slår et slag for yrkesfag

Transkript

1 3 11. februar Fare for lærermangel: slår et slag for yrkesfag side > Blir Betre av Besøk > wikipedia-konkurrenten > læreren er glad i meg >

2 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 leder. Morsom oppfordring fra statsråd Halvorsen > Nå har også riksmediene oppdaget at det går den gale veien med førskolelærerdekningen her i landet, og Aftenposten hadde nylig flere oppslag om dette. Avisen hadde sett på dekningen i Oslo og Akershus spesielt og slo fast at andelen førskolelærere i barnehagene der hadde gått ned med 10 prosent siden Det står i sterk kontrast til den rødgrønne regjeringens fokus på barnehagen som læringsarena og målet om full førskolelærerdekning innen 2013, skrev Aftenposten. Norge er utrolig nok på jumboplass i Europa når det gjelder andel pedagoger i barnehagene. Kunnskapsminister Kristin Halvorsens kommentar var at man på landsbasis har klart å holde nivået på pedagogisk personale oppe gjennom den store barnehageutbyggingen som har pågått siden Det er nesten flere barn i barnehagene enn for bare 6 7 år siden, og det er blitt flere ansatte. Vi har fått full barnehagedekning, nå dreier det seg om å sikre god kvalitet. Det beste virkemidlet på kort sikt er å heve lønningene til førskolelærerne, sa kunnskapsministeren friskt. Hun lot oppfordringen og utfordringen gå direkte til kommunene som er arbeidsgivere for førskolelærerne. Det er sjelden en statsråd kommer med så klare signaler i forkant av et tariffoppgjør, og det er selvsagt all grunn til å håpe at kommunene og KS tar dette på alvor. Likevel synes vi det er litt «morsomt» at Kristin Halvorsen ordlegger seg slik hun gjør, for hun sitter i stor grad med et politisk ansvar for at situasjonen er som den er. Å satse på en så storstilt utbygging av barnehager som det regjeringen har gjort uten å sørge for at det blir utdannet nok førskolelærere og uten at kommunene blir satt i stand til å tilby denne viktige yrkesgruppen gode lønns- og arbeidsvilkår, henger ikke helt på greip for å si det forsiktig. Tall fra Utdanningsforbundet i fjor sommer viste at det manglet minst 5000 førskolelærere på landsbasis, og det har vært en kraftig nedgang i antall søkere til førskolelærerutdanningen de siste årene. Slik kan det selvsagt ikke fortsette. Kunnskapsministeren la i sin kommentar vekt på at nesten halvparten av dem som i dag er utdannet som førskolelærere, jobber andre steder enn i barnehagene. Ja, det er helt riktig og veldig mange av dem arbeider som lærere, hovedsakelig i grunnskolen. Det vet statsråden meget godt. Hun vet også at det ville bli svært dramatisk for skolene dersom førskolelærerne skulle velge å gå tilbake til sin gamle arbeidsplass igjen. Ikke minst med tanke på at regjeringen ønsker å øke lærertettheten i norske skoler, ikke redusere den ytterligere. Kristin Halvorsen kan gjerne fortsette å utfordre kommunene for både de og private barnehageeiere må ta sin del av ansvaret men den aller viktigste jobben for statsråden er å gå tøft inn i regjeringens egen budsjettkonferanse som er like om hjørnet. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Tømrer Roger Lyngås valgte alternativt. Han forlot en fast stilling i næringslivet for å utdanne seg til yrkesfaglærer. Yrkesfaglærutdannere ved NTNU mener rekrutteringen vil øke hvis yrkesfaglærere får en bedre studiefinansiering. Foto: Leif Arne Holme Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 3/11. februar 2011 SIDE Tema: Yrkesfaglærere SIDE Frykter lærermangel på yrkesfag Roger valgte faglæreryrket Studiefinansiering er nøkkelen Yrkesfag må på dagsorden Yrkesfaglærerutdanningen avgjør kvaliteten Frykter ikke lærermangel Aktuelt: av 99 skoler bryter ikke lova 5... Mintes Benjamin 6... Vil styrke pedagogutdanningene 7... Spår lønnsoppgjør på 3,5 4 prosent 8... Begrenser innsyn om gruppestørrelse 9... Vil ikke busse elever Virke og viten: Arbeidet i lederrådet er i godt gjenge Norsk undervisning i Sydney: Usikker fremtid SIDE 20 SIDE 22 SIDE 37 SIDE 52 Rett fram: Aktuell duell: Eliteskoleduellen Innspill: Yrkesretting av teorien en vei for å hindre frafall i yrkesopplæringen Innspill: Innsats må telle Innspill:... og ingen sto igjen og hang Innspill: Pedagogikkfagets praksisrelevans i lærerutdanningen? Innspill: Refleksjoner rundt et dobbeltmedlemskap Innspill: PISA og skulekrisa Debatt Kronikk: De nye grunnskolelærerutdanningene: Praksis som læringsarena Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Blir betre av besøk Portrettet: Wikipedia-konkurrenten Fotoreportasje: Sandaker skole «Langskudd» Kort om bøker Aktuelle bøker Lett Gylne øyeblikk: Læreren er glad i meg Rett på sak: Anders Vik Jenssen om ordens- og adferdsanmerkninger Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 72 75

4 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 aktuelt. > skolemiljø 1 av 99 skoler bryter ikke lova Det nasjonale tilsynet av elevenes psykososiale miljø i 2010 avdekker at det bare er Saupstad skole i Trondheim hvor opplæringslova ikke brytes. Det går fram av fylkesmennenes rapporter som Utdanning nå har fått tilgang til. TeksT: Fred Harald Nilssen > Etter innsyn i rapportene kan Utdanning nå mer nøyaktig tallfeste lovbruddene enn i oppslaget «Mellommenneskelig forhold blir forsømt» i 02/2011. Det nasjonale tilsynet omfatter 99 skoler i 47 kommuner. Det avdekker 236 brudd på paragraf 9a-3 hvor det heter at «alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.» Lovbruddene gjelder enten skolenes forebyggende arbeid, det individrettede arbeidet eller brukermedvirkning. Påleggene som er gitt er begrunnet i skolenes praksis som er i strid med opplæringslovas rettslige krav. I tillegg rapporterer fylkesmennene om 569 korreksjonspunkter, et nytt begrep som beskriver hva skolene må rette opp for å drive i tråd med lova. Hvert pålegg kan inneholde flere korreksjonspunkter. Rapportene fra fylkesmennene er ulikt utformet. Noen rapporterer fylkesvis og kommunevis, noen for hver enkelt skole. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag rapporterer om funnene på hver skole, og Saupstad skole er den eneste som driver helt i tråd med lovas paragraf 9a-3. Frykt for rangering I et følgebrev om offentliggjøring av resultatene skriver Utdanningsdirektoratet at rapportene ikke kan brukes til å rangere verken skoler eller kommuner. > Fylkesmannen i Vestfold frykter medieomtale av resultatene og saupstad skole er den eneste i sør-trøndelag som driver helt i tråd med opplæringslovas paragraf 9a-3. Foto: Leif Arne Holme Rektor Inger Sagen Hasselø er svært glad for at skolen driver etter lova. Dette er resultatet av at vi har arbeidet helhetlig over tid og satt paragraf 9a i sammenheng med det daglige arbeidet vårt, sier hun. Hun forteller om systematisk forebyggingsarbeid. Kontaktlærerne har fått en viktig rolle i dette, opplyser rektor. Hun forteller at da det ble kjent at skolen skulle kontrolleres, så de ansatte muligheten for å gå dypere inn i saksfeltet. Tilsynet har bydd på mye læring, og vi har hevet kompetansen vår og bedret integreringen av lovarbeidet i skolens virksomhet. Hvordan har dere fått tid til dette? skriver at det i media og folks omdømme lett kan gi et svært negativt bilde av norske skoler. «Vi vet at media lett fokuserer på tall og rangering uten å analysere hva som ligger bak tallene», skriver fylkesmannen. Videre gir han uttrykk for at tilsynet har gitt Ved tilsyn har vi jo ikke noe valg, men vi har jo sett intensjonen med å integrere loven i skolearbeidet framfor å tulle oss bort i skjemaer. På skolens nettsted uttrykkes en positiv holdning til at instanser utenfor skolene selv undersøker skolen og at det er en sikring av arbeidet som gjøres ved skolen. Utdannings klage til Kunnskapsdepartementet over at offentligheten ikke fikk innsyn i fylkesmennenes rapporter fra det nasjonale tilsynet i 2010, har ligget en og en halv måned i departementet. Det syntes som om vi fikk innsyn i rapporten først da stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) tok opp saka i et skriftlig spørsmål til statsråden. inntrykk av at skolene i hovedsak arbeider godt med elevenes psykososiale miljø: Uten unntak undersøker og griper de ansatte inn. Skolene er svært opptatt av å lage et trygt og inkluderende skolemiljø og de følger opp enkeltelever, skriver fylkesmannen. inspirerte «katta»-elever Statsminister Jens Stoltenberg foreleste 31. januar for 600 elever fra Oslo Katedralskole, som en gjenytelse for at «Katta»-lærerne i 1813 ble utlånt til Universitetet i Oslo (UiO). TeksT: Marianne Ruud > Siden han både har vært elev ved «Katta» og student ved UiO, var skolen hans førstevalg da universitetet markerte sitt 200-årsjubileum ved å låne ut forelesere til «Katta»-elevene. Da Stoltenberg etter økonomistudiene ved UiO begynte i forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå, tenkte han seg en forskerkarriere: Politikk ble liksom for usaklig, for omtrentlig, sa han. Men så ringte Torbjørn Berntsen, tidligere Ap-politiker: «Dø, Gro har sagt at jeg skal si at jeg gjerne vil ha deg som statssekretær». Dermed forlot Stoltenberg forskningen. Han la vekt på at når oljen tar slutt, må samfunnet bygge på kunnskap og forskning for framtidig sysselsetting og velferd. Bare ti år før den første oljen ble funnet i Nordsjøen, ble det slått fast i en rapport at det ikke fantes olje der. Nye sannheter dukker opp via forskning, sa Stoltenberg. Han avsluttet med et bilde av Universitetet i Oslo fra åpningen Den gang hadde UiO 18 studenter og 7 forelesere. Høy lærertetthet, fastslo statsministeren. Så la han til: De 18 var alle hvite menn; etniske nordmenn. I dag har UiO studenter. Flertallet er kvinner. Stadig flere studenter kommer fra minoritetsbefolkningen. Det er verdifullt for samfunnet. Utdanning fikk et par ord med ham: Norge ligger nå på 2. plass i Norden i PISA-testen. Hva tenker du om det? Jeg er glad for det, men det finnes rom for forbedringer. Men det har vært riktig å satse på fellesskolen. mr@utdanningsnytt.no 4

5 > AnTirAsisMe Mintes Benjamin Nære venner, elever fra Holmlia skole i Oslo og mange andre mintes 26. januar at det er ti år siden Benjamin Hermansen ble drept. Mer enn 5000 var samlet til fakkeltog i Oslo. TeksT og foto: Marianne Ruud > For nøyaktig ti år siden kom jeg hjem om kvelden, lykkelig etter å ha fått mitt første kyss. Benjamin kom aldri hjem den kvelden, sa Beatriz Jaquotot, en av Benjamin Hermansens nære venner da hun holdt appell på Youngstorget i Oslo. Vi trodde vi bodde i verdens tryggeste land. Hele landet var i sjokk og vi som var nærmest deg ble forandret for alltid. Du skulle fortsette å spille fotball og sjarmere lærere. Du skulle kysset jenter, sa hun. Nå er det opp til oss som har opplevd rasisme på kroppen og som lever med den til daglig å stå opp for hverandre, sa Jaquotot som rørte mange til tårer med sin tale. Det gjorde også slam-poet Rim Ghebremariam. Hennes sterke dikt og flotte framførelse viste en talentfull, engasjert ungdom. Tusenvis av fakler lyste opp torget, der både barn og voksne, artister, politikere og andre hadde møtt opp. Mange hadde med seg plakater med påskriften «Ikke glem Benjamin». Glemmer ikke Statsminister Jens Stoltenberg minnet om at mennesker sto tett i tett på Youngstorget for ti år siden da han holdt sin appell. Drapet på Benjamin Hermansen forandret Norge. Vi mistet mye den kvelden på Holmlia. En mor mistet sin sønn. Skolekamerater mistet en god venn. Et nærmiljø mistet en positiv og flott gutt mange kjente og brydde seg om, sa han. Han la til at ekstrem rasisme kom til overflaten og at rasistisk vold ble synlig for alle. Når et ungt menneske mister livet slik, finnes det ikke noe forsonlig i det. Men vi kan finne mening og kraft i det som skjedde i etterkant, sa han og fortsatte: Et nærmiljø reiste seg. En by sto opp for at alle som bor i byen vår skal føle seg trygge. Over hele landet var det markeringer mot rasisme og vold og for et samfunn der menneskeverd ikke måles etter farge. Her på Youngstorget for ti år siden lovte vi hverandre å gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen. Det løftet må vi gjenta hver dag, sa han. Også kunnskapsminister Kristin Halvorsen holdt appell på Youngstorget. Dagen etter delte hun ut Benjamin-prisen til Hagaløkka skole i Asker. Et ikon Gunnar Stålsett sa i sin tale på Universitetsplassen at Benjamin er blitt et ikon for vår tid gjennom det som skjedde. Han trakk parallellen til Maria Amelie: Også hun har utløst noe som er større enn henne selv, sa han. Ordfører Fabian Stang talte for et rausere og varmere Oslo: Jeg tror byen nå består av folk fra 193 nasjoner, sa han. Han henvendte seg også til Benjamins mor, Marit Hermansen, og snakket om hennes sjokk og sorg. Stang oppfordret til aktiv bekjempelse av rasisme: Passivitet er det farligste. Nazistene ville ikke klart å utføre jødeutryddelser dersom det ikke hadde fantes så mange passive mennesker, sa han. Kohinoor, Gatas Parlament og Oslo Soul Children og flere andre spilte på Universitetsplassen og fikk mange til å hoppe, danse og klappe for å holde kulda borte. En viktig markering For meg handler dette om Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» sa Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet til Utdanning. Arbeidet mot vold og rasisme er en del av skolens verdigrunnlag. I det flerkulturelle Norge har alle pedagoger en forpliktelse til å motarbeide diskriminerende atferd, sa hun. Drapet på Benjamin Hermansen var en svært alvorlig hendelse og slikt må aldri få skje igjen. Derfor må det jobbes kontinuerlig og langsiktig med kunnskap og holdninger. Vi må si klart fra om hva slags samfunn vi vil ha. Hvorfor deltar du i fakkeltoget? Som leder for landets førskolelærere, lærere og ledere føler jeg det som en forpliktelse å delta. Drapet som skjedde for ti år siden rystet hele Norge. mr@utdanningsnytt.no i oslo ble Benjamin Hermansen, som ble drept for ti år siden i et rasistisk motivert drap, mintes på flere steder. Her fra markeringen på Youngstorget. Hagaløkka får Benjaminprisen Asker-skolen i Akershus får prisen for langsiktig og systematisk arbeid mot rasisme og diskriminering. > Hagaløkka har jobbet mot rasisme i over 20 år. Antirasisme og antidiskriminering er innarbeidet i skolehverdagen og er en del av skolens kultur, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen ifølge en pressemelding. Et overveldende flertall av elevene ved skolen opplever respekt og toleranse uavhengig av kultur og religion. Juryen er imponert over hvordan elever og lærere arbeider sammen og tydelig er stolte og fornøyde med skolen. Skolen har elever fra over 30 ulike land. Omtrent halvparten av elevene har minoritetsbakgrunn. Skolen ligger i et område med stort etnisk, religiøst og kulturelt mangfold. Mangfoldet er ifølge juryen tydelig en berikelse for skolen og læringsmiljøet. Benjaminprisen deles ut årlig år til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Vinnerskolen får kroner og en miniatyrbyste av Benjamin Hermansen. Prisen deles ut på den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. Juryen ga hederlig omtale til Karuss skole i Kristiansand og Karlebotn skole i Nesseby. 5

6 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 aktuelt. > Lærer- og førskolelærerutdanning Vil styrke pedagogutdanningene For mange lærerutdannere er forskningsbasert profesjonsutøvelse noe nytt, sa professor Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i Hedmark. TeksT og foto: Marianne Ruud > Iversen Kulbrandstad holdt foredraget «Lærerutdanning for morgendagens skole og barnehage» under Utdanningsforbundets konferanse om lærer- og førskolelærerutdanning 24. januar i Oslo. Hun la til at forskningsbaserte profesjonsrettede lærerutdanninger forutsetter en styrking av kompetansen i lærerutdanningene. Profesjonen må møte forskning med en analytisk og kritisk holdning. Dette er en forutsetning for å motstå pedagogiske moter, sa hun. Hun er også opptatt av at klasseromsforskningen må verdsettes: I skoleforskning er kvantitativ metode ikke alltid velegnet. Kvalitativ forskning får fram lærerstemmene, sa hun. Estetiske fag i barnehagen Tidligere statsråd Heidi Grande Røys (SV) forventer at ny rammeplan for barnehagen tar vare på de estetiske fagene. Da forrige rammeplan for barnehagen kom i 2006, kastet vi oss over den. Vi var for mer fag med matematikk, naturfag og kjemi. Nå fikk vi noe håndfast å bygge på, sa hun og fortsatte: Men da Brenna-utvalgets utredning «Med forskertrang og lekelyst» nå kom, leste vi den med tanke på at læring i barnehagen skal være noe mer enn ren skoleforberedelse. De estetiske fagene er viktige i førskolelærerutdanningen, sa Røys. Hun tok også til orde for å utvide utdanningen til fire år. Grande Røys er nå tilbake i sin jobb som styrer i Havreneset barnehage i Florø, Sogn og Fjordane. Forskningsbasert Det er fint at rekrutteringen til førskolelæreryrket økte med 30 prosent for fem år siden. Men siste søkertall viser 15 prosent nedgang. Det er alvorlig når vi vet at det er behov for 4000 flere førskolelærere, sa Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Hun etterlyste dessuten bedre sammenheng mellom fag og praksis i førskolelærerutdanningen og oppfordret utdanningsmyndighetene til å ta rapporten fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) alvorlig Førskolelærerutdanningen må være profesjonsrettet og forskningsbasert, sa hun «Mellomrommet» Professor Mikael Alexandersson fra Göteborgs Universitet hevdet at den pedagogiske forskningen bør bli mer opptatt av elevens læring og konsentrere seg mindre om læreryrket. En mer kompleks lærerutdanning gjør læreryrket mer krevende, sa Alexanderson. Derfor mener han det bør skapes arenaer der forskere, lærerutdannere og praktiserende lærere møtes for sammen å se på hvordan lærerjobben utføres i praksis. Denne arenaen vil jeg kalle «Mellomrommet», sa han. mr@utdanningsnytt.no Professor Lise iversen kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i Hedmark, talte varmt for klasseromsforskning. Trykkfeil til glede Oslo kommune har fått en trykkfeil til å tjene sin sak. I mandatet til prosjektet «Oslobarnehagene landets beste» er «leke» blitt til «lese». TeksT: Kirsten Ropeid > Bente T. Fagerli, kommunaldirektør og leder for styringsgruppa for prosjektet innrømmer at trykkfeilen får referansen til å framstå mer i tråd med Oslo kommunes prosjekt enn den rette skrivemåten gjør. Likevel avviser hun at trykkfeilen er bevisst. Det dreier seg om referansen til undersøkelsen «Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn», laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. På kommunens nettsider kalles den for «Med forskertrang og leselyst». Den brukes som referanse for mandatet til prosjektet «Oslobarnehagen landets beste.» Prosjektet har som mål å styrke barnehagen som læringsarena. I mandatet refererer dere også til Kunnskapsdepartements veileder «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole». Men trass i at språk er svært sentralt i prosjektet referer dere ikke til den nyeste veilederen «Om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen». Er det fordi den ikke passer ideologisk? Nei nei, sier Bente T. Fagerli. Men takk for tipset, vi vil gjerne ha et bredt referansefelt, sier hun. Prosjektet er kritisert av Utdanningforbundet Oslo blant annet fordi det går inn for å ha resultatmål i barnehagen, ikke bare prosessmål. «Rammeplan for barnehagen», barnehagens pedagogiske plan, krever at det i barnehagen skal være prosessmål, ikke resultatmål. Seksjonsstyremedlem Hilde Tomta Strønen i Utdanningsforbundet Oslo sier til Utdanning at det er vanskelig å se for seg hvordan kommunens planer kan gjennomføres uten kartlegging av enkeltbarn, noe Rammeplanen sier ikke skal forekomme. Bente Fagerli satt i utvalget som leverte NOU-undersøkelsen "Med forskertrang og lekelyst". Der har hun sammen med tre andre en særmerknad der de går inn for at barnehagen skal ha mål for hva det enkelte barn skal utvikle av basiskvalifikasjoner. Som følge av slike mål må barnehagen få en systematisk kartleggingsmetodikk. kr@utdanningsnytt.no 6

7 > TariffoppgjøreT 2011 spår lønnsoppgjør på 3,5 4 prosent Prognosene for årets oppgjør ligger på mellom 3,5 og 4 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Unioleder Anders Folkestad mener vårens oppgjør vil ligge litt høyere enn det. TeksT: Paal M. Svendsen > Unio-leder Folkestad uttaler seg til Utdanning under Unios tariffkonferanse i Skedsmo i Akershus, blant annet etter at Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå har talt om utsiktene for vårens mellomoppgjør. Etter det du har hørt her, ser du mørkere eller lysere på 2011-oppgjøret? Ingenting av det som er sagt her i dag fjerner skyene foran tariffoppgjøret. De ligger der, og det er opp til oss å klare å puste sprekker i skylaget, svarer Folkestad. Ådne Cappelen, som også sitter i Teknisk Beregningsutvalg (TBU), forteller at SSB har beregnet lønnsveksten. I fjor endte veksten på cirka 4 prosent, og jeg tror det nivået vil fortsette. Men økningen i ledigheten demper på lønnsveksten. Men det skjer ikke store endringer i tiden framover, sier Cappelen. I SSB mener man lønnsomheten i industrien vil bedre seg i Dermed vil frontfagene få en litt enklere forhandlingssituasjon framover. Det gjør situasjonen for de andre gruppene i offentlig sektor også enklere, sier han. Cappelen nevner en årlig lønnsvekst på 3,5 til 4 prosent. Kan vi vente det i år? Ja, det er et snitt per år fram til Alle anslag ligger jo på det, sier Folkestad. Hvor mye tror du det blir til overs når man tar høyde for glidning og overheng? Det er for tidlig å si. I lys av prognosene er det ikke så veldig mye. Det er jo litt vår jobb å presse på slik at handlingsrommet, særlig i kommunal sektor, blir større enn prognosene. Så må vi erkjenne at vi Lønnspålegg i vente? 2011 anslås til å bli et spennende år. Foto: Ylva Törngren Vil heve lønna til førskolelærerne > Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) uttalte 29. januar til kommunene at førskolelærerlønna må opp. Aftenposten skrev at pedagogandelen i barnehagene i Norge hadde gått ned med seks > Lønnsoverheng er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et år og gjennomsnittslønna samme år. > Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som gis i tariffavtale, for eksempel et ansiennitetsopprykk eller lokal lønn ut over sentralt fastsatte potter. Kilde: Utdanningsforbundet.no > frontfag er fag eller tariffområder som velges til å revideres først i et forbundsvist oppgjør. Som regel dreier det seg om tariffavtaler mellom fagforbund i LO og landsforeninger i NHO. I 2004 var verkstedindustrien, byggeindustrien og tekstilindustrien frontfag. Kilde: snl.no har brukt noen penger på forskudd her. Det gjør også handlingsrommet litt trangere. Men det er jo penger vi har fått og de kan de jo ikke ta fra oss, avslutter Folkestad. Cappelen presiserte at TBU ennå ikke har kommet ordentlig i gang med sitt arbeid. Derfor er det lite nytt sammenlignet med desember. Men det er vanlig å si at finanskriser følges av perioder hvor personer og stater må redusere gjelden. Man må spare mer og nedbetale mer gjeld, og bruke mindre på forbruk, sier han. Han sa videre at det er en svak utvikling i OECD-landene, men at hjulene holdes i gang gjennom høy vekst i framvoksende økonomier. Vi vil se en konjunkturoppgang først ved inngangen til Først i USA, senere her i Europa, sa han og la til at «2011 blir et spennende år». Cappelen og mange andre økonomer er enige om at renta øker til sommeren, og at utlånsrenta fra bankene vil stige gradvis til 6 prosent i slutten av 2013, og den vil fortsette å stige. Det blir små og ikke hyppige skritt. Vi tenker oss et kvart prosentpoeng av gangen, men ikke ved hvert rentemøte. Det er uklart når Norges Bank vil starte, men det blir etter lønnsoppgjøret, sa han. ps@utdanninngsnytt.no Valgfri gratis leselystbok til 6. og 7. klasse > Alle 6.- og 7.-klassinger kan i år velge mellom fem leselystbøker februar kan skolene melde seg på for å motta Leselystboka prosent fra Dermed er Norge på jumboplass i Europa når det gjelder andel pedagoger i barnehagen. Vi har full barnehagedekning. Trinn to dreier seg om å sikre god Leselystaksjonen er landets største markering i norske skoler. En del er Leselystboka, hvor bøker deles ut til landets kvalitet. Min utfordring går til kommunene som arbeidsgivere. De bør heve lønnen til førskolelærerne. De er blant dem med treårig utdannelse som tjener minst, sa Halvorsen til avisa. 6.- og 7.-trinnselever. Se for bestilling eller kontakt leder Kathrine Wegge, kathrine@leselystaksjonen.no 7

8 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 aktuelt. > OffenTligheT Bakgrunn > i grunnskolens informasjonssystem (gsi) rapporterer den enkelte grunnskole årlig inn til Utdanningsdirektoratet om blant annet elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform og fremmedspråk. Innsamlingen startet i På kommune- og skolenivå har direktoratet i flere år skjult tall om spesialundervisning og språklige minoriteter for å hindre at sensitiv informasjon kan spores tilbake til enkeltpersoner. For 2010 har direktoratet unntatt fra offentlighet også opplysninger om gruppestørrelsen på den enkelte skole, omfanget av bruk av assistenter til spesialundervisningen med mer. Direktoratet har ikke tatt hensyn til hvor mange elever som omfattes av opplysningene. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med nye regler for minste lærertetthet per skole. utdanningsnytt.no Begrenser innsyn om gruppestørrelse Veiledningskorpsene kommer I disse dager marsjerer 11 veiledningskorps inn i 99 skoler med råd og veiledning om hvordan skolen kan gjøres bedre. Utdanningsdirektoratet står bak.[04.02.] Bekymret for akademisk frihet i Hviterussland Utdanningsministre fra sju europeiske land har sendt en felles bekymringsmelding til sin kollega i Hviterussland, ifølge Kunnskapsdepartementets nettsted. [04.02.] Utdanningsdirektoratet mener opplysningene om ressursbruk er sensitive opplysninger der det er fare for at enkeltpersoner blir identifisert. TeksT: Liv Skjelbred > Utdanning har bedt Utdanningsdirektoratet om en forklaring på hemmeligstemplingen. Direktoratet svarer: «De nevnte tallene er prikket for å unngå bakveisidentifisering av taushetsbelagte opplysninger. Hjemmelen for å unnta fra offentlighet er offentlighetsloven paragraf 3 og 13 første ledd, jf. forvaltningslovens paragraf 13 første ledd nr.1. Den tekniske innretningen av GSI gjør at det ikke er mulig å skjerme små skoler/kommuner, men man må skjerme alle eller ingen opplysninger i et gitt felt. Dersom det kommer et innsynskrav i opplysningene i GSI, må dette vurderes konkret, og det skal utleveres opplysninger som ikke kan bakveisidentifisere enkeltindivider. Dvs. at alle innsynskrav skal vurderes konkret.» Ifølge direktoratet skal databehandleren sørge for «tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger». Ikke mulig Direktoratet viser til at opplysninger om ressursbruk på den enkelte skole finnes på Skoleportalen som ligger åpent på direktoratets hjemmeside. Det er korrekt at tall om ressursbruk ligger på Skoleportalen, men dette er kun de opplysninger direktoratet har valgt å legge ut. Skoleportalen er ikke slik konstruert at det gis mulighet for å hente ut data til nødvendige analyser, sier seniorrådgiver Paul Erik Karlsen i Utdanningsforbundet. hvor store elevgruppene er og hva lærertettheten er, har offentligheten begrenset mulighet til å finne ut av, mener Utdanningsforbundet. Arkivfoto: Inger Stenvoll Hindrer innsyn Dersom Utdanningsdirektoratet skjuler tall om ressursbruk, blir det umulig for offentligheten å følge med på om den minstenormen departementet foreløpig har arbeidet med blir ivaretatt. Dette er informasjon som er nødvendig for at offentligheten kan få innsyn i hva som er forholdet mellom antall elever og lærere i ordinær undervisning, sier politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Roar Grøttvik. Dette fører til at organisasjoner, media og andre som gjerne vil følge med på ressursbruk i skolen, ikke får innsyn, mens myndighetene både sentralt og lokalt har full innsikt og kontroll over hvilke opplysninger som blir offentligheten til del, sier han. Spania-skolen lover å ordne opp Den norske skolen på Gran Canaria skriver i et svarbrev til Utdanningsdirektoratet at den vil ordne opp i avvikene ved skolen. [04.02.] Barnehagelærer lanseres igjen Skal pedagogene i barnehagene være førskolelærere eller barnehagelærere? Regjeringa holder debatten varm. [03.02.] Avviser kompetansemål for barn Barnehagen som pedagogisk verksemd skal vere styrt av mål, men vi er sterkt imot at måla skal vere knytt mot einskildbarn og ikkje mot barnehagen. skriv styrargruppa i Volda kommune i sitt høyringssvar til den offentlege utgreiinga «Med forskertrang og lekelyst, systematisk pedagogisk tilbud til alle barn». [03.02.] Dataspill i klasseledelse Et nytt dataspill i virtuell klasseledelse er det første i sitt slag her i landet. I spillet fra Universitetet i Nordland kan du ta i bruk simulatortrening i lærerutdanninga, skriver universitetet i en pressemelding. [03.02.] Dømt pedofil drev friskoler En 47 år gammel svensk mann har fått tillatelse til å starte tre videregående skoler i Sverige selv om han er dømt for seksuelle overgrep mot barn, melder svenske TV4. [03.02.] 8

9 > IntegrerIng Vil ikke busse elever I Oslo kommune vil man verken busse elever eller flytte skolegrenser for å bedre de flerspråklige elevenes skoleresultater og hindre en delt by. Det kom fram på en åpen høring. tekst: Marianne Ruud > Både bussing og flytting av skolegrenser har vært foreslått for å få til en bedre fordeling av etnisk norske elever og flerspråklige elever i Osloskolen. Men 2. februar ble det klart at verken politikere, forskere, skoleledere, elever, foreldre, Utdanningsetaten eller Utdanningsforbundet går inn for slike løsninger. Dermed fikk byråd Torger Ødegaard (H) full støtte for sitt syn. Også initiativtaker til høringen Knut Even Lindsjørn (SV) er på linje med Ødegaard i saken. Foreldrenes valgfrihet og tilhørigheten til nærmiljøet er viktigst, mente de som deltok på den åpne høringen i Oslo kommune denne dagen. I 2010 var flerspråklige elever i flertall på 51 av Oslos 124 grunnskoler. Samtlige av disse skolene ligger på østkanten. I skoleåret 2010/2011 er andelen flerspråklige elever i Oslo-skolen 39,8 prosent, viser tall fra kommunen. Av Oslos elever i grunnskolen, tilhører elever språklige minoriteter. Rundt 63 prosent av dem får særskilt norskopplæring. Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen viste til Oslos gode resultater på nasjonale prøver og avviste at det skyldes høyt fritak. Kravene for å frita elever er strenge, understreket hun. Av de 25 prosentene elever som får særskilt norskopplæring eller har vedtak om spesialundervisning var bare 9,8 prosent av elevene på 5. trinn fritatt fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn i På landsbasis var fritaksprosenten for denne gruppa 15,7, sa Søgnen. Modell for integrering Deltakerne på konferansen fikk også høre om «København-modellen for integrasjon». Målet har vært bedre fordeling av flerspråklige elever. Prosjektleder Carsten Dahlerup, som har mange år bak seg som lærer og skoleleder, fortalte om modellen. Bakgrunnen har vært å hindre en delt by og et parallellsamfunn. Prosjektet hadde en tidsramme fra 2005 til 2010 Viljen til endring kom etter at mange danske foreldre hadde flyttet barna sine ut av skoler med høy andel flerspråklige elever, samt svake resultater i PISA-testene for de flerspråklige elevene, sa Dahlerup. Av Københavns barn i folkeskolen har rundt flerspråklig bakgrunn. Rundt 49 prosent velger nærskolen, 23 prosent velger en annen skole og 26 prosent velger privatskole. Et prosjekt med bussing, ble forsøkt, men det viste seg å medføre mange praktiske problemer. Skulle elever ha med seg klassekamerater hjem som var med i transportordningen medførte det mye byråkrati. Bussene synliggjorde dessuten hvem som var med på ordningen. I København ble løsningen i stedet at elevene får finansiert busskort til offentlig transport. De yngste elevene følges og hentes av foreldre som bytter på ansvaret, fortalte Dahlerup. Fremdeles busses noen få elever med den gamle ordningen, men de fleste familier har gått over til å bruke offentlig transport. Derfor regnes den nye ordningen som vellykket. Dahlerup understreket at skoleflyttingen er frivillig og at den forutsetter ledige plasser på skolene. Flere skoler setter av plasser til flerspråklige elever, men på de mest populære skolene i København er det plassproblemer, innrømmet han. mr@utdanningsnytt.no Verken politikere, forskere, skoleledere, elever, foreldre, Utdanningsetaten eller Utdanningsforbundet går inn for å busse elever i oslo. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt kort fra kloden > StorbrItannIa Løkke rundt halsen > Ein lærar i Essex sør i England tvang ein gut som ikkje sat stille til å gå med ein plakat som viste eit bilete av eit barn med ei løkke rundt halsen. Barnet på biletet hadde same farge på kleda som uniformen ved skulen. Guten braut saman, og læraren mista jobben. No har styresmaktene sitt råd for yrkesetikk i tillegg teke frå henne retten til å vere lærar i to år, skriv avisa Daily Mail. > Sør-afrIka HIV-testing i skulen > Styresmaktene i Sør-Afrika vil at elevar skal testast for HIV-viruset på skulane. Leiaren for lærarorganisasjonen National Teachers Union, Allen Thompson, meiner det vil leggje eit stort press på lærarar, i tillegg til at han vil at ekspertar på psykologi skal vurdere om skulebarn er i stand til å takle meldinga om at dei ber på det farlege viruset. Han meiner barn ikkje skal ta HIV-test berre for at styresmaktene skal betre statistikken over kor mange som vert testa. > tyskland Åtvarar mot infiltrasjon > Tyske nynazistar arbeider medvite med å få innpass i skular, barnehagar og idrettslag for å drive skjult påverknad av barn og unge. Det meiner sosiologen Gunther Pilz, som er tilsett i det tyske fotballforbundet. Desse nynazistane driv stort sett ikkje med open propaganda, men spreier framandfrykt mellom anna ved å forsterke motsetnadene til rivaliserande idrettsklubbar. Dei tyske idrettsorganisasjonane vil no kjempe mot denne tendensen med kampanjen «Raudt kort til høgreekstremismen», ifølgje fjernsynskanalen Deutsche Welle. 9

10 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 aktuell duell! Kristin Halvorsen (50) Karl-Erik Kval (50) > kunnskapsminister > lektor ved Fagerborg videregående skole i Oslo Hvilke elever passer norsk skole best for? eliteskoleduellen Er norsk skole tilpasset elitens barn, slik lektor Karl-Erik Kval hevder? Eller er norsk skole ganske god i sosial utjevning, slik kunnskapsminister Kristin Halvorsen påstår? TeksT og foto: Marianne Ruud «Skolen kan ikke kompensere for alle skjevheter i samfunnet.» Kristin Halvorsen > I en kronikk i Dagbladet skrev Karl-Erik Kval at norsk skole har læringsmetoder som gjør sosial utjevning til en fjern idé. Kval viser til rapporten «De gamle er eldst» fra forskningsinstituttet Nifu. Forskerne skriver: «Vi må bare fastslå at den norske ungdomsskolen strever med å kompensere for den prestasjonsmessige betydningen av sosial bakgrunn og kjønn og at den ikke i særlig grad lykkes med dette.» Halvorsen: Du beskriver en skole der elevene holder på med prosjektarbeid, mer eller mindre overlatt til seg selv, der målene er diffuse, klasseledelse er lite vektlagt og elevene får få konkrete tilbakemeldinger. Slike metoder har skolen nå forlatt. I Stortingsmelding 16, «Og ingen sto igjen.» tok Øystein Djupedal tak i det. Kval: Jeg er uenig. Elever jeg får fra ungdomsskolen, forteller at prosjektarbeid fortsatt er utbredt og at de ofte har vært overlatt til seg selv. De har hatt mange vikarer av og til også vikar for vikaren, samt lærere med manglende matematikkkompetanse. Jeg synes elevenes nivå i matematikk er blitt dårligere år for år. I samfunnsfag går det bedre. Elevene er gode i demokrati. Halvorsen: Prosjektarbeid kan fungere godt når det styres av læreren. Kval: Har du lest den danske skolepedagogen Sten Clod Poulsens oppgjør med den pedagogikken han selv var med å innføre på 1970-tallet? Han var en pioner innen tverrfaglig, problembasert prosjektarbeid, men innser nå at grunnleggende ferdigheter og kunnskaper ble skadelidende. Tanken om samarbeid er god, men vi lærere reagerte da vi i 1997 ble pålagt å drive prosjektarbeid uten at vi fikk opplæring i det. Metoden har gått ut over de svake. Halvorsen: Jeg har ikke lest Poulsen, men resultatene fra siste PISA-undersøkelse viser at vi er på rett vei. Det skyldes blant annet fokus på grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats. Matematikkresultatene er bedret, og nå styrker vi leseopplæringen. Sosial utjevning I Nifu-rapporten heter det at «bare om lag 10 prosent av variasjonen i prestasjoner kan forklares av systematiske forskjeller mellom skolene.» Men å hevde at «90 prosent av elevenes prestasjoner kan tilskrives foreldrenes sosiale bakgrunn», slik Kval gjorde i kronikken, blir for drøyt, påpeker forsker Jens Grøgaard i Nifu overfor Utdanning. Men han gir Kval rett i at sosial bakgrunn er en mektig fiende hvis myndighetene vil satse på sosial utjevning. Utdanning: Da du tiltrådte som kunnskapsminister, sa du at skolen ikke har lyktes godt nok med å utjevne sosiale forskjeller. Hvorfor klarer ikke skolen å kompensere i større grad? Halvorsen: Skolen kan ikke kompensere for alle skjevheter i samfunnet. Og skoleledelsen, lærerne, læringsmetodene og elevmiljøet innvirker også på resultatene. Men det finnes ingen bedre arena for å drive sosial utjevning enn en inkluderende fellesskole. Kval: Det høres fint ut. Men med 33 ulike elever i klassen er det vanskelig å nå alle med tilpasset opplæring. De flinke klarer seg. Det er de svakeste som bekymrer meg. De har også høyt fravær. I dag møtte fire elever til min første time. Halvorsen: Det er jo ikke bra. Kom det flere utover dagen? Kval: Ja, noen flere dukket opp, men de tar ikke fraværet alvorlig. Halvorsen: Har de nye fraværsreglene hjulpet? Kval: Ikke som jeg har kunnet registrere. Utdanning: Hvilke tiltak må til for å lykkes bedre? Halvorsen: Skolene må bli mer opptatt av å variere undervisningsmetodene. Dette har vi fokus på i arbeidet med stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Ser vi på testen TIMSS Advanced, kan det se ut til at skoler i andre land varierer metodebruken mer enn norske. De er flinkere i elevsamarbeid, og lærerne inviterer oftere til refleksjon. I Norge er kateterundervisning og individuell oppgaveløsning fremdeles vanlig. Elevstyrt undervisning tas i bruk i mindre grad. Kval: For sterkt teoripress er et problem. 10

11 Det blir feil at de svakeste tvinges til å lære regresjonsanalyse og femtallssystemet på andre trinn på videregående. Obligatorisk matematikk bør begrenses til ett år og gjøres mer praktisk. Ellers stryker flere, og vi skaper flere tapere. Halvorsen: Jeg tar med meg de synspunktene. Men husk at SV fikk kjeft for ikke å støtte obligatorisk 2. fremmedspråk. Kompromisset ble obligatorisk matematikk på andre trinn. Mer praktisk matte støtter jeg. Når jeg spør elever som har tatt opp forbrukslån for å finansiere russetida hva det innebærer, får jeg tåkete svar. De skjønner ikke den praktiske nytten av matte. Kval: Her er vi ganske enige. Men ikke kom med nye reformer uten at de er forskningsbaserte. Hør på forskere som professor Thomas Nordahl. Til Aftenposten sier han: «Barn av høyt utdannede foreldre gjør det bedre på skolen enn barn av foreldre med lite utdanning. Forskning viser at skolen gjenskaper sosiale forskjeller, til tross for at det motsatte har vært et overordnet politisk mål i Norge i hele etterkrigstiden» Halvorsen: Vi lytter til både Nordahl og andre. Og i høst har vi hatt flere seminarer på Litteraturhuset der utdanningsforskere og praktiserende lærere møtes. De bør du delta på. Spesialundervisning Utdanning: Thomas Nordahl tror økningen i elever som får spesialundervisning kan skyldes økt fokus på prestasjoner. «Det store flertallet vil gjøre det bedre når noen enkeltelever er ute av klasserommet» sier Nordahl til VG. Hva tenker du om det? Halvorsen: Nordahls forskning viser også at skoler som i stor grad segregerer og tar i bruk spesialundervisning ofte skylder på elevene i stedet for å se på egen praksis. Skoler som jobber systematisk med læringsmiljøet og er inkluderende, er mer fornøyde med elevene sine. Utdanning: Hvordan går det med den sosiale utjevningen hvis stadig flere elever skyves ut av klassen? Halvorsen: Som Nordahl har vist: De mest inkluderende skolene har ofte best resultater. Elever jeg har møtt i «Kristins time» legger vekt på gode og tydelige lærere, mulighet til å bygge relasjoner, det å bli sett, samt struktur, ro og orden. mr@utdanningsnytt.no «For sterkt teoripress er et problem.» Karl-Erik Kval 11

12 Frykter lærerma Yrkesfaglærer Roger Lyngås er student ved det nettbaserte yrkesfaglærerstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet samtidig som han underviser førstetrinnselever på bygg- og anleggsteknikk ved Verdal videregående skole. på yrkesfag

13 Utdanning > nr 3/11. februar 2010 tema. Rekrutteringen er svak blant lærerne i de fleste yrkesfag. Samtidig viser en undersøkelse fra Sør-Trøndelag at 54 prosent av yrkesfaglærerne er over 50 år. Mange av lærerne mangler yrkesfaglærerutdanning og er ikke oppdatert på utviklingen i arbeidslivet. Derfor må yrkesfaglærerutdanningen nå settes på dagsorden, heter det i en ny rapport. Side > ngel

14 Roger valgte faglære Utdanning > nr 3/11. februar 2011 tema.yrkesfaglærere TekST: Liv Skjelbred, FoTo: Leif Arne Holme Verdal videregående skole er en av mange skoler som sliter med å få tak i yrkesfaglærere. Men det finnes unntak. Roger Lyngås forlot en stilling som anleggsleder til fordel for læreryrket. Yrkesfaglærer Roger Lyngås ved Verdal videregående skole instruerer elev Martin Solbakken i å legge taksingel. 14

15 ryrket > Vi sliter særlig med å få ferdig utdannede lærere i byggfag, teknisk og industriell produksjon (TIP) og salg og service, sier rektor ved Verdal videregående skole i Nord-Trøndelag, Ragnhild Saxebøl Nordset. Det mener hun har både med lønn og alternative muligheter i arbeidslivet å gjøre. Selv om gjennomsnittsalderen blant lærerne hos oss har gått noe ned, er det likevel en betydelig gruppe som nærmer seg pensjonsalder, sier Saxebøl Nordset. Ifølge en kartlegging fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) har 54 prosent av yrkesfaglærerne i Sør-Trøndelag passert 50 år. Dessuten vurderer rundt en firedel av de spurte å finne seg en annen jobb utenfor skoleverket. Etter å ha vært tømrer i 15 år og anleggsleder de siste årene, sa Roger Lyngås (38) farvel til yrket. Verdal videregående skole trengte vikar. Han søkte jobben og fikk den. Kontaktlærer ble han fra første dag. Lyngås er ingen typisk yrkesfaglærer. Jeg hadde lenge hatt lyst til å prøve meg som lærer. For meg var det en selvrealisering. Etter hvert skjønte jeg at jeg trengte litt mer ballast enn fagbrevet. Dermed søkte han og kom inn på det 3-årige nettbaserte yrkesfaglærerstudiet ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Ikke bare gikk han ned i lønn, han måtte også ta opp studielån. I tillegg underviser han voksne tømrere to kvelder i uka og elever på bygg og anlegg noen timer på dagtid og er ellers vikar ved behov. Nå er jeg halvveis i studiet og trives sabla godt med ungdommen. Jeg har skjønt at jeg er flink i faget, men at jeg må lære å bli lærer. For å være lærer må en også være menneskekjenner og kunne se en ungdom. Teorien tar vi med inn i skolen, reflekterer og prøver den ut. Vi blir inspirert. I klassen er det folk fra helse og sosial, TIP og bygg og anlegg. Det er artig og spennende at jeg har blitt kjent med lærere fra andre skoler som jeg kan utveksle erfaringer med. Lærerutdanningen gir ham innblikk i alle fag innen byggebransjen. Vi får breddekompetanse som betyr praksis i fag vi ikke har erfaring i, men som hører med til det å bygge. Jeg er god til å bygge hus, men kan mindre om for eksempel glasskjæring og taktekking. Som lærere må vi ha innsikt i hva det er de faktisk kan i de ulike fagene. Det går mye fritid med og det blir mer hardkjør enn i en vanlig jobb. Det er en utfordring, men jeg angrer ikke, sier Lyngås og råder fagfolk som vil bli lærere til å ta den samme utdanningen. Utdanningen er grei å ha med seg også om han skulle vende tilbake til næringslivet, mener han. Brosjyrer, ikke dikt Ved siden av studier, jobb og familie, engasjerer han seg også i kulturlivet. I 10 år har han spilt trommer i et band. Han har også vært amatørskuespiller i revy- og teatergruppa. Jeg liker å omgås folk. Musikk og teater faller derfor naturlig. Jeg bruker også mye teater for å fange elevenes oppmerksomhet. Det er viktig å skape trivsel før en setter i gang med faget. Skal du få en elev til å bli snekker, er det ikke nok å lære ham å sage. Like viktig er det sosiale, det å kunne kommunisere faglig. Det er tøft å møte samfunnet når du kommer rett fra skolen, derfor er elevenes mestringsfølelse viktig. Hva gjør du når du møter elever som har opplevd mye nederlag i skolegangen? Utfordringen er at det er mye teori, også i yrkesfag. Det var da jeg fant ut at vi kunne ta teorien inn i verkstedet. Nylig var han med og laget en film om skriving i yrkesfag der byggelevene og elever fra TIP og helse og sosial var med. Norsktimen foregikk i tømrerverkstedet, hvor elevene hadde øvd seg på å bygge hus. Oppgaven gikk ut på at de skulle skrive tekster til brosjyrer om husene, der målgruppa var kundene. En mye bedre metode i norskopplæringen enn å analysere dikt, mener han. Jeg fokuserer ikke på at elever kan være umulige, men prøver å trekke fram det de er gode til. Jeg prøver å gjøre litt som Nils Arne Eggen og sier at «vi skal spille hverandre gode». Du må være litt raus, komme deg ned på elevens nivå, bli litt 15-åring. Stille seg spørsmål som «hva tenker de på?» og «hvorfor?» Læreren kan lære mye av eleven. Jeg har tro på at en god yrkesfaglærer skal ha en fot i bransjen og en fot i skolen. I bransjen forandrer metodene seg hele tiden og det er viktig at læreren følger med. Jeg tror elevene setter pris på at lærere i yrkesfag ikke er den typiske læreren. For å fange oppmerksomheten kan jeg være litt bajas på mandag morgen. Ofte starter vi med å snakke ut om helga. Men jeg skiller mellom å være kompis og sjefen, sier Lyngås. 15

16 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 tema.yrkesfaglærere Studiefinansiering er nøkkelen Stort behov for yrkesfaglærere I Sør-Trøndelag er 54 prosent av yrkesfaglærerne 50 år eller eldre, viser en undersøkelse utført ved NTNU. Samtidig sier hver fjerde at de vurderer å forlate skoleverket. De økonomiske betingelsene må legges til rette for at flere skal bli yrkesfaglærere, ifølge koordinator Jarle Landro. > Vi har hele tiden vært overbevist om at økonomi er en viktig faktor for å rekruttere. Det slår spesielt ut på de teknologiske utdanningsprogrammene, der skoleverket ikke er noen lønnsmessig gulrot. Muligheten og viljen til å ta opp store studielån er heller ikke stor. Vi har sagt til departementet at det må gjøre noe med studiefinansieringen for yrkesfaglærerstudenter, sier rådgiver og koordinator for yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU og Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST), Jarle Landro. Program for lærerutdanning ved NTNU sendte i fjor et spørreskjema til alle yrkesfaglærere i Sør-Trøndelag om framtidig avgang og kvalifiseringsbehov. De gjorde også en rundspørring i flere fylker om hvordan disse så på behovet. Det viste seg at mange fylker manglet oversikt. De største utfordringene er i TIP, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag, forklarer Landro. Han peker på at samfunnet trenger yrkesfaglærerkompetanse, ikke bare i videregående skole, men også som instruktører i næringslivet, på opplæringskontor og i grunnskolen. Av kullet som gikk ut ved NTNU i fjor, havnet tre i grunnskolen, tre fikk ingeniørjobber og én jobber på opplæringskontor. Dette er viktig å få fram, for det kan motivere flere til å ta denne utdanningen, og yrkesfaglærere som starter med å lede opplæring i næringslivet, kan på sikt ende opp i skolen. I utredningen «Fagopplæring for framtida» (2008) legger Karlsen-utvalget vekt på at yrkesfaglærerutdanningen må være slik at den passer folk i ulike livssituasjoner. Dette mener også Landro er veien å gå. Derfor er yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU og HiST basert på tre ukesamlinger per semester kombinert med aktiv bruk av nettet, og praksis kan tas på hjemstedet. Flertallet jobber ved siden av studiene, noe som er helt nødvendig for mange av studentene som er voksne og har etablert familie. Den gruppen som har størst problemer med å kombinere studier og jobb, er de som er i skolen allerede. Det er et tankekors at det er blant disse lærerne vi har størst frafall. Derfor er det kjempeviktig at skolene legger til rette for at de kan ta denne utdanningen slik at de kan få fast ansettelse. Det er viktig at de får redusert stilling mens de er under utdanning. Er det fare for at skolene vil renonsere på kravene til lærerutdanning om rekrutteringen fortsetter å svikte? Ja, det er en reell fare, men det vil være strutsepolitikk. En må ikke løse rekrutteringsproblemene ved å senke kravene. Gjennom strenge kvalitetskrav vil en bidra til å øke yrkesfaglærernes og yrkesfagenes status. Det er ikke nok med fagbrev, en må også ha et yrkesteoretisk grunnlag. Kvalitetskravene må gå hånd i hånd med å rekruttere. Yrkesteori er ett av opptakskravene til PPU ved NTNU. Hvorfor er yrkesteori viktig? Ved en del utdanningsinstitusjoner blir yrkesfaglige søkere tatt opp til PPU uten å ha yrkesteorien i orden. Vi mener det er helt nødvendig å ha yrkesteorien på plass før en tar PPU. Det burde være nasjonale bestemmelser som sikrer at kravet til yrkesteori ble ivaretatt ved opptak til alle institusjoner som tilbyr PPU for yrkesfag. Når det gjelder praksis ved tilsettinger i videregående skole, finnes det skoler som ikke har lagt nok vekt på yrkesteori. Et viktig virkemiddel mot frafall er at en har lærere som er oppdatert på utviklingen i yrket. I den treårige yrkesfaglærerutdanningen har studentene skolepraksis og yrkespraksis i til sammen 24 uker. Det bør stilles krav om en bred bedriftspraksis for alle som skal fungere som yrkesfaglærere. Dette for å ivareta kravet om breddekompetanse, sier Landro, som håper all praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-Y) i sterkere grad skal bygge på den yrkesfaglige læringstradisjonen. > Program for lærerutdanning ved NTNU sendte høsten 2009 brev til 11 fylkeskommuner om hvilke utdanningsprogrammer deres videregående skoler ville ha størst behov for i årene som kommer. Fem av fylkeskommunene svarte: Finnmark, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Rogaland og Hedmark. Alle fem svarte at behovet ville være størst i teknikk og industriell produksjon. Hedmark satte også helse- og sosialfag på topp. De øvrige svarte ikke på henvendelsen. Samme høst gjennomførte Program for lærerutdanning ved NTNU en undersøkelse blant yrkesfaglærere i Sør-Trøndelag om hvor mange som hadde planer om å ta ut AFP eller ta ut full pensjon før Av totalt 569 yrkesfaglærere i fylket deltok 62 prosent i undersøkelsen. 54 prosent var i aldersgruppen 50 år eller eldre, 7 prosent var over 65 år. Mindre enn 7 prosent var i aldersgruppen år. om lag 10 lærere hvert år de første 5 årene hadde planer om å ta ut AFP. 34 prosent av lærerne svarte at de planla å bli helt pensjonert innen 10 år. Størst avgang ville det bli i design og håndverk, helse- og sosial, bygg og anlegg, elektro og teknisk og industriell produksjon (TIP). Dersom de innsamlede dataene er representative for hele Sør-Trøndelag, ville 190 lærere gå av med hel pensjon i løpet av ti år. Lærerne ble også spurt om de oppfylte kravene til fast tilsetting i videregående skole, som er to års praksis, yrkesteori og praktisk pedagogisk utdanning i tillegg til fagbrev. Totalt oppga 41 personer eller 12 prosent at de ikke oppfylte kravene. Dersom tallene er representative, var det ca. 70 personer i hele fylket som var tilsatt i yrkesfaglærerstillinger uten å fylle de formelle kravene for fast tilsetting. På spørsmål om de planla å slutte som yrkesfaglærer for å gå over i annen jobb utenom skoleverket, svarte 24 prosent at de vurderte dette. Hvis svarene er dekkende for hele fylket, ville det vært 137 yrkesfaglærere som vurderte å forlate yrket. Fakta. Sliter med å rekruttere Ikke godkjent utdanning: > Seks av ti rektorer oppga at de sliter med å rekruttere yrkesfaglærere. 20 prosent svarte at de har tilsatt personer som ikke fyller kompetansekravene. Undersøkelse fra Respons 2008 > elektro 31 prosent, media og kommunikasjon 28 prosent, bygg og anleggsteknikk 18 prosent, teknikk og industriell produksjon 13 prosent, restaurant og matfag 4 prosent. Halvparten av yrkesfaglærerne er over 50 år. Undersøkelse fra NIFU STEP

17 Roger Lyngås trives med ungdommen. Her er ett av temaene for førstetrinnselevene helse, miljø og sikkerhet. Yrkesfag må på dagsorden Frafall blant elever kan henge sammen med mangel på eller svak lærerutdanning, ifølge et debattdokument fra Utdanningsforbundets sekretariat. Yrkesfaglærerutdanningen avgjør kvaliteten Yrkesteorien må være på plass før en yrkesfaglærer begynner å undervise, understreker Ragnhild Lied, andre nestleder i Utdanningsforbundet. > De som skal inn i skolen og være lærere og som blir hentet fra arbeidslivet, må ha den yrkesteoretiske kompetansen allerede når de blir rekruttert inn fra arbeidslivet. Skal en fagarbeider bli yrkesfaglærer, er det ikke nok med fagbrev. Både den yrkesteoretiske kompetansen og den praktisk-pedagogiske kompetansen er avgjørende, sier Ragnhild Lied. Kan det være en sammenheng mellom elevfrafall og kvaliteten på lærerens utdanning? Vi har ikke grunnlag for å si at frafallet er stort fordi lærerne har for dårlig utdanning. Lied mener ett av grepene for å forebygge frafall likevel kan være at flere yrkesfaglærere får kompetanseheving. Nå er det laget en ny lærerutdanning for grunnskolen tilpasset Kunnskapsløftet. Bør yrkesfaglærerutdanningen utarbeides på denne lærerutdanningens premisser eller på yrkesfagenes premisser? Jeg mener en må lage en yrkesfaglærerutdanning på yrkesfagenes premisser, men samtidig må alle lærerutdanningene bygge på noen felles premisser, sier Lied. > Yrkesfaglærerutdanningen bør på dagsorden, heter det i rapporten, som er utarbeidet som et innspill til debatt og ført i pennen av spesialkonsulent Astrid Kristin Moen Sund og seniorrådgiver Harald Skulberg i Utdanningsforbundet. Rapporten drøfter ulike sider ved dagens yrkesfaglærerutdanninger, og den trekker fram en rekke forhold som de mener bør drøftes nærmere. De peker på at behovet for lærere er stort, rekrutteringen svak og aldersgjennomsnittet høyt. Mange mangler fagbrev, yrkesteori og den praktisk-pedagogiske delen av utdanningen. Arbeidslivet som utdanningen kvalifiserer for, er i stadig endring, og yrkesfaglærere trenger kontinuerlig kompetanseheving mer enn noen gang. Sund og Skulberg mener det kan være god grunn til å se på om det er en sammenheng mellom elevfrafall og manglende eller svak lærerutdanning. God lærerutdanning er en forutsetning for å kunne gi god undervisning. det forutsetter både bredde- og dybdekompetanse. Yrkesfaglærere var heller ikke nevnt særskilt i GNIST-samarbeidet som tok for seg rekruttering til grunnskolen. For å styrke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanningen, mener de det kan være grunn til å se nærmere på tiltak for å gjøre den mer synlig og innføre en stipendordning for de som vil ta lærerutdanning. Skoleeiers plikt til å skaffe kompetente lærere må innskjerpes, slik at alle som underviser må kvalifiseres, framholder de. De mener lærerutdanningsinstitusjonene bør få øremerkede studieplasser for å tilrettelegge for pedagogisk utdanning for personer som er tilsatt i videregående skole i dag. I Nord-Norge er det ingen som tilbyr denne utdanningen. Derfor er det nødvendig å styrke denne utdanningen i nord, mener de. De ønsker nå en debatt om yrkesfaglærerutdanningens innhold, kvalitet og relevans, om et større omfang, bedre muligheter til systematisk kompetanseutvikling og økt vekt på relevant forskning. Fakta. Frykter ikke lærermangel Kunnskapsdepartementet mener det er større grunn til å frykte lærermangel i grunnskolen enn i yrkesfag. > Har regjeringen snarlige planer om å innføre en stipendordning for yrkesfaglærere? En stipendordning for yrkesfaglærere har hittil ikke vært aktuelt. Men det er aktuelt å få til tiltak for å få bedre rekruttering, ikke minst blant de lærerne som skal jobbe med fellesfagene. Stipend har vært prioritert til de fagene der det er helt klar lærermangel som realfag og språk. I yrkesfag kan en ikke trekke de samme konklusjonene, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. Men gjennomsnittsalderen blant yrkesfaglærere i Sør-Trøndelag er godt over 50 år. At gjennomsnittsalderen er høy, skyldes at mange håndverkere går over fra jobber i næringslivet til jobb i skolen i eldre år for å få en fysisk lettere jobb. Det ligger i sakens natur at yrkesfaglærere har noen år på baken. Det er flere veier inn i skolen for yrkesfaglærere enn for andre lærere. Derfor har vi satset spesielt på å rekruttere lærere i realfag og språk. Burde ikke også rekruttering av yrkesfaglærere være en del av GNIST-kampanjen? Det er i grunnskolen vi har de største utfordringene. Men hvis det blir prekært, må det vurderes tiltak, sier Rugtvedt. I SVs program står det at partiet går inn for å styrke yrkesfaglærerutdanningen. SV har hatt den politiske ledelsen i departementet siden Stoltenbergregjeringen overtok. Hva er gjort for å styrke denne utdanningen? Vi vil nå gjennomgå den delen av lærerutdanningen som ikke omfattes av lærerutdanning for grunnskolen. Det vil også omfatte yrkesfag og vil innebære en ny rammeplan for utdanningen. En hospiteringsordning for yrkesfaglærere er ennå ikke helt konkret på plass, men vi prøver å sette av penger til dette slik at vi snart kan komme i gang. Vi vil se på om vi kan bruke av etterutdanningsmidlene til dette, avslutter Rugtvedt. Å utdanne seg som yrkesfaglærer > Det er to hovedveier til å utdanne seg som yrkesfaglærer: Treårig yrkesfaglærerutdanning og ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-Y). opptakskravene til den treårige utdanningen er fag- eller svennebrev, to års yrkesteoretisk utdanning og to års yrkespraksis. Til PPU-Y er opptakskravene forskjellige ved de ulike lærestedene. Den treårige yrkesfaglærerutdanningen tilbys ved Høgskolen i Akershus og ved NTNU i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. 17

18 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 litt av hvert. Mangehånde legater > 24. utgave av «Legathåndboken» (Universitetsforlaget) er kommet, den for Over 600 sider lister den opp et vell av muligheter til å skaffe seg ekstra midler til nesten hva som helst. Men kanskje er boka mest nyttig for studerende, for dem som har lite til livets opphold og for dem som vil utvikle seg faglig og kunstnerisk. Boka er oversiktlig, med egne sider for legater som støtter utenlandsopphold og legater som kan søkes av personer som bor i de ulike fylkene i landet. Det er også en sekvens for legater der midlene skal brukes til forskning på ulike områder. Og lurer du på hvordan du søker, gir boka gode råd også om dette. Av William Gunnesdal Kryssordløsning Først til mølla: De ti første klassene som melder seg til leirskole i Preikestolen basecamp, får den for halv pris. Foto: Den norske turistforening Leirskole til halv pris > Leirskole i Preikestolen basecamp tilbys for halv pris til de 10 første klassene som melder sin interesse. I fjor ble Skolecamp lansert som et nytt leirskoletilbud for ungdomsskoleelever. Den norske turistforening og Teknisknaturvitenskapelig forening (Tekna) samarbeider om leirskole med friluftsliv og realfag, der elevene daglig møter oppgaver for både hode og kropp. Campen er også tenkt som praksisarena for lærerstudenter og et etterutdanningstilbud til realfagslærere. Faglig materiale er utviklet i matematikk og naturfag, forankret i aktuelle lærerplaner, sammen med Universitetet i Stavanger (UiS), Vitengarden, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Matematikksenteret og Forskerfabrikken. I tillegg til ovennevnte bidrar også Forskningsrådet, Gjensidigestiftelsen, Naturfagsenteret og Stavanger kommune. > Vinnerne av julekryssordet er: Marit J. Eilertsen, Gjersvoll, 8315 Laukvik og Inger Berg, Øvre Stokkavei 42 A, 4023 Stavanger, som vil motta boksjekk på kr. 500,. Vi gratulerer! «Erfaring er en kam som naturen gir oss når vi blir skallet.» Kåre Willoch (1928-), norsk politiker Sitat fra skolehverdagen: > Vi maler, og det er ikke lett å se hva bildet skal forestille. Elev, stolt: Du skjønner, jeg maler aspadrakt (abstrakt). Innsendt av Nina Warloe, Vestfold 18

19 CERNs forskningssenter og hovedanlegg sett fra Sveits i retning Frankrike. Foto: Wikimedia Commons Fysikkelever reiser til CERN > Fysikkelever fra Kongsberg får reise til vitenskapssenteret CERN i Sveits. Det er andre år på rad at kongsbergelever reiser til CERN, hvor det blant annet forskes på partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi. CERN har utviklet World Wide Web (www) og det pågår mye medisinsk forskning der. Nå håper elevene at næringslivet bidrar med penger til turen. Teknologibedriftene er jo veldig opptatt av å rekruttere folk til realfagene, og da må det være midt i blinken å kunne sponse en slik tur, sier Camilla Seidel, som kom med ideen om å reise til Sveits, til Lågendalsposten. Fysikklærer Hege Dokka har organisert turen. Vi ønsker å utvikle denne ekskursjonen som en del av et større undervisningsopplegg, sier hun. Elevvurdering Ole bør arbeide med skriften skrev han med uleselige bokstaver han konsentrerer seg dårlig om oppgavene fortsatte han mens han hørte kveldsnyhetene i radio arbeidsvanene er heller ikke gode avsluttet han klokka ett om natten oppfører seg ikke bra mot sine medelever fortalte han på møtet neste dag etter at han hadde kritisert den nye vikarlæreren i alles påhør Maria Szacinski Spleiselag for ny sjark > For å finansiere ny sjark til Asker Sjøskole i Akershus fikk skolen nylig til sammen kroner fra ti mindre bedrifter i nærområdet. Noen bedrifter bidrar med tjenester og utstyr i forbindelse med årlig slippsetting. Skolen bygger i samarbeid med Asker kommune et barnevognskur til en barnehage. Slik får skolen til sammen nok penger til å kjøpe en ny sjark til undervisningen. Fiskeridirektoratet stiller en del krav for videre bruk, blant annet at fartøyet registreres i Norsk skipsregister. Ansatte og elever ved skolen håper at søknaden er behandlet til påske. Da er planen å hente båten. Sjøskolen er et ungdomsskoletilbud basert på håndverk, aktivitet og kultur til 9. og 10.-klassinger som liker praktiske oppgaver og sliter med teorien på skolen. Kraftpakke til norske skoler > Nylig fikk alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet tilsendt filmserien Kraftskolen 2.0 på dvd med Ole André Sivertsen som programleder. Sivertsen beskriver blant annet energisituasjonen i Norge, forklarer hvordan et atomkraftverk fungerer, tar seerne med til kullgruver i Sør-Afrika, kullkraftverk i Tyskland, jordvarmeanlegg på Island, bølgekraftverk i Portugal og inn i fremtidens fusjonsreaktor. Dette og mange flere temaer knyttet til energi tas opp i de 20 kortfilmene. Filmene er et samarbeid mellom Enova, Naturfagsenteret og Statkraft, og de er laget av produksjonsselskapet Snöball Film. Serien er fritt tilgjengelig på kraftskolen. no. Der ligger også oppgaver til filmene, lenker og hvilke kompetansemål filmserien dekker. Nå kan ungdom velge naturbasert reiselivslinje i videregående skole, der de blant annet lærer å utvikle naturbaserte aktiviteter til gode reiselivsprodukt. Arkivfoto: Erik M. Sundt Likestillingsprisen til HiB > Statsråd Tora Aasland tildelte nylig Likestillingsprisen for 2010 på 2 millioner kroner til Høgskolen i Bergen (HiB). Det er fjerde gang Kunnskapsdepartementet deler ut prisen. Målet er å styrke og motivere universiteter, høyskoler og forskingsinstitutter i likestillingsarbeidet. Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) har vurdert og innstilt årets prisvinner, ifølge nettsiden kd.dep.no. Komiteen har lagt vekt på at HiB har: en allsidig handlingsplan og satt av nærmere 2,4 millioner kroner i budsjettet til tiltak oppnådd at andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt med 36 prosent i , fra 37,7 prosent til 51,5 prosent. tilnærmet lik fordeling av publikasjonspoeng mellom kvinner og menn og blant den høyeste kvinneandelen i sektoren. De kvinnelige forskerne ved høgskolen sto for 45 prosent av publikasjonspoengene i styrket ledelsesforankringen av likestillingsarbeidet, nå også integrert ved den generelle lederutdanningen Landets første naturbaserte reiselivslinje > Naturbruksskulen Hjeltnes i Hardanger åpner nå for en treårig videregående utdanning innen naturbasert reiseliv. Der skal elevene lære hvordan naturbaserte aktiviteter og produksjoner kan bli et nyttig reiselivsprodukt for distriktene. Økt interesse for jakt, fiske og andre aktiviteter i naturen gjør at vi har startet Norges første utdanning i naturbasert reiseliv, sier rektor ved Hjeltnes vidaregåande skule i Hardanger, Gunnbjørg Øyre, til Nationen. Fylkeskommunen har hatt reiselivsutvikling og entreprenørskap som hovedsatsing de siste årene, noe som også innebærer satsing på lokal kultur og miljø, landskapsrestaurering, naturbasert og utmarksbasert reiseliv og utvikling av landbruket i et reiselivsperspektiv. 19

20 Utdanning > nr 3/11. februar 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gongen handlar det om samarbeid mellom barnehage og barnevern. Blir betre av besøk Vi trur heilt enkelt det er lettare for barnehagetilsette å kontakte barnevernet når dei kjenner fjesa våre, seier barnevernkonsulent Sigrid Berge Pedersen. TeksT og foto: Kirsten Ropeid > Siljan kommune har fått støtte frå fylkesmannen i Telemark til eit prosjekt for å betre kontakten mellom barnehagane og barnevernet. For desse pengane skal dei gjere det same i år som dei gjorde for eigne midlar i fjor. Det dyraste er når barnevernkonsulentane kjem på personalmøte for alle tilsette i barnehagen. Det må vi ha om kvelden, og då må vi betale ekstra løn. Men det er verdt det, har oppvekstsjef Inger Waløe alt fortalt Utdanning på telefon. Eit anna tiltak i planen er fast deltaking frå barnehagane i eit kommunalt tverrfagleg forum kalla «tiltaksteam barn og unge». Mistanken om at eg opp gjennom åra kan ha oversett signal og meldingar frå ungar som slit, den er vond, seier pedagogisk leiar Brit Teie. Utdanning møter ho og Sigrid Berge Pedersen i «hovudbølet» til Loppedåpan barnehage, som er einaste barnehagen i kommunen. Fire avdelingar er samla i Midtbygda, fire er 20