FURUSET SENTEROMRÅDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FURUSET SENTEROMRÅDE"

Transkript

1 FURUSET SENTEROMRÅDE Forprosjekt; utfordringer og muligheter Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid Rapport nr 1/2009 Kari Kiil, Analyse&Strategi Brita Jorde, Analyse&Strategi Hanne Toftdahl, Vista Analyse AS Kristin Dale Selvig, Multiconsult 1

2 Mangfold, mulighet og glede er bydelens visjon. Bydel Alna skal være en god bydel å bo og leve i. Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Analyse & Strategi AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Analyse & Strategi AS. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Analyse & Strategi AS har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Analyse & Strategi AS.

3 1. Forord Bydel Alna har definert et forprosjekt som grunnlag for videre arbeid med å utvikle Furuset sentrum til et mer attraktivt bolig- og handelsområde. Hensikten har vært å få frem et godt faktagrunnlag om utfordringer og muligheter i senterområdet, og anvise mulige retninger for den videre utviklingsprosessen. Dette forprosjektet er en del av Groruddalssatsingen (GDS) mellom stat og kommune innenfor programområde 3, Bolig,- by, og stedsutvikling. Forprosjektet har kartlagt og vurdert bydelens ønsker for området samt sentereiers utviklingsplaner i og rundt senteret, og andre sentrale aktørers planer, behov og ønsker. Bydelen og dens beboere har et stort engasjement i områdesatsingen. Det er allerede gjennomført en rekke positive tiltak innenfor GDS og flere er under arbeid. Dette forprosjektet omhandler i første rekke grunnlaget for utviklingen av fysiske og arealmessige forhold. I forprosjektet er det foretatt en bred gjennomgang av en mengde rapporter, planer, initiativ og øvrige dokumenter som berører området. Både det materialet som er utarbeidet i forbindelse med GDS og forutgående dokumenter er kartlagt. Materialet utgjør grunnlaget for denne analysen, både i form av faktagrunnlag, forutsetninger, rammer og føringer, og som underlag for vår tilnærming og metode. Det store omfanget av dokumentasjon viser en kompleksitet i oppdraget som er blitt mer tydelig underveis i arbeidet. Nye rapporter av sentral betydning for oppgaveløsningen er også lagt frem prosjektets siste fase. Disse rapportene har i stor grad underbygget vår analyse. Det har imidlertid ikke vært rammer for å gå like dypt inn i alt materialet. Deler av dokumentasjonen som er grunnlag for kartlegging og analyse er også av ressursmessige grunner gitt en generell referanse i siste del av rapporten. Andre deler er henvist til og omtalt særskilt. Forprosjekt peker på sentrale utfordringer som gjelder for området og utviklingen, og anviser muligheter og innretning for videre arbeid. Vi takker Bydel Alna for et godt samarbeid og ønsker lykke til i det videre entusiastiske og omfattende engasjementet i området. Oslo, 2. februar

4 2. Innhold 1. Forord Innhold Nærmere om oppdraget og rapporten Tilnærming og metode Beskrivelse av Furuset sentrumsområde Befolkning Eiendomsoversikt Furuset Senter Skolene Furuset sykehjem Friområdene Annen arealbruk Trivsel, tilhørighet og miljø i boområdet Planer og føringer for området Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Kommuneplan og kommunedelplaner Andre planer som gir føringer for områdets utvikling Reguleringsstatus Planer for videreutvikling av enkelteiendommer Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet Aktøranalyse Aktører, interessenter og roller Offentlige aktører Private aktører Utfordringer og muligheter Utfordringer Muligheter Oppsummering og anbefaling Viktige funn Mulig innretning for det videre arbeid Andre forslag og innspill som kan vurderes i det videre plan- og utviklingsarbeidet Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Borettslag Vedlegg 2 Oversikt over vedlikeholdsansvar

5 3. Nærmere om oppdraget og rapporten Mål, hensikt og avgrensning Bakgrunnen for arbeidet er Groruddalssatsingen, som er et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen og gjelder for perioden Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Innsatsen gjelder fire programområder, hvor hovedmålet for dette området, programområde 3, Bolig-, by- og stedsutvikling er: å styrke lokal stedsidentitet effektive utbyggingsmønstre gode lokalsentre og næringsområder samt attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. Bydel Alna ønsker at Furuset sentrumsområdet skal utvikles til et attraktivt område for boliger, handel, offentlig og privat tjenesteyting og til en attraktiv møteplass for bydelens befolkning. Området inneholder i dag en rekke viktige funksjoner som bydelsadministrasjon, butikksenter, idrettsanlegg og aktivitetspark, bibliotek, NAV-kontor og helsetjenester. Furuset sentrumsområde er også et kollektivknutepunkt med T-baneforbindelse til sentrum og bussforbindelse til bl.a. Holmlia, Grorud, Stovner og Majorstua. Det er en målsetting å realisere områdets potensial for en mer bymessig fortetting og på den måten bidra til bærekraftig byutvikling med gode bomiljø, et godt tjenestetilbud og attraktive møteplasser. Bydelen ønsker en koordinert innsats i Furuset senterområde for å gjøre det mer attraktivt som bolig- og handelsområde. Arbeidet med helhetlig plan/rammeprogram for Furuset senterområde skal påbegynnes i 2009 og avsluttes i Forprosjektet skal danne grunnlag for å fastsette innretning for det videre planarbeidet, ved å avdekke problemstillinger og påpeke temaer som bør stå sentralt, samt foreslå hensiktsmessige metoder for samarbeid og medvirkning Bydelen ønsker en helhetlig plan i forlengelsen av dette forprosjektet som kan være gi et rammeverk for framtidsrettet område- og stedsutvikling med et tidsperspektiv frem til En slik plan er tenkt som grunnlag for å koordinere tiltak og innsats, og bidra til at aktørene får gjennomført sine prosjekter. I dialog med oppdragsgiver, Plan- og bygningsetaten har det underveis i prosjektet skjedd viktige avklaringer om premisser for den videre prosess. På bakgrunn av blant annet innsendt planinitiativ fra sentereier Nordicgate Eiendom AS, har Plan- og bygningsetatens meddelt behov for nærmere utredning av flere forhold før reguleringen kan behandles.. Plan- og bygningsetaten ønsker så raskt som mulig å få opp et grunnlag i form av et faglig og politisk styringsdokument for videre utvikling av Furusetområdet. 5

6 Et slikt styringsdokument vil ikke være juridisk bindende, men retningsgivende for framtidige reguleringsprosesser og arealavklaringer. I tillegg til Nordicgates planinitiativ, vil styringsdokumentet gi føringer for andre initiativ og interesser, herunder Aberdeen Property Investments ønske om kjøpesenter med mer, Omsorgsbygg med nytt sykehjem, eventuelt ny Gran skole, med tilhørende arealbruksendringer. Bydelen/oppdragsgiver og Plan- og bygningsetaten er omforent om at dette forprosjektet vil være et viktig bidrag til den videre prosessen, med snarlig oppstart. Den foreliggende Handlingsplan 2008 for områdesatsingen i Furuset-Gransdalen inneholder visjon, mulige strategier, satsningsområder og en rekke tiltak som kan bidra til å utvikle området i ønsket retning. Oppgaven her er avgrenset til en mindre del av handlingsplanens område, nærmere bestemt senterområdet med nære omgivelser. Den endelige og eksakte avgrensningen av prosjektområde ble avklart i oppstartsmøte, jf kart og beskrivelse. Det er spesielt sentrumsutviklingen, trafikk- og arealutviklingen i området rundt kjøpesenteret som har vært hovedfokus for oppdraget. Andre temaer er kun behandlet i den grad det har hatt betydning for forprosjektets hovedhensikt og oppgave. Rapporten gir en oversikt over de mest sentrale planer, dokumenter og føringer som gjelder for Furusetområdet og som har eller kan ha betydning for videre arealutvikling. Den inneholder videre en oversikt over offentlige og private aktører og beskriver utfordringer og muligheter for videre samhandling. Rapporten tar for seg fire temaer spesielt: Furuset senterområde, møteplasser, trafikk og samhandling. Furuset senter har en svak omsetning, og befolkningen ønsker seg et bedre og bredere tilbud. Utvikling av området rundt senteret, med møteplasser og et bedre grep om trafikk situasjonen, vil kunne bidra til et triveligere og tryggere område og øke kundegrunnlaget for senteret. I anbefalingen for videre arbeid, foreslår vi å se nærmere på noen konkret utfordringer knyttet til senteret, møteplassene og trafikken, i tillegg til samhandlingen mellom aktørene. Ett av de mest sentrale spørsmålene er om Furuset sentrumsområde bør få bedre tilgjengelighet for bil og buss, ved å åpne opp for flere adkomster. Området bør også vurderes med tanke på mulig fortetting og utvikling i en helhetlig bymessig sammenheng med områdene rundt. Også sammenhenger med influensarealer i og rundt Alnaområdet må vurderes. Dette er tema og problemstillinger som må avklares i oppfølgingen av denne rapporten. 6

7 4. Tilnærming og metode Første del av forprosjektet har vært konsentrert om å kartlegge aktører og ressurspersoner i området, fremskaffe og analysere relevante dokumenter, planer, kartgrunnlag og øvrige dokumenter av ulik karakter. Kartleggingen har også omfattet informasjonsinnhenting med formål å få oversikt over igangsatte og/eller planlagte tiltak i grensesnittet for dette arbeidet. Det er gjennomført befaringer i området, delvis sammen med oppdragsgiver og sentrale aktører. Det er videre avholdt møter og foretatt intervjuer med utvalgte aktører. Prosjektgruppen deltok også på Husbankens frokostseminarer om Groruddalssatsingen(GDS). Handelsomfang og spesifikke særtrekk ved handelen i bydelen er kartlagt, beregnet og sammenholdt med utviklingen i andre bydeler i Oslo og sentrum. Omstrukturering i varehandelen pågår på generell basis i samfunnet, og situasjonen på Furuset er vurdert spesifikt. Elementer av en handelsanalyse ligger til grunn for vår anbefaling sammen med en analyse av tilbudet innenfor det som omtales som opplevelsesøkonomien, dvs opplevelser som tilbys i tillegg til det å handle og som henspeiler på sanser som lyd, syn, smak, osv. Utfordringene knyttet til å utnytte den nye økonomien, gjelder særlig de kvalitative opplevelsene på stedet. En fullstendig markedsundersøkelse for å avdekke befolkningens ulike preferanser ved valg av handlested, handlemønster og handleatferd har ikke vært mulig i dette oppdraget, gitt de økonomiske og tidsmessige rammene. Det som særskilt er vurdert her er på hvilken måte en utvikling av et handelssted med service, servering og aktiviteter kan skape grunnlag for at folk i nærmiljøet velger Furuset senterområdet fremfor reiser til andre handlesteder i Oslo. En differensiering er spesielt vurdert. Etter å ha innhentet og kartlagt fakta og planer for området, har vi gjennomgått og utprøvd våre beskrivelse av konkrete problemstillinger som vi har oppfattet som viktige og relevante. Prosjektet har vurdert ulike innfallsvinkler og det har ikke vært noen åpenbar best way tilnærming for hvordan utfordringene burde angripes og belyses. Vi har hatt et team av tverrfaglighet og jobbet oss inn i tematikken på en åpen og utforskende måte, noe vi mener har vært fruktbart for å sikre at ulike relevante perspektiver er ivaretatt. På bakgrunn av målene, dels gitt gjennom oppdraget og del gjennom ønsker og behov fremkommet gjennom alt bakgrunnsmaterialet, ble det angitt noen hovedutfordringer og muligheter/strategier som ble presentert i et møte for oppdragsgiver og sentrale aktører. Aktørmøtet og de innspill som fremkom ga et godt grunnlag for videre arbeid. Det ble videre holdt tilsvarende presentasjon med påfølgende dialog med bydelsutvalgets arbeidsutvalg samt med oppdragsgiver. Etter dette er det i siste prosjektfase fremlagt nye rapporter om sentrale problemstillinger som vi også har gjennomgått og kommentert i rapporten. Aktuelle aktører ble kontaktet for særskilte møter for å gå nærmere inn i partenes ønsker og synspunkter på utvikling av området og tilbakemelding på våre forslag til innretning for både tiltak og samarbeid. Møter med Plan- og bygningsetaten har gitt avgjørende avklaringer for det videre arbeid på Furuset. Det er foreligger en rekke planer og forsalg til tiltak i influensområdet som må sees i sammenheng med utvikling på Furuset. Forprosjektet skal gi underlag etatens arbeid med et faglig og politisk styringsdokument som grunnlag for behandling av reguleringsplaner og utvikling av området for øvrig. 7

8 En foreløpig rapport /midtveis-analyse ble utarbeidet og oversendt oppdragsgiver med ønske om tilbakemelding på struktur og innhold samt fokus og vektlegging for det videre arbeidet. Midtveis-analysen ble i samråd med oppdragsgiver oversendt til Planog bygningsetaten. Det ble etter dette avholdt nytt møte med oppdragsgiver, etaten og prosjektet for å diskutere blant annet grensesnittet mellom forprosjektet og etatens oppstart på sitt planprogram. Avslutning av prosjektet Vi har tilnærmet oss forprosjektet med et bredt perspektiv både i forhold til aktuelle problemstillinger og alternative innretninger for det videre planarbeid. Ikke alle tema/problemstillinger er analysert og drøftet like inngående. Vi har ønsket å vektlegge de spørsmål vi underveis (sammen med oppdragsgiver) har identifisert som vesentlige og avgjørende Stikkordmessig kan arbeidsmetoden i forprosjektet oppsummeres som følger: - Tverrfaglig team - Utforskende og åpen tilnærming - Tett dialog med oppdragsgiver - Befaringer - Dokumentanalyse - Møter, intervjuer, o.l - Workshop/aktørmøte - Drøftinger med oppdragsgiver og sentrale aktører underveis og mot slutten 8

9 5. Beskrivelse av Furuset sentrumsområde 5.1 Befolkning Historikk Utviklingen av Groruddalen fra jordbruksområde til drabantby Groruddalen var overveiende et jordbruksområde frem til begynnelsen av 1950-tallet. Foruten gårdsbruk bestod boligbebyggelsen av mindre småhusområder som Årvoll, Risløkka og Løren i Bjerke, Fjellhus, Hellerud og Ulsholt i Alna, Høybråten og Stovner i Stovner og området mellom Trondheimsveien og Grorud st. på Hovedbanen i Grorud. De bosatte her hadde i stor grad arbeid sentralt i Oslo og var på den måten avhengig av kommunikasjonene til sentrum. Enkelte steder, for eksempel på Grorud, var den tidlige bosettingen også et resultat av stedlige arbeidsplasser /2/. Omkring 1950 startet den betydelige boligbyggingen i Groruddalen, vesentlig i form av datidens tradisjonelle blokkbebyggelse (Flaen, Nordtvet, Kalbakken, Stjerneblokkveien på Grorud, mv.). Det er neppe riktig å kalle denne første utbyggingen drabantbyer i vanlig forstand. til det var de enkelte områdene for små, og det var et svært begrenset servicetilbud knyttet til de første boligområdene. Det var først med utbyggingen av Veitvet midt på 1950-tallet at det er grunnlag for å tale om en egentlig drabantbyutbygging i Groruddalen. Utbyggingen av de store boligområdene i øvre del av Groruddalen kom senere. Kalbakken og Grorud var først ute, Ammerud ble bygget ut på 1960-tallet, Stovner sist på 1960-tallet, Romsås først på 1970-tallet og Furuset og Ellingsrud fra midten av tallet. I perioden (32 år) økte folketallet i dette området med personer eller 572 prosent. Fra 1980 har utbyggingen stanset opp, og hele 1980-tallet viste befolkningsveksten en nedgang. Etter dette har befolkningen igjen økt, men moderat, og mindre enn i byen som gjennomsnitt. Veksten i Groruddalens befolkning skyldes i stor grad veksten i fødselsoverskuddet og tilflytting fra utlandet. /2/ Kort beskrivelse av bydel Alna Alna ligger mellom Hovedbanen i nord og skoggrensen mot Østmarka i sør og strekker seg fra grensen mot indre by i Ring 3 i vest og til kommunegrensen mot Lørenskog i øst. Bydelen er dannet av de tidligere bydelene Hellerud (unntatt Trasop) og Furuset (unntatt Høybråten) med tillegg av Teisen-området som utgjorde de østligste delene av den tidligere bydel Helsfyr-Sinsen. Alna er 13,7 km2 og hadde innb. i 2007; Alna er den klart største av bydelene i Groruddalen, både etter areal og folketall, og den er den nest største i Oslo etter folketall. Bydelen domineres av industri og lager, forretningsdrift og samferdselsformål i de lavere partier i Groruddalen og boligbebyggelse i de høyereliggende områdene som strekker seg helt til skoggrensen i sør. Regnet fra sørvest er de viktigste boligområdene Teisen, Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Ser vi bort fra Teisen, som har eldre småhusbebyggelse og noe blokkbebyggelse fra 1950-tallet, ble 9

10 boligområdene i bydelen utbygget i perioden fra siste halvdel av 1960-tallet (Tveita) til slutten av 1970-tallet (Ellingsrud). Det har vært relativt lav boligbygging det siste tiåret. Det forventes sterkere vekst i Groruddalen i perioden som kommer, i første rekke ved omdisponering av områder som tidligere er benyttet til andre formål. T-banen Ellingsrudåsen-Østerås er den viktigste kollektivforbindelsen og betjener alle de større boligområdene i bydelen. Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E6, som går sentralt gjennom bydelen, og Strømsveien (Rv. 190) parallelt med denne. På Karihaugen lengst øst i bydelen tar Rv. 159 av fra E6 mot Lillestrøm. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i vest, Ytre Ringvei fra Strømsveien over Tveita og videre sørover, Tvetenveien/Nedre Kalbakkvei sentralt i bydelen og Professor Birkelands vei/ Grorudveien i øst. På Alnabru har NSB sin sentrale skiftestasjon. Lokalsentra på Tveita, Haugerud, Lindeberg og Furuset, og Alnabru senter er alle av regional betydning. Befolkningens sammensetning Groruddalen er det eneste byområdet med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i perioden I Ytre by øst økte befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn med 120,4 %, mot en vekst på 91,6 % for byen som helhet. Det meste av veksten i folketallet i denne perioden kommer fra naturlig tilvekst. I Oslo som helhet er 25 % av befolkningen ikke-vestlige innvandrere. Andelen ikkevestlige innvandrere i Alna bydel var i ,8 %, og høyest på Furuset med 52,9 %. Befolkningen kommer fra 142 forskjellige land. Befolkningsveksten på Furuset har vært liten det siste tiåret ( ), fra ca til ca innbyggere, men den endret seg betydelig med tanke på hvilket bakgrunnsland den har. Antallet innbyggere med bakgrunn fra Norge har gått jevnt ned dette tiåret, mens befolkningen med bakgrunn fra andre (ikke-vestlige) land har økt jevnt. Det er snakk om en reduksjon av førstnevnte gruppe på ca 30 % (fra snaut innbyggere til ca 4.000), mens innbyggere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har økt fra ca til nesten innbyggere, d.v.s. nesten en dobling på 10 år. 90 % av Furusets innbyggere mellom 0 20 år har ikkevestlig bakgrunn. En av ti beboere i Groruddalen har kommet til landet som flyktninger. Gjennomsnittsalder på Furuset er 35,1. Veksten er størst for den del av innvandrerbefolkningen som har kort botid i Norge. Flytting Det har vært relativt stor flytteaktivitet i Alna bydel, både til og fra bydelen. Dette har både negative og positive sider. Negative fordi det medvirker til ustabile bomiljøer i området, positive fordi den enkelte ved å flytte kan tilpasse sin bosituasjon etter sine behov, basert på boligstørrelse, prisnivå, beliggenhet etc. Nettoinnflyttingen til Alna varierer en del, men består i sin helhet av personer med ikke-vestlig bakgrunn. 10

11 Utdanning Andelen med høyere utdanning ligger klart lavest i Ytre by øst, dvs. Groruddalen, og sør. Dette kan ikke uten videre tas som en indikasjon på lavt sosioøkonomisk nivå for befolkningen i området. Ytre by øst og sør domineres av store utbyggingsområder fra 1950-årene og fremover og avspeiler vel så mye aldersstrukturen i befolkningen som utdanningsnivået i disse områdene. Førstegenerasjons innvandrere, som i stor grad fortsatt bor i disse områdene, har generelt et lavt utdanningsnivå sammenlignet med dagens ungdom. Annen generasjons innvandrere har ikke lavere utdanningsnivå enn innbyggere med norsk bakgrunn. Utdanningsnivået i Alna er imidlertid høyere enn for Grorud og Stovner. Fysiske og miljømessige forhold De fysiske og miljømessige forholdene i Alna ligger relativt nær gjennomsnittet for både Groruddalen og byen som helhet. Lav arealbruksintensitet på enkelte delområder, blant annet Furuset, gjør imidlertid at en mindre andel av befolkningen her er utsatt for trafikkstøy og personskade ved trafikkulykker. Byen Groruddalen - Bydeler Delbydeler Ulik statistikk og data om Groruddalen foreligger i hovedsak på bydels- og grunnkretsnivå. Mens bydelsnivået i mange tilfeller blir for grovt og unyansert, blir grunnkretsnivået på den annen side ofte for finmasket og uhåndterlig. Utdannings- og kompetanseetaten i Oslo kommune (UKE) har derfor, i samarbeid med de fem berørte bydelene, utarbeidet en geografisk inndeling på et mellomnivå, kalt «delbydel». Delbydelene er en gruppering av grunnkretser ut fra hva som oppfattes som lokalområder innen hver bydel. Antall delbydeler pr. bydel varierer, med utgangspunkt i størrelse og geografi i den enkelte bydel. Furuset er en av syv delbydeler i Bydel Alna. Delbydel Furuset Bydel Alna hadde svakest befolkningsvekst blant bydelene i Groruddalen i perioden , (5,3 %), Innad i Alna bydel hadde Furuset størst vekst. Alna har en større andel eldre og barn opp til 15 år og mindre andel unge voksne (20-29 år) enn byen som helhet. De som flyttet til Alna i 1970-årene er nå i ferd med å bli gamle, dette medfører også en noe større andel eldre i bydelen enn for byen som gjennomsnitt. Når det gjelder de demografiske forholdene i delbydel Furuset, er det i utgangspunktet kun andelen ikke-vestlige innvandrere og andelen barn (0-15 år) som avviker markant fra byområdets gjennomsnitt. De sosio-økonomiske forholdene i delbydel Furuset er imidlertid dårligere enn både byområdets gjennomsnitt òg bydelens gjennomsnitt for alle de seks viktigste kriteriene (lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledige, uføretrygdede, enslige forsørgere og trangbodde boliger). For fysiske/miljømessige forhold scorer delbydel Furuset godt på innbyggere pr. daa regulert friareal, trafikkstøy, personskadeulykker, arealbruksintensitet og andeler boliger uten bad og WC, mens de kun scorer dårligere enn bygjennomsnittet på biltrafikkintensitet og reiser med bil fra bydelen. 11

12 5.2 Eiendomsoversikt Nedenfor følger en eiendomsoversikt innhentet fra bydelen som viser de mest sentrale arealene i området og eiere av arealene. Som oversikten viser er mesteparten av eiendommene eiet av borettslag, Oslo kommune ved Omsorgsbygg KF og Undervisningsbygg KF samt Nordicgate (se også betegnelsen av flere selskapsnavn under Nordicgate). Andre sentrale eiendomsbesittere er blant annet Ahmadiyya menigheten, Furuset Idrettsforening (Furuset Forum) og Aberdeen eiendom (Papyrus). Tomter som ikke har vært vurdert særskilt i forprosjektet men som også er i nærområdet er eiet av Roba Eiendom AS (rørfabrikken), Laboratoriebygg AS (Fûrst) og Marby Eiendom AS (bakeri). Kart ref.nr. Gnr Bnr Eiendom Hjemmelshaver Ingen hjemmelshaver Ulsholtveien 64 (friområde) Oslo kommune Borettslag Ulsholt borettslag Borettslag Ulsholt borettslag Borettslag Kurland borettslag Borettslag Kurland borettslag Tomt for barneinstitusjon. Oslo kommune Grendeskolen Undervisningsbygg Oslo KF Tomt rett nord for sykehjemmet Omsorgsbygg Oslo KF Furuset senter Nordicgate (Etatbygg Furuset AS, Kjøpesenter Furuset AS, Utvikling II AS) Gran skole Undervisningsbygg Oslo KF Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver Senterparkering Utvikling I AS Furuset sykehjem Omsorgsbygg Oslo KF Butikk-/forretningsbygning Gransdalen 29 AS Borettslag Gransletta borettslag Borettslag Gransletta borettslag Gransletta barnehage Omsorgsbygg Oslo KF Tomt for skole Oslo kommune Tomt for skole/parkering Omsorgsbygg Oslo KF Sentertorg/senteratkomst/ del av Oslo kommune sentergate Suveren Rørfabrikk Roba Eiendom AS (del av) Felt F2 Friområde/park (i dag parkering) Oslo kommune Friområde Oslo kommune Borettslag Nordre Gran borettslag Borettslag Granstangen borettslag Borettslag Granstangen borettslag Borettslag Gransletta borettslag Scala barnehage Omsorgsbygg Oslo KF Fürst Laboratoriebygg AS Nordby bakeri Marby Eiendom AS Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat Senterparkering Utvikling I AS Senterparkering Utvikling I AS Ubebygd barnehagetomt Oslo kommune Furuset skole Undervisningsbygg Oslo KF /36/37 Furuset Aktivitetspark Oslo kommune Muslim Senter Furuset Ingen hjemmelshaver Borettslag Øvre Furuset borettslag 12

13 Furustien barnehage Omsorgsbygg Oslo KF Papyrus Aberdeen Furuset Forum Furuset Idrettsforening Del av sentergata Strømsveien 303 AS (IKEA) Senterparkering Utvikling I AS Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 5.3 Furuset Senter Furuset Senter fremstår som et moderne norsk kjøpesenter sett fra utsiden. Innvendig eksisterer et flerkulturelt tilbud som synliggjør ikke-europeisk kjøpersegment. Dette er ganske uvanlig i norsk sammenheng, og utgjør et særskilt trekk ved kjøpesenteret. Kjøpesenteret inneholder hverdagstilbud som kafé, frisør, blomster, kiosk, apotek og parfymeri samt dagligvare og frukt/grønt. I tillegg er det noe tilbud innen klær og interiør. Senteret ble etablert i 1982 har 6605kvm forretningsareal, en omsetning i 2007 på 218 mill kr (eks mva) og 28 butikker. Varehandelsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen med forbrukerundersøkelsene og data fra kjøpesenterregisteret er sammenstilt for å gi en illustrasjon på situasjonen. Senteret er blant de mindre i Oslo og mangel på omsetningsvekst indikerer at senteret har utfordringer med hensyn til marked og kundeomland. Senteret har ikke tatt ut den forventede veksten i omsetningen, slik en ser ved andre kjøpesentre og ved den generelle veksten i varehandelen. Veksten i varehandelen har vært på opp mot 40 prosent i perioden (figur under; kilde SSB). 13

14 Furuset kjøpesenter fremstår også som relativt ryddig og ordentlig på sentertorget, om enn preget av parkering, bussholdeplass og gjennomgangstrafikk. Trygve Lie-statuen er beboerne stolte av og plassen er godt egnet for ulike arrangementer. Plassen er imidlertid relativt stor og noe uoversiktlig og dermed mindre egnet i sin nåværende uforming som møteplass og oppholdsrom. Busser og bilparkering (i dagen) skaper sirkulasjon, men gir ikke tilstrekkelig ramme for opphold og hygge. Adkomsten til senteret går via to overganger over E6. Det mangler en direkte forbindelse mellom øvre og nedre Furuset, noe som gjør at senteret fremstår som vanskelig tilgjengelig. Nedre inngangsparti har et udefinert areal, og kan lett bli en sone for gjengansamlinger, blant annet fordi det er mulig å samles her uten å bli observert av andre. Furuset kjøpesenter er eneste handelstilbud i bydelssentrum. Normalt vil et ensidig tilbud svekke handelen fordi innbyggerne trekker til områder med et bedre og bredere tilbud. Tilbudet i bydel Alna er allerede svært stort og på mange måter undergitt Oslos største tilbud innen plasskrevende varer. Oslos storhandelsområde er lokalisert i bydelen. Videre er det kort vei til andre tilbud i Skedsmo og Lørenskog kommune i Akershus der store innholdsrike kjøpesentre har Furuset som sitt nedslagsfelt. Tilbudet på Furuset/Alna utgjør ikke bare tilbud for plasskrevende virksomhet, men også vinmonopol, Mc Donald, IKEA kafeteria mv. Det kan stilles spørsmål ved om nettopp slike tibud burde vært utelatt i storhandelsområdet og i stedet vært lagt til bydelssentrum. Furuset er definert som bydelssenter i kommunedelplan for handels- og senterstruktur for Oslo, hvilket betyr at tilbudet skal tilpasses behov og etterspørsel fra befolkningen i gamle Furuset bydel. Tilliggende sentre er Lindeberg og Ellingsrudåsen som dekker øvrige kundeomland. 5.4 Skolene Gran skole Gran skole er en skole med 18 klasser/basisgrupper og SFO. Skolen har ca. 370 elever og ca. 50 ansatte i skoleåret 2008/2009. Skolen ligger noen hundre meter nord for Furuset senter. Skolen ble bygget på slutten av 1970-tallet, og første byggetrinn sto ferdig i Denne bygningen, som kalles Grendeskolen, huser i dag småskolen, som består av trinn. Det andre bygget, som ble ferdigstilt i 1980, kalles Storskolen. Der er det mellomtrinnet, trinn, og ungdomstrinnet, trinn, som holder til. I tillegg er størstedelen av skolens administrasjon, samt skolebibliotek og aula å finne i dette bygget. Skolen bruker Furuset Forum og svømmehallen i Furuset senter som kroppsøvingsarena for elevene, samt biblioteket på Furuset senter. Gran skole ble et kunnskapssenter august Etableringen av Gran skole kunnskapssentre er en del av Groruddalssatsingens programområde 4, Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Dette førte til en rekke positive endringer for skolen og elevene. Skolen gir elevene tilbud om frokost, leksehjelp og ulike aktivitetstilbud etter skoletid. Dette er et 4-årig prosjekt som er en del av Groruddalssatsingen 14

15 Furuset skole Furuset skole ble bygget i 1861 og er påbygget 1909, 1931, 1959 og Skolen ligger ca 500 m sør-vest for Furuset senter. Den er en trinns skole med ca. 300 elever og 39 ansatte. Det er to paralleller på hvert klassetrinn. Furuset skole har i dag de lokaler de trenger. I tidligere reguleringsplan fra 1976 var tomten for Furuset skole regulert til næringsvirksomhet. For å sikre dagens bruk og tilrettelegge for fremtidig utvidelse er området omregulert. Undervisningsbygg foreslo i den nye Furuset skole reguleringsplanen å avsette 2,6 daa i nord av planområdet til boligutvikling. Plan- og bygningsetaten fremmet et alternativ 2, hvor byggeområde for bolig ikke var lagt inn i planen. Høsten 2006 var det offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Reguleringsplan for Furuset skole ble vedtatt med løsningen som var gitt i alternativ 2, det vil si uten boligområde. 5.5 Furuset sykehjem Bygningsmassen er nedslitt, og romstrukturen i sykehjemmet er ikke i henhold til dagens krav. Det er behov for omfattende ombygging eller nybygging. Omsorgsbygg og Sykehjemsetaten har inngått avtale om mulighetsstudie for å se på både rehabilitering og mulig utvidelse av bygningsmassen. Omsorgsbygg ønsker primært nybygging, men slik det ser ut i dag finnes det ikke budsjett til dette. Omsorgsbygg er i prosess sammen med eier av senteret, Nordic gate, for å se Furuset sykehjem på mulig samarbeid og samordning mellom utbyggingsprosjekter, evt. mulig makeskifte av tomter og omplassering av planlagte bygg. Omsorgsbygg Oslo KF har varslet at man vil starte opp plansak for rehabilitering og utvidelse av Furuset sykehjem. 15

FURUSET SENTEROMRÅDE

FURUSET SENTEROMRÅDE FURUSET SENTEROMRÅDE Forprosjekt; utfordringer og muligheter Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid Rapport nr 1/2009 Kari Kiil, Analyse&Strategi Brita Jorde, Analyse&Strategi Hanne

Detaljer

Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser

Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser NORSK PLANMØTE 21.09.06 Per-Øystein Lund Plankontoret for Groruddalen Groruddalssatsingen - noen historiske

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Trygve Lies plass 1, inngang A, 2. et. Møtetid: Torsdag 30. oktober 2014 kl. 17.00 Sekretariat:

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka Groruddalssatsingen området Veitvet t - Sletteløkka l Fakta om Veitvet - Sletteløkka Beboere = 5704 personer (2007). - 2006: 5804 personer. - 2001: 5484 personer. - 1997: 5217 personer. Ca 50 prosent av

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset Oslo kommune Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset 1. Beskrivelse av oppdragsgivers behov Bydel Alna ønsker å utarbeide en mulighetsstudie for nytt bibliotek på

Detaljer

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr. SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Disposisjon Tidligere politiske vedtak Rammebetingelser Oslo vokser Utviklingsarealer og

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: Mandag 19. mai 2014 kl. 18.30 Sekretariat: Therese Kloumann Lundstedt, tlf. 23

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 117/309 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: *

Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 117/309 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 117/309 Arkivsaksnr.: 10/18698-12 Dato: * SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGUERINGSFORMÅL - 117/309, INGVALD LUDVIGSENS GATE 21, ÅSSIDEN NÆRINGSENTER

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Ellen Liljedahl, avdelingsdirektør, Halvor Voldstad, seksjonssjef

Ellen Liljedahl, avdelingsdirektør, Halvor Voldstad, seksjonssjef Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomiteen Møtested: Furuset senter, Bydelssalen inngang A - 2.etg. Møtetid: Tirsdag 11. februar 2014 kl. 17.00 Sekretariat:

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune FBA kurs 23.11-11 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Politisk mandat Kort om Ensjø Planlegging

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Status Skedsmo Senter ligger på Skedsmokorset, rett etter avkjøringen fra E6. Skedsmo Senter ble påbegynt midt på 1980 tallet. Samfunnshuset,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen Oslo kommune Møteinnkalling 3/08 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Onsdag 04. juni 2008 kl. 17.00 Fra kl. 18.00 blir det felles

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

BLYSTADLIA SENTER DETALJPLAN

BLYSTADLIA SENTER DETALJPLAN BLYSTADLIA SENTER DETALJPLAN ORIENTERING TIL BEBOERE FRA 21. mars 2012 INNLEDNING Reguleringsprosessen er nettopp satt i gang ved kunngjøring og varsling. Oppstart av Planarbeidet ble kunngjort 31/1-12

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har.

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har. Som koordineringsdepartement er det godt å vite at Groruddalssatsingen er på vei i retning av målet om å få til en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre

Detaljer

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Strategisk kart til kommuneplanen

Strategisk kart til kommuneplanen Strategisk kart til kommuneplanen 20.09.2016 Mette Svanes Plan og geodata / Plan- og bygningsetaten Kommuneplanprosessen 06-2015 01-2013 11-2014 KPA 2017 KPS 2030 Hovedutfordringer Klima 50 % reduksjon

Detaljer

Forslag til ny kommuneplan i Oslo

Forslag til ny kommuneplan i Oslo Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan-

Detaljer

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 ved Elisabeth Sem Christensen, Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune Innlegget:

Detaljer

Oslo kommune. Protokoll 5/08

Oslo kommune. Protokoll 5/08 Oslo kommune Protokoll 5/08 Møte: Byutvikling- og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: tirsdag 16. september 2008 kl. 18.00 Sekretariat: 23421956 Møteleder: Tilstede: Jack Grimsrud (A) Svein

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring Byrådssak 1467/14 Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring ASRO ESARK-510-201206435-48 Hva saken gjelder:

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Furuset områderegulering Grunnlag for kostnadsberegning per 08.11.2012 Plan- og bygningsetaten

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Furuset områderegulering Grunnlag for kostnadsberegning per 08.11.2012 Plan- og bygningsetaten KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Furuset områderegulering Grunnlag for kostnadsberegning per 08.12012 Plan- og bygningsetaten KOSTNADSBEREGNING AV NØDVENDIGE OFFENTLIGE PROSJEKTER Områdereguleringen

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Kravspesifikasjon regulering Bergkrystallen Torg

Kravspesifikasjon regulering Bergkrystallen Torg Kravspesifikasjon regulering Bergkrystallen Torg Formål Eiendoms- og byfornyelsesetaten har som mål å utarbeide et reguleringsplanforslag som gir økt boligbygging i tilknytning til knutepunkt, samt legge

Detaljer

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016 Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016 Byutvikling har igangsatt arbeidet med å revidere KDP 229 Stakkevollvegen- Tromsømarka. Planområdet er redusert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2015/323-20 15/5805-3 02.06.2016 Klage på vedtak om samtykke til etablering av outlet-senter i Sørlandsparken Øst i Lillesand

Detaljer

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for sikring av områdekvalitet Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 7. november 2013 1 Disposisjon 1. Situasjonen

Detaljer

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen.

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen. Bilde: Fra permanent lyssetting tilknyttet områdeløftprosjektet Kunst i underganger på Saupstad. Rapport fra dette prosjektet med bilder følger som vedlegg. Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD,

Detaljer

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger.

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger. Legg merke til hva som skjer i vannkanten på dette bildet. Tre gutter tester ut om de kan måle vanndybden uten å måtte kle av seg, og i en stilling som likner på det som kalles planken. Jentene står spente

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Møteinnkalling 4/09 Møte: Kulturkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: mandag 08. juni 2009 kl. 18.00 Sekretariat: SAKSKART II Åpen halvtime Saker til behandling

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer