FURUSET SENTEROMRÅDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FURUSET SENTEROMRÅDE"

Transkript

1 FURUSET SENTEROMRÅDE Forprosjekt; utfordringer og muligheter Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid Rapport nr 1/2009 Kari Kiil, Analyse&Strategi Brita Jorde, Analyse&Strategi Hanne Toftdahl, Vista Analyse AS Kristin Dale Selvig, Multiconsult 1

2 Mangfold, mulighet og glede er bydelens visjon. Bydel Alna skal være en god bydel å bo og leve i. Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Analyse & Strategi AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Analyse & Strategi AS. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Analyse & Strategi AS har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Analyse & Strategi AS.

3 1. Forord Bydel Alna har definert et forprosjekt som grunnlag for videre arbeid med å utvikle Furuset sentrum til et mer attraktivt bolig- og handelsområde. Hensikten har vært å få frem et godt faktagrunnlag om utfordringer og muligheter i senterområdet, og anvise mulige retninger for den videre utviklingsprosessen. Dette forprosjektet er en del av Groruddalssatsingen (GDS) mellom stat og kommune innenfor programområde 3, Bolig,- by, og stedsutvikling. Forprosjektet har kartlagt og vurdert bydelens ønsker for området samt sentereiers utviklingsplaner i og rundt senteret, og andre sentrale aktørers planer, behov og ønsker. Bydelen og dens beboere har et stort engasjement i områdesatsingen. Det er allerede gjennomført en rekke positive tiltak innenfor GDS og flere er under arbeid. Dette forprosjektet omhandler i første rekke grunnlaget for utviklingen av fysiske og arealmessige forhold. I forprosjektet er det foretatt en bred gjennomgang av en mengde rapporter, planer, initiativ og øvrige dokumenter som berører området. Både det materialet som er utarbeidet i forbindelse med GDS og forutgående dokumenter er kartlagt. Materialet utgjør grunnlaget for denne analysen, både i form av faktagrunnlag, forutsetninger, rammer og føringer, og som underlag for vår tilnærming og metode. Det store omfanget av dokumentasjon viser en kompleksitet i oppdraget som er blitt mer tydelig underveis i arbeidet. Nye rapporter av sentral betydning for oppgaveløsningen er også lagt frem prosjektets siste fase. Disse rapportene har i stor grad underbygget vår analyse. Det har imidlertid ikke vært rammer for å gå like dypt inn i alt materialet. Deler av dokumentasjonen som er grunnlag for kartlegging og analyse er også av ressursmessige grunner gitt en generell referanse i siste del av rapporten. Andre deler er henvist til og omtalt særskilt. Forprosjekt peker på sentrale utfordringer som gjelder for området og utviklingen, og anviser muligheter og innretning for videre arbeid. Vi takker Bydel Alna for et godt samarbeid og ønsker lykke til i det videre entusiastiske og omfattende engasjementet i området. Oslo, 2. februar

4 2. Innhold 1. Forord Innhold Nærmere om oppdraget og rapporten Tilnærming og metode Beskrivelse av Furuset sentrumsområde Befolkning Eiendomsoversikt Furuset Senter Skolene Furuset sykehjem Friområdene Annen arealbruk Trivsel, tilhørighet og miljø i boområdet Planer og føringer for området Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Kommuneplan og kommunedelplaner Andre planer som gir føringer for områdets utvikling Reguleringsstatus Planer for videreutvikling av enkelteiendommer Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet Aktøranalyse Aktører, interessenter og roller Offentlige aktører Private aktører Utfordringer og muligheter Utfordringer Muligheter Oppsummering og anbefaling Viktige funn Mulig innretning for det videre arbeid Andre forslag og innspill som kan vurderes i det videre plan- og utviklingsarbeidet Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Borettslag Vedlegg 2 Oversikt over vedlikeholdsansvar

5 3. Nærmere om oppdraget og rapporten Mål, hensikt og avgrensning Bakgrunnen for arbeidet er Groruddalssatsingen, som er et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen og gjelder for perioden Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Innsatsen gjelder fire programområder, hvor hovedmålet for dette området, programområde 3, Bolig-, by- og stedsutvikling er: å styrke lokal stedsidentitet effektive utbyggingsmønstre gode lokalsentre og næringsområder samt attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. Bydel Alna ønsker at Furuset sentrumsområdet skal utvikles til et attraktivt område for boliger, handel, offentlig og privat tjenesteyting og til en attraktiv møteplass for bydelens befolkning. Området inneholder i dag en rekke viktige funksjoner som bydelsadministrasjon, butikksenter, idrettsanlegg og aktivitetspark, bibliotek, NAV-kontor og helsetjenester. Furuset sentrumsområde er også et kollektivknutepunkt med T-baneforbindelse til sentrum og bussforbindelse til bl.a. Holmlia, Grorud, Stovner og Majorstua. Det er en målsetting å realisere områdets potensial for en mer bymessig fortetting og på den måten bidra til bærekraftig byutvikling med gode bomiljø, et godt tjenestetilbud og attraktive møteplasser. Bydelen ønsker en koordinert innsats i Furuset senterområde for å gjøre det mer attraktivt som bolig- og handelsområde. Arbeidet med helhetlig plan/rammeprogram for Furuset senterområde skal påbegynnes i 2009 og avsluttes i Forprosjektet skal danne grunnlag for å fastsette innretning for det videre planarbeidet, ved å avdekke problemstillinger og påpeke temaer som bør stå sentralt, samt foreslå hensiktsmessige metoder for samarbeid og medvirkning Bydelen ønsker en helhetlig plan i forlengelsen av dette forprosjektet som kan være gi et rammeverk for framtidsrettet område- og stedsutvikling med et tidsperspektiv frem til En slik plan er tenkt som grunnlag for å koordinere tiltak og innsats, og bidra til at aktørene får gjennomført sine prosjekter. I dialog med oppdragsgiver, Plan- og bygningsetaten har det underveis i prosjektet skjedd viktige avklaringer om premisser for den videre prosess. På bakgrunn av blant annet innsendt planinitiativ fra sentereier Nordicgate Eiendom AS, har Plan- og bygningsetatens meddelt behov for nærmere utredning av flere forhold før reguleringen kan behandles.. Plan- og bygningsetaten ønsker så raskt som mulig å få opp et grunnlag i form av et faglig og politisk styringsdokument for videre utvikling av Furusetområdet. 5

6 Et slikt styringsdokument vil ikke være juridisk bindende, men retningsgivende for framtidige reguleringsprosesser og arealavklaringer. I tillegg til Nordicgates planinitiativ, vil styringsdokumentet gi føringer for andre initiativ og interesser, herunder Aberdeen Property Investments ønske om kjøpesenter med mer, Omsorgsbygg med nytt sykehjem, eventuelt ny Gran skole, med tilhørende arealbruksendringer. Bydelen/oppdragsgiver og Plan- og bygningsetaten er omforent om at dette forprosjektet vil være et viktig bidrag til den videre prosessen, med snarlig oppstart. Den foreliggende Handlingsplan 2008 for områdesatsingen i Furuset-Gransdalen inneholder visjon, mulige strategier, satsningsområder og en rekke tiltak som kan bidra til å utvikle området i ønsket retning. Oppgaven her er avgrenset til en mindre del av handlingsplanens område, nærmere bestemt senterområdet med nære omgivelser. Den endelige og eksakte avgrensningen av prosjektområde ble avklart i oppstartsmøte, jf kart og beskrivelse. Det er spesielt sentrumsutviklingen, trafikk- og arealutviklingen i området rundt kjøpesenteret som har vært hovedfokus for oppdraget. Andre temaer er kun behandlet i den grad det har hatt betydning for forprosjektets hovedhensikt og oppgave. Rapporten gir en oversikt over de mest sentrale planer, dokumenter og føringer som gjelder for Furusetområdet og som har eller kan ha betydning for videre arealutvikling. Den inneholder videre en oversikt over offentlige og private aktører og beskriver utfordringer og muligheter for videre samhandling. Rapporten tar for seg fire temaer spesielt: Furuset senterområde, møteplasser, trafikk og samhandling. Furuset senter har en svak omsetning, og befolkningen ønsker seg et bedre og bredere tilbud. Utvikling av området rundt senteret, med møteplasser og et bedre grep om trafikk situasjonen, vil kunne bidra til et triveligere og tryggere område og øke kundegrunnlaget for senteret. I anbefalingen for videre arbeid, foreslår vi å se nærmere på noen konkret utfordringer knyttet til senteret, møteplassene og trafikken, i tillegg til samhandlingen mellom aktørene. Ett av de mest sentrale spørsmålene er om Furuset sentrumsområde bør få bedre tilgjengelighet for bil og buss, ved å åpne opp for flere adkomster. Området bør også vurderes med tanke på mulig fortetting og utvikling i en helhetlig bymessig sammenheng med områdene rundt. Også sammenhenger med influensarealer i og rundt Alnaområdet må vurderes. Dette er tema og problemstillinger som må avklares i oppfølgingen av denne rapporten. 6

7 4. Tilnærming og metode Første del av forprosjektet har vært konsentrert om å kartlegge aktører og ressurspersoner i området, fremskaffe og analysere relevante dokumenter, planer, kartgrunnlag og øvrige dokumenter av ulik karakter. Kartleggingen har også omfattet informasjonsinnhenting med formål å få oversikt over igangsatte og/eller planlagte tiltak i grensesnittet for dette arbeidet. Det er gjennomført befaringer i området, delvis sammen med oppdragsgiver og sentrale aktører. Det er videre avholdt møter og foretatt intervjuer med utvalgte aktører. Prosjektgruppen deltok også på Husbankens frokostseminarer om Groruddalssatsingen(GDS). Handelsomfang og spesifikke særtrekk ved handelen i bydelen er kartlagt, beregnet og sammenholdt med utviklingen i andre bydeler i Oslo og sentrum. Omstrukturering i varehandelen pågår på generell basis i samfunnet, og situasjonen på Furuset er vurdert spesifikt. Elementer av en handelsanalyse ligger til grunn for vår anbefaling sammen med en analyse av tilbudet innenfor det som omtales som opplevelsesøkonomien, dvs opplevelser som tilbys i tillegg til det å handle og som henspeiler på sanser som lyd, syn, smak, osv. Utfordringene knyttet til å utnytte den nye økonomien, gjelder særlig de kvalitative opplevelsene på stedet. En fullstendig markedsundersøkelse for å avdekke befolkningens ulike preferanser ved valg av handlested, handlemønster og handleatferd har ikke vært mulig i dette oppdraget, gitt de økonomiske og tidsmessige rammene. Det som særskilt er vurdert her er på hvilken måte en utvikling av et handelssted med service, servering og aktiviteter kan skape grunnlag for at folk i nærmiljøet velger Furuset senterområdet fremfor reiser til andre handlesteder i Oslo. En differensiering er spesielt vurdert. Etter å ha innhentet og kartlagt fakta og planer for området, har vi gjennomgått og utprøvd våre beskrivelse av konkrete problemstillinger som vi har oppfattet som viktige og relevante. Prosjektet har vurdert ulike innfallsvinkler og det har ikke vært noen åpenbar best way tilnærming for hvordan utfordringene burde angripes og belyses. Vi har hatt et team av tverrfaglighet og jobbet oss inn i tematikken på en åpen og utforskende måte, noe vi mener har vært fruktbart for å sikre at ulike relevante perspektiver er ivaretatt. På bakgrunn av målene, dels gitt gjennom oppdraget og del gjennom ønsker og behov fremkommet gjennom alt bakgrunnsmaterialet, ble det angitt noen hovedutfordringer og muligheter/strategier som ble presentert i et møte for oppdragsgiver og sentrale aktører. Aktørmøtet og de innspill som fremkom ga et godt grunnlag for videre arbeid. Det ble videre holdt tilsvarende presentasjon med påfølgende dialog med bydelsutvalgets arbeidsutvalg samt med oppdragsgiver. Etter dette er det i siste prosjektfase fremlagt nye rapporter om sentrale problemstillinger som vi også har gjennomgått og kommentert i rapporten. Aktuelle aktører ble kontaktet for særskilte møter for å gå nærmere inn i partenes ønsker og synspunkter på utvikling av området og tilbakemelding på våre forslag til innretning for både tiltak og samarbeid. Møter med Plan- og bygningsetaten har gitt avgjørende avklaringer for det videre arbeid på Furuset. Det er foreligger en rekke planer og forsalg til tiltak i influensområdet som må sees i sammenheng med utvikling på Furuset. Forprosjektet skal gi underlag etatens arbeid med et faglig og politisk styringsdokument som grunnlag for behandling av reguleringsplaner og utvikling av området for øvrig. 7

8 En foreløpig rapport /midtveis-analyse ble utarbeidet og oversendt oppdragsgiver med ønske om tilbakemelding på struktur og innhold samt fokus og vektlegging for det videre arbeidet. Midtveis-analysen ble i samråd med oppdragsgiver oversendt til Planog bygningsetaten. Det ble etter dette avholdt nytt møte med oppdragsgiver, etaten og prosjektet for å diskutere blant annet grensesnittet mellom forprosjektet og etatens oppstart på sitt planprogram. Avslutning av prosjektet Vi har tilnærmet oss forprosjektet med et bredt perspektiv både i forhold til aktuelle problemstillinger og alternative innretninger for det videre planarbeid. Ikke alle tema/problemstillinger er analysert og drøftet like inngående. Vi har ønsket å vektlegge de spørsmål vi underveis (sammen med oppdragsgiver) har identifisert som vesentlige og avgjørende Stikkordmessig kan arbeidsmetoden i forprosjektet oppsummeres som følger: - Tverrfaglig team - Utforskende og åpen tilnærming - Tett dialog med oppdragsgiver - Befaringer - Dokumentanalyse - Møter, intervjuer, o.l - Workshop/aktørmøte - Drøftinger med oppdragsgiver og sentrale aktører underveis og mot slutten 8

9 5. Beskrivelse av Furuset sentrumsområde 5.1 Befolkning Historikk Utviklingen av Groruddalen fra jordbruksområde til drabantby Groruddalen var overveiende et jordbruksområde frem til begynnelsen av 1950-tallet. Foruten gårdsbruk bestod boligbebyggelsen av mindre småhusområder som Årvoll, Risløkka og Løren i Bjerke, Fjellhus, Hellerud og Ulsholt i Alna, Høybråten og Stovner i Stovner og området mellom Trondheimsveien og Grorud st. på Hovedbanen i Grorud. De bosatte her hadde i stor grad arbeid sentralt i Oslo og var på den måten avhengig av kommunikasjonene til sentrum. Enkelte steder, for eksempel på Grorud, var den tidlige bosettingen også et resultat av stedlige arbeidsplasser /2/. Omkring 1950 startet den betydelige boligbyggingen i Groruddalen, vesentlig i form av datidens tradisjonelle blokkbebyggelse (Flaen, Nordtvet, Kalbakken, Stjerneblokkveien på Grorud, mv.). Det er neppe riktig å kalle denne første utbyggingen drabantbyer i vanlig forstand. til det var de enkelte områdene for små, og det var et svært begrenset servicetilbud knyttet til de første boligområdene. Det var først med utbyggingen av Veitvet midt på 1950-tallet at det er grunnlag for å tale om en egentlig drabantbyutbygging i Groruddalen. Utbyggingen av de store boligområdene i øvre del av Groruddalen kom senere. Kalbakken og Grorud var først ute, Ammerud ble bygget ut på 1960-tallet, Stovner sist på 1960-tallet, Romsås først på 1970-tallet og Furuset og Ellingsrud fra midten av tallet. I perioden (32 år) økte folketallet i dette området med personer eller 572 prosent. Fra 1980 har utbyggingen stanset opp, og hele 1980-tallet viste befolkningsveksten en nedgang. Etter dette har befolkningen igjen økt, men moderat, og mindre enn i byen som gjennomsnitt. Veksten i Groruddalens befolkning skyldes i stor grad veksten i fødselsoverskuddet og tilflytting fra utlandet. /2/ Kort beskrivelse av bydel Alna Alna ligger mellom Hovedbanen i nord og skoggrensen mot Østmarka i sør og strekker seg fra grensen mot indre by i Ring 3 i vest og til kommunegrensen mot Lørenskog i øst. Bydelen er dannet av de tidligere bydelene Hellerud (unntatt Trasop) og Furuset (unntatt Høybråten) med tillegg av Teisen-området som utgjorde de østligste delene av den tidligere bydel Helsfyr-Sinsen. Alna er 13,7 km2 og hadde innb. i 2007; Alna er den klart største av bydelene i Groruddalen, både etter areal og folketall, og den er den nest største i Oslo etter folketall. Bydelen domineres av industri og lager, forretningsdrift og samferdselsformål i de lavere partier i Groruddalen og boligbebyggelse i de høyereliggende områdene som strekker seg helt til skoggrensen i sør. Regnet fra sørvest er de viktigste boligområdene Teisen, Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Ser vi bort fra Teisen, som har eldre småhusbebyggelse og noe blokkbebyggelse fra 1950-tallet, ble 9

10 boligområdene i bydelen utbygget i perioden fra siste halvdel av 1960-tallet (Tveita) til slutten av 1970-tallet (Ellingsrud). Det har vært relativt lav boligbygging det siste tiåret. Det forventes sterkere vekst i Groruddalen i perioden som kommer, i første rekke ved omdisponering av områder som tidligere er benyttet til andre formål. T-banen Ellingsrudåsen-Østerås er den viktigste kollektivforbindelsen og betjener alle de større boligområdene i bydelen. Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E6, som går sentralt gjennom bydelen, og Strømsveien (Rv. 190) parallelt med denne. På Karihaugen lengst øst i bydelen tar Rv. 159 av fra E6 mot Lillestrøm. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i vest, Ytre Ringvei fra Strømsveien over Tveita og videre sørover, Tvetenveien/Nedre Kalbakkvei sentralt i bydelen og Professor Birkelands vei/ Grorudveien i øst. På Alnabru har NSB sin sentrale skiftestasjon. Lokalsentra på Tveita, Haugerud, Lindeberg og Furuset, og Alnabru senter er alle av regional betydning. Befolkningens sammensetning Groruddalen er det eneste byområdet med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i perioden I Ytre by øst økte befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn med 120,4 %, mot en vekst på 91,6 % for byen som helhet. Det meste av veksten i folketallet i denne perioden kommer fra naturlig tilvekst. I Oslo som helhet er 25 % av befolkningen ikke-vestlige innvandrere. Andelen ikkevestlige innvandrere i Alna bydel var i ,8 %, og høyest på Furuset med 52,9 %. Befolkningen kommer fra 142 forskjellige land. Befolkningsveksten på Furuset har vært liten det siste tiåret ( ), fra ca til ca innbyggere, men den endret seg betydelig med tanke på hvilket bakgrunnsland den har. Antallet innbyggere med bakgrunn fra Norge har gått jevnt ned dette tiåret, mens befolkningen med bakgrunn fra andre (ikke-vestlige) land har økt jevnt. Det er snakk om en reduksjon av førstnevnte gruppe på ca 30 % (fra snaut innbyggere til ca 4.000), mens innbyggere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har økt fra ca til nesten innbyggere, d.v.s. nesten en dobling på 10 år. 90 % av Furusets innbyggere mellom 0 20 år har ikkevestlig bakgrunn. En av ti beboere i Groruddalen har kommet til landet som flyktninger. Gjennomsnittsalder på Furuset er 35,1. Veksten er størst for den del av innvandrerbefolkningen som har kort botid i Norge. Flytting Det har vært relativt stor flytteaktivitet i Alna bydel, både til og fra bydelen. Dette har både negative og positive sider. Negative fordi det medvirker til ustabile bomiljøer i området, positive fordi den enkelte ved å flytte kan tilpasse sin bosituasjon etter sine behov, basert på boligstørrelse, prisnivå, beliggenhet etc. Nettoinnflyttingen til Alna varierer en del, men består i sin helhet av personer med ikke-vestlig bakgrunn. 10

11 Utdanning Andelen med høyere utdanning ligger klart lavest i Ytre by øst, dvs. Groruddalen, og sør. Dette kan ikke uten videre tas som en indikasjon på lavt sosioøkonomisk nivå for befolkningen i området. Ytre by øst og sør domineres av store utbyggingsområder fra 1950-årene og fremover og avspeiler vel så mye aldersstrukturen i befolkningen som utdanningsnivået i disse områdene. Førstegenerasjons innvandrere, som i stor grad fortsatt bor i disse områdene, har generelt et lavt utdanningsnivå sammenlignet med dagens ungdom. Annen generasjons innvandrere har ikke lavere utdanningsnivå enn innbyggere med norsk bakgrunn. Utdanningsnivået i Alna er imidlertid høyere enn for Grorud og Stovner. Fysiske og miljømessige forhold De fysiske og miljømessige forholdene i Alna ligger relativt nær gjennomsnittet for både Groruddalen og byen som helhet. Lav arealbruksintensitet på enkelte delområder, blant annet Furuset, gjør imidlertid at en mindre andel av befolkningen her er utsatt for trafikkstøy og personskade ved trafikkulykker. Byen Groruddalen - Bydeler Delbydeler Ulik statistikk og data om Groruddalen foreligger i hovedsak på bydels- og grunnkretsnivå. Mens bydelsnivået i mange tilfeller blir for grovt og unyansert, blir grunnkretsnivået på den annen side ofte for finmasket og uhåndterlig. Utdannings- og kompetanseetaten i Oslo kommune (UKE) har derfor, i samarbeid med de fem berørte bydelene, utarbeidet en geografisk inndeling på et mellomnivå, kalt «delbydel». Delbydelene er en gruppering av grunnkretser ut fra hva som oppfattes som lokalområder innen hver bydel. Antall delbydeler pr. bydel varierer, med utgangspunkt i størrelse og geografi i den enkelte bydel. Furuset er en av syv delbydeler i Bydel Alna. Delbydel Furuset Bydel Alna hadde svakest befolkningsvekst blant bydelene i Groruddalen i perioden , (5,3 %), Innad i Alna bydel hadde Furuset størst vekst. Alna har en større andel eldre og barn opp til 15 år og mindre andel unge voksne (20-29 år) enn byen som helhet. De som flyttet til Alna i 1970-årene er nå i ferd med å bli gamle, dette medfører også en noe større andel eldre i bydelen enn for byen som gjennomsnitt. Når det gjelder de demografiske forholdene i delbydel Furuset, er det i utgangspunktet kun andelen ikke-vestlige innvandrere og andelen barn (0-15 år) som avviker markant fra byområdets gjennomsnitt. De sosio-økonomiske forholdene i delbydel Furuset er imidlertid dårligere enn både byområdets gjennomsnitt òg bydelens gjennomsnitt for alle de seks viktigste kriteriene (lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledige, uføretrygdede, enslige forsørgere og trangbodde boliger). For fysiske/miljømessige forhold scorer delbydel Furuset godt på innbyggere pr. daa regulert friareal, trafikkstøy, personskadeulykker, arealbruksintensitet og andeler boliger uten bad og WC, mens de kun scorer dårligere enn bygjennomsnittet på biltrafikkintensitet og reiser med bil fra bydelen. 11

12 5.2 Eiendomsoversikt Nedenfor følger en eiendomsoversikt innhentet fra bydelen som viser de mest sentrale arealene i området og eiere av arealene. Som oversikten viser er mesteparten av eiendommene eiet av borettslag, Oslo kommune ved Omsorgsbygg KF og Undervisningsbygg KF samt Nordicgate (se også betegnelsen av flere selskapsnavn under Nordicgate). Andre sentrale eiendomsbesittere er blant annet Ahmadiyya menigheten, Furuset Idrettsforening (Furuset Forum) og Aberdeen eiendom (Papyrus). Tomter som ikke har vært vurdert særskilt i forprosjektet men som også er i nærområdet er eiet av Roba Eiendom AS (rørfabrikken), Laboratoriebygg AS (Fûrst) og Marby Eiendom AS (bakeri). Kart ref.nr. Gnr Bnr Eiendom Hjemmelshaver Ingen hjemmelshaver Ulsholtveien 64 (friområde) Oslo kommune Borettslag Ulsholt borettslag Borettslag Ulsholt borettslag Borettslag Kurland borettslag Borettslag Kurland borettslag Tomt for barneinstitusjon. Oslo kommune Grendeskolen Undervisningsbygg Oslo KF Tomt rett nord for sykehjemmet Omsorgsbygg Oslo KF Furuset senter Nordicgate (Etatbygg Furuset AS, Kjøpesenter Furuset AS, Utvikling II AS) Gran skole Undervisningsbygg Oslo KF Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver Senterparkering Utvikling I AS Furuset sykehjem Omsorgsbygg Oslo KF Butikk-/forretningsbygning Gransdalen 29 AS Borettslag Gransletta borettslag Borettslag Gransletta borettslag Gransletta barnehage Omsorgsbygg Oslo KF Tomt for skole Oslo kommune Tomt for skole/parkering Omsorgsbygg Oslo KF Sentertorg/senteratkomst/ del av Oslo kommune sentergate Suveren Rørfabrikk Roba Eiendom AS (del av) Felt F2 Friområde/park (i dag parkering) Oslo kommune Friområde Oslo kommune Borettslag Nordre Gran borettslag Borettslag Granstangen borettslag Borettslag Granstangen borettslag Borettslag Gransletta borettslag Scala barnehage Omsorgsbygg Oslo KF Fürst Laboratoriebygg AS Nordby bakeri Marby Eiendom AS Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat Senterparkering Utvikling I AS Senterparkering Utvikling I AS Ubebygd barnehagetomt Oslo kommune Furuset skole Undervisningsbygg Oslo KF /36/37 Furuset Aktivitetspark Oslo kommune Muslim Senter Furuset Ingen hjemmelshaver Borettslag Øvre Furuset borettslag 12

13 Furustien barnehage Omsorgsbygg Oslo KF Papyrus Aberdeen Furuset Forum Furuset Idrettsforening Del av sentergata Strømsveien 303 AS (IKEA) Senterparkering Utvikling I AS Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 5.3 Furuset Senter Furuset Senter fremstår som et moderne norsk kjøpesenter sett fra utsiden. Innvendig eksisterer et flerkulturelt tilbud som synliggjør ikke-europeisk kjøpersegment. Dette er ganske uvanlig i norsk sammenheng, og utgjør et særskilt trekk ved kjøpesenteret. Kjøpesenteret inneholder hverdagstilbud som kafé, frisør, blomster, kiosk, apotek og parfymeri samt dagligvare og frukt/grønt. I tillegg er det noe tilbud innen klær og interiør. Senteret ble etablert i 1982 har 6605kvm forretningsareal, en omsetning i 2007 på 218 mill kr (eks mva) og 28 butikker. Varehandelsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen med forbrukerundersøkelsene og data fra kjøpesenterregisteret er sammenstilt for å gi en illustrasjon på situasjonen. Senteret er blant de mindre i Oslo og mangel på omsetningsvekst indikerer at senteret har utfordringer med hensyn til marked og kundeomland. Senteret har ikke tatt ut den forventede veksten i omsetningen, slik en ser ved andre kjøpesentre og ved den generelle veksten i varehandelen. Veksten i varehandelen har vært på opp mot 40 prosent i perioden (figur under; kilde SSB). 13

14 Furuset kjøpesenter fremstår også som relativt ryddig og ordentlig på sentertorget, om enn preget av parkering, bussholdeplass og gjennomgangstrafikk. Trygve Lie-statuen er beboerne stolte av og plassen er godt egnet for ulike arrangementer. Plassen er imidlertid relativt stor og noe uoversiktlig og dermed mindre egnet i sin nåværende uforming som møteplass og oppholdsrom. Busser og bilparkering (i dagen) skaper sirkulasjon, men gir ikke tilstrekkelig ramme for opphold og hygge. Adkomsten til senteret går via to overganger over E6. Det mangler en direkte forbindelse mellom øvre og nedre Furuset, noe som gjør at senteret fremstår som vanskelig tilgjengelig. Nedre inngangsparti har et udefinert areal, og kan lett bli en sone for gjengansamlinger, blant annet fordi det er mulig å samles her uten å bli observert av andre. Furuset kjøpesenter er eneste handelstilbud i bydelssentrum. Normalt vil et ensidig tilbud svekke handelen fordi innbyggerne trekker til områder med et bedre og bredere tilbud. Tilbudet i bydel Alna er allerede svært stort og på mange måter undergitt Oslos største tilbud innen plasskrevende varer. Oslos storhandelsområde er lokalisert i bydelen. Videre er det kort vei til andre tilbud i Skedsmo og Lørenskog kommune i Akershus der store innholdsrike kjøpesentre har Furuset som sitt nedslagsfelt. Tilbudet på Furuset/Alna utgjør ikke bare tilbud for plasskrevende virksomhet, men også vinmonopol, Mc Donald, IKEA kafeteria mv. Det kan stilles spørsmål ved om nettopp slike tibud burde vært utelatt i storhandelsområdet og i stedet vært lagt til bydelssentrum. Furuset er definert som bydelssenter i kommunedelplan for handels- og senterstruktur for Oslo, hvilket betyr at tilbudet skal tilpasses behov og etterspørsel fra befolkningen i gamle Furuset bydel. Tilliggende sentre er Lindeberg og Ellingsrudåsen som dekker øvrige kundeomland. 5.4 Skolene Gran skole Gran skole er en skole med 18 klasser/basisgrupper og SFO. Skolen har ca. 370 elever og ca. 50 ansatte i skoleåret 2008/2009. Skolen ligger noen hundre meter nord for Furuset senter. Skolen ble bygget på slutten av 1970-tallet, og første byggetrinn sto ferdig i Denne bygningen, som kalles Grendeskolen, huser i dag småskolen, som består av trinn. Det andre bygget, som ble ferdigstilt i 1980, kalles Storskolen. Der er det mellomtrinnet, trinn, og ungdomstrinnet, trinn, som holder til. I tillegg er størstedelen av skolens administrasjon, samt skolebibliotek og aula å finne i dette bygget. Skolen bruker Furuset Forum og svømmehallen i Furuset senter som kroppsøvingsarena for elevene, samt biblioteket på Furuset senter. Gran skole ble et kunnskapssenter august Etableringen av Gran skole kunnskapssentre er en del av Groruddalssatsingens programområde 4, Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Dette førte til en rekke positive endringer for skolen og elevene. Skolen gir elevene tilbud om frokost, leksehjelp og ulike aktivitetstilbud etter skoletid. Dette er et 4-årig prosjekt som er en del av Groruddalssatsingen 14

15 Furuset skole Furuset skole ble bygget i 1861 og er påbygget 1909, 1931, 1959 og Skolen ligger ca 500 m sør-vest for Furuset senter. Den er en trinns skole med ca. 300 elever og 39 ansatte. Det er to paralleller på hvert klassetrinn. Furuset skole har i dag de lokaler de trenger. I tidligere reguleringsplan fra 1976 var tomten for Furuset skole regulert til næringsvirksomhet. For å sikre dagens bruk og tilrettelegge for fremtidig utvidelse er området omregulert. Undervisningsbygg foreslo i den nye Furuset skole reguleringsplanen å avsette 2,6 daa i nord av planområdet til boligutvikling. Plan- og bygningsetaten fremmet et alternativ 2, hvor byggeområde for bolig ikke var lagt inn i planen. Høsten 2006 var det offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Reguleringsplan for Furuset skole ble vedtatt med løsningen som var gitt i alternativ 2, det vil si uten boligområde. 5.5 Furuset sykehjem Bygningsmassen er nedslitt, og romstrukturen i sykehjemmet er ikke i henhold til dagens krav. Det er behov for omfattende ombygging eller nybygging. Omsorgsbygg og Sykehjemsetaten har inngått avtale om mulighetsstudie for å se på både rehabilitering og mulig utvidelse av bygningsmassen. Omsorgsbygg ønsker primært nybygging, men slik det ser ut i dag finnes det ikke budsjett til dette. Omsorgsbygg er i prosess sammen med eier av senteret, Nordic gate, for å se Furuset sykehjem på mulig samarbeid og samordning mellom utbyggingsprosjekter, evt. mulig makeskifte av tomter og omplassering av planlagte bygg. Omsorgsbygg Oslo KF har varslet at man vil starte opp plansak for rehabilitering og utvidelse av Furuset sykehjem. 15

FURUSET SENTEROMRÅDE

FURUSET SENTEROMRÅDE FURUSET SENTEROMRÅDE Forprosjekt; utfordringer og muligheter Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid Rapport nr 1/2009 Kari Kiil, Analyse&Strategi Brita Jorde, Analyse&Strategi Hanne

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka Groruddalssatsingen området Veitvet t - Sletteløkka l Fakta om Veitvet - Sletteløkka Beboere = 5704 personer (2007). - 2006: 5804 personer. - 2001: 5484 personer. - 1997: 5217 personer. Ca 50 prosent av

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset Oslo kommune Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset 1. Beskrivelse av oppdragsgivers behov Bydel Alna ønsker å utarbeide en mulighetsstudie for nytt bibliotek på

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Disposisjon Tidligere politiske vedtak Rammebetingelser Oslo vokser Utviklingsarealer og

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune FBA kurs 23.11-11 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Politisk mandat Kort om Ensjø Planlegging

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Ellen Liljedahl, avdelingsdirektør, Halvor Voldstad, seksjonssjef

Ellen Liljedahl, avdelingsdirektør, Halvor Voldstad, seksjonssjef Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomiteen Møtested: Furuset senter, Bydelssalen inngang A - 2.etg. Møtetid: Tirsdag 11. februar 2014 kl. 17.00 Sekretariat:

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Forslag til ny kommuneplan i Oslo

Forslag til ny kommuneplan i Oslo Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan-

Detaljer

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Status Skedsmo Senter ligger på Skedsmokorset, rett etter avkjøringen fra E6. Skedsmo Senter ble påbegynt midt på 1980 tallet. Samfunnshuset,

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Furuset områderegulering Grunnlag for kostnadsberegning per 08.11.2012 Plan- og bygningsetaten

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Furuset områderegulering Grunnlag for kostnadsberegning per 08.11.2012 Plan- og bygningsetaten KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Furuset områderegulering Grunnlag for kostnadsberegning per 08.12012 Plan- og bygningsetaten KOSTNADSBEREGNING AV NØDVENDIGE OFFENTLIGE PROSJEKTER Områdereguleringen

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

INNHOLD. Hvem er vi? Hvordan arbeider vi? 5 Hva gjør vi i dag? 5 Hva gjør vi fremover? 8 Hvorfor gjør vi det?

INNHOLD. Hvem er vi? Hvordan arbeider vi? 5 Hva gjør vi i dag? 5 Hva gjør vi fremover? 8 Hvorfor gjør vi det? BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL DRIFTSPLAN 014 INNHOLD SAMMEN SKAPER VI ET TRYGT, AKTIVT OG ATTRAKTIVT NÆRMILJØ. Hvem er vi? Bakgrunn Vår visjon Hvordan arbeider vi? Samarbeidsplattform Våre verdier Våre fokusområder

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 ved Elisabeth Sem Christensen, Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune Innlegget:

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HHAV-09/8608-4 PLN 2316 45581/09 27.08.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 73/09 08.09.2009

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Romsås. senter. Grorud. senter

Romsås. senter. Grorud. senter 4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Grorud bydelsutvalg 19.06.14

Etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Grorud bydelsutvalg 19.06.14 Etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk Grorud bydelsutvalg 19.06.14 Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) er kommunens grunneier og en pådriver for utvikling av byen. Etatens viktigste oppgaver er blant

Detaljer

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Hovedtema Forholdet mellom planlegging og gjennomføring Om utbyggingsavtale som virkemiddel

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Havnestyresak nr. V-22/2009 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.04.2009 Saksnummer: 2009/128

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Oslo kommune. Protokoll 2/08

Oslo kommune. Protokoll 2/08 Oslo kommune Protokoll 2/08 Møte: Byutvikling- og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: tirsdag 04. mars 2008 kl. 18.00 Sekretariat: Ole-Jørgen Pettersen Tlf: 23421956 Møteleder: Tilstede: Forfall:

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Bydelsprogram 2015-2019 Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV Grorud SV Ta kampen for et varmt samfunn GRORUD SOM MILJØBY Grorud bydel vil i

Detaljer

Groruddalen skal bli et enda bedre sted å bo

Groruddalen skal bli et enda bedre sted å bo Oslo kommune Byrådet Pressemelding 11.03.2010 Groruddalen skal bli et enda bedre sted å bo Byrådet bevilger 50 millioner kroner til Groruddalssatsningen for 2010. - Groruddalen skal bli et enda bedre sted

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer