Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/14 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Gunnar Grette Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. Sluttbehandling etter pbl PS 2/14 Gnr 9 Bnr 8 Søre Solum - Søknad om utsettelse av Guro Lie boplikt. PS 3/14 Gnr 68/1-2 - Deling av grunneiendom. Signe Ulland Fløtterud PS 4/14 GNR/BNR 13/1 F29 Klage på vedtak i PNR-sak Aud Kari Sandbæk Olsen 37/13 PS 5/14 Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Brynjulf Hansen Kongsbergregionen. (Formannskapets Jon Olav Berget er saksordfører til kommunestyret) PS 6/14 Oversikt planarbeider Knut Klev

2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2011/229 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. Sluttbehandling etter pbl MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. Grunnlag: Reguleringskart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist reviderte Vedlegg: - PNR-sak 32/12 - Forslag til reguleringsbestemmelser, sist revidert Forslag til reguleringskart (forminsket), sist revidert Saksopplysninger: Planen omfatter i hovedsak grunneiendommen GNR/BNR 8/3; Maugerud. Planområdet er beliggende syd vest for Blåberg fjellstue på nordre del av Blefjell. Området grenser mot Hoppestadvatnet i sør og Djupvatnet i nord. Hovedområdet er på nordre siden av atkomstvegen til Fagerfjell. Reguleringsforslaget omfatter 40 planlagte hyttetomter (i planforslagets vestre del) og 7 eksisterende hytter (i planforslagets østre del). Adkomst til området er vegen til Fagerfjell. Eksisterende bebyggelse har lav til middels sanitær standard. Det planlegges for høy sanitærteknisk standard for ny og eksisterende bebyggelse. Det er utarbeidet en egen temavurdering om disse forholdene Planområdet er i kommunedelplanen for Blefjell avsatt til byggeområder for fritidsboliger og LNF-områder. Reguleringsforslaget er utarbeidet av ar plan & landskap v/landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier Gunnar Maugerud. Reguleringsforslag ble av komiteen for plan, næring og ressurs i møte , PNR-sak 32/12, vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune, samt interesseorganisasjoner og berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelser (innspill) ble satt til

3 Mottatte uttalelser. Fylkeskommunen: Maugerud fritidsbebyggelse - gnr 8 bnr 3 - Flesberg kommune - forslag til reguleringsplan - offentlig ettersyn - uttalelse kulturminner I samsvar med plan- og bygningslovens 12-8 har Buskerud fylkeskommune ved utviklingsavdelingen mottatt ovennevnte planforslag. Automatisk fredete kulturminner Vi har ikke opplysninger om automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planområdet ble arkeologisk registrert i september 20 Il, uten at det den gang ble funnet automatisk fredete kulturminner. Vi ser videre at det i reguleringsbestemmelsene opplyses om at dersom det under anleggsarbeid avdekkes automatisk fredete kulturminner må arbeidet straks opphøre og fylkeskommunens kulturvernavdeling varsles jf. kulturminnelovens 8, 2. Vi har derfor ingen merknader til planen. Villreinnemnda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell- Reinsjefjell Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Maugerud, del av gnr 8/3 i Flesberg kommune. Saken gjelder: Villrein nemnda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell skal uttale seg vedrørende offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Maugerud, del av gnr 8/3 i Flesberg kommune. Frist for uttalelser vedrørende planforslaget er satt til 12. Januar Fakta: Planen omfatter deler av eiendommen 8/3 Maugerud. Planområdet ligger sydvest for Blåberg fjellstue på nordre del av Blefjell og grenser mot Hoppestadvatnet i sør og Djupvatnet i nord. Planforslaget omfatter 40 nye og 7 eksisterende hyttetomter. Eksisterende bebyggelse har lav til middels standard og det planlegges nå for høy standard for eksisterende og ny bebyggelse. Planområde er i kommunedelplanen for Blefjell avsatt til byggeområder for fritidsbebyggelse og LNF områder. Saken ble behandlet på møte i arbeidsutvalget av 3 av de tre valgte representantene i arbeidsutvalget, samt den lokale representanten i nemnda. Vurdering: Villreinnemnda skal uttale seg i forhold til villreininteressene i området, og vektlegger i sin vurdering området sin betydning som leveområde og området sin følsomhet ovenfor inngrep. Man vurderer også tiltaket i forhold til om det vil generere økt bruk og mer ferdsel i området. Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder. Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet "Villrein og samfunn - en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell". Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge. Av St.meld.nr. 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bl.a. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld. På østsiden av Blefjell ligger det et stort antall eksisterende hytter og utbyggingspresset har vært stort. Dette medfører mye menneskelig aktivitet og ferdsel som kan komme i konflikt med villreinens bruk av sine leveområder gjennom ulike deler av året. En stor del av ferdselen i Blefjell er også knyttet opp i mot dagsturisme med bakgrunn i Blefjells sentrale beliggenhet i Østlandsområdet. Dette er i all hovedsak knyttet til sørlige deler av Blefjell, men noe dagsturisme er også knyttet opp til områdene ved Fagerfjell lenger nord. Side 3 av 22

4 Jordhøy og Strand (2004) Blefjell- Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de senere år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette. Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randsonene tilleveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell. Villreinnemnda er bekymret for villreinbestanden på Blefjell og mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse. Uttalelse: Villreinnemnda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell mener at tåleevnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randsonene til villreinens leveområde på Blefjell. Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdet, og at en derfor må handle etter et "føre var prinsipp". Villreinnemnda ønsker at det ikke blir lagt til rette med preparerte løyper, nye stier eller organisert ferdsel inn i kjerneområdet for villreinen. Villreinnemnda ber om å få informasjon om den videre behandlingen av saken. Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses nå for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell. Fylkesmannen i Buskerud : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen Maugerud i Flesberg kommune Flesberg kommune har forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell. Eiendommen ligger i et område som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Det er planlagt og bygget et stort antall fritidsboliger i dette området og det er viktig for friluftslivet at det legges godt til rette for stier og løyper. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til planforslaget på grunn av manglende regulering av areal til skiløype og manglende vurderinger etter naturmangfoldloven. Vi anbefaler at det blir avmerket byggegrense mot det åpne myrområdet og at bestemmelsen om gråvannsutslipp blir klargjort. Fylkesmannen imøteser nærmere kontakt med Flesberg kommune om det videre planarbeidet. Bakgrunn Flesberg kommune har i brev av 6. november 2012 oversendt forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell i Flesberg kommune, gnr. 8/3. Fylkesmannen har gitt uttalelse til varsel om oppstart av planarbeidet i brev av 12. september Vi har i denne forbindelse pekt på lovens krav til planbeskrivelse med omtale av virkninger for andre interesser. Vi har videre vist til at det skal tas hensyn tillandskapsmessige forhold, friluftsinteresser og biologisk mangfold i planleggingen, og har særlig vist til Lov om forvaltning av naturens mangfold. Denne loven omhandler sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk, og det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Side 4 av 22

5 Vi har også bedt om at det i planarbeidet blir redegjort for vassdrag i området, og at disse blir tilstrekkelig ivaretatt. Med bakgrunn i friluftsinteressene i området er det videre viktig at det blir lagt inn arealer for grøntdrag, stier og løyper i planen, og at det blir redegjort for tilknytning til overordnet sti- og løypenett i området. Fylkesmannens vurdering Den planlagte fritidsbebyggelsen ved Maugerud ligger i nærheten av Fagerfjell på Blefjell, i et område som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Det er avsatt store områder for utbygging i kommunedelplanen for Blefjell og det er bygget et betydelig antall hytter og leiligheter for fritidsbruk i dette området. Det er også vedtatt reguleringsplaner for hyttebygging for eiendommene på begge sider av Maugerud, med fortetting av hytteområdene. Det er utarbeidet en forholdsvis omfattende planbeskrivelse i tilknytning til reguleringsplanen. Beskrivelsen inneholder imidlertid lite konkrete opplysninger når det gjelder naturgrunnlaget i området, og det er få eller ingen opplysninger om stier og løyper i planområdet. Når det gjelder grøntstruktur står det i planbeskrivelsen at vann og vassdrag og større myrdrag i området gir gode sammenhengende grøntstrukturer. Om skiløyper står det videre i beskrivelsen: «Planforslaget legger opp til mulighet for å knytte seg til hovedløypenettet både mot Fagerfjell og Hølsetra. Det er ikke en fastsatt trase for tilførselsløype, denne kan plasseres ettersom det er mest hensiktsmessig.» Det går fram av plankartet at store deler av planområdet er avsatt til skogbruk og friluftsliv. Et åpent myrområde i den søndre delen av reguleringsplanen er skjermet for bebyggelse, og det er avsatt byggegrense på 50 m mot tre vassdrag som berører området. Fylkesmannen ser dette som positive tiltak for å ta vare på naturverdiene i tilknytning til vann og vassdrag, men det bør også inntegnes byggegrense mot det åpne myrområdet. Ellers går det fram av beskrivelsen og kartet at den planlagte bebyggelsen vil bli liggende på et forholdsvis flatt område med lite innsyn fra de nærliggende hytte- og friluftsområdene. Øvrige deler av planområdet er preget av forholdsvis bratt terreng. Det er planlagt til sammen 40 nye hyttetomter med bilveg fram til alle hytter, men det er ikke avsatt noen trase for skiløype gjennom området. Fylkesmannen vil i denne forbindelse peke på at det går en hovedskiløype nordvest for planområdet, og det er viktig for friluftsinteressene at det planlegges hensiktsmessige tilførselsløyper fra hytteområdene. I tillegg til de 40 hyttetomtene på eiendommen Maugerud vil eksisterende og planlagte tomter gi rom for ca 30 hytter på naboeiendommen mot sør, og det er derfor behov for en godt tilrettelagt tilførselsløype gjennom planområdet. Når det gjelder naturmangfold går det fram av planbeskrivelsen at det ikke er registrert truede arter i Artsdatabanken og at det ikke finnes data om planområdet i Naturbase. På side 12 i planbeskrivelsen er det videre foretatt en opplisting av aktuelle bestemmelser i Naturmangfoldloven, med noen kommentarer. Etter Fylkesmannens oppfatning gir dette avsnittet ikke en tilstrekkelig vurdering etter naturmangfoldloven Til orientering oversendes et eksemplar av Miljøverndepartementets brev av 6. oktober 2011 om krav til saksbehandling, dokumentasjon og vurderinger i plansaker og andre enkeltsaker. Vi kan ikke se at planforslaget kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. I planbestemmelsenes 5 siste avsnitt er det henvist til «pkt. j» angående gråvannsutslipp. Det fremstår som uklart hvilken bestemmelse dette er, og kommunen oppfordres til å klargjøre dette. Innsigelse og anbefaling Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen Maugerud på grunn av manglende regulering av areal til skiløype og manglende vurderinger etter naturmangfoldloven. Side 5 av 22

6 Fylkesmannen anbefaler at det blir avmerket byggegrense mot det åpne myrområdet og at bestemmelsen om gråvannsutslipp blir nærmere klargjort. Vi imøteser nærmere kontakt med Flesberg kommune om planarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud : Fylkesmannens miljøvernavdeling opprettholder innsigelse til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen Maugerud i Flesberg kommune Flesberg kommune har i brev av 2. april 2013 oversendt et revidert forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell. Fylkesmannens miljøvernavdeling reiste i brev av 10. januar 2013 innsigelse til forslag til reguleringsplan for dette området. Innsigelsen var begrunnet i manglende regulering av areal til gjennomgående skiløype og manglende vurderinger etter naturmangfoldloven. I det reviderte planforslaget er det tegnet inn et areal for skiløype med tilknytning til hovedløypenettet i den nordvestre delen av planområdet. Denne løypetraseen vil gi mulighet for å komme ut fra hyttebebyggelsen ved Maugerud på ski, men gir ikke en gjennomgående løypetrase gjennom området. Vi vil i denne forbindelse minne om at det går fram av vårt brev av 10. januar 2013 at det er behov for en godt tilrettelagt tilførselsløype gjennom planområdet, også for å knytte fritidsbebyggelsen på naboeiendommen i sør til løypenettet. Siden det ikke er lagt inn areal for en gjennomgående skiløype ved Maugerud må innsigelsen til reguleringsplanen opprettholdes. Planbeskrivelsen er endret og det er gitt en mer omfattende redegjørelse når det gjelder forholdet til naturmangfoldloven. Selv om det ikke foreligger registreringer i de offentlige kartbasene av sårbare arter eller viktige naturtyper, hadde det vært ønskelig med en nærmere faglig vurdering av området. Reguleringsplanen gjelder et område med lite tekniske inngrep som omfatter vann, vassdrag og myrer, med potensial for interessante funn. Slik som saken står har vi likevel kommet fram til at innsigelsen kan trekkes på dette punktet. Fylkesmannen i Buskerud : Miljøvernavdelingen kan trekke innsigelse til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen Maugerud i Flesberg kommune Flesberg kommune har i brev av 2. april 2013 oversendt et revidert forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell. Kommunen har videre oversendt e-post av 2. september 2013 med kartdata og supplerende opplysninger om saken. Det går fram av kommunens oversendelse at det vil bli anlagt ei ny skiløype sør for den planlagte bebyggelsen i Maugerud hytteområde, med forbindelse til hovedskiløypene. Miljøvernavdelingen ser på dette forslaget som en god løsning for de allmenne friluftsinteressene, men savner en rekkefølgebestemmelse som sikrer at skiløypa er klar til bruk når det igangsettes bygging av nye hytter i området. Ellers mangler det en beskrivelse av terrengforhold og naturmangfold i den nye løypetraseen, i henhold naturmangfoldloven Vi må også be om at det blir utarbeidet en vurdering av konsekvensene for naturmangfoldet ved en slik løsning, jf planog bygningsloven 4-2 om planbeskrivelse. Når disse forholdene er avklart er miljøvernavdelingen innstilt på å trekke innsigelsen til reguleringsplanen for Maugerud hytteområde. Det er imidlertid en forutsetning at den nye skiløypa ikke har vesentlige negative virkninger for allmenne interesser. Fylkesmannen i Buskerud : Fylkesmannen trekker innsigelse til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen Maugerud i Flesberg kommune Side 6 av 22

7 Flesberg kommune har i brev av 21. november 2013 oversendt et nytt, revidert forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen Maugerud på Blefjell. Kommunen har videre oversendt e-post av 2. september 2013 med kartdata og supplerende opplysninger om saken. Det går fram av kommunens oversendelse at det vil bli anlagt ei ny skiløype sør for den planlagte bebyggelsen i Maugerud hytteområde, med forbindelse til hovedskiløypene. Fylkesmannen ser på dette forslaget som en god løsning for de allmenne friluftsinteressene, men savner en rekkefølgebestemmelse som sikrer at skiløypa er klar til bruk når det igangsettes bygging av nye hytter i området. Vi ber derfor om at Flesberg kommune vurderer å sette inn et vilkår i reguleringsbestemmelsene som sikrer at den nye skiløypetraseen blir opparbeidet, og er klar til bruk, før eller samtidig med den planlagte utbyggingen i området. Vi har tillit til at kommunen ivaretar de allmenne friluftsinteressene ved sluttbehandling av reguleringsplanen for Maugerud hytteområde, og trekker innsigelsen til planen. Rådmannens kommentar: Reguleringsbestemmelsene inneholder nå følgende rekkefølgebestemmelse: Før nye hytter kan tas i bruk skal tilferdselsløype i området være etablert. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunens komité for plan, næring og ressurs å forelegge reguleringsforslaget (sist revidert: kart , bestemmelser ) for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens Side 7 av 22

8 FLESBERG KOMMUNE Gnr 9 Bnr 8 Søre Solum - Søknad om utsettelse av boplikt. Lampeland Arkiv 9/8/0/0 Saksmappe 2013/744 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, innvilges Hans-Ole Homelien en forlenget frist med 3 tre år med å tilflytte Gnr 9/8 Søre Solum. Fristen løper fra kommunestyrets vedtaksdato. Vedlegg: Saksopplysninger: Hans - Ole Homelien fikk den (k-sak 64/10) konsesjon på ovennevnte registreringsnummer under forutsetning av at eiendommen skulle tilflyttes innen 2- år fra kommunestyrets vedtaksdato. Hans-Ole Homelien søker nå om ytterligere 3 års utsettelse av boplikten. Hans skriver følgende: Jeg søker om å få 3 års utsettelse på min boplikt på Søre Solum gnr 9 bnr 8. Årsaken til at jeg trenger mer tid før jeg kan flytte permanent til Søre Solum, er pga min nåværende økonomiske situasjon. I dag bor jeg i Tønsberg og jeg vil forsøke å selge huset jeg har der. Jeg har siden jeg overtok Solum, opparbeidet jordet på gården slik at det skal bli mulig med produksjon av korn/gras. Har dyrket korn alle 3 årene, men har dessverre hatt uflaks med avling alle årene. Det har vært ulike årsaker til at det ikke har lykkes, men hovedårsaken til at det ikke har blitt noe av avlingen er mangel på næring i jorden og at været har ikke stått meg bi. Det har rett og slett ikke vært lønnsomt og treske, derfor har jeg pløyd ned og startet på nytt hver vår. Nå har jeg fått kalket jordene og hatt gravmaskin til å fjerne de store steinene mens jeg har hatt mange dager hvert år, med steinplukking. Siden jeg ikke har inntekt på gården, vil jeg måtte passe på og holde utgiftene nede fordi jeg må finansiere alt av egne midler som ikke kommer fra gården. Jeg har kjøpt inn traktor privat men siden jeg ikke har inntekter på gården får jeg heller ikke fradrag for mva, da blir det kostbart. Jeg har hogd ned og delvis nydyrket den delen av jordet som var grodd igjen med lauvskog nedenfor stabburet slik at jeg kan få koblet sammen jordet til en hel flate. Jeg har også drevet beiterydding rundt jordene + nedenfor og ovenfor husene. Jeg har også gravd opp

9 rundt låven slik at det skal være mulig å komme til med maskiner og få utnyttet låven på en bedre måte for min bedrift Hansi as. Jeg har fjernet de gamle steinrøysene som har vært rundt på jordet og planert ut slik at alt kan benyttes som jorde. Planen min for kommende sommer er å opparbeide den gamle traktorveien som går fra låven og opp over i skogen vestover. Dessuten ønsker jeg å lage et skur/garasje til å kunne ha gravere, traktor og annet redskap, nå står alt ute. Låven er egnet for hest og ikke traktor. Jeg må ta en ting av gangen for å kunne klare det økonomisk. Målet mitt før jeg begynner med huset er å kunne opparbeide gården slik at den kan bli funksjonell til mitt behov. Planen er å kunne flytte mye av det jeg har i Oslo (hansi as) til Solum og drive min jobb fra Solum. Jeg er så heldig at jeg kan bo på hytta mi på blåberg inntil jeg får økonomi til å tåle en byggestart på huset. Jeg har fått ryddet med ryddesag 360 mål i gamle plantefelt. Holder nå på med å søke om å få frem skogsbilvei fra syd Holmvatnet til Solumsetra og Laughaug åsen. Dette for å kunne drive frem tømmer i dette området (ca 1500 mål) her har det ikke vært tømmer hogst på lange tider og skogen er moden for å bli hogd. Mitt håp er å komme i gang med hogst av trase 2014 og oppstart graving sommeren Huset er av en slik forfatning at den krever helrenovering fra bunn til tak, inne som ute. Dette blir en kostbar affære som jeg i dag ikke kan klare på noen år. Jeg må også lage nytt kloakk system og renseanlegg til huset. Det står vann I kjeller og det må dreneres rundt huset før man gjør noe annet. Stabburene på gården må ha renovering, her har jeg fått anbud fra en byggmester og han har tatt på seg å ta disse til sommeren, han skulle ha tatt dem i sommer men pga dårlig helse kunne han ikke ta dem. Låven har jeg fått gravd ut under slik at jeg har fått plass til å kjøre traktoren under tak. Jeg trenger som nevnt å få laget meg en garasje til redskap til sommeren. Gunnulfsbu setra: Det er behov for total restaurering av gamle bua og fjøset på Gunnulfsbua (fjøset har taket falt ned og gamlebua står for tur), nybua på Gunnulfsbua har jeg fått Tjæresatt og lagt ny papp på taket så den klarer seg bra. På Solumsetra trengs det også full restaurering av gamle bua mens fjøs, stall og vedskjul har behov for renovering. "nybua på solumsetra" er ganske bra. Nå har jeg fått omstrukturert min jobb (Hansi as ) slik at jeg har fått frigjort alt som har med sommer aktiviteter å gjøre, nå kan jeg prioritere jobbing på solum fra 1. mai til 1. September. Hansi as kjøpte inn to gravmaskiner og dumperhenger som jeg kan leie privat og som jeg ønsker å ta på meg mindre oppdrag. Dette gjør det enklere å få gjort det jeg ønsker for å få gården dit jeg vil ha den. Jeg har planer om å få tatt meg et maskinfører kurs slik at det vil være mulig å kunne ta på seg mindre oppdrag. Det tar tid å lære graving og jeg kan ikke regne med store inntekter på graving for andre. Jeg har også planer om å bidra selv til å få laget den planlagte veien på fjellet (solumsetra lauvhaugen) Det er en glede å kunne drive på gården og jeg holder på med mange tanker og ideer for å kunne utvikle gården til å bli en driveverdig gård. Det er fortidlig å legge for store planer siden økonomien er slik den er, det nytter ikke å sette i gang planer når man ikke kan forsvare det økonomisk. Derfor gjør jeg de tingene som ikke krever store investeringer men mye egeninnsats for å legge grunnlaget for fremtidig positiv drift på gården. Mitt mål er å kunne utnytte gården på en slik måte at man skal klare å leve av de ressurser som den har å by på. Dette mener jeg skal være mulig men da må jeg ta de steg for steg og ikke satse mer enn at jeg kan forsvare det økonomisk. Jeg bor I dag på hytta ca halve året, har ikke regnet ut antall dager men det blir sammenhengene fra 1. mai til 1. September, Side 9 av 22

10 deretter blir det helger og lang helger hvor jeg kan jobbe på garden kombinert med min jobb I Hansi as. Jeg håper på positive behandling av min søknad. Vurdering: Våningshusene på Søre Solum sto tomme i lengre tid før Hans-Ole Homelien overtok dem. Det er selvsagt en stor oppgave å restaurere en slik bygningsmasse. Rådmannen merker seg at Homelien har gjort mye for å få drift ved gården og er derfor positivt innstilt på å forlenge fristen for tilflytting i hht søkers ønsker. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 10 av 22

11 FLESBERG KOMMUNE Gnr 68/1-2 - Deling av grunneiendom. Lampeland Arkiv 68/1/0/0 Saksmappe 2012/658 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: Kommunestyret gir med dette, i medhold av Jordlovens 12, tillatelse til fradeling av inntil m². fra Gnr 68/1-2, i samsvar med Nedre Buskerud Jordskifterett sitt kart over tunet på Øvre Sønåsen. Vedlegg: Kartskisse fra Nordre Buskerud Jordskifterett. Saksopplysninger: Knut Olav Sønåsen søkte den om fradeling av tomt i Sønåsen Gnr 68/1 og 68/2. Sønåsen skrev den gang følgende i sin søknad: Eiendommen består av to tun og det søkes herved om fradeling av tomt for tunet i Øvre Sønåsen. Gården Sønåsen har vært ett sameie mellom Knut og Ola Sønåsen. I forbindelse med generasjonsskifte er det enighet om at sameiene skal oppløses. Det betyr at Knut Olav Sønåsen (sønn av Knut) overtar hele gården med unntak av tunet i Øvre Sønåsen som overtas av Ole Helge Sønåsen (sønn av Ola). Status o på date er at Knut Olav overtok Knut s del og har vært i sameige med Ola. Ola døde i mai 2012 og pr. i dag er gården ett sameie mellom Knut Olav og Ola s dødsbo. Tunet i Øvre Sønåsen består av flere bygg. Den fradelte tomten skal dekke alle eksisterende bygg. Dette resulterer i en tomtestørrelse på m2., se vedlagte kart. Fradelingen av denne tomten skal behandles av Jordskifteretten den Etter at Jordskifteretten hadde vært på befaring mottok kommunen en mail fra Knut Olav Sønåsen med ønske om at saken ikke skulle behandles før ny kartskisse over tomtestørrelsen forelå. Den mottok Flesberg kommune ny henvendelse fra Knut Olav Sønåsen med henstilling om at saken nå ønsket behandlet i hht vedlagte karstskisse fra Nedre Buskerud Jordskifterett. Ny oppmåling viser en tomtestørrelse med påvist naturlig avgrensing på m2. og en alternativ avgrensing på m2. Søknaden må vurderes opp mot Jordlovens 12.

12 I 12 står det bla annet følgende: Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Vurdering: Omsøkte deling vil være en naturlig løsning for å få en fremtidsretta drift av Gnr 68/1-2 og oppfyller derved, etter rådmannens mening, kravet til deling etter Jordlovens 12. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 12 av 22

13 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 13/1/29/0 Saksmappe 2012/401 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 13/1 F29 Klage på vedtak i PNR-sak 37/13 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan- næring og resurs tar klagene fra grunneier (15/2) Ingunn Bjøråsen Vatnebryn (15/1,2) og Bjørg Berget (13/1) til følge og opphever sitt vedtak i PNRsak 37/13. Klagene er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger». Begrunnelse: Grunnen for at klagene tas til følge er at de inneholder momenter som tilsier at kommunen skal omgjøre sitt vedtak i PNR-sak 37/13. Saksopplysninger: Ved behandling av saken i møte , PNR-sak 37/13 fattet komiteen følgende vedtak: 1. Omsøkte dispensasjonssøknad utløser vegløsning for 3 hytter. Foreslåtte veitrase er befart av utvalget, som ikke finner at denne vil medføre til en vesentlig naturforringelse. Området, som hyttene ligger i er i kommunedelplanen regulert til byggeområde, mens det foreligger ingen godkjent reguleringsplan, bare en gammel dispensasjonsplan. Eneste mulighet for hytteeierne i dagens situasjon er gjennom en dispensasjon. Utvalget vil derfor innvilge dispensasjon etter Pbl 19,2 for omsøkte veitrase, med følgende vilkår. 2. Bekkekryssingen skal løses ved oppføring av trebru. 3. Vedtaket gis oppsettende virkning frem til klageadgangen er utprøvd. Kommunen har mottatt følgende 2 klager på vedtaket i PNR-sak 37/13: For grunneier Bjørg Berget GNR/BNR 13/1; Jon Olav Berget: Klage på vedtak gjort av komiteen for plan, næring og ressurs i sak PS 37/13, Jeg klager på vedtaket i sak PS 37/13, hvor komiteen for plan, næring og ressurs, dispenserer fra pbl 19-1, og tillater bygging av vei til hytte. Det klages på følgende punkter: Hverken eier av hytte GNR/BNR 13/1 F29 Klaus Ottersen, ansvarlig søker Numedal hytteutvikling, eller ansvarlig utførende Einar Huslende, har grunneiernes tillatelse til å gjøre denne type tiltak på deres eiendommer. Det omsøkte tiltaket berører eiendommene Løsstad GNR/BNR 15/1, og Vestre Berget GNR/BNR 13/1.

14 En slik veiløsning, som bare dekker tre hytter, vil være svært uheldig og hemmende for en kommende reguleringsplan for området. En veiløsning i en slik plan vil kunne dekke mange flere hytter, og vil også kunne ivareta løsninger for annen infrastruktur, som vann, avløp, fiber og eventuelt strøm lagt som jordkabel. Grunneier GNR/BNR 15/1,2; Ingunn Bjøråsen Vatnebryn: Jeg har den 4/11-13 blitt kjent med vedtaket i sak 37/13 avgjort den 27/ Jeg påklager vedtaket og hevder å ha framsatt klagen i rett tid da jeg først ble kjent med vedtaket den 4/11-13, og ikke mottok dokumenter fra kommunen før den Jeg stiller meg undrende til at kommunen ikke har krevd framlagt dokumentasjon på at søker har rett til å bygge veg over min eiendom. Det er sendt nabovarsel til tidligere eier, men det er jo en selvfølge at slik nabovarsling ikke gir noen rett til å bygge veg på annen persons eiendom. Utgangspunktet mitt er at jeg ikke ønsker å gi slik tillatelse på nåværende tidspunkt. Mine planer er å utarbeide en reguleringsplan, eventuelt i samarbeid med andre grunneiere for å få optimale løsninger. Jeg er også overrasket over at både hytteeier og søker fremmer en slik søknad uten forhåndstillatelse fra berørte grunneiere. Selve vedtaket og saksforberedelsene inneholder flere formelle feil. Det jeg har registrert har jeg tatt opp nedenfor. Ser av dokumentene at søknaden er registrert inn i kommunen den Nabovarselet er sendt rekommandert den Dette er ikke i samsvar med reglene i pbl. Søknad skal ikke sendes inn før nabovarselfristen har gått ut. En har heller ikke funnet noen senere bekreftelse på dette og ingen kommentar om dette i kommunens saksutgreiing. Det går ikke fram av dispensasjonsvedtaket hva det dispenserer fra. Det går ikke fram av verken vedtaket eller saksutredningen at vilkårene for dispensasjon er til stede. Dette går klart fram av kapittel 19 i pbl og er presisert i Fylkesmannens uttalelse. Dersom vilkårene ikke er til stede så kan ikke kommunen gi dispensasjon. Med henvisning til foranstående så ber en om at kommunen omgjør sitt vedtak og avslår søknaden om dispensasjon. Jeg ber om at klagen gis oppsettende virkning. Dette gjør jeg selv om det er tatt med i pkt 3 i vedtaket da jeg mener dette ikke er i samsvar med regelverket. Et vedtak kan ikke gis oppsettende virkning før det foreligger en klage. En avgjørelse om oppsettende virkning er heller ikke et vedtak. Det er en prosessuell avgjørelse. Kommunen skrev til Bjøråsen Vatnebryn med gjenpart til de øvrige parter: Med referanse til din klage på kommunens vedtak i PNR-sak 37/13 av , mottatt Det er også mottatt klage på samme vedtak fra Jon Olav Berget på vegne av grunneier GNR/BNR 13/1 Bjørg Berget. Klagene vil bli forelagt kommunens komité for plan, næring og ressurs i komiteens første møte, som vil bli etter årsskiftet. Noen kommentarer til klagen. Det følger av plan- og bygningslovens (pbl) 21-3 at naboer og gjenboere skal varsles før søknaden sendes inn. Naboer og gjenboere skal gis en frist på minst 2 uker til å uttale seg etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Merknader sendes til søker. Dispensasjonssøknaden er datert og mottatt Rekommandert nabovarsel er sendt naboer og grunneiere Tidligere skulle merknader sendes kommunen, men for å effektivisere kommunens saksbehandling ble dette endret ved endringslov av for søknadspliktige tiltak. Dispensasjonssøknaden ble tatt opp til behandling i kommunen etter at regionale og statlige myndigheters uttaleser forelå etter pbl Side 14 av 22

15 Rådmannens anbefaling i PNR-sak 37/13 var avslag fordi pbl vilkår for dispensasjon var ikke til stede, jf. saksfremlegget og Fylkesmannens uttalelse. Fra sak 37/13: Numedal Hytteutvikling AS (3628 Veggli) har kommunen mottatt dispensasjonssøknad. Numedal Hytteutvikling AS søker på vegna av Klaus Ottersen (eier av hytte GNR/BNR 13/1 F29) kommunen om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell for å tilrettelegge for veg (ca 120 m) i retning Ottersens hytte: Søknaden datert : Dispensasjonssøknad. Søknad om dispensasjon fra kommuneplan meters beltet langs vassdrag På vegne av tiltakshaver Klaus Ottersen, søker Numedal Hytteutvikling AS herved om dispensasjon fra kommuneplan om bygging av veg til 3 hytter. Beliggenheten og plasseringen av veien er vist på situasjonskartet. Veien vil krysse en liten bekk som vist på kartet. Denne kan enten legges i rør eller det kan bli bygd en klopp over bekken. Sender med tre bilder som viser bekken og eksisterende gangklopp over bekken. Området hvor veien er tenkt bygd er merket som byggeområde på kommuneplan ( se vedlagt kart). Veitraseen vil bli koblet til en eksisterende hyttevei. Søknaden vil ikke komme i konflikt med godkjent sti eller løypenett, eller andre kjente friluftsinteresser. Ansvarlig søker er Numedal Hytteutvikling. Ansvarlig utførende er Einar Huslende. Vi ber om at saken tas opp til behandling så raskt som mulig, og ber om å bli kontaktet umiddelbart hvis det er uklarheter eller spørsmål knyttet til det innsendte materialet. To tillegg til PNR-sak 33/12, mottatte henholdsvis og : GNR/BNR 13/1 F29 Vedr. søknad om dispensasjon - nytt moment i saken Vi viser til brev fra kommunen datert hvor kommunens komité for plan, næring og ressurs behandlet overnevnte sak i møte den Vi skal motta brev om befaring, antakelig tirsdag Eier av hytta Grethe Krohn Ottersen har i den senere tid fått store funksjonshemninger og er blitt avhengig av rullator. Vi tok ikke dette momentet med i søknaden da vi regnet med at tillatelse ville bli innvilget på en såpass kort vegstrekning vi søkte om. Av brevet fra Fylkesmannen derimot ser vi at det anbefales avslag. Vi legger derfor frem leggeattest på at vi er helt avhengige av en veiforbindelse for å få brukt hytta. Det argumenteres for at området må reguleres før det gis tillatelse til vei. Det kan nevnes at vi kun søker om 40 meter veg på samme sted der vår gangsti går i dag, og som er på den enormt store eiendommen til Bjørg Berget. Hennes eiendom er ikke regulert. Hun ønsker ikke å utvikle sin eiendom mens, hun er eier. Den lengste delen av vegen vi søker om (ca. 75 m) går over eiendommen til Ingrid Bjøråsen, Hennes eiendom følger hovedvegen nedover, er ferdig utbygd og vil nok ikke bli regulert. Hvis det hjelper for søknaden kan det gjerne settes krav om at vi, hvis eiendommen til Bjørg Berget blir regulert i fremtiden, må endre adkomsten jmf. Eventuell reguleringsplan. I dag kan vi kjøre frem til hytte 15/1/F49. Eieren her skal snart bygge ut hytta mot øst slik at hytta da vil stenge for vår adkomst. Vår adkomst må da noen meter lengre ned samme Side 15 av 22

16 hva. Det er derfor totallengden på vegen blir ca 115 meter. Den omsøkte vegen vil måtte legges i en liten bue for å komme rundt hytte 15/1/F49. Denne delen av vegen (ca.75 meter) vil være rett ved eksisterende veg og ikke ødelegge landskapet. Vi mener at dette begrensede tiltaket ikke vil skape presedens for etablering av veier i strid med kommunedelplanen. Vedlegg: Legeattest fra Dr. Ragnar Sundby Rådmannens kommentar: Det er per dags dato ikke mottatt byggesøknad for hytte GNR/BNR 15/1 F49. Legeattest kan ses i møtet. Legeattest er unntatt offentligheten : Ekstra opplysninger til søknad om veg på Blefjell fra Klaus Ottersen Jeg viser til søknad som skal behandles i utvalget i juli og befaring foretatt 11. juni av utvalget. Jeg ble bedt om å sjekke ut hvilke andre hytter som kan ha nytte av en veiløsning. Vi har søkt om veg for 3 hytter: 13/1FB, 13/1F2 samt min hytte 13/1 F29 Andre hytter som kan nyte godt av denne vegløsningen er følgende: Hytte nr 13/1F4 som eies av Kari-Ann Hellum Børseth vil ha stor glede av veg og kan ha parkering sammen med oss. Denne hytta ligger nord for oss. Hytte nr 15/1F63 kan få en parkeringsløsning der vi begynner den nye traseen. Hytte nr 15/1 F11 kan få en kort avstikker ned til sin hytte da ny veg vil gå nærme denne hytta. Hytte nr 15/1 F49 får en bedre løsning foran hytta når veien legges om. Hytten er i uregulert område 0,8 km nordvest for Blestua på Blefjell. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til «Byggeområder» hvor vegbygging krever reguleringsplan. Videre vil vegen være i strid med byggeforbud langs vassdrag. Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for vei til hytter på Blefjell i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for anlegg av veg til tre hytter på Blefjell. Tiltaket er i strid med bestemmelser om plankrav og byggeforbud langs vassdrag. Veien vil berøre et delvis åpent landskap og krysse en bekk, og Fylkesmannen fraråder kommunen å gi dispensasjon. Mange dispensasjoner vil virke negativt for allmenne interesser og føre til at kommunedelplanen undergraves. Vi vil vurdere å klage på et eventuelt vedtak om dispensasjon. Bakgrunn Flesberg kommune har i brev av 8. juni 2012 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for opparbeidelse av hyttevei nordvest for Blestua. Veien skal betjene tre hytter og vil bli ca. 115 m lang. Arealet er i kommunedelplanen avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse. Tiltaket krever dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser om plankrav og byggeforbudssone langs vassdrag. Side 16 av 22

17 Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kapittel. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I plan- og bygningsloven 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det at det langs vassdrag skal tas hensyn til allmenne interesser. I Nasjonale forventninger står det videre at kommunene skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn i planleggingen. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Det går fram av 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. Kommunen bør heller ikke dispensere fra kommuneplanen når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må kunne begrunnes ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens. Fylkesmannens kommentarer Kommunedelplanen har bestemmelser med krav om reguleringsplan for etablering av veier på over 40 m i byggeområdene. Den øvre randsonen til fjellet utgjør viktige friluftsområder. Her er det et stort antall eksisterende hytter som i dag er uten vei. Det er avgjørende for den videre utviklingen og mulighetene for å ivareta de allmenne landskapsog friluftsinteressene at kommunedelplanens bestemmelser ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Flere tiltak over tid vil bidra til en bit-for-bit-utbygging som til sammen vil virke negativt på de allmenne interessene som planmyndigheten skal ivareta. En behandling som dispensasjonssaker gjør at utviklingen av området ikke underlegges en helhetlig vurdering. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til 10 i naturmangfoldloven som omhandler samlet virkning. Formålet er nettopp å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må derfor begrunnes nøye ut fra en helhetsvurdering hvor også landskapet må tillegges vekt. Det aktuelle området er et delvis åpent og sårbart landskap der nye inngrep vil kunne gi uheldige virkninger. Vi viser også til nasjonale føringer for forvaltning av vassdrag og vassdragsnære områder og kan ikke anbefale nye tiltak som fører til inngrep i bekken. Det kommer ikke frem av oversendelsen at kommunen har vurdert forhold knyttet til bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra eller redegjort for hvilke fordeler og ulemper som vil kunne knyttes til en eventuell innvilgelse av søknaden. Slike foreløpige vurderinger skal følge saken når den blir sendt på høring. I denne sammenheng vil vi vise til Fylkesmannens veileder om dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven som et nyttig hjelpemiddel. Veilederen er tilgjengelig på våre hjemmesider. Konklusjon Fylkesmannen anser at det omsøkte tiltaket vil kunne få negative virkninger for allmenne landskaps-, natur- og friluftsinteresser og føre til en uheldig presedens. Vi kan heller ikke se at plan- og bygningslovens vilkår for å kunne gi en dispensasjon er tilstede i saken. Vi ber om å bli orientert om videre vedtak slik at vi kan vurdere om vi vil benytte vår Side 17 av 22

18 klageadgang. Vurdering: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommunedelplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det ligger mange eldre hytter i området, og en dispensasjon i tråd med søknaden vil kunne skape presedens for etablering av nye veger i strid med planen. Etablering av veger i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og vegbehov for et større område kan sees i sammenheng. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. Rådmannen anbefaler utvalget å avslå dispensasjonssøknaden. Spørsmål om atkomst til hytten(e) skal løses ved regulering. Side 18 av 22

19 FLESBERG KOMMUNE Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2011/416 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 administrasjonsutvalget formannskapet kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune deltar i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver m.h.t. renovasjon i tråd med forutsetninger og beskrivelse i saksframlegget. Vedlegg: Mulighetsstudie (vedlegg til k.sak 32/11) Rapport forprosjekt: Rapport fra forprosjekt Saksopplysninger: En mulighetsstudie ble utarbeidet i perioden juni desember 2010 på oppdrag fra Kongsbergregionen. Oppgaven i mulighetsstudien gikk ut på å besvare følgende spørsmål, stilt av regionens rådmannsutvalg: 1. Hva kan kommunene samarbeide om innen renovasjon og avfallshåndtering/ behandling? 2. Hvilken organisatorisk form kan samarbeidet ha? Studien konkluderer med at kommunene kan samarbeide om alle trinn i avfallets verdikjede og på alle de områder der kommunene har, eller kan ha, oppgaver knyttet til avfall og renovasjon. Ved å inngå et formalisert og langsiktig avfallssamarbeid vil kommunene bli bedre i stand til å utvikle sine avfallstjenester i takt med behov og tekniske muligheter, opptre med tyngde i markedet for avfall og renovasjon, tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og bygge et sterkt fagmiljø. Det konkluderes videre, i mulighetsstudien, med at samarbeidet kan ha forskjellige former, men at interkommunalt selskap (IKS) vil være den mest hensiktsmessige formen ut fra kommunenes behov og interesser. Mulighetsstudien var grunnlaget for at det ble fremmet en sak til politisk behandling i alle de syv samarbeidende kommuner i Kongsbergregionen. Og det ble gitt en tilslutning til at kommunene sammen skulle fortsette arbeidet med samarbeid om renovasjon/avfallshåndtering som ambisjon. Men da gjennom å gjennomføre et forprosjekt for ytterligere konkretisering.

20 Flesberg kommunestyre behandlet sak om forstudie (mulighetsstudie) i møte , under sak 32/11, og fattet følgende enstemmige vedtak: Flesberg kommune deltar i forprosjekt «Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen» og forutsetter at forprosjektet gjennomføres i h.h.t. vedlagt plan. Forprosjektet er gjennomført i Og bygger altså videre på resultater fra forstudie utført av Rambøll i 2010 (og fra kartlegging utført av Asplan Viak i 2009). Hensikten med forprosjektet har vært å utrede muligheter og forutsetninger for en vellykket etablering av en felles avfallshåndtering for hele regionen, og å tilrettelegge for etablering av en slik felles interkommunal avfallshåndtering. Sentralt i denne utredningen står vurderingen av kostnader og mulighetene for systemeffektivisering ved å se hele Kongsbergregionen som ett avfallsområde. Det har også vært viktig å få fram konsekvenser og muligheter for alle berørte parter slik som eiere, ansatte, leverandører og brukere av kommunal renovasjon. Forprosjektrapporten anses å stadfeste konklusjonene i forstudiet, og anbefaler altså å etablere et interkommunalt samarbeid knyttet til avfall/renovasjon. Av de foreslåtte samarbeidsmodeller i rapporten, anser rådmennene i Kongsbergregionen det som mest aktuelt å gå videre i en form der dagens IRMAT oppløses, og at Kongsbergregionens kommuner sammen danner et nytt selskap. Det er sett som ønskelig at Sauherad og Bø kommuner også deltar i et slikt selskap (eierkommuner i IRMAT). Rådmennene i Kongsbergregionen legger altså til grunn alternativ 4 i forprosjektrapporten (s. 48) som det aktuelle alternativ. Men det er i arbeidet i etterkant av forprosjektet anført argument som kan aktualisere aksjeselskap som relevant alternativ selskapsform. Kongsbergregionens rådmenn legger derfor til grunn at det i neste fase skal vurderes på nytt om den konkrete selskapsform bør være IKS eller AS. Rådmennene i Kongsbergregionen forutsetter uansett at et nytt selskap overtar alle deler av kommunens oppgaver knyttet til dette ansvars- og oppgaveområde. Det har vært gjennomført aktivitet knyttet til å etablere kontakt med de kommunene på eiersiden i IRMAT som ikke er medlemmer i Kongsbergregionen. Og Kongsbergregionens vurdering etter de foreløpige drøftinger, er at det synes å være interesse for samarbeid fra disse kommunene. Og da dertil et mulig grunnlag for etablering av samarbeid mellom 9 kommuner. I etterfølgende arbeid har det fremkommet at det er behov i kommunene for politisk avklaring/forankring før evt. ny fase. Denne saken representerer således et initiativ til oppfølging i tråd med dette (jfr. vedtak i Rådet for Kongsbergregionen , sak 066/13), og der tema for beslutning i kommunene er å avklare tilslutning til, og deltagelse i, en slik videre fase. Denne neste fase er tenkt å forberede nytt beslutningspunkt i kommunene, der den evt. praktiske etablering av ny virksomhet kan realitetsbehandles. Altså bes kommunen nå ta stilling til hvorvidt man ønsker delta i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunenes oppgaver mht renovasjon. Dersom kommunene vedtar slik tilslutning vil rådmennene i de deltagende kommuner sammen organisere arbeidet i neste fase. Og ha ansvar for at det på senere tidspunkt fremmes ny sak til behandling i kommunene der evt. grunnlag for videre samarbeid er dokumentert og forutsetninger for etablering av nytt selskap klargjort. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune deltar videre i arbeidet med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver innenfor renovasjon. Side 20 av 22