesielle behov, skoleres støtte- og treningskontakter. Gjennom et 12 timers kurs får støtte- og treningskontaktene kunnskap om fysisk aktivitet, motivasjon, kommunikasjon, ernæring treningslære og praktiske øvelser. OIK er ansvarlig for kurset. For å få en treningskontakt må bruker ha et vedtak om støtte- og treningskontakt fra bydelen. Deltakere på FLS som har behov for en treningskontakt bør kunne få informasjon om dette på FLS. Personer som har en treningskontakt får en treningsvenn som kan motivere og bidra til at personen fortsetter treningen etter oppfølgingen gjennom FLS. Andre aktuelle tilbud fra idretten Idrettslagene Idrettslagene i Oslo har et allsidig tilbud, særlig til barn og unge. Her er det aktiviteter på mange nivåer. Et idrettslags formål er å drive idrett organisert. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet, og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Et idrettslag er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Idrettslagene har mye aktivitet for friske unge mennesker. Mange av de som går på FLS i Oslo er voksne mennesker med dårlig helse og denne gruppen har ikke idrettslagene hatt særlig fokus på. Idrettslag som Friskis&Svettis har for øvrig et bredere tilbud som kan være aktuelt for deltakere på FLS, i tillegg er det også andre idrettslag om har aktuelle tilbud. Idrett og utfordring For FLS som har et tilbud til barn og unge har idretten prosjektet Idrett og utfordring. Dette er et tilbud til ungdom som faller utenfor andre aktiviteter. Idrett og utfordring er et tilbud til tenåringer som står i fare for å utvikle eller videreutvikle negativ adferd. Det har vist seg at idrett er et godt pedagogisk verktøy i dette arbeidet. I tillegg til idretten som metode legger prosjektet stor vekt på det sosiale aspektet i og rundt aktivitetene. Oslo Idrettskrets har sterk tro på at et allsidig aktivitetstilbud til ungdom bl.a. vil virke forebyggende i forhold til vold, kriminalitet og rusmisbruk. Strategien i prosjektet er tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Her er det ideelle at både bydel, skole, politi og idrett deltar og at fysisk aktivitet blir brukt som metode. Tiltaket skal ha en forebyggende effekt, og bygger på et opplevelsesfokusert grunnsyn, der hver enkelt ungdoms involvering skal føre til resultater. Tiltakets målgruppe retter seg mot spesielt vanskeligstilt ungdom i Oslo i alderen år. Det er ungdommer som står i fare for å utvikle eller videreutvikle antisosial atferd. Antisosial atferd kan defineres som alt fra kriminalitet, rusmisbruk, vold og hærverk, til isolering og innadvendt selvdestruksjon. Prosjektets hovedmål er å oppnå positiv vekst og utvikling hos ungdom med antisosial atferd, gjennom tverrfaglig samarbeid og fysisk aktivitet. 15

16 Det er ingen FLS som i 2012 har et tilbud til barn og unge, men planen er å gi et tilbud gjennom FLS og Idrett og utfordring er derfor tatt med i denne oversikten. Klubbtiltak Klubbtiltak er et aktivitetstilbud som drives av lokale idrettslag. Type aktivitet og omfang vil variere fra sted til sted, men felles for alle klubbtiltakene er at de er åpne for alle, uforpliktende, og gratis for deltakerne. Målgruppen er barn og ungdom i alderes 6-19 år. Målet med klubbtiltakene er å inspirere til fysisk aktivitet i lokalmiljøet. Gjennom åpne aktiviteter ønsker man å inkludere barn og ungdom i idrett, og synliggjøre at det kan være muligheter for dem også i den organiserte idretten. Barn og unge som er tilknyttet FLS kan ved å delta på noen av disse tiltakene få prøvd ut aktiviteter som kan være med å motivere til videre aktivitet. Idrettstilbudet i Oslo er rikt og mangfoldig. Likevel er det mange barn og unge som ikke finner sin plass i det ordinære idrettstilbudet. Fraværet kan ofte forklares med mangel på attraktive tilbud i nærmiljøet, mangel på informasjon, sterk konkurranseorientering, krav til utstyr, kulturelle utfordringer og økonomi. Undersøkelser viser at mange av de som ikke deltar i idrett, faktisk har et ønske om å være med. Gjennom klubbtiltak gis idrettslag økonomisk støtte for å kunne tilby aktiviteter som er lokale, åpne, og gratis for barn og ungdom. Dette omtales også for å synliggjøre at idretten kan ha tilbud til barn og unge som skal følges opp av FLS. 16

17 SAMARBEID MED FRISKLIVSSENTRALENE Oslo kommune må i første omgang prioritere arbeidet med FLS og være en sentral pådriver for at arbeidet med FLS blir videreført. Videre må bydelene ha ressurser til å drifte og organisere FLS, selv om det gjøres på ulike måter i bydelen. I de tilfellene der idretten har ansatte som kan engasjere og organisere frivillige, kan det tilrettelegges for aktiviteter. Blant annet har DNT Oslo og Omegn gode erfaringer i Groruddalen med gåturer for deltakere fra FLS. De starter turen der FLS holder til og går tur en dag i uka. Et relevant spørsmål er om den frivillige idretten har kapasitet og kompetanse til å samarbeide med FLS? Hvordan kan et samarbeid med FLS være for at det skal styrke aktivitetstilbudet til deltakere som følges opp eller er ferdig med oppfølging på FLS? Frisklivssentralene og idretten Det finnes et mangfold av aktivitetstilbud som deltakere på FLS kan benytte. Dette viser informasjonen som har kommet frem gjennom dialog med fem frisklivssentraler i Oslo. Tilbudet varierer en del fra bydel til bydel. Noen bydeler har utviklet en mosjonskatalog. Gjennom den får man en god oversikt over hva som finnes av aktivitetstilbud, noe som gjør det lettere for folk å finne frem til tilbudene. Idretten har et ønske om å nå ut til flest mulig og Oslo Idrettskrets visjon er: «Vi skaper idrettsglede». Noen av idrettens aktivitetstilbud kan være aktuelle for deltakere på FLS. Det er de ansatte på FLS som må informere og motivere deltakerne til å delta på aktivitetene. Dette er aktiviteter som deltakerne kan fortsette med etter at de er ferdig på FLS. Aktuelle tiltak kan være aktiviteter i regi av Aktiv på dagtid eller en gågruppe i av 60pluss. I utgangspunktet har deltakere som henvises til FLS svært dårlig helse, de trenger motivasjon og oppfølging. For at personer som følges opp av FLS skal fortsette med aktivitet etter at de er ferdig med oppfølgingen på FLS, må de ha kjennskap til aktiviteter som er tilpasset dem i sitt nærmiljø eller andre steder i Oslo. En forutsetning er at de selv ønsker å fortsette å være aktiv, at de er motivert og at de ser verdien av det for egen helse. Frivillige organisasjoner kan bidra og legge til rette for at deltakerne får et aktivitetstilbud som er tilpasset deres nivå. For at de frivillige organisasjonene skal lykkes i å bidra i frisklivsarbeidet er det en forutsetning at de tilbyr lavterskelaktiviteter, at det er kompetanse blant de frivillige (eller ansatte) og at de har en målrettet strategi om at de ønsker å bidra i folkehelsearbeidet. Det er også viktig at det ikke koster for mye å delta. Pilotprosjekter i regi av Oslo Idrettskrets Oslo Idrettskrets (OIK) har i løpet av høsten 2012 samarbeidet med to FLS i Groruddalen og gjennomført to ulike pilotprosjekter. Dette var aktivitetstilbud som de ansatte på FLS mente det var et behov for. Det var tett dialog mellom FLS og OIK i forkant av oppstart og underveis i pilotprosjektene. Bevegelse til musikk i sal for kvinner Denne aktiviteten ble startet i samarbeid mellom Stovner FLS og Aktiv på dagtid(apd). Det ble organisert en time med bevegelse til musikk i sal på Rommen for kvinner. Dette var en time med enkle bevegelser til musikk med lav intensitet og hvor kvinnene kunne tilpasse 17

18 intensiteten selv. Timen var på dagtid fra kl. ett til to. Flere FLS i Groruddalen ga uttrykk for at de gjerne ville benytte dette tilbudet. I forkant av oppstart ble det sendt ut informasjon til alle FLS i Groruddalen om tilbudet. Det var mulighet for å komme på besøk med deltakerne for å prøve tilbudet og gjøre seg kjent med lokalene. Stovner FLS tok med seg noen deltakere en gang for å se på lokalene og snakke med en ansatt i Apd. Etter å ha gjennomført timen hele høstsemesteret, viste det seg at ingen kvinner som var til oppfølging på FLS deltok. Årsaken kan være at det var for langt å reise, at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om tilbudet eller at de ikke var interessert i å delta på den type aktivitet. FLS som skulle motivere til deltakelse på aktiviteten lykkes heller ikke med dette. Etter denne pilotprosjektperioden som pågikk hele høstsemesteret ble derfor timen åpnet opp igjen for både kvinner og menn. Innebandy for menn på Romsås Et annet tilbud som ble startet opp var et pilotprosjekt med innebandy for menn på Romsås. Dette ble gjort i samarbeid med Helseetaten, Oslo Idrettskrets og Grorud FLS. Grorud FLS mente det var behov for et aktivitetstilbud for menn. Kvinnene i bydelen har mange aktivitetstilbud. Grorud FLS fikk tildelt treningstid i en gymsal på Romsås og de skulle rekruttere deltakere. Oslo Idrettskrets organiserte aktiviteten, skaffet utstyr, instruktører og laget informasjonsmateriell. De andre FLS i Groruddalen ble også informert for å kunne rekruttere deltakere. Innebandy ble valgt som aktivitet på bakgrunn av den erfaringen som er gjort med andre prosjekter blant annet ved Norges idrettshøgskole. Det ble inngått samarbeid med et lokalt idrettslag som har innebandyaktivitet, de stilte med en instruktør. I tillegg stilte Oslo Idrettskrets med en instruktør. Svært få menn møtte opp til innebandyaktiviteten, til tross for at det ble informert om tilbudet på ulike steder i bydelen og målet var å rekruttere menn fra alle FLS i Groruddalen. I Grorud bydel og i nærliggende bydeler er det en høy andel inaktive menn. Erfaringer fra frisklivssentralene viser at dette er en gruppe som er vanskelig å rekruttere, det krever tett oppfølging, i tillegg til at det tar tid å etablere et nytt aktivitetstiltak. Da prosjektperioden var over i mars, var det ikke grunnlag for å fortsette med aktiviteten. Erfaringer fra pilotprosjektene Erfaringene etter å ha testet ut et tilbud for kvinner og et tilbud for menn i Groruddalen, viser at det er svært krevende å tilrettelegge aktivitetstilbud for denne målgruppen. Inaktive som i utgangspunktet er lite motivert for å være i aktivitet, har en høy terskel for å delta på fysisk aktivitet. De må selv ha en indre motivasjon og en intensjon om å ønske å delta i aktiviteten. Når denne ikke ligger til grunn hos den enkelte, er det ikke nok at andre utenfor tilrettelegger og informerer om tilbudet. En av årsakene til at disse tilbudene ikke lykkes kan være at det ikke ble jobbet nok med rekrutteringen. Det ble trykt opp informasjonsmateriell om tilbudet, plakater ble hengt opp, i tillegg til at de ansatte på FLS informerte om aktivitetene. Det ble informert om at det var lavterskeltilbud og at det var for de som aldri hadde trent før. Ansatte på FLS som gjennomfører samtaler med alle deltakerne, var sentrale samarbeidspartnere i rekrutteringsarbeidet. Selv om de motiverte og informerte, kom ikke deltakerne. En årsak til dårlig oppmøte fra de andre bydelene i Groruddalen kan være at aktivitetene var for langt unna. Lang reisevei kan for enkelte være en hindring, selv om begge aktivitetsstedene lå rett ved t-banen. Denne erfaringen viser at det er mange faktorer som spiller inn når man ønsker å starte nye aktivitetstilbud for målgruppen som følges opp av FLS. Samarbeid med ansatte på FLS er en sentral faktor for at deltakerne skal få informasjon og bli motivert. OIK hadde et tett samarbeid med FLS, både i forkant av oppstart for aktivitetene og underveis. Det er likevel opp til den enkelte deltaker å møte opp. Deltakeren må få en positiv holdning til å være i 18

19 fysisk aktivitet i tillegg til at andre faktorer rundt må være tilstede for at de skal møte opp på aktiviteten. Idrettslag Skal en FLS inngå samarbeid med et idrettsalg i en bydel for primært gjennomføre tiltak som er tilpasset målgruppen til FLS, er en viktig forutsetning at idrettslaget er så stort at det har minst en ansatt. Det kan ikke forventes at frivillige skal organisere slike tilbud. For å bidra med aktivitet som går utover den ordinære idrettslagsvirksomheten er idrettslagene avhengig av å få støtte til å drifte aktivitetstilbudet. Idrettslag kan med midler fra Oslo kommune sette i gang lavterskelaktivitet for voksne inaktive. De aller fleste idrettslagene har ikke frivillige som kan gjøre dette på frivillig basis. En forutsetning må være at Oslo kommune dekker utgifter til instruktør (og leie av lokaler hvis aktiviteten foregår innendørs) og at deltakernes egenbetaling er lav. Aktivitetene kan foregå på dagtid og kveldstid, i tillegg må det være en sosial profil på tilbudet. Tilbud krever at det er et samarbeid mellom FLS og idrettslaget slik at deltakere kommer. Forslag til aktiviteter i regi av et idrettslag: Gågrupper med instruktør, ulik lengde på turene Lavterskelaktivitet i sal med fokus på styrke og utholdenhet (yoga/ pilates) Ballaktiviteter for menn Vannaktiviteter for kvinner og menn I utgangspunktet har de fleste idrettslagene få aktiviteter for den voksne aldersgruppen. Det er en del aktiviteter for de som er i forholdsvis god fysisk form og som kan delta på ordinær aktivitet. For personer som er i dårlig fysisk form finnes det få tilbud i idrettslagene. Et relevant spørsmål i denne sammenheng er om tilrettelegging av aktivitetstilbud til personer som får oppfølging gjennom FLS er en oppgave for idrettslagene? På bakgrunn av den informasjonen som foreligger og kunnskap om den gruppen som får oppfølging gjennom FLS, har ikke ordinære idrettslag kapasitet til å tilby et aktivitetstilbud til denne gruppen. Det er likevel noen aktiviteter som idrettslag kan organisere. Dette kan være ulike arrangementer eller aktivitetsdager, tilrettelegging av oppmerkede stier i skogen, turorientering, åpen svømmehall osv. 19

20 SUKSESSKRITERIER Folk som har dårlig fysisk og psykisk helse trenger i de fleste tilfeller oppfølging for at de skal få til en livsstilsendring. Målet er de skal starte dette på FLS. Utfordringen er derfor for mange hva som skjer etter 12 uker når deltakerne på FLS i større eller mindre grad overlates til seg selv. De som har fått tilstrekkelig med motivasjon, kunnskap om hva som finnes av aktuelle aktiviteter og i tillegg har blitt involvert i tilbudet mens de var på FLS, har større sannsynlighet for å fortsette med aktivitetene. Frivillige organisasjoner tilbyr en del aktiviteter som kan være gode utslusingstiltak for deltakerne på FLS. En stor fordel er da at de allerede er introdusert og i gang med aktiviteten når de skal starte på egenhånd. Det er derfor mange faktorer som kan påvirke en persons videre valg både under oppfølgingen på FLS og etter at de er ferdig. Viktige faktorer som kan bidra til at deltakerne i FLS blir fysisk aktive: Informasjon til FLS om frivillige organisasjoners arbeid Lavterskelaktiviteter tilpasset målgruppene Instruktører og ansatte med kunnskap om aktiviteten og målgruppene Dialog mellom ansatte på FLS og frivillig organisasjon Lav pris Frivillige organisasjoner har ansatte til å organisere tilbudet Sosialt miljø Mosjonskatalog Deltakerne må ønske å delta og settes i stand til å delta. Tilbud i nærmiljøet Møteplasser for frivillige organisasjoner som bidrar med folkehelseaktivitet og ansatte ved FLS Det kan være positivt at det er et samarbeid mellom bydelene i Oslo om felles aktiviteter, spesielt for bydeler som grenser til hverandre. I tillegg har et forslag vært å opprette en møteplass for frivillige organisasjoner som jobber med folkehelse i Oslo. Dette kan bidra til at organisasjonene i større grad kan samarbeide og utfylle hverandre. Mosjonskatalogen som flere bydeler har utarbeidet er et godt verktøy for å få oversikt over aktivitetstilbudene. Mange deltakere i enkelte bydeler i Oslo snakker svært dårlig norsk og må derfor ha hjelp til å finne aktivitetstilbudene. Når det gjelder aktivitetene kan frivillige organisasjoner som har ansatte, engasjere og organisere frivillige. De kan tilrettelegge for aktiviteter, være en ressurs for de som får eller har fått oppfølging på FLS og bidra til å skape gode sosiale møteplasser. Finansiere de frivilliges tilbud til nye grupper. Skal frivillige organisasjoner ha et tilbud til nye grupper som trenger tilrettelagte lavterskelaktiviteter må dette finansieres eksternt. Her kan kommunen velge å bruke ressurser på dette, eventuelt kan kommunen selv organisere tilbudene. De erfaringene som er gjort så langt viser at mange frivillige organisasjoner kan bidra med mye aktivitet til en lavere kostnad og på en mindre byråkratisk måte enn det kommunen selv får til. Dette forutsetter ekstern finansiering. 20