Odvar Nordli var mest opp tatt

Transkript

1 Kommune Dialog Nr. 3/2012 Vi tren ger kun én kommunalbank Min gründerperiode er over, sier Petter Skouen i sitt avskjedsintervju Side 7 Fortsatt stort lånebehov i kommunesektoren, mener Per Richard Johansen Side 4 VEAS en avansert produksjonsbedrift Side 8 Kommunalbanken et virkemiddel for staten, sier styreleder Else Bugge Fougner Side 6 Jeg føl ger ikke Kom mu nal ban ken like tett len ger, men en slik institusjon er nødvendig for at kommunene skal kunne utvikle velferden, sier tidligere statsminister Odvar Nordli. Nordli kjenner Kommunalbanken både som styremedlem og mangeårig styreleder. Beg ge fyller 85 år i år. Odvar Nordli var mest opp tatt av å snak ke om frem ti den, ikke om ga m le da ger da re da k sjo nen i Kom mu ne D ia log tok tu ren til hjem ste det hans på Tan gen i He de mark. Vi blir møtt i dø ren av en stram kar. Kledd i rød ru tet flanellskjorte og grå buk ser, slik vi har sett han man ge gan ger tid li ge re. Selv om Nord li har vært politikerpensjonist len ge, føl ger han sær de les godt med på hva som skjer i det po li tis ke liv, lo kalt og sen tralt. Vi blir rask plas sert i den ly se bru ne skinn so fa en inne i stu en. Velkomstpraten glir fort over i po li tikk, de mo kra ti og øko no mi. >>>

2 2 XXXdag 00. Månad 2010 KommuneDialog Nr. 3/2012 Mang ler vi sjo ner Kom mu nal ban ken ble etab lert for 85 år si den med bak grunn i at sto re de ler av Kommune - Nor ge var un der ad mi nist ra - sjon og man skul le be kjem pe fat tig dom. - I dag hand ler det mest om å for de le r i k dom, kon sta te rer O d va r Nord l i og leg ger til at beg ge de ler la ter til å være l i ke va n ske l ig. Nord l i et ter ly ser p er sp ek t i ve ne. Ha n s inn trykk i dag er at per spek ti vet til enkel te p o l i t i ke re gå r f ra stat s bud sjet tet på høs ten til re vi dert på vå ren. - Vi had de en vi sjon, sier han. Det var å byg ge la n det, ska p e i n f ra st r u k t u r og ar beids plas ser. Vi øns ket å byg ge vel - ferd. Nå er vi der, men vi har mis tet noe på vei en. Vi mang ler i dag en vi sjon, el ler noe å ar bei de mot, slår han fast. Gjeldsbelastningen bekymrer Nord li for tset ter å snak ke om kom mu ne - øko no mi. Det opp tar han og be kymrin gen lar seg ikke skju le. - Gjeld s b e la st n i n gen i kom mu ne ne er be ten ke lig, syn tes Nord li. Det har vært en enorm vil je til å for nye Nor ge de siste tiåre ne, spe si elt ut vik ling in nen in fra - struk tur. Samtidig har ved li ke holds et ter - sle pet økt be ty de lig og må tas igjen. - Vin du er fal ler i ho det på ele ver. Sko ler må sten ges på Rings aker. Po l i t i ke re få r for ba s ket få stem mer i et valg ved å sat se på ved li ke hold, sier han noe opp gitt. Nord lis be kym ring strek ker seg også t i l de sto re ut ford r i n ger kom mu nen ha r i n nen hel se og so si a l om sorg. - Ser vi det te i for hold til kom mu nens lå ne gren se er det grunn til å være be tenkt. Den tid kan kom me da vi blir nødt til å se på en sa ne ring av gjeld el ler and re fi nan sie rings for mer. For de - ling av inn tekt som i ri me lig grad sammen fa l ler me d p o l i t isk og øko no m isk an svar er nød ven dig. I dag sy nes jeg vi har et uoversiktlig sy stem. Et sy stem der Ol sen drik ker og Han sen be ta ler er ri si - ka b elt. Her s y nes Nord l i t y de l ig v is no e ma ng ler me d da gen s p o l i t i ke re. - Ma r ke d s øko no m i en ha r spi lt fa l l it t. Mens øko no mi en er blitt glo bal er fol kema k ten na sjo na l i ser t, sier ha n. Spørs må let om stat lig sty ring og økono mi har vært vann skil le mel lom høy re - si den og ven st re si den i norsk p o l i t i k k. - Når selv Wil loch be gyn ner å snak ke om be ho vet for stat lig re gu le ring av øko - no mi en, sier jeg til meg selv med d i k te ren Hen r i k Ib sen, For g je ves va r dog ei din fød sel. Od var Nord li fort set ter med å si at kom mu ne sek to ren og for hol det stat kom mu ne er mo dent for re for mer. Må let må være klar an svars for de ling, mer desen t ra l i se r i ng av av g jø rel ses my n d ig het og et re elt lo kalt selv sty re med en framt id s ret tet kom mu ne i n n de l i ng. A lt me d det som for mål å styr ke det kom mu na le selv st y re. D et te er Stor t i n get s a n s va r og opp ga ve. D et lig ger ikke mer tvang i det te enn and re be slut nin ger Stor tin get tref fer. Kommunalbankens rolle? Sam fun net er blitt flek si belt og end rin ger kom mer ras ke re og ras ke - re. Kom mu na l ba n ken ska l bi d ra som kom mu ne nes fi nans in sti tu sjon og sør - ge for å løse man ge av de ut ford rin ger Kommune-Nor ge har frem over. I ho vedsak gjel der det ri me lig og sta bil fi nan sie - ring. Nord li nø ler ikke et se kund, og er t y de l ig på at Kom mu na l ba n ken ha r en vik tig rol le frem over. Rol len dere skal ha frem over er derfor avhengig av hvor dan dere for val ter kunn ska pen, nær he ten til kun den, rådg iv n i n gen, or ga n i se r i n gen, ei er ska p et med mer, sier han. Om Nord li ikke len ger er ak tiv i po litik ken på hjem ste det, mang ler det ikke på en ga sje ment og me nin ger. Et eks empel han gir oss er Stan ge kom mu ne som skal ut vik le tre tu sen nye tom ter i tilknyt ning til den sto re utbyggingen av E6 og dob belt spor for jern ba nen, men kom mu nen ha r i k ke p en ger. In n tek te ne kom mer, men det er len ge til. Hvor dan ska l f i na n sie r i ngs løs n i n gen se ut, sp ør han. Her må vi ha en fi nan sie rings form som gjør det te mu lig. - Og hva er ditt råd til Kom mu nal banken? - Det er opp til dere. Han ser på oss to fra ban ken med skarpt blikk. Re dak sjonen i Kom mu ne D ia log fø ler pres set tyn ge al le re de, og spør nys gjer rig - hva me ner du? - Den in sti tu sjo nen som kan sk re d der s y løs n i n ger i den ut v i k l i n gen som kom mu ne ne står over for, vil be stå. For t sat t er ut ford r i n gen å sk re d der s y fi nan sie rings for men. Vi må ha en bank som ka n møte de sto re i n ves te r i ngs - b e ho ve ne kom mu ne ne ha r, en ten det er kom mu ner i t i l f ly t t i ngs om rå der el ler kom mu ner i f ra f ly t t i ngs om rå der. D ere må spil le på lag med kom mu ne ne. Være ak ti ve. Ban ken må bi dra til å løse det te på en ra sjo nell måte. Flere kommunalbanker? - Er det be hov for fle re kom mu nal banker for å be tje ne Kommune-Nor ge? - Nei, vi må snart ta inn over oss at vi bare er fem mil li oner men nes ker i dette lan det. Frem tiden set ter krav til fleksi bi l i tet. End r i ngs v i l je bl i r av g jø ren de. Det hol der med én kom mu nal bank for Kommune-Nor ge. Rik tignok gjør Nor ge mye av seg i n ter na sjo na lt. Nord l i m i n nes et møte me d en r u s sisk p o l i t i ker. Po l i t i ke ren for ta l te at ha n va r så im po nert over at Nor ge fikk til så mye in ter na sjo nalt, når vi bare var 30 mil li oner inn byg ge re i Nor ge. - Jeg svar te at Nor ge bare var knapt fem mil li oner, for tel ler Nord li med et for nøye lig smil rundt mun nen. Men av og til opp trer vi oss som om vi var 30 m i l l i oner. - Apro p os kom mu n is t isk. Viss te dere at Kom mu nal ban ken er den enes te in stit u sjo nen i Nor ge der pla n øko no m ien slo til for fullt? Mens ban ken var en statsbank be stem te Stor tin get til og med over skud det. Nord li kan ikke la være å le når han for tel ler det te. Vår tid er ute og det som gjen står er å gra tu le re han med 85-årsda gen 3. novem ber. Gra tu le rer Od var Nord li. Gratulerer dere også, sier Nordli med et smil. Av Tor Ole Steins land og Jan Walbeck, Kommunalbanken Foto: Jan Walbeck 218 å Seks av dem som har vært an satt lengst i Kommunalbanken har til sam men 218 års er faring. Jeg ble an satt på direkten i jobbintervjuet for 34 år si den, for tel ler Åse Kristensen. Jobbintervjuet foregikk fra Telegrafens telefonkiosk i Øvre År dal med administrerende direktør, som satt i Oslo. Har ikke ang ret en dag på at jeg begynte i banken. Når Kom mu nal banken ser til ba ke på 85 års vir ke så har mye end ret seg på dis se åre ne. Fi nans - kri ser har kommet og finanskriser har gått. Tek no lo gien har gjennomgått en ri ven de ut vikling. IT styrer hverdagen. Det er nes ten slutt på ma nu elt ar beid, alt fore gå r for a n da ta skjer men. Ma n ge av Kom mu na l ba n ken s me d a r b ei de re har vært med på den ne ut vik lin gen. Og fle re av dem har også vært med å ut vik le og ut for me da gens IT- løs nin - ger i ban ken fra den spe de IT-be gynnel se. Kommunalbanken har i dag 54 ansatte. Antallet har fordoblet seg de siste ti årene, og svært mange unge er kommet til. Men samtidig har banken et solid grunnfjell med ansatte som har lang erfaring. Vi har samlet seks medarbeidere med gjennomsnittlig 36 års arbeidserfaring. Å starte sin karriere rett etter handelsskolen eller gymnaset var ikke uvanlig den gangen. Om arbeidsmarkedet var enklere for år siden kommer an på hvem du spør. Omstillingsvillig - Vi har vært flin ke til å om stil le oss, sier de uten å nøle. Vi har tatt ut fordrin ge ne når de har dukket opp og dem har det vært fle re av opp gjennom åre ne. Ten ker spe si elt på da Kom mu nal ban ken skul le bli ak sje - sel skap i 1999 og åre ne i for kant. Espen Gluva (56) for tel ler gla de lig fra sin tid i bok hol de ri et. - Selv om vi had de bokholderimaskiner, så var job ben svært ma nu ell.

3 KommuneDialog Nr. 3/2012 XXXdag 00. Månad rs bankerfaring Fra venstre: Ingebjørg Heggedal, Es pen Gluva, Jo runn Svae, To rill Lund, Åse Kris ten sen, Ani ta S. Kullberg. Foto: Therese Murberg. Hvert lån had de sitt eget kon to ark, hvor a l le t ra n s a k sjo ner ble re g ist ret. - Ved ut ste del se av terminvarsler måt te ren ten i b e g y n nel sen reg nes ut ma nu elt, for tel ler Gluva. Det be tyr at nøy ak tig het var vik tig den gang som nå. Ren te end rin ger ble før i ti den be stemt av en Kgl. re so lu sjon. Ingebjørg Heggedal (53) for tel ler at hun star tet i ar ki vet, men et ter en kort p e r i o de b e g y n te hu n i sek re ta r ia tet. - Her var vi fem, seks sek re tæ rer som skrev alle sty re sa ker og til sagns brev på sk r i ve ma sk i n, for tel ler hu n. Sa k s - be hand ler ne skrev alt for hånd og alle ut lå n s sa ker ble st y re b e ha nd let. Et ter hvert fikk Heg ge dal an sva ret for data i mplementer i ng. Grad v is b e g y n te om leg g i ng t i l ma sk i nel le r u t i ner, som re sul ter te i om or ga ni se ring og ef fek ti vi - se r i ng, re du k sjon i b e ma n n i n gen. Nye a r b eid s opp ga ver så da gen s lys. Sl i ke av de l i ngs sk if ter og sa m men smelt n i n ger ser vi mind re av i dag hvor det er mer sp e sia l i se r i ng i a r b eid s opp ga ver og ut da n nel se. Anita Kullberg (57) sky ter inn at det var kun gut te ne som fikk dri ve med data til å be gyn ne med. In ge bjørg Heg ge da l for tel ler v i de re om mor som me hen del ser når alle fikk hver sin da ta ma skin og mus på be gynnel sen av 90-tal let. Noen la musa på skjer men, og and re men te at det bare var å tryk ke på en knapp, og and re vil le ka s te da ta ma sk i nen ut av v i n du et. D et te ler vi av i dag, og de unge skjøn ner nok ikke hva vi snak ker om. Det var len ge si den det - Hvorfor begynte dere i Kommunalbanken? Jorunn Svae (59) be gyn te i ban ken for 39 år si den og er den som har vært der lengst. - Jeg var ar beids le dig, søk te og fikk job ben i lø pet av fem da ger, sier Svae. Har hel ler ikke ang ret på jobb val get. Ani ta Kull berg fant stil lin gen i Af tenpos ten for 36 år si den. Hun for tel ler at det var noen be kjen te som sa at det var en bra ar beids plass. Et godt ryk te ska der ikke, så jeg søk te og fikk job ben. - Jeg var ak tiv i id rett og det var også den gan gen et po si tivt bi drag i sø ke - pro ses sen. Når jeg be gyn te, len ge før Bir ke bei ner ritt el ler and re ek strem spor - ter var gode sø ke kri te ri er for å få jobb, var jeg ak tiv in nen bas ket. Det holdt for da væ ren de v i se ad m i n i st re ren de di rek tør, som var opp tatt av id rett. - Vi had de fak tisk et godt bord ten nislag i man ge år sam men med Land bruksban ken og Hus ban ken. Den gan gen var vi tre stats ban ker sam let i sam me hus, kalt Hyp - hu set. Torill Lund (64) hus ker at hun var på i n ter v ju, f i k k jobb i Kom mu na l ba n ken og pla s ser t i b ok hol de r i et. - Jeg had de ikke pei ling på regn skap, men fikk be skjed om at det gjor de ikke noe. Det læ rer du fort, for tel ler Lund. Slik er det ikke i dag. Utfordringen - Gjen nom alle dis se åre ne dere har vært an satt, hva har vært det mest utfordrende? Det trengs ikke lange ten ke pau sen på å kom me med den stør ste ut ford rin gen de har opp levd. - Det var en slit som tid åre ne før Kommu na l ba n ken ble et a k sje sel skap i , for tel ler K r is ten sen. D e a nd re n i k ker, og er enig. Det ble stil le et øye blikk. Ty de lig at det har satt spor i hver av dem. In gen vil opp le ve det te en gang til. K r is ten sen for tel ler at nå r Stor t i n get skul le stem me over for sla get på hvil ken ei er for m Kom mu na l ba n ken sku l le ha, ble det med en stem mes over vekt vedtatt da gens løs ning. Det for tel les at en stor t i ngs re pre sen ta nt som men te no e an net, ikke var til ste de på stem me tidspunk tet. Synd for han, godt for oss, ler Åse Kristensen (54). A l ter na t i ve ne va r at vi skul le bli eid av en an nen fi nans insti tu sjon, f.eks. Post ban ken, el ler bli en d is t r i kt s ba n k og f ly t te v i rk som he ten t i l Trond hei m. Om ikke det te har vært enes te ut fordrin gen de har hatt, så er det utvil somt den som har pre get dem mest. Fotavtrykket De seks har job bet len ge i ban ken og har be tydd mye for ut vik lin gen. Alle har brukt sine per son li ge egen ska per, som har dre vet ban ken frem over. Å få hver en kelt til å for tel le hva de per son lig har be tydd for sin ar beids plass er ikke enkelt. Es pen Gluva for tel ler at han har hatt en sen tral rol le i ut vik lin gen av ban kens ut lå n s s y stem. - Mr. Ut lån kal ler vi han, sier de and re. In ge bjørg Heg ge dal sier at hvis hun vil bli hus ket for noe er det at hun har vært bin de led det mel lom ma ski ner og med - a r b ei de re. I k ke b e sta n d ig en go d kom bi na sjon, mye f r u st ra sjon, men fø ler at hun har bi dratt til en bed re hver dag for man ge. - Vi har vært tro fas te og lo ja le mot ban ken i alle år, for tel ler Jo runn Svae og To rill Lund. Alle har vi job bet i fle re avde lin ger opp gjen nom åre ne og har derfor nyt tig kunn skap og er fa ring fra hele Kom mu nal ban kens vir ke. Nyt tig egen - skap me ner vi. Vi kan bli spurt om nes ten alt. De for tel ler vi de re at når de blir pensjo nis ter om noen år, skal de søke Kommu nal ban ken om et lån for å byg ge et Kom mu na l ba n ken s ga m le hjem for eg ne an sat te. Det te had de vært top pen, sier de sp ø ke f u l lt. - Vi har hatt et godt sam hold og mye moro sam men, og det vil vi fort set te med i pen sjo nist ti den, sier Jo run Svae. Nyt tig råd til nye administrerende direktør I slut ten av no vem ber i år så blir da gens ad m i n i st re ren de d i rek tør Pet ter Skouen pen sjo nist. En lang epo ke er over og en ny skal over ta. Hvem det blir er fort satt en go dt b e va r t hem me l ig het. - Hvil ke råd vil dere gi til ny leder? Still he ten sen ker seg nok en gang i mø te rom met. Et va n ske l ig sp ørs må l sier de. Sje fer kom mer, sje fer går. Pet ter Skouen har vært en god le der alle de åre ne han har le det ban ken. Vi er blitt bort skjem te med hans raus het og må ten han har vært in klu de ren de på. Når ny administrerende direktør kommer på plass er vårt råd at ved kom mende bør set te av litt tid til å snak ke med alle ban kens med ar bei de re. Man ge kjen - ner ban ken godt med hen syn til internkulturen og men nes ke ne bak alle opp gave ne. Vi er tross alt ikke mer enn 54 ansat te, så det bur de være en over kom melig opp ga ve. Enig he ten er stor, de skal ta godt imot ban kens nye administrerende direktør. Av Jan Walbeck

4 4 XXXdag 00. Månad 2010 KommuneDialog Nr. 3/2012 Kommunaløkonomisk utsyn Fortsatt stort lånebehov De siste årene har kommunesektorens gjeld økt kraftig, og langt kraftigere enn inntektsveksten. Mens den årlige økningen i bruttogjelden lå på rundt 15 mrd kroner fram til 2007, økte takten til mellom 30 og 40 mrd kroner i årene Fra å ha en nettogjeld samlet gjeld minus alle mulige fordringer, også aksjer på 10 prosent av inntekten ved årtusenskiftet og 20 prosent i 2007, er nettogjeldsandelen i ferd med å passere 45 prosent i dag. Gjeldsøkningen falt markert gjennom 2011 og inn i 2012, men ligger fortsatt betydelig over nivået før Kommunene kan bare låne til realinvesteringer, og gjeldsveksten avspeiler en kraftig økning i investeringsnivået, sammen med en svekket evne til å egenfinansiere investeringene, på grunn av utilstrekkelige netto driftsresultat. Det har vært flere drivere bak investeringsveksten, men den viktigste har vært den sterke befolkningsveksten vi har fått de senere årene. Den skyldes i noen grad en økning i fødte i forhold til døde, blant annet som følge av få fødte på 1930-tallet, men først og fremst en kraftig økt netto innflytting fra utlandet knyttet til arbeidsinnvandring. Utfordrende arbeidsinnvandring Det er den sterke økonomiske veksten, med særlig bakgrunn i betydelige vekstimpulser fra oljevirksomheten, som trekker arbeidskraften til Norge. Europa er i krise, arbeidsledigheten er høy og stigende, men i Norge er det arbeid nok og til en lønn mange europeere bare kan drømme om. Også velferdsordningene trekker. Her kuttes ytelsene hardt ute i andre europeiske land. Den sterke arbeidsinnvandringen løser et problem med knapphet på arbeidskraft for oss, men den skaper på den annen siden nye problemer. Innvandrerne skal etter hvert ha bolig, transporttjenester og velferdstjenester på linje med den øvrige befolkningen, og dette utsetter offentlig sektor og da særlig kommunesektoren for store utfordringer. De økte brutto driftskostnadene ved å yte uendret standard og dekningsgrad på velferdstjenestene for en voksende befolkning, som for noe år siden lå på rundt 1 mrd kroner, har nå steget til nær 3 mrd kroner i årlig. Hvert år stiger kostnadene med nye 3 ½ mrd kroner, som staten må finne rom for i kommuneoppleggene, om kommunene skal bli i stand til å ekspandere tjenestetilbudet i takt med befolkningsveksten. Men hvis tjenestetilbudet skal ekspanderes, trengs også økte investeringer. Siden brutto driftskostnader inkluderer avskrivninger på realkapitalen, vil kommunene over tid få dekket investeringskostnadene. Men bare over tid. På kort sikt må kommunene finansiere investeringene av egne - eller lånte - midler. Med lav egenfinansieringsevne i utgangspunktet, blir det helst med lånte. Og da er det lett å se hvorfor de siste årenes sterke oppsving i investeringer går sammen med et enda sterkere oppsving i opplåningen. Renteøkning? Veksten i lånebehovet knyttet til demografi vil mest sannsynlig fortsette, og kommer i tillegg til alle andre gode grunner til å øke investeringene. Med de utsiktene som nå er for europeisk økonomi, er det lite trolig at arbeidsinnvandringen selv på mellomlang sikt vil stoppe opp på grunn av mangel på innvandrere. Da er nok faren vel så stor for at behovet for arbeidskraft i Norge skulle bremse, dersom et sterkt fall i oljeprisen for eksempel som følge av store problemer for kinesisk økonomi skulle reversere aktivitetsveksten i oljesektoren. I dette tilfelle vil det lett kunne oppstå usikkerhet om norsk økonomi, med svekket valuta og økt importert prisstigning som følge. Da kan vi risikere at renta går opp. Og rentekostnadene må kommunene i hovedsak dekke av egne midler, både på kort og lang sikt. Dette innebærer at kommunesektoren står overfor en vanskelig balansegang i årene framover. På den ene siden behovet for høye, lånefinansierte investeringer bare for å opprettholde standard og dekningsgrader på tjenestene. På den annen side en videre oppbygging av gjeld som gjør sektoren sårbar for framtidige renteøkninger. På et eller annet tidspunkt skal nemlig renta forhåpentligvis opp. Forhåpentligvis, fordi alternativet må forutsette at verdensøkonomien graver seg stadig dypere ned i økonomiske problemer. Og det kan vi jo ikke håpe på. Av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen Foto: Jan Walbeck Kommunalbanken utlyser studentstipend Studenter ved universiteter og høgskoler som ønsker å skrive master- eller bacheloroppgave om kommunaløkonomiske problemstillinger kan søke om Kommunalbankens studentstipend. Hensikten med stipendet er å fremme interesse for og innsikt i kommuneøkonomi, med sikte på fremtidig rekruttering til kommunal sektor. Det deles ut inntil tre stipender pr. år. Hvert stipend er på kroner, avhengig av oppgavens relevans og omfang. For de som tildeles stipend vil 2/3 av beløpet utbetales umiddelbart og 1/3 ved ferdigstillelse av oppgaven. n Søknad med begrunnelse sendes som e-post til Kommunalbanken, ved Tor Ole Steinsland. n Vi behandler søknader to ganger per år. 30. september 2012 og 28. februar 2013 n Søknaden skal inneholde disposisjon for oppgaven, godkjent av veileder. Stipendmottakere må forplikte seg til å lage en kortversjon, artikkel, presentasjon, eller lignende av oppgaven, etter nærmere avtale med banken. Kommunalbanken forbeholder seg retten til å kunne publisere de oppgaver som blir tildelt stipend. For ytterligere informasjon: Vennligst kontakt kommunikasjonsdirektør Tor Ole Steinsland, på mobil Sosiale medier - Kommunalbanken er oppe og står i sosiale medier, forteller kommunikasjonsdirektør i Kommunalbanken Tor Ole Steinsland. Vi startet forsiktig opp nå i høst med Facebook, Twitter og LinkedIn. - Søk oss gjerne opp på de plattformene du selv er på, sier Steinsland. Vi ønsker å bruke sosiale medier både til å presentere mange av de flotte prosjektene Kommunalbanken finansierer landet rundt, men også for å informere litt om oss selv, og ikke minst, delta i fora der kommunale spørsmål diskuteres. Sosiale medier handler om toveis kommunikasjon. Vi er derfor svært takknemlige for alle innspill og bidrag.

5 KommuneDialog Nr. 3/2012 XXXdag 00. Månad Mellom politikk og marked i 85 år Feirer med jubileumsbok I høst markerer Kommunalbanken 85 års virke i kommunenes tjeneste med å gi ut en jubileumsbok forfattet av professor Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI. Historien viser at Kommunalbanken har vært en viktig aktør i Norge når det gjelder finansiering av lokal velferdsproduksjon. Kommunalbanken ble etablert som statsbank med et todelt formål. Det ene var å bidra til å få kommunene ut av 1920-årenes gjeldskrise. Det andre var å etablere banken som et langsiktig prosjekt, som en finansinstitusjon som kunne finansiere utbyggingsoppgaver i kommuner med en sunn økonomi. Spesialisering Kommunalbanker er spesialiserte finansinstitusjoner med oppgave å fylle en mellommannsrolle mellom internasjonale og nasjonale kapitalmarkeder på den ene siden og kommuner og kommunale bedrifter på den andre. De skal anskaffe midler til så rimelige vilkår som mulig, for deretter å låne dem ut til kommuner og kommunale bedrifter til så lav pris og så gode betingelser som mulig. Kommunalbanken Norge har greid å løse denne oppgaven på en god måte gjennom hele 85 år, forteller Knutsen i boken. Effektiv og med høy rating Høy kredittrating, ingen urealiserte utlånstap historisk, konservativ og forsiktig forvaltning av overskuddslikviditeten. Samtidig har banken arbeidet for å utføre kredittformidlingen så kostnadseffektivt som mulig, og har lykkes med å få til dette. Kommunenes bank Historien viser at banken og dens medarbeidere har greid å imøtekomme kundenes etterspørsel og behov på en måte konkurrentene ikke har greid like bra. Dette må igjen knyttes til at bankens medarbeidere har utviklet og vedlikeholdt en unik kompetanse, både når det gjelder innsikt i internasjonale kapitalmarkeder og med hensyn til vurdering av låntager og låneformål. Kommunalbanken har fylt en viktig samfunnsoppgave gjennom 85 år. Skal banken lykkes med å videreføre dette viktige oppdraget, må banken vedlikeholde og utvikle de suksessfaktorene som har gjort det mulig for Kommunalbanken å fylle en slik viktig samfunnsrolle som kommunenes bank : et stabilt, offentlig eierskap kombinert med en klar og enkel forretningsmodell. Dette gir rimelige innlån og rimelige utlån til beste for kommunenes finansiering av lokale løsninger. Medarbeidere er avgjørende for suksessen Kommunalbanken skal sikre forretningsmessige resultater og ivareta sin rolle og samfunnsoppgave. Hovedmål er å sikre stabil tilgang til kostnadseffektiv finansiering slik at kommunale velferdsoppgaver oppnår rimelig og langsiktig finansiering. Dette er oppgaver som løses av bankens medarbeidere hver eneste dag. Vår samfunnsrolle gir en ekstra dimensjon til jobben for den enkelte ansatte. Den blir mer meningsfylt, hevder HRdirektør Hilde Jordfald. Kommunalbanken skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker, utvikler og beholder medarbeidere med høy kompetanse og som samtidig har den ønskede holdningen til oppgavene som skal løses. Bankens voksende virksomhet både i størrelse og kompleksitet stiller krav til spisskompetanse og høy kvalitet på interne prosesser og systemer. - Vi arbeider hele tiden for at bankens plattform og posisjon skal være slik at vi står best mulig rustet til å møte fremtidige utfordringer og potensielle trusler, sier Jordfald. - Menneskene som jobber her er avgjørende for bankens videre suksess. Hvorfor velge Kommunalbanken? - Hvorfor skal høyt utdannet ungdom velge Kommunalbanken som arbeidsplass? - Vi er en annerledes bank som skaper verdier gjennom å ha både en forretnings- og samfunnsmessig rolle, sier hun. De fleste stillingene hos oss befinner seg tett på resultatskapingen og dekker større deler av et fagområde enn hva som er vanlig i større bedrifter der man ofte blir mer spesialist. - Vi er hardt arbeidende, samtidig som arbeidsmiljøet vårt rommer en aksept for «work life balance». Her finnes høy faglig kompetanse i alle avdelinger, med gode muligheter for å utvikle egne prestasjoner og å påvirke bankens kulturelle resultater. Det er mange spennende arbeidsoppgaver som blir løst hver dag. Primært låner vi ut penger til kommunal sektor. Det betyr at våre kunde- og e reiser land og strand rundt og besøker norske kommuner. Vi driver ikke oppsøkende salg, men bygger relasjoner og yter generell objektiv veiledning i forbindelse med låneporteføljens sammensetning, samt vurdering og valg av rentetilknytninger. Vår finansavdeling er delt i to: Innlån og Treasury. Innlånsmedarbeiderne reiser rundt om i verden og sørger for at Kommunalbanken får lånt inn penger til de beste betingelser. Alt det vi låner ut til kommuner og fylker må Kommunalbanken låne inn. En annen sentral avdeling er Middle Office, som omfatter Kommunalbanken var på stand når BI arrangerte karrieredager 27. september. IKT, internkontroll, kredittanalyse og risikostyring. I tillegg har vi økonomi, HR og kommunikasjonsavdeling. - Hva vil du si Kommunalbanken er best på? - Organisasjonen har høy faglig kompetanse. Vi er en bank med 85 års erfaring. Sånn sett er vi solide som grunnfjellet og har integritet. Samtidig virker vi som en gasellebedrift: flat struktur med korte beslutningslinjer og tett på de ulike faktorene som har betydning for banken. Vi ønsker å videreutvikle denne siden ved organisasjonen samtidig som vi vokser. - I tillegg til faglig kompetanse, er vi svært opptatt av å tiltrekke oss kandidater som er motiverte og engasjerte og som kan kjenne seg igjen i bankens verdier, forteller HR-direktøren. Bankens utfordringer Banken har flere eksterne og interne utfordringer. Jordfald nevner noen: endrede rammebetingelser og konkurransen om å tiltrekke seg rett kompetanse, talent og verdier. - Det er behov for å befeste og synliggjøre Kommunalbankens posisjon og rolle ytterligere for å stå godt rustet til å møte fremtidige utfordringer, påpeker Jordfald. Jordfald kan også fortelle at nyansatte kommer til henne og sier at de ikke hadde trodd at banken var så spennende som den er. Avslutningsvis forteller Jordfald at fremtidens kunnskapsbedrift måles på grunnlag av hvordan man klarer å skape flyt i kunnskap, erfaringsutveksling og kompetanse mellom de forskjellige ledd og nivå i organisasjonen. Det handler om å tørre å bry seg om mer enn sin egen lille tue og ville gjøre hverandre gode. Sammen skaper vi da både finansielle, økonomiske og kulturelle resultater. Tekst: Sissel Johnsen Lie, Foto: Therese Murberg

6 6 XXXdag 00. Månad 2010 KommuneDialog Nr. 3/2012 Kommunalbanken et virkemiddel for staten Helt fra omdannelsen til et aksjeselskap i 1999 har høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner i Advokatfirmaet Hjort DA, vært styreleder i Kommunalbanken. Kommunalbanken har ivaretatt de oppgaver som tilligger banken på en god måte, også i perioden fra 2008, som har vært til dels svært krevende. Ra tin gen er vik tig for Kom mu na l ba n ken s d r if t s - kon sept. Den nor ske stats øko no mis ke stil ling og den rol - le Kom mu nal ban ken er til lagt av myn - dig he te ne vei er tungt for kre dittvurde - rings by rå ene. Det er kun 26 AAA ratede f i na n s i n st i t u sjo ner i hele ver den. Ma nge land har de sis te åre ne fått sin ra ting redu ser t, her u n der stor ma k ter som USA og Frank ri ke. Det må være vik tig for både sta ten og kom mu ne ne at ra tin gen til Kom mu nal ban ken kan opp rettholdes. - Kom mu nal ban ken har topp kre dittver dig het fra de in ter na sjo na le kreditvur - deringsbyråene, sier Bug ge Foug ner. D er nest leg ger ra t i ng by rå ene vekt på at ban kens kun der, det vil si kom mu nal sektor ikke kan gå kon kurs, men satt un der adm i n ist ra sjon. Ti l ba ke b e ta l i ng ka n bl i ut satt, men gjel den vil bli dek ket inn. - Skul le si tua sjo nen til si at vår po si sjon som v i r ke m id del for my n d ig he tene bl i r end ret vil det te kun ne bli til lagt ne ga tiv betyd ning fra kre ditt vur de ringsbyråene. Gjennom guns ti ge ren te be tin gelser sør - ger Kom mu na l ba n ken for at kommunene gis an led ning til å til by inn byg ger ne mer vel ferd enn de el lers vil le vært i stand til, det te er vik tig, sier Bug ge Foug ner. En kompetent institusjon - Kommu na l ba n ken er en sp en nende a rb eid s pla ss me d ma n ge høy t k val if iserte me da rb ei de re, sier Bug ge Foug ner. Ar beids opp ga ver før og et ter 1999 er til dels s vær t for skjel l i ge. I or ga n i sasjonen har det vært en be ty de lig end rings vil je i dis se tolv åre ne. - D ette er b e t r yg gen de og i n spi rerende, sier styre le der. Travel dame Else Bug ge Foug ner er til dag lig høy es terettsadvo kat og part ner i Ad vo katfirma - et Hjort. Selv om det er en kre ven de jobb, ha r hu n en i m p o ne ren de l is te over nåværen de og t id l i ge re st y re ver v i en rek ke be drif ter og kon sern. I Jan P. Sy ses b orgerl i ge sa m l i ngs re g je r i ng f ra oktob er Foto: Sturlason 1989 til no vem ber 1990 var hun jus tis minister. Rol len som sty re le der i Kom mu - nal ban ken har hun hatt si den Bugge Foug ner for mid ler at sty re le der - ver vet til ti der har vært kre ven de, men hele ti den svært me nings fylt. Det har blant an net vært en sen tral opp ga ve for sty ret å bi dra til mang fold og hen te frem talenter uav hen gig av kjønn og na sjo na li - tet. Den ne mu lig he ten og gle den har jeg hatt som sty re med lem og sty re le der flere steder. Et fris ten de spørs mål er å få greie på hvor dan hun får tid til alt det te? Jeg tror det er vik tig å leg ge opp ga ver et ter hverand re, ikke ved si den av hver and re. Job ber du litt her og litt der med fle re opp ga ver sam ti dig blir det ofte lite ef fek tivt, og da tar det len ger tid. Litt om Pet ter Skouen Fra mitt stå sted har det vært et godt og spen nen de sam ar beid. Pet ter har gjort en svært god jobb som le der av Kom mu nalban ken. En av Pet ters styr ker han kan bank. Den ne kunn ska pen er noe av fun da men tet for den til lit sty ret har til ham. Må ten Pet ter har le det ban ken på gjen nom de fem sis te åre ne un der byg ger det te. I til legg har han en god for stå el se av iva re ta kel se av ei ers og sa m f u n net s i n ter es ser. - I til legg er Pet ter Skouen en hyg ge lig mann å være sam men med, sier Bug ge Foug ner. Av Jan Wal beck og Sissel J. Lie Spør oss om lån Anette Berg Mob Utlånsdirektør anb@kommunalbanken.no Åse Kristensen mob Leder Låneadministrasjonen aak@kommunalbanken.no Anita Kullberg mob Depotkonsulent ank@kommunalbanken.no Låneadministrasjonen Torill Lund mob Låneadministrasjonen tol@kommunalbanken.no Jarle Byre mob jab@kommunalbanken.no Buskerud, Nordland Lars Maurits Bekkelund mob lmb@kommunalbanken.no Akershus, Finnmark, Hedmark Marit Urmo Harstad mob muh@kommunalbanken.no Møre og Romsdal, Svalbard, Troms Terje Christer Dalby Mob tcd@kommunalbanken.no Aust-Agder, Hordaland, Østfold Torger Magnus Jonasen mob tmj@kommunalbanken.no Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Telemark Børge Daviknes mob bod@kommunalbanken.no Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Vestfold Anita Hagebråten- Kvalvaag mob ahk@kommunalbanken.no Oppland, Vest-Agder

7 KommuneDialog Nr. 3/2012 XXXdag 00. Månad Min gründerperiode er over - Jeg har sett på det te som en jobb, ikke en livs opp ga ve, forteller administrerende direktør Petter Skouen. 30. november er siste arbeidsdag, deretter pensjonist. Trangen til å være med på noe nytt, tar ikke slutt selv om jeg pensjoneres om noen uker, sier han. Pet ter Skouen (66) tak ker av et ter over 20 år i Kommu nal ban ken. Han tar det ikke tungt, tvert imot ser han frem til at da gen kommer. Skouen har hatt ned tel lin gen len ge i tankene. - Ak ku rat som i mi li tæ ret, der had de v i d i m me len ke, for tel ler ha n. Som ung var Pet ter Skouen rast løs og t i l t r u k ket av det i n ter na sjo na le. D et å ska pe noe nytt helt fra bunn av, tran gen til å være med på nye ting har dre vet han fra uli ke job ber na sjo nalt og in terna sjo nalt. I 1973 fikk Skouen være med å etab le re Nor dens før s te bank i Luxemburg, Chris ti ania Bank In ter nat. Et ter fire år meld te tran gen seg til nye ut fordrin ger, nok en gang. Et til bud om å være med å byg ge opp Nor dis ke In ves te rings - ban ken (NIB) i Hel sing fors ble fris ten de. I 1977 bo sat te han seg i Fin land og ble der i til sam men nes ten el le ve år. - Jeg har i til legg vært inn om en gel ske ban ker, så er fa ring fra in ter na sjo na le fi - nans mil jø er har jeg, sier Skouen. Det te var nyt tig er fa ring å ta med seg vi de re. Rett mann på rett plass - I 1992 kom lav kon junk tu ren til Nor ge og jeg var på jakt et ter trygg het, sier Skouen. Nor ges Kommunalbank, nå Kom mu na l ba n ken søk te et ter en som ku n ne er stat te øko no m i d i rek tø ren, som skul le ga av med pen sjon. Et av kra ve ne var at sø ker skul le ha finansbakgrunn og g jer ne i n ter na sjo na l er fa r i ng. Pet ter Skouen fikk job ben og ble raskt vi se - ad mi ni stre ren de di rek tør. Jeg så t id l ig at Kom mu na l ba n ken had de et stor t p o ten si a l på f i na n s si den. Ba n ken øn s ket at f i na n s v i rk som he ten skul le jus te res i tråd med mar ke det. I 1992 og frem til 1999 skul le all inn låning skje i Nor ge og i nor ske kro ner, og job ben gikk i stor grad med til å strøml i n je for me v i rk som he ten for det te. Kom mu na l ba n ken ble ra skt nes te stør ste a k tør i ob l i ga sjon s ma r ke det og skap te et ter hvert et ak tivt mar ked i egne pa pi rer. I 1998 ble Skouen kon sti tu ert som ad m i n i st re ren de d i rek tør og sa m me å r fikk han job ben. Det var i den tids pe rioden Nor ges Kommunalbank skul le bli Kom mu na l ba n ken A S. Jeg sta r tet ar bei det med en gang i sam ar beid med eier (KRD) å leg ge grunn la get for en omda n n i ng t i l a k sje sel skap. Et ter en de l ig ve d ta k i Stor t i n get ku n ne da væ ren de Pet ter Skouen: Jeg for la ter en sku te med god fart og som vil sei le i smult far vann kom mu na l m i n is ter O dd Ro ger Enok sen u n der teg ne st if tel ses do ku men te ne 1. no vem ber Å ha vært med på å ut vik le Kom mu nal ban ken til det den er i dag har vært en fan tas tisk rei se, for tel ler Skouen. Da jeg tok opp ga ven med å være ad m i n i st re ren de d i rek tør ble jeg fore spu r t om å byg ge Kom mu na l ba n ken opp på nytt. Det pas set mine egen ska per som grün der godt. Og jeg viss te at jeg had de de an sat te i ryg gen. Jeg må for lov til å ret te en stor takk til nå væ ren de og t id l i ge re kol le ger for stå på v i l je en sjel den opp le ver som dag lig le der. Og ikke minst var jeg og frem de les er over be vist om at ak sje sel skaps for - men var en ut mer ket løs ning for Kommu na l ba n ken for d i det te va r må ten å ku n ne ka na l i se re de b este lå ne v i l kå re ne vi de re til kom mu ne ne på. Internasjonal aktør For å til fø re pen ger til et lå ne hung rig Kommune-Nor ge, ble opp ga ven å gå uten for Nor ges gren ser for å hen te inn p en ger. Kom mu na l ba n ken øn s ket å etab le re seg som en stor og for ut sig bar ak tør i det in ter na sjo na le fi nans mar ke - det for di Skouen så raskt at de bes te lå ne v i l kå r fa n tes i ut la n det. I sta r ten gikk fer den til Ja pan, men res ten av Asia og Eu ro pa var med på presentasjonsrundene. I dag er vi etab lert som en at t ra k t iv ob l i ga sjon s ut ste der i a l le mar ke der av en viss stør rel se. Det fortel les at mø te ne me d ja pa ner ne opp - lev des som f rem me d og ut ford ren de. Ofte dup pet ja pa ner ne litt av i mø te ne. - De må li ke vel ha fått med seg hva vi sa, for ja pa ner ne er fort satt vår vik tig ste lå ne k i l de, hu m rer Pet ter Skouen. Skouen sky ter raskt inn at vo lu me ne som g jø res i det a me r i ka n ske ma r ke det vok ser ras kest for ti den. - Selv om vi har stor til lit i det in terna sjo na le f i na n s ma r ke det er det for t sat t mye rei se virk som het. Det gjel der å være tilstede hele ti den. Vi har topp kreditvurdering og en so lid eier, men kan li kevel ikke hvi le på laur bærene. Mar ke det vur de rer oss hele ti den. Det er størrelsen det kom mer an på Det å være topp le der er kre ven de. Alle har sin le der stil og vi spør Pet ter Skouen hvor dan han vil be skri ve seg selv som le der. - Jeg li ker å lyt te og an ser meg selv som noe mer tål mo dig enn gjen nomsnit tet, sier Skouen. Jeg har all tid en plan på for hånd. Det kan godt være litt om vei er til må let, men jeg vet all tid hvor må let er, sier han be stemt. Hvis and re skal be skri ve meg som le der så har jeg nep pe vært do mi ne ren de, men vil nok ha sis te or det. Å ha sis te or det er nok blitt en vane. Den gang Skouen som ung an satt i Kre dit kas sen, nå Nor dea Bank, kon kurrer te med DnC, nå DNB, opp lev de han at det had de en stor egen ver di å være størst i sitt mar ked. Det te har Skouen hatt som en ret te snor i den tid han har le det Kom mu na l ba n ken. - Å være størst styr ker vår po si sjon na sjo na lt og i n ter na sjo na lt. Vi er slet t ikke en mo no po list, det er and re fi nansin sti tu sjo ner som kon kur re rer der ute, selv om de ikke er så syn li ge len ger. Nå er det ob l i ga sjon s - og ser t i f i kat ma r ke det som er kon kur ren ten. Kom mu ne ne går di rek te i mar ke det hvis ikke Kom mu - nal ban ken kom mer med et bed re til bud. Det te er en ut vik ling vi ser i man ge andre k re d it t ma r ke der som sp e sia l i se rer seg mot kom mu ne ne. 66 «Jeg vet det blir skan da le, men jeg sier det like ut. Når jeg blir 66 har jeg tenkt å freake ut», syn ger Wencke Myh re. - Hva er dine pla ner frem over Pet ter Skouen, skal du freake ut? - Nei, jeg skal ta meg en lang fe rie og ten ke på hel sen, mer enn jeg har gjort t id l igere. Å kom me i god form er vik tig for meg med tre ning og sunt kost hold. Har kjøpt meg rul le ski og ka jakk, som jeg skal benyt te mer i ti den frem over. I til legg har jeg lyst til å lære meg å spil le golf. Det er hel ler ikke umu lig at jeg går inn i en annen virk som het, hvor min er fa ring og komp eta nse ka n ny t t ig g jø res. Hva det blir, får ti den vise. Pet ter Skouen er glad for at grün derpe ri oden er over. - Jeg for la ter en sku te med god fart og som vil sei le i smult far vann. Fra 1999 til i dag har vi vokst ko los salt. For valt ningska pitalen ha r økt f ra 3 0 m i l l i a r der k ro ner til 370 mil li ar der. At vi kan bli enda større, har jeg tro på og en frem ti dig markeds an del på 70 pro sent bur de ikke være umu lig om vår eier ser nyt ten av det. Lyk ke til vi de re, sier Pet ter Skouen. Tekst og foto: Jan Wal beck

8 8 XXXdag 00. Månad 2010 KommuneDialog Nr. 3/2012 Kommunalbanken finansierer lokale løsninger VEAS en avansert produksjonsbedrift Det antas at i 2030 vil det bo nærmere innbyggere i stor-oslo. I dag behandler VEAS avløpsvannet til innbyggere i Oslo, Bærum, Asker og deler av Røyken og Nesodden. Vi er helt nødt til å planlegge flere ti år fremover, da en befolkningsutvikling i og rundt Oslo gir behov for betydelige investeringer, sier administrerende direktør i VEAS Ernst Petter Axelsen. VEAS er eiet av kommunene Oslo, Bærum og Asker i et kommunalt samarbeid. VEAS står for Vestfjorden Avløpsselskap og håndterer avløpsvann fra disse kommunene samt deler av Røyken og Nesodden. Selskapet har per i dag 49 ansatte. Norges største Anlegget ligger i stort fjellanlegg på Bjerkås i Asker. For de aller fleste er VEAS en ukjent bedrift, men kan titulere seg som verdens beste på noen områder. De har en av verdens korteste oppholdstider for vannet i prosessene, før det slippes ut i havet ferdig renset. De er også Norges største renseanlegg. Dobbelt så stor som nummer to, og ett av Nordens ti største. - Vår strategiske utfordring er å ivareta fremtiden, forteller Axelsen. Vi tenker fra 20 til 80 år fremover. Det er enorme investeringer som må foretas når rensekapasiteten skal dimensjoneres for befolkningsveksten. Det er boret en tunnel som har en diameter på tre og en halv meter som strekker seg gjennom Oslo, Bærum og Asker for transport av avløpsvannet til renseanlegget. Det ville ta ca fem timer, hvis du skulle flyte med kloakkstrømmen nedover til oss. Renseanlegget har tilsvarende dimensjoner, men på sikt for smått. Derfor forventer vi at en vesentlig utbygging kommer i gang i løpet av en 10-års periode. Avansert produksjonsbedrift Anlegget har et stort spekter av utstyr og prosesser. Næringssalter fjernes ved kjemiske, biologiske og fysikalske prosesser. I tillegg har VEAS avansert slambehandling som gir produktet VEASjord, som er et etterspurt gjødsels- og jordforbedringsmiddel. Det kjøres årlig ut om lag tonn VEAS-jord til landbruket. VEAS varmebehov og omtrent halvparten av strømbehovet dekkes ved egenproduksjon fra biogass hele 70 GWh. Det produseres drøyt tonn ammoniumløsning for industrielt bruk og det vurderes muligheten for produksjon av biometan til transportformål. Renere Oslofjord I årene etter krigen økte forurensningen av Oslofjorden raskt. Fjorden ble etter hvert lite tiltrekkende som rekreasjonssted for befolkningen. De verste områdene var de grunne fjordområdene i nærheten av Oslo, Bærum og Asker, noe som var bakgrunn for etableringen av VEAS i Anlegget ble satt i drift i Allerede i 1991 startet ombyggingen for å møte skjerpede rensekrav ifht Nordsjøavtalen. Renseprosessen Renseanlegget behandler årlig millioner kubikkmeter avløpsvann, det vil si i gjennomsnitt liter per sekund. Avløpsvann pumpes opp fra innløpspumpestasjonen som ligger 23 meter under renseanlegget. Filler, plast, bomullspinner og annet søppel fjernes ved hjelp av rister (se foto). Tyngre partikler som sand og kaffegrut fjernes ved at de synker til bunns i luftet sandfang. For å fjerne fosfor og organisk stoff tilsettes avløpsvannet kjemikalier. Det er store dimensjoner på det meste inne i fjellanlegget. Administrerende direktør Ernst Petter Axelsen (t.v.) viser frem alt som kommer inn fra toaletter og annet avløpsvann til kunde- og Jarle Byre i Kommunalbanken. Økonomileder Terje Roald Tonning titter i bakgrunnen. Kjemikaliene gjør at små partikler danner større partikler som synker til bunns og danner slam. Nitrogen fjernes ved biologisk rensing i til sammen 48 bassenger/biofilter. Renset avløpsvann slippes ut gjennom diffusorer på ca. 50 meters dyp i Oslofjorden. Fremover Axelsen forteller videre at dagens anlegg er i ferd med å nå sin kapasitetsbegrensning. Vi ønsker å ivareta fremtidige krav og forventninger til blant annet befolkningsøkningen, klimautfordringer og ressursutnyttelse. Alt dette krever store investeringer. Den første fasen er investeringer på opp mot 900 millioner kroner innenfor det eksisterende anlegget. Dernest vil det kreve investeringer for anleggsutvidelser for opp i mot tre milliarder kroner. Dette vil være en suksessiv kapasitetsutvidelse for de neste tiårene. Vi har lånt penger av Kommunalbanken tidligere og ser det som naturlig at vi også i fremtiden vil kunne gjøre det så lenge betingelsene er konkurransedyktige, påpeker Ernst Petter Axelsen avslutningsvis. Tekst og foto: Jan Wal beck Nyhetsbrev fra Kommunalbanken AS KommuneDialog Ansvarlig redaktør: Adm.direktør Petter Skouen Redaktør: Jan Walbeck Layout: Britt Glosvik/ Trykk: Nr1 Trykk AS Opplag: Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b, postboks 1210 Vika N-0110 Oslo Telefon post@kommunalbanken.no