Øvelse Barents Rescue 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvelse Barents Rescue 2005"

Transkript

1 - 1 - Øvelse Barents Rescue 2005 Evalueringsrapport. Vedlegg til prosjektrapporten fra Helse Nord.

2 - 2-1 Innledning Bakgrunn for øvelsen Mål for øvelsen Gjennomføring av øvelsen Konklusjoner Tilrådinger Evaluering Generelle erfaringer Informasjonsflyt Ledelsesfunksjonen Innsatspersonellets informasjonsnivå Samarbeid/ samhandling Ambulansetjenesten Innsatspersonellets kompetanse Samhandling mellom Helse Nord og redningsledelsen (HRS Nord Norge / LRS Vest-Finnmark) Deltakende helsetjenester Spesialisthelsetjenestens deltakelse Helse Nord RHF Helse Finnmark HF Hammerfest sykehus (feltøvelsen 5-8.september) Universitetssykehuset Nord Norge Helseforetak (UNN) Samhandling AMK/ RAMK Samhandling AMK Hammerfest/ AMK Kirkenes Prehospitale ressurser Ambulansetjenesten Kommunehelsetjenesten Annet Øvelsessteder Samleplass Repvåg Skadestedsledelsen Samhandling Faglig organisering av pasientbehandling Lokaliteter Samband Forsyning Forpleining Registrering av forulykkede Somatisk ivaretakelse og behandling av skadde Psykososial ivaretakelse og behandling av forulykkede Evakuering generelt Evakuering via helikopter Evakuering via andre transportmidler Samleplass Banak Skadestedsledelsen Faglig organisering helse Samband Registrering Svensk feltsykehus... 42

3 Norhosp Russiske helsepersonellressurser Boeing 737 Medevac fly Skadested Halkavarre Skadestedsledelsen Faglig Organisering Helse Samband Sikkerhet Dekontamineringsinnsats Psykososial ivaretakelse og behandling av forulykkede Øvelsestekniske vurderinger Omorganisering i løpet av øvelsen Ambulansetjenesten Markørtjenesten ( Role Players ) Øvelsesforberedelse som artefact Øvelsens varighet Kontakt med DISTAFF Evalueringsprosessen Evalueringsteam Undersøkelser foretatt av andre... 49

4 - 4-1 Innledning 1.1 Bakgrunn for øvelsen I forbindelse med markeringen av 10-års jubileum for Barentssamarbeidet i 2003 ble det avholdt et toppmøte i Kirkenes. Under samtaler mellom statsminister Kjell Magne Bondevik og Russlands daværende statsminister Mikhail Kasjanov ble det fra Bondeviks side gitt uttrykk for ønskeligheten av en større øvelse for berørte land i regionen. Tidspunktet for en slik øvelse ble antydet til høsten Øvelsen ble sett på som en naturlig oppfølging av Barents Rescue 2001 ( som gikk i Sverige og hvor blant andre redningsenheter fra Norge (deriblant SF) og Forsvarskommando Nord-Norge (nå LDKN) deltok. 1.2 Mål for øvelsen Øvelsen Barents Rescue 2005 har hatt som mål å forenkle og bedre kommunikasjonen, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen. Dette skal bidra til styrket beredskap og økt effektivitet i redningsarbeidet. Helsetjenestens tilleggsmål for deltakelse i øvelsen var som følger: - Utvikle samarbeid med andre nasjoners helsetjeneste og legge grunnlaget for å videreutvikle det internasjonale arbeidet. - Utvikle alle aspekter av helseberedskapen, øve aktuelt planverk, evaluere og forbedre helseberedskapen i øvelsesområdet. - Øve medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. - Øve evakueringstjeneste, pasientdokumentasjon og aktuell logistikktjeneste i regionen. - Legge til rette for samhandling med primærhelsetjenesten i alle faser av øvelsen. - Legge til rette for psykososial krisehåndtering som tema under øvelsen. - Øke kompetansen. 1.3 Gjennomføring av øvelsen Barents Rescue 05 besto av en alarmøvelse som ble gjennomført 1. september, og en feltøvelse som gikk fra 5. til 8. september. For detaljer om øvelsen vises til rapporten fra Helse Nords prosjektorganisasjon, DSBs hovedrapport og rapporter fra de andre fagområdene. 2 Konklusjoner Øvelse Barents Rescue ga et godt bilde av hvordan redningsressurser kan fungere ved større ulykker/ hendelser i det aktuelle området. Internasjonalt samarbeid var vektlagt og ble testet. Vi har konsentrert oss om helsesiden i henhold til vårt mandat, men vil understreke at de helsemessige resultater av innsatsen er bestemt både av helsetjenestens egen innsats, og samarbeid med andre etater.

5 - 5 - Det foreligger ikke eksakte tall på døde/ overlevende/ alvorlig skadde/ lettere skadde, og helsemessig resultat av innsatsen. Oversikt over antall pasienter, hvem de er og hvor de befinner seg er et tilbakevendende problem ved større hendelser. Vi fikk også denne gangen demonstrert dette som problemområde. Rent generelt vil vi i tillegg hevde at eksakte tall for resultater i form av død, funksjonshemning etc. vil imidlertid alltid være befestet med usikkerhet etter øvelser, ettersom det ikke er mulig å simulere alle de faktorene som har innvirkning på dette. Vi ser det likevel som viktig å påpeke faktorer som vil ha påvirket resultatet i denne sammenhengen, i forhold til hva det ville ha vært i en reell situasjon. Det store antallet deltakende etater og deres faglige og geografiske spredning medførte behov for kompromisser i form av øvelsesforutsetninger. Disse påvirket i varierende grad akriviteten under øvelsen, og dermed også resultatene. Vi har nedenfor listet noen av forutsetningene, og deres antatte virkning. Faktorer som forstyrrer overføringsverdi av konklusjoner: o Stengning Nordkapptunellen. o Begrensninger i bruk av ressurser Ambulanser Kommunale institusjoner Forhåndsdefinerte deltakere fra Helse Nord Helsefaglige og andre ressurser fra andre etater o Etatsspesifikk forberedelse o Manglende trygghet på å rekvirere ressurser Privathus. Ytterligere ressurser fra offentlige instanser (helse, skolevesen osv) o Forhåndsutplassering ambulanser o Forhåndsmobilisering kirurgisk avdeling o Kjennskap til øvelsen/ øvelsesområdet i forkant Forhåndsmessig kjennskap til øvelsen var forutsatt som en planfaktor. Dette medførte at de involverte partene hadde hatt et sterkt incitament i retning av å gjennomgå sine planer og sine organisatoriske strukturer. Det er vår vurdering at dette har hatt positiv innvirkning på resultatet av selve øvelsen i forhold til om den hadde kommet som en reell hendelse uten forberedelse. På den andre siden er kanskje den største gevinsten av øvelsen for de involverte parter nettopp at man har måttet revidere sine planer. Både denne aktiviteten, og det at man i ettertid har kunnet gå gjennom planverket basert på erfaringene, bør ha ført til at regionen i dag er bedre rustet for en større ulykke enn den var før øvelsesarbeidet starter. Likevel er det vår vurdering at vi ved en reell hendelse av denne størrelsesorden må være forberedt på høye letalitetstall og en akutt mangel på ressurser (for eksempel beskyttelse mot et uvennlig klima). Når det gjelder det rent øvelsesmessige, er det vår konklusjon at øvelsen både direkte og indirekte har tilført helsetjenesten betydelig verdi, og vil ha en effekt, kanskje ikke veldig lett målbar, på tjenesten som ytes til befolkningen ved fremtidige hendelser.

6 - 6-3 Tilrådinger Tilråding 1 (5.2): Lederspørsmålet og lederfunksjonen på ulike nivåer ved håndtering av større hendelser/ katastrofer klargjøres og formidles til personalet. Ledelsesfunksjoner bør øves. Tilråding 2 (5.4): De enkelte enhetene som har ansvar for innsats ved større hendelser/ katastrofer bes vurdere om deres etatsinterne samarbeid og samarbeid med andre etater er velfungerende, og eventuelt sette inn kompenserende tiltak. Tilråding 3 (5.4) Det foretas en konkret vurdering av i hvilken grad potensialet for samarbeid mellom nasjonene i Barents-regionen ble fullt utnyttet i øvelsen. Eventuelt foreslås korrigerende tiltak. Tilråding 4 (7.1.1): Den regionale overordnede beredskapsplanen gjennomgås for å vurdere om prosedyrer og ansvarsfordeling for å be om forsterkninger er tilstrekkelige Tilrådning 5 (7.1.2): Planverket vurderes i forhold til om kriseledelsen holdes godt nok oppdatert i løpet av håndteringen av en hendelse. Tilråding 6 (7.1.2): Det vurderes om rutinene for informasjonsflyt mellom R-AMK og kriseledelsen Finnmark HF er gode nok. Tilråding 7 (7.1.3): Det vurderes om rutinene for iverksettelse av sikkerhetstiltak ved AMK er gode nok. Tilråding 8: (7.1.3) Arbeidsfordelingen mellom AMK-lege og sykepleier gjennomgås, rutiner etableres. Tilråding 9: (7.1.3) Tilgangskontroll/ bedre støyskjerming i AMK-sentralen vurderes. Tilråding 10: (7.1.3) Ansvar for laboratorium, røntgen og fysikalsk avdeling ved beredskapshendelser nedfelles i katastrofeplanen. Tilråding 11: (7.1.3) Driftsavdelingenes funksjoner gjennomgås i forhold til behovene ved en katastrofe, og dette innarbeides i katastrofeplanen Tilråding 12: (7.1.3) Det bør lages instruks for transportkontoret som implementeres i katastrofeplanen for sykehuset. Tilråding 13: (7.1.3)

7 - 7 - Hensiktsmessigheten av å utarbeide bemanningslister for bruk ved katastrofer og større hendelser vurderes. Tilråding 14: (7.1.3) Kontaktinformasjon for ansattes nærmeste pårørende innarbeides i sykehusets personaladministrasjonssystem Tilråding 15: (7.1.3) Eksisterende prosedyrer for informasjon til sykehusets ansatte ved større hendelser/ katastrofer gjennomgås med sikte på å sikre at denne informasjonen når frem til mottakerne. Tilråding 16: (7.1.3) Det etableres en oversikt over hvem som til enhver tid er ansvarlig for at katastrofemottaket etableres og fungerer. Det sikres gjennom prosedyrer og oppfølging at personellet som står på denne listen, og øvrig personell med oppgaver i tilknytning til katastrofemottaket, har den nødvendig kompetanse for oppgaven. Tilråding 17: (7.1.3) Systemet for merking av pasienter ved større hendelser gjennomgås. Spesielt ses på tiltak for å forbedre sporingen av pasientene etter hvert som de beveger seg i mellom de ulike avdelingene/ enhetene i sykehuset. Tilråding 18: (7.1.4) Ledelsesfunksjonen ved AMK Kirkenes gjennomgås Tilråding 19: (7.1.4) Det foretas en vurdering av relevante scenarier (for eksempel terrorangrep med nervegass) og tilsvarende kompetanse ved AMK-sentralen i Kirkenes. Kompenserende tiltak for eventuelle diskrepanser iverksettes. Tilråding 20: (7.1.4) De sambandstekniske utfordringene som ble avdekket i øvelsen gjennomgås, kompenserende tiltak identifiseres og vurderes iverksatt. (Avhengig av i hvilken grad sentralene i Finnmark skal kunne tjene som reserver for hverandre) Tilråding 21: (7.1.4) Behovet for tilgang til AMIS utenfor AMK vurderes ar ikke tilstrekkelig ivaretatt. Tilråding 22: (7.1.4) Katastrofekontoret organiseres slik at det fungerer praktisk bedre. Tilråding 23: (7.1.4) Prosedyrene for intern kommunikasjon gjennomgåes. Tilråding 24: (7.1.4) Det etableres et system som sikrer at planverk ikke implementeres før det er gjort tilstrekkelig kjent for dem det omfatter.

8 - 8 - Tilråding 25: (7.1.4) Oppgavefordelingen mellom katastrofeledelsen og kriseledelsen vurderes, og prosedyrene avklares. Tilråding 26: (7.1.4) Saneringsprosedyrene gjennomgåes. Tilråding 27: (7.1.4) Sikring av sykehusmassen mot kontaminering gjennomføres. Tilråding 28: (7.1.5) Det vurderes å utarbeide klarere oppgavefordelinger (tiltakskort?) for de ulike funksjoner og å se både på oversikter over ressurser, personellflyt og egen loggføring. Tilråding 29: (7.1.5) Katastrofeledelsens lokaliteter skjermes fra funksjoner som medfører trafikk og uro under pågående aksjoner. Tilråding 30: (7.1.5) Hensiktsmessigheten av eksisterende ledelsesform, intern kommunikasjon og oppgavefordeling i AMK-sentralen vurderes. Tilrådning 31: (7.1.5) Mulighet for arrangement som medfører at det ikke er behov for å flytte pasientene fra en båre til en annen vurderes Tilrådning 32: (7.1.5) Mottak av fly og overføring av pasienter planlegges slik at avstanden fra fly til samleplasstelt blir kortest mulig. Tilråding 33: (7.1.6) Det foretas en generell gjennomgang av samarbeidet mellom AMK-sentralene i Helse Nord og R-AMK i øvelsen. Det foreslås korrigerende tiltak i forhold til eventuelle funn av mangelfullt samarbeid. Tilråding 34: (7.1.6) Det foretas en gjennomgang av kommunikasjonen og ansvarsfordelingen mellom UNN og sykehuset i Hammerfest med sikte på å vurdere om prosedyrer og avtaler er optimale og godt nok kjent for de involverte parter. Tilråding 35: (7.1.6) De legale og teknologiske hindre for elektronisk samhandling mellom de aktuelle foretakene identifiseres og konsekvensene av dem synliggjøres Tilråding 36: (7.1.8) Det vurderes om ørepropper/hørselsvern bør inngå i utrykningsteamets personlige utrustning. Tilråding 37: (7.1.8)

9 - 9 - Det vurderes om transportmiddel skal inngå som en del av utrykningsteamets utstyr, i form av fast avtale om leiebil eller om tildeling av øremerket transportenhet fra sykehuset ved katastrofe/ større hendelse. Tilråding 38: (7.1.8) Basal forpleining (høykalorikjeks el. lign og væske (vann)) til eget bruk inngår i utrykningsteamets utstyr. Tilrådning 39: (7.1.8) Det må utarbeides en vaktplan over innsatspersonell over tid Tilråding 40: (7.1.8) Prosedyrer for ressursrapportering mellom skadested LRS og AMK gjennomgås. Korrigerende tiltak iverksettes. Tilråding 41: (8.1) Det etableres rutiner for regelmessige demonstrasjoner av FIG-enhetenes utstyr for helsepersonell som kan samhandle med Sivilforsvaret ved hendelser/ katastrofer. Tilråding 42: (8.1) Etablering og vedlikehold av faglig kompetanse på håndtering av større hendelser/ katastrofer prioriteres hos alt helsepersonell som planlegges involvert i denne typen aktiviteter. Tilråding 43: (8.1) Det arrangeres lokale øvelser mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste med fokus på samhandling og maksimal utnyttelse av ressurser. Tilråding 44: (8.1) Basert på erfaringer fra denne øvelsen vurderes om det er FH eller OLH som skal bemanne Skadestedleder Kommandoplass, og i hvilken grad slik bemanning skal prioriteres. Tilråding 45: (8.1) Ved bestemmelse av lokalisering av samleplass vektlegges muligheten for at triage/ primærbehandling kan foregå beskyttet mot vær og vind opp mot transporttid til stedet. Tilråding 46: (8.1) Det planlegges for, og trenes i, bruk av fastmontert utstyr i ambulanser etc. i tilfeller hvor det ikke er håndholdt dekning for helseradionettet. Tilråding 47: (8.1) Anvendbarhet av mobile antenner for å bedre mottaksforhold for enkelte radioer vurderes. Tilråding 48: (8.1) Ved utrulling av digitalt radiosystem for nødetatene legges det til rette for innspill fra lokale nødetater i forhold til radiodekning i områder som vil være aktuelle som skadested/ samlingsplass

10 Tilråding 49: (8.1) Sivilforsvarets forsyningslager og sykehusenes katastrofelagre gjennomgås og ytterligere supplering vurderes med bakgrunn i erfaringene fra denne øvelsen. Tilråding 50: (8.1) Det etableres rutiner for logistikk, prioritering og etterbestilling av forbruksmateriell ved store hendelser/ katastrofer. Tilråding 51: (8.1) Planverket for håndtering av katastrofer må omfatte bespisning/ forpleining for så vel skadde som innsatspersonell Tilråding 52: (8.1) Behovet og hensiktsmessigheten av å inkludere fasiliteter for overnatting/ hvile for innsatspersonell til bruk ved katastrofer i avsidesliggende strøk vurderes. Tilråding 53: (8.1) Ved organisering av skadested/ samlingsplass må hensynet til behov for beskyttelse av forulykkede mot vær og vind tillegges betydelig vekt. Tilråding 54: (8.1) Det foretas en vurdering av hvilken innsats som ville vært mulig på hvilket tidspunkt, og hva dette hatt av konsekvenser i forhold til overlevelse og sykelighet for de skadede. Tilråding 55: (8.1) De psykiatriske teamene inngår som en ressurs i det psykososiale arbeidet. Det bør vurderes hvorvidt de skal mobiliseres som ledd i selve etableringen av skadestedet Tilråding 56: (8.1) Bruk av annet transportmiddel enn helikopter mellom skadested og sykehus vurderes Tilråding 57: (8.2) Med bakgrunn i erfaringene fra Banak foretas en gjennomgang av rollefordeling, funksjonsfordeling og prosedyrer for oppdatering og informasjon mellom skadestedsledelse og ledelse helse. Tilråding 58: (8.2) Det sikres at det skilles mellom områder for arbeid og hvileområder. Tilråding 59: (8.2) Det legges til rette for at Helseradionettet benyttes som samband på skadested. Dette gjøres ved at det sikres at det er nok terminaler til stede, og ved at norsk personell er trent i bruk av systemet. Det bør også legges til rette for opplæring på stedet av utenlandsk personell som ikke er vant til å bruke helseradionettet. Tilråding 60: (8.2) Det utredes hvorfor det ikke ble etablert direkte samband mellom Skadested Repvåg og Skadested Banak på et tidlig tidspunkt. Korrigerende tiltak iverksettes og testes ved senere øvelser og reelle hendelser.

11 Tilråding 61: (8.2) Det utredes hvorfor det ikke var sambandskontakt med innkommende helikoptre. Eventuelt iverksettes korrigerende tiltak. Tilråding 62: (8.2) Det vurderes om det er grunnlag for en mer praktisk og direkte kontakt med Russiske helsemyndigheter for å vurdere hvordan et praktisk samarbeid ved hendelser i Barentsregionen organiseres for å sikre en optimal ressursutnyttelse Tilrådning 83: (8.3) Organisering av skadested, spesielt ved kjemiske ulykker, bør inngå i opplærelses- og øvelsesprogrammet innen helsetjenesten. Tilråding 84: (8.3) Helseradionettets posisjon som helsevesenets kommunikasjonsradio styrkes gjennom øvelser og bruk ved større og mindre hendelser. Tilråding 85: (8.3) Planverket for håndtering av hendelser som inkluderer giftige gasser må ta høyde for at personell kan ha beveget seg inn i og ut av risikosonen før situasjonen er erkjent og området avsperret. Tilråding 86: (9.1) Så sant det er mulig bør det ved fremtidige øvelser legges inn en time out for å vurdere om endringer i fremgangsmåte vil gi bedre resultat. Det bør bestrebes at omforente endringer kan testes i samme øvelse. Tilråding 87: (9.2) Ved fremtidige øvelser legges vekt på at ambulansetjenesten får øve på en måte som gjenspeiler deres innsats i reelle tilfeller. Tilråding 88: (9.3) Det legges vekt på å planlegge markørenes virksomhet slik at de ikke unødig utsettes for uhensiktsmessig høy eller lav temperatur, eller andre fysiske påkjenninger,og at de så langt mulig til enhver tid har tilgang til væske Tilråding 89: (9.3) Det planlegges reelle debrief av markører som deltar i øvelser Tilråding 90: (9.4) Dersom helsefaglige resultater av øvelsens aktiviteter kunngjøres, må det fremgå hvilke som ikke er overførbare til innsats i reelle hendelser. Tilråding 91: (9.5) Det tilstrebes å arrangere øvelser over flere dager, med repetisjon av aktiviteter. Det legges inn tid mellom repetisjon av aktivitetene til å foreta korrigeringer av innsatsen Tilråding 92: (9.6) Det vurderes om instrukser, så som alarminstrukser etc. kan sendes ut tidligere i forhold til øvelsen.

12 Tilråding 93: (9.6) Anvendelse av kodeordet No Play gjøres kjent for alle aktørene i god tid før øvelsesstart. Tilråding 94: (9.7) Det vektlegges at evaluering av øvelser og hendelser ikke utelukkende bør utøves av personell med bindinger til den organisasjonen som skal evalueres. Tilråding 95: (9.7) Ved fremtidige øvelser legges mer vekt på det forberedende arbeidet med evalueringen. 4 Evaluering Øvelsesstaben ble organisert i ulike arbeidsgrupper. En gruppe har som oppgave å forestå evalueringen av øvelsen. Helsetjenesten er representert i denne gruppen ved Gro Halvorsen, Helse Finnmark, og Egil Bovim, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Det utarbeides et sett med rapporter, denne rapporten er delrapporten innen helse, spesielt fokusert mot helsetjenestens aktiviteter i øvelsen. Denne rapporten bygger på ulike kilder. Under øvelsen hadde medlemmer av evalueringsteamet for helse plassert på lokasjonene der det ble øvet. Etter øvelsen fylte disse ut et fastsatt skjema som er gjennomgått av arbeidsgruppens medlemmer fra helsesiden. Totalt mottok vi 30 skjemaer. Disse fordeler seg mellom lokasjonene som følger: Hammerfest sykehus: 12 Skadested Repvåg: 5 Skadeted Banak: 3 Skadested Halkav Overordnede konklusjoner øvelse vs reell hendelse: 1. Faktorer som forstyrrer overføringsverdi av konklusjoner: - Begrensende faktorer o Stengning tunnel o Begrensninger i bruk av ressurser Kystvakt Ambulanser Kommunale institusjoner Forhåndsdefinerte deltakere fra Helse Nord o Etatsspesifikk forberedelse Logistikk i Repvåg o Manglende trygghet på å rekvirere ressurser Privathus. Ytterligere ressurser fra offentlige instanser (helse, skolevesen osv) - Bedrende faktorer o Forhåndsutplassering ressurser Sivilforsvaret o Forhåndsutplassering ambulanser o Forhåndsmobilisering kirurgisk avdeling o Kjennskap til øvelsen/ øvelsesområdet i forkant Vi anser ikke at det er rimelig å legge inn som planfaktor at tunnelen til Honningsvåg er stengt.

13 Forhåndsmessig kjennskap til øvelsen var forutsatt som en planfaktor. Dette medførte at de involverte partene hadde hatt et sterkt incitament i retning av å gjennomgå sine planer og sine organisatoriske strukturer. Det er vår vurdering at dette har hatt positiv innvirkning på resultatet av selve øvelsen i forhold ti om den hadde kommet som en reell hendelse uten forberedelse. På den andre siden er kanskje den største gevinsten av øvelsen for de involverte parter nettopp at man har måttet revidere sine planer. Både denne aktiviteten, og det at man i ettertid har kunnet gå gjennom planverket basert på erfaringene, bør ha ført til at regionen i dag er bedre rustet for en større ulykke enn den var før øvelsesarbeidet starter. Likevel er det vår vurdering at vi ved en reell hendelse av denne størrelsesorden må være forberedt på høye letalitetstall og en akutt mangel på ressurser (for eksempel beskyttelse mot et uvennlig klima). Halkavarre: 3 Kirkenes sykehus: 0 UNN: 7 Det er klart at disse tallene ikke gir grunnlag for kvantitative vurderinger, i alle fall ikke på lokasjonsnivå. Sett i sammenheng med informasjon innhentet via andre kanaler kan de imidlertid være nyttige. Det er i rapporten presentert noen tabeller med resultater fra skjemaene. Det er angitt hvor mange som har svart på de aktuelle spørsmålene ( n=..). Denne verdien angir hvor mange som har tatt standpunkt til de aktuelle spørsmålene. De som har angitt at spørsmålet ikke er relevant for deres observasjonsområde, eller har latt være å svare på spørsmålet, er utelatt. Det ble videre foretatt intervjuer i henhold til en utarbeidet rettledning av utvalgte aktører (for eksempel Fagleder Helse) Vi fulgte også selv med på øvelsen, og har samlet informasjon gjennom samtaler med ulike aktører. I tillegg har vi fått informasjon gjennom møter i forbindelse med, og i etterkant av, øvelsen. For nærmere vurdering av evalueringsprosessen, se seksjon Generelle erfaringer I de øvrige kapitlene i rapporten tar vi for oss erfaringene fra de enkelte lokasjonene. Det er imidlertid en del erfaringsområder som er gjennomgående, og som det kan være nyttig å trekke ut og presentere som sådanne. Det kan være nyanser mellom de enkelte lokasjonene, og disse omtales i de enkelte kapitler under. For rene øvelsestekniske erfaringer og Tilrådinger vises til seksjon Informasjonsflyt Det var en generell erfaring på de aller fleste områder at informasjonsflyten ikke var optimal. Til dels hadde vi situasjoner hvor det var tekniske problemer (Helseradionettet fungerte ikke i Repvåg). I tillegg klarte man ikke etablere gode kommunikasjonslinjer som fungerte slik at informasjonen som var kjent ett sted ble gjort tilgjengelig for andre som hadde bruk for den i riktig tid. Et eksempel på det siste er kommunikasjonen mellom RHF og R-AMK (kapitel 7)

14 Ledelsesfunksjonen Håndtering av større hendelser og katastrofer karakteriseres av at ikke alt kan planlegges, og av at det generelt er behov for raske avgjørelser som iverksettes raskt. Uansett planverk vil det være rom for lokalt initiativ. Dette kan påvirke hendelsens gang i positiv og negativ retning. Et eksempel fra denne øvelsen er at ambulansene i større grad ble benyttet som ren transportinstans heller enn å være en aktiv behandlende ressurs. Dette mener vi er en erfaring som kan overføres til reelle hendelser. Det er derfor vesentlig at innsatspersonellet har en kompetanse som gjør at deres ad hoc vurderinger og avgjørelser har positiv innvirkning på resultatet. Vi fant det ikke riktig å be medlemmene av evalueringsteamet foreta en kvalitetsvurdering av ledelsen, men valgte å se ledelsens klarhet som en (begrenset) indikator på hvordan ledelsesfunksjonen fungerte. Av de 30 rapportene som er mottatt, angir 29 svar på dette spørsmålet. Ledelsesfunksjon (n=29) Klar Uklar Usynlig Det kan konkluderes med at de fleste av våre ledere har en ledelsesstil som gjør dem godt synlige. Vi ønsket å se om medlemmene av evalueringsteamet opplevde at grad av synlighet i ledelsen hadde avgjørende betydning for resultatet av innsatsen.

15 Lederfunksjon påvirker res (n=27) Ja Nei Vet ikke Vi ser at et flertall av evalueringsteamet vurderer at lederfunksjonen påvirket resultatet av øvelsen. Dette er et synspunkt som deles av oss. Vi tror det er viktig at ledelsesspørsmål vektlegges i beredskapsarbeidet i helsevesenet. Tilråding 1: Lederspørsmålet og lederfunksjonen på ulike nivåer ved håndtering av større hendelser/ katastrofer klargjøres og formidles til personalet. Ledelsesfunksjoner bør øves. 5.3 Innsatspersonellets informasjonsnivå Det er en generell påstand etter så vel øvelser som reelle hendelser at mangelen på informasjon har ført til forverring av resultatet. Vi ønsket å vite om medlemmene i evalueringsteamet opplevde at de som gjorde en innsats på de ulike nivåene i øvelsen hadde den nødvendige informasjonen for å kunne fungere. Svarene er angitt i tabell.

16 Tilstrekkelig informasjonsnivå (n=21) Ja Nei Vet ikke Tallenes størrelse tillater bare begrenset tolkning av dette resultatet, men en gjennomgang av skjemaene synes å vise, som forventet, at informasjonsnivået har betydning for personell på ledelses/ strategisk nivå, mens det har mindre betydning for personell med konkrete og nære oppgaver. Det kan imidlertid argumenteres med at vi ikke har fanget opp hele sannheten her, det angis for eksempel som en viktig motiveringsfaktor at lederen ved Norhosp sørget for å holde hele personalet orientert om det store bildet ved hyppige allmøter. 5.4 Samarbeid/ samhandling Innsatsen ved større hendelser/ katastrofer har preg av en kjede av tiltak som iverksettes av et bredt sammensatt team bestående av representanter fra ulike etater, ulike fagområder og, i denne sammenhengen, fra ulike nasjoner. Vi stilte derfor flere spørsmål om hvordan medlemmene av evalueringsteamet opplevde at samarbeidet fungerte. Svarene er angitt i tabellene nedenfor.

17 Etatatsinternt samarbeid (n=20) Velfungerende Mangelfullt Ikke-eksisterende Nasjonalt samarbeid (n=23) Velfungerende Mangelfullt Ikke-eksisterende Vi ser at omtrent det samme antallet angir at samarbeidet internt i etatene og mellom etater av samme nasjonalitet (i praksis norske) fungerte godt eller mindre godt. Igjen er tallene for små til å trekke konklusjoner for de enkelte lokasjonene, men vi tror det her ligger en indikasjon på at det er potensiale for forbedring Tilråding 2: De enkelte enhetene som har ansvar for innsats ved større hendelser/ katastrofer bes vurdere om deres etatsinterne samarbeid og samarbeid med andre etater er velfungerende, og eventuelt sette inn kompenserende tiltak.

18 Politiet har en sentral rolle i katastrofeberedskapen i Norge ved at de er tillagt ansvaret for skadestedsledelse og koordinering av redningsinnsats. Det fremgår av vår rapport at det i øvelsen var ulike grader av samarbeid mellom helsetjenesten og politiet. Det generelle inntrykket er imidlertid at samarbeidet stort sett fungerer godt, som angitt i tabell. Samarbeid politi (n=8) Velfungerende Mangelfullt Ikke-eksisterende Samarbeid Norge/ Utland (n=17) Velfungerende Mangelfullt Ikke-eksisterende Et av målene ved øvelsen var å fremme samarbeid mellom innsatsstyrker fra de ulike involverte nasjonene. Det er vårt inntrykk at dette samarbeidet hovedsakelig foregår på andre

19 områder enn den som omfattes av vår rapport (redning, forurensing, etterretning osv). Av våre 30 evalueringsteamsmedlemmer har 17 vurdert dette spørsmålet, og av dem har 11 kommet til at slikt samarbeid ikke eksisterte, 6 at det var velfungerende. Det er positivt at ingen fant samarbeidet mangelfullt. Det kan ikke umiddelbart utledes at de 11 som ikke har funnet noe samarbeid alle mener at det burde været et slikt samarbeid, men funnet gir grunnlag for tanker omkring i hvilken grad potensialet for samarbeid mellom nasjonene i Barents-regionen er fullt utnyttet. Tilråding 3: Det foretas en konkret vurdering av i hvilken grad potensialet for samarbeid mellom nasjonene i Barents-regionen ble fullt utnyttet i øvelsen. Eventuelt foreslås korrigerende tiltak. I noen tilfeller fremkommer det at kjennskapet til utstyr brakt inn av andre enn egen enhet var mangelfull. Et eksempel er helsetjenestens kjennskap til FIG-enhetens utstyr i Repvåg. 5.5 Ambulansetjenesten Det er et gjennomgående inntrykk at ambulansetjenesten ikke følte at de ble øvet i forhold til sine forventninger (se seksjon 7.1.9) (Helse Finnmark HF/ ambulansetjenesten) Dette gjenspeiles i at bare 5 av de 30 rapportene fra evalueringsteamet omhandler ambulansetjenestens funksjon. Det er likevel verdt å merke seg at synspunktet på samarbeidet mellom ambulansetjenestens og andre etater/ organisasjoner er enstemmig! Samarbeid ambulanse (n=5) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Velfungerende Mangelfullt Ikke-eksisterende

20 Innsatspersonellets kompetanse De utfordringene som innsatspersonellet utsettes for i forbindelse med håndtering av større hendelser/ katastrofer er betydelige. Uansett hvor godt arbeidet er organisert, og hvilke hjelpemidler som er til stede, vil resultatet i stor grad avhenge av personellets kompetanse. I seksjon 8.1 ser vi spesifikt på dette i forhold til Skadested Repvåg. Mens det i noen øvelser kan legges vekt på dybdestudier av enkeltindividers kompetanse i forhold til spesifikke oppgaver, avgrenset vi oss i denne sammenhengen til en generell vurdering fra evalueringsteamets side av det samlede kompetansenivået blant innsatspersonellet. Dette inntrykket er sammenfattet i tabellen. Tilstrekkelig kompetansenivå (n=26) Ja Nei Vet ikke 6 Samhandling mellom Helse Nord og redningsledelsen (HRS Nord Norge / LRS Vest-Finnmark) En vesentlig del av scenariene i øvelsen besto av hendelser til sjøs. I henhold til relevant regelverk skal disse håndteres av hovedredningssentralene, i dette tilfelle Hovedredningssentralen for Nord-Norge. (HRS-N) Primærmeldingen fra HRS gikk til AMK-Hammerfest. Politiet i Vest-Finnmark etablerte etter hvert lokal redningssentral (LRS) ved Vest-Finnmark politidistrikt lokalisert i Hammerfest. Etter primærmeldingen, og særlig etter at Regional Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (RAMK) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) hadde overtatt ledelsen av aksjonen, foregikk kommunikasjonen hovedsakelig mellom HRS og RAMK. Det fremkommer at kommunikasjonenn mellom RAMK og HRS fungerte godt, men det var mangelfull viderebefordring av informasjonen til AMK Hammerfest. Kommunikasjonen mellom LRS og R-AMK var også mangelfull.

21 medlemmer av evalueringsteamet har uttalt seg om samarbeidet med HRS og LRS. Deres svar er gjengitt i tabellen. Samarbeid HRS/ LRS (n=13) Velfungerende Mangelfullt Ikke-eksisterende 7 Deltakende helsetjenester 7.1 Spesialisthelsetjenestens deltakelse Helse Nord RHF Helse Nord RHF har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestens beredskapsforberedelser og beredskapsarbeide. Hvert helseforetak er selvstendige rettssubjekt, dvs. at det enkelte helseforetak har det daglige og operative ansvaret for at befolkningen har tilgang på nødvendige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Helse Nord RHFs kriseledelse i Bodø deltok i øvelsen. Denne funksjonen utøves i vesentlig grad ved kommunikasjon med kriseledelsen i hvert enkelt foretak. Helse Nord RHF skal samarbeide med andre RHF ved behov for bistand fra andre RHF. RAMK har hovedansvaret for å anmode om ressurser fra de andre helseregionene. Helse Nord RHF var kontaktpunktet når det gjaldt nasjonale ressurser, dvs. de kontaktet Sosial- og Helsedirektoratet som gikk videre med meldinger ut til de andre R-AMKsentralene. Dette synes å ha fungert greit. Rent teknisk gikk kommunikasjonen mellom R-AMK og foretaksledelsen greit. Det var imidlertid et problem at selve informasjonsflyten var langsom. Når Helse Nord RHF hadde sjekket noe ved andre foretak i regionen så var det på en måte gammelt nytt innen tilbakemeldingen kom.

22 Det er bemerket at samarbeidet mellom R-AMK og Helse Nord RHFs ledelse var overfladisk og avgrenset til en rapportering. Ressurssituasjonen, både personellmessig og materielt, var definert kritisk av R-AMK, særlig fordi det dreiet seg om operasjoner over flere døgn. Enkelte observatører mente det hadde vært ønskelig med et sterkere engasjement fra Helse Nord RHF for å få forsterkninger fra andre regioner og internasjonalt. Tilråding 4: Den regionale overordnede beredskapsplanen gjennomgås for å vurdere om prosedyrer og ansvarsfordeling for å be om forsterkninger er tilstrekkelige Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF er et av helseforetakene innenfor Helse Nord RHF, og har som navnet sier ansvar spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Helseforetaket har to sykehus, Hammerfest og Kirkenes, og er ansvarlige for ambulansetjenesten i Finnmark, samt psykisk helsevern. Administrasjonen for foretaket er lagt til Hammerfest. Det er opprettet en kriseledelse som trer sammen i Hammerfest ved større hendelser/ katastrofer. I en katastrofesituasjon har Helse Finnmark tre operative organ: Kriseledelsen i Helse FinnmarkHF, lokal katastrofeledelse ved Kirkenes sykehus og lokal katastrofeledelse ved Hammerfest sykehus. Kriseledelsen er øverste beslutningsorgan i Helse Finnmark i katastrofe- og krisesituasjoner. Kriseledelse Helse Finnmark Alarmøvelsen (1.september) Fra alarmøvelsen rapporteres det at ledelsen ikke hadde godt nok kjennskap til kriseledelsen, ikke hadde godt nok kjennskap til sine oppgaver og fremsto som dårlig forberedt. Kriseledelsen ble oppløst allerede kl på formiddagen. I forhold til øvelsens gang opplevde AMK-sentralen at dette var for tidlig. Feltøvelsen (5. og 6.september) : Samarbeidet innad i ledelsen og med katastrofeledelsen fungerte godt. En bevisst mediestrategi bidro til et bra resultat Imidlertid ble mediepresset mindre enn forventet. Mangel på innkvartering i byen for mediefolk var noe av årsaken. Kriseledelsen var seg bevisst sitt forhold som et overordnet organ som skulle yte service overfor klinikkene.. Kriseledelsen valgte i stor grad å stole på at de mottok den informasjonen som var nødvendig, og konsentrerte seg om å utføre sine oppgaver i samsvar med plan og manual. En observatør mente at kriseledelsen burde vært mer aktiv i innhenting av informasjon, eksempelvis via internett og intranett. Det ble lagt vekt på ikke å legge seg bort i katastrofeledelsens arbeid. Det taktiske og operative ble håndtert av R-AMK OG AMK uten innblanding fra kriseledelsens side. Kriseledelsens noe tilbaketrukne posisjon og manglende oppdatering medførte for eksempel at man først ved mottak av fra R-AMK ble oppmerksom på at R-AMK hadde overtatt for L- AMK. Denne avgjørelsen hadde ikke vært diskutert med, eller

23 kommunisert til, kriseledelsen. At avgjørelsen ble fattet uten at den var diskutert med kriseledelsen kan være i samsvar med planverket, men vi mener i alle fall at kriseledelsen burde vært informert om en så vidt viktig avgjørelse i det øyeblikket den var fattet. Etter at R-AMK hadde overtatt, var den løpende informasjonen til kriseledelsen mangelfull. Kriseledelsen kommunikasjon med katastrofeledelsen ved Hammerfest sykehus foregikk i stor grad via elektronisk post. Dette synes å ha fungert tilfredsstillende. Det generelle inntrykket er at kriseledelsen fungerte tilfredsstillende under feltøvelsen. Tilrådning: Planverket vurderes i forhold til om kriseledelsen holdes godt nok oppdatert i løpet av håndteringen av en hendelse. Tilråding: Det vurderes om rutinene for informasjonsflyt mellom R-AMK og kriseledelsen i Helse Finnmark HF er gode nok Hammerfest sykehus (feltøvelsen 5-8.september) Generelt om sykehusets beredskapsorganisasjon I henhold til planverket skal det ved Hammerfest sykehus etableres en katastrofeledelse. Katastrofeledelsen leder sykehusets operative innsats. Katastrofeledelsen kommuniserer med foretakets kriseledelse, og med de ulike aktørene ved sykehuset. AMK-sentralen fungerer som kommunikasjonssentrum, og har det operative ansvaret for håndtering av eksterne ressurser. Det opprettes katastrofemottak i sykehusets kantine. Pasientbehandlingen i katastrofemottaket skal i følge planverket, ledes av en erfaren kirurg, som utpekes av vakthavende kirurg eller katastrofeledelsen. AMK Hammerfest AMK-sentralen i Hammerfest fikk melding om ulykken fra HRS. De ble varslet ca. 09:45 5.september, og koordinerte og ledet landaksjonen til R-AMK overtok ca klokken 14:00 samme dag. Gjennom resten av øvelsen var AMKs rolle å bistå R-AMK i forhold til lokale ressurser, i den grad R-AMK ba om det. Katastrofeledelsen la opp til at kommunikasjonen i stor grad skulle foregå via elektronisk post. Dette var ikke kjent for AMK-sentralen i forkant av øvelsen, og medførte noen utfordringer: - Ingen av operatørene hadde mailtilgang i sentralen eller tid til å føre kommunikasjon via mailsystemet. - Det var ikke bestemt hvem i sentralen som skulle ivareta denne kommunikasjonen.. Det elektroniske støttesystemet ved AMK-sentralen (Akuttmedisinsk informasjonssystem, AMIS) ble ikke brukt. Innkomne meldinger ble skrevet på ark, ikke som en logg. Ved tidspunktet for øvelsen var AMIS installert i sentralen, men opplæringsprogrammet var ikke gjennomført. Operatørene gjorde imidlertid en god innsats tross det manglende støttesystemet.

24 AMK-legen kommuniserte direkte med katastrofeledelsen og med R-AMK. Dette medførte at avdelingssykepleier stående litt på sidelinjen uten å ha konkrete oppgaver. Ledelse: Sentralen hadde ingen overordnet operativ ledelse kontinuerlig til stede. AMK-legen var aktiv, men det oppsto en uklar ledelsessituasjon når han i perioder var borte fra sentralen. Det var ingen klar oppgavefordeling i sentralen uklart hvem som skulle gjøre hva. Samarbeid: Samhandlingen i sentralen var ikke optimal, spesielt når flere oppgaver skulle utføres samtidig. For eksempel ble politiet varslet to ganger i løpet av få minutter. Videre synes der å være mangelfulle rutiner i forbindelse med avløsning/ overlevering av oppgaver i sentralen. Sikkerhet: Det er utarbeidet sikkerhetsrutiner ved sentralen som skal tre i kraft ved blant annet terroraksjoner. Informasjonen om at det i denne sammenhengen forelå en terroraksjon ble imidlertid først kjent på et sent tidspunkt og da gjennom media heller enn via de fastsatte kanalene. Det medførte at det akuttmedisinske utrykningsteamet ble sendt ut uten informasjon om en evt terroraksjon. Sikkerhetsrutinene ble dermed aldri iverksatt. Tilråding 7: Det vurderes om rutinene for iverksettelse av sikkerhetstiltak ved AMK er gode nok. Tilråding 8: Arbeidsfordelingen mellom AMK-lege og sykepleier gjennomgås, rutiner etableres. Arbeidsro i sentralen: Til tider var det for mye personell (observatører etc) til stede i AMK/ mottakelsesområdet. Dette bidro til høyt støynivå og vanskelige arbeidsforhold i sentralen. En slik situasjon kan også medføre lekkasje av konfidensiell informasjon, uten at det er kjent at så skjedde i forbindelse med øvelsen. Tilråding 9: Tilgangskontroll/ bedre støyskjerming i AMK-sentralen vurderes. Katastrofeledelse Hammerfest Katastrofeledelsen er lokalisert i nærheten av AMK-sentralen, og skal ha et nært samarbeid med sentralen. Som nevnt tidligere medførte kommunikasjon via utfordringer. I henhold til planverket er klinikksjef leder av katastrofeledelsen. Denne oppgaven ble gjennomført på en klar og tydelig måte. Det var god kommunikasjon mellom katastrofeledelsen og kriseledelsen og med pårørendekontoret. Imidlertid virket oppgavefordelingen mellom katastrofeledelsen og kriseledelsen noe uklar, ved at strategiske, taktiske og operative roller ikke var tydelige nok avgrenset i forhold til hverandre. Katastrofeledelsen hadde god kommunikasjon med

25 pårørendekontoret og kriseledelsen. Praktiske spørsmål som dukket opp under øvelsen ble drøftet grundig i katastrofeledelsen. Sykehusets øvrige ressurser Avdelingssjef koordinerende enhet ble i løpet av øvelsen tildelt ansvaret for laboratoriet, røntgen og fysikalsk avdeling. Det er en mangel ved planverket at denne avklaringen ikke var gjort i forkant. Driftsavdelingene ble ikke holdt godt nok informert om behovene for deres tjenester. Ved en reell katastrofe vil det være behov for betydelig innsats fra dem. Et eksempel på dette vil være forpleining, som vil sette betydelige krav til kjøkkenet. Katastrofeplanen angir ingen spesielle oppgaver for kjørekontoret ved katastrofer. Det vil imidlertid være betydelig behov for deres tjeneste i forbindelse med utskrivelse av pasienter. Hendelser som i likhet med denne øvelsen går over lang tid, setter krav til ressursplanlegging, ikke minst på personalsiden. Det ligger i sakens natur at det også vil være begrensede ressurser til å foreta denne planleggingen, slik at mest mulig bør være lagt på plass i forkant. Ved Hammerfest sykehus finnes ikke lister over ansattes nærmeste pårørende. Dette vil i vesentlig grad vanskeliggjøre sykehusets oppfølging av interne hendelser med personskade/ død blant de ansatte. Ansatte kan i tillegg bli savnet i prehospitale tjenester. Tilråding 10: Ansvar for laboratorium, røntgen og fysikalsk avdeling ved beredskapshendelser nedfelles i katastrofeplanen. Tilråding 11: Driftsavdelingenes funksjoner gjennomgås i forhold til behovene ved en katastrofe, og dette innarbeides i katastrofeplanen Tilråding 12: Det bør lages instruks for transportkontoret som implementeres i katastrofeplanen for sykehuset. Tilråding 13: Hensiktsmessigheten av å utarbeide bemanningslister for bruk ved katastrofer og større hendelser vurderes. Tilråding 14: Kontaktinformasjon for ansattes nærmeste pårørende innarbeides i sykehusets personaladministrasjonssystem. Informasjon til sykehusets ansatte Den interne informasjonen om øvelsens progresjon var mangelfull. Informasjonskonsulenten sendte ut pressemelding til avdelingssjefene. Disse var imidlertid opptatt i øvelsen, og dermed

26 kom ingen informasjon ut til de ansatte. I en reell hendelse er det enda viktigere enn ved øvelser at de ansatte holdes informert. Det har vært gjort en gjennomgang av sykehusets deltakelse i øvelsen ved beredskapskoordinator under Beredskapens dag i mai I tillegg har det vært en sykehusgruppe som har hatt ansvaret for å forberede sykehuset foran øvelsen. Tilråding 15: (7.1.3) Eksisterende prosedyrer for informasjon til sykehusets ansatte ved større hendelser/ katastrofer gjennomgås med sikte på å sikre at denne informasjonen når frem til mottakerne. Katastrofemottak Ved øvelsen ble katastrofemottak etablert i sykehuskantinen, i samsvar med sykehusets katastrofeplan. Etableringen av katastrofemottaket trakk ut i tid. Det var ikke klart hvem som i utgangspunktet var ansvarlig for etablering av katastrofemottaket. I følge sykehusets katastrofeplan er det vedlikeholdsavdelingen ved avdelingsleder som har koordinerende ansvar for opprettelse av mottaket. Personellet som ble utpekt som ansvarlige for etableringen var dels vikarer med mangelfull kjennskap til relevant planverk og infrastruktur. Når mottaket først var blitt etablert (i god tid før de første pasientene ankom) fungerte det etter hvert godt med rikelig personell og god oversikt mottakskapasitet. Det var problemer med registreringsarbeidet, og med å holde oversikt over hvor i sykehuset den enkelte pasient befant seg til enhver tid. Det finnes i dag ikke system for å spore opp hvor den enkelte pasienten går videre i sykehuset. Dels skyldtes dette at det var flere merkingssystemer i bruk samtidig Tilråding 16: Det etableres en oversikt over hvem som til enhver tid er ansvarlig for at katastrofemottaket etableres og fungerer. Det sikres gjennom prosedyrer og oppfølging at personellet som står på denne listen, og øvrig personell med oppgaver i tilknytning til katastrofemottaket, har den nødvendig kompetanse for oppgaven.. Tilråding 17: Systemet for merking av pasienter ved større hendelser gjennomgås. Spesielt ses på tiltak for å forbedre sporingen av pasientene etter hvert som de beveger seg i mellom de ulike avdelingene/ enhetene i sykehuset Kirkenes sykehus AMK Kirkenes AMK-Kirkenes deltok i deløvelsen under Halkavarre 7.september. Hensikten var å øve varsling og koordinering. I følge prosedyrer om samhandling mellom AMK-sentralene i Helse Finnmark og RAMK, heter det at AMK-Hammerfest skal ta over for AMK-Kirkenes ved utkobling av sentralen, og

27 at RAMK skal ta over for AMK-Hammerfest om denne sentralen faller ut. Årsaken er at AMK-Kirkenes ikke har ressurser for å overta for AMK-Hammerfest. Ved mottak av melding fra R-AMK om flystyrt i Halkavarre ble bemanningen styrket i sentralen og tilleggsressurs (en ekstra PC) satt inn. Katastrofealarm ble utløst da AMKsentralen fikk meldingen om at det savnede flyet var havarert. Det var ingen klar ledelse i sentralen, operatørene var ikke godt forberedt på problematikk med nervegasser, og den ekstra PC-ressursen ble ikke benyttet. Sambandstekniske problemer gjorde at AMK-Kirkenes tidlig gikk ut med anmodning til AMK-Hammerfest om å mobilisere ressurser. Manuell inntasting for varsling av ressurser var ikke innarbeidet i sentralen. På bakgrunn av disse problemene ønsket AMK-Kirkenes å overlate øvelsen til AMK-Hammerfest allerede på formiddagen, ved 12-tiden. Dette ble avslått av DISTAFF, som ville at AMK-Kirkenes skulle fortsette litt til. AMK-Hammerfest overtok formelt for AMK-Kirkenes klokken Ved Kirkenes sykehus ble AMIS benyttet under øvelsen. Dette fungerte godt mellom AMK og katastrofeledelsen. Manglende tilgang til AMIS i mottakelsen og for AMK-legen medførte dels mangelfull informasjonsflyt, dels at AMK-legen var avhengig av å henvende seg til AMK-operatør for oppdatering. Kommunikasjonen mellom AMK og Fagleder Helse (FH) og Operativ Leder Helse(OLH) foregikk via GSM og fungerte godt under øvelsen. Det er imidlertid tvilsomt om dette ville vært tilfelle ved en reell hendelse, pga. stor trafikk i nettet. Tilråding 18: (7.1.4) Ledelsesfunksjonen ved AMK Kirkenes gjennomgås Tilråding 19: (7.1.4) Det foretas en vurdering av relevante scenarier (for eksempel terrorangrep med nervegass) og tilsvarende kompetanse ved AMK-sentralen i Kirkenes. Kompenserende tiltak for eventuelle diskrepanser iverksettes. Tilråding 20: (7.1.4) De sambandstekniske utfordringene som ble avdekket i øvelsen gjennomgås, kompenserende tiltak identifiseres og vurderes iverksatt. (Avhengig av i hvilken grad sentralene i Finnmark skal kunne tjene som reserver for hverandre) Tilråding 21: (7.1.4) Behovet for tilgang til AMIS utenfor AMK vurderes. Katastrofeledelsen ved Kirkenes sykehus Katastrofeledelsen var etablert etter få minutter. Samarbeidet internt i ledelsen fungerte fint, med kontinuerlig loggføring, god og klar ledelse og god fordeling av arbeidsoppgaver. Det oppsto utfordringer for loggfører i og med at flere ikke brukte meldingsblanketter, men ga muntlige meldinger. Stabsmedlemmene viste initiativ og kom med innspill og forslag. Kontoret inneholdt mye datateknikk, men fungerte godt med god service fra IT-avdelinga.

28 Planverket til Helse Finnmark og Kirkenes sykehus er så nytt at ikke alle har fått satt seg grundig inn i det. Sykehusets totale kapasitet ble raskt definert. Det var en del usikkerhet omkring planverket. Forberedelser for kartlegging av sykehusets ressurser var ikke tilstrekkelig ivaretatt. Tilråding 22: Katastrofekontoret organiseres slik at det fungerer praktisk bedre. Tilråding 23: Prosedyrene for intern kommunikasjon gjennomgåes. Tilråding 24: Det etableres et system som sikrer at planverk ikke implementeres før det er gjort tilstrekkelig kjent for dem det omfatter. Tilråding 25: Oppgavefordelingen mellom katastrofeledelsen og kriseledelsen vurderes, og prosedyrene avklares. Tilråding 26: Saneringsprosedyrene gjennomgåes. Tilråding 27: Sikring av sykehusmassen mot kontaminering gjennomføres. Kriseledelsen ved Kirkenes sykehus Barents Rescue 05, mandag 3.9 torsdag 8.9. Fra observatørene ved Kirkenes sykehus har vi mottat følgende rapport: Innledning. Kriseledelsen i Helse Finnmark er geografisk spredt på flere steder i fylket. Min oppgave som observatør var å se hvordan kommunikasjonen mellom dem fungerte i en slik situasjon og hvordan de fungerte som team over en lengre periode og i en stresset situasjon. Jeg har også sett på den offisielle informasjonsflyten innad i organisasjonen og utad. Klinikk Hammerfest var utpekt som øvelsespartner mandag og tirsdag. Klinikk Kirkenes var utpekt onsdag. Klinikk Psykisk Helsevern var utpekt mandag og tirsdag. Medisinskfaglig rådgiver, driftsjef og klinikksjef Kirkenes satt i studio i Kirkenes. (sistnevnte fratrådte onsdag) Klinikksjef Psykisk Helsevern var i studio i Lakselv mandag og studio i Alta tirsdag. (Ble permitert fra kriseledelsen onsdag) Resten av kriseledelsen befant seg i studio i Hammerfest. De tre fra kriseledelsen som satt i studio i Kirkenes knyttet til seg (navn utelatt) som sekretær og loggfører. Kommentarer:

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Olaf Jacobsen prosjektleder Barents Rescue 2005, Helse Nord RHF 01.03.2005. Øvelse Barents Rescue 2005. Olaf Jacobsen 1

Olaf Jacobsen prosjektleder Barents Rescue 2005, Helse Nord RHF 01.03.2005. Øvelse Barents Rescue 2005. Olaf Jacobsen 1 Olaf Jacobsen prosjektleder Barents Rescue 2005, Helse Nord RHF Øvelse Barents Rescue 2005. Olaf Jacobsen 1 Barentsrådet. The Barents Euro-Arctic Council (BEAC) 7 medlemmer; Danmark, Finland, Island, Norge,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene

Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Redningskonferansen 2018 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef, beredskapskoordinator Helse Stavanger HF Nasjonal Veileder for helsetjenestens organisering på skadested

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Øvelse Barents Rescue 2005

Øvelse Barents Rescue 2005 Øvelse Barents Rescue 2005 1. ALARMØVELSE, 1. september 2005: SKIPSULYKKE I PORSANGERFJORDEN 2. FELTØVELSE, 5. 8. september 2005: SKIPSULYKKE I PORSANGERFJORDEN. (mandag-onsdag) KJEMISK ULYKKE I PORSANGER.

Detaljer

Høringsuttalelsen sendes pr e-post til og som vanlig post til Justis- og beredskapsdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

Høringsuttalelsen sendes pr e-post til og som vanlig post til Justis- og beredskapsdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår referanse:

Detaljer

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Beredskapshendelser Helse Sør-Øst Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Hendelser i vår region 2016 Beredskapshendelse ved SiV HF 1-2 juni 2016 Postsending med potensielt biologisk trusselstoff Hva skjedde?

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Operasjonelt nivå faglig normerende Arbeidsgruppe Hovedredningssentralene Nord og Sør-Norge Politiet (Nordland, Sør-vest og Oslo PD)

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon Og Varslingsliste

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter

Detaljer

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/267 2014/19302 Bergen 1.09.14 Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale

Detaljer

The Barents Euro-Arctic Region

The Barents Euro-Arctic Region The Barents Euro-Arctic Region 7 medlemmer; Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, Europakommisjonen 9 observatører; Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Storbritannia,

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører www.practik.no ADMS-CONTROL MÅL MED AKUTTMEDISINSK TRENING I ADMS Redde liv ved å gjøre

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

oso OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene

oso OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAWI-NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU SKÅNLAND KOMMUNE Arkivsaksnr. j ^ok.nr. SKANLAND KOMMUNE 1 1 JUL 2016 Ark.kodeP Ark.kodeS (j O 1 pémghanøli!! blv^ Kasi åf Kopi ti:

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage

Detaljer

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Hva skal jeg snakke om

Hva skal jeg snakke om Hva skal jeg snakke om Forventninger til NVE`s bistand ved kriser? Raset akuttfasen Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet Bistand til kommunen etter akuttfasen Berging og uthenting av verdier Planlegging

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Erfaringshåndtering og samhandling. Beredskapskonferansen 2018 Adm. dir. Paul Martin Strand, Nordlandssykehuset HF

Erfaringshåndtering og samhandling. Beredskapskonferansen 2018 Adm. dir. Paul Martin Strand, Nordlandssykehuset HF Erfaringshåndtering og samhandling Beredskapskonferansen 2018 Adm. dir. Paul Martin Strand, Nordlandssykehuset HF 45 % av landarealet med kun 9 % av befolkningen Helse Nord er Nord-Norges største virksomhet

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF.

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Innledning Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Uavhengig av gren og rittkategori vil det alltid være en risiko

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/28

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/28 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/28 HØRINGSSVAR FRA HERØY KOMMUNE - FREMTIDIG AMK-STRUKTUR I HELSE NORD Rådmannens innstilling: Høringssvar fra Herøy kommune

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp

Detaljer

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 1 Navn Det regionale helseforetakets navn er Helse Øst RHF. 2 Eier Helse Øst RHF eies fullt ut av Den norske stat. 3 Helse Øst RHF. Ansvarsområde

Detaljer