NYREANATOMI 3. SEMESTER MED/ODONT/ERNÆR. UKE 18 V06 Latin: ren = nyre (renes flt) ren dexter = høyre nyre ren sinister = venstre nyre

Transkript

1 1 NYREANATOMI 3. SEMESTER MED/ODONT/ERNÆR. UKE 18 V06 Latin: ren = nyre (renes flt) ren dexter = høyre nyre ren sinister = venstre nyre På gresk: nephros benyttes i mange sammenhenger: nephritis = nyrebetennelse nephrolitiasis = nyresten hydronephrosis = utviding av nyrebekken med svinn av nyrevev CORPUSCULUM RENIS NYRENS NEFRON={ + }={ FUNKSJONELLE TUBULUSSYSTEM ENHET NYREN ER ET BØNNEFORMET ORGAN Ventrale flate vender frem/medialt Dorsale flate vender bakover/lateralt Lateral kant (MARGO LATERALIS) - konveks Medial kant (MARGO MEDIALIS) midtre del mer konkav ved HILUM RENALE (NYREPORTEN) ØVRE POL NEDRE POL Hilum renale vender medialt og frem og er avflatet forfra/bakover. PELVIS RENALIS (DORS.) NYRESTILKEN (FRA HILUM){ A. RENALIS V. RENALIS (VENTR.) Nyrene med nyrefett (fettkapsel = perirenalt fett) ligger retroperitonealt på bakre bukvegg, normalt én på hver side av midtlinjen. Vekten av hver nyre er ca 150g, tykkelse, bredde, lengde ca 3, 6 og 12 cm.

2 2 Venstre nyre ligger litt høyere enn høyre nyre (leveren på høyre side. Venstre nyre er som regel litt større enn den høyre noen ganger vesentlig større. Mangel på dannelse av den ene nyre forekommer, og de to nyrer kan henge sammen. Noen ganger er nyren lappedelt foetal lappedeling bibeholdes. Nyrene er rødbrune av farge og har fast elastisk konsistens, blank glatt overflate (normalt). Ved liggende stilling og rolig respirasjon ligger nyrene normalt ut for vertebrae thoracicae 12, lumbales 1-2 og eventuelt 3. Venstre nyre krysses av costae 11+12, høyre nyre av costa 12. Ved traumer kan nyren klemmes over ribbe 12 og sprekke (nyreruptur). Nyrelidelser kan forplante seg gjennom diaphragma til pleura og lungen, omvendt også fra lunge til nyre. Forsiktighet utvises ved nyreoperasjoner pga nærhet til pleurahule (recessus diaphragmaticus) og fare for pneumothorax. Stående stilling: nyrene ½ til 1 virvel lavere Nyrene beveges opp og ned ved henholdsvis ekspirasjon og inspirasjon, de følger diaphragmas bevegelser ved respirasjonen. Øvre pol ligger opp mot diaphragma. Bakflaten har relasjon til m psoas major, m quadratus lumborum og lateralt til m transversus abdominis dog er der individuelle variasjoner. Nyrenes relasjoner til andre organer beskrives som disse organers områder (areae) på nyrene.

3 3 Nyren og binyren (ved øvre nyrepol) ligger innenfor fascia renalis ett blad på forsiden av nyren, ett blad på baksiden, omsluttende perirenalt fett. Fascien har åpning nedover og nyren kan vandre kaudalt dersom fikseringen svikter (se nedenfor). Utenfor fascia renalis er det også fettvev, pararenalt fettvev mot muskulatur m m. Foruten fettkapsel, capsula adiposa, har nyren en fibrøs kapsel, capsula fibrosa. Den er tynn og seig og fortsetter inn i sinus renalis (lommeformet fettfylt hulrom som inneholder nyrebekken, pelvis + pelvis forgreninger, calices, samt kar til og fra nyreparenkym se senere. Capsula fibrosa kan lett flås av en frisk nyre. Ved kroniske nefritter med bindevevsdannelser vil kapselen være adherent (sjekkes rutinemessig ved obduksjon). FIKSERING Nyren er løst fiksert til bakre bukvegg ved fettkapsel, karstilk og omgivende organer. Særlig etter ekstrem avmagring kan nyren synke ned, den svinger som en pendel ned og medialt, opphengt ved karstilken kan havne helt nede i bekkenet. Prevalens av bekkennyre er økende ettersom transplanterte nyrer plasseres og tilknyttes store kar i bekkenet. Nyrene har både ontogenetisk og fylogenetisk en lang og spesiell utvikling*. Opprinnelsen er mesodermal. Pronephros tilbakedannes hos høyere virveldyr Mesonephros fungerer embryonalt kort tid (fungerer hos fisk og amfibier) Metanephros blir den permanente nyre som først ligger i bekkenet, så vandrer oppover pga lengdevekst. 2-årings nyre ligger like over crista iliaca. Føtale nyre er lappedelt lappedelingen forsvinner normalt etter fødsel. Nyreanomalier* hos 3-9 % av oss. Beliggenhet bekkennyre forekommer Antall - agenesi Størrelse hypoplasi av nyre Form hesteskonyre, kakenyre, cystenyre (genese uklar)

4 4 Bare ekstretoriske deler, nefronene, utvikles fra metanefros. Samlerør, nyrebekken og ureter utvikles fra ureterknoppen (utvekst fra mesonefrosgang). Ureterknoppen er først blindgang ned i metanefrosanlegg, grener seg så i stort antall samlerør, som forenes med nefronanlegg.* *: UTVIKLING OG ANOMALIER ER IKKE PENSUM DETTE SEMESTER.. (SE SEMESTERBOKEN FOR LÆRINGSMÅL 3. SEMESTER) NYRESTRUKTUR Rutinesnitt legges fra margo lateralis deler nyren i to halvdeler. Da ser man at hilum renale fortsetter i sinus renalis, og man ser marg og bark. Nyreparenkym inndeles i bark (cortex renalis) og marg (medulla renalis) Bark: rødbrun, grynete med nyrelegemer. Marg: som regel lysere, gulig, glatt, stripete, med tynne og tykke deler av Henles sløyfer, samlerør, vasa recta, kapillærer, interstitium Medulla renalis finnes som pyramider, pyramides renales, basis vender mot barken. Papillae renales = nyrepapillene vender inn mot sinus og er omsluttet av calices minores (små nyrekalker). I et lengdesnitt ses flere pyramider. Antall pyramider i hver nyre varierer de er ordnet i en ventral og en dorsal rekke + en stor og uparret pyramide ved hver pol. Nyrepapillene er 3-4 mm lange, gjennomhullet av ca 20 fine hull (area cribrosa) der den ferdige urin pipler ut i calix minor.. Cortex renalis ligger utenfor pyramidene, men også mellom pyramidene, i columnae renales. Barken har tallrike små nyrelegemer. I barken finnes også margstråler helt ut mot kapselen med de samme elementer (samlerør, Henles sløyfer, kapillærer) og stripete struktur som pyramidene. Nyrelobus: nyrepyramide + tilhørende bark Nyrelobulus: margstråle + tilhørende bark

5 5 NYREBEKKEN (pelvis renalis) og URINLEDER (ureter) utgjør øvre urinvei, som fører urin fra nyrene til BLÆREN (vesica urinaria). Pelvis renalis begynner i sinus renalis om nyrepapillene som calices renales minores (små nyrekalker), som så samler seg i calices renales majores (store nyrekalker), som i sin tur forenes i større kanal/rom (pelvis), som igjen munner i ureter. Pelvis renalis ligger delvis innenfor sinus renalis, delvis utenfor, går uten skarp ytre grense over i ureter ut for nedre nyrepol og er avflatet forfra bakover. Formen på pelvis renalis varierer mellom to ytterligheter. 1. Sekkformet (ampullær type) 2. Rørformet (tubulær type) Det er mange mellomformer mellom de to. Pelvis renalis danner sammen med karstilken nyrestilken (s. 1). URETER): 3-4 mm tykt rør som ligger retroperitonealt, cm langt, 3 innsnevringer hvor steiner lett kan sette seg fast: 1. Ved overgang fra pelvis renalis 2. Ut for linea terminalis (her krysser ureter over a og v iliaca communis) 3. Ved passasje gjennom blærevegg Den siste er trangest. Her kiler ureterstein seg oftest fast. Peristaltiske bevegelser i ureter (omtales nærmere i vannlatingsforelesning). Høyre ureter går nedover mot blæren bak descendens duodeni. Venstre ureter går bak corpus pancreaticus eller flexura duodenojejunalis. Ureter kan være spaltet og dobbel. KARFORSYNING A renalis stor arterie til hver nyre (ca 25 % av hjertets minuttvolum går til nyrene) forgrener seg i segmentarterier,

6 6 som gir et antall på ofte 5 nyresegmenter (øvre + nedre polsegment to ventrale og ett dorsalt). Det er endearterier i nyre trombose i f eks en segmentarterie vil kunne medføre nekrose og infarkt i hele nyresegmentet. Hvert segment forsynes oftest fra kun én segmentarterie (mønsteret kan variere) det er ubetydelig med anastomoser. Segmentarteriene grener seg i aa interlobares, som fortsetter i aa arcuatae. De siste avgir aa interlobulares, og disse igjen avgir afferente arterioler til glomeruli. Glomeruluskapillærene samler seg til efferent arteriole, som så kapillariserer på nytt i barken. Fra juxtamedullære nefroner og fra aa arcuatae avgår vasa recta, lange arterioler/kapillærsløyfer som går ned i medulla. Kapillærer samles i vener med navn tilsvarende arterienes, og venene følger arteriene i sin retur av blod til v cava. Det er en god del individuelle utforminger i sirkulasjonen til nyrene, som: egne polarterier direkte fra aorta, to nyrearterier til én nyre, arteriegrener fra andre nærliggende arterier, to arterier til ett segment etc, variasjoner med ganske store frekvenser. Multiple arterier fra aorta eller andre nærliggende arteriegrener, accessoriske eller aberrante nyrearterier, forsyner noen ganger ett segment kan tre inn i nyrepolene eller hilum kan også være persisterende foetale arterier fra opprinnelig pelvin lokalisasjon en lav polarterie kan ved trykk på pelvis være årsak til hydronefrose. Venene fra nyreparenkymet ender oftest på hver side i en stor v renalis som ligger foran a renalis og tømmer seg i v cava. 4-5 LYMFEÅRER fra nyren følger v renalis til lymfeknuter ved aorta. PLEXUS RENALIS står for nyrens sympatiske innervasjon avgir grener til plexus uretericus modulerer peristalsis v glatt muskulatur. Nervene til nyrene er sympatiske vasomotoriske svært lite tyder på parasympatisk innervasjon av noen betydning til nyrene sympatiske fibre følger årene helt ut til glomeruli og vasa recta. Ureter mottar mer parasympatiske (vagus-) fibre i tillegg til sympatiske fibre. Sensoriske fibre, særlig i urinvei gir mye referred pain i

7 7 nærliggende hudområder (ved f eks nyresten). Disse autonome afferente nervefibrene følger autonome efferenter. Innervasjon er beskrevet i f.eks s 258 i Budowick et al.:anatomisk ATLAS, UNIVERSITETSFORLAGET - mer detaljert i GRAY S ANATOMY. Mer om urinveienes anatomi og innervasjon i: VANNLATINGSFORELESNING Litteratur forøvrig: Dahl & Rinvik: Innvollsorganenes funksjonelle ANATOMI, Andreasen m flere: DE INDRE ORGANERS ANATOMI, Stevens & Lowe: Human Histology - har mye god nyreanatomi i tillegg til histologi. Atlas nyttig - f eks Budowick et al: Anatomisk ATLAS, Universitetsforlaget (med konsentrert tekst), SOBOTTA eller annet ATLAS. Av nettsteder kan f eks anbefales - nepron 1 og - nephron 2 under kidney i Tim Jacobs nettsider: KOMMENTARER MOTTAS mariew@odont.uio.no Marie Wika

8 8 NEFRON 1. NYRELEGEME (CORPUSCULUM RENALIS) (nefroner med juxtamedullære nyrelegemer har lange Henles sløyfer helt ned til papillen, midtre corticale nefroner har Henles sløyfer, som går ned i margstrålene, et stykke videre nedover i pyramiden og opp igjen i margstrålene - nefroner med de ytterste corticale glomeruli mangler ofte tynne deler av Henles sløyfe og ligger i sin helhet i bark og margstråler) a. GLOMERULUS (ÅRENØSTE) + MESANGIUM b. BOWMANS KAPSEL (PARIETALT BLAD + VISCERALT BLAD = PODOCYTTER) årepol: afferent + efferent arteriole, juxtaglomerulære apparat, macula densa, reninproduserende celler urinpol: der tubulus proximalis går av fra Bowmans kapsel 2. TUBULUS PROXIMALIS: børstesøm = rikelig med mikrovilli, acidofil, apikale vakuoler, mitokondrier, basolaterale interdigitasjoner, basal striping a) pars convoluta = tubulus contortus I (proximalis) = proksimale snoete kanal b) pars recta = rette del (Geneser: 2b = 3a) 3. HENLES SLØYFE a) nedadgående (descenderende) tykke ben (crus) av Henles sløyfe b) tynne c) oppadgående (ascenderende) d) tykke 4. TUBULUS DISTALIS - få og korte eller mangler mikrovilli, mer basofil enn tubulus proksimalis, stavformede mitokondrier, særlig basalt og rikelig med basolaterale interdigitasjoner, basal striping, kjerne ofte apikalt a) pars recta (Geneser: 4a = 3d) macula densa b) pars convoluta = tubulus contortus II (distalis) = distale snoete kanal SAMLERØR - fins i marg (margstråler og pyramider) - munner ut på papillen - store lyse celler (hovedceller) + færre mørke celler (innskuddsceller) i veggen. Histo - 3.sem 05 v. M. Wika