H«Hvalfangerne selv er vant til å legge ryggen til. Det tok tre år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "H«Hvalfangerne selv er vant til å legge ryggen til. Det tok tre år"

Transkript

1 Etterkrigstid, bolignød og hvalfangerhus HVALFANGSTENS BOLIGREISNINGSKONTOR I SANDEFJORD Dag Ingemar Børresen H«Hvalfangerne selv er vant til å legge ryggen til. Det tok tre år å bygge fangstflåten opp igjen etter krigen. Jeg undres om det ikke vil bli bygget noen hundre hus i løpet av de neste tre årene? Jo, hvis hvalfangerne vil, for de kan hva de vil både ute og hjemme.» (Frithjof Bettum i desember 1948.) FOTO: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. 121

2 I januar 1950 trykte Aftenposten en reportasje fra Sandefjord. «Hvalfangerne har nu løst sitt boligproblem», skrev avisen og fortsatte, «I dag bygger de villaer på løpende bånd. De er pene, solide og billige.» Avisen var imponert over resultatene av høyesterettsadvokat Frithjof Bettums boligplan. Ved Breidablikk i Sandar ble det bygget tomannsboliger med «amerikansk fart». Journalisten var selv tilstede da snekkerne førte opp «reisverket til den siste villaen i løpet av to timer.» 1 I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva den såkalte Bettum-planen gikk ut på. Et resultat av planen var at hvalfangstselskapene opprettet Hvalfangstens Boligreisningskontor i Sandefjord. Kontoret administrerte og organiserte boligbyggingen for hvalfangere fra 1948 til Følgelig vil vi også ta for oss Boligreisningskontorets virksomhet. Framstillingen er overveiende basert på dokumenter fra arkivene etter Hvalfangstens Boligreisningskontor og Norges Hvalfangstforbund. Begge arkivene tilhører i dag Sandefjordmuseene. 122 ORGANISERT BOLIGBYGGING FOR HVALFANGERE I de første etterkrigsårene ble boligsaken en stor utfordring for Arbeiderpartiregjeringen. Partiet satt i regjering fra 1945 til 1963 og kom til å dominere gjenreisningen og boligpolitikken. Det var byggestopp under krigen. Boligmassen i Nord-Troms og Finnmark var rasert av tyskerne. Med freden fulgte ekteskapsbølge og store barnekull. Industrialisering og urbanisering økte etterspørselen etter boliger i byer og tettsteder. Arbeiderpartiets målsetting var å favorisere boligkooperasjonen på bekostning av privatkapitalistiske interesser. Eiendomsretten til boliger skulle organiseres kollektivt i boligsamvirke eller privat som selveie. Hovedmålet var å motvirke spekulasjon i boligmarkedet og utnyttelse av leietakerne. Regjeringen programfestet å bygge nye boliger fram til Rasjonering, mangel på materialer og arbeidskraft forsinket arbeidet. 2 Boligstandarden var svært dårlig i deler av Nord-Norge, men forholdene kunne også være kummerlige for folk i sør. Både Sandar og Sandefjord var rammet av stor boligmangel. I 1946 søkte mennesker etter hus i Sandefjord og omegn. I Sandar søkte nærmere 550 familier. Samme år ble det behandlet 60 byggetillatelser. 48 ble innvilget. I 1947 ble det i Sandar søkt om tillatelse til å bygge 128 boliger. Bare 54 leiligheter ble oppført. Avslagene var som oftest begrunnet med mangelen på trematerialer og sement. Myndighetene begrenset importen av byggevarer, i første rekke for å styrke gjenreisningen av industri og næringsliv. Sandefjord og Sandar Boligbyggelag ble stiftet i 1947 for å øke boligbyggingen i de to kommunene. Det ble bygget 268 leiligheter i Sandar i perioden fra 1946 til Som en nødløsning innredet kommunen de tidligere tyskerbrakkene i Bugården til boliger. I Sandefjord tok man i bruk tyskerbrakkene i Jernbanealléen og deler av Sandefjord Bad til boligformål. Opprettelsen av lokale boligbyggelag var i samsvar med den tverrpolitiske oppslutningen ved grunnleggelsen av Husbanken i Den nye statsbankens uttalte målsetting var å bygge sosialt forsvarlige boliger til sosialt forsvarlige priser. Som eneste parti var Høyre skeptisk innstilt til den statlige boligpolitikken og ville helst gjort Husbanken til en midlertidig ordning. Resultatene av boligplanleggingen lot vente på seg. Først

3 tidlig på 1950-tallet kom boligbyggingen i gang for alvor. Boligmassen økte hurtig. I rekordåret 1953 overskred husbyggingen planøkonomenes anbefalinger. Husbanken finansierte tre fjerdedeler av alle nye boliger fra 1945 til I kombinasjon med en offentlig styrt husleieregulering ble dette viktige sosialpolitiske virkemidler i boligpolitikken. 3 Under våren 1948 la høyesterettsadvokat og stortingsmann for Høyre, Frithjof Bettum fra Sandefjord, fram planer for en organisert boligbygging for hvalfangere. I korte trekk gikk Bettums forslag ut på at hvalfangerne skulle bruke sommermånedene mellom hvalfangstsesongene i Sydishavet til skogsarbeid for å skaffe tømmer til egen husbygging. Planen ble trykket i sin helhet i Sandefjords Blad. De fleste lokalaviser både i Sandefjord og i nabobyene var positivt innstilt. I en kommentar skrev venstreavisen Vestfold at det var få steder i landet, utenom storbyene, som hadde en vanskeligere boligsituasjon «enn vårt distrikt, men det er få steder hvor en har fått en slik sjangse til å avhjelpe bolignøden.» Bettum sendte ut et rundskriv til de norske hvalfangstselskapene for å lodde stemningen og interessen blant rederne og hos mannskapene. I mellomtiden ble planen forelagt Arbeiderpartiregjeringens handelsminister Erik Brofoss og forsyningsminister Nils Hønsvald. I løpet av sommeren meldte omkring 130 hvalfangere sin interesse for å hogge tømmer for å få byggetillatelse til eget hus. Myndighetene godkjente at Bettum-planen kunne iverksettes. Det ble forutsatt at hvalfangstselskapene opprettet et eget kontor til å ta seg av administrasjonen av byggevirksomheten og «påse at tiltaket ble realisert etter de forutsetninger som var lagt til grunn for planen.» 4 BOLIGREISNINGSKONTORET OPPRETTES Hvalfangstens Boligreisningskontor ble opprettet i Sandefjord den 26. august Kontoret ble grunnlagt av de norske hvalfangstselskapene i fellesskap og fikk tilslutning fra flere utenlandske selskaper. United Whalers Ltd., The Union Whaling Co. Ltd. og Compania Argentina de Pesca S.A. sluttet seg til planen. Det britiske rederiet Chr. Salvesen & Co. forhyrte mange norske hvalfangere og fikk tilbud om å delta. Boligreisningskontoret sendte henvendelser og informasjon til rederiets kontorer, kokerier og landstasjonen Leith Harbour på Syd Georgia. Det var til liten nytte. Salvesen & Co. svarte ikke på henvendelsene. Det ble ikke gjort ytterligere forsøk på å få rederiet med på planen. Hvalfangstselskapene påtok seg alle omkostninger i forbindelse med driften av kontoret. I starten fungerte ingeniør Martin Ekre som leder. Han ble tidlig avløst av Henrik Sandberg. Ingeniør Thor Ødegaard ble ansatt som teknisk konsulent og kontrollør. 5 Før hvalfangstflåten gikk sørover for sesongen , ble det holdt et orienteringsmøte om byggeplanen i Teaterlokalet i Sandefjord. Informasjon, katalog over hustyper og påmeldingslister måtte ettersendes til kokeriene og landstasjonene. Kataloger ble lagt ut ved alle rederikontorene slik at «fruene kan begynne å studere den.» Det ble sagt at de fleste hvalfangerne som meldte sin interesse for planen var lei av trangboddhet og ønsket å bygge enebolig. To og firemannsboliger var ikke like attraktivt. I en kommentar anslo Sandefjords Blad at prosent av de påmeldte ville foretrekke å bygge enebolig i halvannen etasje

4 Typetegning av tomannsbolig. De ti identiske Breidablikk-husene var de første hvalfangerhusene som ble oppført i Sandar. Boligene ble tegnet av arkitektene Arne og Ole Bjønness. Huskjøperne betalte kroner pr. hus i TEGNING: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. 124

5 Bettum-planen var i prinsippet landsdekkende. Den 1. juni 1949 innvilget Boligdirektoratet den første byggetillatelsen til familien Lynnebakke i Gran på Hadeland. Hvalfangerhuset på Hadeland ble et unntak. Byggevirksomheten var størst i Vestfold, men foregikk også i et mindre omfang i Telemark. Det ble reist få hvalfangerhus utenfor disse fylkene. En overveiende del av nybyggene var konsentrert til hvalfangernes kjerneområde, i og omkring byene Sandefjord, Tønsberg og Larvik. I denne artikkelen skal vi i første rekke konsentrere oss om de første hvalfangerhusene i Sandar, de såkalte Breidablikk-husene, men også se denne husbyggingen i relasjon til kontorets byggevirksomhet i andre kommuner. Frithjof Bettum konfererte med Boligdirektoratet i slutten av februar 1949, og la fram sine egne planer for bygging av ti hvalfangerhus på Breidablikk. To dager senere ga Boligdirektoratet sin godkjennelse til at det straks ble satt i gang bygging av ti tomannsboliger i Sandar, oppført på grunnlag av Bettums boligreisningsplan. Boligdirektoratet stilte visse krav. Før arbeidet kunne begynne måtte Boligreisningskontoret garantere at husene og leilighetene kun ville bli tildelt hvalfangere som hadde fullført det avtalte skogsarbeidet. Myndighetene krevde også at rasjonerte mangelvarer til innredning måtte kjøpes i utlandet for den del av hyren som kunne disponeres i utenlandsk valuta. Så snart disse betingelsene var oppfylt ville myndighetene gi anvisning på trelast, murstein og sement. 7 DE FØRSTE HVALFANGERHUSENE I SANDAR Hvalfangstforbundet utlyste en anbudsrunde for bygging av ti tomannsboliger på Breidablikk. Festetomtene med beliggenhet nordøst av skipsreder Anders Jahres Midtås-eiendom, tilhørte Sandar kommune. Byggmester Lars Strømøy fikk oppdraget på laveste pris, kroner for et hus, og anslo byggetiden til ni måneder. Til og med badekar var tatt med i prisen. Planen var at husene skulle være ferdig til innflytting i midten av mai De ti like tomannsboligene var tegnet av arkitektene Arne og Ole Bjønness. Husene var på 88 kvadratmeter grunnflate i hver etasje. Bygningene ble oppført av såkalt «amerikansk bindingsverk» med tre lag bord, fire lag papp og ett lag plater. Grunnmuren besto av parallellblokker. Hver etasje inneholdt kombinert dagligstue og spisestue, to soverom, kjøkken, bad, vannklosett og entre med felles oppgang. I første etasje var det terrasse, og i annen etasje luftebalkong. Huset hadde tørkeloft, boder og vaskerom i kjelleren. I tillegg kom bekvemmeligheter som strøm, varmt og kaldt vann og delvis elektrisk oppvarming. For å unngå prisøkning ble det forventet at huskjøperne selv ville utføre sin del av malearbeid og planering av tomten og hagen. Det ble også forutsatt at huskjøperne leide bort en etasje. Som nevnt ble byggekonsesjonene til hvalfangerne gitt utenom ordinære kvoter, på betingelse av at rasjonerte varer til innredning av husene ble kjøpt i utlandet. Boligreisningskontoret administrerte disse innkjøpene. Varelageret ble opprettet i den gamle tollboden i Sandefjord og besto hovedsakelig av sanitærutstyr og rør. Det ble anskaffet utstyr til innredning av omkring 130 hus. I februar 1950 var rasjoneringsbestemmelsene for byggematerialer avskaffet. Hvalfangere tilsluttet Bettum-planen var likevel forpliktet til å benytte varer fra Boligreisningskontorets lager. Varene skulle betales til vanlig innkjøpspris, og senere 125

6 trekkes fra den avtalte byggeprisen for huset. Umalte varmtvannsbeholdere på 100 liter kostet 470 kroner. Vannklosetter ble priset til 250 kroner. Til fordel for husbyggerne ble det ikke beregnet fortjeneste ved salg av varene. Et eventuelt overskudd i kassen når lagret var tømt ville bli tilbakebetalt i forhold til hvor mye varer hver enkelt hvalfanger hadde tatt ut. 8 I juni 1949 startet ryddingen og utgravingen av tomtene på Breidablikk. Boligreisningskontoret anmodet Sandar kommune om å få leie gravemaskin. Formannskapet fant det vanskelig å stille kommunens eneste gravemaskin til dis- Rydding og utgraving av tomtene til tomannsboligene på Breidablikk startet i juni Det ble foretatt en rekke inspeksjoner og omvisninger på byggeplassen. FOTO: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. 126

7 posisjon for privat graving i den ordinære arbeidstid. Løsningen ble at gravmaskinføreren arbeidet overtid på Breidablikk om kveldene. Boligreisningskontoret betalte 30 kroner timen for tjenesten. Finansieringen av tomannsboligene gikk omsider i orden. I mai 1949 signaliserte Husbanken at det ikke ville være noe i veien for at banken ga et samlet lån til oppføring av de ti planlagte byggene. Man forutsatte at byggekostnadene ble lavest mulig. Boligreisningskontoret måtte søke Husbanken om lån på vanlig måte. 9 Husbanken vurderte og godkjente hustegningene. På vegne av Boligreisningskontoret foretok banksjef Irgens husleieberegninger i forhold til ordinært boliglån i bank og lån i Husbanken. Til grunn for beregningen lå en anslått levetid for trehusene på 70 år. Tomteverdien ble holdt utenfor. Fire måneder senere ble byggeplanen møtt med skepsis i Husbanken. Man signaliserte at banken allikevel ikke ville behandle lånesøknaden for alle de ti husene under ett, og at man nå forbeholdt seg retten til å foreta en individuell vurdering av hver enkelt søknad etterhvert som de kom inn. Motvillig ble det forklart at typetegningene man hadde mottatt var somlet bort. Banken var derfor ikke i stand til å bedømme kostnadene for tomannsboligene. Myndighetene hadde fastsatt kravene for tømmerhogst allerede i juni i Hvis en hvalfanger ønsket å bygge en tomannsbolig på 160 kvadratmeter fordelt på to etasjer, måtte han hogge 125 kubikkmeter tømmer. Arbeidet ble betalt etter en tariff på omkring åtte kroner kubikkmeteren. Ved hogststart om høsten deltok omkring 30 hvalfangere. Hogsten ble drevet i Treschow-Fritzøes skoger ved Heia i Andebu og ved Halle-området i Brunlanes. 10 HVALFANGERNE SVINGER ØKSA Ikke alle hvalfangere var vant til å håndtere og vedlikeholde sager og økser. Arbeidet foregikk i ulendt terreng. Det forekom flere huggeskader. En mann måtte avslutte arbeidet fordi han ble syk av overanstrengelse. Man regnet at en utrenet tømmerhogger ville bruke to måneder på å felle kvoten. Før hogsten startet på nytt i 1949 lettet myndighetene på kravene og reduserte den påkrevde tømmermengden til det halve. Opparbeidelsen av 84 kubikkmeter tømmer, eller annet utført skogsarbeid tilsvarende 642 kroner i lønn, var tilstrekkelig til å få byggetillatelse for et halvannet etasjes hus. Man regnet nå at arbeidet ville ta en måned. Hvalfangerne overnattet i Treschow-Fritzøes enkle skogsarbeiderstuer og måtte som regel selv holde redskap, husgeråd, proviant og madrass. Det oppsto ofte vanskeligheter med å organisere transport fra byene til skogsområdene. Matforsyningen var lite å skryte av. Hvalfangstforbundet kontaktet Brødrene Sæbjørnsen i håp om å skaffe hvalkjøtt til skogsarbeiderne fra brødrenes hvalfangststasjon ved Steinshamn i Romsdal. Tømmerhugst var tungt arbeid. Hvalfangernes arbeidslag fikk om nødvendig god assistanse fra drevne skogsarbeidere hos Treschow. Rykter fortalte at arbeidslederne hos Treschow tildelte hvalfangerne utilgjengelige hogstfelt som de faste skogsarbeiderne helst ville slippe å avvirke selv. 11 Under den første hogstperioden i 1948 begynte det også å versere rykter i Tønsberg som sa at en hvalskytter og flere andre hvalfangere leide trenete tøm- 127

8 merhuggere til å hugge kvotene for seg. Det viste seg faktisk å være tilfelle at mange ønsket og hadde råd til å leie folk til hoggingen. I begynnelsen kom det flere slike henvendelser daglig til Boligreisningskontoret. Forespørslene ble avslått, men kontoret gjorde et par unntak. Det første var for en styrmann som hadde skadet skulderen om bord og ikke kunne hogge selv. Det andre unntaket ble gjort for Hvalfangerhus på Breidablikk. Rammene bæres på plass og det såkalte «amerikanske bindingsverket» til veggene reises. Håndverkerne satte opp «reisverket til den siste villaen i løpet av to timer», skrev Aftenpostens journalist i januar FOTO: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. 128

9 familien Lynnebakke fra Nittedal familien som fikk den første byggetillatelsen i Bettum-planen. Lynnebakke skaffet seg tomt på Gran i Hadeland. Ekteparet levde med seks barn og svigermor i en trang «sommerbolig» på to rom og kjøkken. De to eldste sønnene var på hvalfangst. Alle formaliteter som skulle til for å starte husbygging var i orden. Bare byggetillatelsen manglet. Faren fikk endelig tillatelse til å hugge den påkrevde tømmerkvoten på sønnenes vegne, i sin egen ferie. Arbeidet foregikk i Løvenskiolds skoger i Hakadal. Mennene i huset gjorde grovarbeidet. Fru Lynnebakke var familiens talerør og sto for all korrespondansen og kontakten med Boligreisningskontoret. I denne sammenheng bør det framheves at Hvalfangstforbundets arkivmateriale om Boligreisningskontoret og boligbyggingen gir en grundig dokumentasjon av hvalfangerkonenes viktige rolle og ansvarsområde. Hvalfangernes virksomhet hjemme ble avbrutt av en ny sesong. Mye av den formelle organiseringen av byggevirksomheten foregikk da mennene drev fangst på hvalfeltene på den andre siden av kloden. Under vinteren tok kvinnene imot henvendelsene fra kontoret. Hvalfangernes koner tok ofte viktige avgjørelser på vegne av familien, uten mulighet til å konsultere sin ektefelle. En stor del av korrespondansen mellom husbyggerne og Boligreisningskontoret ble ført i pennen av kvinner. En hvalfangerhustru skrev: «Da min mann (...) er ute på Hvalfangst har jeg fått i oppdrag å ordne med alt angående husbygging til våren.» Dette var ingen uvanlig situasjon. Mange kvinner administrerte familien, tok opp huslån og sto for den offisielle husovertakelsen. Kvinnene utførte et viktig arbeid på hjemmefronten. Om bord på kokeriene og hvalbåtene sikret hvalfangerne familiens hovedinntekt mannfolka hogde tømmeret til husbyggingen og ble betraktet som familiens overhode. Sent i september 1949 utarbeidet Hvalfangstens Boligreisningskontor et tilbud på Breidablikkhusene til aktuelle huskjøpere i Sandar og Sandefjord. Det formelle tilbudet om huskjøp ble adressert til mannen alene, ikke til ekteparet i fellesskap. Huskjøperne var fortrinnsvis hvalfangere som hadde deltatt i skogsarbeidet og avvirket den fastsatte tømmerkvoten. 12 TOMANNSBOLIGENE LEGGES UT FOR SALG For kjøperett til tomannsboligene på Breidablikk krevde Boligreisningskontoret en fullført kvote på 127 kubikkmeter tømmer. Hvis det meldte seg flere interesserte enn det var hus, ble det bestemt å treffe «en avgjørelse om overdragelse så rettferdig som mulig.» Man håpet på innflytting i midten av mai Prisen ble nå anslått til kroner huset. Det var kanskje for å være på den sikre siden at Boligreisningskontoret valgte ut hele 24 hvalfangere som potensielle kjøpere. Alle fikk forespørsel om å kjøpe et Breidablikk-hus hver. Det var langt flere enn det fantes hus til. Majoriteten av hvalfangerne som mottok tilbudet var bosatt i Sandar. Fem var bosatt i Sandefjord. Thor Dahls folk dominerte. Ti hvalfangere fra dette rederiet ble tilbudt tomannsbolig. Deretter fulgte Rasmussen & Co. med syv mann. Sett i forhold til skipsreder Anders Jahres sentrale posisjon, og hans selskapers høye bemanning av folk fra Sandar og Sandefjord, var rederiet underrepresentert. Kun en hvalfanger fra Jahres selskaper ble kontaktet. De utenland- 129

10 ske selskapenes andel var ubetydelig. Compania Argentina de Pesca var representert med én person. Vi skal snart se at selskapenes andeler endret seg. Det endelige resultatet var at alle tomannsboligene ble overtatt av to Sandefjordsrederier. Den umiddelbare responsen fra hvalfangerne var nok langt mindre enn forventet. Frem til midten av november 1949 meldte kun fem av 24 utvalgte personer sin interesse for huskjøp. Den lave interessen for Breidablikk-husene blant kvalifiserte kjøpere ble entydig forklart på bakgrunn av et generelt ønske om å bygge enebolig, «slik planen deres fra først av var.» BARE FEM SØKERE Fire av hvalfangerne som søkte om å få kjøpe tomannsbolig på Breidablikk var forhyrt hos A/S Thor Dahl, sistemann hos United Whalers. De fleste søkerne var familiefedre. Styrmann Arild Mathisen var ikke ferdig med skogsarbeidet, men ble fritatt for det resterende fordi han reiste til Japan. Motormann Leif Kristiansen ønsket å leie bort den ene leiligheten til en bekjent, men hadde ikke fylt den påkrevde kvoten. Telegrafist Bjarne Holtan hadde hogd 56 kubikkmeter tømmer, under halvparten av kravet til tomannsbolig. Matros Bjarne Lind fra Sandefjord oppholdt seg i Mo i Rana. Han arbeidet på land, men hadde tenkt seg til sjøs igjen med A/S Thor Dahl og trengte husrom til sin familie. Før han flyttet nordover hogde Lind 18 kubikkmeter tømmer i skogene ved Heia, men det var langt fra nok til å oppfylle kravene. Sigmund Gulliksen var i slutten av tyveårene og bosatt på Huvik. Han hadde utført skogsarbeid i 246 timer. Da kona møtte opp på Boligreisningskontoret i november 1949 var mannen forlengst tilbake på feltet. Hun ba om å få endelig beskjed om de fikk kjøpe hus eller ikke. Hvis søknaden ble avslått hadde ekteparet Gulliksen planer om å bygge enebolig neste vår. Bare to av de fem første søkerne fikk kjøpe tomannsbolig. I mai 1950 var det avgjort at styrmann Arild Mathisen skulle få overta Breidablikk VI. Motormann Leif Kristiansen var påtenkt hus V. 14 I tillegg til de fem ordinære søkerne mottok Boligreisningskontoret tre forespørsler uavhengig av tilbudene som ble sendt ut. Baker Pindsle og apparatkoker Langås ønsket å gå sammen om å kjøpe et hus. En henvendelse kom fra en utflyttet Sandefjordmann i Trondheim. Ingen av disse søkerne hadde utført skogsarbeid. Den siste henvendelsen kom fra fru Taanevig i Kristiansand. Hun hadde konferert og korrespondert både med advokat Bettum og Boligreisningskontoret. Fru Taanevigs to unge og ugifte sønner var begge forhyrt med kokeriet «Antarctic». Sommeren 1949 arbeidet guttene i skogen og hogde 110 kubikkmeter tømmer og tre favner ved. Ifølge Boligreisningskontoret var dette trolig nok til en tomannsbolig. Familien ønsket i første rekke å bygge i Sandar. Fru Taanevig og sønnene planla å bruke en leilighet selv. Den andre skulle leies bort. Etter flere henvendelser fikk sørlendingene et endelig avslag. Begrunnelsen var i første rekke at utenbysboende ikke kunne regne med å få innvilget husbanklån ved bygging eller huskjøp i Sandar. Kommunen var ikke villig til å garantere for lånet. Toralv Taanevig ga seg ikke så lett. I 1952 søkte han igjen om lån og byggetillatelse i Sandar på bakgrunn av det utførte skogsarbeidet i Kommunen hadde endret praksis. Tre år etter at han og broren drev skogsarbeid gjennom hele

11 Toralv Taanevig fra Kristiansand bygde sitt hvalfangerhus ved Kamfjord. Han og broren utførte skogsarbeid i Byggetillatelse i Sandar ble ikke innvilget før i FOTO: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. sommeren, fikk han endelig noe konkret igjen for innsatsen. Taanevigs søknad ble omsider innvilget. Han bygde seg hus ved Kamfjord. 15 FRA SKOGSARBEIDER TIL SELVBYGGER Skogsarbeidet fikk nok langt mindre omfang og betydning enn Frithjof Bettum og folkene ved Boligreisningskontoret først hadde forestilt seg. Dette illustreres av regnskapet for Kontoret bestilte ti moderne JOBU motorsager til arbeidet, men behovet var så lite at antallet ble redusert til tre. Sagene ble nesten ikke brukt. Årsaken var todelt. Hvalfangerne viste ikke den forventede interesse for skogsarbeidet. I tillegg kom Boligdirektoratets nye retningslinjer for boligbygging. Skogsarbeidet ga ikke lenger adgang til boligmarkedet. Det var tydeligvis et underliggende mål for sentrale myndigheter at man ville ha slutt på favoriseringen av hvalfangerne som yrkesgruppe. Frithjof Bettum og folk fra Boligreisningskontoret konfererte med byråsjef Haneborg i Boligdirektoratet i oktober Byråsjefen inntok en nokså negativ og avvisende holdning til videre boligbygging for hvalfangere. Han forklarte at myndighetene ikke lenger ville gi byggetillatelse på grunnlag av import av mangelvarer fra utlandet. Det var skjedd en bedring av varetilgangen slik at «begrepet mangelvarer nu efter hvert faller bort». Nå ble mangelen på arbeidskraft trukket fram som den begrensende faktoren. Direktoratets talsmenn forklarte at de framtidige hvalfangerhusene måtte baseres på organisert selvbyggervirksomhet. Myndighetene krevde at selvbyggerne måtte benytte seg av flest 131

12 mulig hvalfangere i arbeidsstyrken, og så lite faglært arbeidskraft som mulig. Bruken av fagfolk skulle begrenses til det høyst nødvendige, men ikke mer enn at oppføringen ble gjort bygningsteknisk forsvarlig. Skogsarbeidet og andre særordninger skulle avvikles. Boligdirektoratet var villig til å gi byggetillatelse til hvalfangere som hadde fullført skogsarbeidet innen 15. november 1949, men ikke lenger. 16 Som vi kan se endret myndighetene praksis fra å gi byggetillatelser til hvalfangerne på grunnlag av skogsarbeid og egen import av mangelvarer, til å stimulere hvalfangerne til alminnelig selvbyggervirksomhet. Det ble hevdet at hovedårsaken var at samfunnets behov skiftet fra mangel på tømmer, innredning og byggemateriell til mangel på arbeidskraft. At myndighetene ønsket å likestille hvalfangerne med andre yrkesgrupper var nok også av vesentlig betydning. Bettum-planen ble satt ut av funksjon fra den 3. februar I siste halvdel av november 1949 bestemte Boligdirektoratet at fristen som var gitt for start av byggearbeidet for hvalfangere med byggetillatelse, kunne utsettes til 1. juni Alle hvalfangere som hadde fått byggetillatelse på bakgrunn av boligplanen, men ikke startet byggingen innen denne fristen ville da bli fratatt sin byggetillatelse. Boligreisningskontoret sørget for å varsle hvalfangerne umiddelbart. 17 POLITISK MOTSTAND MOT BYGGEPLANEN? De ansatte ved Hvalfangstens Boligreisningskontor la ikke skjul på at de mente seg motarbeidet av Boligdirektoratet. Direktoratet hadde anmodet kontoret om å fortsette sin virksomhet innenfor rammene av alminnelig selvbyggervirksomhet. Et argument framsatt fra myndighetenes side var at man ikke lenger kunne støtte særordninger og favorisere en enkelt yrkesgruppe. Boligdirektoratet henviste kontoret til å konsultere fylkesforsyningsnemden for å få lagt opp en plan for selvbyggervirksomheten i Vestfold som også innbefattet hvalfangerne. Nemnden var instruert om å gi selvbyggerne første prioritet med hensyn til fordeling av byggetillatelser. Alle hvalfangere som hadde oppfylt arbeidskvoten i skogen og kjøpt mangelvarer til eget hus skulle få fullføre sine bygg. Fra Boligreisningskontorets side ble svaret fra direktoratet oppfattet svært negativt og betraktet som et avslag. Kontorets leder, Henrik Sandberg, skrev til Frithjof Bettum: «Fylkesforsyningsnemndene får seg tildelt en minimal byggekvote. Når vanlige selvbyggere skal prefereres av denne kvoten, og hvalfangerne skulle komme i tillegg, sier det seg selv at det ikke kan bli noe igjen til vanlig byggevirksomhet. En slik ordning er på forhånd dømt til å bli så upopulær og uholdbar, at den ikke vil kunne gjennomføres.» 132 Sandberg mente at bakgrunnen for Boligdirektoratets avvisende holdning var at byråsjef Hanevold fryktet personlig kritikk og negativ publisitet, og samtidig at myndighetene for enhver pris ville unngå at hvalfangstens boligreisning fikk «et urimelig stort omfang i forhold til annen byggevirksomhet». Innenfor Boligreisningskontorets vegger ble det antydet at motviljen fra myndighetenes side var av politisk karakter. Satt på spissen kunne uenigheten betraktes som en konflikt

13 mellom en boligreisning basert på egeninnsats, selvbyggervirksomhet og privat initiativ, og den statlige planøkonomiske boligreisning. De sosialistiske partiene, Arbeiderpartiregjeringen og den politiske høyresiden hadde forskjellige løsninger på hvordan boligmangelen burde løses. Det var underliggende at Boligreisningskontorets folk mente seg motarbeidet fra sentralt hold av smålige og hevngjerrige arbeiderpartipolitikere som avviklet Bettums boligplan fordi den var privat, for vellykket og en konkurrent til egne boligprosjekter. Fra Boligreisningskontorets side ble det hevdet at saken var så prestisjefylt, at Arbeiderpartiets forsynings- og gjenreisningsminister Nils Hønsvald tok et personlig initiativ for å stoppe planen. Konflikten bar i seg preg av motsetninger mellom sentrum og periferi, hovedstaden og distriktene. I Sandefjord var man svært skeptisk til de sentrale myndighetenes velvilje overfor hvalfangstregionen. Det virker som om oppslutningen om Bettums byggeplaner stort sett hadde en tverrpolitisk profil på lokalt plan. Arbeiderpartiavisen Vestfold Fremtid beklaget myndighetenes negative holdning til videre boligbygging for hvalfangere. I brevet til Frithjof Bettum framhevet Boligreisningskontorets leder at virksomheten også fikk sympati «innen de kretser som sogner til arbeiderpartiet.» Lokalpolitiske motsetninger var kanskje av underordnet betydning. Man var stort sett enige om at det var i hele regionens interesse at Boligdirektoratets avgjørelse lot seg endre. Forsyningsnemnden og byggenemnden i Sandar uttrykte sin støtte til en fornyet boligreisningsplan basert på selvbyggervirksomhet. For å være på den sikre siden utarbeidet Boligreisningskontoret flere forslag til myndighetene. Hvis selvbyggervirksomhet ikke var tilstrekkelig for å få innvilget flere byggetillatelser, tross direktoratets signaler om en fortsettelse, kunne alternativet kanskje være å starte opp skogsarbeidet igjen. Hvis myndighetene ikke godtok dette, håpet man at en siste utvei var å fastsette kvoter for hvor mange hus hvalfangerne kunne bygge i året. Det ble foreslått en øvre grense på 25 hus. 18 SKIPSREDER ANDERS JAHRE TAR INITIATIV I utgangspunktet var det flest mannskaper fra A/S Thor Dahl som fikk tilbud om å kjøpe Breidablikk-hus. I februar 1950 kom skipsreder Anders Jahre inn i bildet i forbindelse med den endelige fordelingen av byggene. Jahre ville vel neppe være dårligere enn Christensen-familien i Thor Dahl. Jahre styrket sin makt og innflytelse. Etter tapet av de flytende hvalkokeriene «Kosmos» og «Kosmos II» under krigen, var rederiets fangstflåte bygd opp igjen. En endelig sammenslåing av selskapene Kosmos og Kosmos II i 1949 gjorde det nye A/S Kosmos til landets største hvalfangstselskap. Med Frithjof Bettum som mellommann meddelte Jahre Boligreisningskontoret at selskapet Anders Jahre & Co. ønsket å overta fire av tomannsboligene. Jahres mannskaper var som nevnt underrepresentert da Breidablikk-husene skulle fordeles første gang. 24 hvalfangere fikk tilbud om å kjøpe hus, men blant disse var bare en mann fra Jahres selskaper. A/S Thor Dahls folk dominerte tømmerhugsten. Ti hvalfangere fra dette rederiet fikk forespørsel om å kjøpe. Til tross for at Thor Dahls folk var i flertall i dette tilfellet, viser sluttrapportene at 133

14 Anders Jahres rederi sto for den største andelen av husbyggingen i regi av Hvalfangstens Boligreisningskontor. Kravet om skogsarbeid ble etterhvert frafalt. Kriteriene for boligkjøp og tildeling av byggetillatelse ble endret. På bakgrunn av sitt nære samarbeid med Frithjof Bettum, hadde Jahre en lojal kontaktperson med nær tilknytning til Boligreisningskontoret. Både Jahre og Bettum satt i styret av det fusjonerte selskapet A/S Kosmos. I tillegg var hele byggeplanen Frithjof Bettums idé. Bettums innflytelse på Boligreisningskontorets virksomhet og avgjørelser bør neppe undervurderes. I et svært imøtekommende svarbrev til Anders Jahre forklarte Boligreisningskontorets ledelse at nye retningslinjer fra myndighetene gjorde at man ville strekke seg så langt som mulig for å innfri skipsrederens ønsker: «Efter de retningslinjer som Boligdirektoratet fastsatte da byggetillatelsen ble gitt, skulle husene overdras til de hvalfangere som hadde gjort skogsinnsats. (...) Det har imidlertid bare meldt seg 3 hvalfangere herfra som er interessert i husene og som fyller betingelsene for å kunne kjøpe. Disse er alle forhyrt hos A/S Thor Dahl (...) Da betingelsen om skogsinnsats er bortfalt fra 15. november -49, skulle en anta at det vil være mulig å komme til en rimelig ordning med Boligdirektoratet så ovennevnte 4 bygg kan disponeres på en måte som er tilfredsstillende for Dem.» 19 For få tildelt leilighet i Sandar kommune satte husleienemndens kontor som betingelse at man sto registrert som boligsøker ved husleiekontoret. Overfor hvalfangstselskapene ga Boligreisningskontorets folk uttrykk for at nybyggene på Breidablikk sto i en særstilling, og at man var sikker på at fordelingen av hus og leiligheter kunne unntas de offentlige myndigheters forordninger. Formannskapet i Sandar vedtok å likestille søkere fra Sandar og Sandefjord med forbehold om at sistnevnte kunne bli forbigått av foretrukne kjøpere fra Sandar. Ikke alle hvalfangere som fullførte skogsarbeidet søkte om å kjøpe Breidablikk-hus. Tre mann fra Thor Dahl oppfylte kravene, men unnlot å søke. Til tross for at disse ikke engang meldte sin interesse, var det likevel snakk om å tilby de tre hver sin tomannsbolig. Det ble overlatt til A/S Thor Dahl å ta avgjørelsen. Det er mye som taler for at den manglende interessen for Breidablikk-husene bunnet i ønsket om å benytte den oppfylte tømmerkvoten til å skaffe seg byggetillatelse for enebolig. Mange trodde også at prisene på boliger og byggematerialer ville synke og ventet med investeringene av den grunn. Boligreisningskontoret anmodet A/S Thor Dahl om å ta kontakt med Anders Jahre & Co. for å avtale hvordan de ti tomannsboligene på Breidablikk skulle fordeles mellom rederiene. Resultatet ble at Jahres folk fikk kjøpe Breidablikk I, II, VI og VII. A/S Thor Dahl tok hand om de resterende seks hus. På dette tidspunktet utarbeidet banksjef Irgens lånetilbud til de to første kjøperne AVVISENDE HOLDNING FRA HUSNEMNDEN Hvalfangstens Boligreisningskontor ønsket å få Husbanken til å bekrefte innvilgede lån og nedskrivningsbidrag for de første huskjøperne. Tegninger av

15 tomannsboligene og byggeområdet ble oversendt til husnemnden i Sandar og til Husbanken. Planen var at Boligreisningskontoret skulle søke lånene og deretter overdra disse til huskjøperne. Det kom som en overraskelse på Boligreisningskontoret at husnemnden i Sandar stilte seg negativ til at Breidablikk-husene skulle finansieres av Husbanken. Nemnden ville foretrukket at byggene ble finansiert av Boligreisningskontoret alene, i betydning av hvalfangstselskapene uten lån i Husbanken. I realiteten overlot nemnden ansvaret til politikerne i Sandar formannskap. Hvis formannskapet ville garantere for husbanklånene på vegne av kommunen, skrev nemnden, ville man i alle fall gjøre de folkevalgte oppmerksom på at husnemndens folk ikke hadde hatt anledning til å behandle tegninger og prisoverslag. Manglende informasjon ble trukket fram som bakgrunn for at man avsto fra å uttale seg om størrelsen på lån og nedskrivningsbidrag. Ved Boligreisningskontoret hadde man naturlig nok liten forståelse for husnemndens avvisende holdning. Om ikke brevet til formannskapet inneholdt direkte usanne opplysninger, var det i alle fall svært upresist. Arkivmateriale indikerer at husnemnden hadde fått oversendt både tegninger og skisser fra Boligreisningskontoret nesten to uker tidligere. At man unnlot både å behandle søknaden og å utarbeide forslag til lån kan neppe forklares som annet enn dårlig skjult motvilje overfor kontorets virksomhet. Formannen i husnemnden hadde inntatt en helt annen holdning høsten I samråd med Sandar kommunes ledelse gikk man den gang inn for at kommunen skulle anbefale og garantere for husbanklån for hver enkelt låntaker. 21 Formannskapet behandlet Boligreisningskontorets forespørsel om garantier i midten av mai Samme dag skrev Henrik Sandberg til Frithjof Bettum: «Efter dette ser det ut som om Husnemnda nå forsøker å motarbeide lån i Husbanken for hvalfangere som skulle være berettiget til å få både lån og nedskrivningsbidrag. Dette er et standpunkt som står i strid med det som tidligere har vært uttalt. (...) Sandar Kommunes representanter burde vite å verdsette den store fordelen kommunen har hatt av hvalfangstens boligreisning i stedet for å forsøke å avvise lånesøknader som nå vil bli innsendt fra hvalfangere som skal overta husene.» 22 Formannskapet var langt mildere stemt enn husnemnden. Man ville ikke gi Boligreisningskontoret et generelt forhåndsløfte om garantier for husbanklån, men umulig var situasjonen likevel ikke formannskapet ville garantere for lånene, men forbeholdt seg retten til å behandle søknadene individuelt. Forberedelsene til husovertakelser gikk sin gang. Sandar kontrollnemnd for husleiesaker ble kontaktet for å få beregnet riktige husleier for begge leilighetene i hvert hus. Det ble foretatt pristakst for fastsettelse av verdien av byggene. Det hastet. I begynnelsen av juni 1950 var de to første husene så å si ferdige til innflytting. Den høyeste lovlige husleie ble beregnet til 160 kroner måneden for første etasje og 145 kroner for annen etasje. Hvis kjøpet ble finansiert ved lån i Husbanken ble leien 30 kroner lavere for hver leilighet

16 FÅ KVALIFISERTE KJØPERE Ifølge Bettum-planens ordlyd var hvalfangerne «i den stilling at de kan sette inn sin arbeidskraft i skogen om sommeren uten at det går ut over deres egentlige yrke.» Så skulle man vel kanskje tro at de fleste hvalfangere på leting etter bolig benyttet sommeren til tømmerhugst for å sikre seg byggetillatelse. I midten av juni 1950 kom det fram bemerkelsesverdige opplysninger om fordelingen av Breidablikk-husene. Noen dager tidligere hadde Frithjof Bettum vært i møte med byråsjef Haneborg i Boligdirektoratet. Etter møtet skrev Bettum: «Jeg meddelte ham at det ikke var mulig å finne kjøpere til husene blant hvalfangere som har gjort skogsinnsats, og at husene derfor måtte selges til andre hvalfangere.» Byråsjefen godtok Bettums forklaring og ga sin tilslutning til salget på vegne av Boligdirektoratet. Dog ba han om at hvalfangere som allerede hadde utført skogsarbeid under alle omstendigheter fikk preferanse, slik at det ikke oppsto noen misnøye ved salg av husene. Bettum lovet at det skulle bli tatt hensyn til dette, og forsikret at man ville gå frem så forsiktig som mulig for å unngå at det ble reist kritikk mot boligplanen. Regelverket ble fulgt. I Boligreisningskontorets arkiv finnes en rekke henvendelser fra husløse uten tilknytning til boligplanen. I januar 1950 mottok Frithjof Bettum nødrop i et brev fra en kvinne i Larvik. Ektemannen var til sjøs som styrmann på et av rederiet Salvesens hvalkokerier. Paret ville søke byggetillatelse gjennom Hvalfangstens Boligreisningskontor. De hadde giftet seg to år tidligere, men var fortsatt henvist til å bo hver for seg på grunn av boligmangelen. Kvinnen levde sammen med sine gamle foreldre. Hun så mørkt på framtiden «Det er fortvilet nu, da jeg venter en arving om noen uker.» Familien ønsket å bygge. Alle formaliteter var i orden. Paret hadde fått både hustegninger og huslån godkjent, men manglet den avgjørende byggetillatelsen. Hvalfangstens Boligreisningskontor avslo søknaden på bakgrunn av at det britiske rederiet ikke var tilsluttet kontoret. Ektemannen var ikke registrert i arkivet og hadde følgelig heller ikke utført tømmerhogsten som krevdes for å få byggetillatelse utenom kvotene. Bettum rådet kvinnen til å søke på vanlig måte gjennom forsyningsnemnden. Bolignøden i Sandar var reell. Allikevel var den umiddelbare interessen for å flytte inn i Breidablikk-husene langt lavere enn forventet. Hvorfor var det så vanskelig å finne kvalifiserte kjøpere til Breidablikk-husene blant hvalfangerne som hadde utført skogsarbeid? Mye taler for at svaret er mangefasettert i samtiden ble det ofte understreket at de fleste hvalfangere som hadde fullført kvotene helst ville bygge enebolig. Man forventet nedgang i husprisene, var kanskje redd for å pådra seg for mye gjeld og unngikk investeringer. Skogsarbeidet utgjorde en grunnpilar i Bettum-planen. Boligreisningskontoret la ned et stort arbeid i forberedelser og organisering, innkjøp av motorsager og annet utstyr. Det var en strek i regningen at langt færre hvalfangere enn antatt fullførte de pålagte kvotene. Frithjof Bettum tuftet boligplanen på den forutsetning at hvalfangerne var i arbeid under sesongen på feltet fra høst til vår, og at de deretter tilbragte somme-

17 Det første huset var ferdig. Motormann Leif Christiansen kjøpte Breidablikk V. Fotografi fra St. Hansaften FOTO: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. ren hjemme i mer eller mindre lediggang og fritid i 4-5 måneder. Dette var nok en feilslutning. Det ville neppe by på store vanskeligheter å argumentere for at Bettums forestillinger om hvalfangernes årssyklus ikke stemte overens med de faktiske forhold. 25 HVALFANGERNES ÅRSSYKLUS Som folk flest var hvalfangerne avhengige av inntekter gjennom hele året. Lønnen var ikke høy nok til at den strakk til gjennom sommeren. For hvalfangere med familie var store deler av hyren allerede brukt opp ved avmønstring om våren. Det månedlige forskuddet til forsørgelse av familien om vinteren, «trekken», utgjorde ofte en stor del av den totale avlønningen. Hvalfangerne mottok ikke arbeidsløshetstrygd om sommeren. Gjeld og avdrag forfalt enten man oppholdt seg på feltet eller hjemme i Norge. Mange hvalfangere, trolig de aller fleste, var av økonomiske årsaker henvist til å ta annet arbeid i sommerhalvåret. I de første årene etter krigen bød det på få problemer å skaffe seg arbeid i Sandar og Sandefjord. Arbeidsformidlingen klarte ikke å skaffe nok folk. Man trengte ledige hender til veiarbeid, i landbruket og i skogen. Våren 1948 var det nok ledige arbeidsplasser som hvalfangerne bemannet etter hvert som mannskapene mønstret av for sesongen. Mange hvalfangere tok «sommerjobb» på Framnæs mek. Værksted. Hvalfangstflåten var bygd opp igjen og fornyet etter tapene under krigen. Ved FMV var det behov for folk til reparasjonsarbeid og vedlikehold på båtene. Noen hvalfangere arbeidet som vaktmenn på båtene eller som fotfolk i parkvesenet. Mange var bønder og drev gård eller småbruk i sommerhalvåret. Det var nok ganske få, trolig bare de høyest lønnede, som hadde 137

18 anledning til å disponere sommermånedene mellom sesongene som ren fritid. Familie og hjem skulle også ha sin del av oppmerksomheten. Ønsket om å tilbringe mest mulig tid sammen med sine nærmeste i sommerhalvåret, var nok sterkt medvirkende til at relativt få hvalfangere fullførte skogsarbeidet i regi av Boligreisningskontoret. For menn som hadde tilbragt det siste halvåret om bord på et kokeri eller en hvalbåt i Sydishavet var det lite attraktivt å ligge borte i spartanske skogstuer hele uka. Hvalfangerne ville gjerne være nær familien og var lite mobile i sommermånedene. «Men det er heller ikke underlig når man regner med at de har hatt en lang sesong vekk fra hjemmet», skrev Sandefjords Blad i en kommentar INNFLYTNINGSKLART PÅ BREIDABLIKK Boligreisningskontorets folk ventet utålmodig på at Breidablikk-husene skulle bli ferdige til innflytting. Byggmesteren fikk klager fordi arbeidet gikk for langsomt. Allerede før tomtene var ferdig ryddet for byggematerialer leide kontoret bulldoser til planering av hageanleggene. Selv om det ble utfoldet stor aktivitet på byggeplassene, ble arbeidet forsinket. Skipsreder Anders Jahre fulgte husbyggingen på nært hold. Da farven på husene skulle bestemmes tok Jahre kontakt med den landskjente arkitekten Arnstein Arneberg. Tidlig i 1930-årene tegnet Arneberg Jahres bolig og hageanlegg på Midtås. I 1950 arbeidet han, på oppdrag av Jahre, med utkast til kapell og krematorium på Ekeberg. Arneberg foreslo at vinduer, lister og vindskier på hvalfangerhusene ble malt hvite. Frithjof Bettum tilføyde at husene nok ble penest hvis pipene også ble kalket hvite. Bettum konfererte med fagfolk hos Jotun om malingtyper og farver. Malingen ble kjøpt ferdigblandet fra fabrikken. Farvevalget ble endelig avgjort da også direktør Winge Sørensen hos Thor Dahl ga sin godkjenning. I utgangspunktet var det meningen at huskjøperne selv skulle male husene innvendig. Det endte med at dette arbeidet ble overlatt til malermestrene Eriksen og Eriksen. Flere hvalfangere som først hadde bestemt seg for å male i sommerferien, foretrakk å betale for å få arbeidet utført. 27 Våren 1950 søkte Boligreisningskontoret elektrisitetsverket om å få tildelt mest mulig elektrisk kraft til hvalfangerhusene. Stuen skulle ha vedovnsfyring. Kjøkken, soverom, bad, toalett og kanskje spisestuen skulle ha elektrisk oppvarming. Ved midtsommer var den første tomannsboligen, Breidablikk V, klargjort for innflytting. Huskjøper var motormann Leif Christiansen fra den første søkerlisten. Han var 32 år gammel og forhyrt hos A/S Thor Dahl. Huskjøper Øyvind Svanberg i Breidablikk XIII var maskinsjef hos det samme rederiet. Han var 30 år og bosatt med sin familie i de tidligere tyskerbrakkene i den såkalte Bugården Hageby. Sandar kommune innredet brakkene i Bugården for boligformål i De ombygde brakkene rommet 42 leiligheter og var ment som en midlertidig nødløsning. Svanberg hadde tre barn i alderen halvannet til syv år. I brakkene disponerte familien på fem personer to rom og kjøkken. Overtakelsen av familiens nye hjem på Breidablikk-feltet medførte en radikal forbedring av boligstandarden. De fleste kjøperne av tomannsboligene var godt voksne familiefedre. De fleste var i 30-årene. Syv menn befant seg i aldersgruppen fra 29 til 42 år. Kun to var yngre. Eldstemann var 48 år. 28

19 Breidablikk-hus I-IV. FOTO: SANDEFJORDMUSEENES ARKIV. På sensommeren utarbeidet Boligreisningskontoret en oversikt over alle hvalfangere som var påmeldt boligreisningsplanen, men foreløpig ikke hadde fått byggetillatelse. Listen talte 171 personer. Den største andelen sognet til Sandefjord og Sandar. Herfra var påmeldt 69 personer. Tønsberg var representert med 39 hvalfangere. Larvik med 22. Fra andre kommuner var det skrevet inn 41 hvalfangere. Det var gitt 143 byggetillatelser. Flere hus var allerede tatt i bruk. Man ventet alle hvalfangerhusene ferdig i løpet av høsten. Kontoret mottok noen tilleggssøknader fra hvalfangere som hadde utført skogsarbeid, men ikke klart å bestemme seg for hustype i tide. Boligreisningskontoret hadde beregnet at 506 personer ville ta bolig i de 143 husene. Byggene var, ifølge Frithjof Bettum, et tillegg til boligreisningen utenom regionens ordinære byggekvoter. Konsentrasjonen av hvalfangerhus var sterkest omkring Sandefjord og Tønsberg. I Sandar var det gitt byggetillatelse til 43 hus. I Sem kunne det bygges 17 hus, og på Nøtterøy 16. Gjennom Hvalfangstens Boligreisningskontor hadde hvalfangstselskapene bidratt økonomisk til gjennomføringen av byggeplanen. Inntil august 1950 beregnet man gjennomsnittlige driftsutgifter for hvert hus til omkring 500 kroner. Hvalfangstselskapene finansierte i tillegg innkjøp av mangelvarer, rør og sanitærutstyr. Man ble sittende med et overskuddslager som var vanskelig å omsette. Bettum håpet at byggevirksomheten kunne startes opp igjen og anbefalte hvalfangstselskapene å holde Boligreisningskontoret på fote til all byggevirksomhet var avviklet. Utover høsten 1950 opprettholdt kontoret presset på sentrale myndigheter. Henrik Sandberg informerte Boligdirektoratet om nye byggesøknader og oversendte jevnlig fortegnelser over husbyggere som trengte mer sement og flere murstein enn det som allerede var innvilget

20 140 FORDELING AV HUS OG LEILIGHETER Det var stor interesse for å leie leilighetene i andre etasje i Breidablikk-husene. Etterhvert som boligene ble innflyttingsklare mottok Boligreisningskontoret en rekke henvendelser fra fortvilte mennesker som levde under svært dårlige bovilkår. De fleste forespørsler kom fra familier som ikke var tilsluttet boligplanen, men likevel øynet et håp om å få innpass i boligmarkedet. I juni 1950 søkte en donkeymann på et av Jahres kokerier om å få leie leilighet i et av husene som var disponert av rederiet. Hvalfangeren var gift, og hadde to barn på fire år og fire måneder. Familien bodde trangt «på ett eneste rom og har ikke adgang til kjøkken så vi må stelle, bo og sove på det ene rommet. (...) så de vil forstå hvor vanskelig vi har det og ville være meget takknemlige om vi kunne få hjelp.» Kontoret oversendte søknaden til Frithjof Bettum med tilføyelse om at fruen hadde oppsøkt kontoret personlig. Hun gjorde godt inntrykk og virket meget tiltalende. Man ønsket oppriktig å hjelpe familien. Alle leilighetene i Breidablikk-husene var trolig opptatt, men man håpet å arrangere det slik at familien fikk overta den tomme boligen etter en familie som snart skulle flytte inn i disse husene. 30 De fleste Breidablikk-husene ble innflyttingsklare i løpet av høsten I desember samme år foregikk en diskusjon internt blant Boligreisningskontorets ansatte om hvordan man skulle forholde seg til husfordelingsloven. For overtakelsen av eiendomsretten til husene var saken grei. Nybyggene ble solgt til hvalfangere. Det forholdt seg annerledes med leilighetene huskjøperne hadde forpliktet seg til å leie ut. Husleienemndens kontor i Sandar hadde tidligere bestemt at betingelsen for å få tildelt leilighet var at man sto registrert som søker ved husleiekontoret. Loven regulerte hvem som skulle få anledning til å leie ledige leiligheter. Boligreisningskontoret hadde tidligere uttrykt overfor rederiene A/S Thor Dahl og Anders Jahre & Co. at nybyggene på Breidablikk sto i en særstilling, og at disse nok kunne unntas myndighetenes forordninger. 31 Boligreisningskontorets folk ønsket at kontoret eller helst huskjøperen selv skulle avgjøre hvilken leieboer som skulle tas inn. Etter initiativ fra husfordelingsnemnden ble en opphevelse av husfordelingsloven tatt opp til drøfting i Sandar herredsstyre i februar Man vedtok å gjøre endringer i reglene for rekvisisjon av husrom i kommunen. Resultatet ble at leiligheter som var innflyttingsklare senere enn 1. januar 1949 ikke kunne rekvireres av det offentlige, så lenge huseieren forpliktet seg til å leie ut til familier som hadde hjemstavnsrett i Sandar. Huseieren måtte selv melde fra til husfordelingsnemnden om valgte leieboer. Nemnden forbeholdt seg retten til å sette bestemmelsen om hjemstavnsrett til side ved behov, forutsatt at det angikk personer i offentlig administrasjon og uunnværlig personell ved bedrifter i Sandar. 32 En matros fra hvalkokeriet «Kosmos IV» søkte om leilighet i august Han var gift og hadde et barn. Matrosen var i slutten av tyveårene og hadde mønstret på hos Jahre som sekstenåring. Han var krigsseiler og hadde gått i utenriksfart under krigen. Ekteparet losjerte hos hustruens mor og disponerte bare en alkove og et kjøkken. De var ikke storforlangende. Hvis paret fikk leie leilighet på Breidablikk, sa de seg villig til å leie ut et rom til andre husløse. Svaret fra Boligreisningskontoret var negativt. Matrosen var ikke påmeldt boligreisnings-

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Protokoll i sak 666/2012. for. Boligtvistnemnda 29.11.12 ------------------------------------

Protokoll i sak 666/2012. for. Boligtvistnemnda 29.11.12 ------------------------------------ Protokoll i sak 666/2012 for Boligtvistnemnda 29.11.12 Saken gjelder: Krav om dagmulkt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16. juli 2011 "Kontrakt om planlegging

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett

2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett 2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett Klager hevdet at hun burde ha vært frarådet å ta opp lån på kr 2.337.000,- sammen med sin daværende ektefelle i juni

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Grendehusvegen, 1929 Auli

Grendehusvegen, 1929 Auli Grendehusvegen, 1929 Auli Nybygg, Borettslag. 2 mannsboliger i flotte omgivelser, innflyttningsklare. BTA 151 kvm inkl. Utebod, terrasse BRA 123 kvm Primærareal 96,9 kvm Innskudd: fra 590 000,- Felleskostnader

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/1821-2 14.01.2013 Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder av 28.06.2012.

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer:

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer: TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT TIDSUBESTEMT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, 7004 Trondheim

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Protokoll i sak 794/2015. for. Boligtvistnemnda 17.06.15 ------------------------------------

Protokoll i sak 794/2015. for. Boligtvistnemnda 17.06.15 ------------------------------------ Protokoll i sak 794/2015 for Boligtvistnemnda 17.06.15 Saken gjelder: Krav om dagmulkt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 11. september 2013 «Kontrakt om kjøp

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag. VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG

I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag. VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG 2 Vedtekter I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG Vedtatt på generalforsamling 25. april 1984 Endinger ajourført etter generalforsamling 28.03.

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: rådhuset Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: e.formannskapet MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Laberget småbåthavns reglement. Kapittel 1: Administrative forhold. Kapitel 2: Erverv og bortfall av båtplass m.v.

Laberget småbåthavns reglement. Kapittel 1: Administrative forhold. Kapitel 2: Erverv og bortfall av båtplass m.v. Laberget småbåthavns reglement Kapittel 1: Administrative forhold 1-1: Gyldighet Dette reglementet gjelder for Laberget småbåthavn 1-2 : Havnemyndigheter Grunneier av Laberget småbåthavn, Gro Elstad og

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 ADVOKATANSVAR - Spørsmål om inneståelseserklæring kan anses som eiendomsmegling i henhold til forsikringsavtalen. I forbindelse med eiendomshandel

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Protokoll i sak 828/2015. for. Boligtvistnemnda 15.03.2016

Protokoll i sak 828/2015. for. Boligtvistnemnda 15.03.2016 Protokoll i sak 828/2015 for Boligtvistnemnda 15.03.2016 Saken gjelder: Krav om kompensasjon for entreprenørens uriktige informasjon om antall rom (2 rom eller 3 rom) i forbindelse med kjøp av leilighet.

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013 Hattfjelldal kommune Prosjekt - Bygging av flyktningeboliger. Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-613 13/343 13/1877 Gunnar Thomasli 3/14/2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Tilstede var 19 andelseiere og 2 med fullmakt til sammen 21 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, 1911. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia, 1923-1932.

Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, 1911. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia, 1923-1932. Arkiver etter hvalfangsten en del av Norges dokumentarv Hvalfangstarkivene fra Vestfold er en viktig del av den nasjonale kulturarven. Arkivene er derfor nå tatt med i Norges dokumentarv, det nasjonale

Detaljer

Protokoll i sak 750/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14 ------------------------------------

Protokoll i sak 750/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14 ------------------------------------ Protokoll i sak 750/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om dagmulkt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren sender 20. mars 2013, i en e-post, "pristilbud"

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

LEILIGHETEN Før vi reiste til Spania høsten 2012, kjøpte vi denne leiligheten i Konsvinger. Nedenfor er bildene som sto i annonsen til FINN.no.

LEILIGHETEN Før vi reiste til Spania høsten 2012, kjøpte vi denne leiligheten i Konsvinger. Nedenfor er bildene som sto i annonsen til FINN.no. LEILIGHETEN Før vi reiste til Spania høsten 2012, kjøpte vi denne leiligheten i Konsvinger. Nedenfor er bildene som sto i annonsen til FINN.no. Leiligheten vår ligger her i 3. etasje. Leiligheten var til

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim Foto: Helén Eliassen Arild Hoven 05.02.2013 Bakgrunn Trondheim kommune disponerer ca 3900 boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

Saksframlegg. Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune gjennomfører Pilotprosjekt på Vestre Goa som fremlagt.

Saksframlegg. Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune gjennomfører Pilotprosjekt på Vestre Goa som fremlagt. Saksframlegg Arkivsak: 13/214-1 Sakstittel: PILOTPROSJEKT VESTRE GOA Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: L81 Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag VEDTEKTER for Sjøhagen Moss Borettslag tilknyttet Follo Boligbyggelag Vedtatt i konstituerende generalforsamling den 09.06.2005, med endringer vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 01.03.2011 1 -

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Fauske koniunestyre vedtok den 11.02.201 O reviderte retningslinjer for tilskudd ved kjøp av boligtomt i Fauske kommune.

FAUSKE KOMMUNE. Fauske koniunestyre vedtok den 11.02.201 O reviderte retningslinjer for tilskudd ved kjøp av boligtomt i Fauske kommune. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE I Arkiv JoumalpostID: sakld.: 11/1231 11/6852 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Plan- og utviklingsutvalget II Sak nr.: 059/11 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG I I Saksbehandler: Gudru

Detaljer

På vegne av medlemmer:

På vegne av medlemmer: Juridisk avdeling Huseiernes Landsforbund Fred Olsens g 5, 0152 Oslo Arno Mong Daastøl Utsiktsveien 34 1410 Kolbotn Kolbotn, 2006-02-16 På vegne av medlemmer: Anne Lise Daastøl, Utsiktsveien 34, 1410 KOLBOTN,

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/9385-4 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Evaluering tilflytterpakke Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4417 11.11.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4417 11.11.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4417 11.11.2002 KOMBINERT Spørsmål om verktøy er yrkesløsøre. Den 30.12.99 ble det stjålet bl.a. verktøy til verdi av nærmere kr 40.000 fra et hus sikrede hadde kjøpt

Detaljer

Tildelingskontrakt. mellom. Lågerød borettslag

Tildelingskontrakt. mellom. Lågerød borettslag Tildelingskontrakt mellom og Lågerød borettslag TILDELINGSKONTRAKT mellom Navn: (Nedenfor kalt andelseieren) Født: Adresse: Medlemsnummer i Tønsberg-Nøtterøy BBL: og Tønsberg Nøtterøy Boligbyggelag om

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKJONSTILSYN PÅ GNR. 29/33 OMINNREDNING OG BRUK AV GARASJEBYGG TIL BOFORMÅL. Rådmannens

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

Sjøsprøyt og havørret ved Karmsundet

Sjøsprøyt og havørret ved Karmsundet Sjøsprøyt og havørret ved Karmsundet 1 Familien Mo ønsket seg til havet og slo til da det gamle Block Watne-huset ved Karmsundet ble lagt ut for salg. Nå har de havørret plaskende i hagen. Nr. 4 2009 5

Detaljer

Protokoll i sak 674/2012. for. Boligtvistnemnda 27.02.13. Reklamasjon på levert feil farge på takstein. ------------------------------------

Protokoll i sak 674/2012. for. Boligtvistnemnda 27.02.13. Reklamasjon på levert feil farge på takstein. ------------------------------------ Protokoll i sak 674/2012 for Boligtvistnemnda 27.02.13 Saken gjelder: Reklamasjon på levert feil farge på takstein. ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 9. april

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3057-21.9.1998 REISE - avbestilling - selskapets ansvar for mangelfull informasjon

Detaljer

T ø n s b e r g - N ø t t e r ø y b o l i g b y g g e l a g p r e s e n t e r e r : S e n t r u m. En enklere hverdag

T ø n s b e r g - N ø t t e r ø y b o l i g b y g g e l a g p r e s e n t e r e r : S e n t r u m. En enklere hverdag T ø n s b e r g - N ø t t e r ø y b o l i g b y g g e l a g p r e s e n t e r e r : HVITTINGFOSS En enklere hverdag Hvittingfoss - en enklere hverdag Midt i Hvittingfoss sentrum med gangavstand til alt

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer