EU-direktivet om «patent på liv» Av Dag Seierstad, oppdatert av Tine Larsen SKRIFTSERIEN 2-02

Transkript

1 EU-direktivet om «patent på liv» Av Dag Seierstad, oppdatert av Tine Larsen SKRIFTSERIEN 2-02

2 Dag Seierstad: EU-direktivet om «patent på liv» Oppdatert oktober 2002 av Tine Larsen En patenterbar oppfinnelse «En del af det menneskelige legeme, der er isoleret herfra eller på anden måde frembragt ved en teknisk fremgangsmåde, herunder en sekvens eller delfrekvens af et gen, kan udgøre en patenterbar opfindelse, selv om en sådan del i sin opbygning er identisk med opbygningen i en naturligt forekommende del.» (Artikkel 5.2 i EU-direktivet om «patent på liv»). Dette betyr i klartekst at «noen» kan ta patent på deler av kroppen din. Du er blitt patenterbar! Nei til EU Skriftserien

3 2002 Nei til EU / Dag Seierstad Trykk: BK Grafisk AS Printed in Norway ISSN Opplag Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks: E-post: neitileu@neitileu.no 2 Skriftserien 2-02 Nei til EU

4 Innhold Del 1: EUs «patent på liv» 4 Den som prøver å være Gud, får mye å tenke på 4 Privateide «patenter på liv» eller samfunnsmessig styring? 5 Hvorfor oppstår kravet om «patent på liv»? 6 Sterkere offentlig styring av forskningen 7 Historia til EU-direktivet om «patent på liv» 8 Holdningen til «patent på liv i Norge 10 Genmodifisering i praksis 13 Genmodifiserte mikroorganismer 13 Genmodifiserte planter 13 Genmodifiserte dyr 14 Del 2: Vurdering av direktivet 15 Høringsuttalelsene 15 Virkninger for norsk næringsliv 15 Direktivet er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold 16 Så med frø av egen avling? 18 Trussel mot lokal matvaresikkerhet 19 Bønder i u-land rammes hardest 20 Medisinske gentester monopoliseres og blir dyre i bruk 21 U-land påtvinges dyrere medisiner 22 Del 3: Gener, profitt og makt 23 Største lobbykampanje i EUs historie 23 Føre var eller profitt for enhver pris? 25 Ciba-Geigys genmais 26 Kampen om genressursene 26 Eksempler på genrøveri 26 Kan sterile frø gi mat til dem som sulter? 28 Studieplan 31 Nei til EU Skriftserien

5 Del 1: EUs «patent på liv» EU-direktivet om «patent på liv» 4 Skriftserien 2-02 Nei til EU Den som prøver å være Gud, får mye å tenke på Bioteknologien er på full fart inn i livsmiljøet vårt. Den sprenger stadig nye grenser, både etiske, kunnskapsmessige og når det gjelder anvendelser. Mange anvendelser er uakseptable, andre betenkelige, og noen kan det gis svært så gode grunner for. Spørsmålet er derfor ikke for eller mot bioteknologi, men hvordan bioteknologien kan brukes og hvordan den skal styres. I dag styres bioteknologisk forskning og produktutvikling av profitt. Over 90 prosent av den bioteknologiske forskningen foregår i forskningsavdelingene til store konsern som Monsanto, Novartis, DuPont og Rhône-Poulenc. Det er verken forbrukerne eller næringsmiddelkontrollen som har forlangt at genmodifisert rapsolje og genmodifiserte soyabønner skal brukes til produksjon av margarin. Det var heller ikke brennende vitebegjær som fikk forskere til lage en rapsplante som tåler ugrasmidlet glufosinat. Ulempen er at genmodifisert raps kan spre arveanlegg til beslektede ugrastyper. Danske forsøk viste at åkerkål også ble motstandsdyktig mot glufosinat. Da blir neste tiltak: finn et nytt ugrasmiddel. Og neste: et nytt gen som kan endre rapsen slik at det tåler det nye ugrasmidlet. Denne spiralen ender aldri, men den gjør alt landbruk stadig mer avhengig av Monsanto, Zeneca Group og andre storkonsern som har tatt mål av seg til å skape den (u)naturen som heretter skal omgi oss. Naturen blir noe mennesket kan «finne opp» og forbedre ut fra sine egne ønsker og behov. Bioteknologien utløser stadig frontkollisjoner mellom økonomi og økologi. Ut fra et økologisk føre-var-perspektiv er det all grunn til å være skeptisk. For hva skjedde ikke da et gen fra paranøtter ble overført til en soyaplante? Da ble folk som var allergiske mot paranøtter, allergiske mot den margarinen som ble lagd av genmodifisert soyaolje. Det skal ikke mye til før forskerne mister oversikten over hva som skjer. Steinar Lem i «Framtiden i våre hender» har sagt det slik: «Den som prøver å være Gud, får mye å tenke på.» Økologiens føre-var-prinsipp bygger nettopp på denne innsikten: Vi må være forsiktige med å sette i gang noe som vi mister kontrollen over fordi vi ikke en gang kan late som om vi overskuer konsekvensene. Å skape organismer som kan formere seg, er grunnleggende forskjellig fra å finne opp en elektrisk tannbørste eller et nytt dataspråk. Siden konsekvensene føres videre fra generasjon til generasjon, skal en være nokså sikker på at det en har skapt, ikke også er bærer av egenskaper

6 som har helt andre konsekvenser enn dem en prøvde å få til. I denne debatten har kristne, muslimer og andre som «holder skaperverket hellig» og på den andre sida profane darwinister plutselig funnet felles grunn. Endringer i arvemasse som den darwinistiske utviklingslogikken trenger noen hundre generasjoner for å utvikle, kan skapes på noen timer i Monsantos laboratorier. Med jakten på profitt som eneste styringsprinsipp. Privateide «patenter på liv» eller samfunnsmessig styring? EU vil ha oss til å godta et direktiv om «lovbeskyttelse for biotekniske oppfinnelser» som gjør det mulig å ta patent >på genmodifiserte planter og dyr >på framgangsmåtene for å framstille slike planter og dyr, >på naturlig forekommende biologisk materiale, også på gener som fins ute i naturen, >på genmodifiserte menneskegener når modifiseringen kan defineres som en «oppfinnelse» og ikke en «oppdagelse». Direktivet slår fast at patent på levende materiale skal behandles på samme måte som patenter på andre oppfinnelser: Det skal dreie seg om en nyhet, det skal skille seg klart fra det som er kjent fra før og det skal være «industrielt anvendbart». I Norge har det vært tverrpolitisk enighet om at det >ikke må gis patent på genmodifiserte dyr og planter, >ikke må gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter, >ikke må gis patent på naturlig forekommende biologisk materiale, heller ikke på gener. EU-direktivet om beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser Direktivet gjør det mulig å ta patent på dyr og planter. (Art. 4.2) Direktivet gjør det mulig å ta patent på dyr selv om de påføres lidelser og handikap gjennom genteknologi dersom det kan begrunnes med en «vesentlig medisinsk nytteverdi». (Art. 6.2d) Direktivet gjør det mulig å ta patent på deler av det menneskelige legeme «selvom en sådan del er identisk med opbygningen i en naturligt forekommende del». (Art. 5.2) I praksis har det til nå dreid seg om gensekvenser fra mennesker. I framtida kan det også komme til å omfatte f.eks. hele menneskelige organer. Direktivet gjør det mulig å ta patent på organismer som allerede fins i naturen. (Art. 3.2) Til nå har patent-jussen trukket et sylkvasst skille mellom oppfinnelser og oppdagelser. Det har bare vært mulig å få patent på oppfinnelser. EU-direktivet visker vekk det prinsipielle skillet mellom oppfinnelse og oppdagelse på bioteknologiens område. Nei til EU Skriftserien

7 6 Skriftserien 2-02 Nei til EU EU-direktivet om «patent på liv» Disse prinsippene ligger da også til grunn for vår patentlov. Den største forskjellen er at EU tillater patent på planter og dyr, mens det ikke er mulig i Norge. Både EU og Norge kan gi patent på mikroorganismer. De genetiske ressursene er naturens byggesteiner og menneskehetens fellesarv. Patent på liv gir private enkeltpersoner og selskaper i vår generasjon eiendomsrett over deler av naturen som er et resultat av flere millioner års evolusjon. Direktivet trådte i kraft den 30. juli 2000, og skulle da vært gjennomført i EU- og EØS-landenes lovverk. I oktober 2002 har foreløpig bare seks medlemsland i EU gjennomført direktivet på grunn av stor motstand og mye uenighet i og blant EU-landene. Hvorfor oppstår kravet om «patent på liv»? Patentsystemet ble til for å beskytte tekniske og kjemiske oppfinnelser. Hva det kan gis patent for, har utvikla seg skrittvis. Her i Norge ble det adgang til å ta patent på kjemiske forbindelser på 1960-tallet, på mikroorganismer på slutten av 1980-tallet og på legemidler i Det var i 1980 denne utviklingen mot «patent på liv» starta. Da avgjorde USAs høyesterett med fem mot fire stemmer at det kunne tas patent på en laboratorieskapt mikroorganisme som kunne bryte ned olje til bruk blant annet for å rydde opp etter oljesøl til havs. Det er ofte store kostnader ved å utvikle de metodene som gjør genmodifisering mulig. De som investerer i slike metoder, vil naturligvis gjerne ha sikkerhet for å tjene inn utviklingskostnadene. Derfor ønsker de å beskytte metodene sine ved et patent. I løpet av 1980-tallet ble det åpna for å ta patent på planter og dyr både i USA, Japan og i en rekke EU-land. Det saken formelt sett dreier seg om, er altså hvorvidt Norge skal la EU-direktivet erstatte den strenge norske patentlovgivningen for bioteknologiske oppfinnelser. Det er altså hvilke bioteknologiske patenter som skal kunne tas ut i Norge, debatten står om. Et patent gir ikke noen automatisk rett til å utnytte oppfinnelsen økonomisk. Andre lover kan brukes for å regulere hvilke patenter som kan utnyttes økonomisk og vil normalt stå over patentloven når det gjelder slik utnyttelse. I Norge er bioteknologiloven, genteknologiloven, forurensningsloven og lovene om legemidler, dyrevern og produktkontroll eksempler på lover som kan brukes til å regulere hvilke produkter og prosesser som faktisk kan «slippes løs» på samfunnet. Formelt sett er det derfor ikke patentlovgivningen som avgjør hvor mange og hvilke bioteknologiske produkter og prosesser vi skal omgis av. Men EUs direktiv om «patent på liv» reiser likevel spørsmål som har med hele samfunnsutviklingen å gjøre:

8 >Kan vi trygt legge ansvaret for bioteknologisk forskning og produktutvikling på konsern styrt av profitt- og avkastningskrav? >Kan utnyttingen av bioteknologiske prosesser og produkter legges i hendene på konsern i en innbyrdes kamp om markedsandeler og markedsmakt? >Kan vi la profitthensyn styre utviklingen på et felt der grunnleggende etiske prinsipp står i fare for å brytes, og der de langsiktige konsekvensene er så uoversiktlige og så uopprettelige? Sterkere offentlig styring av forskningen De som argumenterer sterkest for patentdirektivet, framholder at uten adgang til å ta patent, vil næringslivet miste interessen for bioteknologisk forskning og produktutvikling. Det er så dyrt å utvikle et nytt produkt at investeringene bare vil bli gjort hvis patentrettigheter gir sikkerhet for framtidig inntjening. Svaret er at forskning og produktutvikling innenfor bioteknologi må styres av samfunnets felles interesser. Det må forskes mer i offentlig regi, overføringer til uavhengig grunnforskning på feltet må økes og mer politisk styring over bioteknologien må til. Patentdirektivet er skreddersydd for de største bioteknologiselskapene i en sterkt profittstyrt bransje. Vi trenger ikke mer makt til storselskapene, men en offentlig og uavhenging forskning i full åpenhet, og politisk styring hvor man i en åpen debatt kan diskutere etikk og føre var. Patentdirektivet var ute på høring i Norge våren Av 74 høringsuttalelser var 23 positive til å godta direktivet og 36 negative til å godta direktivet. Resten tok ikke stilling. >Norsk Forskningsråd mener at «bioteknologiske oppfinnelser i utgangspunktet bør kunne patenteres på lik linje med andre oppfinnelser». >Norsk Hydro ser heller ikke noe prinsipielt skille mellom bioteknologiske oppfinnelser og oppfinnelser på andre teknologiske områder så lenge kravene til patenterbarhet oppfylles: «Krav til etikk, miljø, bærekraftighet og andre samfunnsmessige forhold ved utnyttelsen av oppfinnelsene gjelder i alle tilfelle.» >Kirkerådet mener derimot at «direktivet kan bidra til å utviske grensen mellom «oppfinnelse» og «oppdagelse»: Dette kan føre til at mennesker (eller firmaer) kan oppfatte og betegne seg som «oppfinnere» av liv, noe som er etisk helt uakseptabelt og må avvises på det sterkeste. Dette er ikke i overensstemmelse med et kristent menneskesyn, som ser mennesket, sammen med planter og dyr som en del av skapelsen. >Mens Human-Etisk Forbund «vektlegger at eksisterende livsformer og deres gener representerer naturens og menneskenes felleseie, og ikke bør bli gjenstand for eiendomsrett gjennom patentering.» Nei til EU Skriftserien

9 Det betyr at utviklingen av bioteknologien vil gå langsommere enn i dag da mye over 90 prosent av all bioteknologisk forskning foregår i konsernregi. Men endringene i den globale arvemassen vil likevel gå i et svimlende tempo sammenlikna med hva gamle Darwin ville funnet forsvarlig. Historia til EU-direktivet om «patent på liv» Det såkalte «patent på liv»-direktivet, («direktivet om lovbeskyttelse for biotekniske oppfinnelser») har vært til debatt i EU i over 10 år. Skepsisen har hele tiden vært stor blant politikere og folk flest. Patent på levende organismer oppleves som noe langt mindre kurant enn patenter på tekniske oppfinnelser. Allerede i 1988 la Kommisjonen fram et første forslag til direktiv om patent på liv. Etter mange runder vedtar Unionsrådet et forslag som legges fram til godkjenning i EU-parlamentet i Det endte med at forslaget til direktiv ble forkasta av EU-parlamentet med 244 mot 188 stemmer. Parlamentet ba om å få tilbake et nytt forslag som tok mer hensyn til de etiske sidene ved patent på bioteknologiske oppfinnelser. I desember 1995 la Kommisjonen fram et nytt forslag som etter mange omganger i Parlament, Råd og Kommisjon ble vedtatt av EUparlamentet i mai Dermed er det klart for kun den siste runde med formalitet: Et endelig vedtak i Unionsrådet. I juli 1998 etter ti års dragkamp blir så direktivet vedtatt av EUs Unionsråd med stort flertall. Nederland var eneste land som stemte imot, mens Italia og Belgia avholdt seg fra å stemme. Sverige, Danmark og Finland stemte for direktivet. Men drakampen om direktivet var ikke ferdig selv om direktivet nå var endelig vedtatt. Motstanden ble ikke borte mens direktivet ble kastet frem og tilbake mellom kommisjon, parlament og unionsråd. I oktober 1998 vedtok regjeringen i Nederland å klage direktivet inn for EF-domstolen. Den nederlandske regjeringen mener at direktivet er ugyldig, blant annet fordi det strider mot konvensjonen om biologisk mangfold. Denne konvensjonen har alle EU-land undertegna. I januar 1999 slutta Italia seg til klagen fra Nederland. Utenkelig med offentlig forskning? Norsk Hydro ser patentsystemet som «nødvendig for at tilstrekkelige midler vil bli stilt til disposisjon for forskning og utvikling, ikke bare i Norge, men i hvilket som helst land. Det er utenkelig at så store offentlige midler kan bevilges for slike formål at det kan kompensere for det som i dag brukes av private industrimidler til slikt arbeid.» (Fra høringsuttalelsen til Norsk Hydro om EUs patentdirektiv.) 8 Skriftserien 2-02 Nei til EU

10 To norske regjeringer har aktivt støttet Nederlands sak i domstolen. Sentrumsregjeringen sendte brev til EF-domstolen med støtte til Nederland. Under Stoltenbergregjeringen prosederte Norge i 2001 for EF-domstolen til støtte for Nederlands krav om at direktivet må kjennes ugyldig. 9. oktober 2001 faller omsider EF-domstolens dom i saken med Nederland og patentdirektivet. Dommen setter Konvensjonen om biologisk mangfold tilside. I 2000 protesterte det tyske parlamentet mot adgangen i direktivet til å ta patent på sekvenser av menneskelige gener. De samme innvendingene har Frankrike. I februar 2002 nektet parlamentet i Luxemburg å godkjenne patentdirektivet. Parlamentet avviste direktivet som en del av sin nasjonale lovgivning, og gav Regjeringen klar beskjed om å ta med direktivet tilbake til EU-kommisjonen og kreve reforhandling. Seks EU-land (Irland, Storbritannia, Hellas, Finland, Danmark og Spania) har implementert per oktober Viktige EU-land som Tyskland og Frankrike er ikke i gang med implementeringsprosessen. Luxemburg, Nederland og Belgia er heller ikke i gang med å implementere. I Østerrike er situasjonen uavklart, det skyldes at det nærmer seg valg. I Italia har parlamentet diskutert patentdirektivet, og Berlusconi-regjeringen kommer til å implementere direktivet i nærmeste framtid. «Patent på liv» i WTO? Det arbeides aktivt for innføre «patent på liv» også i regelverket til WTO. USA er den kraftigste pådriveren, men med full støtte fra EU og Japan. U-landa godtok i 1994, i den såkalte Uruguay-runden, at WTO også skal regulere forholdene omkring såkalt «intellektuell eiendomsrett». Formelt skjer det innen rammen av den såkalte TRIPS-avtalen (Trade Related Intellectual Property Rights). Avtalen omfatter mange slags intellektuell eiendomsrett alt fra forfatterrettigheter til patentrett. Den heteste poteten er nettopp spørsmålet om patent på biotekniske oppfinnelser. I dette spørsmålet er det ikke liberalisering som er satt på WTOs dagsorden men det motsatte: hvordan beskytte det forspranget i teknologi og forskning som i-land i dag har. Pådriverne for verdensomspennende patentregler om «patent på liv» har møtt så stor motstand blant regjeringer fra den tredje verden, at saken foreløpig har kjørt seg helt fast. Et norsk nei til EUs patentdirektiv vil være en viktig praktisk og moralsk støtte til u-landene som kjemper mot verdenspatenter på liv. Nei til EU Skriftserien

11 Holdningen til «patent på liv» i Norge I Stortinget har det siden 1991 vært tverrpolitisk enighet om at det >ikke må gis patent på genmodifiserte dyr og planter, >ikke må gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter, >ikke må gis patent på naturlig forekommende biologisk materiale, heller ikke på gener. Denne enigheten kom til uttrykk i debattene om bioteknologimeldingene i 1991 og i debatten om EØS-avtalen i oktober Daværende handelsminister Grethe Knudsen orienterte i januar 1996 Stortingets EØS-komité om at Jagland-regjeringen ikke kunne støtte det nye EU-forslaget om direktiv for «patent på liv» og at det kunne bli aktuelt med et norsk veto mot at direktivet kommer inn i EØSavtalen. Dette signalet ble gitt EU så formelt som det går an. Det skjedde på møte i EØS-avtalens EØS-komité, komiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU til månedlige møter. I april 1998 slo utenriksminister Vollebæk fast at Sentrumsregjeringen var imot «å ta patent på livsformer», og at dette standpunktet var i samsvar med hva Stortinget flere ganger har vedtatt. Regjeringen «er innstilt på å stå fast på denne holdningen når patentdirektivet kommer opp til behandling i EØS-komitéen», sa Vollebæk som svar på en interpellasjon fra John Dale (Sp). Sentrumsregjeringen støttet Nederlands klage med skriftlige innspill til EF-domstolen. Debatten i Stortinget viste at verken Arbeiderpartiet eller Høyre ville tone flagg i spørsmålet om veto. Men fra begge partiene ble det sagt at en holdt fast ved de hovedprinsippene som det ble enighet om i I oktober 1998 la 21 norske miljø-, solidaritets- og landbruksorgani- Europarådet går mot «patent på liv» Et interessant eksempel på hvor bredt skepsisen har nådd, er vedtaket i Europarådet 23. september Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok da en anbefaling om at det å isolere gener, celler, vev eller organer fra planter, dyr eller mennesker ikke er å betrakte som oppfinnelser. Derfor skal det heller ikke være adgang til å ta patent på noe av dette. Utenriksministrene i de 41 medlemsstatene ble oppfordra å utvikle andre systemer for å beskytte bioteknologiske resultater i samarbeid med WTO. Slike beskyttelsessystemer må være i samsvar med Konvensjonen om biologisk mangfold. Europarådet foreslo også at det utarbeides en atferdskodeks for forskere og forskningslaboratorier innen bioteknologi. Atferdskodeksen skal sikre fri vitenskapelig tilgang til den genetiske forskningen og slik at også utviklingsland kan dra nytte av denne forskningen. 10 Skriftserien 2-02 Nei til EU

12 sasjoner fram et opprop som ber Regjeringen og Stortinget om å legge ned veto mot at direktivet skal inn i EØS-avtalen. I mars 2000 overtok Stoltenbergregjeringen. Utenriksminister Torbjørn Jagland gav inntrykk av å være tilhenger av direktivet, men unnlot å innføre direktivet i forbindelse med ikrafttredelsen i juli samme år. Norge fulgte opp sin støtte til Nederland med å vitne i EF-domstolen. I dag er Kjell Magne Bondevik igjen statsminister for en regjering hvor Høyre har flertall. Høyre tar nå klart avstand fra den tidligere norske enigheten mot patentering på 90-tallet, og ønsker å gjennomføre direktivet av hensyn til næringslivet. Statsminister Bondevik og de andre statsrådene fra KrF og Venstre sier fortsatt like klart og tydelig nei til patent på liv. For Bondevik har det blitt en viktig og prinsipiell sak som han har markert seg på tidligere, særlig i sin forrige regjering. 24. juni 2000 gikk daværende opposisjonspolitiker Kjell Magne Bondevik hardt ut mot Stoltenbergregjeringen i en kronikk om patentdirektivet i Dagsavisen, fordi regjeringen hadde planer om å innføre direktivet. Bondevik skrev blant annet: «Det er naivt å tro at EU-direktivet kan endres og tilpasses konvensjonen om biologisk mangfold etter norsk ønske, slik Arbeiderpartiet later til å tro. ( ) Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene vil i denne saken arbeide for at Norge ikke innlemmer patentdirektivet i norsk lov. Direktivet har store miljømessige, etiske og fordelingsmessige konsekvenser som vi må ta på alvor. Det bør også regjeringen gjøre.» Tilbake som statsminister har Kjell Magne Bondeviks regjering Hva er et patent? Patent gir en enerett til å utnytte en oppfinnelse økonomisk. Denne retten er begrensa i tid. Vanligvis varer patentbeskyttelsen i 20 år etter at søknaden om patent er innlevert. Eneretten betyr at den som har patentet, kan nekte andre å ta i bruk oppfinnelsen. Det er derimot full anledning til å gi andre anledning til å ta i bruk patentet mot at de betaler en avgift (lisens). Hensikten med ordningen er at oppfinneren skal få mulighet til å tjene inn igjen utgiftene og eventuelt få en fortjeneste attpå. Til gjengjeld må den som har fått et patent, offentliggjøre hva oppfinnelsen innebærer. Det er vanlig å kreve at det må skje i løpet av 18 måneder. Det betyr at andre kan arbeide videre med utgangspunkt i den nye oppfinnelsen. For at en skal kunne få patent på en oppfinnelse, er standardkravene at oppfinnelsen må være ny, at den må skille seg klart fra det som er kjent fra før, og det skal være «industrielt anvendbart». Patenter gjelder i det landet det tas ut. Alternativet til å ta patent er å holde oppfinnelsen hemmelig slik f.eks. Coca Cola gjør med sine produksjonshemmeligheter. Nei til EU Skriftserien

13 12 Skriftserien 2-02 Nei til EU EU-direktivet om «patent på liv» varslet en Stortingsproposisjon om patentdirektivet. Regjeringen er dypt splittet i spørsmålet. Motstanderne er i mindretall, men Regjeringens Sem-erklæring har åpnet for at statsråder som er imot kan ta ut dissens i regjeringen. Mye tyder på at det er Bondevik selv, i kompromiss med sin regjeringspartner Høyre, som må prøve endre direktivet ved hjelp av avbøtende tiltak ved implementering i norsk rett for å tilpasse den til konvensjonen om biologisk mangfold. I april 2002 gikk 41 norske organisasjoner, deriblant Den Norske Kirke, Forbrukerrådet, Kirkens Nødhjelp, Natur og Ungdom, Norges Bygdekvinnelag og ATTAC, sammen i en felles allianse som krever norsk veto mot patentdirektivet, og alliansen skal jobbe videre mot innføringen av patentdirektivet. Heller ikke Norge har innført direktivet ennå, og vi har valget mellom å godta direktivet eller bruke vetoretten mot at det skal inn i norsk lovverk. Det er ingen grunn til at Norge skal være raskere enn flertallet av EU-landene med implementeringen av et såpass kontroversielt direktiv. Med et veto mot direktivet kunne hadde Norge vært en støtte til de mange motstanderne av direktivet innenfor EU. Det er også et stort demokratisk problem at innholdet av direktivet slett ikke vekker begeistring blant flertallet på Stortinget. Det er frykten for bruk av vetoretten som får Stortinget til å stemme inn EU-direktiver i strid det som har vært norsk politikk. Norsk patentpraksis Norge har en patentlov som er harmonisert med den Europeiske patentkonvensjonen EPC. Norge har likevel ikke ratifisert denne konvensjonen og er derfor ikke medlem av den Europeiske patentorganisasjonen EPO. En av grunnene er at Norge tolker et viktig punkt i patentkonvensjonen annerledes enn andre europeiske land. Det er Patentstyret som tolker og praktiserer den norske patentloven. Patentstyret tolker patentlovens forbud mot patent på plantesorter og dyreraser slik at det i Norge ikke er adgang til å ta patent på planter og dyr. Derimot er det adgang til å ta patent på mikroorganismer og framgangsmåter for å framstille mikroorganismer. Dersom EU-direktivet avvises, betyr det at Norge fortsetter den samme patentpraksis som før, en praksis som er strengere enn den som følges ellers i Europa. En del av de patentene som gis i EPO-land kan det da ikke tas patent på i Norge. Men norske bedrifter stiller likt med utenlandske både i Norge og i EPO-land. Binder EU-direktivet andre land? På samme måte som norsk patentlov gjelder i Norge, gjelder EUs patentdirektiv i EU og ikke ellers på kloden. EU arbeider riktig nok iherdig sammen med USA og Japan for å få inn et sett globale patentregler i WTO. Men det har foreløpig ikke ført fram.

14 EU-produkter som har patentvern i EU, har ikke automatisk noe patentvern i andre land. EUs patentdirektiv har ingen juridisk gyldighet i land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det betyr at hvis det er tatt ut et patent i EU på et gen som fins i en risplante som dyrkes i asiatiske land, kan asiatiske bønder fortsatt dyrke denne risen med mindre patenthaveren får tatt ut patent på genet i bondens hjemland. Mer problematisk blir det hvis den asiatiske bonden prøver å eksportere risen sin til et EU-land. For da kan patenthaveren med EUs patentrett i ryggen fristes til å gå til rettssak mot bonden for å selge et produkt han ikke har rett til å selge. Hvordan en slik rettssak vil falle ut, vil avhenge av de nærmere omstendigheter omkring rissorten og patentet men kanskje også av hvem som kan mobilisere den mest effektive juridiske ekspertisen. Genmodifisering i praksis Genmodifiserte mikroorganismer Genmodifiserte mikroorganismer brukes blant annet til å lage enzymer som i industrien kan erstatte kjemiske prosesser med biologiske prosesser. Papirmasse kan for eksempel blekes av enzymer i stedet for av klor. I så fall spares miljøet for en plagsom forurensing. Genmodifiserte mikroorganismer kan også brukes direkte mot bestemte typer kjemisk forurensing av miljøet. Farmasøytisk industri bruker en serie genmodifiserte organismer til produksjon av vaksiner, hormoner og andre medisiner. Fordelene kan være av mange slag: Produktene kan bli billigere, kan produseres i større omfang, og kan bli reinere og sikrere. De fleste vaksiner både for mennesker, husdyr og fisk lages i dag ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Per i dag er det samsvar mellom patentpraksis i Norge og i EU når det gjelder genmodifiserte mikroorganismer. Stortinget har likevel bedt om en tilstramming i den norske patentpraksisen uten at det har skjedd noe med dette. Genmodifiserte planter a. for å lage medisin Det arbeides med å genmodifisere planter med sikte på å lage medisiner og vaksiner (blant annet vaksine mot kolera), men foreløpig kan en ikke vise til noe som fungerer godt i følge høringsuttalelsen til Bioteknologinemnda. b. for landbruksformål Det har vist seg at det er en kraftig og voksende opinion mot å ta i bruk genmodifiserte planter for landbruksformål. EU har på grunn av Nei til EU Skriftserien

15 skepsis blant medlemslandene praktisert et moratorium (midlertidig stans) for nye genmodifiserte planter siden1998. Nå truer USA med å føre EU inn for WTOs tvisteløsningspanel for å få slutt på moratoriet, da europeisk skepsis mot genmodifiserte planter hindrer amerikansk eksport. EU-kommisjonen utarbeider nå nytt GMO-regelverk for utsetting og sporing av GMO, og har et ønske om å oppheve moratoriet. Både medlemsland og EU-parlamentet krever at direktivene blir svært restriktive før opphevelse av moratoriet kommer på tale. Genmodifiserte dyr a. for å lage medisin Enkelte medisiner lages ved å genmodifisere dyr. Et gen kan da for eksempel tilføres dyret slik at melkekjertlene lager det aktuelle proteinet sammen med melka. En sau kan for eksempel tilsettes jurceller som produserer et menneskeprotein med medisinsk virkning. >Samme sau kan tilsettes planteceller som kan lage vaksine ved hjelp av den aktive delen av et sykdomsframkallende virus. >Sauen kan også tilsettes mikroorganismer som lager enzymer til bruk i kjemisk industri. Dyr kan i tillegg genmodifiseres for at organ med gunstige egenskaper skal kunne overføres til mennesker (xenotransplantasjon), b. Genmodifiserte dyr for landbruksformål Det skal mye til for at opinionen skal godta et landbruk basert på genmodfiserte husdyr. Bioteknologinemnda regner for eksempel med at opinionen vil stille seg så negativt til genmodifiserte dyr i landbruket, at dette ikke er noen aktuell problemstilling. Men det kan naturligvis ikke utelukkes at genmodifiserte dyr kan gis egenskaper som gir så store økonomiske fordeler til dem som tar dem i bruk, at en utvikling mot genmodifiserte husdyr presses fram. På kort sikt er det derfor den farmasøytiske industrien som er mest aktuell som bruker av genmodifiserte dyr. Det hevdes at melken fra hundre genmodifiserte sauer er nok til å dekke behovet til samtlige blødere for bløderfaktor IX. 14 Skriftserien 2-02 Nei til EU

16 Del 2: Vurdering av direktivet Høringsuttalelsene EU-direktivet om «patent på liv» ble sendt ut på høring i mars 1999 med høringsfrist i august Resultatet kan enklest oppsummeres slik: De som kan tjene penger på direktivet, er for at det skal inn i EØS-avtalen. Alle andre advarer: Direktivet fremmer «et destruktivt natursyn» (Norsk Folkehjelp), rammer u-land (NORAD), «truer det biologiske mangfoldet» (miljøorganisasjonene), rammer norske pasienter (Legeforeningen). Mot direktivet går tunge instanser som Bioteknologinemnda, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Forurensningstilsyn, Statens Helsetilsyn, Rikshospitalet, Haukeland sykehus, NORAD, Forum for utvikling og miljø og Naturvernforbundet. Både Kirkerådet og Humanetisk Forbund er mot direktivet. Det samme er Norske patentingeniørers forening, men ikke Norsk forening for Industriens Patentingeniører. For direktivet er NHO, Norsk Hydro, Kværner, Nycomed og en del instanser innen forskning, blant andre Norges forskningsråd og universitetene i Bergen og Trondheim. Ullevål sykehus har også anbefalt direktivet. Virkninger for norsk næringsliv Bioteknologiske patenter kan danne grunnlag for farmasøytisk industri og for produksjon av en del kjemikalier. Det er lite slik industri i Norge. Derimot fins det norske forskningsmiljøer som kan hevde seg i internasjonal sammenheng. For norske forskere kunne patenter i Norge først og fremst være nyttig for å prøve ut produkter her i Norge før en går ut med dem på et internasjonalt marked. Det norske markedet er som hovedregel for lite som eneste marked for et bioteknologisk produkt. Eneste unntak er oppdrettsnæringa. I alle andre tilfelle vil en satse på å ta ut patenter internasjonalt. NHO legger vekt på at norsk næringsliv bare vil satse på forskning og produktutvikling innen genteknologi hvis norske bedrifter kan ta patent på linje med bedrifter i EU. De vil ha samme sikkerhet til å tjene inn utgiftene til forskning og utviklingsarbeid. NHO-direktør Ida Skard har overfor media sagt det enda mer dramatisk: «Uten muligheten til å patentere bioteknologiske oppfinnelser på linje med andre EU-land, står Norge i fare for å si nei til det neste århundrets store vekstnæring.» Norges forskningsråd «mener at bioteknologien står foran en rivende utvikling, og at samfunnet vil høste store gevinster på dette området blant annet innenfor medisin, landbruk, havbruk og industri.» men da trengs det «rettsbeskyttelser av oppfinnelser gjennom patent». Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har samme Nei til EU Skriftserien

17 syn: «Dersom Norge sier nei til at patentdirektivet skal inngå i EØS-avtalen, vil vi etter vår mening langt på vei utelukke mulighetene for bioteknologisk industri i Norge, og vil kunne gå glipp av deler av den rivende utviklingen som vil komme innen landbruk, havbruk og medisin.» SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) mener det er et stort potensiale for bioteknologiske næringer i Norge og at norsk næringsliv er tjent med at vi godtar EU-direktivet. SND mener likevel at patenter ikke er «en absolutt forutsetning for en vellykket forretningsmessig utvikling. I enkelte tilfelle kan det være mer hensiktsmessig å satse på forskningsforsprang eller hemmelighold.» NORAD viser til at det kan tas norsk patent på «bioteknologisk fremstilte legemidler samt alle typer mikroorganismer og genetisk materiale. (...) Dette burde i all hovedsak sikre norsk industri de samme vilkår som internasjonale konkurrenter» Direktivet er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold FN-konvensjonen om biologisk mangfold ble etter årelang debatt gjort klar til ratifisering i Rio de Janeiro i Til nå har er den ratifisert av 170 land. Alle EU-land har ratifisert konvensjonen. Konvensjonen fastslår en del prinsipp som er viktige i forhold til patent-på-liv-debatten: >Nasjonalstaten har suveren rett til å råde over sine genetiske ressurser. (Artikkel 15.1) >Adgang til genetiske ressurser krever godkjennelse fra nasjonalstaten. (Artikkel 15.5) >Inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme nasjonalstaten og lokalsamfunnet til gode. (Artikkel 15.7) Mange høringsuttalelser legger vekt på at patentdirektivet er i strid med denne konvensjonen om biologisk mangfold. Det mener blant andre NORAD, Norsk Folkehjelp, Forum for miljø og utvikling og Norges Naturvernforbund. Det er allerede mange eksempler på at forskere henter gener fra det store artsmangfoldet i u-land, får patent på genet og utnytter egenskapene kommersielt i samarbeid med store bio- Nei fra Reiulf Steen Norsk Folkehjelp har en oppsiktsvekkende skarp kritikk av patentdirektivet. Det preges «av et påfallende fravær av tydelige etiske vurderinger, og det synes som om kommersielle og kortsiktige motiv har vært det vesentlige. Direktivet legitimerer et instrumentelt og på lang sikt destruktivt natursyn.» Daværende leder i Europabevegelsen og styreleder i Norsk Folkehjelp, Reiulf Steen, bekrefta i november 1999 overfor Nei til EUs avis Standpunkt at han «selvsagt» var enig i dette standpunktet: «Det er mange negative utviklingstrekk ved EU. Ikke minst derfor ønsker vi å være med og påvirke.» 16 Skriftserien 2-02 Nei til EU

18 teknologi-konsern. Men artsmangfoldet i den tredje verden er sårbart. Skal det vernes, må lokalsamfunn og u-land ha noe igjen for å verne det. Det får de ikke i dag. Konvensjonen om biologisk mangfold fastslår altså at adgang til genetiske ressurser krever forhåndssamtykke fra den staten der ressursene finnes, før slike ressurser kan tas i bruk kommersielt. Hensikten er å gjøre det mulig for slike stater å sikre seg del av fortjenesten ved framtidig kommersialisering, overføring av teknologi, opplæring og lignende. De fleste genressursene som er aktuelle for bioteknologisk utnyttelse fins i fattige land i den tredje verden. Når selskaper i rike i-land tar ut et patent på gener fra slike land, risikerer en det som er kalt «genrøveri»: landet får ingen fordel av at gener hentes ut og patenteres. Et nødvendig vilkår for å motvirke genrøveri er at patentsøkeren oppgir hvor det biologiske materialet kommer fra. Dette går EU-direktivet inn på, men uten å stille krav om slike opplysninger. Det heter i artikkel 27: «...hvis en oppfinnelse angår et biologisk materiale av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse eller anvender et slikt materiale, bør patentsøknaden inneholde opplysninger om materialets geografiske opprinnelse, hvis dette er kjent; dette berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller de rettigheter som følger av utstedte patenter;...» Det som sies etter semikolon er at det verken får betydning for behandlingen av søknaden eller for de rettigheter som patentet kan gi, om slike opplysninger om geografisk opprinnelse faktisk blir gitt! Direktivet inneholder derfor heller ingen krav om at patentsøkeren må legge fram noen form for letetillatelse eller eksporttillatelse. Direktivet stiller som en kan vente heller ingen krav om at en eventuell fortjeneste skal deles med noen i det landet der det biologiske materialet ble henta. Siden det fastslås at det ikke angår behandlingen av patentsøknaden om det gis opplysninger om opprinnelsessted, er det fare for at direktivet innen EU-retten vil oppfattes som et maksimumsdirektiv: altså at de enkelte EU-land ikke kan stilles nasjonale krav utover de krav som stilles i direktivet. Det er derfor en åpenbar kollisjon mellom patentdirektivet og FNkonvensjonen om biologisk mangfold. Nederland anka saken inn for EF-domstolen for å få dømt hele direktivet ugyldig, hvor en viktig del av begrunnelsen var nettopp at direktivet er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold. Den norske regjeringen ga sin offisielle støtte til den nederlandske anken. I et innlegg som er sendt EF-domstolen sies det: «Norge legger til grunn at viktige aspekter ved patentdirektivet er uforenlig med formålet for Konvensjonen om biologisk mangfold og at en omgjøring av patentdirektivet til nasjonal lov vil være en viktig hindring for staters Nei til EU Skriftserien

19 18 Skriftserien 2-02 Nei til EU EU-direktivet om «patent på liv» mulighet til å sette Konvensjonen om biologisk mangfold ut i livet gjennom nasjonale og internasjonale tiltak, aktiviteter og samarbeid.» EUs egen domstol har funnet ut at konvensjonen om biologisk mangfold allikevel ikke er til hinder for at EU gjennom et felleskapsrettslig direktiv koordinerer medlemslandenes praksis på dette området. Dommen argumenterer ikke særlig mot anførslene om at det er motstrid mellom patentdirektivet og Biokonvensjonen, men velger å underordne Biokonvensjonen. EUs direktiv står altså juridisk mye sterkere enn FNs konvensjon. Dommen er arrogant, og denne måten å praktisere felleskapsrettslige regler på er å undergrave internasjonalt miljøsamarbeid og en avtale som over 150 andre land også har blitt med på. Dersom motstriden mellom biokonvensjonen og patentdirektivet skal prøves rettslig i et fora med troverdighet, ville FNs domtol i Haag vært det egnede stedet for en rettferdig tvist. Biokonvensjonen åpner for at tvistespøørsmål i forhold til Konvensjonen kan reises i Haag-domstolen. For å kunne bruke Haagdomstolen til tvister om konvensjonen, må begge aktuelle parter gi erklæring på at man akspterer domstolens kompetanse til å behandle slike tvister. EU har ikke avgitt en slik erklæring, og har dermed reservert seg mot en rettslig prøving av patent på liv i FN. Den norske patentloven stiller heller ikke noe krav om at patentsøkeren skal gi opplysninger om opprinnelsessted eller dele fortjenesten med noen der. Det kan Stortinget gjøre noe med når som helst. Så med frø av egen avling? Hvis du som bonde har kjøpt genmodifiserte såfrø, gir EU-direktivet deg svært begrensa råderett over egen avling: >Du kan så de frøene du har kjøpt, for å få fram en avling. (Det står faktisk i art. 10!) >Du har lov til å selge avlingen, men bare hvis såfrøene var markedsført til kommersiell bruk. (Hvis såfrøene var markedsført til hagebruk, kan avlingen ikke selges.) >Avlingen kan selges både til forbruk og til videreforedling, men ikke til noen som vil bruke frø som såfrø. Du kan heller ikke gi bort eller bytte bort såfrø. >Du kan med visse begrensninger ta ut såfrø av egen avling og bruke dem neste vår. (Art. 11) Men denne retten har du ikke hvis du dyrker grønnsaker eller de kløverartene som dyrkes i Norge. Du kan heller ikke utvide arealet året etter. Da må du kjøpe nye såfrø til det arealet du utvider med. Du kan heller ikke bruke såfrø av egen avling hvis du produserer over 92 tonn korn i året. Det svarer i Norge til bruk på over 200 mål. Halvparten av alt korn i Norge ble i 1997 produsert på så store bruk. Tilsvarende regler gjelder for husdyr. For å sikre at et så komplisert regelverk overholdes, må det opprettes kontrollordninger. Direktivet sier ingen ting om hvordan kontrollen

20 skal gjennomføres og hvem som skal betale for kontrollen. I USA har Monsanto derfor oppretta telefonnummer du kan ringe gratis til, hvis du vil sladre på naboen eller andre som bruker såfrø av egen avling ut over de tillatte rammene. Det er også opplagt at det vil følge en rekke med rettssaker i kjølvannet av et slikt regelverk. Både for bønder og for patenthavere vil det stå så mye på spill, at en stadig vil gå rettens vei for å få stridspunktene avklart. En mye omtalt rettssak er den Monsanto har ført mot den kanadiske bonden Percy Schmeiser. Han har selv kun dyrket GMO-fri raps, men hans åker ble «forurenset» av genmodifisert raps som ble dyrket hos naboen og spredte seg til hans åker med vinden. Slik naturlig spredning er av frø er umulig å unngå fra planter som settes ut under åpen himmel, og det samme gjelder for de genmodifiserte. Men like fullt valgte Monsanto, som hadde patent på de genmanipulerte frøene han hadde fått i sin åker, å saksøke bonden. For Monsanto var det avgjørende at når det beviselig fantes noen eksemplarer av deres patenterte plante i åkeren uten at han har kjøpt seg rettighetene til dette, så var det uansett forbudt. At det var blitt spredt dit med vinden var ikke Monsantos problem. Dette holdt til en dom mot bonden Percy Schmeiser, hvor han ble dømt til betale dollar (tilsvarende en million kroner) i erstatning til storselskapet Monsanto. Denne dommen og erstatningsnivået er stadfestet i ankesak. Dommen er viktig også for Europa, fordi også EUs patentdirektiv styrker patenthavernes eiendomsrett til GMO og innskrenker matprodusentenes juridiske stilling dramatisk. Slike tilstander kan føre til at bønder ikke tør å gjøre noe annet enn å betale lisensen og gjøre seg avhengige av selskapene, så de ikke risikerer å bli saksøkt. Trussel mot lokal matvaresikkerhet Frø er ikke bare teknologi. De er også grunnlaget for matvaresikkerhe- «Farmers privilege» EU-direktivet er uklart når det gjelder det som med et engelsk uttrykk kalles «farmers privilege», retten til å så frø av egen avling og avle nye dyr av egen besetning. Hovedregelen er at «farmers privilege» ikke gjelder, og det er f.eks. omstridt hvor stor del av det norske landbruket som omfattes av unntakene fra hovedregelen. «Farmers privilege» omfatter småbrukere som dyrker hvete, rug, bygg og poteter, men bare hvis de ikke utvider produksjonen fra ett år til neste. Og den gjelder ikke for grønnsaker og kløverarter. Det er usikkert om «farmers privilege» gjelder plante- og dyrelivet i hav og innsjøer. Nei til EU Skriftserien

21 ten på kloden. I følge FAO er det mer enn 1,4 milliarder bønder som sår frø fra egen avling eller fra avlingen til andre bønder i nabolaget. Når bønder gjennom generasjoner sår frø fra egen avling, driver de i virkeligheten avl tilpassa de forhold som hersker på stedet. Over store delen av kloden drives det jordbruk under marginale forhold: Det er trekk ved jordsmonn, nedbør, klima som gjør at bare lokalt tilpassede planter gir trygge avlinger og i hvert fall når en ikke har råd til å skaffe seg kunstgjødsel og plantevernmidler. På denne måten driver slike bønder fram et artsmangfold som er viktig både for den økologiske motstandskraften og for videre planteavl også andre steder. Får laboratorieskapte såfrø overtaket rundt om på kloden, kan det artsmangfoldet som har oppstått gjennom årtusener med frøavl under svært skiftende vilkår, bli borte for godt. I vår del av verden har systematisk avl i stadig mer sentralisert regi ført landbruket i retning av monokulturer. Mangfoldet av sorter og raser er kraftig redusert, og faren for sjukdommer har økt. Dermed svekkes også matvaresikkerheten både lokalt og globalt. Økt bruk av genmodifiserte planter og husdyr forsterker disse problemene. Bønder i u-land rammes hardest Bønder som i generasjoner har foredla fram plantesorter som er godt tilpassa lokale forhold, har aldri tatt ut patenter på plantene sine. De har vært fornøyd med å kunne bruke frø fra egen avling neste vår. Da blir det en voldsom provokasjon når forskere fra fjerne himmelstrøk tar ut UPOV-beskyttelsen Når «patent på liv» skal vurderes, er det også grunn til å se det i sammenheng med den beskyttelsen som gis det avlsarbeidet som har foregått i generasjoner, og som i stigende grad er overtatt av store, spesialiserte forskningsstasjoner. Nye plantesorter som er foredla fram på denne måten, gis beskyttelse innen rammen av UPOV-konvensjonen av (UPOV = Den internasjonale union for beskyttelse av planteforedlingsprodukter.) Norge har slutta seg til denne konvensjonen. Den beskyttelsen en planteforedler får gjennom UPOV-systemet, er svakere enn den beskyttelsen et patent ville gi. UPOV gir foredleren enerett til salg av den foredlede sorten. Men frø av egen avling kan brukes fritt som såfrø uten at noen form for avgift skal betales. I sin høringsuttalelse til EU-direktivet om «patent på liv» understreker Landbrukstilsynet at etter UPOV-konvensjonen av 1978 har foredleren «fri adgang til å videreutvikle beskyttede arter». Den rettsbeskyttelsen som UPOV-konvensjonen gir en planteforedler er i følge Landbrukstilsynet å foretrekke framfor den som EU-direktivet gir patenthavere. 20 Skriftserien 2-02 Nei til EU

22 patent på de samme plantene hvis de finner ut at de har egenskaper som er gunstige på en eller annen måte. Den etiopiske kaffeplanten Arabica er resistent mot en sjukdom som rammer andre kaffesorter («Coffee Berry Disease»). Med EU-direktivet om «patent på liv» i ryggen, kan hvem som helst ta patent på de genene i arabica-planten som skaper resistensen. Kaffebøndene i Etiopia kan i så fall fortsatt dyrke sin kaffe som før med mindre den etiopiske staten skulle være uklok nok til å innføre en tilsvarende rett til «patent på liv» i sitt nasjonale lovverk. Men utafor Etiopia, i alle land som gir rett til «patent på liv», vil det bli den som innehar patentet, som står juridisk sterkest til å tjene penger på resistensen til Arabica-planten. Ikke kaffebøndene i Etiopia. Snart risikerer bønder, som mange steder har slitt med å leie jord av rike jordeiere, å måtte venne seg til å leie retten til å bruke de plantene de dyrker og de dyra de før opp. Patent på dyr og planter skaper en ny form for eiendomsrett som overføres fra generasjon til generasjon både for planter og dyr. NORAD viser i sin høringsuttalelse til at Norge i WTO har gått inn for at u-land skal ha rett til å forby patent på planter og dyr, slik Norge gjør i dag. Godtar vi EU-direktivet, undergraver vi det vi har stått for i WTO-forhandlingene. Og vi overfører makt og fortjeneste fra bønder til patenthavere i stadig mektigere storkonsern. Medisinske gentester monopoliseres og blir dyre i bruk På basis av patenter tatt ut i USA krever amerikanske selskap enerett på bruken av genmodifiserte gener og gensekvenser til medisinsk gentesting. Patentbeskyttelsen varer i tjue år, og i denne perioden kan det tas ut høye priser dersom det ikke fins alternativ til konkurransedyktige priser. Dette kan føre til at både helsevesen og den enkelte pasient påføres unødvendig store utgifter. Flere av høringsinstansene viser til firmaet Myriad Genetics fra Salt Lake City i USA som påberoper seg enerett til testing av to brystkreftgener enten ved å kreve testene undersøkt i Salt Lake City eller ved å ta betalt for undersøkelser ved utvalgte laboratorier i andre land. Prisen ligger på fra dollar avhengig av hva slags undersøkelse det er snakk om, i følge Haukeland sykehus. Hvis en skal betale Myriad Genetics hver gang en gjennomfører slike gentester, kan det «være en hemsko for testing av risikogrupper for arvelig brystkreft» i tillegg til at det også kan «virke hemmende på forskning» hevder Bioteknologinemnda. Samme syn hevdes av Rikshospitalet og Haukeland sykehus i deres høringsuttalelser. På vegne av Den norske lægeforening har utredningssjef Terje Vigen gitt uttrykk for at EU-direktivet kan hindre gentesting av pasienter fordi den som har et patent på en bestemt gentest, kan nekte andre å bruke Nei til EU Skriftserien

23 denne testmetoden. Disse alvorlige bekymringene om dyrere medisiner og medisinske gentester har også kommet opp til debatt i EU, senest i EU-parlamantet i mai Bakgrunnen er patentdirektivets manglende grense for hvor langt et monopol rekker for selskaper som Myriad Genetics, som sitter på enerett på to brystkreftgener som brukes til testing av sykdommen. Myriad Genetics vil ha monopol på å utføre testene kun på sine egne laboratorier i USA og Canada, en effektiv måte å riste av seg konkurranse fra europeiske laboratorier og utnytte monopolsituasjonen til å heve prisene. Resultatet er dyrere tester som utvilsomt vil føre til mindre testing og flere dødelige brystkrefttilfeller. Dermed går direktivet også lengre i å monopolisere eiendomsrettighene knyttet til patentering av gener og GMO enn hva europeiske laboratorier vil ha interesse av. Amerikanske aktører som allerede har operert med et patantsystem for gener, planter og dyr siden 80-tallet vil kunne operere med et forsprang. U-land påtvinges dyrere medisiner Mange u-land har sett det som viktig å utvikle lokal produksjon av medisiner for å holde prisene nede. Det samme gjorde de fleste i-land inntil ganske nylig. Mange land i Europa anerkjente for eksempel ikke patenter på medisiner før langt innpå 1970-tallet. Fortsatt er mange land opptatt av å bekjempe et patentregime som USA og andre dominerende medisinproduserende land vil tvinge hele kloden inn i. Mange land vil fortsatt ha rett til å pålegge patentinnehavere plikt til å sette ut produksjon på lisens til konkurrenter og til at patentperioden skal være kortere enn 20 år. Men aller viktigst: at patenter bare skal gjelde produksjonsprosesser og ikke produkter slik at konkurrenter kan lage samme medisin hvis de finner en annen måte å lage den på. Land som Brasil, Argentina og India har på denne måten fått opp en effektiv innenlandsk produksjon av medisiner og samtidig holdt prisene langt under det som fins i andre land. Dette er en viktig del av bakgrunnen for at USA det siste tiåret har gått til offensiv for å få strenge patentregler inn i WTO og i avtaler som USA inngår med andre land. Kampen føres også innen Verdens helseorganisasjon, WHO. I mai 1999 gikk Clinton-administrasjonen til angrep på et forslag om at WHO skulle gi «hensynet til folkehelsa forrang foran kommersielle interesser i farmasi- og helsepolitikken». Det lå an til at dette kunne blitt vedtatt da USA foreslo at «folkehelse og kommersielle interesser skulle behandles på en forenlig måte (in a compatible manner)» hva nå det måtte bety hvis disse hensynene ikke var forenlige? Dermed endte WHO uten noe vedtak i et så sentralt spørsmål. 22 Skriftserien 2-02 Nei til EU