Reisebrev. fra Ecuador

Transkript

1 amitadnytt 02 PlussbankCup i Ecuador 09 Reisebrev #4/ årgang fra Ecuador Visjon: Nestekjærlig pengesluk - ekte HjerteBank 11 Konfirmantopplegg til deg? giro: misjonsalliansens misjons-/bistandsforening

2 EDER Elisabeth berg pedersen Har du noen gang lagt merke til søylene på baksiden av LaMitad Nytt? Jeg sitter med forrige utgave av LaMitad foran meg. Jeg studerer baksiden. Det er der jeg ser søylene som illustrerer hvor mye penger som er samlet inn så langt i året. Ettersom jeg ikke har søylene for desember foran meg når dette skrives, er det resultatene fra august som får fokuset nå i uvisshet om hvordan det faktisk kommer til å se ut i desember. Resultatet fra august viser at vi da hadde samlet inn mer penger i 2012 enn i Utviklingen har vært positiv til tross for et stadig voksende eldorado av gode formål som kan støttes. Denne utviklingen ønsker jeg å takke deg for. Tusen hjertelig takk for din trofasthet og din støtte. Jeg er så vanvittig stolt av å se hva vi får til sammen, jeg blir glad av å se engasjementet, jeg er takk nemlig for troen på arbeidet som reflekteres gjennom søylene, og jeg håper denne positive trenden kan fortsette også i det nye året vi snart går i møte. Med dette ønsker jeg dere en velsignet julehøytid og alt godt for Tusen takk! På heimebesøk Elisabeth lamitad.no plussbankcup i ecuador I haustferien var vi så heldige å ha besøk av ein delegasjon på 20 personar som kom heilt frå fedrelandet for å vitje oss. Representantar frå vår samarbeidspartnar PlussbankCup hadde teke turen til Ecuador saman med nokre cupsponsorar og jenter 14-laget åt Fløy, som er ein av klubbane som står bak PlussbankCup. Tekst og foto: Bjørnar Valbø Dei er jo så blide! kom det frå ei av jentene, enda dei ikkje har nokon ting, nesten! Vi var på heimebesøk hjå ein familie som har eit barn som trener på ei av dei fire fotballbanene til Club Deportivo Alianza Juvenil. På kryss og tvers i føregarden hang det klede til tørk, og bak klessnorene openberra det seg eit lite skur. Skuret hadde fått eit lite tilbygg, og på rundt 40 m 2 budde det ein familie på seks to foreldre og fire born. Fordelt på tre senger. Soverommet mitt er jo større enn dette huset! var ein av kommentarane vi høyrde i etterkant. Miniturnering Jentene sitt første møte med Guayaquil og fattigdommen var allereie morgonen etter dei hadde kome fram. Då var det duka for miniturnering på Stormerg Stadion i Tiwinza. Sjølv om det berre var fire lag med i turneringa, var det lite som var overlate til tilfeldigheitene. Med offisiell velkomsttale, inngangsprosesjonar, utveksling av helsingar, DJ og eit lydanlegg som gav ekko av ekkoet, låg alt til rette for ein festlig fotballføremiddag i ekte ecuadoriansk ånd. Sola glimra stort sett med sitt fråver og gjorde det ein smule lettare for dei norske jentene å hevde seg. Trudde vi. Dei norske prestasjonane viste seg å vere omtrent på linje med dei ecuadorianske under årets PlussbankCup og skal sleppe vidare utdjuping her. Lat oss berre seie at uavhengig av resultat, fekk heldigvis alle deltakarane på dagens turnering reise heim med ein medalje om halsen. Nysatsing Club Alianza har ei stund vore Misjonsalliansen sitt store fotball-flaggskip i Ecuador. Mange tenkjer difor på Club Alianza når Misjonsalliansen, Ecuador og fotball vert nemnt i same vending. Men i år har vi innleia samarbeid med fleire nye sportsklubbar, så Club Alianza er brått ikkje lenger vår einaste sportslige samarbeidspartnar. Vi tok med oss reisefølgjet på tur så dei fekk besøke nokre av desse nye klubbane. På den eine staden vi besøkte, nede i ei dump i eit nabolag, drøymer dei om kunstgrasbane. Her spelar dei fotball på ein open plass mellom ei bratt skråning på den eine sida og ein bekk på hi sida. Bebuarane her har planane klare: Pålar til å henge lyskastarar på låg klare ved sidan av bana, ein del av skråninga var fjerna for å gjere plassen breiare, og det har vorte lagt ned mange timar dugnadsarbeid for å jamne ut plassen. Ein kan ikkje anna enn å beundre pågangsmotet til lokalbefolkninga. Denne nye klubben har vorte etablert i eit av dei eldste og mest sentrale områda i sonene. Likevel skortar det på basistilbod som vatn og lokale skular. På grunn av høg kriminalitet og mykje rusmisbruk i dette området har ikkje Misjonsalliansen hatt arbeid her før no. I år drista vi oss altså til å gå inn her, og vi ser allereie gode resultat. Fritidstilbod som fotballskular skaper engasjement, og når overlukkelege foreldreansikt fortel at kriminal iteten har gått merkbart ned i nærmiljøet rundt desse nye sportsklubbane, då kan sjølv eit hardt mannshjarte verte ein smule rørt. Kontrastar Ute på takk-for-ei-fin-veke-avskjedsmiddag på ein restaurant lener eg meg bakover og nyt synet av gullfiskane som sym fredfullt rundt i akvariet som er plassert i taket over bordet. Kontrastar har vore noko vi både har snakka om og opplevd denne veka. Vi er samde om at sjølv om det er ubehagelig, så er det viktig og sunt å kjenne verdas urettferd på kroppen. Men likevel når maten etter kvart kjem på bordet, melder irritasjonen seg. Vi ristar oppgitt på hovuda og sender kelneren tilbake til kjøkenet. Biffen er for raud og potetstappe hadde vorte forveksla med pommes frites... Jeg har fortalt om dette prosjektet med stolthet i stemmen i over et år, men det er først når man kommer ned, treffer menneskene og ser med egne øyne hvor mye det betyr for lokalbefolkningen, at man skjønner hvor bra dette prosjektet er! Det må virkelig oppleves for å forstå det. En ting er å se det på bilder og på film, en helt annen er å være tilstede, kjenne lukta, treffe menneskene. Det er da du skjønner hvor stor betydning det du driver på med faktisk har. Gustav Steimler, Plussbankcup Den ufeilbarlige strategien vert lagt 2. LaMitadNytt #4/ LaMitadNytt #4/2012

3 Internasjonal Solidaritet fra Bekkestua november var vi så heldige å ha besøk av IS-klassen fra Bekkestua ungdomsskole. De har et helt spesielt engasjement, i over to år har de jobbet hardt for å samle inn penger til Misjonsalliansen i Ecuador. Nå tok de turen for å se hva de har vært med på å støtte. Tekst og foto: Bjørnar Valbø i stil med bambushusene i nabolaget. Det er stort å se! Dagen etter var det IS-klassen sin tur til å bryne seg mot Club Alianza Deportivo Juvenil. De prøvde seg med mix-lag og 11 er-fotball, men heller ikke disse nordmennene klarte å hamle opp med hjemme laget. Men tross nederlag var det mange smil å spore. Det er tross alt ikke hver dag norske ungdommer får anledning til å trosse varmen og spille fotball mot Ecuador i Ecuador! Kjære IS-klassen på Bekkestua. Jeg er imponert over engasjementet deres! Dere har gjort en utrolig god innsats, og vi er veldig takknemlige og stolte over å ha slike støttespillere som dere. Tusen takk for det dere har bidratt med! Fredag 9. november fikk jeg den store ære og glede av å akkompagnere IS-klassen på deres besøk til skolen Ignacio Viteri i Ecuador. Ignacio Viteri er en av samarbeidsskolene til Misjonsalliansen og har vært den skolen som nå den andre IS-klassen på Bekkestua skole har fulgt gjennom tre år. Elevene jobber hardt for å samle inn penger til Misjonsalliansen og til å reise en tur ned når de går i 10. klasse. Stolte lærere kan fortelle om alt fra tradisjonelle innsamlingsmetoder som vaffelsteiking, til organiserte tomflaskeinnsamlingsroder. En kveld hvor alle elevene går sine roder og samler inn tomflasker kan gi så mye som kroner! Før du hopper i stolen la meg understreke at vi er i Bærum! Alle fikk utdelt en fløyte og skumgummihatter og masker den norske delegasjonen og lærerne ved Ignacio Viteri Da vi besøkte skolen, fikk vi se et nytt skolebygg som ble tatt i bruk til dette skoleåret, samt nye toaletter. Uken før vi kom på besøk, hadde de også fått lagt betongdekke på uteplassen, så nå stod skolen virkelig ikke Club Alianza - Stabæk: 3-1 Den obligatoriske klatre-opp-en-glatt-påleog-hente-ned-gevinster-leken 4. LaMitadNytt #4/ LaMitadNytt #4/2012

4 Barnedåp Hei, Señor Presidente! Du og du som tiden flyr! Selv om julebutikkene har vært åpne siden september her, og det føles lenge til jul, er det nå mindre enn to måneder igjen. Med andre ord har denne høsten gått fort. Hos la familia Valbø har vi vært så heldige å ha mye besøk. Bestemor fra Froland (Biss, som Sofie sier) i seks uker, og etterhvert også bestefar fra Froland. Og ikke nok med det; bestemor og bestefar fra Hundeidvika kom 1. november. I noen dager fikk vi hatt alle de fire bissene sammen, og den anledninga benyttet vi til å feire Ludvigs dåp den 4. november. Selve dåpen ble feiret i den lutherske kirken Arca de Noé. Den ligger i Paraiso der Misjonsalliansen har noe av sitt arbeid. Bursdager En utfordring med å flytte en norsk familie til Sør-Amerika er (selv om den for noen kan virke ubetydelig og liten): Hvordan feirer vi bursdagene? De tre siste årene på denne tiden har vi stilt oss det samme spørsmålet. Nå er vi midt inne i familien Aandstads bursdags måneder. Hos oss er det nemlig bursdag i september, oktober og november. Hvordan skal vi få det til slik at barna blir fornøyde, at det er på høyde med klasse kameratenes bursdagsselskaper med hoppeslott, popcorn- og isbod, fyrverkeri og klovneshow(!) og på samme tid gjøre det litt norskt og lavmælt? Piñata har vi hatt tidligere år, men nå er det valgt bort ettersom Det ble en sikkelig festdag! Etter endt gudstjeneste på en ganske så varm dag, hadde vi en liten markering med matservering og kake til alle som var tilstede på gudstjenesten. Hushjelpen vår var så snill at hun hadde laget mat til alle sammen, og dagens meny var en sikker vinner: Seco de pollo. Det var kjekt å få feire sammen med alle som var tilstede i kirken. Dagen ble avsluttet hjemme hos oss, med alle utsendigene med familie, volontører og spansklærer Lily, med en skikkelig norsk kakefest. Ludvig tok dagen med fatning, mens mor og far i heimen ser tilbake på dagen i stor takknemlighet for at vi fikk feiret Ludvigs dåpsdag med så mange kjekke folk rundt guttene selv har funnet ut at det igrunn ikke er så veldig koselig når alle kaster seg over godteriet og det ikke blir noe igjen til de yngste og svakeste på festen. Skal vi ha mors hjemmelagde sjokoladekake som er god, men som ikke er like høy og stilig som de kjøpte? Skal vi ha det hjemme og risikere at flere av gjestene kommer lenge etter at bursdagen er over? Skal vi virkelig kjøpe dyrere oss. Det er virkelig et minne for livet! Gang på gang blir jeg minnet på hvor heldige vi er som får lov til å stå i en slik sammenheng, som utsendinger for Misjonsalliansen. Ingunn og Bjørnar Valbø iskutlaberg@misionalianza.org bvalbo@misionalianza.org presanger til barna som kommer enn det bursdagsbarnet får av gjestene? Når alle disse spørsmålene dukker opp, kan jeg som mor ikke nekte for at lengselen etter norsk høstutebursdag med pølse- og pinnebrødgrilling, samt skattejakt i skogen etterfulgt av nydelige hjemmelagde kaker og en adjektivhistorie, kommer snikende. For jeg kan ikke huske at det noen gang regner i Norge i september, oktober og november. Irene og Håkon Aandstad iaandstad@misionalianza.org haandstad@misionalianza.org Selv etter alle de årene jeg har bodd i Norge, har jeg enda til gode å møte Jens Stoltenberg. Nå har vi bodd fire måneder i Ecuador og har allerede rukket å møte landets president, jeg har til og med snakket med ham! Nå kan det nærmest høre ut som jeg hadde et planlagt møte med Rafael Correa, det ville virkelig ha vært noe å skrive hjem om. Men nei, dette møtet var nok bare et til feldig møte på stranden en søndags formiddag i oktober. En venn av Daniel tok oss med på tur for å vise oss denne koselige stranden. Tilfeldighetene ville det til at også president Rafael Correa og hans livvakter hadde tatt turen til den samme stranden denne dagen. En spennende tilfeldighet for vår del! Det ble en liten folkeansamlig da alle som var på stranden oppdaget presidenten. Selv ble jeg opprømt over muligheten til å møte presidenten personlig, så jeg gikk mot BE F R TAKKEEMNER Josef sender president Rafael Correa et kristisk blikk folkemengden. Før jeg rekker å tenke meg om, roper jeg plutselig: Señor Presidente!, og vips snur han seg mot meg, vinker og gjør tegn til livvaktene sine om at jeg kan få komme bort til ham. Først tar jeg bildet av ham med Josef på armen med iphonen min. Deretter fikk jeg tid til en kjapp ordveksling med herr President, og samtalen forløp som følger: Hei, jeg heter Rebekka Garcia. Jeg er fra Norge og jobber i Misjonsalliansen her i Ecuador. Vi jobber for å hjelpe de fattige i Ecuador. Jeg gir ham mitt Takk for at vi har så engasjerte samarbeidspartnere i Norge Takk for nye medlemmer i LaMitad-styret misjonsalliansenvisittkort. Presidenten kikker på kortet mitt, hvor det står min arbeidstittel misjonær under navnet mitt og svarer: Vi jobber med de fattige på en annen måte. Så snur han seg, putter visittkortet i lommen, og min tilmålte tid med presidenten er over. President Correa har gjort mye bra for menneskene vi jobber med her i Ecuador. Jeg håper han fortsetter med det gode. Og så ser jeg frem til et presidentbesøk på Misjonsalliansens kontor på El Fortin i nærmeste fremtid. Han har jo tross alt fått visittkortet mitt! Rebekka A. Garcia Rebekka og Daniel Garcia rgarcia@misionalianza.org dgarcia@misionalianza.org Be om at alle elevene på våre samarbeidsskoler får en fin julehøytid Be om at vi stadig minnes på den egentlige grunnen til at vi feirer jul 6. LaMitadNytt #4/ LaMitadNytt #4/2012

5 kanskje Dette visste du ikke om Ecuador Halvgjort er velgjort Når man er ute og spankulerer i de utallige gatene i Ecuador, i Guayaquil så vel som i Andesfjellene, og lar seg beundre av de gatevendte husfasadene, kan man ta seg selv i å tenke at man vandrer i et vestlig nabolag. Men så går man et par meter videre og ser at den nabovendte fasaden er totalt ubehandlet. Jeg spør min ecuadorianske kollega på kontoret, vår filosofiske doktor Rodriguez, om hvorfor man ser slike tilsynelatende halvferdige konstruksjoner overalt. Han kan forklare at det har seg slik at når man bygger huset sitt helt inntil tomtegrensen, og slik blir det ofte på tomter som ikke er bredere enn en husbredd, da kan nemlig naboen benytte seg av denne veggen. Jeg har vel sjelden sett at to hus deler en vegg, men jeg har notert meg bølgeblikkplater som er festet i naboens husvegg for å lage seg et lite område med tak, og hus som er bygd helt tett-i-tett, som illustrert på bildet, er også å se. Så også i hussektoren ser den ut til å råde, denne tankegangen om at absolutt alt her i landet helst ikke bør fullføres ned til minste detalj, men helst avsluttes en god stund før man er i mål. Halvgjort er velgjort! Giver n Arnhild Westman Hvorfor har du valgt å støtte Misjonsalliansens prosjekter i Ecuador? Jeg ble kjent med fadderordningen til Misjonsalliansen gjennom bloggen til Ingunn og Bjørnar. Jeg er Ingunns tante, og jeg synes det er interessant å følge med på hva de gjør på den andre siden av kloden. Jeg meldte meg som fadder og var så heldig at jeg vant en flybillett til Ecuador. Turen ble unnagjort i oktober, og jeg sitter takknemlig tilbake med mange gode minner og opplevelser. Hva syns du om prosjektene? Jeg var rundt og så på de forskjellige prosjektene som de er involvert i. Jeg synes alt var bra, men det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var det arbeidet de driver for handikappede barn. At noen av disse barna får en sjanse som de tidligere slettes ikke hadde, er jeg virkelig glad for! Full av beundring og optimisme I to måneder har jeg vært så heldig å få gjøre feltarbeid i Guayaquil, i forbindelse med masterstudier. Jeg fokuserte på offentlige og private skoler i de fattige områdene nord i byen. Inntrykkene er mange og langt i fra ferdig bearbeidede. Men når jeg tenker tilbake, er det to ord som går igjen: beundring og optimisme. Tekst og foto: Ragnhild Fjeldheim Jeg er full av beundring for elevene, foreldrene og lærerne jeg har møtt. Mange av dem må jobbe hardt, i noen tilfeller kjempe, for de tingene vi i Norge gjerne tar for gitt. De offentlige skolene i disse områdene er overfylte, det er vanlig med 70 elever i en klasse, ofte flere. Som elev må man da naturlig nok kjempe om oppmerksomheten til læreren. Og får man ikke tak i stol og pult, må man sitte på gulvet. Å være lærer for en slik klasse er også en utfordring. Flere av dem jeg snakket med uttrykte frustrasjon over ikke å ha nok tid til alle elevene sine. I områder med mye kriminalitet har lærerne også en viktig rolle som verdiformidlere. Som en av dem sa: Jeg er stolt av å jobbe i et område hvor de virkelig trenger meg. Hadde jeg jobbet i et rikere område, ville jeg ikke følt meg så nyttig. At det i tillegg eksisterer private skoler i de fattige områdene av Guayaquil, er langt på vei et resultat av langvarig neglisjering av disse områdene fra myndighetenes side. De private skolene har færre elever i hver klasse, men er ikke nødvendigvis i bedre forfatning. I tillegg må foreldrene her betale skoleavgift. Derfor er det ofte kamp om plassene på de gratis offentlige skolene, og det gjelder å være tidlig ute i køen. Noen foreldre jeg snakket med på de private skolene fortalte at skoleavgiften er en stor utgift for dem. De ville sende barna sine på offentlig skole, men fikk ikke plass. F LK I NORGE Samtidig har jeg snakket med mange som er optimistiske og som forteller at ting går riktig vei. Myndighetene har de siste årene tatt mer tak i de fattige områdene. Flere og bedre offentlige skoler blir bygd, slik at flere barn får gratis skolegang. Det stilles også større krav til at skolene skal ha utdannede lærere, slik at kvaliteten på undervisningen blir bedre. Likevel er det mye som står igjen. Misjonsalliansens støtte til offentlige skoler i disse områdene er derfor fortsatt svært viktig. Da jeg spurte foreldrene om hva slags framtids håp de har for barna sine, var dette et svar flere av dem ga: At han fullfører den skolegangen jeg aldri fullførte. At hun får den jobben jeg aldri fikk. La oss dele denne optimismen, og la oss kjempe sammen med dem for en god og gratis utdanning for alle barn i Guayaquil! 8. LaMitadNytt #4/ LaMitadNytt #4/2012

6 F LK I NORGE Nye fjes i styret! F LK I NORGE Denne høsten er det tilkommet tre nye, spennende ansikter i LaMitad Tekst/Foto: Mari Innerdal/Andreas Andersen Kristin Vestmoen tar over økonomivervet etter Per Marius Pettersen. Kristin var med og dro i gang LaMitad i Trondheim etter selv å ha jobbet som frivillig i Ecuador. Nå er hun ferdigutdannet sivilingeniør, fått jobb i Oslo, og vips så er hun vår! Hun har allerede vist sans for struktur og organisering, så her føler vi oss trygge på at økonomien er i trygge hender. All ungdom har gnist i seg, alt vi trenger gjøre er å tenne den Magne Sturød Kristian Hjortaas KRISTIN Vestmoen Magne Sturød var i Ecuador som volontør i Han har arbeidet flere år for KRIK, men når han nå begynte å studere igjen for å bli lærer, klarte vi endelig å kapre han. Magne vil jobbe spesielt med sponsorer og kommunikasjon, og har hendene fulle allerede etter første styremøte. En kreativ gutt med mye erfaring som vi absolutt har bruk for. Kristian Hjortaas kom hjem fra et halvt års volontøropphold i Ecuador i vår, og er derfor den av oss med de ferskeste erfaringer fra arbeidet i felten. Vi fikk han anbefalt lenge før han kom hjem, og er svært så fornøyde med å ha med denne blide, talentfulle gutten med en skikkelig ja-holdning. I LaMitad vil han jobbe spesielt med arrangementer. Etter jul vil Ragnhild Fjeldheim gi seg, etter to år i styret. Undertegnede, som nå går som veteran å regne, må vel også snart tenke på å takke for seg. Men volontøransvarlig Grete Bollestad og leder Elisabeth Berg Pedersen blir med videre. Engasjement er smittsomt. LaMitad ønsker å skape en «epidemi» av tro og håp på at det er mulig å kjempe for en mer rettferdig verden. Nå går vi nye veier for å spre dette til Norges tenåringer. Tekst: Mari Innerdal LaMitad har sammen med Misjonsalliansen utformet et undervisningsopplegg beregnet på konfirmanter som dekker temaene misjon og fattigdomsbekjempelse. Vi vil at konfirmanter skal få undervisning av folk som selv har vært ute i felten og som brenner for arbeidet som gjøres. Vi håper at dette vil gjøre undervisningen mer levende, livsnært og spennende, samt smitte dagens tenåringer med litt av det enorme engasjementet som bor blant oss som har vært ute og sett. Tanken er at tidligere volontører og andre som har besøkt Misjonsalliansen sine prosjekter i Ecuador kan melde seg som undervisere. Man velger selv hvor ofte man vil stå til tjeneste. Her er alt bedre enn ingenting! Vi vil i første omgang sende ut informasjon til Misjonsalliansen sine samarbeidsmenigheter. Men om du tenker at dette kunne være noe for din menighet; ikke nøl med å ta kontakt. Her er det kun antall frivillige som setter begrensninger. Å dele erfaringer og oppmuntre ungdom til å engasjere seg er utrolig viktig arbeid, og vi håper mange som har vært ute vil støtte opp om dette. Interessert? Ta kontakt med Grethe Matre på mail: grethe.matre@msjonsalliansen.no 10. LaMitadNytt #4/ LaMitadNytt #4/2012

7 -POST ABONNEMENT RETURADRESSE: P.B.6863 ST.OLAVSPLASS 0130 OSLO Businesspartnere MERSLAND AS Rådgivning og forskning innenfor bistandsarbeid Langneskilen 30, 4640 Søgne Tlf Se våre Businesspartnere på LaMitad.no Sponsor av LaMitadNytt Hei! I høst er det sju volontører her i Guayaquil som bor på Casa Alianza. Alle fra hver sin kant i Norge (og Danmark) som arbeider frivillig på forskjellige plasser. Det er fotballprosjekt, engelsklærere og hjelpelærere. Centro Creer, der jeg og tre andre jobber, er kort sagt en skole for barn og unge med ulike funksjonshemninger. Å jobbe på Centro Creer byr på en del ulike inntrykk. Noen ganger kan man sitte og undre seg over det pedagogiske arbeidet, hvorfor barna ikke får gjøre en formingsaktivitet fordi resultatet skal bli fint, mens andre ganger kan du sitte og beundre arbeidet deres, som f. eks. hvordan de arbeider med bokstaver og tall. Gleden er også veldig stor når barna møter deg med et smil og en kos, og du føler at akkurat du for dem gjør en forskjell i hverdagen, selv om den kanskje ikke er så stor, men her trenger man ikke å gjøre store ting for å glede noen. Postkortet Hilsen Ida (24) Byggmester Anders Dahl, Kolbotn Fax: Mob: bm.dahl@online.no NYBYGG TILBYGG REHABILITERING LaMitadNytt Norge RESULTAT oktober , , ,- Per 31/10-10 Per 31/10-11 Per 31/10-12 LaMitadNytt l Utgiver LaMitad/Misjonsalliansen l Redaktør Bjørnar Valbø l Design/trykk Østfold Trykkeri AS, Askim l Korrektur Heidi Sandvand Hegertun Bidragsytere dette nr. Elisabeth Berg Pedersen l Irene og Håkon Aandstad l Ingunn S. og Bjørnar Valbø l Rebekka A. og Daniel Garcia l Mari Innerdal Arnhild Westman l Ragnhild Fjeldheim l Andreas Andersen l Ida Hauge l Opplag 650 LaMitad l Adresse c/o Misjonsalliansen, P.b St.Olavsplass, 0130 Oslo l Giro l E-post post@lamitad.no l Web Styret Elisabeth Berg Pedersen (leder) leder@lamitad.no l Mari Innerdal (informasjonsansvarlig) info@lamitad.no l Grete Bollestad (volontøransvarlig) volontor@lamitad.no l Kristin Vestmoen (økonomiansvarlig) okonomi@lamitad.no l Magne Sturød (sponsorkontakt) sponsor@lamitad.no Ragnhild Fjeldheim (arrangementansvarlig) event@lamitad.no l Kristian Hjortaas (arrangementansvarlig) arrangement@lamitad.no LaMitad Bergen bergen@lamitad.no l LaMitad Trondheim trondheim@lamitad.no