Ett år etterpå. Forord. NEI TIL EUs SKRIFTSERIE NR Dag Seierstad. Hva sa de? Hvordan gikk det? En gjennomgang av noen av ja-sidas

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ett år etterpå. Forord. NEI TIL EUs SKRIFTSERIE NR. 2 1995. Dag Seierstad. Hva sa de? Hvordan gikk det? En gjennomgang av noen av ja-sidas"

Transkript

1 NEI TIL EUs SKRIFTSERIE NR Ett år etterpå Dag Seierstad Hva sa de? Hvordan gikk det? En gjennomgang av noen av ja-sidas spådommer fra EU-kampen Ett år etterpå Forord Det blåste friskt i innspurten av EU-kampen i Ja-sida, med regjeringa og NHO i spissen, brukte all sin autoritet og overtalelsesevne for å få et «ja» i folkeavstemninga. De sa at noe veldig galt kunne skje med Norge dersom vi sa nei. Arbeidsløsheten skulle øke og renta skulle gå opp. Det skulle bli vanskelig å eksportere varene våre, og bedriftene skulle flagge ut. Norge skulle bli et «utenforland». Likevel sa folkeflertallet «nei». Ett år etterpå er tilhengernes skremsler gjort til skamme. I dette heftet tar Dag Seierstad for seg noen av ja-sidas løfter og trusler fra EU-kampen. Når det går så bra i Norge, kan vi selvsagt ikke si at det bare skyldes at vi sa nei til EU. Men vi kan si helt sikkert at truslene og skremslene fra EU-tilhengerne ikke var sanne. Ser vi til Sverige, kan vi ikke si at det går galt bare fordi de sa ja til EU, men vi kan si helt sikkert at løftene fra EU-tilhengerne ikke var sanne. Kristen Nygaard 1995 Nei til EU

2 Hva sa de? Hvordan gikk det? «Sier Norge nei blir svenskegrensen vår grense til EU. Prisen for det kan bli høyere rente, Europas dyreste mat og færre arbeidsplasser.» (Helsides annonse fra Ja-bevegelsen i Arbeiderbladet 28.november 1994) Det gikk ikke slik. Tre dager etter folkeavstemningen ga Dagens Næringsliv dette øyeblikksbildet av stemningen i «utenforlandet»: «Kursen på norske kroner styrker seg, rentene stuper og børsen går til himmels.» «Aksjemarkedet gikk av hengslene i går. Totalindeksen steg hele 2,2 prosent til 624,15 poeng, mens aksjer for 822 millioner ble omsatt. Det er uker og måneder siden børskarusellen snurret raskere.» «Til tross for at de fleste utenlandske rentene klatret oppover igår, fosset de norske rentene videre nedover.» VG måtte bittert konstatere: «Norges nei til EU har så langt vist seg atskillig bedre enn sitt rykte. I alle fall slik ja-siden i EU-kampen beskrev det. Ja-propagandaen varslet om renteuro, utflagging og isolasjon. Men lite har slått til så langt.» (VG ) Dommedagsprofetene Dommedagsprofetene hadde vært mange. Her er et lite, utvalgt knippe: Yngve Hågensen på møte i Oslo Arbeidersamfunn : «Situasjonen i Norden generelt, og Norge spesielt, vil bli meget vanskelig dersom Finland og Sverige velger medlemskap og Norge foretrekker å stå utenfor. Det vil være en betydelig svekkelse av det faglige samarbeidsforholdet, det politiske samarbeid og det vil skape problematiske forhold for norsk økonomi og deler av næringslivets rammebetingelser.» (Aftenposten ) Torbjørn Jagland: «Situasjonen for Norge vil bli dramatisk endret hvis Sverige og Finland skulle gå inn i EU og vi ble stående utenfor. Da må vi gjennomføre tiltak for å bedre industriens konkurranseevne og hindre renteoppgang i Norge.» (Stortingets EU-debatt ) Harald Norvik (Statoil), Egil Myklebust (Norsk Hydro), Jan Reinås (Norske Skog) og Tom Ruud (Aker): «Med Finland, Sverige og Østerrike som EU-medlemmer kan EØS-avtalen svekkes. Velger vi i denne situasjonen å stille oss utenfor EU-samarbeidet, velger vi samtidig økt utrygghet for norske arbeidsplasser og for velferdssamfunnets

3 finansiering.» (Aftenposten ) n Kjell O. Kran, konsernsjef i Sparebanken Nor: «Utenfor EU vil vi få et svakere næringsliv, det vi si svakere økonomisk utvikling for de fleste yrkesgrupper.» (Dagens Næringsliv ) Torbjørn Jagland, 7 dager før folkeavstemningen: «Noe veldig galt kan skje med Norge.» (Dagbladet ) Det vil jeg ikke innrømme «Men kan du ikke innrømme at dere malte et litt for dystert bilde av «utenforlandet»? Nei, det vil jeg ikke innrømme. Det kan ha vært overdrivelser fra enkelte hold. Men vi i Ap hadde et langsiktig perspektiv med det vi sa. Dessuten er det umulig å bevise hva situasjonen hadde vært om resultatet av folkeavstemningen hadde blitt det motsatte.» (Torbjørn Jagland i intervju med Dagbladet ) Hvordan er det gått? Nei-sida vant kampen om velgerne i fjor høst. I vår har nei-sida gått fra seier til seier i kampen om hvem som spådde riktig. Dagens Næringsliv dokumenterte 22.mai over en dobbeltside «hvordan ja-sidens dommedagsprofetier er gjort til skamme»: Førsteside-oppslaget var «Full fres tross norsk EU-nei.» Her er noen av poengene: «Alt har gått bedre i norsk økonomi siden Norge sa nei til EU 28.november ifjor. Renten har falt, veksten har økt, budsjettunderskuddet er forduftet og investeringene skyter i været. Ja-sidens dommedagsprofetier er gjort til skamme.» «Det er vanskelig, om ikke umulig, å finne noe som indikerer at det var negativt for Norge å si nei til EU-medlemskap. Vi ser både i Sverige og i Norge at de fundamentale faktorene i økonomien er mye viktigere enn hva et EU-medlemskap muligens kan komme til å bety langt inn i fremtiden», sa Tomas Franzén, økonom ved Handelsbankens hovedkontor i Stockholm til Dagens Næringsliv I september i år kom Statistisk Sentralbyrå med et nytt revidert nasjonalregnskap. Der heter det: «Veksten i norsk økonomi er sterkere enn tidligere antatt. Nye anslag

4 plasserer Norge i tetsjiktet innen OECD-området. Anslaget for veksten i BNP for fastlands-norge er oppjustert fra 3,9 til 4,8 prosent.» Eksporten har ikke gått ned, den har økt kraftig. Vareeksporten (utenom olje og gass) har økt med 12,5 prosent fra 1994 til Kronekursen har ikke stupt. I forhold til EU-valutaen ecu har krona styrket seg med 3/4 prosent siden nyttår. RENTEØKNING Renta ville øke ved et nei. Det var ja-sidas økonomer ikke i tvil om: Torstein Moland, sentralbanksjef: «Dersom vi ikke blir medlemmer vil det kunne skape en usikkerhet som fører til høyere rente.» (Dagens Næringsliv ) Sverre Walter Rostoft i Inovation AS: «Den morgenen vi våkner til et nei, eller den dagen markedene begynner å tvile på resultatene, vil renten ryke oppover.» (Dagens Næringsliv ) «Ikke uventet varsler Sparebankforeningen økte renter dersom det norske folk sier nei til EU.» (Arbeiderbladet ) Gro Harlem Brundtland: «Det er ingen nyhet når finansministeren i et intervju i august eller september peker på at et nei vil kunne bety et høyere rentenivå i Norge enn ved et ja.» Og slik gikk det med renta Det har ikke gått slik EU-tilhengerne spådde: Fest på Børsen Nei-seieren førte til det Dagens Næringsliv kalte en «børsfest». Slik skildret avisa stemningen på Oslo Børs to dager etter folkeavstemningen: «Aksjemarkedet gikk av hengslene i går. Det er uker og måneder siden børskarusellen snurret raskere.» «Børsen tok en solid oppgang to dager etter Norges nei til EU. Glemt var skremslene, dommedagsprofetiene og spådommene om kapitalmangel i Norge.»

5 «I dag er det bare kjøpere, og snøballen ruller. Det er faktisk vanskelig å finne selgere.» (Dagens Næringsliv ) Børsfesten de første dagene endte ikke som et kortvarig blaff. I mai 1995 oppsummerte Dagens Næringsliv utviklingen slik: «Penge- og aksjemarkedets analytikere er enige: Norges nei til EU har ikke spilt noen som helst rolle. Her er det business as usual. Alt har utviklet seg bedre enn man trodde, sier de. Den pessimisme som skulle komme med et nei, har helt klart ikke slått til, sier analytiker Stein Bruun i Orkla Finans. Den sterke norske økonomien har overrasket og begeistret utenlandske investorer. Norske aksjer står øverst på meglernes skandinaviske anbefalingslister, og Oslo Børs har flere internasjonale oppkjøpskandidater. EU? Spiller ingen rolle akkurat nå.» (Dagens Næringsliv ) INVESTERINGER UTE ELLER HJEMME? Som på så mange felter var det statsministeren som tok hardest i: Ikke en eneste «Rundt om i landet er det mange som har investeringsplanene klare om det blir ja. Men jeg har ikke hørt om en eneste bedrift som ligger i startgropen med nye investeringsplaner om det skulle bli nei i november.» (Gro Harlem Brundtland i Stortingets EU-debatt ) Vi har valget alltid. Velgerne har bare valget 28.november. Harald Norvik (Statoil), Egil Myklebust (Norsk Hydro), Jan Reinås (Norske Skog) og Tom Ruud (Aker) fulgte godt opp: «Våre bedrifter, som andre norske og utenlandske bedrifter, skal i årene fremover foreta investeringer for milliarder av kroner. I mange tilfeller vil valget stå mellom å investere i Norge eller i et annet land. Da er det ikke til å komme bort fra at det også vil spille en rolle om bedriften er plassert innenfor eller utenfor EU-samarbeidet.» (Aftenposten ) En varig nedtur

6 NHO-direktør Karl Glad, to uker før folkeavstemningen: «Ved et nei 28.november blir det en varig nedtur, som begynner 29.november. Fra den dagen vil investeringene bli mindre og mindre.» (VG ) Selvoppfyllende profeti? Men kan ikke dine skrekkvisjoner om investeringstørke og utflagging få en selvforsterkende effekt, i den forstand at det virker som en oppfordring til næringslivet om å gjøre nettopp det du spår de vil gjøre? Nei, uavhengig av hva jeg sier, vil bedriftsledere og investorer på egen hånd se at EØSavtalen ikke holder hvis Norge blir stående utenfor alene. Erfaringene fra tiden etter 1972 viser at investeringene vil forskyves fra Norge til utlandet og at industrisysselsettingen reduseres. (Karl Glad i intervju med Aftenposten ) Det var de norske og ikke de utenlandske bedriftslederne som var mest bekymret for hva som ville skje med investeringene ved et nei. Utenlandske bedriftsledere delte ikke på langt nær denne bekymringen. Det kom fram i en FAFO-undersøkelse gjennomført av forskerne Per Egil Hødnebø og Dag Stokland: «De utenlandske selskapene anser i langt mindre grad norsk EU-medlemskap som en viktig faktor for hvor attraktivt det vil være å investere her.» De to forskerne pekte på en mulig forklaring: «Norske ledere kan, bevisst eller ubevisst, legge en politisk vurdering til grunn, i tillegg til de rent strategiske og forretningsmessige investeringsvurderingene.» (Dagens Næringsliv ) Hvordan er det gått med investeringene? «Industrien fortsetter å oppjustere sine investeringsplaner og anslaget for 1995 er nå oppe i 13,3 milliarder kroner. Dette er det nest høyeste verdianslaget som noen gang er rapportert i 1. kvartal. Kun for 1987, et år preget av Mongstad-utbyggingen, er det gitt høyere anslag.» (Statistisk Sentralbyrå, sitert fradag og Tid ) «I oktober i fjor anslår Finansdepartementet at fastlandsbedriftene øker sine investeringer med 12 prosent. Et halvår etter nei til EU-medlemskap korrigerer departementet seg selv og spår nå 20 prosents økning i investeringene.» (Dagens Næringsliv ) I nasjonalbudsjettet for 1996 sier Regjeringen:

7 «I inneværende år har oppgangen fått bredere feste, med kraftig vekst også i investeringene i fastlandsøkonomien. Spesielt er oppgangen sterk i industrien, hvor investeringene ligger an til å øke med hele 35 prosent fra 1994 til 1995, etter flere år med lavt nivå.» Utlendingene fortsetter å investere i Norge Fra nyttår til oktober har det vært 21 større oppkjøp av norske bedrifter og firma fra utlandet. Den utenlandske eierandelen har med det økt fra 30,5 prosent til 32,8 prosent av alle norske aksjer på ni måneder. I Europa er det bare Luxemburg som ligger høyere. I 1985 var den utenlandske eierandelen på Oslo Børs 15 prosent. Nå er den oppe i 33 prosent. I Saga Petroleum det som skulle bli flaggskipet for norsk privatkapital i Nordsjøen har den utenlandske eierandelen passert 48 prosent. Så seint som i 1993 var den 10 prosent lavere. Utlendinger satser ikke bare på de største godbitene innen norsk næringsliv. I ly av fri kapitalflyt har utenlandsandelen i små og mellomstore bedrifter på Oslo børs økt fra 29,6 prosent til 35,9 prosent fra juni til september. På to år har den utenlandske eierandelen doblet seg i slike bedrifter. Karl Glad har all mulig grunn til å bekymre seg. Men han har fått det som han ville: en EØS-avtale med fri flyt av penger for oppkjøp over grensene, og med forbud mot å behandle utenlandske eiere og aksjekjøpere på annen måte enn norske. UT, VI VIL UT! Det måtte komme så stabilt som nei-forspranget var på alle meningsmålinger. Om velgerne ikke kunne overbevises, måtte de skremmes. Kværner AS og Raufoss AS var først ute. Det kom med et brak på førstesida av Dagens Næringsliv 24.mai Kværner ville flytte hovedkontoret og kanskje atskillig mer. Raufoss ville flytte deler av produksjonen. Dette var Kværner-sjef Erik Tønseths eneste argument: «De norske bedriftene blir i økende grad avhengige av å fremstå som medlemmer av «det gode EU-selskap» for å få kontrakter fra andre EU-land og fra land i andre handelsblokker som vil favorisere EUbedrifter.» Det kunne være grunn til å spørre: Hvorfor var det blitt så vanskelig å stå utenfor EU akkurat da? Norge hadde stått utenfor EU i 36 år fra starten i 1958 til mai I løpet av denne perioden økte eksporten til EU både absolutt og relativt. Aldri hadde så stor del av eksporten vår gått til EU som på 1990-tallet.

8 Hvorfor var det akkurat i 1994 at norske bedrifter «i økende grad ble avhengige av å fremstå som medlemmer at det gode EU-selskap»? Hvorfor akkurat i 1994 og akkurat i 1972? For i 1972 var det likedan. På storbedrift etter storbedrift gikk direktørene ut og skremte med hva et nei ville føre til: Ingen ville investere i Norge,og de som kunne flytte, ville flytte produksjonen utenlands. I 1972 stemte flertallet nei, og bedriftene ble i landet. I februar 1973, fem måneder etter folkeavstemningen, kunne Dagbladet fastslå: Bedriftene blir i Norge til tross for at danskene «oversvømmet norske bedrifter med tilbud om statsstøtte, stabil arbeidskraft, favorable renter osv.» Direktørene var like skråsikre i 1972 som i 1994, men bløffen ble avslørt. I 1973, i 1974, i Det var i EF arbeidsplassene forsvant. Det var i EF arbeidsløsheten kom ut av kontroll. «Nei til EU» ville gjerne undersøke holdbarheten ved tilsvarende påstander fra direktørene i «Nei til EU» søkte derfor på forsommeren 1994 om å få tilgang til arkivet til Industriforbundet fra «Nei til EU» var særlig interessert i å gå igjennom brosjyrer og brev til ansatte fra næringslivets ledere. NHO avslo søknaden med begrunnelsen «vi åpner gjerne for forskere, men ikke for Nei til EU som vil bruke arkivet i en aktuell politisk sak». (Dagens Næringsliv ) Tilbake til Kværner i 1994: Nå er Kværner et av de norske konsern som for lengst har internasjonalisert seg. Samtidig ligger størsteparten av utenlandsbedriftene nettopp i EU. Konsernsjef Tønseth hadde derfor ikke først og fremst Kværner i tankene: «Kværner kan derfor leve både med og uten norsk EU-medlemskap.» Det var alle de andre norske bedriftene han tenkte på, de «som av naturlige årsaker ikke kan flytte ut.» For dem var det annerledes: «For disse og mange andre bedrifter er et nei til EU samtidig et nei til verden.» «Argumentet svakt, hev stemmen!» skal være et velbrukt råd når forsamlinger skal overbevises. Var det dit direktørene våre var kommet? Og enda var det seks måneder igjen til folkeavstemningen. Noen holdt fast ved utflaggingstruslene også i dagene etter folkeavstemningen. 2.

9 desember ga Dagens Næringsliv denne oversikten: ABB holder fast på «at et norsk nei på lang sikt vil bety nær halvering av arbeidsstokken. Det betyr at rundt 3000 av dagens 7000 ansatte om noen år kan miste arbeidet som en direkte konsekvens av Norges nei til EU-medlemskap. Konsernledelsen begrunner utviklingen med at ABB-hovedkvarteret i Sveits vil dirigere «norske» investeringer til andre land med bedre avkastning.» n«ledelsen i norske Alcatel STK AS deler bekymringen. Daglig leder Bjarne Aamodt frykter at store deler av dagens investeringer på nærmere 400 millioner kroner nå vil gå til andre land innenfor Alcatel-familien. Virkningene blir minimale i 1995, men fra 1996 regner han med et tap av «et par hundre arbeidsplasser». Selskapet har i dag 2200 ansatte i Norge.» «Norske Siemens AS regner med at søsterselskapene i EU-landene Danmark, Finland og Sverige nå vil kjempe hardt for å kapre investeringene som nå går til Norge fra hovedkvarteret i Tyskland.» «Salatprodusentene Denja og Delikat har planer om å flytte store deler av produksjonen til Sverige. Det samme har bedrifter som fiskeforedlingsfirmaene Domstein og Frionor og bildelsprodusenten Kongsberg Automotive.» Det manglet ikke på gode tilbud I dagene etter 28.november strømmet tilbudene på fra utlandet. «Allerede dagen etter folkeavstemningen i Norge var representanter for nordtyske delstater på telefonen hos mulige norske investorer.» (Dagens Næringsliv ) «Årjäng kommune i Värmland tilbyr norske bedrifter «gratis tomter, etableringsstøtte og lønnstilskudd. Også i Nord-Finland er det lignende tilbud til norske bedrifter...» (Dagens Nærinsliv ) «Det dansk/franske rådgiverfirmaet Obico har opprettet 24-timers hotline for å fange opp «nødropene» fra norske bedrifter som vil etablere seg innenfor EU. Lokkematen er 800 millioner danske støttekroner. Rådgiverne står i kø for norske bedrifter som vil etablere seg i noen av de nærmeste EU-landene.» (Dagens Næringsliv ) Desember 1994: Copenhagen Capacity innbyr 500 norske firma til et seminar i Oslo i januar om «fremtidsutsikter og muligheter hvis firmaene velger å etablere seg i den danske hovedstad». Bak Copenhagen Capacity står et nettverk på 150 toppsjefer innen dansk næringsliv. Kommunene og fylkeskommunene i København-området «er gått inn i

10 Copenhagen Capacity med et tilskudd på 60 millioner kroner i håpet om at denne investeringen vil lønne seg nå som Norge har sagt nei til EU». (Politiken ) Men det var ikke alt som lyktes: Mars 1995: Direktør Rolf Larsen i Copenhagen Capacity måtte innrømme at så langt hadde satsingen vært en fiasko. Bare én etablering hadde skjedd, og det var et salgskontor for et mindre norsk selskap. I tillegg var etableringen heller ikke en direkte følge av satsingen til Copenhagen Capacity. «Norsk presse var blant de som skrudde våre forventninger i været.» (Dagens Næringsliv ) August 1995: «Norsk pizza fra Stabburets fabrikk i Stranda på Sunnmøre går så det suser, til tross for EU. «Bedriften har økt antall ansatte med 20, og eksportandelen til Sverige og Finland har økt det siste året. Bedriften dekker nå 40 prosent av det svenske og 75 prosent av det finske markedet for dypfryst pizza. (Nationen ) Det første sjokket Allerede 19.desember kom Norsk Hydro på banen: Med ordene til Dagens Næringsliv: «Nå kommer det første store sjokket: Det halvstatlige Norsk Hydro er først ute med å gjøre alvor av truslene fra tiden rett før EU-valget.» «Generaldirektør Erik Myklebost i Norsk Hydro kutter investeringer i Norge etter folkets nei til EU. I første omgang skrinlegges milliardplanene om en dobling av produksjonen ved aluminiumsverket på Sunndalsøra. Selskapet dropper også planene om et støperi for bildeler i magnesium på Herøya.» (Dagens Næringsliv ) LO-utvalget ved Hydro Aluminium Sunndal karakteriserte utspillet som vikarierende argumentasjon «for å skjule sin manglende lyst til å bygge ut aluminiumsverket på Sunndalsøra». Norsk Hydro brukte i 1991 krafttilførselen som argument for at utbygging måtte vente. Da krafttilførselen ble garantert av daværende industriminister Finn Kristensen, ble de lave prisene og det ustabile markedet argumentet mot utbygging. I 1993 hevdet generaldirektør Myklebust i følge LO-utvalget at et EU-medlemskap «ikke ville ha den store betydningen sålenge EØS-avtalen ble bragt i havn». Nærings- og industriminister Jens Stoltenberg reagerte også med skepsis til Hydroledelsens utspill: «Jeg er opptatt av at norsk industri forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og at et norsk nei ikke skal bli en unnskyldning for ikke å investere i Norge. Sagt på en annen måte, det er ingen grunn til å overdrive problemet.» (Dagens Næringsliv )

11 Generaldirektør Egil Myklebost i Norsk Hydro ble etter hvert mindre påståelig og understreket overfor Dagens Næringsliv «at det ikke er snakk om å legge planene tilbake i møllposen. Vi kommer til å bearbeide planene med henblikk på en oppgradering løpende.» (Dagens Næringsliv ) Ikke alle flytter likevel Noen fant raskt ut at Norge ble tilstrekkelig «EU-likt» også utenfor EU. «Det danske, bondeeide meierikonsernet MD Foods har revurdert sine flytteplaner etter Norges EU-nei, og blir i Norge. Signalene fra landbruksministeren om en mer liberal landbrukspolitikk har fått danskene til å ombestemme seg. Milliardkonsernet MD Foods, eid av danske bønder og et av verdens største meieriselskaper, satset alt på et norsk EU-medlemskap... Ved MDs hovedkvarter i Viby i Danmark var nei-skuffelsen enorm, men en analyse om den norske veien videre, har fjernet det meste av tungsinnet. Nå ser danskene for seg en EU-lik utvikling i Norge, riktignok i et langsommere tempo, men retningen er klar.» (Dagens Næringsliv ) Når det kom til stykket, ble det lite fart over utflaggingen. Mars 1995: Det svenske telegrambyrået TT melder at det ikke har blitt noen masseflukt av bedrifter fra Norge til Sverige etter folkeavstemningen 28.november. Til nå har bare to bedrifter med et titalls ansatte flyttet til Sverige. Begge bedriftene drev med fiskeforedling. Slorer Jakobsen & Co i Fredrikstad etablerte i januar et firma med seks ansatte for foredling av reker i Göteborg, mens Norsk Sjømat slo seg ned med fem ansatte i Hällevikstrand for produksjon av reker og muslinger. April 1995: En undersøkelse gjennomført av Norges Eksportråd viste at «næringslivet i Midt- og Nord-Norge frykter negative følger av å stå utenfor EU på lang sikt. Til tross for det var det bare én av 28 bedrifter i Midt- og Nord-Norge som hadde konkrete planer om etablering av produksjonsselskap i utlandet. (Adresseavisa ) Mai 1995: Fredrikstad-bedriften Slorer Jacobsen & Co overveier å flytte den nyetablerte rekefabrikken i Göteborg hjem igjen til Rolvsøy. Årsaken er avtalen om tollkompensasjon som er lagt fram til godkjenning i EUs Unionsråd. (Dagens Næringsliv ) Ikke alle bedriftsledere drev ja-agitasjon Det var ikke mange toppledere innen næringslivet som gikk ut med et klart neistandpunkt. Jens P. Heyerdahl var det mest kjente unntaket, mens Knut Ulstein Kloster så sent som i slutten av oktober anbefalte velgerne å stemme «både ja og nei».

12 18.august sto skipsreder Wilhelm Wilhelmsen fram som EU-tviler. Han viste til at EUmedlemskap kunne føre til sterkere kontroll med kapitalen og at medlemskap i EU kunne bety «en bevegelse fra demokrati til byråkrati». To måneder senere snudde Wilhelmsen: «Jeg ble sikker på at jeg vil stemme ja da jeg så Johan J. Jacobsen si høyt og tydelig på TV 2 at Senterpartiet vil stemme imot en reforhandlet EØS-avtale. Da innså jeg at et nei til EU også kunne bli et nei til EØS.» (Aftenposten ) Men om de fleste holdt EU-meningene sine for seg selv, var meldingene klare fra dem som fikk oppslag i media: Råtne på rot Reidar Bergene Holm, adm. direktør i Norges nest-største trelastselskap Bergene Holm AS: «Et nei til EU betyr ikke at vi merker forskjell fra i dag til i morgen. Råte kommer langsomt, men har store virkninger. Nei til EU er det samme som å la Norge råtne på rot.» (Kommunal Rapport ) Et mareritt Svein Aaser, president i NHO: «Det fremstår som et mareritt for norske bedrifter om vi nå skal stille oss utenfor EU-fellesskapet.» (VG ) Som i 1972 sendte direktørene brev til sine ansatte: «Konsernsjef Tom Ruud i Aker har sendt et brev til konsernets ansatte der han hevder at norsk medlemskap i EU vil være bra for Aker-konsernet. Det samme innholdet går fra Alcatels konsernsjef Bjarne Aamodt til ansatte i løpet av uka. Siemensledelsen har delt ut debattbøker om EU til ansatte, med et brev om at EU er bra for bedriften.» (Arbeiderbladet ) Alle Frionor-ansatte i Norge fikk i november 1994 brev fra toppsjefen Svein G. Nybø med følgende budskap: «Jeg føler det som min plikt å informere alle ansatte om at et norsk Nei vil bety at det i fremtiden blir færre Frionor-arbeidsplasser i Norge enn hvis vi stemmer Ja.» (Dagens Næringsliv ) Hallvard Bakke etterlyste i oktober en bedrift med et godt argument for EU-medlemskap. Han fikk i følge Dagbladet til svar «et voldsomt skred av telefakser» som karakteriserte

13 Bakke som frekk, provoserende og uvitende. I følge Bakke var formuleringene i faksene svært like og generelle: «Bare Kongsberg Automotive som produserer og eksporterer bildeler, har gitt meg saklige begrunnelser for hvorfor bedriften tjener på å gå inn i EU.» (Dagbladet ) NHO i HARDT VÆR Etter at EØS-avtalen var i havn i oktober 1992, la NHO opp til en rolig atmosfære i debatten om medlemskap. Den nyvalgte presidenten Svein Aaser startet med å erklære seg skeptisk til pengeunionen og glad for det danske nei til Maastricht-traktaten i juni Aaser så for seg en grundig debatt innen næringslivet en «prosess som vil føre til et langt mer nyansert syn på virkningene av et EF-medlemskap, og hvilket EF norsk næringsliv er tjent med». For sin egen del pekte Aaser ut naturressursene som Norges viktigste konkurransefordel: «Tømmer, fisk, vannkraft, olje og gass er den norske kapitalen. Og den må landet verne om.» (Dagens Næringsliv ) I mars 1993 la NHO fram sitt såkalte Europadokument. Dokumentet ble av Dagens Næringsliv kalt blass og uten skarp profil. Europadokumentet til NHO stilte bestemte krav for at NHO skulle si ja til medlemskap: tollfrihet for norske fiskeriprodukter fra første dag, overgangsordninger på 5-7 år for næringsmiddelindustrien, investerings- og omstillingsstøtte til næringsmiddelindustrien, varige landbruksløsninger tilpasset næringsmiddelindustrien, fortsatt nasjonal kontroll over fisk og energi, klare innrømmelser fra EU når det gjaldt distriktspolitikken. Formannen i NHOs arbeidsutvalg, Diderik Schnitler oppsummerte holdningen slik: «Det er beklagelig dersom Norge ikke blir medlem, men det er ikke dramatisk. EØS-avtalen er tilstrekkelig sikkerhetsnett for næringslivet.» (Dagens Næringsliv ) På pressekonferansen var det likevel klart at NHO kunne komme til å tre fram med klarere profil. I rollen som Kværner-direktør sa Schnitler om situasjonen utenfor EU: «Verden vil ikke gå under i morgen, men det kan bli ganske trangt. Bedriften jeg kommer fra, produserer i fem land, og jeg er ikke i tvil om at utviklingen vil skje i andre land enn i Norge dersom vi ikke blir medlem.»

14 Terje Osmundsen fulgte godt opp: «Vi kan komme til å bli emosjonelle en gang i framtiden.» Schnitler slår til I november 1993, mens medlemskapsforhandlingene ennå var på det mest uavklarte, var det et helsides intervju med konserndirektør Diderik Schnitler (Kværner) som da var formann for Næringslivets EF-råd. I intervjuet sa Schnitler bl.a.: «Det ville være ille om vi ble stående utenfor på grunn av et dårlig forhandlingsresultat. Men enda verre er det om vi sier nei til et godt forhandlingsresultat fordi folks syn på EF er låst fast av dogmer og skremselspropaganda. Det ville være tragikomisk. Nå må norske bedriftsledere engasjere seg bredt og tungt, lokalt og sentralt for å påvirke opinionen. Den generelle EF-debatten har altfor lenge båret preg av bombastiske feilslutninger som for eksempel at vi gir fra oss selvråderett og blir styrt av byråkrater i Brussel. Nå må vi sette foten ned, tilbakevise påstandene og sette saken inn i et riktig perspektiv. EF vil for eksempel ikke bestemme over mer enn 1,2 prosent av det norske statsbudsjettet 98,8 prosent beholder vi selv råderetten over. Vi har prøvd å være objektive, informerende og vurderende. NHO har laget Europadokumentet, som klart slår fast at EF-medlemskap er av avgjørende betydning. Dokumentet er bra, men har vært utlagt som grått og dvaskt i forhold til argumentasjonen fra nei-siden, som forsøker å få folk til å tro at vi ikke lenger skal få feire 17. mai.» NHO-KAMPANJEN ALIAS OPINIONSPROSJEKTET Borregaard kan ikke stå utenfor, sa administrerende direktør Rein Henriksen i Petrokjemi og lettmetaller som vekstområder blir kanskje helt umuliggjort, sa generaldirektør Johan B. Holte i Norsk Hydro i I 1994 måtte direktørene få de ansatte til å si det, for sikkerhets skyld. Det var hensikten med den såkalte NHO-kampanjen som ble satt i gang vinteren Utgangspunktet skulle være en «undersøkelse» på bedrifter om fordeler og ulemper ved medlemskap i EU. På hver bedrift skulle det opprettes en felles prosjektledelse for bedriftsledelsen og de ansatte. Konklusjonene skulle sendes inn slik at NHO kunne sammenfatte dem både på fylkesplan, på bransjeplan og på riksplan. Eller som det ble uttrykt i VG da NHO-prosjektet ble presentert der av NHO-president Svein Aaser: «Når bedriftene er ferdige med sine analyser, skal det hamres ut studier for

15 hvert eneste fylke. Disse skal igjen diskuteres på 17 fylkeskonferanser hvor alt som kan krype og gå i EF-debatten vil bli bedt om å delta... Ingen av aktørene i EF-debatten skal få vri seg unna de fakta som kommer frem i disse analysene.» (VG ) Utad ble kampanjen presentert som en «undersøkelse». Innad gikk den under navnet «Opinionsprosjektet». Det framgikk av de transparentene som NHO-ledelsen reiste rundt med for å markedsføre «undersøkelsen» internt i organisasjonen. De samme transparentene viste hvordan prosjektet skulle «kvalitetssikres»: hver bedrift skulle ha én av åtte navngitte «ressurspersoner» i NHO «som støtte gjennom hele prosjektet», første utkast skulle granskes på fylkesplan i NHO, neste utkast skulle «helhetsvurderes» av direktøren for bransjens landsforening og deretter «faktavurderes» av J.Vea ved NHOs hovedkontor før endelig resultat kunne godkjennes I lys av all denne «kvalitetssikringen» overrasker det ikke at konklusjonene ble som de ble: Norge utenfor EU «er et dramatisk alternativ», EØS-avtalen har «liten tillit» i norsk næringsliv, konkurransesituasjonen blir «dramatisk forverret» dersom Sverige og Finland går inn i EU, og «investeringene i norsk næringsliv vil bli redusert». Resultatet var også i godt samsvar med hvordan prosjektet ble presentert i Næringslivets Ukeavis 12.november 1993: «Omkring 100 NHO-bedrifter minst fem i hvert fylke skal nå analysere sin situasjon i forhold til EF. Dette er bedrifter som har sterkt behov for at Norge blir fullverdig medlem og som vil kunne fremstå som eksempler og dermed gi aktive bidrag i den lokale EFdebatt... Bedriftsgruppen på 100 kommer i tillegg til et nettverk på vel 200 bedriftsledere over hele landet som har sagt seg villig til å engasjere seg i EF-debatten.» Dette var langt fra den nøytrale fasaden den nyvalgte NHO-presidenten Svein Aaser prøvde å legge omkring NHO-prosjektet da den ble presentert i desember Under overskriften «Lut lei EF-svada» presenterte VG opplegget slik: «Aaser avviser kategorisk at dette er en fordekt ja-kampanje for å snu den kompakte EFmotstanden i folket. Dette er ikke ment som skremselspropaganda fra ja-siden. Her vil det helt sikkert

16 komme frem fakta som både tilhengere og motstandere vil kunne bruke som argumenter. Vårt mål er så objektivt som mulig å beskrive hvordan internasjonalisering vil virke inn på bedrifter og lokalsamfunn. Ingen av aktørene i EF-debatten skal få vri seg unna de fakta som kommer frem i disse analysene. Faglig utvalg i «Nei til EU» var raskt ute med et kommentarhefte til den fasiten NHO hadde lagd for de ulike bransjene og holdt en aktiv profil i forhold til NHO-kampanjen. Per Østvold, faglig leder i «Nei til EU» oppfordret tillitsvalgte til å delta «også til å kreve å få delta der ledelsen sier nei. Det første de bør gjøre, er så å legge bort NHOs fasitsvar, knytte kontakter med både ja- og nei-siden og utvide perspektivet for konsekvensutredningen. I NHOs manual er det kun folk i NHO og på arbeidsgiversiden som er tatt med på listen over fagpersoner.» (Klassekampen ) NHO tar standpunkt og lar millionene rulle 24.mai 1994 tok NHO formelt standpunkt til EU-medlemskapet. I hovedstyret stemte 67 for å anbefale medlemskap i EU. Tre stemte blankt og fire fra næringsmiddelindustrien stemte mot. NHO-president Svein Aaser slo fast at vedtaket ville føre til at NHO ville satse betydelig mer på ja-bevegelsene enn de ti millionene som NHO til da hadde bidratt med. NHOpresidenten la også fram foreløpige resultater fra 128 NHO-bedrifter som viste «at alternativet med Norge utenfor og Sverige og Finland inn, betyr en dramatisk forverring, særlig for små- og mellomstore bedrifter». Likevel appellerte Aaser om nøkternhet: «Det er livsfarlig å snakke om kapitalflukt og høyere renter.» (Dagens Næringsliv ) På hovedstyremøtet september gikk NHO-ledelsen ut med en sterk oppfordring til medlemsbedriftene: «NHOs Hovedstyre forventer at ledelsen i alle medlemsbedrifter klargjør overfor sine ansatte EU-spørsmålets betydning for bedriftens utviklingsmuligheter.... Hovedstyret anser det som en selvfølgelig del av bedriftsleders informasjonsplikt å presentere egne vurderinger av et så viktig spørsmål.» Ledere og ansatte i medlemsbedriftene ble også oppfordret om å informere utad «om sine vurderinger av EU-spørsmålets betydning for bedriften. Målgruppen for informasjonen er kunder, underleverandører, politikere, opinionen og medier i eget lokalsamfunn». Karl Glad dramatiserer... I slutten av september krevde NHO-sjefen Karl Glad i et brev til Regjeringen at den la

17 fram et «nei-budsjett» slik at velgerne kunne se hva et nei ville føre til. Han skisserte også hva innholdet i et slikt nei-budsjett måtte være: Budsjettunderskuddene må ned, og derfor er det nødvendig med reduksjoner i sykelønnsordningen, reduserte næringsoverføringer også til landbruket, samt reduserte overføringer til husholdningene og kommunene. I tillegg trengs det en statlig krisepakke for næringslivet: Den må inneholde redusert arbeidsgiveravgift, fjerning av investeringsavgiften og redusert formuesskatt på produktiv kapital det vil si den del av den private sparing som blir brukt til aksje- og lånekapital til næringslivet. Bakgrunnen for kravet om et «nei-budsjett» var det Aftenposten kalte et «skrekkscenario dersom Sverige og Finland blir EU-medlemmer og Norge står utenfor: Norske og utenlandske investorer tør ikke satse, fordi de vil frykte at politikken etter et norsk nei vil føre til økte offentlige budsjettunderskudd, høyere inflasjon, større risiko for devaluering og dermed høyere renter. Karl Glad ville ha nei-budsjettet «for å klargjøre for folk hva som står på spill for norsk økonomi hvis de stemmer nei»: Folk flest vil merke konsekvensene ved et nei på sysselsettingen, og ikke minst vil det merkes at vi ikke lenger har råd til de samme trygdeytelsene og andre velferdsgoder. Lønnspolitikken blir også berørt. (Aftenposten )... og gir opp 9.november 19 dager før folkeavstemningen skiftet Karl Glad stilart, men ikke budskap. Over to sider i VG fikk leserne vite: «Ulykkelig Glad GIR OPP. NHO-sjefen ber Gro og Yngve overta «hans» EU-jobb.» Med VG-journalistenes ord: «Det er en meget ydmyk mann vi møter i hans enebolig i Villaveien...» men en mann med et budskap: Jeg har gått rundt noen måneder og tenkt og tenkt: Hvordan skal jeg klare å få frem hvilken utvikling vår industri starter på ved norsk nei til EU? Men sannheten stemples som skremselspropaganda. Men et nei til EU er ikke først og fremst et problem for kapitalistene. Det er ikke aksjonærene det går ut over. Hva et nei går ut over, er investeringene i næringslivet. Og

18 det er disse som skaper arbeidsplasser. Dette ser jeg. Dette vet jeg. Dette har jeg opplevd. Men jeg når ikke frem med et slikt budskap. Det skumle er at følgene av investeringstørke viser seg så langsomt. Næringslivet kan flyte i ti år på det vi har i dag, før det begynner å røyne på. Men om ti år, når oljeinntektene skrumper og Norge trenger det mest, kan tragediene komme over oss for fullt. Det er kanskje verre for meg enn for andre, når Anne Enger Lahnstein, Erik Solheim og Hallvard Bakke sier at «skremselspropagandaen er den samme som i 1972». Dette må jeg høre på! Jeg som har vært med på å legge ned stålbedrifter i Trøndelag, verft langs hele Oslofjorden... Jeg har sett på nært hold hva en tragedie betyr, hva det betyr når hundre tusen arbeidsplasser legges ned. Ordet «skremselspropaganda» ufarliggjør noe som virkelig er farlig den utvikling som kan starte 28.november. VG refererte også fra brevet som Karl Glad sendte til Gro Harlem Brundtland, Torbjørn Jagland og Yngve Hågensen: «Jeg tillater meg på denne måten å appellere til dere som har velgerne i tale på en helt annen måte enn jeg har. Dere må si tydeligere fra om alvoret. De skader vi påfører bedriftene ved å sette oss utenfor EU, blir ugjenkallelige. Forfallet begynner 29.november 1994, selv om det tar flere år før det blir alvorlige konsekvenser for økonomien. Nedlagte bedrifter er tapte bedrifter. Det er neste generasjons arbeidsplasser og velferd som står på spill.» (VG ) Glad i stram regi Tre dager senere kunne Dagens Næringsliv avsløre at hele det «fortvilte» utspillet til Karl Glad var nøye regissert men samtidig sterkt omstridt internt i NHO. Som det heter i Dagens Næringslivs framstilling: «At pressen for første gang slapp inn i Glads privathjem på Vinderen var del av regien. Et bilde av Glad iført sportsskjorte hjemme i sofakroken ville øke troverdigheten av Glad som talte fra hjertet.» På den annen side: «VGs vinkling og billedbruk sendte sjokkbølger rett inn i NHO og kretsen rundt ledelsen. Lenestolbildet av Karl Glad kan lett tolkes som at NHO-sjefen er en slagen og ettertenksom mann. Medierådgivere fortviler over overskriften «Ulykkelig Glad gir opp», med undertittel «NHO-sjefen ber Gro og Yngve overta hans EU-jobb». Andre mener Glads ærlighet var akkurat det som skulle til for å ruske massene ut av dvalen og mobilisere grasrota til en durabelig innspurt.»

19 Forskjellen på ja og nei er arbeidsplasser NHO-president Svein Aaser startet med lav profil i EU-kampen. Som nyvalgt president var budskapet løfterikt: «Vi må nå slutte med dommedagsbeskrivelser, og heller ta folk på alvor.» (VG ) Snaue to år senere er tonen en annen: «Folkeavstemningen 28.november dreier seg om å si ja eller nei til arbeidsplasser.» NHO kjørte de siste ukene før folkeavstemningen en hesblesende kampanje bygd på at forskjellen på et ja og et nei var arbeidsplasser i fastlandsindustrien vår. Norges statsminister brukte det samme tallet med NHO som sannhetsvitne for hvem skulle ha bedre greie på slikt enn NHO? Tallet kom fram slik: Bedriftslederne i 608 av NHOs medlemsbedrifter ble spurt om hva som ville skje med tallet på ansatte ved et ja og ved et nei ved folkeavstemningen. Ved å summere opp og gange opp fant NHO ut at sysselsettingen i de NHO-bedriftene ville synke med årsverk hvis det ble nei og øke med årsverk hvis det ble ja. Forskjellen på årsverk mellom et ja og et nei ble friskt rundet oppover til fordi bedrifter med under 10 ansatte ikke var med i spørrerunden. Det store flertallet av bedriftslederne var edruelige nok til at de ikke trodde et ja eller nei ville endre tallet på ansatte. Men noen av dem tok i så det monnet. De visste så alt for godt hva undersøkelsen skulle brukes til. I bedrifter med ansatte mente en fjerdedel av bedriftslederne at tallet på ansatte ville gå ned med en tredjedel ved et nei og øke med en tredjedel ved et ja. En bedrift med 15 ansatte ville altså ha 20 ansatte hvis Norge ble medlem av EU og bare 10 ansatte hvis Norge ikke ble medlem av EU. Dette våset ville NHO ha velgerne til å tro. Resultatet av denne undersøkelsen ble lagt fram med høyt lydnivå på en pressekonferanse 25.oktober, en måned før folkeavstemningen. Budskapet var: «Folkeavstemningen 28.november dreier seg om et ja eller nei til arbeidsplasser innenfor tradisjonelt, norsk næringsliv.» Pressekonferansen fikk store oppslag i media, også i TV og radio. Handelsminister Grete Knudsen brukte tallene i Stortinget allerede samme dag som bevis på at «EU-medlemskap vil gi flere arbeidsplasser i Norge». Handelsministeren hadde i den forbindelse ikke en eneste kritisk kommentar til NHOundersøkelsen, mens hun brukte mye tid på å kritisere en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå som på basis av Regjeringens egen budsjettmodell, MODAG-modellen, konkluderte med arbeidsledigheten ville øke med EU-medlemskap.

20 Gro Harlem Brundtland tok også tallet på fullt alvor og gjorde som de fleste på jasida sitt beste for å spre NHO-budskapet: det står om arbeidsplasser! Det skjedde både i finansdebatten i Stortinget og i debatt med Anne Enger Lahnstein i NRK-Radio. Denne undersøkelsen til NHO stilles i relieff av en undersøkelse Norsk Gallup gjorde for Økonomisk Rapport rett før påske i 1994, mens avstemningskampanjen ennå var på god avstand. 310 industridirektører ble spurt om hva EU ville bety for deres bedrift og for norsk økonomi. Hele 30 prosent av direktørene trodde at medlemskap i EU ville bety økt arbeidsløshet i Norge, mens 19 prosent trodde på lavere arbeidsløshet. 29 prosent trodde på lavere lønnsnivå, mens seks prosent trodde på høyere lønninger i Norge. 9 av 10 så EU som klart positivt for norsk næringsliv og 44 prosent trodde medlemskap i EU ville gi lavere kostnadsnivå for bedriftene i form av lavere lønninger og/eller lavere sosiale utgifter. « arbeidsplasser i industrien tapt siden 1972» Tallet ble tilfeldigvis brukt av NHO også i en annen sammenheng. NHO og mange andre på ja-sida la stor vekt på at Norge hadde «tapt industriarbeidsplasser» etter De brukte så dette som et bevis på hvor ille det var å stå utenfor EU. Bare ved å «sikre markedsadgangen» til EU-markedet, kunne vi rette opp dette. Dette var villedende argumentasjon av tre meget enkle grunner: I kraft av handelsavtalen med EU har det alt vesentlige av norsk industri hatt fri markedsadgang til EU-markedet siden slutten av 1970-tallet. Tallet på arbeidsplasser i industrien hadde ikke gått sterkere ned i Norge enn i andre utviklede industriland i Vest-Europa. Etter 1970 har sysselsettingen i industrien gått kraftig tilbake i de aller fleste vestlige industriland. Sammenliknes Norge med de 9 EUland som likner oss mest (alle unntatt Spania, Portugal og Hellas), gikk sysselsettingen i industrien ned med 22 prosent i disse 9 EU-landene. I Norge var nedgangen på 16 prosent. Det var på hjemmemarkedet at norsk industri hadde den store tilbakegangen i markedsandeler og sysselsetting, ikke på EU-markedet. På det norske hjemmemarkedet har EU-land vunnet store markedsandeler på bekostning av norsk industri. En viktig grunn til det var naturligvis at handelsavtalen med EU ga EU-bedrifter fri markedsadgang til det norske markedet. Alt dette var selvfølgelig kjent for NHO-ledelsen. Det kom også klart fram så sent som i mars Da sa Karl Glad, den gang adm. direktør i NHO, følgende til Arbeiderbladet:

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 6-7 - 2009

Prisstigningsrapport nr. 6-7 - 2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-7 - 2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Leieprisene for prestisjelokaler i

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004 Tema: Valuta og eksport Publisert: 2004 VALUTA, EKSPORTINDUSTRIEN OG EU Valuta er viktig for alt eksportorientert næringsliv. Hvordan valutasvingningene slår ut er imidlertid noe ulike mellom bransjer,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer