Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser?
|
|
- Judith Austad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt
2 Kan vi være helt sikre på at jorden er flat?
3 Årsaksslutning Mennesker konstruerer årsaksforklaringer for å forklare hendelser eller effekter. Når to forhold opptrer samtidig, konkluderer man ofte at den ene er årsak til den andre. Attribusjon Attribusjonsteori analyserer hvordan enkeltindivider forklarer andre menneskers atferd og oppførsel. Kognitive bias Tendenser for feiltolkninger eller feiloppfatninger.
4 Rapporteringsskjevhet: hukommelse Retrospektiv studiedesign Helseproblem Eksponeringer T 1 T 2
5 Rapporteringsskjevhet: plager, symptomer Tverrsnittsundersøkelse (cross-sectional design) Helseproblem 1 Eksponering 1 Ryggsmerte Tunge løft T 1 Umulig å konkludere om årsak virkning. Rapporteringsatferd, effekt av plager, effekt av diagnose.
6 Tidsrelasjoner mekanismer? Helseproblem 1 Helseproblem 2 Eksponering 1 T 1 Tid eksponering effekt viktig. Korrekt tidsoppløsning? Effekt relatert til eksponering ved T 1 gått over ved T 2? T 2
7 Valg av påvirkninger Arbeids tid Måter å oppfatte påvirkninger Eksponering under arbeid Individegenskaper Kompetanse Evner Antakelser Holdninger Personlighetstrekk Fysiologisk predisposisjon Ulykker Feil Unnlatelser 1. Varighet 2. Tid på døgnet Mekaniske Psykologiske Mekanismer Helse Plager 3. Skift rotasjon 4. Hvileperioder 5. Måltider Sosiale Kjemiske Biologiske Fysiske Nociceptorer Inflammasjon Sensitisering Hemning Oppmerksomhet Kognitiv vurdering Smerteantagelser Smerteatferd Sykdom Arbeidsevne Sykefravær Produktivitet Output Effektivitet Søvn og hvile Problemløsning Motivasjon Helse-relatert atferd Relasjon til familie Fritidsaktiviteter
8 Tidsforløp Akutt Smerte Kronifisering Vedvarende Tid
9 Modell 1: uavhengige faktorer Faktor 1 Faktor 2 Faktor 3 Effekt Outcome Modell 2: medierende faktor Faktor 1 Faktor 2 Effekt Outcome Modell 3: modererende faktor Faktor 2 Faktor 1 Effekt Outcome
10 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror: årsak eller statistisk risiko Når kan vi konkludere at arbeidet er årsak? Må vi kjenne mekanismene? Må vi kreve eksperimentelt design? Multifaktoriell patogenese: arbeidets bidrag? Arbeid som årsak til Akutte plager som er reversible Kroniske plager Forhold som vedlikeholder muskelskjelettlidelser
11 Hva er en systematisk, kritisk kunnskapsoversikt ( systematic critical review )
12 The PRISMA statement for systematic reviews A systematic review attempts to collate all empirical evidence that fits prespecified eligibility criteria to answer a specific research question. It uses explicit, systematic methods that are selected with a view to minimizing bias, thus providing reliable findings from which conclusions can be drawn and decisions made. The key characteristics of a systematic review are: (a) a clearly stated set of objectives with an explicit, reproducible methodology, (b) a systematic search that attempts to identify all studies that would meet the eligibility criteria, (c) an assessment of the validity of the findings of the included studies, for example through the assessment of risk of bias; and (d) systematic presentation, and synthesis of the characteristics and findings of the included studies. PLOS medicine, vol 6, 1-28, 2009
13 Methods Assessment of quality Internal validity the extent to which the results of a study warrants a causal conclusion the extent to which the effects detected in a study are truly caused by the treatment or exposure in the study sample (rather than being due to other biasing effects of extraneous variables) External validity the extent to which the results of a study can be generalized to other situations and to other people
14 Kilder til effekt Eksponering Seleksjon Oppmerksomhet om målinger og forandringer Forventninger om effekt hos deltakere Forventninger om effekt hos undersøker Grunnleggende antagelser om årsaker Ytre forhold: Økonomi, Kultur, etc
15 Hvordan kartlegges og måles mekaniske eksponeringer i forskning og i praksis?
16 Definisjoner Mekanisk (fysisk) eksponering beskrives ofte med 4 parametre: Kraft moment (kraft x arm) Leddvinkel Varighet arbeidsstillinger: utslag fra nøytral posisjon retning for kraft varighet av arbeid/oppgaver per sekvens varighet pr dag varighet pr arbeidsperiode varighet arbeidsperiode, pr år antall år i yrke Repetitivitet frekvens, ensartet bevegelser per min
17 Hvilken egenskap ved eksponeringen har betydning? 1. Amplitude over kritisk nivå Amplitude Varighet av eksponering over kritisk nivå 3. Tid uten eksponering: restitusjon 4. Repetisjoner: antall og frekvens 5. Gjennomsnitt eller kumulert over tid Arbeidsdag, skift
18 Hvilken egenskap ved eksponeringen har betydning? Amplitude 1. Amplitude over kritisk nivå 2. Varighet av eksponering over kritisk nivå 3. Tid uten eksponering: restitusjon 4. Repetisjoner: antall og frekvens 5. Gjennomsnitt eller kumulert over tid Arbeidsdag, skift
19 Definisjoner Tungt fysisk arbeid: Upresis benevnelse på helkroppsarbeid som krever bruk av moderat til stor del av maksimal kapasitet (energikrevende) og ofte stor kraft. Kvantifiseres ofte som andel av maksimal oxygenopptak, hjertefrekvens eller utført arbeid.
20 Definisjoner Tunge løft og kraftkrevende (material)håndtering: Løft eller forflytting av objekter eller mennesker, evt med nivåskift, og kraftfulle bevegelse som dra, skyve og liknende. Kraftfull håndbruk. Kvantifiseres ofte med antall, frekvens, bruk av muskelkraft eller vekt av objekt som løftes/forflyttes.
21 Hvordan kartlegges og måles psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i forskning og i praksis?
22 Definisjoner Krav Kvantitative krav Tidspress, krav om effektivitet og tempo. Arbeidsmengde uavhengig av tempo. Kvalitative krav Vanskelighetsgrad, kompleksitet. Forhold mellom krav og kvalifikasjoner. Krav om problemløsning. Krav om feilfritt arbeid. Krav om risikohåndtering. Krav om sosiale interaksjoner Krav om interaksjoner med klienter og kunder. Krav om interaksjoner med kolleger (teamarbeid). Krav om å arbeide i sosial isolasjon (ingen kontakt med kolleger).
23 Objektive metoder: 1. Observasjoner av arbeid, arbeidsrutiner og interaksjoner mellom arbeidstakere i grupper 2. Registrering av arbeidstider, antall enheter produsert per tidsenhet, osv Subjektive metoder: 1. Spørreskjema. + Kan nå mange ansatte -best kost-nytte forhold + Alle får samme spørsmål stilt på samme måten + Å besvare et spørreskjema starter tenkeprosesser - Oppfølgingsspørsmål ikke mulig 2. Dagbøker + Gir mulighet for nyansert og åpen informasjon - Krever strukturering av hva som skal noteres - Krever stort etterarbeid 3. Intervjuer + Kan gi mye informasjon ut over det man spør om + Oppfølgingsspørsmål mulig - Intervjueren påvirker den som intervjues - Arbeidskrevende 4. Gruppebaserte metoder: Søkekonferanser, fokusgrupper, arbeidsgrupper osv. + Kan få frem ny informasjon og nye ideer - I gruppeprosessen oppstår dominansmønstre og kommunikasjonsmønstre - gruppens arbeid blir preget av de problemer som preger arbeidsplassen
24 Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 1 Tunge løft med vridning og bøyning øker risiko for Mangeårig belastning øker risiko for Ryggsmerter Skulderplager Hofteleddartrose Aldersforandringer i ryggsøylen Men: Tunge løft tåles generelt godt under kontrollerte forhold. Individuell kapasitet viktig. Grenseverdier utilstrekkelig dokumentert. Arbeid med ryggen vridd eller vedvarende bøyd posisjon ( awkward postures ) øker risiko for Ryggsmerter
25 Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 2 Arbeid stående store deler av dagen øker risiko for Hoftearthrose Arbeid knestående eller knelende i lange perioder øker risiko for Kneleddsarthrose
26 Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 3 Arbeid med armene hevet over skuldernivå øker risiko for Skulderplager (Inkl SIS) Nakkeplager Terskel: > ½-1 time daglig Skyve- og trekkeoppgaver (manual materials handling) øker risiko for Skulderplager Kraftfullt manuelt arbeid i kombinasjon med repetitive bevegelser eller vibrerende verktøy øker risiko for Underarmssmerter Epicondylitt Skulderplager (inkl SIS)
27 Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 4 Helkroppsvibrasjon øker risiko for Ryggsmerter Hånd-arm vibrasjon øker risiko for Hvite fingre Nerveskade i hendene (Carpal tunnel syndrom) (arthrose i hendene)
28 Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 5 Arbeid med tastatur, pekeverktøy og skjerm kombinert eksponering kan øke risiko for Nakkeplager Skulderplager (Epicondylitt) Underarmssmerter Men: begrenset evidens for mekaniske faktorers betydning for nye tilfeller. Men: støtte for underarmen og pauser har betydning Foroverbøyd nakke øker risiko for Terskel: >20 for > 40 % av arbeidstid (?) Nakkeplager
29 Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Kvantitative krav øker risiko for Monotont arbeid kan øke risiko for Nakkesmerter Skuldersmerter Ryggsmerter Positive utfordringer kan redusere risiko for sykemelding for nakke- og ryggsmerter
30 Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Rollekonflikt øker risiko for Nakke-skuldersmerter Ryggsmerter Lav kontroll (egen arbeidssituasjon) øker risiko for Nakkesmerter Ryggsmerter Viktigst: Lav kontroll over beslutninger Kombinasjonen høye kvantitative krav + lav autonomi øker risiko for Nakke-skuldersmerter
31 Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Lav sosial støtte fra nærmeste leder/overordnet øker risiko for Ryggsmerter Men: Vet ikke hvilken type støtte som er essensiell Rettferdig ledelse reduserer risiko for Ryggsmerter Bemyndigende ledelse reduserer risiko for Nakkesmerter
32 Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Lav sosial støtte fra medarbeidere øker risiko for Ryggsmerter Nakkesmerter Fravær Kultur med lite støttende/oppmuntrende klima kan øke risiko for Ryggsmerter Men: Bare vist for hjelpepleiere
33 Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Lav jobb tilfredshet øker risiko for Men: Jobb tilfredshet er en effekt (ikke eksponering) Ryggsmerter Fravær pga ryggplager Tilbakefall ryggsmerter Uførhet pga ryggplager
34 Problemer ved å trekke konklusjoner Mange studier måler faktorer som er svakt definert eller svært generelle (eks work stress ). Svært få studier måler eksponeringsnivå og varighet: konklusjoner om grad av eksponering som er nødvendig for å øke risiko, er umulig. Eksponeringer er oftest sammensatte og bare en eller få faktorer er målt. Undersøkelsene bruker forskjellige instrumenter: data fra en undersøkelse kan ikke sammenlignes med andre. Derfor er generaliserbarhet fra et yrke til andre yrker ofte usikker og sammenligning av eksponeringsnivå ikke mulig. Få studier har målt kraftbruk med adekvate metoder
35 Prioriteringer Det synes å være tilstrekkelig kunnskap til å anbefale at noen risikofaktorer bør prioriteres: Arbeid med løftede armer uten støtte Tunge løft med samtidig vridning av kroppen eller foroverbøyning Bruk av tungt håndverktøy uten støtte, særlig med repeterte bevegelser Vedvarende tungt fysisk arbeid som krever stor kraft og er energikrevende Helkroppsvibrasjon Rollekonflikter Lav kontroll over egne arbeidsoppgaver (lite autonomi) Lite støtte fra nærmeste leder Sosialt klima Store nedbemanninger bidrar til muskelskjelettplager, hjerte-karsykdom, uførepensjonering. Dessuten er antagelig arbeidssituasjoner forbundet med lav jobbtilfredshet risikofaktor for helseplager.
36 Konklusjoner om tiltak som forebygger muskelskjelettlidelser
37 Effekter av tiltak og intervensjoner: Nakke-, skulder-, armsmerter Forebyggelse av arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser i overarm og nakke Hoe VCW, Urquhart DM, Kelsall HL, Sim MR. The Cochrane collaboration, Moderat støtte for at armstøtte + alternativ mus kan redusere nakkeskuldersmerter. Ikke mulig å konkludere om andre ergonomiske tiltak. Arbeidsplassintervensjon mot nakkesmerter Aas RW, Tuntland H, Holte KA, Røe C, Lund T, Marklund S, Møller A, The Cochrane collaboration, Moderat støtte for multi-komponent tiltak kan redusere sykefravær, ellers ingen effekt av tiltak.
38 Effekter av tiltak og intervensjoner: Ryggsmerter Forebyggelse av episoder med ryggproblemer Bigos SJ, Holland J, Holland C, Webster JS, Battie M, Malmgren JA. The Spine Journal, Treningstiltak effektive. Ingen andre tiltak hadde effekt.
39 Effekter av tiltak og intervensjoner: Ryggsmerter Forebyggelse og behandling av ryggsmerter hos ansatte Verbeek J, Martimo KP, Karppinen J, Kuijer PP, Takala EP, Viikari-Juntura E. Occupational, Environmental Medicine, Det er moderat evidens for at opplæring i løfte- og forflytningsteknikk (manual materials handling) eller trening med eller uten hjelpemidler ikke har noen effekt.
40
41 Kilder til effekt Tiltak - Behandling Seleksjon Oppmerksomhet om forandringer Forventninger om effekt hos deltakere Forventninger om effekt hos undersøker Grunnleggende antagelser om årsaker Ytre forhold: Økonomi Kultur
42 Effekter av tiltak og intervensjoner: Primær forebygging Kontorarbeid Rådgivning + ryggpute + div ergonomisk utstyr: kan redusere risiko for ryggsmerter Underarmstøtte call-centre ansatte: kan redusere risiko for nakke- og ryggsmerter Korrekt belysning + optometrisk korreksjon + underarmstøtte: kan redusere risiko for skuldersmerter
43 Effekter av tiltak og intervensjoner: Primær forebygging Bygg- og anleggsarbeid Heve tunge materialer (murstein, sement) over gulvnivå: reduserte belastninger, og sykefravær, men ingen effekt på muskelskjelettlidelser Løftebord og løfteutstyr: kan redusere antall tilfeller av ryggsmerter Knebeskyttere for gulvleggere: kan redusere kneplager
44 Effekter av tiltak og intervensjoner: Primær forebygging Arbeid med repeterte løft og materialhåndtering Opplæring og trening i løfting (ryggskole): ingen effekt på muskelskjelettlidelser Arbeid med pasienter Opplæring i løfte og forflytningsteknikk: ingen effekt på ryggsmerter Innføring av hjelpemidler for pasienthåndtering: kan redusere selvrapporterte rygg- og skuldersmerter, Men ikke funnet effekt på antall løfteinduserte ryggproblemer
45 Effekter av tiltak og intervensjoner: Primær forebygging Monteringsarbeid med håndverktøy Vurdering av risiko hos nyansatte + lettere arbeid: kan redusere antall tapte arbeidsdager
46 Prioriteringer Tiltak for å redusere risikofaktorer har særlig fokusert på: 1. Reduksjon av kraftbruk med løftehjelpemidler (f eks takmontert pasientkran, oppheng for tungt håndverktøy) 2. Reduksjon av store leddutslag ( bending and twisting ) ved å tilrettelegge materialer, produksjonsutstyr, stol som kan beveges, etc 3. Instruksjon i løfteteknikk, mestring av belastninger, etc 4. Tiltak for å forbedre psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer med kampanjer og opplæring 5. Tiltak for å forbedre psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer med systematisk kartlegging, tilbakemelding til ansatte og tiltak ( survey-feedback metode ) Hittil synes tiltak av type 1 og 2 å ha best dokumenterte positive effekter. Tiltak med instruksjon i løfteteknikk (type 3) har ingen effekt. Tiltak av type 5 er funnet å redusere sykefravær, men dokumentasjonen om forebyggelse av muskelskjelettlidelser mangler.
47 Bakgrunn og mål Direktoratet for arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Fastslo at rammeverk og inspeksjoner bør være basert på dokumenterte risiko faktorer. Dette definerte et behov for en systematisk kritisk gjennomgang av evidens for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser, mekanismer, og virkninger av intervensjoner og tiltak for å redusere risiko. Rapporten skal være brukbar for inspektører. Den systematiske kritiske gjennomgangen skal være adekvat dokumentert.
48 STAMIs systematiske kunnskapsoversikt Stein Knardahl Bo Veiersted Jon I Medbø Dagfinn Matre Jørgen Jensen Vegard Strøm Linda Pedersen Johannes Gjerstad Einar Jebens Morten Wærsted
49 Definisjoner Arbeidsstillinger med store leddutslag: Kroppsposisjon vesentlig forskjellig fra anatomisk normalposisjon. Kan kvantifiseres i grader fra normal posisjonen og relativ tid i disse.
50
51
52
53
54 Vitenskapelig basert medisin Evidence-based medicine Hva bestemmer praksis? Kirurgiske inngrep i bukhulen Komplikasjoner (brokk) Snitt i midtlinjen 7.40 % Prosedyrer som tar min lenger tid: Snitt like ved siden av midtlinjen 1.90 % (medialt paramediant snitt) Snitt et stykke fra midtlinjen 0.33 % (lateralt paramediant snitt) W Silen, Harward Medical School
55 Exposures Psychological - Social Organizational Mechanical Physical Chemical Biological Choices of exposures Ways of perceiving exposures Society Mechanisms Biological Psychological Social Restitution Health-related behaviors Individual characteristics Competance Abilities Motives Motivation Beliefs Attitudes Personality traits Physiological predisposition Health Subjective complaints-pain Well-being Disease Function work ability Sickness absence Exit from working life Accidents Errors - Omissions Productivity Output, Efficiency, etc
56 Society Exposures Psychological - Social Organizational Mechanical Physical Choices of exposures Chemical Biological Ways of perceiving exposures Mechanisms Nociceptors Inflammation Sensitization Inhibition Perception Attention Cognitive appraisal Pain beliefs Pain behaviors Consequences Musculoskeletal disorders Pain Well-being Function work ability Disability Individual characteristics Competance Abilities Motives Motivation Beliefs Attitudes Personality traits Physiological predisposition
57
58 Job strain modellen Høye Krav Lav Kontroll Beslutningsfrihet Beslutningsautoritet Knardahl
28.03.2014. Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Kognitive skjevheter (bias) Årsaksslutning. Attribusjon. Rapporteringsskjevhet: hukommelse T 1
Er arbeid årsak til muskelskjelettlidelser? Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt Kognitive skjevheter (bias) Tendenser for feiltolkninger eller feiloppfatninger.
DetaljerMuskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?
Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon
DetaljerMuskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom)
Vårkonferansen, Henningsvær, 10-12 mai Muskelskjelettlidelser og årsaksforhold. Kunnskapsstatus 2008 (og noe om yrkessykdom) Stein Knardahl og Bo Veiersted Avd for muskelskjelettlidelser, Statens arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerHva vet vi egentlig om hva som fungerer?
Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell
DetaljerKartleggingsstrategier
Kartleggingsstrategier og -metoder Landskonferansen 10. mars 2010 Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsinnhold Arbeidsmiljø Organisering Kjemiske eksponeringer Biologiske eksponeringer Fysiske:
DetaljerVet vi hva som virker?
Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen
DetaljerMuskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»
Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv» Rådet for muskelskjeletthelse Årskonferansen 2017 Karl-Christian Nordby, avd.dir., overlege dr.med. STAMI En offensiv og nyskapende bedriftshelsetjenste
DetaljerHvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen?
Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Rådet for muskelskjeletthelse,
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
Detaljerin the petroleum industry:
Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon
DetaljerHvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering
Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerElektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid
Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten
DetaljerKartlegging av arbeidsmiljørisiko
Kartlegging av arbeidsmiljørisiko med hovedvekt på ergonomi og psykososiale forhold 2. Forekomst etter plager og bakgrunnsvariabler - arbeidsområde Jobbrelaterte plager - område Nakke Rygg Hofte-kne Hvite
DetaljerForebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):
Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt): hvorfor skal vi bry oss om arbeidsforhold? Live Bakke Finne, forsker Avdeling for arbeidspsykologi
Detaljer10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?
Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5
DetaljerNedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse
Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse 6. april 2016 Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Oppfattelse av eksponeringer Organisering Strukturer Valg av påvirkninger Arbeidstid
DetaljerFaktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge
Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke
DetaljerHva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager?
Hva sier forskningen om mekanisk eksponering som årsak til muskel- og skjelettplager? Foreløpige resultater ved revisjon av Stami s «Kunnskapsstatus» fra 2008 Ergonomiseminar, Petroleumstilsynet, 30. november
DetaljerSykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen
Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative
DetaljerLedelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid
Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide
DetaljerPresentasjon av Ergo. Seminar om styring av risiko for muskel- og skjelettplager den 8. april. Kristin Sommer & Ken Milne
Presentasjon av Ergo Seminar om styring av risiko for muskel- og skjelettplager den 8. april. Kristin Sommer & Ken Milne Agenda Født: 1Q 2018 Til: ꝏ SOM Ergo Ergo ER & ILNE 2 Tiltak/ Barrierer Ergonomisk
DetaljerERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING
ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING Fysioterapeut Elin Os Haare Fylkeskommunen Modul 3 kurs 09.november 2017 / SIDE 1 Agenda Hva er ergonomi? Hva er muskel- og skjelettplager? Hva sier lovverket
DetaljerErgonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi
Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt å forebygge belastningsplager
DetaljerNasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?
Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerBelastningsskader hos skogsmaskinførere
Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerBakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius
DetaljerArbeid som årsak til muskelskjelettlidelser:
Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008 Utredning for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Avd for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser STAMI rapport Årg. 9, nr 22 (2008)
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE
ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE Inger Helene Gudding Seniorrådgiver/fysioterapeut, Statens arbeidsmiljøinstitutt God samhandling mellom ulike aktører er viktig
Detaljer«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»?
«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»? Live Bakke Finne Forsker Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI Arbeidsmiljødagene, Arbeidsmiljøsenteret 16.09.19, Thon Hotel Storo Hva snakker vi om når vi
DetaljerDEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet
DEN NYE ARBEIDSPLASSEN Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet Modum Bad 2011 År: 2005 2007 2009 2011 Ant. Besvarelser 191 178 194 159 Ant. Ansatte 241 265 269 275 Svarprosent: 79 % 67 % 72
DetaljerArbeidsrelaterte muskelskjelettplager (inkl HAVS) Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
Arbeidsrelaterte muskelskjelettplager (inkl HAVS) Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Definisjoner Muskel- og skjelettplager Det er vanskelig å definere begrepet
DetaljerHvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?
Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse? Live Bakke Finne Forsker/gruppeleder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Arbeidsmiljøkonferansen 2018 24.10.18, Bergen Hvorfor skal vi være
DetaljerMaskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid
Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten
DetaljerKey Indicator Method. Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet Risikovurderingsverktøy - et hjelpemiddel for å vurdere risikofaktorer forbundet med løfte-, bære- og holdeaktiviteter Forebygging av muskel- og skjelettplager Key Indicator
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerHelsefremmende arbeid: Visjon og hverdag
Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Psykologisk inst, Universitet i Oslo Helsefremmende arbeidsplasser Visjon = Åpenbaring Drømmesyn Hallusinasjon Mål
DetaljerArbeid som årsak til muskelskjelettlidelser:
Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008 Utredning for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Avd for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser STAMI rapport Årg. 9, nr 22 (2008)
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerPetroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)
Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid
Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid Det nasjonale faktaoverblikket Pål Molander Direktør Prof. Dr. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) LYKKE LIKESTILLING ARBEIDSMILJØ VELFERD ARBEIDS- PRODUKTIVITET DIGITALISERING
DetaljerHelseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?
Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske
DetaljerForskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem
Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem Forskningsspørsmål «Er komprimert arbeidstid/lange arbeidsøkter en risikofaktor for arbeidsulykker og hjertekarsykdom»? Forskningsprosjekt i regi
DetaljerEvaluering - En kilde til inspirasjon
Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle
Detaljer«Mekaniske eksponeringer i arbeid og muskelog skjelettplager» kunnskapsoversikt 2017
«Mekaniske eksponeringer i arbeid og muskelog skjelettplager» kunnskapsoversikt 2017 Ptil, 8. april 2019 Seniorforsker, lege, Bo Veiersted bove@stami.no 1 Disposisjon Årsaksmodell, definisjoner Kunnskapsstatus
DetaljerHva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen
Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/
DetaljerTiltak for å forbedre arbeidsmiljøet
-Ein tydeleg medspelar Tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet MTM 2018 - Møre og Romsdal fylkeskommune Kriterier for gjennomføring av tiltak Kriterium Kartleggingen bør foregå i samsvar med norsk lov- og
Detaljerestudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018
estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Sykefravær...6 2.1 Definisjon av sykefravær og
DetaljerHvordan står det til i Norge på arbeidsmiljøområdet?
Hvordan står det til i Norge på arbeidsmiljøområdet? Berit Bakke Avdelingsdirektør, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) 10. april 2018 Arbeidsmiljø handler om: Arbeidet som utføres Hvordan
DetaljerHvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?
Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi? Jorunn Elise Tharaldsen Fagleder Arbeidsmiljø (PhD) jet@ptil.no Hvorfor fokus på muskel- og skjelettplager Nasjonal arbeidshelseutfordring
DetaljerFYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN
FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,
DetaljerErgonomi Ergonomisk risikovurdering ELIN OS HAARE BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT
Ergonomi Ergonomisk risikovurdering ELIN OS HAARE BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT MOLDE / 2018.12.13 / / SIDE 1 Vår målsetning Fremme helse hos arbeidstakerne Forebygge muskel/skjelett plager og skader Bidra til
DetaljerArbeidsmiljøarbeid er god butikk om det gjøres riktig
Arbeidsmiljøarbeid er god butikk om det gjøres riktig Pål Molander Direktør Prof. Dr. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) NHOs HMS-dag, 29.03.2017 Norge i dag Bare mørke skyer? Nordmenns lykke Likestilling
DetaljerHMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerTrygg i jobb tross plager
Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet
DetaljerErgonomiindikator 2011
Ergonomiindikator Bakgrunnsinformasjon ergonomiindikatoren Info om ergonomiindikatoren Resultater fra ergonomiindikatoren - Risikofaktorer på produksjonsinnretninger - Risikofaktorer på flyttbare innretninger
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD
KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø
DetaljerPsykososiale forhold som årsak til muskelog skjelettplager
Ergonomiseminar: Styring av risiko for muskel- og skjelettplager Psykososiale forhold som årsak til muskelog skjelettplager Ptil, 8. april 2019 Seniorforsker, lege, Bo Veiersted bove@stami.no Bidrag fra
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerVad betyder ålder för arbetet i fysiskt tunga arbeten?
Vad betyder ålder för arbetet i fysiskt tunga arbeten? Centrum för arbets- och miljömedicin, Solna, 3/12 2018 Bo Veiersted Lars-Kristian Lunde Markus Koch Morten Wærsted Rune Madsen Suzanne Merkus Stein
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerPrognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?
Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no
DetaljerErgonomi i barnehagen Strand kommune Rasmus D. Fjørtoft, bedriftsfysioterapeut, Raft-klinikken BHT
Ergonomi i barnehagen Strand kommune 21.03.2012 Rasmus D. Fjørtoft, bedriftsfysioterapeut, Raft-klinikken BHT Agenda: 1. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager 2. Ergonomi og risikovurdering 3. Hva
DetaljerEndrede krav til arbeidslivet - psykisk helse og sykefravær
Endrede krav til arbeidslivet - psykisk helse og sykefravær Trender ved arbeid og helse Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Bodø - 28.10.14 Utvikling av sykefravær i helse- og pleiesektoren etter
DetaljerWES-RC UNDERSØKELSE OM ARBEIDSERFARINGER FOR MENNESKER MED REVMATISKE SYKDOMMER
WES-RC UNDERSØKELSE OM ARBEIDSERFARINGER FOR MENNESKER MED REVMATISKE SYKDOMMER Et strukturert intervju for å kartlegge utfordringer knyttet til å opprettholde arbeidsdeltakelse for personer med revmatisk
DetaljerOrganisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet
Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
Detaljer1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket
Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av
DetaljerPsykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerSenter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?
Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerArbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA
Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett
DetaljerDen nye arbeidsplassen:
Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltagelse i arbeidslivet Et nasjonalt forskningsprosjekt initiert og finansiert av Norges Forskningsråd Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) International Research
DetaljerSystematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison
Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison Cochrane handbook for systematic reviews of interventions Kilder Systematisk kunnskap Svarer på et spesifikt spørsmål Forekomst Årsak Effekt av tiltak
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De
DetaljerOppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerArbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager
Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Tom Sterud og Håkon A. Johannessen, NOA, STAMI - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet
DetaljerSunn ergonomi på dataarbeidsplassen Rasmus Fjørtoft, Raft-klinikken BHT
Sunn ergonomi på dataarbeidsplassen 16.10.12 Rasmus Fjørtoft, Raft-klinikken BHT Innhold Bakteppe, årsaker til sykefravær Kroppen vår - kroppsholdning Ergonomi på dataarbeidsplassen Verktøy for egenkontroll
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerRehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder
Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerTA VARE PÅ KROPPEN DIN!
TA VARE PÅ KROPPEN DIN! - GOD ERGONOMI VED TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID Therese Løvslett, HMS-rådgiver/ergoterapeut / SIDE 1 Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor)
DetaljerGravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no
Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper
DetaljerHvor skal vi fremme den ansattes helse?
Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008
Detaljer