SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2008/3/0192. Prosjektnavn: Relasjonsbygging. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2008/3/0192 Prosjektnavn: Relasjonsbygging Søkerorganisasjon:

2 Forord Prosjektet Relasjonsbygging er et rehabiliteringsprosjekt, i utgangspunktet et 3-årig prosjekt, som har fått innvilget et ekstra sluttår. Deltakerne i prosjektet er yngre menn med en psykisk lidelse og evt. tilleggsproblematikk i form av rus. Aktivitetene er knyttet opp til natur, kultur og helse med fokus på sosiale opplevelser/ nettverksbygging. På dagsentrer generelt går flest kvinner, derfor har vi yngre menn som målgruppe, da de trenger aktivitetstilbud tilpasset deres ønsker og behov. Vi ønsker å rette en takk til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som har støttet vårt prosjekt med Extra-midler, samt til søkerorganisasjonen som har støttet opp om prosjektet og kommet med oppmuntring underveis. 2

3 Sammendrag Relasjonsbygging er et 3-årig rehabiliteringsprosjekt. Prosjektet ble startet fordi vi gjennom arbeidet på dagsenteret så at unge menn hadde vanskelig for å kreve aktiviteter for seg selv, tilpasset ønsker og behov. Vi hadde kunnskap om at de kjønnsmessig kom dårligst ut med hensyn til oppfølging i kommunen. Vi i prosjektgruppen ønsket derfor å finne ut om tilrettelagte aktiviteter kunne bidra til bedre livskvalitet, økt mestring i hverdagen og ikke minst følelsen av tilhørighet. I løpet av prosjektet har vi hatt et mangfold av aktiviteter, primært med fokus på kultur- og naturopplevelser, samt fysisk aktivitet. Vi i prosjektgruppen har fått bekreftelse på at differensierte aktivitetstilbud er viktige. Deltakerne har kunnet fremme egen funksjonsevne i et støttende fellesskap, som har gitt mulighet for balanse mellom krav og ressurser, med en anelse av overvekt av krav for vekstmuligheter. Vi opplever at prosjektet har bidratt til bedre livskvalitet og økt mestring. Og at nettverksbygging har hatt betydning for tilhørigheten. Som en av deltakerne uttalte: Dette prosjektet er veldig bra fordi det har gitt meg et sosialt liv, og jeg føler at jeg kan være meg selv i gruppa. Jeg har vært innlagt lenge, men nå fylles livet med innhold. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Prosjektgjennomføring/metode Resultater og resultatvurdering Oppsummering/konklusjon/videre planer

5 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Vi visste at det sosiale nettverk oftest er omvendt proporsjonal med grad av psykisk lidelse og derfor kom målgruppen dårlig ut, da deres nettverk var liten og preget av kontakt med hjelpeapparatet og nærmeste familie. Vi hadde også kunnskap om at menn kjønnsmessig kommer dårligst ut med hensyn til at fungerer i hverdagen, spesielt uten nettverkstilbud. De er også overrepresentert med hensyn til diagnosen schizofreni, men har faktisk dårligere tilrettelagte tilbud i kommunene. Menn er mer sårbare enn kvinner, fordi de har en annen samværsform. De er mer saks- og handlingsorienterte i sine måter å samhandle på, hvor kvinner er mer følelses- og relasjonsorienterte. Menns nettverk er ofte knyttet til jobb, organisasjonsarbeid og fritidsaktiviteter, og da målgruppen falt utenfor disse områder, hadde vi lyst til å fokusere på dette, da vi så at yngre menn ikke fant seg til rette med de eksisterende aktivitetstilbud ved vårt dagsenter, som ble for lite maskuline. Videre hadde vi kunnskap om at yngre menn også er overrepresentert når det gjelder rusproblematikk. Vi så også en tendens i samfunnet til økt isolering blant yngre, med økt bruk av data, som kunne føre til sosial angst, grunnet mangel på sosialisering. På bakgrunn av dette ble det nedsatt en prosjektgruppe som ønsket å opprette aktiviteter tilpasset målgruppens ønsker og behov, samt videreutvikle allerede igangsatte aktiviteter, slik at målgruppen kunne føle de fikk et tilrettelagt tilbud i kommunen. Vårt hovedfokus var relasjons- /nettverksbygging ved sosiale opplevelser, knyttet til natur, kultur og fysisk aktivitet. Og gjennom aktivitetene ønsket vi å se om det bidro til bedre livskvalitet og økt mestring i hverdagen. Vi hadde følgende delmål: bryte isolasjon og ensomhet bygge relasjon/nettverk Tilfriskning ved miljøskifte Trene på å være sammen med flere over tid Øke toleransegrensen Øke utholdenhet, styrke Lære å bruke tilbud utenfor psykisk helsetjeneste Overføringsverdi til egen hverdag Bruke naturen og få gode opplevelser Stabilisere døgnrytmen Trene på ADL ferdigheter (bl.a. matlaging ) Utvikle egen identitet i samspill med andre Ta egne valg Redusere faren for tilbakefall psykisk og med hensyn til rusproblematikk 5

6 2. Prosjektgjennomføring/metode Vi har hatt regelmessige møter i prosjektgruppen, og hatt et godt samarbeid med ungdom. Det har vært en stabil prosjektgruppe. Vi har brukt miljøterapi med fokus på kognitiv tenking som metode i gjennomføring av aktiviteter i prosjektet. Utover ungdom har vi samarbeidet med en aktivitetsleder under bygging av gape huken, grunneier, som har gitt oss plassen, lokal naturmann på turer Inn i naturen og Mental Helse for gjennomføring av sommerkonsert, samt 2 fiskere med båt. Vi har også samarbeidet med ulike instanser i kommunen som veg- og parkvesen, økonomiavdeling med flere. Vi søkte om støtte til følgende aktiviteter: Hyttetur for 15 personer, Rødtangen Hyttetur for 6-8 personer (2 dager i Skagen) Naturvandring knyttet til de 4 årstider, med lokal naturmann Kulturarrangementer som teater/konserter Båttur på Eikeren eller Drammenselva vanngymnastikk Vi har gjennomført prosjektplanen med få endringer. Båtturen på Eikeren eller Drammenselva ble endret til en tur på kanalbåt i Dalsland. Vanngymnastikken slo ikke an for målgruppen, så det ble et arrangement som 100 % er finansiert av kommunale midler og skal videreføres. De endringer som ellers har vært, er utsettelse av sykkelturen på Rallarvegen fra sommeren 2011, til sommeren 2012, samt at vi hadde økonomiske midler igjen til å kunne arrangere en julekonsert i desember i fjor. Dette er det dokumentert for i tidligere rapport. Videre valgte kommunen selv å finansiere Inn i naturen med lokalmann etter de 2 første prosjekt årene. Kommunen valgte også for et år siden å bidra med mer inn i prosjektet, slik at personalutgifter ved for eksempel overnattingsturer ikke ble belastet prosjektet, slik fikk vi mer til aktiviteter.

7 Vi har gjennomført følgende: 2009 Inn i naturen, med lokal naturmann, 6 ganger på våren Sykkeltur i Skagen og omegn, Danmark, juni Hyttetur til Rødtangen, med lokal fisker med en båt, august Julekonsert med DDE. Pizza på Lizzi`s før konserten, 15. desember 2010 Blefjell med overnatting på KFUM og K`s leirsted, mars 2010 Inn i naturen, med lokal naturmann, 8 ganger, tidlig sommer Hyttetur til Rødtangen. Med lokal fisker og hans kamerat, denne gang med 2 båter, fra august Bygging av gape huk ved Holtefjell med aktivitetsleder, fra 10. september 17. desember Romjulskonsert med Jonas Fjell med damebesøk. Pizza på Jonas B. Gundersen før konserten, 28. desember 2011 Videreføring av bygging av gape huk ved Holtefjell med aktivitetsleder, 25. februar 6. mai Dalsland, Sverige med dressinsykling og tur med kanalbåt med mer, juni Sommerkonsert ved Sundhaugen (Fiskumvannet ) I Øvre Eiker kommune, 22. juni Julekonsert på Modum Bad med Frøydis Grorud, Torunn Eriksen, Trond Lien og Mamas Garden, med middag på Tyrifjord hotell før konserten, 14. desember 2012 Sykkelturen på Rallarvegen, august 2

8 3. Resultater og resultatvurdering Ved prosjektavslutning sitter vi igjen med mange flotte opplevelser og mange fine tilbakemeldinger fra målgruppen, som er klare for flere turer. Vi ser at det har vært stor interesse for de aktiviteter vi har tilbudt og at fremmøteprosenten har vært svær høy. De har også selv kommet med ønsker. Aktivitetstilbudene har variert slik det har gitt et mangfold av muligheter for å trene på de ulike delmålene. Det har vært viktig å utforme et miljø, hvor den enkelte har kunnet fremme egen funksjonsevne, med en balanse mellom krav og ressurser, med en anelse av overvekt av krav for vekstmuligheter, Hytteturene til Rødtangen og Blefjell, turene til Skagen, Dalsland og Rallarvegen, bidro til å bryte isolasjon og ensomhet, bygge nettverk og øke toleransegrensen ved å være sammen med andre over tid. Vi så også en tilfriskning ved miljøskifte. Da ble det hentet frem ressurser som sjeldent er i bruk. Det å ta ansvar for grilling, lapping av punktert sykkel eksempelvis. Vi så også at døgnrytmen ble stabilisert. En av brukerne sa, at det var godt å stå opp om morgenen, når man hadde noe å stå opp til. På hytteturene ble det mye ADL trening, spesielt med hensyn til matlaging og vi ser klart en utvikling i egenmestring. Dette igjen har hatt en overføringsverdi til egen hverdag, slik målgruppen føler seg tryggere på å lage annen mat enn for eksempel ferdig pizza. De ulike kulturarrangementer har vært åpen for flere. Ikke alle fra målgruppen har deltatt på disse. Noe som kan ha en sammenheng med at det blir mye folk og trengt/tett under konserten. I forbindelsen med bygging av gape huken opplevde vi også at de fikk trening i å øke utholdenhet og styrke. Her var det flere med tidligere rusproblematikk og de kjente ikke så godt de andre fra dagsenteret. Det bidro til ytterligere nettverksbygging. I byggeperioden var det mange beslutninger som skulle tas, og da så vi en utvikling med hensyn til å ta egne valg. Modellæring og rolletaking med tilbakemelding fra omgivelsene bidro tydelig til utvikling av ego og egen identitet i samspill med andre, ved å stå tydelig frem og bli bekreftet/ sett. 3

9 Turene Inn i naturen har gitt mange flotte opplevelser og bidratt til økt interesse for friluftsliv. Videre har flere lært å ta bilder og fått en fin hobby. Den fysiske formen har også blitt bedre. I forbindelse med turene til Skagen, Dalsland og Rallarvegen lagde vi egne treningsopplegg, slik at vi visste, vi kunne gjennomføre de utfordringer turene bød på. Med hensyn til sistnevnte tur tok en av brukerne selv initiativ til å låne en sykkel av oss, og har syklet på fritiden og t/r til en liten jobb han har. Vi har også siden januar gått turer hver mandag, og ved personalets fravær har brukerne selv tatt initiativ til å gå selv. I løpet av prosjektperioden har vi også vært i kontakt med ulike medier som avis, fagbladet for ergoterapeuter, Sinn og Samfunn sitt blad og naturligvis ExtraStiftelsens eget blad. Brukerne har latt seg intervjue og flere har blitt avbildet, noe som vi tror har en sammenheng med det å utvikle egen identitet og stå frem. Vi håper og tror at prosjektet har bidratt til å redusere faren for tilbakefall psykisk og med hensyn til rusproblematikk og gitt bedre livskvalitet og økt mestring i hverdagen. Vi opplever i hvert fall en svær positiv utvikling. Det vi sitter igjen med er, at det nettopp er denne målgruppen som har størst utviklings potensiale/ nytte av slike aktiviteter og gruppeopplegg. Det å lære å bruke tilbud utenfor vår regi gjenstår å se. 4

10 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer Vi opplever at prosjektet har bidratt til bedre livskvalitet og økt mestring i hverdagen. Og at nettverksbygging har hatt betydning for å føle tilhørighet/ være en del av et fellesskap, noe som er av avgjørende betydning for alle mennesker og ikke minst målgruppen. Vi kommer til å fortsette med friluftsliv og bruk av gape huken. Videre ønsker vi å fortsette med fysisk trening og å ha fokus på kosthold ved å lage mat sammen, som de selv kan lage hjemme. Hytteturene vil bli videreført med kommunale midler. Teater/konserter er vi mer usikre på videreføring av, både med hensyn til interessen hos målgruppen og kommune økonomien. Ønsker fra brukerne om flere turer til eksempelvis Sverige og Danmark ser vi blir vanskelig å videreføre uten prosjektmidler. Et alternativ er at de sparer opp og bidrar med en egenandel. Et annet alternativ kan være å søke på nytt om prosjektmidler. Noe som brukerne faktisk har foreslått. Vi ser viktigheten av å differensiere aktivitetstilbudene til ulike målgrupper ved vårt dagsenter. Noe vi ytterligere kommer til å ha fokus på, for å vi tilpasse aktivitetene til målgruppens ønsker og behov. Avslutningsvis vil vi sitere Marcel Proust: The question is not as for Hamlet, To be or not to be. But to belong or not belong 5