HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF

Transkript

1 HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe

2 Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4. Internasjonal forflytning av dyr 5. Fjørfenæringens tilleggskrav ved import 6. Husdyrnæringens tilleggskrav ved import 7. Sjukdomssituasjonen internasjonalt i Beredskap 9. Smittevern 10. Informasjon og veiledning 11. Eksotiske husdyr 12. Import fjørfe 13. Import husdyr 14. Kontakt Layout: Audun Flåtten Foto forside og side 2: Grethe Ringdal Foto s. 4: Thorbjørn Refsum Foto s. 8: Tone Beate Hansen Foto side 10: Sissel Nystad, Alpakka Enghaugen 2

3 Formål KOORIMP er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. Den viktigste oppgaven til KOORIMP er å hindre at import av levende dyr og avlsmateriale fører med seg smitte som kan gi sjukdom hos mennesker og matproduserende dyr i Norge. KOORIMP skal også bidra til å styrke beredskapsevnen i husdyrnæringen ved utbrudd av alvorlige, smittsomme husdyrsjukdommer. Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) er utøvende organ for fjørfeaktivitetene, og formelt underlagt KOORIMP. KIF er en sammenslutning av representanter for importørene og varemottakerne. Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) var i 2014 satt sammen av to valgte importører for verpehøns, to importører for slaktekylling, en importør for kalkun, en importør for and, en oppnevnt representant fra Nortura, og en oppnevnt representant fra Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF). På rådsmøtet 21.november 2014 ble følgende representanter for importørene valgt inn i KIF: Representant for Medlem Varamedlem Importørene Verpehøns Slaktekylling Arne Salte Nils Steinsland Magnar Vingelen Stein Arne Sandnes Nils Undheim Tone Steinsland Roar Aarhaug Espen Sørlie Kalkun Anne Marie Løken Øivind Slettevold And Hans Edvard Torp Aadne Søyland Organisering Varemottakerne KLF Benedicte Lund Ida Mathisen Nortura Hilde Bryhn Atle Løvland Nina Svendsby har vært daglig leder i KOORIMP/KIF og sekretær for KIF. Käthe Kittelsen ble valgt til ny sekretær for KIF på rådsmøtet som ble holdt i forbindelse med Fjør 2014 i november. Styringsgruppa for KOORIMP består av representanter fra TINE SA, Nortura, Kjøttog Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Q-meieriene, Geno, TYR, Norsvin, Norsk Fjørfelag (NFL), Norsk Sau og Geit (NSG) og Gjensidige Forsikring, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Administrasjonen er lagt til Animalia der Nina Svendsby har vært leder og sekretær fra 1. mars 2013 til 23. november Aktiviteten finansieres over omsetningsavgiften, likt fordelt på fondene for egg og fjørfekjøtt. Varemottakerne, det vil si slakteri, meieri og eggmottak, og avlsorganisasjonene er utøvende organ dersom det skal settes i verk reaksjoner mot importører. Det er opprettet faggrupper for de enkelte husdyrartene som faglig støtteapparat med rådgivende funksjon. Regnskap og finansiering Olav Østerås i TINE SA har ledet styringsgruppa i KLF har vært representert ved Ida Mathisen og Lars Haneborg (vikar). Asgeir Svendsen har møtt for Nortura. Q- meieriene har vært representert ved Ragnhild Fransplass. Eiliv Kummen har vært Genos representant. Oddbjørn Flataker har møtt for TYR, Asbjørn Schjerve for Norsvin og Lars-Erik Wallin for Norsk Sau og Geit. Pål Grønbeck og Jan Arne Broen har representert Norsk Fjørfelag. Torfinn Jæger fra Gjensidige Forsikring har møtt for forsikringsbransjen. For Norges Bondelag møtte Ingrid Melkild og fra Norsk Bondeog Småbrukarlag møtte Olaf Godli. Kostnadene i 2014 for KOORIMP og KIF er dekket av omsetningsavgiftsmidler fra melk, kjøtt, fjørfekjøtt, egg og forsikringsbransjen. Budsjettet for KOORIMP i 2014 var kr Regnskapet viser et forbruk på kr Bidrag til drift av KOORIMP i 2014 Omsetningsmidler, melk (administrert av TINE Råvare) ,- Omsetningsmidler, kjøtt (administrert av Animalia) ,- Gjensidige Forsikring ,- 3

4 Internasjonal forflytning av dyr God dyrehelse er en viktig forutsetning for lønnsom norsk husdyrproduksjon. Fravær av mange smittsomme sjukdommer hos husdyra er et fortrinn for norske produsenter og verdiskaping i landbruket. KOORIMP er etablert av husdyrnæringen som et virkemiddel for å ivareta helsestatus hos norske produksjonsdyr. Det offentlige regelverket er basert på EUs rettsakter, og legger få begrensninger på handel med dyr og avlsmateriale over landegrensene i Europa. Det offentlige regelverket er bygget på prinsippet om at levende dyr kan bevege seg fritt over landegrensene i EØS-området. Forutsetningen er at dyras status for noen utvalgte sjukdommer er kjent negativ i avsenderlandet, og at dyra følges av et nydatert helsesertifikat. Prinsippene er nedfelt i EU-lovgivningen, og gjort til norsk regelverk i forskrifter om innførsel og utførsel, tilsyn og kontroll. Importører skal være registrert, og importer skal varsles til Mattilsynet. Ved innførsel fra EØS-området må importør deklarere dyr og produkter for tollvesenet. Ved import av levende dyr, rugeegg, sæd og embryo fra land utenfor EØS-området er det krav om veterinær grensekontroll. For enkelte smittestoffer har norske myndigheter fått aksept for tilleggsundersøkelser på eksportstedet. I tillegg gjennomfører Mattilsynet nasjonale kontroll- og overvåkingsprogrammer for sjukdommer hos dyr, der prøver fra husdyrpopulasjonen blir rutinemessig testet. Importerte dyr må også inn under denne kontrollen i Norge. Dette er nedfelt i nasjonale bestemmelser om isolering og testing av importerte husdyr i offentlig regi. 4

5 Fjørfenæringens tilleggskrav ved import Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) ble etablert som frivillig importkontroll for fjørfenæringen i Fjørfenæringens tilleggskrav regulerer forhold om smitteforebyggende tiltak mot sjukdommer ved import av levende dyr. Fjørfenæringen har vedtatt forebyggende tiltak som stiller krav til rutiner og dokumentasjon både hos eksportør i utlandet og hos mottaker i Norge. Tilleggskravene er utarbeidet og fastsatt av varemottakerne og fjørfeimportørene. Dersom importørene ikke oppfyller angitte krav, kan organisasjonene gjennom varemottakerne reagere med tiltak selv om importene oppfyller norske lover og forskrifter. Den enkelte importør har ansvar for at kravene til eksportør er innfridd og attestert, og at kravene i Norge etterleves og dokumenteres. Tilleggskrav og reaksjonsmønster ved brudd på krav ble fastsatt i 1995, revidert i 2000, 2011 og Testing for antibiotikaresistente bakterier er inkludert i tilleggskravene fra Husdyrnæringens tilleggskrav ved import Husdyrnæringens tilleggskrav gjelder sjukdommer og forhold som ikke er dekket av det offentlige regelverket. De angår både eksportsted og mottakerbesetninger i Norge. Tilleggskravene er viktige utfyllende krav for å sikre dyrehelsa i Norge. Kravene er publisert på Husdyrnæringens tilleggskrav er fastsatt av bøndenes varemottakere og seminleverandører. KOORIMP og KIF sine krav ved importer er en del av Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Manglende dokumentasjon for oppfyllelse av kravene er grunnlag for pristrekk fra varemottaker. Det er den enkelte importør som må sørge for at tilleggskravene er innfridd og attestert hos eksportøren, og at kravene i Norge etterleves og dokumenteres. Ved utforming og oppdatering av tilleggskravene deltar fagpersoner ved Veterinærinstituttet, fra avlsorganisasjonene og helsetjenestene. Det blir lagt størst vekt på sjukdommer som Norge har dokumentert god status for, det vil si fravær eller lav prevalens. Disse sjukdommene har stort skadepotensiale i norske dyrepopulasjoner. For storfe gjelder dette for eksempel paratuberkulose, BVD, infeksjon med Mycoplasma bovis og digital dermatitt (smittsom klauvsjukdom). Hos småfe er Border disease, Chlamydophila abortus og ondartet fotråte viktige. Hos svin blir det lagt stor vekt på å dokumentere frihet for PRRS, Mycoplasma hyopneumonia og MRSA, for å nevne noen. Det er en viktig oppgave å sørge for at potensielle importører og deres rådgivere er kjent med krav og anbefalinger, og at importer blir fulgt opp i henhold til dette. De mest risikofylte importene er det stor gevinst i å få stoppet eller sikret bedre mot smitteoverføring. Det er viktig å formidle til importører at import av levende dyr alltid innebærer risiko. Å følge opp tilleggskrav vil redusere risiko, men nullrisiko finnes ikke. 5

6 Sjukdomssituasjonen internasjonalt i 2014 Munn og klauvsjuke (MKS) Ingen EU/EØS-land opplevde utbrudd av MKS i MKS forekommer endemisk i store deler av verden, og det var utbrudd i mange land også i fjor. Politisk uro og krig øker sannsynligheten for utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresykdommer. Afrikansk svinepest (ASP) I 2014 spredde afrikansk svinepest seg i Øst-Europa. Den smittsomme virusinfeksjonen ble påvist både hos villsvin og i svinebesetninger i Polen, Latvia, Litauen og Estland. I Russland forekommer ASP endemisk, og infeksjonen ble også påvist i Ukraina og Hviterussland. Risiko for introduksjon i Norge er knyttet til innførsel av kjøtt og jakttrofeer fra områdene der sykdommen forekommer. Sverige har en stor villsvinbestand. Denne villsvinbestanden sprer seg til Norge i de Sør-Østlige delene av landet. God overvåkning og kontroll av villsvinbestanden i Sverige og Norge er svært viktig for å unngå at ASP etablerer seg. Nina Svendsby deltok på todagers workshop om ASP arrangert av SVA i Uppsala. Porcine Epidemic Diarrhea (PED): Utbruddet av PED i USA startet i 2013 og fortsatte i Det var også utbrudd av PED i Canada og flere land i Sør- og Mellom- Amerika, som Colombia, Den Dominikanske republikk og Ecuador. Utbrudd ble også rapportert fra Japan og Taiwan. I Europa er beredskapen for PED høy, og det er rapportert utbrudd av antatt høypatogen variant fra Ukraina. PED er en svært smittsom og tapsbringende virusinfeksjon hos svin, med kraftig diaré og høy dødelighet. Aviær influensa (AI) Det ble rapportert påvisninger av aviær influensa hos ville fugler fra et stort antall land i Utbrudd av høypatogen aviær influensa i fjørfebesetninger ble rapportert fra en rekke asiatiske land, fra afrikanske land, Midt-Østen og fra USA og Canada. I Europa var det utbrudd i kommersielle fjørefehold av den høypatogene (HPAI) varianten H5N8 i Italia, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Lavpatogen (LPAI) fugleinfluensa ble rapportert fra Tyskland og Nederland. Utbruddene i de europeiske landene ble bekjempet ved stamping out. Trekkfugler antas å være viktig i spredningen av aviær influensa, men forklarer ikke utbruddene av HPAI i Europa, da det ikke er kjente trekkruter fra områder med H5N8 til den vestlige delen av Europa. Blåtunge Det var betydelig spredning av blåtunge, hovedsakelig serotype 4 (BTV-4) i Sør- og Øst-Europa sommeren Mange land var affisert, Frankrike (Korsika), Hellas, Italia, Kroatia, Tyrkia, Bulgaria, Makedonia, Serbia og Romania. Et betydelig antall sauer og geiter døde eller ble avlivet, spesielt på Balkan. Det var også påvisninger av BTV-1 og BTV-2 i regionen. Bovin tuberkulose Tross store anstrengelser for å kontrollere sykdommen, sprer bovin tuberkulose seg blant husdyr i Storbritannia. Infeksjonen er et betydelig problem i storfeproduksjonen i den sørvestlige delen av landet. Det er bekymring rundt smittepotensialet for mennesker, og betydningen dette har for produksjonen av kjøtt og melk i UK. I Norge knytter bekymringen seg til import av alpakka fra Storbritannia. Paratuberkulose Infeksjoner med Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis er utbredt i hele verden og forårsaker store tap i husdyrproduksjonen. Sykdommen angriper drøvtyggere, den har et langtrukket forløp og det finnes ikke effektiv behandling mot den. Bakteriene kan være vanskelig å påvise, særlig tidlig i forløpet. De nordiske landene kan dokumentere en unik situasjon med sin lave forekomst av paratuberkulose. Det har stor verdi å opprettholde denne situasjonen. Beredskap Beredskap for smittsomme husdyrsjukdommer er en viktig oppgave for KOORIMP. Daglig leder i KOORIMP er husdyrnæringens liaison (fast kontaktperson) til Mattilsynet ved utbrudd av smittsomme husdyrsjukdommer. Funksjonen innebærer planlegging, øvelse og nettverksbygging i perioder uten spesielle hendelser. Under hendelser (mistanke, sykdomsutbrudd) innebærer funksjonen tett kontakt med Mattilsynets beredskapsstab og koordinering av de berørte partene i husdyrnæringen. Husdyrnæringens beredskapsforum Det ble holdt ett møte høsten Forberedelse til beredskapsøvelse var en viktig sak på møtet, sammen med prinsipper for beredskapsarbeid og bruk av vaksine i bekjempelse av MKS. Kompetanse For å øke kompetansen innenfor beredskapsfeltet, tok Ola Nafstad og Nina Svendsby videreutdanning i regi av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Kurset het Stabsledelse og krisehåndtering. Det besto av tre kurssamlinger á 1 uke og avsluttende eksamen høsten Øvelse Tempest 2 Høsten 2014 arrangerte Mattilsynet en skrivebordsøvelse på Gardermoen, kalt Øvelse Tempest 2. Temaet var utbrudd av Munn og klauvsjuke i Norge, der scenariet startet to dager ut i forløpet omtrent der Øvelse Tempest ble avsluttet i Norsk husdyrnæring var godt representert med deltagere fra de fleste or- 6

7 ganisasjoner. I tillegg deltok Mattilsynet med representanter fra både Tilsynsavdeling og Regelverksavdeling, på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Øvelsen varte i to dager, avklarte en del spørsmål, genererte nye og avdekket behov for videre arbeid med så vel regelverk som organisatoriske forhold. ASP-mistanke Mattilsynet varslet i september om mistanke om afrikansk svinepest i Nordland. Det ble sendt inn materiale fra det mistenkte dyret til Veterinærinstituttet i Oslo, som avkreftet diagnosen. AI-mistanke etter import fra UK I forbindelse med utbrudd av fugleinfluensa i Storbritannia, ble norske myndigheter varslet om en mulig forbindelse mellom utbruddsbesetningene og eksport av avlsdyr til andeoppdrett i Norge. Dette ble fulgt opp med restriksjoner i de berørte dyreholdene i Norge og prøvetaking med analyse ved Veterinærinstituttet. Analysene avkreftet mistanken. Smittevern Smittesikker Prosjektet hadde som mål å øke kompetansen i smittevern hos utenlandske ansatte i norsk husdyrproduksjon. Det ble ferdigstilt i 2013, med trykking av hefter på norsk, engelsk, russisk, estisk, latvisk, litauisk og polsk. Materiellet har blitt godt mottatt og distribueres over hele landet av rådgivere i landbruket, forsikringsbransjen og veterinærer. Det er også mange produsenter som bestiller til seg selv og sine ansatte. Alle språkversjonene er trykket opp i nye opplag. Import utstyr Krav om rutiner for vask og desinfeksjon av brukt utstyr importert fra andre land til husdyrproduksjon ble inkludert i KSL-standarden. Nordisk seminar Nina Svendsby deltok på et seminar i regi av The Nordic-Baltic Veterinary Contingency Group i Sverige. Temaet var Biosecurity, experiences, training, motivation and economic aspects og samlet deltagere fra næringsorganisasjoner, myndigheter og representanter fra de veterinære referanselaboratoriene i de nordiske og baltiske landene. Jevnlig kontakt med etablerte importører, samt kontakt med personer som vurderer å importere dyr eller avlsmateriale er en sentral oppgave for KOORIMP og KIF. Oppfølging av importer er også viktig, og inkluderer vurdering av sertifikater, prøveresultater og annen dokumentasjon for dyr og eksportsted. Rådgiving og informasjon er en vesentlig del av arbeidet. En viktig målgruppe for KOORIMP og KIF er importører og rådgivere for disse. Rådgivning til enkeltpersoner ved handel med andre land kan være tidkrevende, men det får høy prioritet ettersom det er enkeltindividers valg som i stor grad avgjør vår smittebeskyttelse ved import. I tillegg er Mattilsynets personell i en nøkkelposisjon når det gjelder importer. KOORIMP jobber for at også Mattilsynets personell formidler et risikobilde når de er i kontakt med personer som vurderer å importere, spesielt levende dyr. Nina Svendsby deltok på Mattilsynets fagforum dyrehelse og dyrevelferd, som samler personell som arbeider med dyrehelse i regionene. Temaet var informasjonsbehov, kompensatoriske tiltak, rutiner og videre oppfølging ved kontakt med importører. Cirka 40 personer kontaktet KOORIMP angående import av levende dyr, noe som er en økning i antall henvendelser fra tidligere år. Det var også en del henvendelser om import av avlsmateriale, anslagsvis 15 forskjellige importører. Eksotiske husdyr Det var også i 2014 henvendelser angående import av alpakka, fra personer som planla import, og fra Mattilsynets distriktskontorer som ønsket informasjon om risiko og kvalitetssikring. Det blir jevnlig importert kameldyr til Norge, stort sett alpakka. Lama og alpakka kan lovlig importeres fra medlemsstater i EU, og enkelte listeførte tredjeland. Dyrene holdes ofte sammen med, eller i nærheten av matproduserende dyr og kan være bærere av sjukdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter som kan spres til andre husdyrarter. Tollstatistikken viser at mange dyr importeres fra Storbritannia. Dette er svært bekymringsverdig på grunn av risikoen for å få inn bovin tuberkulose (TB), som er utbredt i UK. Mattilsynet forlanger testing for TB ved import fra EU-land, men det er vanskelig å oppnå sikre testresultater fordi testene er mangelfulle både med hensyn til spesifisitet og sensitivitet. Også paratuberkulose er en risiko ved import av kameldyr. Mattilsynet stiller ingen krav om dokumentasjon for paratuberkulose, men testing inngår i isolatinstruksen. KOORIMP har utarbeidet tilleggskrav ved import av kamelider, blant annet for paratuberkulose. I 2014 ble oppfyllelse av tilleggskravene inkludert i KSL-standarden. Informasjon og veiledning Foto: Audun Flåtten 7

8 Import fjørfe Det ble registrert 5 eksportland i KIFs importregister. Rugeegg til foreldre (P) til slaktekylling ble importert fra Sverige. Besteforeldre (GP) til verpehøns ble importert fra Tyskland og Nederland. Foreldredyr (P) til kalkun kom fra Storbritannia. Foreldredyr (P) til and ble importert fra Storbritannia og Frankrike. 8

9 Import av fjørfe 2014 Fjørfeslag Antall importer Antall dyr GP Antall importer Antall Dyr P Antall importer av GP 1 av P 2 rugeegg (P) Antall rugeegg (P) Antall bruksdyr (B 3 ) Slaktekylling Verpehøns Kalkun And Sum Forklaring til tabell: 1 GP = Grand Parents = Besteforeldre 2 P = Parents = Foreldre 3 B = Bruksdyr. Importer av fjørfe Oppstillingen nedenfor viser importer de siste årene. År Antall importører Antall importer av GP Antall dyr GP Antall importer av P Antall Dyr P Antall rugeegg (P) Antall bruksdyr (B) * ** *** inkluderer rugeegg til bruksdyr slaktekylling inkluderer en suppleringsimport etter salmonellasanering * inkluderer egg til bruksdyr ** inkluderer importer av rugeegg til foreldredyr *** Til slaktekylling, inkluderer rugeegg til bruksdyr 9

10 Import husdyr Forflytning av levende dyr er forbundet med risiko for å spre smitte. En målsetning er derfor å holde tallet på levende importerte dyr lavt, og heller få importører til å hente nytt genetisk materiale i form av semin og embryo. Oversikt over import av sæd og embryo er basert på importer som er forelagt KOOR- IMP for godkjenning; det er utfordrende å få en oversikt over omfanget av importert avlsmateriale utover dette. Det er registrert import av i underkant av doser oksesæd. Størsteparten av oksesæden er importert gjennom Geno, som rapporterer import av doser for Dokumentasjon for cirka 160 storfeembryo er vurdert av Koorimp, og har oppfylt tilleggskravene. Norsvin har importert 210 doser fersk rånesæd fra Nederland. Scanpig har importert 268 doser fersk rånesæd fra Sverige. NSG har importert 800 doser væresæd av rasen fransk alpin. I 2014 ble 20 melkekyr importert fra Tyskland. Importørene hadde fått mangelfull informasjon om nasjonalt regelverk og KOORIMP tilleggskrav. Tiltak som isolering og prøvetaking av dyrene ble først kjent for dem etter at dyrene hadde kommet til Norge. Dyrene ble returnert til Tyskland på importørenes initiativ, fordi prosessen med å oppfylle offentlige krav og næringens tilleggskrav ville bli krevende. Det ble importert 43 sauer fra Sverige, av rasene frisisk melkesau og dorper, til to forskjellige importører. Dyrene oppfylte KOOR- IMP tilleggskrav da de kom til Norge. Det er importert 56 kameldyr, fra syv forskjellige land. Det er ikke lagt frem dokumentasjon på oppfylte tilleggskrav for disse. Tallene er sammenfallende med tollstatistikken for import av levende dyr til Norge. 10

11 Import av levende dyr År Storfe Svin Sau Geit Fjørfe Kameldyr * * * * * (4) (5) ca ca ca Tallene er fra Tollvesenet, KIF* og KOORIMP. Rubrikken Fjørfe er daggammel kylling, inkludert perlehøns, kalkun og and. Tallene i parentes angir dyr innført til dyreparker og er dermed ikke en del av den ordinære norske husdyrpopulasjonen. Tall for import av kameldyr er fra Tollvesenet, det er innhentet tall kun fra de siste tre årene. 20 kyr fra Tyskland ble returnert av importør. 11

12 Kontakt KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe E-post: Animalia Lørenveien 38 Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Tlf: Faks: