Eierskap i utviklingsperspektiv VESTFOLD FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eierskap i utviklingsperspektiv VESTFOLD FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 Eierskap i utviklingsperspektiv VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 14. februar 2008

2 Innhold Samm endrag 3 Innledning Bakgrunn og formål Organisering 10 Mål, ledelse og organisasjonsformer Mål, roller og oppgaver Styringsmekanismer Aktuelle former for eierskap 15 Egen organisasjon eller fristilling 19 Erfaring fra fristilte enheter Generelt Organisasjonsform Styrende dokumenter Eierorganer Styret Roller Forholdet til fylkesadministrasjonen 25 Prinsipper for styring av fristilte enheter Innledning Organisasjonsform Roller Eier Styret Daglig leder Fylkesadministrasjonen Kontrollutvalget Oppsummering Organisering og styring av prosjekter 50 Styring av den enkelte fristilte enhet Generelt Regional planlegging og næringsutvikling Videregående opplæring Kultur Øvrig Oppsummering 85 Litteratur 87 Vedlegg 1:_Brev med spørsmål til politikere med styreerfaring 88 Vedlegg 2: Kriterier for valg av organisasjonsform for fristilte enheter 90

3 Sammendrag Vedtak i fylkestinget Fylkestinget vedtok i september 2007 å igangsette et arbeid med å utforme rammer for utøvelse av eierskap. Arbeidet ble organisert gjennom prosjektet "Eierskap i et utviklingsperspektiv". Formålet med arbeidet har vært å legge grunnlag for at Vestfold fylkeskommune skal opptre aktivt og forutsigbart som eier, og føre en bevisst og åpen eierskapspolitikk. Fykesrådmannen har vært oppdragsgiver for prosjektet, med konstituert direktør for Regionalavdelingen, Sverre Høifødt som prosjektansvarlig. Nicolai Heldal fra Vista Analyse AS har vært prosjektleder for arbeidet. Styring for utvikling Eierskap en av flere styringsmekanismer Styring giennom bestilling Aktivt eierskap Handlefrihet og forutsigbarhet Eierskap er et verktøy for å fylle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Styringsprinsippene for fristilte enheter bør understøtte denne rollen. Dette innebærer at de både må gi rammer som.utløser engasjement i virksomheten og understøtter samarbeid med andre aktører. Eierskap er en av flere styringsmekanismer. Fylkeskommunen styrer også, med varierende innslag på ulike virksomhetsområder, gjennom fovverk, planer, kjøp av tjenester og tilskudd. Utfordringen for fylkeskommunen er å bruke den sammensetningen av styringsmekanismer som er hensiktsmessig for den enkelte oppgaven. Hvorvidt og i hvilken form fylkeskommunen skal utøve eierskap på ulike områder må derfor vurderes i sammenheng med (effektiviteten av) andre styringsmekanismer. Dette gjelder særlig på områder der fylkeskommunen både eier og kjøper av tjenester, som for eksempel overfor Vestviken KollektivtrafikkAS. I slike tilfeller utøves mye av styringen av politikkområdet gjennom bestillingen av tjenester, som via rammeavtale og leveranseavtale kan gjøres så detaljert som fylkestinget ønsker det. Eierrollen består her i å sørge for at formålet med virksomheten ivaretas, og at verdiene som disponeres av virksomheten forvaltes i tråd med intensjonene. Der fylkeskommunen både har en bestiller- og eierrolle er det viktig at utøverne av eierrollen har en klar forståelse av skillet mellom de to rollene. Fristilt organisering er bare aktuelt for virksomheter der behovet for direkte politisk og administrativ styring er begrenset. Også overfor fristilte enheter er det imidlertid behov for aktiv eierstyring. Uten et slikt behov vil den logiske konsekvensen være at fylkeskommunen trekker seg helt ut av virksomheten. Forskjellen i forhold til den ordinære fylkesorganisasjonen er at eierstyringen av fristilte enheter i større grad skjer indirekte. Overfor fristilte enheter må den aktive eierstyringen kombineres med spilleregler som sikrer enheten handlefrihet innenfor forutsigbare rammer. Dersom det ikke er ønskelig å gi enheten 3

4 slik handlefrihet, er den logiske konsekvensen å trekke virksomheten inn i den ordinære fylkesorganisasjonen. Handlefriheten må utøves innenfor rammer som sikrer ønsket fylkeskommunal styring. Samfunnsansvar De fristilte enhetene skal, som fylkeskommunen for øvrig, vektlegge etikk og samfunnsansvar, herunder blant annet: Likestilling Integrering Moderasjon i lederiønninger Miljø Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Samfunnssikkerhet Utvikling og kompetanseoppbygging Hensynet til etikk og samfunnsansvar er gjennomgående, uavhengig av virksomhetens art. Krever gjennomtenkte retningslinjer Forutsigbare styringsstrukturer og -prosesser reduserer mulighetene for situasjonstilpasset improvisasjon i beslutningsprosessene. Dette innebærer at de retningslinjene som etableres for styring av fristilte enheter bør være gjennomtenkte, robuste overfor ulike beslutningssituasjoner og tirpasset det lovverket som regulerer de ulike organisasjonsformene. Styringsprinsippene kan deles inn i to hovedelementer: Organisasjonsformer Roller Organisasjonsformer De vanligste organisasjonsformene for fristilte enheter er fylkeskommunalt foretak (FKF), interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og stiftelse. Valg av organisasjonsform for fristilte enheter bør baseres på kriterier som styringsbehov, økonomisk risiko og behov for å trekke inn andre eiere. Mulighetene for direkte polistisk styring er størst for FKF, etterfulgt av IKS. AS er særlig egnet dersom det er aktuelt å trekke inn andre eiere og/eller den økonomiske riskoen er høy. Stiftelser gir ingen muligheter for eierstyring, ut over oppnevnelse av styreremedlem(mer). Stiftelse bør derfor bare velges som organisasjonsform for virksomheter der fylkeskommunen ikke ønsker å styre eller ha ansvar. Det anbefales derfor at organisasjonsformen vurderes for alle virksomhetene som er organisert som stiftelser. For virksomheter der det konkluderes med at en annen organisasjonsform er hensiktsmessig, bør da fylkeskommunen foreslå at styret for stiftelsen søker stiftelsestilsynet om 4

5 'Eierskap i et utviklingsperspektiv omdanning1. For virksomheter der stiftelse fortsatt betraktes som en egnet organisasjonsform, vurderes hvorvidt fylkeskommunen fortsatt bør oppnevne representant(er) til styret. Også denne typen endringer må besluttes av stiftelsens styre. Roller Innenfor en ordinær fylkeskommunal organisering ivaretas de ulike elementene i styringen i sin helhet av fylkestinget og øvrige politiske organer. Ved en fristilt organisering involveres flere aktører: Eierorganer (fylkesting, generalforsamling, representantskap, årsmøte, foretaksmøte) Styret Daglig leder Kontrollutvalget Fylkesadministrasjonen Hver av disse har roller å fylle i forhold til styringen av fristilte enheter. En forutsetning for en vellykket styring er at rollefordelingen mellom de ulike aktørene er tydelig. For hvert organ må ansvar, myndighet og forhold til andre organer defineres klart. Den definerte rollefordelingen bør nedfelles skriftlig og kommuniseres til de ulike aktørene. Eier Fylkeskommunens eierrolle utøves gjennom fylkestinget og eierorganene (generalforsamling i AS og representantskap i IKS). Eierens ansvar er å sørge for at formålet med virksomheten ivaretas, og at verdiene som disponeres av virksomheten forvaltes i tråd med intensjonene. Eierrollen utøves gjennom en kombinasjon av styrende dokumenter og vedtak i eierorganene. Klare styrende dokumenter reduserer behovet for eierstyring via eierorganene, og gjør det lettere å holde nødvendig distanse til den løpende styringen av selskapet. For de fristilte enhetene der det er relevant anbefales det derfor at det utarbeides elerstrategier, med formål, krav og rammer for virksomheten. Det anbefales også arrangert regelmessige eiermøter med uformell diskusjon om enhetens overordnede strategi (dette prakiseres også i dag for noen virksomheter). Frekvens og innhold tilpasses den enkelte enhet. Styret Styret har samlet ansvar for forvaltning av selskapet. Styret har ansvar for virksomheten som helhet, og representerer alle eierne. Dette gjelder også det enkelte styremedlem. Et styremedlem skal derfor utøve sin styrerolle ut fra hensynet til selskapets beste, og ikke spesielt ivareta interessene til den eieren, det partiet, den interessegruppen eller andre som har utpekt det. 1 Det er bare Stiftelsestilsynet som kan orndanne stiftelser, etter søknad fra styret. 5

6 Styret bør bestå av personer som samlet sett bidrar til å fremme formålet med selskapet. Konkret kan følgende kriterier legges til grunn: Kompetanse Kapasitet Mangfold Uavhengighet Uavhengighet mellom utøverne av ulike roller henger tett sammen med behovet for å unngå habilitetskonflikter. En fylkestingsrepresentant som er styremedlem i en virksomhet vil havne i habilitetskonflikt mellom rollen som eier og rollen som styremedlem. Det anbefales derfor at fylkestingsrepresentanter som hovedregel ikke sitter i styret for virksomheter som er heleller deleiet av fylkeskommunen. Det samme gjelder fylkesrådmannen og andre ansatte i fylkesadministrasjonen som har ansvar for saksforeberedelse for eierorganene. Prinsipper - Anbefalingene knyttet til prinsipper for styring av fristilte oppsummering enheter er oppsummert nedenfor. For hver av de fristilte enhetene der det er relevant utarbeides eierstrategier, med formål, krav og rammer for virksomheten Vedtekter (for FKF og AS) og selskapsavtaler (for IKS) gjennomgås og søkes eventuelt revidert i tråd med eierstrategien Signaler til styret gis så langt som mulig bare gjennom eierstrategi, vedtekter og vedtak i eierorganer Fylkeskommunen møter som hovedregel med en representant i eierorganet. Representanten møter med bundet mandat fra fylkestinget Det arrangeres regelmessige eiermøter i alle enheter med andre deleiere enn fylkeskommunen. Frekvens og innhold tilpasses den enkelte enhet. Utbyttepolitikken tilpasses den enkelte virksomhets formål, kapitalbehov og lønnsomhet. Vektlegging av ikkeøkonomiske mål må motsvares i lavere krav til utbytte. Styrene søkes sammensatt ut fra b,ehovfor kompetanse, kapasitet, mangfold og uavhengighet. Normalt bør et styre samlet ha kompetanse innen økonomi, jus, enhetens virksomhetsområde og politiske prioriteringer Styret sammensettes slik at risikoen for rollekonffikter minimaliseres. Representanter i fylkesting og hovedutvalg fylkesrådmannen og saksbehandlere for eierorganene bør ikke sitte i styrer for virksomheter der fylkeskommunen er hel- eller deleier. Styrets prioriteringer nedfelles som hovedregel i forretningsplaner og/eller strategiske planer, som forankres i eierorganene Det utarbeides styreinstrukser som presiserer styrets ansvar og gir retningslinjer for styrets arbeid 6

7 Eierskap i et utviklingsperspektiv Daglig leder mottar som hovedregel bare styringssignaler fra styret. Eventuelle signaler direkte fra politikere eller fylkesadministrasjonskal kanaliseres via styret. Det utarbeides stillingsbeskrivelser for daglig leder i alle fristilte enheter Fylkesadministrasjonenkanaliserer signaler til styret gjennom eierorganene Dersom fylkeskommunen kjøper tjenester fra eller er myndighetsorgan virksomheten, etableres et organisastorisk skille mellom rollen som kjøper/myndighet og rollen som saksforbereder for eierorganer Kjøp og salg av tjenester til og fra fristilte enheter forankres i leveranseavtaler Det utarbeides retningslinjer for kontrollutvalgets og revisors kontroll med selskaper der fylkeskommunen har eierinteresser Hvert annet år utarbeides en plan for selskapskontroll. Planen godkjennes i fylkestinget. Styring av den enkelte Med utgangspunkt i disse prinsippene er det i kapittel 6 pekt på enhet mulige endringer for de enkelte fristilte enhetene. Endringene er oppsummert i tabell 0.1. Eiersammens. Organisasjons -form Styrende dokumenter Styret Regional planlegging og næringsutvikling Vestviken Kollektivtrafikk Eierstrategi Ny styrerepr. AS Vestfold Kollektivtrafikk AS Ny styrerepr Sandefjord Lufthavn AS Eierstrategi Ny styrerepr. Gjennomgang av vedtekter og aksjonæravtale E18 Vestfold AS Gjennomgang av Nye styrerepr. vedtekter Tønsberg Hovedvegfinans Gjennomgang av Nye styrerepr. AS vedtekter Gea Norvegica Geopark Leveranseavtale for IKS adm. støtte etableres Osloregionens Ingen endringer Europakontor Vestfold Inforn-tasjonssenter Vurderes som ledd i gjennomgang av internasjonalt engasjement Kaunas Stiftelsen Nettverksbanken Leveranseavtale for Ny styrerepr. adm. støtte Micro Tec Innovation AS Vurderes etter avklaring om NCE BTV Investeringsfond AS Vurderes som ledd i arbeid med næringspolitisk strategi Videregående opplæring Skiringssal folkehøgskole Vurdering av Eierstrategi Nye alternative styrerepr. org.former Fagskolen i Vestfold Eierstrategi Nye styrerepr. Norges Maritime Ny styrerepr. Utdanningssenter AS 7

8 Eierskap i et utviklingsperspektiv Telemark og Vestfold Regionteater AS Vurdering av eierandel og engasjement Eiersammens. Kultur Vestfold Festspillene AS Vurdering av eiersammenset ning Organisasjonsform Styrende dokumenter Styret Eierstrategi Nye styrerepr Gjennomgang av vedtekter og aksjonæravtale Eierstrategi Ny styrerepr Mindre styre Midtåsen AS Nye styrerepr Museumssenteret i Vestfold Økning av Integrasjon i AS eierandel til Kulturavdelingen 100% Stiftelsen Haugar Vestfold Vurderes i etterkant av konsolider ngen av de kulturhistoriske museene i kunstmuseum Vestfold Stiftelsen Vestfold Vurderes i forbindelse med konsolideringen av de kulturhistoriske museene i fylkesmuseum VestfoId Larvik museum Vurderes i forbindelse med konsolideringen av de kulturhistoriske museene i Vestfold Sandefjordmuseene Vurderes i forbindelse med konsolideringen av de kulturhistoriske museene i Vestfold Nord-Jarlsbergmuseene Vurderes i forbindelse med konsolideringen av de kulturhistoriske museene i Vestfold Siftelsen Heyerdahl Vurdering av Instituttet alternativ org.form Stiftelsen Eidsfos hovedgård Vurdering av engasjeme nt/styrerepr. Øvrig Vestfold kommunerevisjon Konkurranseutsetting Ressursfordeling VKR/VIKS VIKS Ressursfordeling VKR/VI KS G. Jahnsen og hustrus legat Vurdering av engasjeme nt/styrerepr. Sameiet Østre Bolærne Vurdering av overføring til Nøtterøy Vurdering av endring til IKS Tabell 0.1: Mulige endringer for den enkelte enhet 8

9 1. Innledning 1. Bakgrunn og formål Vedtak i fylkestinget Fylkestinget vedtok i september 2007 å igangsette et arbeid med å utforme rammer for utøvelse av eierskap. Arbeidet ble organisert gjennom prosjektet "Eierskap i et utviklingsperspektiv". Vekt på Formålet med arbeidet har vært å legge grunnlag for at styringsaspekter Vestfold fylkeskommune skal opptre aktivt og forutsigbart som eier, og føre en bevisst og åpen eierskapspolitikk. Hovedvekten er lagt på styringsaspektene ved anvendelse av prosjekter, selskaper, foreninger, stiftelser og lignende for å løse samfunnsoppgaver knyttet til egne kjerneoppgaver. Bred prosess Prosjektet er gjennomført i en bred prosess som har hatt som formål å utvikle samarbeidet mellom politikk og administrasjon i forhold til oppgaver, ledelse og eierskap. Arbeidet er forankret politisk og administrativt gjennom beslutninger i fylkestinget, fylkesutvalget og fylkesledergruppen. Styring For de fristilte enhetene er det foreslått prinsipper og retningslinjer for styring, blant annet: Organisasjonsform Rollefordeling mellom ulike styrende organer Ansvarsforhold og kommunikasjon mellom VFK og enheten Kriterier for hvem som kan sitte i styret Anbefalingene er basert på prinsipper for eiersyring, som er gjennomgått i kapittel 5. I tillegg er det trukket på fylkeskommunens egne erfaringer med styring av fristilte enheter (kapittel 4).

10 t2 Organisering Politisk nivå FLG Prosjektansvarlig styringsgruppe og Politisk er meldingen forankret gjennom behandling i fylkestinget og fylkesutvalget. I fylkesutvalget er det, ved siden av behandlingen av meldingen som helhet, gjennomført et møte med drøfting av prinsipper for organisering og styring. Fylkestinget ble orientert om prinsippene for styring i møte i januar Administrativt har fylkesledergruppen (FLG) hatt en sentral rolle i arbeidet. Alle viktige beslutninger vedrørende prosjektet er administrativt tatt i FLG. Direktør for Regionalavdelingen, Sverre Høifødt, har vært prosjektansvarlig (PA). Nicolai Heldal fra Vista Analyse AS har vært prosjektleder for arbeidet. Organiseringen er skissert i figur 1.1. Figur 1.1: Organisering av prosjektet 10

11 Eierskap i et utviklingspersnektiv Mål, ledelse og organisasjonsformer 2.1 Mål,roller og oppgaver Verktøy for å nå mål Eierskap er et verktøy for å nå mål og realisere strategier. En og realisere strategier vurdering av fylkeskommunens eierskap må derfor forankres i sentrale mål for fylkeskommunen. Mål for de ulike delene av virksomheten er senest beskrevet i Budsjett 2008, økonomiplan Der er følgende overordnede mål definert: Mål Regional/næring Den regionale planleggingen og gjennomføring av prioriterte satsinger skal drives i nært samarbeid med kommunene, næringslivet og andre regionale aktører. Vestfold fylkeskommune skal bidra til et nyskapende, kunnskapsbasert og vekstkraftig næringsliv med et bredt arbeidsplasstilbud. Vestfold fylkeskommune skal bidra til at Vestfold får gode og miljøvennlige kommunikasjoner. g Vestfold fylkeskommune skal ta initiativ til å utvikle og gjennomføre felles satsinger slik at miljøkvaliteter blir tatt vare på og muligheter for verdiskaping blir tatt i bruk. Videreg. opplæring Utdanningssektoren skal være en sentral aktør og pådriver for kunnskap, dannelse og samfunnsbygging Alle i Vestfold skal få utfordringer og muligheter til økt kompetanse og personlig vekst Alle skal gis et trygt lærings- og oppvekstmiljø som fremmer lokal forankring og globalt perspektiv Sikre helhet og sammenheng i læring og dannelse fra barn til voksen Være en fremtidsrettet og konkurransedyktig organisasjon i dialog med brukere og omgivelser. Tannhelse VFKs tannhelsetiltak skal legge til rette for at alle innbyggerne i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. VFK skal følge tannhelseutviklingen og sette i verk tiltak for at befolkningen i størst mulig grad unngår smerter pga... VFKs tannhelsetjenesteskal bidratil å bedre folkehelsen gjennom å delta i tverrsektorielt arbeid som sikter mot å unngå sykdomsutvikling Folkehelse Vestfold fylkeskommune skal bidra til å fremme utvikling av gode levevaner for befolkningen i vår region ved å koordinere folkehelsetiltak i fylket. Vestfold fylkeskommune skal være en regional pådriver for den samlede innsatsen for å styrke faktorer som fremmer helsen og reduserer faktorer som medfører helserisiko. VFK skal som hovedstrategifor folkehelsearbeidet bruke modellen "Partnerskap for folkehelse" som sitt verktøy for å koordinere tiltak som fremmer helse for Vestfolds innbyggere. Kultur UMkle en Kulturell infrastruktur i samarbeid med kommuner og regionale institusjoner. Være pådriver for å heve den kulturelle kompetansen i regionen. Styrke historisk og kulturell identitet. Styrke regionens næringsutvikling gjennom kulturell kompetanse. Tabell 2.1: Overordnede mål 11

12 Målene er, ved siden av lovverket, retningsgivende for hvilke oppgaver fylkeskommunen påtar seg og hvilke roller fylkeskommunen utøver på de ulike områdene. Som underlag for vurdering av eierskap er det hensiktsmessig å skille mellom tre typer roller: Utviklingsaktør Tjenesteleverandør Myndighet Utviklingsaktør I store deler av virksomheten har fylkeskommunen primært rollen som utviklingsaktør. I denne rollen er fylkeskommunen i første rekke opptatt av resultateri form av regional utvikling, nyskapning, kulturell kompetanse og identitet, bostedsattraktivitet osv. En forutsetning for å lykkes som utviklingsaktør er utløsning av motivasjon og engasjement, gjerne blant aktører med ulik organisatoriskforankring. Viktige stikkord i denne rollen er blant annet: 1-landlefrihet Samarbeid "makt til" i stedet for "makt over" "governance" i stedet for "government" Tjenesteleverandør Som tjenesteleverandør har fylkeskommunen ansvar for å tilby tjenester til befolkningen. Tjenestene kan produseres i egen organisasjon, av fristilte enheter eller av uavhengige utførere. Fylkeskommunens ansvar er primært knyttet til hva som leveres, ikke til hvordan tjenesten produseres. Eksempler på områder der fylkeskommunen er tjenesteleverandør er videregående skoler og tannhelsetjenesten. For å fylle rollen som tjenesteleverandør må fylkeskommunen ha kontroll på kvalitet, omfang og tilgjengelighet av tjenesten som leveres. Ettersom produksjonen eller kjøpet av tjenester normalt er kostnadskrevende, er mekanismer som gir høy kostnadseffektivitet viktig i denne rollen. Myndighet Rollen som myndighet innebærer ansvar for å sikre at samfunnsmessige hensyn og individuelle rettigheter forankret i lovverk og planer overholdes. I tillegg innebærer fylkeskommunens myndighetsrolle ansvar for å legge til rette for demokratiske prosesser på regionalt nivå. Eksempler på myndighetsfunksjoner i fylkeskommunen er saksforberedelse for politiske utvalg, forvaltningen av lov om kulturminnevern og tildeling av løyver for person- og godstransport. De sentrale målene på oppfyllelse av myndighetsrollen, er i hvilken grad demokrati utøves, planer etterleves og lover og forskrifter overholdes. Innfrielse av disse målene bygger på betydelige elementer av skjønn, som ikke kan uttrykkes 12

13 definerte krav til hva som skal leveres. På de områder der fylkeskommunen har en myndighetsrolle må den derfor ha kontroll på hvordan oppgaven utføres. I flere oppgaver har fylkeskommunen mer enn en rolle. Blant annet gjelder dette kollektivtrafikken og musene. I begge tilfeller er fylkeskommunen både tjenesteleverandør og utviklingsaktør. For kulturminnevern er fylkeskommunen både myndighet som forvalter av lov om kulturminnevern og utviklingsaktør som formidler av kulturminner. Dette illustrerer at tjenesteleveranser eller myndighetsutøvelse i noen sammenhenger er en viktig forutsetning for en vellykket oppfylling av rollen som utviklingsaktør, som er sentral i alle deler av fylkeskommunens virksomhet. I tabell 2 er rollene i de ulike delene av virksomheten oppsummert. I oppstillingen er det primærrollen knyttet til de ulike oppgavene som er angitt. Oppgaver Roller Regional/næring Planlegging og strategiske initiativ Næring og utvikling Kollektivtrafikk TT-ordningen Fylkesveger Østre Bolærne Utviklingsaktør Utviklingsaktør Utviklingsaktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Videreg. opplæring Videregående skoler Folkehøgskole PP-tjeneste Skole for sos. med. Inst. Inntak og fagopplæring Tilskuddsforvaltning Ressurssentra Voksenopplæring Fengselsundervisning Karriereveiledning Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Myndighet/utv.aktør Myndighet/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tannhelse Tannhelsetjeneste Tjenesteleverandør/utv.aktør Folkehelse Informasjon Partnerskap Tilskuddsforvaltning Kultur Kultur og idrett Museer Fylkesarkivet Fylkesbibliotek Tilskuddsforvaltning Kulturminnevern Utviklingsaktør Utviklingsaktør Utviklingsaktør UMklingsaktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Tjenesteleverandør/utv.aktør Utviklingsaktør Utviklingsaktør Myndighet/utv.aktør Tabell 2.2: Oppgaver og roller 13

14 2.2 Styringsmekanismer Flere styringsmekanismer For å fylle rollene knyttet til de ulike oppgavene må fylkeskommunen ha tilgang til hensiktsmessige styringsmekanismer. De viktigste styringsmekanismene er: Lovverk Planer Kjøp av tjenester Tilskudd Eierskap Lovverk Planer Kjøp av tjenester Tilskudd Eierskap Direkte reguleringer via lover og forskrifter er en velbrukt styringsmekanisme, særlig innenfor statlige ansvarsområder. Innenfor fylkeskommunens virksomhet har lovverket en begrenset anvendelse. Fylkeskommunen er tillagt ansvaret for planlegging på regionalt nivå, gjennom regionale utviklingsstrategi (tidligere fylkesplan) og fylkesdelplaner. Gjennom utviklingen og oppfølgingen av disse planene kan fylkeskommunen, i samarbeid med andre involverte aktører, legge premisser for overordnet regional utvikling og for utviklingen på delområder som omfattes av fylkesdelplanene. Fylkeskommunen kan på noen områder utøve sitt ansvar gjennom kjøp av tjenester. I dag benyttes denne styringsmekanismen blant annet innenfor kollektivtrafikken, der fylkeskommunen kjøper transporttjenester fra busselskaper. Ved kjøp av tjenester sikres kvalitet og omfang gjennom krav og økonomiske motivasjonsmekanismer kontrakten med tjenesteleverandøren. Ønskede resultater eller utvikling kan også oppnås gjennom rene tilskudd uten definerte krav til leveranse av definerte tjenester. Tilskudd/økonomiske incitamenter til formål som ønskes støttet benyttes i dag særlig innen kultur. Eierskap gir muligheter for styring gjennom direkte eller indirekte kontroll over beslutninger og ressurser som er nødvendige for å utøve oppgaven. Eierskap har ulike varianter: 9 Ansatte og øvrige ressurser er integrert i fylkeskommunens ordinære organisasjon Oppgaven er organisert i en fristilt enhet der fylkeskommunen er eneste eier Oppgaven er organisert i en fristilt enhet der fylkeskommunen er en av flere eiere 14

15 Eierskap må vurderes sammenheng med andre styringsmekanismer i I noen sammenhenger er det tilstrekkelig å benytte en type styringsmekanisme. I andre tilfeller er det hensiktsmessig å benytte kombinasjoner av styringsmekanismer,for eksempel kjøp av tjenester og eierskap. Utfordringenfor fylkeskommunen er å bruke den sammensetningen av styringsmekanismersom er hensiktsmessig for den enkelte oppgaven. Hvorvidt og i hvilken form fylkeskommunen skal utøve eierskap på ulike områder må derfor vurderes i sammenheng med (effektiviteten av) andre styringsmekanismer. 2.3 Aktuelle former for eierskap Organisasjonsformer Eierskap kan utøves gjennom ulike organisasjonsformer,som gir ulike muligheter for styring og eiersammensetning. De viktigste organisasjonsformene,ved siden av egen organisasjon, er: Fylkeskommunaltforetak (FKF) Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelse Prosjekt I tillegg kan det i unntakstilfeller være aktuelt å organisere virksomheter som interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27, etter særlover eller som sameier. Disse organisasjonsformeneomtales ikke nærmere her. FKF Et fylkeskommunalt foretak er en del av fylkeskommunen som juridisk person. Alle avtaler foretaket måtte inngå er på vegne av fylkeskommunen. Fylkeskommunen er fullt ut økonomisk ansvarlig for alle forpliktelser det fylkeskommunate foretaket måtte ta på seg. Fylkestinget er det øverste styrende organet for det fylkeskommunale foretaket. Styret er direkte underlagt fylkestinget, og kan bare instrueres av dette. Daglig leder er direkte underlagt styret, og kan på sin side bare instrueres av dette. Dette innebærer blant annet at fylkesrådmannen ikke kan instruere styret eller daglig leder i det fylkeskommunale foretaket. Den eneste råderetten fylkesrådmannen har over det fylkeskommunale foretaket, er adgangen til å legge vedtak i styret fram for fylkestinget, sammen med egen uttalelse. Men bare fylkestinget kan altså overprøve styrets vedtak. Et fylkeskommunalt foretak kan bare eies av en enkelt fylkeskommune. Selskaper hvor andre offentlige eller private eiere deltar, kan derfor ikke organiseres som et fylkeskommunalt foretak. 15

16 Fylkestinget vil overfor et FKF opprettholde full instruksjonsog omgjøringsmyndighet overfor foretakets styre og daglig leder. IKS Et interkommunalt selskap (1KS)er en egen juridisk person. Selskapet vil følgelig, i motsetning til et fylkeskommunalt foretak, være formell kontraktspartner ved inngåelse av avtaler med eksterne parter. Eierne har samlet ansvar for alle selskapets forpliktelser. Den enkelte eier har delt proporsjonalt (pro rata) eleransvar for selskapet. Eksempelvis vil en fylkeskommune med en eierandel på 25 % være ansvarlig for en tilsvarende andel av selskapets gjeld. Dersom styret for selskapet skal ha myndighet til å ta opp lån, må rammene for låneopptaket stå i selskapsavtalen. Låneopptak må godkjennes av Fylkesmannen. Selskapet kan ikke garantere for andres gjeld, og kan ikke gå konkurs. Selskapsavtalen er det viktigste styrende dokumentet for et 1KS,med samme rolle som vedtektene i et FKF og et AS. Selskapsavtalen danner grunnlaget for etableringen og setter rammer for selskapets virksomhet. Representantskapet er selskapets øverste organ, og har på mange måter samme rolle som generalforsamlingen i et aksjeselskap. Representantskapet utnevnes av kommunestyrene/fylkestingene i eierkornmunene, som alle skal være representert med minst en representant. Et interkommunalt selskap kan eies av kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Private bedrifter eller statlige organer kan følgelig ikke delta på eiersiden. Fylkestinget vil i utgangspunktet bare påvirke beslutninger i det interkommunale selskapet gjennom behandlingen av selskapsavtalen og eventuelle endringer i denne. Ut over dette er utøvelsen av eierstyringen fra fylkeskommunen knyttet til valg av representant(er) i representantskapet. For øvrig vil fylkeskommunens styring, som ved de andre selskapsformene, i første rekke utøves gjennom kjøp av tjenester fra det interkommunale selskapet. AS Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt. Dette innebærer at et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap er rettslig og økonomisk utskilt fra fylkeskommunen. Aksjeselskapet har begrenset ansvar. I dette ligger det at eierne bare står ansvarlig for den innskutte aksjekapital. Fylkeskommunen har følgelig ikke noejuridisk ansvar for å dekke eventuelle forpliktelser ut over dette. Unntakene er avgrenset til tilfeller der fylkeskommunen har gitt garantier, 16

17 eller på annen måte avtalt spesielle ansvarsgrunnlag. Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ. Generalforsamlingen fastsetter vedtekter, fastsetter selskapets resultatregnskap og balanse, velger selskapets styre og ivaretar eventuell annen myndighet spesifisert i vedtektene. Styret kan bare instrueres gjennom generalforsamlingen. Verken aksjeloven eller kommuneloven regulerer hvem som skal representere fylkeskommunen som eier i generalforsamlingen. I et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap kan fylkeskommunen følgelig velge hvorvidtfylkestinget, fylkesutvalget, ordfører eller fylkesrådmann eller andre skal utgjøre generalforsamlingen i selskapet. Uavhengig av hvem som utgjør generalforsamlingen, må fylkeskommunen stemme samlet for sitt aksjeinnehav. Forvaltningsmyndighetentil et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap (i betydningen forvaltning av selskapet) er tillagt selskapets styre og administrerende direktør. Dette innebærer at forvaltningen av selskapet står helt selvstendig i forhold til samtlige fylkeskommunale organer. Aksjeloven har videre ingen spesielle regler som tilsier at styret må forelegge visse forvaltningsoppgaver til godkjenning for generalforsamlingen eller fylkestinget. Følgelig bør de beslutningene som trenger en slik godkjenning fastsettes gjennom selskapets vedtekter. Det er ingen begrensninger på hvem som kan være eiere i et aksjeselskap. Fylkeskommunen kan følgelig velge om de vil eie selskapet alene, sammen med andre kommuner, fylkeskommuner, statlige organer og/eller sammen med private eiere. Dersom det er ønskelig med begrensninger i hvem som kan gå inn på eiersiden, kan dette defineres i vedtektene. I et aksjeselskap vil fylkeskommunen primært ha mulighet for å styre indirekte gjennom rammebetingelser og representasjon i selskapets styrende organer. Den politisk/administrative styring må derfor ved et aksjeselskap i første rekke ivaretas gjennom representasjon i selskapets styre og/eller fastsettelse av rammebetingelser, f.eks. gjennom avtale(r) mellom fylkeskommunen og selskapet. Stiftelse En stiftelse er en egen juridisk enhet. Stiftelsen er en selveiet organisasjon, uten eiere. Etter opprettelsen har stifteren/oppretteren ingen råderett over stiftelsen. Stiftelsen styres med basis i et stiftelsesdokument og i vedtekter. Krav til innhold i dokumentene er definert i Stiftelsesloven. Stiftelsens øverste organ er styret. Ansatte eller tillitsvalgte i stifter/oppretter kan ikke være de eneste medlemmene i styret. Stiftelsestilsynet fører tilsyn og kontroll med at 17

18 forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven. Stiftelse er den organisasjonsformen som gir minst muligheter for eierstyring. Ved denne organisasjonsformen må derfor styringen i sin helhet styres gjennom andre styringsmekanismer, som bestillerstyring med krav til kvalitet og omfang på tjenestene som leveres. Prosjekt Et prosjekt skiller seg fra de andre organisasjonsformene ved at det er tidsavgrenset og opprettet for å gjennomføre en bestemt oppgave. Prosjektorganiseringen er heller ikke forankret i noe lovverk, og kan tilpasses det enkelte prosjekt. Fylkeskommunens påvirkning sikres gjennom deltakelse i styringsgruppen, prosjektgruppen, referansegruppen eller gjennom rollen som prosjektansvarlig Prosjektet styres vanligvis gjennom prosjektansvarlig, en styringsgruppe, en prosjektgruppe og eventuelt en referansegruppe. Fylkeskommunens påvirkning sikres gjennom deltakelse i ett eller flere av disse organene. Prosjektformen gir muligheter for deltakelse fra alle typer aktører, både offentlige organer, private bedrifter og organisasjoner. Oppsummering Stikkord for de ulike formene for fristilt organisering er oppsummert i tabell 2.3. Juridisk status Eierandeler Styrende organer Styringsmulighet Heleid Fylkestinget Styret FKF Del av VFK (Kommuneloven kap. 11) IKS Egen juridisk enhet (IKS-loven) AS Egen juridisk enhet (Aksjeloven) Deleid Representantskapet Styret Hel- eller deleid Generalforsamlingen Styret Direktiver fra FT til styret Valg av styre Økonomiske incitamenter Forslag i rep.skap. Valg av styre Økonomiske incitamenter Forslag i gen.fors. Valg av styre Økonomiske incitamenter Stiftelse Egen juridisk enhet (Stiftelsesloven) Ingen Styret Økonomiske incitamenter Prosjekt Ingen Irrelevant Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektgruppe Innspill i styrende organer Tabell 2.3: Alternative forrner for eierskap 18

19 3. Egen organisasjon eller fristilling Kompleks vurdering Eierskap skal bidra til oppfyllelse av mål, realisering av strategier og utøvelse av fylkeskommunens roller på ulike områder. Samtidig samvirker eierskap i varierende grad med andre styringsmekanismer. Vurderingen av på hvilke oppgaver og i hvilken form fylkeskommunen skal utøve eierskap blir derfor kompleks. De viktigste hensynene kan oppsummeres i fire kriterier: Styringsbehov Avhengighet av andre Finansiering Kompetanse Styringsbehov Dersom fylkeskommunen ønsker å styre hvordan en oppgave utføres, vil det normalt være hensiktsmessig å organisere oppgaven innenfor den ordinære fylkesadministrasjonen. Dette innebærer at oppgaver knyttet til strategiutvikling, planlegging, tilrettelegging for demokratiske prosesser og myndighetsutøvelse som en hovedregel bør beholdes i egen organisasjon. Oppgaver der fylkeskommunen er tjenesteleverandør og ønsker å styre hva som leveres, kan enten ivaretas i egen organisasjon eller i fristilt enhet. Dersom oppgaven utføres av fristilt enhet, bør eierstyringen suppleres med krav og økonomiske motivasjonsmekanismer knyttet til kvalitet, omfang, tilgjengelighet og kostnader (bestillerstyring). Også oppgaver der fylkeskommunen primært er opptatt av resultat og utvikling kan ivaretas både innenfor egen organisasjon og i fristilte enheter. Oftere enn i rollen som tjenesteleverandør vil det imidlertid være hensiktsmessig å utøve rollen som utviklingsaktør gjennom fristilte enheter. Organisering gjennom fristilte enheter gir rom for handlefrihet og identitet som ofte er viktig for å utløse engasjement og motivasjon i denne typen oppgaver. Avhengighet av andre For mange oppgaver kan ønsket resultat bare oppnås gjennom samarbeid mellom flere organer. Jo større behovet for samarbeld er, jo større blir behovet for en organisering som åpner for andre eiere eller deltakere. Et ferskt eksempel på dette er Plattform Vestfold, der resultatene bygger på prosjektsamarbeid mellom VFK, kommuner, Jernbaneverket og NSB. I slike tilfeller bør aktiviteten organiseres fristilt. Finansiering Hensiktsmessigheten av fristilt organisering påvirkes også av hvordan virksomheten finansieres. Alt annet likt er organisering i fristilt enhet mer aktuelt jo større andel av kostnadene som dekkes gjennom eksterne inntekter som billettinntekter, brukerbetaling, statstilskudd eller lignende. 19

20 Eierskap i et utviklingsperspektiv Kompetanse VFK besitter kjernekompetanse som bygger på kontinuitet og nærhet til strategiske prosesser sentralt og innenfor de ulike virksomhetsområdene i fylkeskommunen. Fylkeskommunens kjernekompetanse bør som hovedregel beholdes i egen organisasjon. Motsatt kan kompetanse som er fjernere fra strategiske prosesser, der ti!gangen på ekstern kompetanse er god eller der behovet varierer over tid organiseres i fristilte enheter eller kjøpes fra eksterne organisasjoner. Dette forutsetter at fylkeskommunen klarer å opprettholde tilstrekkelig kompetanse til å styre og bestille tjenesteproduksjonen uten selv å delta i den. Oppsummering I tabell 3.1 er den isolerte betydningen av de enkelte kriteriene oppsummert. For hvert av kriteriene er det indikert hva som tilsier organisering i henholdsvis egen organisasjon eller fristilt. Ved valg av organisasjonsform for de ulike aktivitetene må utslagene på de ulike kriteriene vurderes i sammenheng. Vurderingene må suppleres med skjønn, og fange opp eventuelle viktige hensyn som ikke reflekteres i kriteriene. Styringsbehov Egen organisasjon Hvordan Hva Fristilt Resultat Hva Avhengighet av andre Liten Stor Finansiering Over VFKs budsjett Eksterne inntekter Kompetanse Kjernekompetanse Ikke kjernekompetanse Tabell 3.1: Kriterier for fristilling Styringsbehovene tilsier at det er hensiktsmessig å beholde den store tyngden av den fylkeskommunale virksomheten innenfor den ordinære fylkesorganisasjonen. Fristilling vil være aktuelt for virksomheter der behovet for direkte styring er lite, avhengigheten av andre aktører er stort, innslaget av eksterne inntekter er betydelig og/efler kompetansen virksomheten i stor grad ligger utenfor fylkeskommunens kjernekompetanse. I denne rapporten vil det ikke tas stilling til hvorvidt flere aktiviteter bør fristilles eller om aktiviteter som i dag er fristilt bør trekkes inn i den ordinære fylkesorganisasjonen. Slike vurderinger vil gjøres løpende av fylkesadrninistrasjonen, som ledd i det ordinære arbeidet med videreutvikling og tilpasning av organisasjonen. 20

21 4. Erfaring fra fristilte enheter 4.1 Generelt Underlag for Som underlag for vurderingen av prinsipper for styring av vurderinger fristilte enheter ble det hentet inn erfaringer fra politikere og ansatte i fylkesadministrasjonen som er og/eller har vært medlemmer i styret i en eller flere virksomheter. Få svar, bred Erfaringene ble hentet inn gjennom et sett av spørsmål2,som erfaringsbakgrunn ble sendt til 15 styremedlemmer. Av disse har åtte avgitt svar skriftlig eller muntlig. Isolert sett er dette for få svar til å gi et representativt bilde av erfaringene. De som har avgitt svar dekker imidlertidtil sammen et bredt spekter av bakgrunn (politisk vs. administrativt), politisk plassering og organisasjonsformer. Dette øker representativiteten, og bidrar til at innspillene er et nyttig supplement til prinsipielle vurderinger og erfaringer fra andre steder. Seks hovedtema Spørsmålene til styremedlemmene er strukturert i seks hovedtema: 4.2 Organisasjonsform Organisasjonsform Styrende dokumenter Eierorganer Styret Roller Forholdet til fylkesadministrasjonen Erfaringene knyttet til de enkelte temaene omtales nedenfor. Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt knyttet til organisasjonsform: Hvilke organisasjonsformer (AS, stiftelse, FKF m.v.) har du erfaring fra? Opplever du at fylkeskommunen gjennom de aktuelle organisasjonsformene oppnår ønsket styring med virksomheten? Opplever du at styret og daglig leder oppnår tilstrekkelig handlefrihet? Hvilke fordeler og ulemper har du for øvrig erfart ved fristilt organisering? Hvilke fordeler og ulemper har du for øvrig erfart ved de konkrete organisasjonsformene du har erfaring fra? Erfaring Til sammen dekket de som svarte de viktigste organisasjonsformene; herunder FKF, AS, IKS og stiftelse. Flest hadde erfaring fra AS. Spnrsmålene er gjengitt i vedlegg 1. 21

22 Politisk styring Erfaringene med i hvilken grad de aktuelle organisasjonsformene ga muligheter for ønsket fylkeskommunal styring, var delte. Et par av respondentene svarte klart nei og like mange et klart ja. De andre uttrykte at det normalt var mulig å utøve styring overfor fristilte enheter, men at det var en risiko for at de utviklet seg til satelitter uten vesentlig påvirkning fra fylkeskommunen. Handlefrihet Med ett unntak var det en entydig erfaring at styret og daglig leder i de fristilte enhetene hadde tilstrekkelig handlefrihet. Fordeler og ulemper Ut over den økte handlefriheten ble synfiggjøring, fokus, målretting, motivasjon og i enkelte tilfeller lettere tilgang på prosjektmidler trukket frem som de viktigste fordelene ved fristilte enheter. En ulempe som ble trukkket fram ved fristilte enheter, var fragmentering av virksomheten der enheten opererer innenfor et helhetlig oppgavefelt. I slike sammenhenger er det ikke en nødvendig sammenheng mellom enhetens suksess isolert sett og dens bidrag til fylkeskommunens mål og strategi på det aktuelle oppgavefeltet. Dette berører særlig fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Manglende interesse fra fylkeskommunen og vektlegging av særinteresser ble også nevnt som en ulempe. 4.3 Styrende dokumenter Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt knyttet til styrende dokumenter: Har du opplevd at eiernes signaler er nedfelt i en skriftlig eierstrategi? Er vedtektene (selskapsavtalenfor IKS) vanligvis kjent blant styremedlemmene? Har du opplevd situasjoner der vedtektene har satt rammer for tiltak eller beslutninger? 1hvilken grad har du opplevd at styret har hatt eierskap til strategiske planer, forretningsplaner m.v.? Har du erfaringermed leveranseavtaler mellom selskapet og fylkeskommunen; i tilfelle hvilke? Eierstrategi Vedtekter Med ett unntak hadde ingen erfaringmed at det var utarbeidet eierstrategi for selskapet. Eiersignaler blir for noen virksomheter gitt gjennom politiske saker eller fylkeskommunens budsjett, men bare unntaksvis i ett helhetlig dokument. Respondentene var tilnærmet samstemte på at vedtektene var kjent blant styremedlemrnene. De fleste hadde også opplevd situasjoner der vedtektene satte rammer for tiltak eller beslutninger. Strategiske planer Ivirksomheter der det er utarbeidet strategiske planer, var det 22

23 en entydig erfaring at styret hadde eierskap til dem. Leveranseavtaler Erfaringene med leveranseavtaler var knyttet til Vestviken Kollektivtrafikk og Nærnigssenteret i Vestfold. Erfaringene knyttet til leveranseavtalene med Vestviken Kollektivtrafikk var gjennomgående gode, mens de ble opplevd som mer probiematiske I forhold til Næringssenteret i Vestfold. 4.4 Eierorganer Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt knyttet til eierorganer: Har du erfaring som representant for fylkeskommunen i eierorganer (representantskap eller generalforsamling)? Har du opplevd ulike varianter av fylkeskommunens representasjon (fylkesordfører, andre enkeltpersoner, formannskapet, fylkestinget) i eierorganet? Hvilke fordeler og ulemper har du i så fall opplevd med ulike varianter? Hvor ofte har det vært tatt opp andre saker enn de ordinære (regnskap, utbytte, valg av styre) i generalforsamlingen? Har det vært arrangert eiermøter, og hva er erfaringen med disse? Sammensetning Det ble uttrykt positive erfaringer med politisk framfor administrativ representasjon i eierorganene. En representant (fylkesordfører) ble vurdert som den mest egnede sammensetningen av eierorganet. Eierorganene ble primært vurdert som egnet for formaliteter, mens diskusjoner fungerte bedre i separate eiermøter (se nedenfor). Saker Eiermøter Med unntak for representantskapet i IKS var erfaringen at eierorganet begrenset seg til ordinære saker (regnskap, utbytte, valg av styre). Behandling av andre saker skjer bare unntaksvis. Flere av respondentene hadde erfaringer fra eiermøter. Erfaringene var entydig positive. 4.5 Styret Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt knyttet til styret: Har styret fått klare signaler fra eierne? I hvilken grad gir eierne signaler utenom styrende dokumenter og eierorganet? Hvilke varianter av styresarnmensetning har du erfaring fra? Hvilke styrker og svakheter har du erfart ved ulike varianter av styresammensetning? 23

24 Hva bruker styret vanligvis mest tid på? Hvordan har du erfart forholdet mellom styret og daglig leder hvem styrer hvem? Signaler Styresammensetning Tidsbruk Forhold styref daglig leder Få av respondentene hadde opplevd klare signaler fra eierne, og flere uttrykte dette som et savn. I den grad det ble gitt signaler var disse av generell art, og i liten grad retningsgivende for styrets arbeid. De fleste hadde best erfaringer fra styrer sammensatt ut fra behov for kompetanse. Styrer sammensatt ut fra partipolitisk bakgrunn ble opplevd å få en sammensetning basert på politisk "hestehandel", med ensidig kompetanse som resultat. Enkelte uttrykte også erfaringer for at dette ga administrasjonen stor makt. De fleste hadde erfaring fra at styret brukte mye tid på økonomi og organisering. Strategi og utvikling ble nevnt av enkelte, mens andre utrykte at det ble brukt for lite tid på dette. Forholdet mellom styre og daglig leder ble av de fleste opplevd som balansert, med klare ansvarsforhold. Gjennomgående ble styret opplevd å ha en reell styrende funksjon, med god dialog mellom styret (særlig styrets leder) og daglig leder. 4.6 Roller Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt knyttet til roller: Er rollefordelingen mellom eier (fylkestinget), eierorgan (generalforsamling, representantskap eller foretaksmøte) og styre vanligvis klar og forstått av alle parter? Hvilken rolle oppfatter politisk valgte representanter å ha? Primært ivareta interessene til den eieren de representerer Primært ivareta synspunktene til det politiske partiet de representerer Primært ivareta selskapets formål Primært ivareta selskapets økonomi I hvilken grad har du opplevd rollekonflikter blant og habilitetsproblematikk blant de politisk valgte styrerepresentantene? Kjenner styremedlemmene gjennomgående til gjeldende habilitetsregler? Rolleforståelse Interesser og synspunkter Med ett unntak var erfaringen at rollefordelingen mellom eier, eierorgan og styre var klar og forstått av alle parter. Erfaringene med hvilke interesser og synspunkter styreremedlemmene vanligvis vektlegger er sterkt varierende. 24

25 Svarene fordelte seg relativt likt på partipolitikk, eier/geografi og selskapets formål og økonomi. Habilitet Også vedrørende habilitet var det ulike erfaringer. Noen hadde få erfaringer med habilitetsproblemer, mens andre hadde erfart det i flere sammenhenger. Derimot var det en relativt entydig erfaring at de fleste styreremedlemmene enten kjente til habilitetsreglene eller hadde god kommunikasjon med jurister med slik kunnskap. 4.7 Forholdet til fylkesadministrasjonen Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt knyttet til forholdet til fylkesadministrasjonen: Hvilke erfaringer har du generelt med informasjonsflyt og samspill mellom styret/daglig leder og fylkesadministrasjonen? Har du opplevd uklarheter i rollefordelingen mellom fylkesadministrasjonen og styret/daglig leder? Har du erfaring fra situasjoner der fylkeskommunen både er eier og bestiller av tjenester fra enheten; hva er i så fall dine erfaringer? Informasjonsflyt Rollefordeling Eier og bestiller De fleste hadde positive erfaringer fra informasjonsflyt og samspill mellom fylkesadministrasjonen og styret/daglig leder Det ble imidlertid også uttrykt behov for klarere rutiner for dette, særlig utenom budsjettprosessene. Med ett unntak hadde ingen opplevd uklarheter i rollefordelingen mellom fylkesadministrasjon og styret/daglig leder. En av respondentene oppfattet rollefordelingen som uklar. Flere hadde ingen erfaring fra situasjoner der fylkeskommunen både er eier og bestiller av tjenester fra enheten. Fra enkelte av dem som hadde slik erfaring ble det uttrykt behov for bevisstgjøring av rollene som eier og bestiller, og for klare avtaler knyttet til tjenesteleveransene. 25

26 5. Prinsipper for styring av fristilte enheter 5.1 Innledning Ordinær fylkesorganisasjon: Muligheter for direkte styring Innenfor den ordinære fylkesorganisasjonen er styringen forankret i kommuneloven. Fylkestinget har i utgangspunktet all beslutningsmyndighet. Også i saker der beslutningsmyndighetener delegert til lavere organer, kan fylkestinget når som helst og uten å utløse formelle endringer utøve direkte styring. Tilsvarende kan fylkesrådmannen uten begrensninger utøve direkte styring i alle saker innenfor administrasjonen. Dette gir gode muligheter for direkte politisk og administrativ styring, og er den logiske organisasjonsformenfor store deler av den fylkeskommunale virksomheten. Aktiv elerstyring også Fristilt organisering er, som beskrevet i kapittel 3, bare aktuelt overfor fristilte enheter for virksomheter der behovet for direkte politisk og administrativ styring er begrenset. Også overfor fristilte enheter er det imidlertid behov for aktiv eierstyring. Uten et slikt behov vil den logiske konsekvensen være at fylkeskommunen trekker seg helt ut av virksomheten. Forskjellen er at eierstyringen av fristilte enheter i større grad skjer indirekte. Handlefrihet innen forutsigbare rammer Underbygge rollen som utviklingsaktør Samfunnsansvar Overfor fristilte enheter må den aktive eierstyringen kombineres med spilleregler som sikrer enheten handlefrihet innenfor forutsigbare rammer. Dersom det ikke er ønskelig å gi enheten slik handlefrihet, er den logiske konsekvensen å trekke virksomheten inn i den ordinære fylkesorganisasjonen. Handlefriheten må utøves innenfor rammer som sikrer ønsket fylkeskommunal styring. De fristilte enhetene er virkemidler for regional utvikling. Styringsprinsippenefor fristilte enheter bør understøtte fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Dette innebærer at de både må gi rammer som utløser engasjement i virksomheten og understøtter samarbeid med andre aktører. De fristilte enhetene skal, som fylkeskommunen for øvrig, vektiegge etikk og samfunnsansvar, herunder blant annet: Likestilling Integrering Moderasjon i lederlønninger Miljø Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Samfunnssikkerhet Utvikling og kompetanseoppbygging Hensynet til etikk og samfunnsansvar er gjennomgående, uavhengig av virksomhetens art. 26

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune 1. Motiv og mål med offentlig eierskap En eller flere av de fem kategoriene nedenfor blir lagt til grunn for utforming av mål og motiv for selskapene som

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Motiver for selskapsdannelse Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Motiver for selskapsdannelse Det er en vanlig antakelse om at når det etableres et foretak

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommunes eierstrategi

Aust-Agder fylkeskommunes eierstrategi Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/113-1 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Aust-Agder fylkeskommunes eierstrategi 1. FORSLAG TIL

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Eierskapsforvaltning i Sør-Trøndelag fylkeskommune

Eierskapsforvaltning i Sør-Trøndelag fylkeskommune Eierskapsforvaltning i Sør-Trøndelag fylkeskommune Frode Singstad Jurist og oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Bakgrunn: om selskapskontroll 2 Bakgrunn: om selskapskontroll Hva er tema i en eierskapskontroll?

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

Gjesdal kommune. Plan for selskapskontroll Vedtatt av kommunestyret i Gjesdal den. Foto: Langevatn vannbehandlingsanlegg IVAR IKS, Gjesdal

Gjesdal kommune. Plan for selskapskontroll Vedtatt av kommunestyret i Gjesdal den. Foto: Langevatn vannbehandlingsanlegg IVAR IKS, Gjesdal Gjesdal kommune Plan for selskapskontroll 2016 2020 Foto: Langevatn vannbehandlingsanlegg IVAR IKS, Gjesdal Vedtatt av kommunestyret i Gjesdal den Innholdsliste Plan for selskapskontroll 2016 2020... 1

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Bodø kommunes eierskapspolitikk - eierskapsmelding 2015

Bodø kommunes eierskapspolitikk - eierskapsmelding 2015 Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78558/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 18.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Bodø kommunes

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT HABILITET, EIERSTRUKTUR I STYRER

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT HABILITET, EIERSTRUKTUR I STYRER FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT HABILITET, EIERSTRUKTUR I STYRER 2010 UTARBEIDET AV INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 4 1.2 AVGRENSING... 4 1.3 HØRING...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014, sak 78/14. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2019 Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016, sak 72/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Eierstyring Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni 2016 Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de ulike tjenestene skal organiseres:

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll

Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.10.2016 78738/2016 2015/7122 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 27.10.2016 Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll

Detaljer

Skiringssal folkehøyskole. Interkommunalt selskap, interkommunalt samarbeid, mv. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS

Skiringssal folkehøyskole. Interkommunalt selskap, interkommunalt samarbeid, mv. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS VISTA ANALYSE AS RAPPORT 2016/35 Eierstyring i Vestfold fylkeskommune Eivind Tandberg Særlovsselskap Fagskolen i Vestfold Skiringssal folkehøyskole Innovasjon Norge Interkommunalt selskap, interkommunalt

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Orkdal kommune administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2016 sak 79/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Orkdal kommune administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Lierne kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Plan for selskapskontroll i Verdal kommune 2008-2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/11621 - / Saksordfører:

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 15.12.2016, sak 213/16 1 Om selskapskontroll 1.1 Ansvaret for selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll

Detaljer

Melding om eierskap i Bergen kommunes selskaper og foretak

Melding om eierskap i Bergen kommunes selskaper og foretak Melding om eierskap i Bergen kommunes selskaper og foretak 16.01.2018 Om eierskapsmeldingen Avløser eierskapsmeldingen fra 2011 Danner grunnlaget for kommunens eierskapspolitikk og en forsvarlig og tydelig

Detaljer

Overordnet analyse. Selskapskontroll i Tynset kommune ( ) Oslo 6. desember 2016

Overordnet analyse. Selskapskontroll i Tynset kommune ( ) Oslo 6. desember 2016 i Tynset kommune (2016 2019) Oslo 6. desember 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I STAVANGER PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

KONTROLLUTVALGET I STAVANGER PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 0 KONTROLLUTVALGET I STAVANGER PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008 2011 Vedtatt av bystyret 16.06.2008 0 1 INNHOLDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHJEMMEL FOR SELSKAPSKONTROLL 3 3. FORMER FOR SELSKAPSKONTROLL 4 4.

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Fosnes kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper

Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper VÅLER KOMMUNE Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper Vedtatt av kommunestyret 16.11.2017 Dette dokumentet skal sikre at hensikten bak og prinsippene i Våler kommunes eierskapsmelding

Detaljer

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn Journalpost:15/52465 Saksnummer Utvalg/komite Dato 302/2015 Fylkesrådet 10.11.2015 173/2015 Fylkestinget 07.12.2015 Komite for næring 07.12.2015 Eiermelding 2015 Sammendrag Eiermeldingen gir en oversikt

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune

Forvaltningsrevisjonsrapporten Forvaltning av eierinteresser/-styring i Hedmark fylkeskommune Saknr. 16/15508-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER

RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER Retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet med 12.oktober 2005 i

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Hemne kommune 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Selbu kommune Utkast til kontrollutvalgets møte den 22.11.16. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.11.2008 66719/2008 2002/3870 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/183 Bystyret 11.12.2008 Plan for selskapskontroll 2007-2011 Saksopplysninger

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg 110 - sentralen Sør - Øst Selskapsorganisering 15. juni 2017 Tønsberg Ny 11 0 - sentral i Tønsberg DSB pålegger Tønsberg kommune å etablere en 110 - sentral for den nye 110 - regionen. De kommuner som

Detaljer

Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper

Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper Vedtatt av universitetsstyret 22. juni 2017 Innhold 1. Reglement og retningslinjer... 1 1.1 Overordnet reglement og retningslinjer... 1 1.2 Nord universitets

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Midtre Gauldal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Midtre Gauldal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Midtre Gauldal kommune Vedtatt av kommunestyret 12.12.2016, sak 88/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det

Detaljer

Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2016

Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2016 Saknr. 17/6117-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Hilde Anette Neby Karen Hege Lonkemoen Kari Mette Hoel Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

Vurdering av Vestfold fylkeskommunes eierskap i Telemark og Vestfold regionteater AS

Vurdering av Vestfold fylkeskommunes eierskap i Telemark og Vestfold regionteater AS Arkivsak-dok. 201200901-3 Arkivkode ---/C33 Saksbehandler Rolf Olsen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse 11.06.2012 19/12 Fylkestinget 21.06.2012 39/12 Vurdering av Vestfold fylkeskommunes

Detaljer

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Fellessamling for folkevalgte 22. oktober 2015 Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Økonomidirektør Kristine C. Hernes Hvorfor er det viktig med en aktiv forvaltning av eierinteressene? En stor andel

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 FOSNES KOMMUNE April 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal minst

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kolbjørn Sandve FE - 610 08/1526 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS 26.11.2015 110/15 Kommunestyret PS 14.12.2015 Revisjon av eierskapspolitisk

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL MODUM KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL MODUM KOMMUNE MODUM KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL MODUM KOMMUNE 2016 2019 Vedtatt av kommunestyret i Modum, sak.. INNHOLDSFORTEGNELSE KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER KOMMUNALE / FYLKESKOMMUNALE SELSKAPSFORMER

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1401 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Kommunestyret 12.02.2019 Lier kommunes

Detaljer

Eierstyring og virksomhetsledelse

Eierstyring og virksomhetsledelse Eierstyring og virksomhetsledelse Leiv L. Nergaard Styreformann Agenda 1. Foreløpig norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse 2. Storebrands etterlevelse av anbefalingen Anbefalingen er på høring

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret xx/xx

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret xx/xx PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret xx/xx 1 Om selskapskontroll 1.1 Ansvaret for selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedtatt i kommunestyreti sak 76/16 den Malvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedtatt i kommunestyreti sak 76/16 den Malvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Vedtatt i kommunestyreti sak 76/16 den 12.12.16. Malvik kommune 1 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Ås kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Ås kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Ås kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 29.10.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1401 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Kommunestyret 12.02.2019 Lier kommunes

Detaljer

Ringebu kommune, Kontrollutvalget

Ringebu kommune, Kontrollutvalget Ringebu kommune, Kontrollutvalget Selskapskontroll 2006/2007 Gudbrandsdal Energi AS Bilde fra www.ge.no Inter Revisjon Gudbrandsdal AS -sekretariat for kontrollutvalgene- Postboks 68 2639 Vinstra Tlf:

Detaljer

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Gjemnes kommune. Overordna analyse Plan for selskapskontroll

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Gjemnes kommune. Overordna analyse Plan for selskapskontroll KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL Gjemnes kommune Overordna analyse Plan for selskapskontroll 2016-2019 Behandling av overordna analyse og plan for selskapskontroll 2016-2019 Forslag utarbeidet

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL NAMDALSEID KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL NAMDALSEID KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 NAMDALSEID KOMMUNE April 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M.

Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/02774-001 Dato: 22.04. 2002 KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M.V INNSTILLING TIL: Formannskapet - driftsstyret for

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret , sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Tydal kommune

Vedtatt i kommunestyret , sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Tydal kommune Vedtatt i kommunestyret 1.12.2016, sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Tydal kommune 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til kommunen

Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til kommunen Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til Alle kommunale oppgaver og tjenester har opphav i s basisorganisasjon men kan utføres gjennom ulike utskilte selskapsformer, som har forskjellig tilknytning

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Gjesdal kommune Vedtatt av kommunestyret 01.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Eierskapsmelding Hedmark fylkeskommune 2013

Eierskapsmelding Hedmark fylkeskommune 2013 Saknr. 14/9711-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Brede Kristen Myhre Kari Mette Hoel Eierskapsmelding Hedmark fylkeskommune 2013 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Gjennomføring av selskapskontroll. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Risør kommune

Gjennomføring av selskapskontroll. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Risør kommune AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesrevisjonen - for demokratisk innsyn og kontroll Gjennomføring av selskapskontroll i Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Risør kommune Aust-Agder fylkesrevisjon August

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS KONTROLLUTVALGET I RANDABERG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS KONTROLLUTVALGET I RANDABERG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS KONTROLLUTVALGET I RANDABERG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008 2011 Vedtatt av kommunestyret 12.02.2009 Side 2 av 12 INNHOLDSLISTE 1. BAKGRUNN 4 2. LOVHJEMMEL FOR SELSKAPSKONTROLL

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Ski kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Ski kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Ski kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 25.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Trysil kommune

Plan for selskapskontroll for Trysil kommune Plan for selskapskontroll for Trysil kommune 1. BAKGRUNN... 2. KRAVET TIL SELSKAPSKONTROLL... 3. FORMER FOR SELSKAPSKONTROLL... a) Obligatorisk eierskapskontroll... b) Valgfri forvaltningsrevisjon... 4.

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Eierstrategi for Interkommunale selskaper. Verran kommune

Eierstrategi for Interkommunale selskaper. Verran kommune 2013 Eierstrategi for Interkommunale selskaper Verran kommune Interkommunale selskap (IKS) Interkommunale selskaper må etableres og drives med utgangspunkt i Lov om interkommunale selskaper. Hensikten

Detaljer

Overordnet analyse og plan for selskapskontroll

Overordnet analyse og plan for selskapskontroll Overordnet analyse og plan for selskapskontroll 2017-2020 Oppegård kommune Vedtatt av kommunestyret 17. oktober 2016, jf. sak 59/16 Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat, Rådhusplassen 29, Postboks

Detaljer

Om fylkeskommunen. Fylkesrådmann Egil Johansen

Om fylkeskommunen. Fylkesrådmann Egil Johansen Om fylkeskommunen Fylkesrådmann Egil Johansen Tjenesteleverandør Regional utviklingsaktør Nøkkeltall Vestfold fylkeskommune 2015 244 000 innbyggere 8900 elever i videregående skole 1850 lærlinger og lærekandidater

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FROGN KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den 22. oktober 2012, jf. sak 130/12

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FROGN KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den 22. oktober 2012, jf. sak 130/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 FROGN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 22. oktober 2012, jf. sak 130/12 Frogn kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn Kommunesektoren

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den 20.10.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN Rådmannens forslag til vedtak: Vestre Toten kommune slutter seg til

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

SAKLISTE. 020/12 Plan for selskapskontroll /12 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS

SAKLISTE. 020/12 Plan for selskapskontroll /12 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Mandag 11. juni 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Sætra (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer