Årsrapport Årsberetning og regnskap. fond lån forsikring sparing kort

Transkript

1 Årsrapport 2011 Årsberetning og regnskap sn.no fond lån forsikring sparing kort

2 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Norwegian Crystallites AS ble kåret til årets bedrift under arrangementet Opptur, 2. februar Foto: Norwegian Crystallites Innhold Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Noter til årsregnskapet Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Tillitsvalgte Forsidefoto: Kjetil Janson 2

3 STYRETS BERETNING Styrets beretning 2011 Sparebanken Narvik er en selvstendig sparebank med en forvaltnings kapital på 5,2 milliarder pr I tillegg forvalter banken utlån til egne kunder gjennom Terra Bolig - kreditt på 1,3 milliarder pr Banken har 43,3 årsverk fordelt på kontor i Narvik, Bjerkvik og Kjøpsvik. Resultatet for regnskapsåret viser et overskudd på 43,1 millioner kroner. Banken framstår som en solid bank med en kjernekapitaldekning på 21,57 % ved utgangen av Resultat for 2011 preges av ordinær bankdrift og inneholder ingen ekstraordinære poster. Avviket i forhold til 2010 består hovedsakelig av flere større engangsposter som i 2010 på virket resultatet positivt. Selv med fortsatt sterk konkurranse i lokalmarkedet, noe som presser rentemarginen og gir høyere finanskostnader, opplever banken en tilfredsstillende utvikling i den ordinære bankdriften. Som følge av uro i finansmarkedet og eksponeringer i bankens obligasjonsbeholdning, har avkastningen knyttet til verdipapirområdet vært lavere enn i Bankens utlånsportefølje har lav andel misligholdte lån. Andel misligholdte lån over 90 dager, inklusiv formidlingslån gjennom Terra Boligkreditt, er ved utgangen av året på 0,12 %. Bankens ledelse er endret i Elling Berntsen ble fast ansatt som adm.direktør i banken i april etter å ha vært konstituert siden oktober Som følge av at banken nå har fått en langsiktighet på plass i ledelsen gjennom Elling Berntsen ble også bankens ledergruppe utvidet. Gjennom 2010 og 2011 har banken tatt et betydelig løft i å videreutvikle ansattes kompetanse. Totalt er 14 rådgivere innen Personmarkedet nå sertifisert som finansielle råd givere. Vi mener at denne satsningen er nødvendig for å oppfylle vårt kundeløfte om å drive en offensiv og kunnskapsriktig rådgivning overfor våre kunder. Sparebanken Narvik har i løpet av året befestet sin posisjon som den største og viktigste lokale bidragsyter overfor lokalsamfunnet. Samlet har banken i 2011 bidratt med over 4 millioner kroner i støtte til samarbeidende lag og foreninger. I tillegg til dette har banken tilført risikokapital til lokalt næringsliv, både som långiver og gjennom eierskap i blant annet Forskningsparken, Narvik Kapital, Hålogalandsbrua og andre lokale selskaper som søker å oppnå utvikling av samfunn og næringsliv. Bankens engasjement utover ren bankvirksomhet er forankret i vår strategi Vi bidrar til utvikling og vekst i Narvikregionen. Vi ser at bankens engasje ment som pådriver og bidragsyter gjør våre lokalsamfunn sterke og levende. Næringsstiftelsen ForteNarvik som banken tok initiativ til i 2009 er nå formelt opprettet. Stiftelsen har samlet mottatt 95 millioner kroner i gave fra banken de 3 siste årene hvorav 30 millioner kroner i Formålet med stiftelsen er ved investeringer å bidra til langsiktig vekst i Narvikregionen. Sparebanken Narvik har tatt initiativ til nytt samfunnsbygg på torget i Narvik. I tillegg til at bygget skal inneholde nye lokaler til banken, foreligger det planer om etablering av nytt bibliotek, lokaler for Narviksenteret og krigsmuseum. Prosjektet er overdratt til ForteNarvik som vil arbeide for byggestart i En gjennomført kundeundersøkelse høsten 2011 blant bankens kunder viser at stadig flere er fornøyd med bankens kundebehandling. Spesielt blir bankens kundeservice og lokal tilstedeværelse trukket fram som viktig. FINANSKONSERNET TERRA Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS. Spare banken Narvik er aksjonær med en eierandel på 2,76%. Bankene som inngår i Terra har totalt ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Gjennom Terra får banken tilgang til produkter og tjenester som dekker bankens og kundenes behov. De viktigste pro duktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankens funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skadeog personforsikring. Terra Finans og Kredittbank produserer løsninger innen debet- og kredittkort, leasing og salg spantlån, mens Terra Forvaltning leverer fonds pro dukter for personkundene. Utover rene produkter leverer Terra også fellestjenester innen IKT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Terra leverer også nye digitale kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i banken. Eierskapet i Terra-Gruppen er for Sparebanken Narvik stra tegisk begrunnet. 3

4 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Selv om noe gjenstår, var 2011 året hvor mange av brikkene for byggingen av Hålogalandsbrua falt på plass. Ferga fra Øyjord legger til kai ved Vassvikkaia i gamle dager. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettvisende bilde av den økonomiske stillingen pr og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. REGNSKAP 2011 GENERELT Sammenlignbare tall for 2010 er angitt i parentes. RESULTATREGNSKAPET Driftsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i 2011 utgjorde 94,7 millioner kroner (99,1 millioner kroner) og tilsvarer en rentenetto på 1,81 % (1,89 %). Reduksjonen kommer som en følge av lavere marginer på utlån og innskudd. Banken mottok 3,7 millioner kroner i utbytte på sin aksjeportefølje (4,6 mil lioner kroner). Netto provisjonsinntekter var 23,0 millioner kroner i 2011 (22,9 millioner kroner). Netto verdiendring og gevinst på omløpsmidler utgjorde 3,3 millioner kroner i 2011 (8,9 millioner kroner). Banken avviklet i 2011 egen aktiv forvaltning av likviditetsreserven. Reduksjonen i forhold til 2010 skyldes i det vesentligste at det i 2010 ble reversert tidligere nedskrivninger av porteføljen som ble gjort i Andre driftsinntekter utgjør 1,9 millioner kroner (2,2 millioner kroner) og består for 2011 i det vesentligste av gevinst ved realisasjon av eiendom. 4

5 STYRETS BERETNING Driftskostnader Samlede driftskostnader utgjør 63,7 millioner kroner (66,0 millioner kroner), herav engangskostnader knyttet til opprettelsen av stiftelsen ForteNarvik på 1,8 millioner som er belastet bankens regnskap. Samlede lønnskostnader for 2011 ble 22,3 millioner kroner og er en reduksjon på 5,4 millioner fra Avskrivninger utgjør 1,8 millioner kroner (2,3 mil lioner kroner). Kostnadsprosenten (eks. verdipapirer) for 2011 er 51,6 % mot 51,3 % i Tap på utlån Banken har i 2011 netto tap på utlån på 0,5 millioner kroner, mot tap på 0,6 millioner kroner i Årets tapskostnad utgjør 0,01 % av brutto utlån (0,01 %). Det er konstatert tap på 8,9 millioner kroner (9,4 millioner kroner), hvorav det tidligere er foretatt avsetninger på 7,8 millioner kroner (8,0 millioner kroner). Individuelle nedskrivninger er gjennom året redusert med 7,6 millioner kroner (7,4 millioner kroner). Nivået på gruppevise nedskrivninger er uendret på 25,5 millioner kroner. EGENKAPITAL OG SOLIDITET Sparebanken Narvik er solid med en egenkapital på 612,1 millioner kroner, og en kapitaldekning i henhold til kapitalkravsforskriften på 21,57 % (20,1 %). Forskriftens minstekrav er 8 %. Bankens ansvarlige kapital er i sin helhet kjernekapital. FORVALTNINGSKAPITAL Pr var forvaltningskapitalen på millioner kroner (5.288 millioner kroner). Dette er en reduksjon på 44 millioner kroner fra året før og tilsvarer en reduksjon på 0,8 %. ÅRETS OVERSKUDD Årets overskudd etter skatt kr som foreslås anvendt slik: Overført gaver til allmennyttige formål kr Overført gaver til allmennyttig stiftelse kr Overført til Sparebankens fond kr Resultat før skatt Driftsresultatet i 2011 før tap på utlån og gevinst/tap på anleggsaksjer er 62,9 millioner kroner (71,6 millioner kroner). Driftsresultatet etter tap på utlån og gevinst på anleggsaksjer er 62,4 millioner kroner (84,1 millioner kroner). Skatt Årets skattekostnad er beregnet til 19,3 millioner kroner og resultat etter skatt 43,1 millioner kroner. UTLÅN Brutto utlån til kunder var pr på millioner kroner (4.349 millioner kroner), en reduksjon på 99 millioner kroner eller -2,3 % (3,2 %). Bankens portefølje av utlån gjennom Terra Boligkreditt utgjorde i tillegg millioner kroner (1.173 millioner kroner), en økning på 83 millioner kroner. Samlet gir dette en utlånsvekst på -0,3 % (5,4 %). Andelen utlån til næringsvirksomhet utgjør 19,1 % (18,7 %) av samlet utlån inklusiv boligkredittporteføljen. INNSKUDD Ved årets slutt utgjør innskudd fra kunder millioner kroner (3.076 millioner kroner), en reduksjon på 137 millioner kroner eller -4,4 % (8,3 %). Innskuddsdekningen, forholdet mellom innskudd og utlån, er ved utgangen av året 69,1 % (70,7 %). RAMMEVILKÅR 2011 kan sies å ha vært et normalår for norsk økonomi. Veksten i kjøpekraften til folk flest var god som følge av normal lønnsvekst samtidig som prisveksten ble uventet svak. Det var overraskende at veksten i privat konsum ble moderat gjennom hele fjoråret, og det kan virke som om en større andel av inntekten brukes til økt sparing eller til ekstra nedbetaling av gjeld. Boligprisveksten har på landsbasis vært god, selv om det er regionale og lokale variasjoner. Den sterke boligprisveksten en har hatt de senere år synes likevel å være i ferd med å avta. Arbeidsmarkedet viste en gradvis bedring gjennom året. Sysselsettingen i offentlig sektor fortsatte å øke, men gledelig nok steg også den private sysselsettingen. Tilgangen på arbeidskraft var imidlertid også god slik at den generelle ledigheten holdt seg noenlunde stabil. Oljeinvesteringene i Norge steg til nye rekorder godt hjulpet av stigende oljepriser. Ved årets utgang var oljenæringene preget av uvanlig stor optimisme, ikke minst takket være nye funn både i Nordsjøen og Barentshavet. Norges Bank var meget offensiv det meste av fjoråret og lovet nordmenn en serie rentehevinger etter at de satte opp styringsrenten på forsommeren. Uroen utenlands og lavere innenlands forbruk medførte at endringene ble utsatt, før Norges Bank igjen ble tvunget til å kutte rentene med 0,50 prosentenheter ved årets siste rentemøte. Kredittveksten var moderat gjennom året. 5

6 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Uro i finansmarkedet har preget også norsk økonomi, der utviklingen på Oslo Børs var negativ til tross for både lavere rente og stigende oljepris. Året ble avsluttet med en viss optimisme knyttet til den økonomiske situasjonen innen euro-samarbeidet og kredittverdigheten til en rekke land i Europa. Usikkerheten er fortsatt stor og dette preger også det norske finansmarkedet i stor grad. REGIONALE FORHOLD Regionen har store næringsmessige utviklingsmuligheter, men der befolkningsutviklingen indikerer stadig færre personer i yrkesaktiv alder. For å lykkes i konkurransen om arbeidskraft, både innenfor offentlig og privat sektor, må vi framstå som en attraktiv region som utnytter muligheter og fortrinn. Etter noen år med sterk vekst i sysselsettingen innenfor privat og ikke-kommunal sektor har denne utviklingen bremset noe opp det siste året, men veksten innenfor forvaltning, helse og omsorg øker. Utviklingen understreker behovet for fortsatt å ha fokus på verdiskaping i privat sektor, og det blir viktig at det kommunale tiltaksapparatet sørger for at det blir tilrettelagt for gode rammevilkår for de som ønsker å starte/ drive næringsvirksomhet. Regionen preges av optimisme og tro på fortsatt vekst. Utnyttelse av naturressursene, transport og turisme kan utgjøre basisen i denne veksten. I tillegg kommer tro og håp om vekst innen teknologi og handel. I Narvikregionen kan det forventes investeringer på mellom 6 8 milliarder kroner i ett femårig perspektiv. Felles strategisk næringsarbeid i regionen har samlet regi onen om viktige prioriterte prosjekter - Hålogalandsbrua og felles kamp om ny kampflybase på Evenes. Dette viser at regionen, både kommunene og næringslivet, evner å stå sammen om sentrale politiske saker som har stor betydning for utviklingen. Narviks posisjon som transport- og logistikksenter er økt betydelig i Planene som foreligger om utbygging av Ofotbanen samt økningen i utskipning av malm over havna i Narvik, bidrar til økt optimisme i lang tid framover. MARKEDET For å opprettholde vår konkurransekraft, vil fortsatt en stor andel av nye boliglån innenfor 60 % av dokumentert verdi bli finansiert ved bruk av Boligkreditt. Det vil være viktig å tilby en produktbredde som gjør det mulig å ha en tilfredsstillende inntjening samtidig som kunden opplever prisgunstige betingelser. Banken har en målsetting om å øke den relative andelen lån til bedriftsmarkedet. Dette betyr at banken satser både kompetansemessig og kapasitetsmessig mot denne delen av markedet i Små og mellomstore bedrifter i det lokale næringslivet er i begrenset grad rettet mot eksportmarkedet, og de fleste av våre bedriftskunder lever i og av et lokalt marked. Banken er godt posisjonert konkurransemessig både økonomisk og kompetansemessig. Banken vil også i 2012 være en offensiv og aktiv medspiller i nærings- og samfunnsutviklingen samt i idretts- og kulturlivet i hele vårt markedsområde. RISIKOSTYRING OG ORGANISERINGEN AV DENNE Gjennom den daglige virksomheten må banken fortløpende ta stilling til forhold som innebærer risiko. Styret har fastsatt rammer som innebærer lav til moderat risiko på viktige områder, og banken har en bevisst holdning til hvordan de enkelte disposisjoner påvirker risikoen. Styret mener at etablerte rammer og rutiner gir god styring med bankens risiko, men det vil fortsatt være riktig å ha fokus på dette området for å tilpasse risikostyringen til endrede rammebetingelser. Styret mottar risikorapporter kvartalsvis. Banken har engasjert revisjonsfirmaet Ernst & Young som internrevisor. RISIKOVURDERING Bankens arbeid med finansiell risikostyring deles i følgende risikoområder: Kredittrisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Bankens risikovurdering bygger på gjennomgang av den internkontroll som er foretatt ved bankens avdelinger. Målet er å avklare om gjeldende rutiner følges og om nødvendige tiltak iverksettes ved rutinesvikt og endringer i interne og eksterne forhold. 6

7 STYRETS BERETNING Et samfunnshus og et attraktivt torv- og parkområde skal utgjøre det «fjerde hjørnet» på Narvik Torv. Det har vært bygninger, rutebilstasjon og stor aktivitet på Narvik Torv før Parkhallene ble bygd på 60-tallet. Arkitekt Jan Inge Hovig tegnet i sin tid også inn ny bank, ungdomssenter og restaurant på plassen, men det ble aldri realisert. KREDITTRISIKO OG FORVENTET TAPSUTVIKLING Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av to forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager Underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekke lig verdi til å dekke bankens tilgodehavende Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og i begrenset grad til verdipapirbeholdningen. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av kredittstrategien og kredittrammer som gir retningslinjer for ekspo nering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markeds område, organisering med videre. Styret har delegert kredittfullmakt til adm. direktør, som igjen har delegert dette videre til organisasjonen, basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom risikoklassifisering, periodisk rapportering, samt særlig oppfølging av misligholdte og tapsutsatte engasjement. Bankens samlede kredittrisiko anses som moderat. Kredittporteføljen består i all hovedsak av lån til personmarkedet og til små og mellomstore bedrifter i Narvikregionen. Uroen i finans markedet vil gi konsekvenser også for norsk økonomi og også for vår region, men det forventes i utgangspunktet en positiv økonomisk utvikling i regionen, noe som gir en fortsatt lav til moderat risiko i porteføljen. Mislighold over 90 dager i prosent av utlån eks. boligkreditt utgjør 0,16%, redusert fra 0,4% ved utgangen av Banken har gjennomgående lave nedskrivninger og tap, og søker gjennom aktivt porteføljearbeid å sikre verdien av utsatte engasjementer. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er dette den nest største risiko innenfor bankdrift. De fleste konkurser i bank er (trusler om) likviditetskonkurser, som et resultat av betydelige tap med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. For å holde bankens likviditetsrisiko på et lavt nivå blir utlån i hovedsak finansiert med innskudd fra kunder, langsiktig verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. For å redusere likviditetsrisikoen søker banken bevisst å unngå kortsiktig finansiering i verdipapirmarkedet og det har ikke vært gjort kortsiktige innlån i

8 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån med lang restløpetid. For innskudd gjelder det motsatt hvor det i begrenset omfang foreligger oppsigelsestid. Dette inne - bærer i seg selv en likviditetsrisiko. Kundeinnskuddene er fordelt på mange innskytere og banken har en svært god soliditet. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at betydelige kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og anser derfor kunde innskudd som langsiktig finansiering. Banken er avhengig av å hente likviditet i både det korte og det lange pengemarkedet. Det er vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Gjennom 2011 har tilgang til kapital vært god for banker med god soliditet og kredittrating. Prisnivået har imidlertid endret seg betydelig gjennom året som følge av usikkerheten rundt europeisk statsgjeld og fremtidsutsiktene for euro samar beidet. Selv om tilgang til kapital ikke har vært utfordrende i Norge, har usikkerheten medført at bankenes innlånskostnad har økt betydelig i 2011 for nye lån, og da spesielt lån med løpetid utover 3 år. Banken har løpende oppfølging av likviditetssituasjonen på kort og lang sikt. For å dekke opp den kortsiktige likviditeten har banken etablert en kommitert trekkrettighet i DNB på 50 millioner kroner. Samtidig er det etablert kredittavtaler på oppgjørskonto i DNB på 125 millioner kroner og pantsatt verdipapirportefølje i Norges Bank som gir tilgang til ytterligere lån på 185 millioner kroner. Kredittavtalen på oppgjørskonto i DNB er forbeholdt kortsiktige likviditetsbehov. Av bankens totale obligasjonsog sertifikatportefølje, som har en markedsverdi på omkring 636 millioner kroner, er verdipapirer for omkring 451 millioner kroner ikke deponert i Norges Bank. Ved et langsiktig behov vil verdipapir porteføljens likviditet kunne benyttes. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, og utgjør sammen med langsiktige innlån og egenkapital ved utgangen av året 108,7 % (113,7 %) av bankens illikvide eien deler (utlån + anleggsmidler). Bankens likviditetsrisiko anses som lav. obligasjonsbeholdningen på 582 millioner kroner er avkast ningen knyttet til 3 mnd. NIBOR. Renteendringer i markedet for denne delen av porteføljen gir liten risiko. Obligasjonslån utgjør millioner kroner, der løpende rentekostnad er knyttet til 3 mnd. NIBOR. Fastrenteinnlån fra Norges Bank utgjør 50 millioner kroner og er rentesikret i sin helhet. Kundeinnskudd med fastrente utgjør 56 millioner kroner herav er 20 millioner kroner rentesikret. Kundeutlån med fastrente utgjør 72 millioner kroner og er i sin helhet rentesikret. Bankens renterisiko vurderes som lav. Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp og salg av valuta er for det vesentligste knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta. Kontanter i valuta utgjør 1 millioner kroner. Banken har verken garantier eller obligasjoner i valuta. Bankens valutarisiko vurderes som ubetydelig. Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer og obligasjoner utsettes for kurssvingninger som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Balanseført beholdning av verdipapirer er 716 millioner kroner. Obligasjoner og sertifikater Balanseført beholdning av obligasjoner og sertifikater er 636 millioner kroner ved utgangen av Aksjer omløp Banken har aksjefondsandeler i en handelsportefølje som forvaltes eksternt. Porteføljens bokførte verdi er 12,4 mil lioner kroner. I bankens mandat til forvalter finnes retningslinjer for plassering i aksjer med lav til moderat risiko. MARKEDSRISIKO Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kurs risiko/ rente følsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Bankens fastrenteutlån er fullt ut rentesikret. Av bankens obligasjonsbeholdning har 54 millioner kroner fastrente og er fullt ut rentesikret. For den resterende Aksjer anlegg Balanseført beholdning av aksjer i anleggsportefølje er 67 millioner kroner ved utgangen av Av anleggs porte føljen er 47,8 millioner kroner bokført verdi av bankens eierpost i Terra Gruppen AS. Den øvrige anleggsporteføljen er spredt på mange relativt små poster. Bankens kursrisiko anses som moderat. Bankens samlede markedsrisiko anses som moderat. 8

9 STYRETS BERETNING Northland Resources SA bygger ny midlertidig malmkai på Fagernes. En gang i tiden var det bare hav der det nå er etablert en rekke virksomheter. OPERASJONELL RISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en del av lederansvaret. Banken har rutiner som innebærer at ledere løpende og systematisk skal følge opp sine ansvarsområder for å sikre kvalitet i arbeidsoperasjoner og identifisering av forbedringsbehov. Bankens ledere avgir årlig en egenvurdering av internkontrollen innenfor sine respektive ansvarsområder. Banken har de senere år arbeidet løpende med oppfyllelse av relevant regelverk, noe som blant annet i større grad har medført beskrivelse av arbeidsprosesser og utarbeidelse av rollebeskrivelser. Dette har bidratt til å sikre kvaliteten av det arbeid som utføres. Bankens internrevisjon utføres av Ernst & Young, som gjennom sin revisjonsplan skal dekke bankens ulike risikoområder. En vesentlig oppgave er å føre løpende kontroll med om internkontrollen fungerer hensiktsmessig og er betryggende. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som moderat. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet anses å være godt og det har ikke vært noen skader eller ulykker i banken i Det totale sykefraværet har for 2011 vært på 4,3 %, i all ho ved sak langtidsfravær, hvilket er en nedgang fra 10,2 % i Egenmeldt fravær utgjør 0,8 %. LIKESTILLING Av totalt 46 fast ansatte pr. årsskiftet er det 31 kvinner og 15 menn. Av de seks valgte medlemmene til bankens styre er det 3 kvinner. Banken arbeider kontinuerlig for likestilling og mot diskriminering, herunder forhold omkring rekruttering, lønn, økt ansvar og avansement. YTRE MILJØ Bankens virksomhet forurenser i liten grad det ytre miljø. 9

10 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Det nye Rica-hotellet nærmer seg ferdigstillelse, og åpner 7. mars Foto: Kjetil Janson Kongens gate i All denne bebyggelsen ble ødelagt under bombingen 2. juni STIFTELSEN FORTENARVIK Stiftelsen ForteNarvik ble formelt etablert av Sparebanken Narvik sommeren 2011, med ett klart formål: Å bidra til vekst i Narvikregionen. Roger Bergersen ble i november 2011 ansatt som daglig leder for stiftelsen. Formålet med stiftelsen er å bidra til mer lokalt og regionalt eierskap og sterkere kompetansemiljø og over tid til en enda mer attraktiv Narvikregion. ForteNarvik kan gå inn med aksjekapital i virksomheter og skal utøve aktivt, langsiktig og tålmodig eierskap. Det stilles krav til avkastning, slik at kapitalen kan reinvesteres og bidra til ytterligere verdiskaping. Stiftelsen har overtatt ansvaret og eierskapet for prosjektet Narvik Torv, og har i tillegg flere lokale prosjekter til vur - dering. UTSIKTENE FREMOVER Sparebanken Narvik skal være en attraktiv og selvstendig bank med hovedkontor i Narvik. Vårt strategiske utgangspunkt er at vi som selvstendig bank skal bidra til utvikling og vekst i Narvikregionen. Bankens konkurransefortrinn skapes gjennom relasjoner mellom menneskene i organisasjonen og våre kunder enten de henvender seg til oss via nett, telefon eller i direkte kundekontakt. Antall kundehenvendelser gjennom digitale kanaler øker stadig, og banken vil i løpet av 2012 organisere driften for å sikre at vi evner å ivareta dette best mulig. Banken vil fortsette sitt arbeid med etter- og videreutdanning av medarbeidere. Dette for å sikre vår posisjon som lokalbank med kompetente medarbeidere som sammen med kundene evner å skape gode opplevelser. Salg av flere produkter til den enkelte kunde vil bli prioritert sterkere i

11 STYRETS BERETNING Vi vil fortsatt jobbe aktivt for å beholde og styrke opplevelsen av merkevaren Sparebanken Narvik. Banken har som mål å fortsatt være en aktiv bidragsyter i utvikling av samfunns-, kultur- og næringsliv i regionen. Banken ønsker å ta en aktiv rolle i Terra-alliansens utvikling gjennom vårt eierskap i Terra- Gruppen. Omgivelsene rundt oss preges av usikkerhet, særlig knyttet til Europa der budsjettunderskudd, manglende tillit og lav kredittverdighet nå påvirker den økonomiske veksten. Arbeidsledigheten er økende i deler av eurosonen, noe som kan gi grobunn for sosial uro i hele Europa. Den lave økonomiske veksten og det lave rentenivået bidrar til å skape usikkerhet for utviklingen i Norge, både i forhold til økonomisk utvikling og derigjennom rentenivået og krone - kursen. Den generelle usikkerheten som preger finansmarkedet har påvirket prisen på finansiering for norske banker, noe som vil gi økte renteutgifter for både husholdninger og bedrifter. Vi mener likevel at utsiktene for vår region er gode, der det er igangsatt og vil bli igangsatt flere større investeringsprosjekter som vil bidra til både lokalt næringsliv og husholdninger. Konkurransen om kundenes innskuddsmidler og pensjonssparing vil øke i tiden framover, og banken vil jobbe aktivt for at slike plasseringer i større grad blir gjort hos oss. Banken ønsker fortsatt å ha et betydelig engasjement for lokalsamfunnet. Med et finansmarked preget av en sterk konkurranse mellom bankene, håper vi at dette vil medføre en enda sterkere oppslutning om banken hos bedrifter og privatpersoner i Narvikregionen. Styret i Sparebanken Narvik takker alle medarbeidere og tillitsvalgte for aktiv, engasjerende og positiv innsats i Videre takker styret alle bankens kunder for god oppslutning om banken. Narvik 31. desember februar 2012 Styret i Sparebanken Narvik Eirik Frantzen Olaf Larsen Anette Søraas Styrets leder Nestleder Lise Bang Ericsson Grete Berg Jenssen Bjørn Bremer Elling G. Berntsen Adm. direktør 11

12 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Resultatregnskap 2011 Noter Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter

13 RESULTATREGNSKAP Noter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v Tap på utlån Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 12.1 Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Skatt på ordinært resultat VI Resultat av ordinær drift etter skatt VII Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer 17.1 Overføringer Overført fra sparebankens fond 0 0 Sum overføringer Disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer

14 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Balanse 2011 EIENDELER Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Andeler i ansvarlige selskaper Immaterielle eiendeler 10.2 Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre eiendeler 12.1 Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 13.1 Opptjente, ikke mottatte inntekter Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER

15 BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL Noter GJELD 14 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonsgjeld Annen gjeld 17.3 Annen gjeld 6.3/ Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 19.1 Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for påløpte kostnader Ansvarlig lånekapital 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Sparebankens fond Gavefond 0 0 SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN 23 Betingede forpliktelser Narvik 31. desember februar 2012 Styret i Sparebanken Narvik Eirik Frantzen Olaf Larsen Anette Søraas Styrets leder Nestleder Lise Bang Ericsson Grete Berg Jenssen Bjørn Bremer Elling G. Berntsen Adm. direktør 15

16 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Noter til årsregnskapet INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Regnskapsprinsipper Generelle info - rettvisende bilde Resultatposter Utlån - beskrivelser og definisjoner Finansielle instrumenter Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Skatt Omregningsregler for valuta Langsiktig gjeld Kontantstrømoppstilling Utlån og tap på utlån Utlån, garantier etter sektorer/næringer Utlån, garantier etter risikogrupper Klassifiseringssystem Brutto utlån og garantier fordelt på geografiske risikoområder Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner Tap på utlån og garantier Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Verdsettelse Fordeling av porteføljen Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Aksjer og eierinteresser Verdsettelse Opplysninger om aksjer og andeler Beholdningsendring anleggsmidler Varige driftsmidler Verdsettelse Spesifikasjon av postene Gjeld Likviditet - finansiering - rentekostnader Finansielle derivater Annen gjeld Ansvarlig kapital Egenkapital endring Kapitaldekning Likviditetsforhold - finansiering Restløpetid for hovedposter Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Kontantstrømanalyse Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte Årsverk Ytelser til ledende personer m.v Lån og sikkerhetsstillelse pr til fordel for: Pensjonsforpliktelser Diverse andre tilleggsopplysninger Skatt Sikringsfondsavgift Betingede forpliktelser Gebyrer

17 NOTER Dama på torvet i vakker kveldsbelysning. Foto: Kjetil Janson Gammeltorvet før dama kom på plass. 1. Regnskapsprinsipper 1.1 Generelle info rettvisende bilde Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Det er ikke gjort endringer i regnskapsprinsipper i Resultatposter Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i året det blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres sepa rat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørs tidspunktet. 1.3 Utlån beskrivelser og definisjoner Vurdering av utlån Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalings - tidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for 17

18 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik Før var det lager for tusenvis av tonn med malm. Nå innbyr Nordkraft Arena til handel, idrett og kultur. Det gamle Demaganlegget før riving av søylene. verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Andelen fastrenteutlån er svært lav, og pr er det mindre enn 1 % av samlede utlån som har rentebinding over 12 mnd. Boliglån formidlet til Terra Boligkreditt AS (TBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til TBK, også for overførte lån som tidligere har vært i bankens balanse, og er derfor fraregnet. Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garanti porteføljen for både nærings- og personkunder. Vesentlige engasjement vurderes særskilt. For engasjement er det verdien av bankens sikkerhet og låntakers betalingsevne som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste reali - sa sjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på enga sje mentet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låne portefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. 18

19 NOTER Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låne - portefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne basert på en analyse av risiko og historiske tapstall og med grunnlag i bankens risiko klassifiseringssystem. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppe - vurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. 1.4 Finansielle instrumenter Finansielle derivater Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Verdipapirer Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporte - føljen (herunder handelsportefølje og ikke handelsporte følje) og anleggsportefølje verdivurderes etter for skjellige regler og hver for seg. Se note 3 og 4. Obligasjoner og sertifikater Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av obligasjonsporteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for verdifastsettelsen av virkelig verdi for de enkelte obligasjonene og sertifikatene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi i spread-matrise utarbeidet av Verdipapirfondenes forening. Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. 1.5 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Immaterielle eiendeler Aktiverte GAP-kostnader i forbindelse med overgang til ny datasentral ble avskrevet lineært over perioden 11/ / Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under "lønn og generelle administrasjonskostnader". Innskuddsordninger kostnadsføres med årspremien under samme post. Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse, bestående av dif fe ranse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjons - midlene korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning (ytelsesbasert flerforetaksordning) vil, grunnet manglende informa sjon og pålitelighet i beregninger, likestilles med inn skudds ordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger. 1.7 Skatt Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og 19

20 ÅRSRAPPORT 2011 Sparebanken Narvik utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultat regnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. 1.8 Omregningsregler for valuta Beholdning av utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån 1.9 Langsiktig gjeld Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Beholdning av egne obligasjoner kom mer til fradrag på obligasjonsgjelden. 2. Utlån og tap på utlån 2.1 Utlån, garantier etter sektorer/næringer Brutto utlån Garantier Person/offentlig forvaltning Jordbruk, fiske og fangst Industri, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning Engros, detaljhandel, transport, hotell og rest Tjenesteytende næringer Totalt Utlån, garantier etter risikogrupper Brutto eksponering Brutto eksponering Utlån Garantier Ind. Nedskr. Forventet nedskrivn. på tap pr. år grupper % % % Privatmarked , , ,2 Bedriftsmarked , , ,5 Klasse 1 - God , , Klasse 2 - Middels , , Klasse 3 - Dårlig , , Totalt ,3 20