HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF"

Transkript

1 HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe

2 Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4. Internasjonal forflytning av dyr 5. Fjørfenæringens tilleggskrav ved import 6. Husdyrnæringens tilleggskrav ved import 7. Sjukdomssituasjonen internasjonalt i Beredskap 9. Smittevern 10. Informasjon og veiledning 11. Eksotiske husdyr 12. Import fjørfe 13. Import husdyr 14. Kontakt Layout: Audun Flåtten Foto forside og side 2: Grethe Ringdal Foto s. 4: Thorbjørn Refsum Foto s. 8: Tone Beate Hansen Foto side 10: Sissel Nystad, Alpakka Enghaugen 2

3 Formål KOORIMP er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. Den viktigste oppgaven til KOORIMP er å hindre at import av levende dyr og avlsmateriale fører med seg smitte som kan gi sjukdom hos mennesker og matproduserende dyr i Norge. KOORIMP skal også bidra til å styrke beredskapsevnen i husdyrnæringen ved utbrudd av alvorlige, smittsomme husdyrsjukdommer. Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) er utøvende organ for fjørfeaktivitetene, og formelt underlagt KOORIMP. KIF er en sammenslutning av representanter for importørene og varemottakerne. Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) var i 2014 satt sammen av to valgte importører for verpehøns, to importører for slaktekylling, en importør for kalkun, en importør for and, en oppnevnt representant fra Nortura, og en oppnevnt representant fra Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF). På rådsmøtet 21.november 2014 ble følgende representanter for importørene valgt inn i KIF: Representant for Medlem Varamedlem Importørene Verpehøns Slaktekylling Arne Salte Nils Steinsland Magnar Vingelen Stein Arne Sandnes Nils Undheim Tone Steinsland Roar Aarhaug Espen Sørlie Kalkun Anne Marie Løken Øivind Slettevold And Hans Edvard Torp Aadne Søyland Organisering Varemottakerne KLF Benedicte Lund Ida Mathisen Nortura Hilde Bryhn Atle Løvland Nina Svendsby har vært daglig leder i KOORIMP/KIF og sekretær for KIF. Käthe Kittelsen ble valgt til ny sekretær for KIF på rådsmøtet som ble holdt i forbindelse med Fjør 2014 i november. Styringsgruppa for KOORIMP består av representanter fra TINE SA, Nortura, Kjøttog Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Q-meieriene, Geno, TYR, Norsvin, Norsk Fjørfelag (NFL), Norsk Sau og Geit (NSG) og Gjensidige Forsikring, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Administrasjonen er lagt til Animalia der Nina Svendsby har vært leder og sekretær fra 1. mars 2013 til 23. november Aktiviteten finansieres over omsetningsavgiften, likt fordelt på fondene for egg og fjørfekjøtt. Varemottakerne, det vil si slakteri, meieri og eggmottak, og avlsorganisasjonene er utøvende organ dersom det skal settes i verk reaksjoner mot importører. Det er opprettet faggrupper for de enkelte husdyrartene som faglig støtteapparat med rådgivende funksjon. Regnskap og finansiering Olav Østerås i TINE SA har ledet styringsgruppa i KLF har vært representert ved Ida Mathisen og Lars Haneborg (vikar). Asgeir Svendsen har møtt for Nortura. Q- meieriene har vært representert ved Ragnhild Fransplass. Eiliv Kummen har vært Genos representant. Oddbjørn Flataker har møtt for TYR, Asbjørn Schjerve for Norsvin og Lars-Erik Wallin for Norsk Sau og Geit. Pål Grønbeck og Jan Arne Broen har representert Norsk Fjørfelag. Torfinn Jæger fra Gjensidige Forsikring har møtt for forsikringsbransjen. For Norges Bondelag møtte Ingrid Melkild og fra Norsk Bondeog Småbrukarlag møtte Olaf Godli. Kostnadene i 2014 for KOORIMP og KIF er dekket av omsetningsavgiftsmidler fra melk, kjøtt, fjørfekjøtt, egg og forsikringsbransjen. Budsjettet for KOORIMP i 2014 var kr Regnskapet viser et forbruk på kr Bidrag til drift av KOORIMP i 2014 Omsetningsmidler, melk (administrert av TINE Råvare) ,- Omsetningsmidler, kjøtt (administrert av Animalia) ,- Gjensidige Forsikring ,- 3

4 Internasjonal forflytning av dyr God dyrehelse er en viktig forutsetning for lønnsom norsk husdyrproduksjon. Fravær av mange smittsomme sjukdommer hos husdyra er et fortrinn for norske produsenter og verdiskaping i landbruket. KOORIMP er etablert av husdyrnæringen som et virkemiddel for å ivareta helsestatus hos norske produksjonsdyr. Det offentlige regelverket er basert på EUs rettsakter, og legger få begrensninger på handel med dyr og avlsmateriale over landegrensene i Europa. Det offentlige regelverket er bygget på prinsippet om at levende dyr kan bevege seg fritt over landegrensene i EØS-området. Forutsetningen er at dyras status for noen utvalgte sjukdommer er kjent negativ i avsenderlandet, og at dyra følges av et nydatert helsesertifikat. Prinsippene er nedfelt i EU-lovgivningen, og gjort til norsk regelverk i forskrifter om innførsel og utførsel, tilsyn og kontroll. Importører skal være registrert, og importer skal varsles til Mattilsynet. Ved innførsel fra EØS-området må importør deklarere dyr og produkter for tollvesenet. Ved import av levende dyr, rugeegg, sæd og embryo fra land utenfor EØS-området er det krav om veterinær grensekontroll. For enkelte smittestoffer har norske myndigheter fått aksept for tilleggsundersøkelser på eksportstedet. I tillegg gjennomfører Mattilsynet nasjonale kontroll- og overvåkingsprogrammer for sjukdommer hos dyr, der prøver fra husdyrpopulasjonen blir rutinemessig testet. Importerte dyr må også inn under denne kontrollen i Norge. Dette er nedfelt i nasjonale bestemmelser om isolering og testing av importerte husdyr i offentlig regi. 4

5 Fjørfenæringens tilleggskrav ved import Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) ble etablert som frivillig importkontroll for fjørfenæringen i Fjørfenæringens tilleggskrav regulerer forhold om smitteforebyggende tiltak mot sjukdommer ved import av levende dyr. Fjørfenæringen har vedtatt forebyggende tiltak som stiller krav til rutiner og dokumentasjon både hos eksportør i utlandet og hos mottaker i Norge. Tilleggskravene er utarbeidet og fastsatt av varemottakerne og fjørfeimportørene. Dersom importørene ikke oppfyller angitte krav, kan organisasjonene gjennom varemottakerne reagere med tiltak selv om importene oppfyller norske lover og forskrifter. Den enkelte importør har ansvar for at kravene til eksportør er innfridd og attestert, og at kravene i Norge etterleves og dokumenteres. Tilleggskrav og reaksjonsmønster ved brudd på krav ble fastsatt i 1995, revidert i 2000, 2011 og Testing for antibiotikaresistente bakterier er inkludert i tilleggskravene fra Husdyrnæringens tilleggskrav ved import Husdyrnæringens tilleggskrav gjelder sjukdommer og forhold som ikke er dekket av det offentlige regelverket. De angår både eksportsted og mottakerbesetninger i Norge. Tilleggskravene er viktige utfyllende krav for å sikre dyrehelsa i Norge. Kravene er publisert på Husdyrnæringens tilleggskrav er fastsatt av bøndenes varemottakere og seminleverandører. KOORIMP og KIF sine krav ved importer er en del av Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Manglende dokumentasjon for oppfyllelse av kravene er grunnlag for pristrekk fra varemottaker. Det er den enkelte importør som må sørge for at tilleggskravene er innfridd og attestert hos eksportøren, og at kravene i Norge etterleves og dokumenteres. Ved utforming og oppdatering av tilleggskravene deltar fagpersoner ved Veterinærinstituttet, fra avlsorganisasjonene og helsetjenestene. Det blir lagt størst vekt på sjukdommer som Norge har dokumentert god status for, det vil si fravær eller lav prevalens. Disse sjukdommene har stort skadepotensiale i norske dyrepopulasjoner. For storfe gjelder dette for eksempel paratuberkulose, BVD, infeksjon med Mycoplasma bovis og digital dermatitt (smittsom klauvsjukdom). Hos småfe er Border disease, Chlamydophila abortus og ondartet fotråte viktige. Hos svin blir det lagt stor vekt på å dokumentere frihet for PRRS, Mycoplasma hyopneumonia og MRSA, for å nevne noen. Det er en viktig oppgave å sørge for at potensielle importører og deres rådgivere er kjent med krav og anbefalinger, og at importer blir fulgt opp i henhold til dette. De mest risikofylte importene er det stor gevinst i å få stoppet eller sikret bedre mot smitteoverføring. Det er viktig å formidle til importører at import av levende dyr alltid innebærer risiko. Å følge opp tilleggskrav vil redusere risiko, men nullrisiko finnes ikke. 5

6 Sjukdomssituasjonen internasjonalt i 2014 Munn og klauvsjuke (MKS) Ingen EU/EØS-land opplevde utbrudd av MKS i MKS forekommer endemisk i store deler av verden, og det var utbrudd i mange land også i fjor. Politisk uro og krig øker sannsynligheten for utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresykdommer. Afrikansk svinepest (ASP) I 2014 spredde afrikansk svinepest seg i Øst-Europa. Den smittsomme virusinfeksjonen ble påvist både hos villsvin og i svinebesetninger i Polen, Latvia, Litauen og Estland. I Russland forekommer ASP endemisk, og infeksjonen ble også påvist i Ukraina og Hviterussland. Risiko for introduksjon i Norge er knyttet til innførsel av kjøtt og jakttrofeer fra områdene der sykdommen forekommer. Sverige har en stor villsvinbestand. Denne villsvinbestanden sprer seg til Norge i de Sør-Østlige delene av landet. God overvåkning og kontroll av villsvinbestanden i Sverige og Norge er svært viktig for å unngå at ASP etablerer seg. Nina Svendsby deltok på todagers workshop om ASP arrangert av SVA i Uppsala. Porcine Epidemic Diarrhea (PED): Utbruddet av PED i USA startet i 2013 og fortsatte i Det var også utbrudd av PED i Canada og flere land i Sør- og Mellom- Amerika, som Colombia, Den Dominikanske republikk og Ecuador. Utbrudd ble også rapportert fra Japan og Taiwan. I Europa er beredskapen for PED høy, og det er rapportert utbrudd av antatt høypatogen variant fra Ukraina. PED er en svært smittsom og tapsbringende virusinfeksjon hos svin, med kraftig diaré og høy dødelighet. Aviær influensa (AI) Det ble rapportert påvisninger av aviær influensa hos ville fugler fra et stort antall land i Utbrudd av høypatogen aviær influensa i fjørfebesetninger ble rapportert fra en rekke asiatiske land, fra afrikanske land, Midt-Østen og fra USA og Canada. I Europa var det utbrudd i kommersielle fjørefehold av den høypatogene (HPAI) varianten H5N8 i Italia, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Lavpatogen (LPAI) fugleinfluensa ble rapportert fra Tyskland og Nederland. Utbruddene i de europeiske landene ble bekjempet ved stamping out. Trekkfugler antas å være viktig i spredningen av aviær influensa, men forklarer ikke utbruddene av HPAI i Europa, da det ikke er kjente trekkruter fra områder med H5N8 til den vestlige delen av Europa. Blåtunge Det var betydelig spredning av blåtunge, hovedsakelig serotype 4 (BTV-4) i Sør- og Øst-Europa sommeren Mange land var affisert, Frankrike (Korsika), Hellas, Italia, Kroatia, Tyrkia, Bulgaria, Makedonia, Serbia og Romania. Et betydelig antall sauer og geiter døde eller ble avlivet, spesielt på Balkan. Det var også påvisninger av BTV-1 og BTV-2 i regionen. Bovin tuberkulose Tross store anstrengelser for å kontrollere sykdommen, sprer bovin tuberkulose seg blant husdyr i Storbritannia. Infeksjonen er et betydelig problem i storfeproduksjonen i den sørvestlige delen av landet. Det er bekymring rundt smittepotensialet for mennesker, og betydningen dette har for produksjonen av kjøtt og melk i UK. I Norge knytter bekymringen seg til import av alpakka fra Storbritannia. Paratuberkulose Infeksjoner med Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis er utbredt i hele verden og forårsaker store tap i husdyrproduksjonen. Sykdommen angriper drøvtyggere, den har et langtrukket forløp og det finnes ikke effektiv behandling mot den. Bakteriene kan være vanskelig å påvise, særlig tidlig i forløpet. De nordiske landene kan dokumentere en unik situasjon med sin lave forekomst av paratuberkulose. Det har stor verdi å opprettholde denne situasjonen. Beredskap Beredskap for smittsomme husdyrsjukdommer er en viktig oppgave for KOORIMP. Daglig leder i KOORIMP er husdyrnæringens liaison (fast kontaktperson) til Mattilsynet ved utbrudd av smittsomme husdyrsjukdommer. Funksjonen innebærer planlegging, øvelse og nettverksbygging i perioder uten spesielle hendelser. Under hendelser (mistanke, sykdomsutbrudd) innebærer funksjonen tett kontakt med Mattilsynets beredskapsstab og koordinering av de berørte partene i husdyrnæringen. Husdyrnæringens beredskapsforum Det ble holdt ett møte høsten Forberedelse til beredskapsøvelse var en viktig sak på møtet, sammen med prinsipper for beredskapsarbeid og bruk av vaksine i bekjempelse av MKS. Kompetanse For å øke kompetansen innenfor beredskapsfeltet, tok Ola Nafstad og Nina Svendsby videreutdanning i regi av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Kurset het Stabsledelse og krisehåndtering. Det besto av tre kurssamlinger á 1 uke og avsluttende eksamen høsten Øvelse Tempest 2 Høsten 2014 arrangerte Mattilsynet en skrivebordsøvelse på Gardermoen, kalt Øvelse Tempest 2. Temaet var utbrudd av Munn og klauvsjuke i Norge, der scenariet startet to dager ut i forløpet omtrent der Øvelse Tempest ble avsluttet i Norsk husdyrnæring var godt representert med deltagere fra de fleste or- 6

7 ganisasjoner. I tillegg deltok Mattilsynet med representanter fra både Tilsynsavdeling og Regelverksavdeling, på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Øvelsen varte i to dager, avklarte en del spørsmål, genererte nye og avdekket behov for videre arbeid med så vel regelverk som organisatoriske forhold. ASP-mistanke Mattilsynet varslet i september om mistanke om afrikansk svinepest i Nordland. Det ble sendt inn materiale fra det mistenkte dyret til Veterinærinstituttet i Oslo, som avkreftet diagnosen. AI-mistanke etter import fra UK I forbindelse med utbrudd av fugleinfluensa i Storbritannia, ble norske myndigheter varslet om en mulig forbindelse mellom utbruddsbesetningene og eksport av avlsdyr til andeoppdrett i Norge. Dette ble fulgt opp med restriksjoner i de berørte dyreholdene i Norge og prøvetaking med analyse ved Veterinærinstituttet. Analysene avkreftet mistanken. Smittevern Smittesikker Prosjektet hadde som mål å øke kompetansen i smittevern hos utenlandske ansatte i norsk husdyrproduksjon. Det ble ferdigstilt i 2013, med trykking av hefter på norsk, engelsk, russisk, estisk, latvisk, litauisk og polsk. Materiellet har blitt godt mottatt og distribueres over hele landet av rådgivere i landbruket, forsikringsbransjen og veterinærer. Det er også mange produsenter som bestiller til seg selv og sine ansatte. Alle språkversjonene er trykket opp i nye opplag. Import utstyr Krav om rutiner for vask og desinfeksjon av brukt utstyr importert fra andre land til husdyrproduksjon ble inkludert i KSL-standarden. Nordisk seminar Nina Svendsby deltok på et seminar i regi av The Nordic-Baltic Veterinary Contingency Group i Sverige. Temaet var Biosecurity, experiences, training, motivation and economic aspects og samlet deltagere fra næringsorganisasjoner, myndigheter og representanter fra de veterinære referanselaboratoriene i de nordiske og baltiske landene. Jevnlig kontakt med etablerte importører, samt kontakt med personer som vurderer å importere dyr eller avlsmateriale er en sentral oppgave for KOORIMP og KIF. Oppfølging av importer er også viktig, og inkluderer vurdering av sertifikater, prøveresultater og annen dokumentasjon for dyr og eksportsted. Rådgiving og informasjon er en vesentlig del av arbeidet. En viktig målgruppe for KOORIMP og KIF er importører og rådgivere for disse. Rådgivning til enkeltpersoner ved handel med andre land kan være tidkrevende, men det får høy prioritet ettersom det er enkeltindividers valg som i stor grad avgjør vår smittebeskyttelse ved import. I tillegg er Mattilsynets personell i en nøkkelposisjon når det gjelder importer. KOORIMP jobber for at også Mattilsynets personell formidler et risikobilde når de er i kontakt med personer som vurderer å importere, spesielt levende dyr. Nina Svendsby deltok på Mattilsynets fagforum dyrehelse og dyrevelferd, som samler personell som arbeider med dyrehelse i regionene. Temaet var informasjonsbehov, kompensatoriske tiltak, rutiner og videre oppfølging ved kontakt med importører. Cirka 40 personer kontaktet KOORIMP angående import av levende dyr, noe som er en økning i antall henvendelser fra tidligere år. Det var også en del henvendelser om import av avlsmateriale, anslagsvis 15 forskjellige importører. Eksotiske husdyr Det var også i 2014 henvendelser angående import av alpakka, fra personer som planla import, og fra Mattilsynets distriktskontorer som ønsket informasjon om risiko og kvalitetssikring. Det blir jevnlig importert kameldyr til Norge, stort sett alpakka. Lama og alpakka kan lovlig importeres fra medlemsstater i EU, og enkelte listeførte tredjeland. Dyrene holdes ofte sammen med, eller i nærheten av matproduserende dyr og kan være bærere av sjukdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter som kan spres til andre husdyrarter. Tollstatistikken viser at mange dyr importeres fra Storbritannia. Dette er svært bekymringsverdig på grunn av risikoen for å få inn bovin tuberkulose (TB), som er utbredt i UK. Mattilsynet forlanger testing for TB ved import fra EU-land, men det er vanskelig å oppnå sikre testresultater fordi testene er mangelfulle både med hensyn til spesifisitet og sensitivitet. Også paratuberkulose er en risiko ved import av kameldyr. Mattilsynet stiller ingen krav om dokumentasjon for paratuberkulose, men testing inngår i isolatinstruksen. KOORIMP har utarbeidet tilleggskrav ved import av kamelider, blant annet for paratuberkulose. I 2014 ble oppfyllelse av tilleggskravene inkludert i KSL-standarden. Informasjon og veiledning Foto: Audun Flåtten 7

8 Import fjørfe Det ble registrert 5 eksportland i KIFs importregister. Rugeegg til foreldre (P) til slaktekylling ble importert fra Sverige. Besteforeldre (GP) til verpehøns ble importert fra Tyskland og Nederland. Foreldredyr (P) til kalkun kom fra Storbritannia. Foreldredyr (P) til and ble importert fra Storbritannia og Frankrike. 8

9 Import av fjørfe 2014 Fjørfeslag Antall importer Antall dyr GP Antall importer Antall Dyr P Antall importer av GP 1 av P 2 rugeegg (P) Antall rugeegg (P) Antall bruksdyr (B 3 ) Slaktekylling Verpehøns Kalkun And Sum Forklaring til tabell: 1 GP = Grand Parents = Besteforeldre 2 P = Parents = Foreldre 3 B = Bruksdyr. Importer av fjørfe Oppstillingen nedenfor viser importer de siste årene. År Antall importører Antall importer av GP Antall dyr GP Antall importer av P Antall Dyr P Antall rugeegg (P) Antall bruksdyr (B) * ** *** inkluderer rugeegg til bruksdyr slaktekylling inkluderer en suppleringsimport etter salmonellasanering * inkluderer egg til bruksdyr ** inkluderer importer av rugeegg til foreldredyr *** Til slaktekylling, inkluderer rugeegg til bruksdyr 9

10 Import husdyr Forflytning av levende dyr er forbundet med risiko for å spre smitte. En målsetning er derfor å holde tallet på levende importerte dyr lavt, og heller få importører til å hente nytt genetisk materiale i form av semin og embryo. Oversikt over import av sæd og embryo er basert på importer som er forelagt KOOR- IMP for godkjenning; det er utfordrende å få en oversikt over omfanget av importert avlsmateriale utover dette. Det er registrert import av i underkant av doser oksesæd. Størsteparten av oksesæden er importert gjennom Geno, som rapporterer import av doser for Dokumentasjon for cirka 160 storfeembryo er vurdert av Koorimp, og har oppfylt tilleggskravene. Norsvin har importert 210 doser fersk rånesæd fra Nederland. Scanpig har importert 268 doser fersk rånesæd fra Sverige. NSG har importert 800 doser væresæd av rasen fransk alpin. I 2014 ble 20 melkekyr importert fra Tyskland. Importørene hadde fått mangelfull informasjon om nasjonalt regelverk og KOORIMP tilleggskrav. Tiltak som isolering og prøvetaking av dyrene ble først kjent for dem etter at dyrene hadde kommet til Norge. Dyrene ble returnert til Tyskland på importørenes initiativ, fordi prosessen med å oppfylle offentlige krav og næringens tilleggskrav ville bli krevende. Det ble importert 43 sauer fra Sverige, av rasene frisisk melkesau og dorper, til to forskjellige importører. Dyrene oppfylte KOOR- IMP tilleggskrav da de kom til Norge. Det er importert 56 kameldyr, fra syv forskjellige land. Det er ikke lagt frem dokumentasjon på oppfylte tilleggskrav for disse. Tallene er sammenfallende med tollstatistikken for import av levende dyr til Norge. 10

11 Import av levende dyr År Storfe Svin Sau Geit Fjørfe Kameldyr * * * * * (4) (5) ca ca ca Tallene er fra Tollvesenet, KIF* og KOORIMP. Rubrikken Fjørfe er daggammel kylling, inkludert perlehøns, kalkun og and. Tallene i parentes angir dyr innført til dyreparker og er dermed ikke en del av den ordinære norske husdyrpopulasjonen. Tall for import av kameldyr er fra Tollvesenet, det er innhentet tall kun fra de siste tre årene. 20 kyr fra Tyskland ble returnert av importør. 11

12 Kontakt KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe E-post: Animalia Lørenveien 38 Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Tlf: Faks:

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2012 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2012 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2012 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering, finansiering og regnskap 3. Prinsipper

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2011 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2011 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2011 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering, finansiering og regnskap 3. Prinsipper

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2016 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2016 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2016 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13 Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon

Detaljer

Møte med Pelsdyrutvalget. 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag

Møte med Pelsdyrutvalget. 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag Møte med Pelsdyrutvalget 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag Pelsdyrnæringen Pelsdyrnæringen er et bærekraftig husdyrhold med god dyrevelferd som produserer et

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose http://chestofbooks.com Dr.

Detaljer

Koorimp - The very beginning

Koorimp - The very beginning Koorimp - The very beginning Trygve Grøndalen Fra generelt forebyggende arbeid til samordnet innsats mot smittespredning ved import Henry Ford: Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framgang

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Forskrift 03.07. 2007 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 03.07. 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen Guri Tveito Fugleinfluensa en global utfordring Økt spredning av smitte Asia Afrika Latin- Amerika - Europa

Detaljer

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Rapport 12a - 2016 Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2015 Innhold Bakgrunn... 2 Fisk... 2 Mat

Detaljer

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011 2011/EØS/54/02 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Næringskomiteen Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 1411722-5.11.2014 Dokument 8:5 S (2014-2015) Representantforslag

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010 2013 Formålet med handlingsplanen Formålet med næringas handlingsplaner

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2014 2017 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Forsidebilde: Thorbjørn

Detaljer

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE Del 1. Opplysninger om eksportbesetning (Skal sendes importør/koorimp før dyrene kan flyttes til Norge) A. Opplysninger om besetning

Detaljer

nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) Publisert i EØS-tillegget nr. 19, 22. april 2010 EØS-KOMITEE S BESLUT I G nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

Risikovurdering introduksjon av HPAI-virus til Norge høsten/vinteren 2006

Risikovurdering introduksjon av HPAI-virus til Norge høsten/vinteren 2006 Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 02.10.06 Risikovurdering introduksjon av HPAI-virus til Norge høsten/vinteren 2006 OPPDRAG FRA MATTILSYNET Mattilsynet har gitt et tilleggsoppdrag

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Handlingsplan for smittevern i saueholdet Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016

Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016 Rapport 24a - 2017 Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016 Innhold Bakgrunn...3 Fisk...3 Mat og

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Sum alle regioner Totalt hittil for året

Sum alle regioner Totalt hittil for året Overvåkings- og kontrollprogrammene i Summarisk oversikt over undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet i desember. Vi gjør oppmerksom på at tallene er foreløpige, og vil bli oppdatert løpende i forbindelse

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 2009/EØS/10/06 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Veterinærattest ved import til EU

Veterinærattest ved import til EU Veterinærattest ved import til EU I.1. Avsender I.2. Attestens referansenr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet I.2. Land Tlf. I.4. Vedkommende lokale myndighet Del I: Nærmere opplysninger om sendingen

Detaljer

Innst. 187 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:5 S (2014 2015)

Innst. 187 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:5 S (2014 2015) Innst. 187 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:5 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

I.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. Adresse. Postnr. I.17.

I.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. Adresse. Postnr. I.17. Del I: Opplysninger om forsendelsen I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenummer I.3. Vedkommende sentrale myndighet I. 4. Vedkommende lokale myndighet Helsesertifikat for import til EØS I.2.a. I.5.

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004 Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs

Detaljer

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne, Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Dyrehelsa verdt å beskytte

Dyrehelsa verdt å beskytte Dyrehelsa verdt å beskytte hovedsaken: Dyrehelsa under press Norske produksjonsdyr er fri for en rekke infeksjonssjukdommer og smittestoff som er utbredt i de fleste andre land. Endret trusselbilde krever

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Versjon 2 Anbefalt av bransjestyret 8.9.2015 Anerkjent av Mattilsynet 23.10.2015 Dette er andre versjon av bransjeretningslingen.

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003 Nr. 26/97 KOMMISJONSVEDTAK 2007/EØS/26/05 av 10. desember 2003 om fastsettelse av kriterier for opplysninger som skal oversendes i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF(*) [meddelt under nummer K(2003) 4606]

Detaljer

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Årsrapport Helsetjenesten for svin Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE Ugradert - Høringsinstanser, jf. vedlagt liste Deres ref: Vår ref: 2012/31174 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005. av 2. desember om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve)

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005. av 2. desember om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005 av 2. desember 2005 om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) EØS-KOMITEEN HAR med tilvising til avtala om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 115/2010 av 10. november 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN

Detaljer

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007 Nr. 5/105 KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/10 av 26. april 2007 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF slik at det omfatter ytterligere helsetiltak for handel med levende bier, og for å ajourføre

Detaljer

Veterinærattest ved import til EU

Veterinærattest ved import til EU Veterinærattest ved import til EU I.1. Avsender I.2. Attestens referansenr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet I.2. Land Tlf. I.4. Vedkommende lokale myndighet Del I: Nærmere opplysninger om sendingen

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011 Nr. 35/425 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011 2016/EØS/35/12 av 25. februar 2011 om endring av vedlegg VII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler

Detaljer

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8 NOR/308R0289.00T OJ L 89/08, p. 3-8 COMMISSION REGULATION (EC) No 289/2008 of 31 March 2008 amending Regulation (EC) No 1266/2007 on implementing rules for Council Directive 2000/75/EC as regards the control,

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

17.1.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. juli 1999

17.1.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. juli 1999 Nr. 3/329 KOMMISJONSVEDTAK 2002/EØS/03/90 av 26. juli 1999 om endring av vedtak 98/371/EF om krav til dyrehelse og utstedelse av veterinærattest ved import av ferskt kjøtt fra visse europeiske stater for

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER Veileder til forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 8, 12,13, 15, 29 Revidert 11. september 2013 Saksnr: 2015/165278 (tidligere saksnr: 2012/264382) VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

Norske Eggsentraler (nåværende Prior) fattet 20. august 1998 følgende beslutning:

Norske Eggsentraler (nåværende Prior) fattet 20. august 1998 følgende beslutning: V1999-53 17.08.99 Konkurranseloven 3-10 - Inngrep mot Prior Norges krav om besteforeldreimportert kylling Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Prior Norges krav om at slaktekyllinger skal

Detaljer

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF) Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

NOR/309R T OJ L 34/09, p

NOR/309R T OJ L 34/09, p NOR/309R0103.00T OJ L 34/09, p. 11-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 103/2009 of 3 February 2009 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007 Nr. 38/9 KOMMISJONSVEDTAK 2013/EØS/38/04 av 21. august 2007 om endring av vedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs bovin rhinotrakeitt

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet på høring utkast til forskrift om avl av storfe, svin, sau og geit og hest

Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet på høring utkast til forskrift om avl av storfe, svin, sau og geit og hest Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet på høring utkast til forskrift om avl av storfe, svin, sau og geit og hest Forskriften erstatter dagens forskrifter om godkjente (reinavla/

Detaljer

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger 30.05.2017 MRSA, antibiotikaresistens Gunnar Hynne Seniorinspektør/ veterinær Mattilsynet, Region Midt Avd Trondheim og omland Kontaktmøte Mattilsyn-Kommuneoverleger

Detaljer

KAPITTEL 4 C Hygienesertifikat

KAPITTEL 4 C Hygienesertifikat STAT I.1. KAPITTEL 4 C Hygienesertifikat For ubehandlede blodprodukter, unntatt fra dyr av hestefamilien, til framstilling av tekniske produkter og beregnet på forsendelse til eller transitt gjennom( 2

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor

Detaljer

Meslinger status og utfordringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Meslinger status og utfordringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Meslinger status og utfordringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Hvorfor vil vi utrydde meslinger? Meslinger var den mest alvorlige av barnesykdommene, før vi begynte å vaksinere

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-

Detaljer