Layout: Zignal Tekst og redigering: Anne Martinussen. WWF-Norge Kr. August gate 7A Pb St. Olavs plass N-0130 Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Layout: Zignal Tekst og redigering: Anne Martinussen. WWF-Norge Kr. August gate 7A Pb. 6784 St. Olavs plass N-0130 Oslo"

Transkript

1 Forsidefotos: WWF-Canon / Martin Harvey, WWF-Canon / Sandra Mbanefo Obiago, WWF-Canon / Meg Gawler, Tom Schandy Denne brosjyren er utarbeidet med økonomisk støtte fra Det norske utenriksdepartementet Layout: Zignal Tekst og redigering: Anne Martinussen WWF-Norge Kr. August gate 7A Pb St. Olavs plass N-0130 Oslo Tlf: Fax: info@wwf.no

2 Biologisk mangfold - det levende grunnlaget for kampen mot fattigdom Hva er biologisk mangfold... Biologisk mangfold er variasjonen i den levende naturen. Variasjonen kan deles i tre nivåer: WWF-CANON / JOHN E. NEWBY Har naturvern noen betydning for fattige befolkningsgrupper? Er det viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet - de mange naturtypene, de ulike dyre- og planteartene og deres varierte arveanlegg? Svaret er ja! Bevaring av det biologiske mangfoldet, også kalt biodiversitet, er avgjørende for mange menneskers liv eller død i store deler av verden. Reduksjon av verdens fattigdom og bevaring av naturen vi lever av, er verdenssamfunnets viktigste utfordringer i det nye århundret. Under Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 slo statsminister Kjell Magne Bondevik fast at fattigdomsbekjempelse ikke er mulig om vi ikke gjør noe med ødeleggelsen av naturressurser som vann, skog, jord og biologisk mangfold. Generalsekretæren i FN, Kofi Annan, FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken og mange andre framhevet det samme. Dette utgjør et vannskille i det internasjonale synet på miljøets plass i utviklingssamarbeid. Klarere enn noen gang før fikk man gjennomslag for at miljø og biologisk mangfold er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Denne nye anerkjennelsen må få konsekvenser for norsk utviklingssamarbeid. Stortinget har bestemt at norsk utviklingssamarbeid skal konsentreres om de fattigste og minst utviklede landene. I disse landene er en større andel fattige mer direkte avhengig av naturens biologiske mangfold enn noe annet sted. Fattige på landsbygda rammes først og hardest ved miljøødeleggelser, tap av biologisk mangfold og ressurskonflikter. Det er også i disse landene vi finner mye av den gjenværende intakte naturen og det biologiske mangfoldet i verden. Afrika har den største andel fattige og på samme tid store naturverdier som står i fare for å gå tapt i nær fremtid. Derfor bør norsk utviklingssamarbeid ta et spesielt ansvar for å bevare det biologiske mangfoldet som er den viktigste livsforsikringen og det viktigste utviklingsgrunnlaget i disse landene. Naturressursforvaltning og biologisk mangfold bør derfor prioriteres betydelig sterkere som mål og virkemiddel for utvikling og fattigdomsbekjempelse i norsk politikk. Biologisk mangfold, naturressurser og miljø er ikke bare vitenskapelige tema - de er politiske tema. I den senere tid har man forsøkt å anslå mer konkret hva det biologiske mangfoldet betyr i kroner og øre for en fattig lokalbefolkning. Det viser seg at i noen områder i Tanzania kommer så mye som 50 prosent av folks inntekter fra salg av honning, brensel, fisk, vilt og vill frukt hentet fra naturen. Det samme er tilfellet for deler av Zimbabwe, hvor nærmere 35 prosent av det folk tjener, er basert på salg av naturprodukter. Disse ressursene utgjør derfor en viktig del av livsgrunnlaget, og er like mye eller mer enn hva de tjener på jordbruk eller ulike typer betalt arbeid 1. Andel av befolkningen som lever utenfor byene (prosent) Bangladesh 74,5 Malawi 84,9 Mosambik 66,8 Nepal 87,8 Tanzania 66,8 Zambia 60,2 Uganda 85,5 Oversikt over prosent av befolkningen som lever på landsbygda i Norges hovedsamarbeidsland. Den største andelen av de fattige bor på landsbygda. I Afrika baserer 80 prosent av befolkningen seg på å utnytte naturen i større eller mindre grad (Kilde: FNs Human Development Report 2003). Kilde: St.meld. nr. 42 ( ): Biologisk mangfold Sektoransvar og samordning. En bonde som samler inn en viltvoksende kornsort, en fisker med dagens fangst og en honningsamler. Verdens fattige er direkte avhengige av det biologiske mangfoldet for å overleve. De rammes først og hardest ved tap av dette mangfoldet. Naturressursene sikrer folk mat, medisiner, fôr til husdyr, brensel og byggematerialer, og mye annet de trenger i hverdagen. Ved å selge produkter som honning, brensel, fisk og vill frukt skaffer de seg inntekter. 2 Biologisk mangfold Denne brosjyren tar for seg betydningen av biologisk mangfold for de fattige i Norges samarbeidsland. Brosjyren viser at god naturressursforvaltning og bevaring av biologisk mangfold er et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom. Til slutt gis anbefalinger for framtidig norsk utviklingssamarbeid. 1 Cavendish, W. Empirical regularities in the poverty-environment relationship of rural households: Evidence from Zimbabwe (2000). Over hele verden er det de fattigste befolkningsgruppene som er mest avhengige av naturens levende ressurser, og som rammes først og hardest ved tap av biologisk mangfold. Biologisk mangfold 3

3 ... og hva skal vi med mangfoldet? Det biologiske mangfoldet er grunnlaget for all matproduksjon og gir håp om å kunne løse fremtidens behov for økt matproduksjon. Bruk av genetiske ressurser kan gi mer produktive planter, husdyr og fisk med naturlig motstandskraft mot sykdommer og parasitter. Det biologiske mangfoldet er byggesteinene i økosystemene vi alle er avhengige av. Det biologiske mangfoldet I Afrika sør for Sahara bor 61 prosent av befolkningen i økologisk sårbare områder. Livsviktige innsjøer, elver, ferskvannskilder og havområder ødelegges kontinuerlig i Afrika. Årlig avskoges et område på størrelse med Sveits. Nesten halvparten av befolkningen lever i absolutt fattigdom, det vil si at de har under én amerikansk dollar å leve av per dag. gir oss mat og medisiner gir oss byggematerialer, klær og brensel renser luft og fjerner forurensning bryter ned dødt materiale, avfall og gjør jorden fruktbar motvirker klimaforandringer, stormer, flom og tørke forebygger erosjon og oversvømmelser lagrer, renser og fordeler ferskvann til drikkevann og jordbruk Et spørsmål om liv eller død Mangfoldet representerer også et hav av muligheter for framtidig næringsutvikling og inntekter. På terskelen til bioteknologiens tidsalder ligger det enorme muligheter i å forstå og utnytte gener, celler og biologiske systemer i menneskenes tjeneste - på godt og vondt. Denne utviklingen er avhengig av ett råmateriale: det biologiske mangfoldet. Naturen produserer en rekke «varer og tjenester» som vi er helt avhengig av. Den globale verdien av tjenestene som verdens økosystemer utfører er beregnet til ca milliarder amerikanske dollar pr år. Dette er mer enn menneskehetens totale verdiskaping på milliarder USD 2. Naturens tjenester dreier seg om rensing av luft, jord og vann og andre funksjoner, som gjør miljøet i verden levelig. Summen er beregnet ut fra hva det ville koste å bygge vannrenseanlegg og lignende for å utføre de samme oppgavene. I tillegg opplever vi uvurderlige estetiske, kulturelle og åndelige verdier i stor artsrikdom og fungerende økosystemer. Mange mener også at planter og dyr har en egenverdi, og at mennesket ikke har rett til å ødelegge eller utrydde dette mangfoldet. 2 Constanza m.fl.: The value of the world s ecosystem services and natural capital. Nature 387 (1997). 4 Biologisk mangfold Aloe vera brukes i medisiner og kosmetikk, og saften virker legende på sår og hudproblemer. Nærmere 75 prosent av jordens befolkning er avhengige av tradisjonelle medisiner basert på lokale planter og dyr som viktigste form for sykdomsbehandling. Det biologiske mangfoldet er grunnlaget for de fleste moderne medisiner og gir håp om framtidige vaksiner og medisiner gjennom forskning på naturlige kjemiske forbindelser. TOM SCHANDY WWF-CANON / JOHN E. NEWBY Utenriksdepartementets strategi for miljørettet utviklingssamarbeid : «Forringelse av naturmiljøet gjennom forurensning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold, rammer de fattigste hardest.» 900 millioner av verdens 1,2 milliarder absolutt fattige bor på landsbygda og er avhengige av ville planter og dyr i velfungerende økosystemer for å overleve. 75 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom er med andre ord avhengige av det biologiske mangfoldet i naturen. Naturressurser er et sikkerhetsnett som forsyner folk med mat, medisiner, ved, fôr til husdyr og byggematerialer, både i dagliglivet og når andre næringsveier som f.eks. industri, fiskeri eller jordbruk, slår feil. Hvis naturens mangfold forsvinner, mister de livsgrunnlaget sitt. For de fleste finnes det ikke alternative eksistensgrunnlag. I naturen skjer det mange prosesser som påvirker, regulerer og gjenoppretter økosystemene når de har vært utsatt for ødeleg- gelser. Men avskoging, jorderosjon, drenering av våtmarker og overfiske endrer disse naturlige prosessene. Dette fører igjen til flere naturkatastrofer. De fattigste av de fattige blir derfor enda mer sårbare overfor katastrofer som flom, tørke, jordskred og forurensing, i tillegg til politiske og økonomiske kriser. Miljøflyktningene I 1998 forårsaket naturkatastrofer flere flyktninger enn krig og andre væpnede konflikter. Ødelagt jordsmonn, tørke, flom og avskoging tvang mer enn 25 millioner mennesker fra leveområdene sine og inn i en kummerlig tilværelse i slumstrøkene i overfylte storbyer. Dette utgjorde nærmere 60 prosent av den totale flyktningestrømmen i verden. Enkelte beregninger viser at i år 2050 vil antallet miljøflyktninger stige til 150 millioner som følge av klimaendringer. (Kilde: Det Internasjonale Røde Kors) Biologisk mangfold 0 5

4 WWFs Living Planet Index. Dette er en indikator på tilstanden i verdens økosystemer. Kurven viser gjennomsnittlig forandring i bestandene til ca. 700 arter i skog, ferskvann og marine økosystemer. I perioden 1970 til 2000 viser indeksen en nedgang på 37%, et urovekkende høyt tall som indikerer at verden mister biologisk mangfold i svært stort tempo. (Kilde: WWF Living Planet Report 2002) Forbruket av naturressurser Figuren viser beregninger fra FNs matvareorganisasjon (FAO) på forbruket av naturressurser basert på forventet befolkningsvekst. Kornforbruket vil øke med 66 prosent, forbruket av skogressurser med 120 prosent, og forbruket av kjøtt og fisk med 100 prosent i årene 2000 til For å møte fremtidas behov for økt mattilgang er man nødt til å drive bedre forvaltning av dagens ressurser, og i tillegg avle frem mer produktive planter, husdyr og fisk ved hjelp av det biologiske mangfoldet. (Kilde: WWF Living Planet Report 2002) WWF-CANON / MICHEL GUNTHER Fattig - og naturbevisst En myte er at fattige mennesker ikke kan eller vil ta vare på naturen, men ødelegger ressursene uten tanke på framtidige behov. Enkelte hevder at fattigdom i seg selv er ett av de viktigste miljøproblemene. Faktum er at det er den rike delen av verdens befolkning, både i Nord og Sør, som skaper de største miljøproblemene gjennom overforbruk av naturressurser og forurensing av jord, luft og vann. 20 prosent av verdens befolkning bruker 86 prosent av naturressursene. Dette er i seg selv en hindring for bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. En vakt i en nasjonalpark i Kongo med hodeskaller av ulovlig fangede gorillaer. Ulovlig fangst og handel med truede arter bidrar til at mangfoldet forsvinner, slik tilfellet er med flere arter som neshorn, skilpadder og tiger. Rike bakmenn er som regel ansvarlige for handelen, mens de fattige taper naturressursene som utgjør grunnlaget for utvikling og inntekter. Fagfolk og byråkrater har ofte antatt at mangel på økologisk kunnskap er et nøkkelproblem for fattiges forvaltning av naturressursene. I virkeligheten har mange lokalsamfunn og urfolk store kunnskaper om hvordan naturen kan brukes uten å ødelegges. Dette er kunnskap som er opparbeidet gjennom generasjoner. Den omfatter blant annet kjennskap til medisinplanter, skogprodukter og egenskaper hos ulike jordbruksplanter. Denne kunnskapen blir dessverre ofte ikke verdsatt og brukt, selv om den sikrer fleksibilitet og tilpasning til lokale forhold. Kunnskapen er grunnleggende for at mange befolkningsgrupper skal kunne overleve, men forsvinner i takt med at urfolk og lokalsamfunn mister tradisjonelle områder eller levevis. Mange tror fattige ikke har råd til eller er interessert i å investere i miljø og god naturressursforvaltning. Dette kan stemme i stater der inntektene fra bruk av naturen går direkte til sentrale myndigheter. Erfaring viser at der fattige gis forutsigbare rettigheter til å utnytte det biologiske mangfoldet, investerer de en større del av sine ressurser i naturgrunnlaget enn andre grupper - nettopp fordi det er en investering i eget livsgrunnlag. Livsgrunnlaget trues En voksende verdensbefolkning gir økt behov for landarealer og naturressurser. Ødeleggelse av leveområder er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold. Jordbruk og skogbruk, samt utbygging i form av veianlegg, kraftutbygging, boligbygging og lignende, endrer det naturlige miljøet og medfører tap og oppsplitting av artenes leveområder. For å ta vare på biologisk mangfold og naturens verdifulle varer og tjenester må man derfor bevare større, sammenhengende naturområder. WWF / OLIVIER LANGRAND Fisk er en svært viktig kilde til animalsk protein, oljer, vitaminer og mineraler i Norges hovedsamarbeidsland. Andre årsaker til tap av biologisk mangfold: Spredning av fremmede arter som truer de naturlig forekommende artene Overutnyttelse av planter og dyr resulterer i at mange arter går sterkt tilbake i antall, noen utryddes for alltid Forurensning av jord, vann og luft Klimaforandringer kan føre til en eksplosjon i tap av biologisk mangfold, og på samme tid etterlate store befolkningsgrupper i økt fattigdom. 6 Biologisk mangfold Biologisk mangfold 7

5 Politikere og byråkrater mener ofte at sentrale myndigheter er best skikket til å forvalte naturressursene. De tar for gitt at dersom fattige får kontroll over ressurser, er dette ensbetydende med overutnyttelse og ødeleggelse. Men praktisk erfaring viser at sentral forvaltning i stor grad medfører korrupsjon og fremmedgjøring av folk som lever nærmest naturressursene. Slike vernestrategier har ofte skapt konflikter og et vern som kun eksisterer på papiret. Resultatet er ofte at folk tvinges til å drive ulovlig jakt, fisk og for stort uttak av tømmer og andre skogsprodukter for å få tilgang på ressursene de trenger for å overleve. Med egeninteresse for naturen Folk på landsbygda i Zimbabwe ble i mange år nektet å utnytte vilt og andre naturressurser til egen utvikling. Dette førte til krypskyting og nedgang i viltbestander. Nå har lokalsamfunn fått bruksrett og hjelp til å drive troféjakt på elefant, løve, bøffel og annet vilt. Slik skaffer lokalfolk seg inntekter og tar samtidig vare på viltet og naturen. Det nasjonale viltforvaltningsprogrammet CAMPFIRE har bidratt til å bygge opp igjen landets viltressurser og redusert fattigdom på landsbygda, selv under den politiske krisen i landet de siste årene. De positive erfaringene med denne typen naturressursforvaltning overføres nå til nabolandene. 8 Biologisk mangfold WWF-CANON / FREDERICK J. WEYERHAEUSER Bærekraftig utvikling: Utvikling som dekker menneskehetens behov i dag uten å ødelegge muligheten for fremtidige generasjoner til å få dekket sine. (Brundtland-rapporten, Our Common Future,1987 ) Utviklingslandene har storparten av verdens biologiske mangfold og intakte naturressurser. Tidligere mente mange at miljøvern var ren luksus som ga lite annet enn estetisk utbytte, og noe man først kunne tenke på når et land var rikt og utviklet. I dag er det internasjonalt anerkjent at bærekraftig naturressursforvaltning er grunnleggende for å oppnå varig fattigdomsreduksjon, sikre økonomiske utviklingsmuligheter og hindre konflikter om bruk av begrensede naturressurser. Erfaring viser at den beste måten å verne om det biologiske mangfoldet på er å sette folk i stand til å bruke sine egne naturressurser uten å ødelegge dem. Lokalbefolkningen kan for eksempel sikres inntekter av bærekraftig naturbruk gjennom økoturisme, jakt og salg av naturprodukter. Dette kalles ofte lokalsamfunnsbasert naturressursforvaltning og har vist seg å lønne seg både på kort og lang sikt under de rette betingelsene. Gjennom utvikling av lokale institusjoner som sikrer lokalsamfunn myndighet, rettigheter, kunnskap, inntekter og motivasjon oppnår de større deltakelse og kontroll over egen utvikling. I samarbeid med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner deltar de lokale i prosessen med å bevare og bygge opp naturressursene. Dette gir økt inntekt, kunnskap om økologi, forvaltning og organisering noe som skaper grunnlag for et levende demokrati. Samtidig må man styrke kompetanse på statlig nivå slik at sentrale myndigheter klarer å legge forholdene til rette for lokalsamfunnenes bruk og vern av naturressurser. Turisme - en viktig inntektskilde Turisme er verdens raskest voksende industri og klart viktigste inntektskilde for mange av de fattigste landene. Turismen gir viktige muligheter for utvikling av lokal økonomi i fattige og marginale områder hvor det er små muligheter for utvikling av andre næringer. All turisme i Afrika bygger på naturens verdier, i form av flora og fauna, landskap og strender, eller kulturelle verdier i form av folk og levevis. Naturressurser og biologisk mangfold er derfor både livsgrunnlag for størstedelen av verdens fattige befolkning, og viktigste økonomiske utviklingsmulighet i disse landene. Økoturismens mål er å verne om biologisk og kulturelt mangfold gjennom å skaffe inntekter og sette folk i stand til å ta vare på sitt eget livsgrunnlag. Men ikke all naturbasert turisme er økoturisme. Det er viktig å være klar over at turisme kan føre til ødeleggelse av natur og kultur, og resultere i en forverret situasjon for lokalsamfunnet. Vellykket utvikling av økoturisme kan derimot bidra til at et lands myndigheter styrker det politiske og økonomiske bidraget til bevaring av mangfoldet i naturen, fordi de ser verdien av intakte økosystemer. Turistinntekter i millioner (NOK) Prosent av landets BNP Kenya ,8 Malawi 449 3,4 Tanzania ,7 Uganda ,3 Zambia ,5 Naturen - verdens største tjenesteyter Selv om mye av verdens biologiske mangfold finnes i Sør, har landene i Nord og Sør et felles ansvar for å ta vare på naturressursene. Verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at landene i Nord har et særlig ansvar for å bidra med penger, teknologi og kunnskap. Bistand for å redde biologisk mangfold er en viktig del av, men ikke hele, løsningen. Betaling for de fattiges forvaltning av naturressursene kan vise seg å bli en viktig framtidig kilde til inntekter i utviklingsland. Verneområder legger bånd på lokal bruk av områder og ressurser og medfører at det private utbyttet kan bli redusert. For å bevare relativt intakt natur som produserer verdifulle tjenester, vil det derfor være rimelig å betale dem som forvalter den på en god måte. Markedet reflekterer kun det umiddelbare økonomiske utbyttet av naturens tjenester. Tjenester som produksjon, rensing og lagring av jord, luft og vann, forebygging av tørke, flom og klimaendringer samt vern av ressurser for framtidige generasjoner har liten eller ingen markedsverdi i dag. Folk som står for denne ressursforvaltningen blir ikke belønnet for disse livsviktige tjenestene som stammer fra god forvaltning av naturen. Utfordringen for framtiden må bli å utvikle nye markeder som sikrer betaling for tjenester produsert på basis av biologisk mangfold og god naturressursforvaltning. Inntekter fra turisme i 2003 i noen av Norges samarbeidsland. Tallene inkluderer verdiskaping og sysselsetting i forbindelse med turisme i bred forstand (Kilde: World Travel & Tourism Council). TOM SCHANDY WWF-CANON / CAT HOLLOWAY

6 Biomangfold - de rikeste stedene Global 200 Forskere fra mange land har i samarbeid med WWF funnet fram til såkalte økoregioner av særlig stor verdi for det biologiske mangfoldet. Disse over 200 områdene på jorden kalles Global 200. Dersom man klarer å bevare hele spennvidden av artenes leveområder vil man beholde et representativt utvalg av planter og dyr, også våre mest truede arter. Fordelen med økoregionene er at de tar hensyn til de økologiske kriteriene som er nødvendige for å ta vare på arter og økosystemer, ikke snevre politiske og geografiske grenser. Global 200 skal hjelpe politikere og forvaltere i prioriteringen av områder med særlig viktige naturressurser. Konvensjonen om biologisk mangfold, som er en internasjonalt forpliktende avtale, anbefaler en slik «økosystembasert forvaltning». En slik tilnærming gjør det også enklere å koordinere miljøinnsatsen på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå. Landjordas viktigste typer av leveområder Tropisk og subtropisk fuktig løvskog Tropisk og subtropisk tørr løvskog Tropisk og subtropisk barskog Temperert løvskog og blandingsskog Temperert barskog Nordlig barskog / Taiga Tropisk og subtropisk gressmark, savanne og buskvegetasjon Temperert gressmark, steppe og buskvegetasjon Periodisk oversvømt gressmark og savanne Gressmark og buskvegetasjon i fjellet Tundra Middelhavstype skog- og buskvegetasjon Ørken og halvørken Mangrove Marine økoregioner Ferskvann økoregioner Ingen data Internasjonale grenser Uavklarte grenser (basert på kilder fra FN) Resultatet av en omfattende analyse av verdens økoregioner er en gruppe prioriterte regioner som spenner fra kald og ugjestmild arktisk tundra til frodig regnskog i Kongo og dyrerike savanner i Afrika. WWF har prioritert 238 slike økoregioner. Disse kalles for enkelhets skyld Global 200. Flere av Norges hovedsamarbeidsland har naturområder som er svært viktige for bevaring av biologisk mangfold. Et eksempel er økoregionen som omfatter østafrikansk kystskog og strekker seg over både Tanzania, Mosambik, Malawi og Kenya. Videre er deler av kystskogen langs Tanzania og Kenya det området i verden der flest unike (endemiske) arter forsvinner pr arealenhet som går tapt på grunn av menneskelig aktivitet. Alle hovedsamarbeidslandene i Afrika har forøvrig områder på UNESCOs lister over unike naturområder. Bekjempelse av fattigdom: mange strategier - ulike syn I samarbeidslandene for norsk bistand finnes en rekke nasjonale handlingsplaner og strategier for hvordan miljø og biologisk mangfold skal ivaretas, og hvordan de kan hjelpe i kampen mot fattigdom. Disse planene ble utarbeidet i etterkant av Verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Rio (1992). I praksis legger likevel bistandsorganisasjoner som NORAD mest vekt på utviklingsstrategier som på langt nær gjenspeiler viktigheten av biologisk mangfold og naturressurser for utvikling og kamp mot fattigdom. I 1999 introduserte Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) et nytt initiativ. Mottakerland av bistand skulle selv utarbeide prioriteringer og strategier for å bekjempe fattigdom. Disse strategiene, såkalte PRSP'er (Poverty Reduction Strategy Papers), fungerer nå som grunnlag for norsk utviklingssamarbeid. Strategiene er også utgangspunktet for sletting av gjeld som mange u-land har til land og institusjoner i Nord. Mye kritikk har vært reist mot disse strategiene. I følge en studie utført av Verdensbanken i 2001 legger fattigdomsstrategiene liten vekt på miljøforvaltning og bevaring av biologisk mangfold og styrking av fattiges rettigheter. Lokalsamfunn og organisasjoner i mange land er kritiske fordi de ikke har blitt involvert i arbeidet med fattigdomsstrategiene, slik meningen var. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om dagens strategier er det beste grunnlaget i kampen mot fattigdommen og for miljøet. WWF-CANON / OLIVIER VAN BOGAERT Norge i front? Norske myndigheter har i over 15 år vært en sterk pådriver i arbeidet med biologisk mangfold i en rekke internasjonale prosesser. Norge har vært og er en pådriver blant annet innen konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Sterk norsk innsats internasjonalt var på sitt høydepunkt under Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, 2002 (Rio+10). Der deltok statsministeren, utviklingsministeren og miljøvernministeren. De framstod som forkjempere for at biologisk mangfold og økosystembasert naturressursforvaltning skulle bli grunnleggende elementer i kampen mot fattigdom og for å nå FNs tusenårsmål. Internasjonale toppmøter innen miljø og utvikling, og Utenriksdepartementets strategi for miljørettet utviklingssamarbeid prioriterer biologisk mangfold høyt. Den reelle norske innsatsen for biologisk mangfold har likevel vært oppsiktsvekkende lav. I verdenstoppmøteåret 2002 gikk mindre enn én prosent av samlet norsk bistand til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Dette samsvarer dårlig med betydningen av mangfoldet som livsgrunnlag for de fattige. Hva er miljøbistand? I dag er det et mål å integrere miljøhensyn i all norsk bistand. Dette er imidlertid bare ett av flere nødvendige virkemidler for å ivareta internasjonale mål på miljøområdet og redusere fattigdom. Integrering av nødvendige miljøhensyn i bistandsprosjekter er et minimum av hva samfunnet krever i dag. Norske myndigheter ser likevel på denne integreringen av miljøhensyn som hovedsatsingen innen miljø i utviklingssamarbeidet. En slik tilnærming bryter grunnleggende med internasjonal enighet på området, der bærekraftig naturressursforvaltning i seg selv er et sentralt mål og virkemiddel. Norske myndigheter bør derfor styrke satsingen betydelig på spesifikke, målrettede tiltak innen naturressursforvaltning og biologisk mangfold. Figuren viser innsats innen biologisk mangfold i forhold til samlet norsk bistand i perioden I denne perioden økte samlet bistand med 34,4 prosent, mens bistanden til biologisk mangfold ble redusert med 43,2 prosent (Kilder: NORADs OECD DAC statistikk kode , UDs hjemmeside, UDs St.prp. nr. 1 ( )) I Norges hovedsamarbeidsland bør innsats rettes mot kyst- og havområder, skogområder, ferskvannsressurser og viltforvaltning, som til sammen utgjør levebrødet for flere titalls millioner mennesker i disse landene. Uten bærekraftig forvaltning av disse naturressursene vil det viktigste grunnlaget for framtidig økonomisk utvikling gradvis gå tapt. Anbefalinger Norge som bistandsaktør må i større grad ta inn over seg målene som ble meislet ut under Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Aldri tidligere har det internasjonale samfunn klarere slått fast de grunnleggende sammenhengene mellom bevaring av naturressurser og biologisk mangfold, og kampen mot fattigdom. Dette fordrer en klar kursendring i norsk utviklingssamarbeid. Bærekraftig naturressursforvaltning og bevaring av biologisk mangfold må inn som en grunnstein i bistanden. Man vil ikke nå FNs tusenårsmål uten å ta vare på den fattige befolkningens livsgrunnlag. I norsk utviklingssamarbeid bør det derfor gis prioritet til å: Videreutvikle naturressursforvaltning og vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold som strategi for fattigdomsbekjempelse og forebygging av framtidig fattigdom Endre tilnærmingen fra et fokus på integrering av miljøhensyn, til satsing på miljø og biologisk mangfold som grunnlag for å nå sentrale utviklingsmål i enkeltland, regioner og internasjonalt Klarere definere de tematiske og geografiske satsingsområder innen naturressursforvaltning og biologisk mangfold Styrke kompetanse og kapasitet innen naturressursforvaltning i samarbeidsland, både på lokalt og nasjonalt nivå Arbeide for at kunnskapen om koblingen mellom fattigdom og miljø gjenspeiles i utviklingsplaner og nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse (PRSP) Støtte utvikling av markedsmekanismer som gjenspeiler den reelle verdien av naturressurser og som motiverer til og gir inntekter fra bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold. Biologisk mangfold 11

Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand

Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand Notat fra WWF, 24.09.04 Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand Norges internasjonale forpliktelser Internasjonale og nasjonale forpliktelser

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere. naturen er vår livsforsikring Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere. Livsviktige ressurser Jorda er en levende helhet, og mangfoldet av

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Det internasjonale år for JORDSMONN

Det internasjonale år for JORDSMONN Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Bevaring av verdens naturmangfold

Bevaring av verdens naturmangfold Bevaring av verdens naturmangfold FNs tusenårsrapport og WWFs naturvernarbeid Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Tønsberg 03.04.06 Naturen: vårt livsgrunnlag Naturens mangfold er naturens egen livsforsikring

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Bistand og og miljø. SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet

Bistand og og miljø. SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet Bistand og og miljø miljø Forelesning, SUM 1000, UiO 29. august 2005 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet Miljø, bistand

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017 Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål

- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Utenriksdepartementets budsjett: - Norsk bistand må legges om slik at

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017 Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Skrei. Foto: Erling Svensen

Skrei. Foto: Erling Svensen Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2009 2014 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer