MØTEINNKALLING. I forkant av møtet, kl , inviteres det til orientering og omvisning v/trond Bø. SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Bøtoppen Merk sted! Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I forkant av møtet, kl , inviteres det til orientering og omvisning v/trond Bø. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 34/06 04/413 LIKEVERDIG UTDANNING I PRAKSIS 35/06 04/228 TILPASSA OPPLÆRING - UTVIKLING OG INNHOLD 36/06 04/436 OVERFØRING AV ELEVER TIL NYE SKOLER 37/06 06/2469 ØKNING AV ANTALL GRUPPER I SKOLEN 38/06 06/2520 GRATIS FRUKT/GRØNT FOR ELEVAR I KLASSE 39/06 04/334 UTDANNINGSSTIPEND PEDAGOGISK PERSONALE /06 06/411 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK /06 ØKONOMISK STATUS SKOLE OG KULTUR Orientering i møtet. Karmøy rådhus, Svein H. Andersen leder Ørjan Røed fung. skole- og kultursjef

2 Sak 34/06 LIKEVERDIG UTDANNING I PRAKSIS Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 04/413 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar kommunal strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! - strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, grunnskole og voksenopplæring i Karmøy kommune Side 2 av 26

3 Sak 34/06 SAKSFRAMSTILLING Utdannings- og forskningsdepartementet har for perioden utviklet en strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning. Planen er forpliktende for beslutningstakere og ansvarlige på alle nivåer, fra departementet til den enkelte lærer. Bakgrunnen for planen er at sentrale myndigheter ser at vi ikke har en likeverdig utdanning for alle. Gjennomgående kommer minoritetsspråklige, enten de er født og oppvokst i Norge eller har kommet hit senere, dårligere ut enn majoritetsspråklige, både med hensyn til deltakelse i og læringsutbytte av utdanningen. Målsettingene i planen er å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever øke andelen blant minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne. På grunnlag av den nasjonale strategiplanen har Karmøy kommune utviklet en lokal strategiplan med tilsvarende målsettinger for inneværende skoleår og for hele planperioden. Planen skisserer dagens situasjon på de tre hovedområdene barnehage, grunnskole og voksenopplæring, samt forslag til nødvendige tiltak for å oppnå målsettingene i planen. Planen beskriver også hvordan foreslåtte tiltak skal organiseres og gjennomføres. Målsettinger for minoritetsspråklige førskolebarn i Karmøy kommune er å sikre at minoritetsspråklige barn i barnehage ved skolestart, har et ord- og begrepsforråd som gjør dem i stand til å kunne leke, kommunisere og lære. sikre at minoritetsspråklige barn i barnehage blir ivaretatt i forhold til eget språk, egen kultur og tradisjoner, samtidig som de blir kjent med norsk språk, kultur og tradisjon. sikre at foreldre med minoritetsbakgrunn har reell mulighet til deltakelse og innflytelse både i det formelle og uformelle samarbeidet med barnehagen. Tilsvarende målsetting for elever i grunnskolen er å bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever. Gjennom innføring av Kunnskapsløftet skal alle sikres undervisning bygget på individuelt tilpassede planer. Kompetanseheving av norsklærere og tospråklige lærere vil stå sentralt i dette arbeidet. Videre skal det blant annet arbeides med å sikre gode overganger fra barnehage til grunnskole og fra grunnskole til videregående skoler. For voksenopplæring vil en sentral målsetting være å utvikle gode individuelle kvalifiseringsplaner i samarbeid med den enkelte deltaker i tråd med føringer i den nye læreplanen Kunnskapsløftet. Videre vil det være en viktig satsing å rekruttere kvalifiserte Side 3 av 26

4 Sak 34/06 tospråklige lærere til gjennomføring av obligatorisk 50 timers samfunnskunnskapsopplæring på et språk de forstår. Kompetanseheving av alle lærere vil også stå sentralt. Planen vil bli revidert hvert fjerde år, men det vil være behov for mindre, administrative tilpasninger knyttet mot opplegget for det enkelte skoleår. Planen, slik den foreligger i vedlegget, gjelder for perioden Side 4 av 26

5 Sak 35/06 TILPASSA OPPLÆRING - UTVIKLING OG INNHOLD Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A16 Arkivsaksnr.: 04/228 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur ønsker å fokusere på arbeidet med tilpassa opplæring knytta mot den enkelte elev. Side 5 av 26

6 Sak 35/06 SAKSFRAMSTILLING Den gamle skolen De som i dag er godt voksne, kjenner skolen ut fra det som var deres skole, en skole med tradisjonell skolestruktur. Det som særpreger slike skoler er : Lærerstyrt undervisning, stort sett med utgangspunkt i en lærebok, der muntlige og skriftlige ferdigheter er avgjørende for elevens evne til å tilegne seg kunnskap. Alle elevene får de samme leksene fra dag til dag uten at det tas hensyn til elevenes nivå eller andre behov. Elevene har en fast timeplan der alle driver med det samme samtidig. Hver elev har en fast plass i klasserommet. Læremidlene består i hovedsak av lærebok, tavle, kritt og et stativ med forskjellige geografiske kart. Rom med spesialutstyr finnes i liten grad. En skole med høy grad av forutsigbarhet, uten de store overraskelser, trygt for de fleste. I en slik struktur er det klassen som er i fokus ikke den enkelte elev. Innføring av 9-årig skole for alle Den største omveltningen som har vært i norsk skole i nyere tid, er innføringen av 9-årig skole for alle. Utdanning utover 7-årig folkeskole besto av realskole eller framhaldskole og var frivillig. Skoletilbudet var varierende både i kvalitet og geografisk. Den nye ni-årige skolen skulle ta opp i seg alle elever, og en innså behovet for en undervisning som tok hensyn til elevenes nivå og prestasjonsmuligheter. I forsøkene med niårig skole la en i stor grad opp til å videreføre realskolen og framhaldskolen under samme tak slik at elevene skulle få et tilbud som passet både teoretisk orienterte elever og de som ønsket opplæring i praktiske fag. I den videre utvikling av ungdomsskolen endte en opp i en løsning med en organisert nivåinndeling i kursplan 1, 2 og 3, der plan 1 var lettest og plan 3 inneholdt de største utfordringene. I tillegg fikk praktiske fag en stor plass for de som ønsket det gjennom valgfag. På den måten ble tradisjonen fra framhaldskolen ivaretatt. Andre elever kunne velge 2. fremmedspråk og andre teoretiske fag som tok vare på tradisjonen fra realskolen. Slik mente en å imøtekomme behovet for differensiering (tilpassa opplæring) i den nye skolen. Det viste seg etter hvert at ordningen fungerte dårlig. Den ble et sorteringssystem for opptak til videre utdanning fordi utdanningsinstitusjoner ofte ønsket å få de flinkeste elevene. Dermed satte de krav om at søkere skulle ha plan 3 for å bli inntatt på de aktuelle utdanningstilbud. Mange elever valgte dermed høyere kursplan enn de hadde forutsetninger for. En annen og like viktig negativ side ved kursplanordningen var at den grupperte elevene etter ferdigheter i teoretiske fag. Dette oppfattet mange som uheldig og sosialt diskriminerende. Sammenholdte klasser Kursplansystemet hadde spilt fallitt. I Læreplanen fra 74 ble enhetsskolen gjennomført klassene skulle være sammenholdte og settes sammen uten organisert differensiering. Den enkelte elevs behov skulle tas hensyn til gjennom differensiert undervisning. Det kom ny læreplan i Her blir det understreket at prinsippet om tilpasset opplæring krever at det ved tilrettelegging av undervisningen skjer en tilpasning av lærestoffet i mønsterplanen og i Side 6 av 26

7 Sak 35/06 den lokale læreplanen ut fra den enkelte elevs evner og forutsetninger. Dette gjelder både mengde, vanskegrad og arbeidsformer. Slik differensiering er en av hovedoppgavene til læreren. (Kapittel 7 om lærestoff, s. 42). Kunnskapsløftet 2006 Når det i Kunnskapsløftet (læreplanen av 2006) er et sterkt fokus på tilpassa opplæring, så er det altså ikke noe nytt, men det er fremhevet på en mye sterkere måte og sett i sammenheng med nyere viten om hvordan barn lærer på forskjellig vis og hvordan eleven i større grad kan gjøre bruk av egne ressurser i læringsprosessen. Videre bygger en på hvilke grunnleggende ferdigheter som må være til stede for at god læring skal skje. Det å tilegne seg de grunnleggende ferdigheter skal være en tverrfaglig oppgave. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet, legges det stor vekt på tilpassa opplæring. Dette er et prinsipp som gjelder alle elever. Eleven skal møte utfordringer som står i forhold til evner og muligheter. Da kan den enkelte oppleve mestring og bygge opp selvtillit som igjen er en viktig forutsetning for videre læring. Det kommer stadig nye forskningsrapporter om hvordan mennesket lærer. Studier viser at det finnes mange forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på, og at det enkelte mennesket nyttiggjør seg noen måter bedre enn andre. Det kan være til stor hjelp at eleven lærer å kjenne sin egen læringsstil. Derfor legges det i Kunnskapsløftet stor vekt på at skolen kan tilby varierte arbeidsmåter. Noen barn lærer for eksempel best når de er fysisk aktive, andre liker å bruke hendene, andre lærer best når de lytter, mens andre igjen vil se og tegne..osv. Den tradisjonelle skolen er i stor grad bygget opp på en læringsprosess der eleven lytter, ser, forteller og løser oppgaver. Elever som er fysisk aktive, trenger å bruke hendene og må arbeide med konkreter for å finne løsninger, vil få vansker med læring i en tradisjonell skole. Derfor må skolene finne alternative arbeidsmåter og i noen sammenhenger alternative læringsarenaer til skolen. I Karmøy har vi utviklet slike læringsarenaer over tid. På ungdomstrinnet har vi Holmen skole som er etablert som en egen enhet. På barnetrinnet ønsker vi ikke egne enheter som alternative læringsarenaer. Her skal skolene i området ha ansvar for den alternative læringsarena (for eksempel Bøtoppen), og personalet er tilknyttet skolene. Variasjonene i elevbehov er større enn noen gang, og det er ikke tvil om at alternative læringsarenaer er viktige bidrag til å sette skolene i stand til å gi en del elever et bedre tilpassa opplæringstilbud. Kunnskapsløftet har fokus på enkelteleven - tilpassa opplæring, grunnleggende ferdigheter, elevmedvirkning og foreldremedvirkning. Samtidig skal en lære seg sosiale ferdigheter. Ser vi på den tradisjonelle skolestruktur som beskrives i innledningen, ser vi at den vil passe dårlig som ramme for de utfordringer som ligger i Kunnskapsløftet. En tilrettelegging for den enkelte elev forutsetter : Et tilpasset fleksibelt læringsmiljø Dette går på både materiell og utstyr og hvordan skolen er fysisk tilrettelagt Ha en god balanse mellom felles undervisning/kurs og individuell læring Det er viktig å utvikle hele eleven slik at de verdier og holdninger som ligger i og læres i fellesskapet, tilegnes (demokrati, ta hensyn til hverandre, ta felles ansvar, omsorg for hverandre, likestilling, likeverd og lignende). Side 7 av 26

8 Sak 35/06 En tilpasset individuell arbeidsplan Kunnskapsløftet fokuserer på at det skal være klare læringsmål for den enkelte elev. Eleven skal være med i prosessen. Metodene kan variere etter hvordan eleven lærer best ut fra det en vet om elevens læringsstil og kapasitet. Individuelle veiledningssamtaler Denne samtalen er viktig fordi eleven trenger oppfølging av planer og mål, veiledning og kontroll. Sentrale elementer i samtalen er hvordan eleven opplever undervisningen, hva har en lært, hvilke nye mål skal en sette for neste periode, og ikke minst hvordan en opplever seg som individ og deltaker i fellesskapet. En slik samtale bør ideelt sett finne sted minst hver 14. dag. Dette er imidlertid avhengig av hvor mye ressurser som settes av. Situasjonen i Karmøy er ikke ideell på dette området. Portfolio Portfolio er en dokumentasjon på hva eleven har arbeidet med, hvordan dette er utført og hva som er oppnådd. Foreldresamtale Foreldrenes engasjement i elevens læring er av meget stor verdi. Foreldrene bøs tas med på råd og får grundig informasjon om elevens utvikling i skolen. Her vil portfolioen være et viktig redskap. Det er vanlig at eleven er med i disse samtalene, og mange bruker i dag betegnelsen utviklingssamtale i denne sammenheng. Skal en utvikle ny struktur for læringsarbeidet i skolen, er det viktig å lære elevene å sette kortsiktige og realistiske mål skolen må legge til rette for valg; arbeidsplan, arbeidsoppgaver, arbeidsmåter og tempo fokus på individuell mestring og forbedring vektlegg øving i medvirkning; planlegging, gjennomføring og vurdering øke elevenes utholdenhet ved å gi dem læringsstrategier* gi elevene muligheter til at de kan se forbedring vurderingssystemet må fokusere på kompetanseutvikling (Etter professor Erling Lars Dale). *) Læringsstrategier går ut på at eleven skal lære seg å a. planlegge b. organisere egen læring c. bruke tida effektivt d. lære å gjennomføre et løp og problemløsing e. refelktere over egen læring f. lære seg å selv vurdere egen læring Internasjonale undersøkelser viser at den norske skolen ikke er flinke nok på dette området. Skal eleven lykkes i individuell utvikling, vil kunnskap om læringsstrategier og egen læringsstil være vesentlige forutsetninger. Ved noen skoler har vi drevet utviklingsarbeid i forhold til individuelle arbeidsplaner. Det vi har erfart så langt er at eleven må ha klare rammer for sitt arbeid. Det må legges inn kontrollpunkter av ulik slag, slik at skolen har oversikt over hvordan eleven arbeider, og hva han/hun har fått med seg. Det ble en tid hevdet at læreren kun skulle være en veileder i dette Side 8 av 26

9 Sak 35/06 systemet. Veiledningsfunksjonen er viktig, men det som gir best læring, er en lærer som kan sitt fag, er inspirerende og et godt forbilde for eleven. Forskning viser at læreren er den viktigste læringsfaktor i skolen. Tilpassa opplæring vil altså skje på mange måter. Utgangspunktet skal være den enkeltes behov og forutsetninger. Tilpasning kan skje ved organisatorisk tilrettelegging, ved pedagogisk differensiering, gjennom ulike arbeidsmåter og læringsstiler, ved mer kunnskap om læringsstrategier, elevsamtaler og foreldremedvirkning. I hvor stor grad skolene/elevene vil kunne oppnå tilpassa opplæring er selvsagt avhengig av den ressursmengde skolene rår over. Knappe personalressurser gir mindre tid til den enkelte elev, færre muligheter til å sette inn generelle støttetiltak i klassen. Det sier seg selv at en lærer som er alene med klassen, ikke har mange minuttene per. elev. Er det flere voksne til stede, øker mulighetene tilsvarende. Men det er ikke bare størrelsen på personalet som betyr noe. Viktig er det å fokusere på at skolen tilegner seg den kompetansen som skal til for å imøtekomme Kunnskapsløftets forutsetninger om tilpassa opplæring for enkelteleven. Et annet moment er skolens utrustning og tilrettelegging av de fysiske forhold. Moderne undervisning er klart mer plasskrevende fordi mer utstyr skal inn i klasserommet og organisering av klasserommet er annerledes. Det er også behov for mer varierte og tilpassa læremidler og ikke minst teknologiske hjelpemidler. Standarden på våre skoler er forskjellig. Noen er gamle med små klasserom, andre er moderne, men de fleste har vel heller et umoderne preg. Det har de siste årene vært investert godt i skolesektoren, og håpet er nå at vi kan gå videre inn i en oppgraderingsperiode av våre skolebygg med tanke på en bedre tilrettelegging for moderne undervisning. Slik situasjonen er, vil det ta år får en har gode forhold for tilpassa opplæring over alt i kommunen. Positive holdninger, bruk av kreative evner, en fortløpende kompetanseheving og nyskapende utviklingsarbeid vil bidra til at kommunen i økende grad vil kunne innfri målene om at den enkelte elev skal lykkes i sin læring og sosiale utvikling i skolen. Spesialundervisning Tilpassa opplæring som begrep må ikke sammenlignes med spesialundervisning. Selvsagt er spesialundervisning tilpassa opplæring, men til begrepet spesialundervisning er det knyttet lovfestede rettigheter etter opplæringslova. En elev som blir vurdert som berettiget til spesialundervisning etter 8, har rett på individuelle planer utarbeidet på grunnlag av faglige tilrådinger og vedtak av skolesjefen. Videre har foresatte klagerett på de vedtak som fattes om elevens undervisning. Dette gir foresatte og eleven en særlig rettsstilling i forhold til kommunen sammenlignet med andre elever. Spesialundervisning foregår i hovedsak integrert i annen undervisning og med større grad av individuell tilrettelegging. Undervisningen organiseres både som klasse-, gruppe- og individuell undervisning etter den enkelte elevs muligheter og behov. Noen elever har så store vansker at de stort sett har opplegg i egne avdelinger. Dette er avdelinger som er spesielt oppgradert utstyrsmessig og personalmessig. Side 9 av 26

10 Sak 35/06 Alternative læringsarenaer utenom skolen Ved alternative læringsarenaer som Holmen, Bøtoppen og andre, er opplæringen her knyttet til både tilpassa opplæring og spesialundervisning. I noen tilfeller nyttes også omvendt integrering. Ved Holmen defineres aktivitetene stort sett som spesialundervisning. Ellers viser skole- og kultursjefen til den orienteringen som er gitt om disse læringsarenaene. Side 10 av 26

11 Sak 36/06 OVERFØRING AV ELEVER TIL NYE SKOLER Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 04/436 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur mener at det generelt sett skal nyttes stor grad av velvilje ved søknad om overføring til andre skoler i Karmøy kommune. Dersom innvilging av søknaden eventuelt medfører oppretting av ekstra klasse, skal søknaden avslås. Side 11 av 26

12 Sak 36/06 SAKSFRAMSTILLING Hovedutvalget fremmet i møte ønske om at det til neste hovedutvalgsmøte ble fremmet en sak som tar opp problemstillingen rundt søknader om overføring til andre skoler i Karmøy. Opplæringsloven sier i 8-1 at grunnskolelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest deres bosted, eller på den skolen i nærmiljøet de sokner til. En elev kan etter søknad tas inn på en annen skole. I den offentlige grunnskolen ligger det store begrensninger med hensyn til å velge annen skole enn den som blir anvist av kommunen. Kommunen skal imidlertid ta hensyn til det grunnleggende nærhetsprinsippet i opplæringsloven. Det vil si at arbeidet til kommunen med å fordele elevene mellom de ulike skolene, skal ta utgangspunkt i et prinsipp om at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Dette gjelder også for elever som har behov for spesialundervisning. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken går på den samme skolen, kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. (Jfr. merknad til Oppl.lovens 8-1 i Ot prp nr ). Søknad om inntak på eller overflytting til annen skole skal følge forvaltningslovens regler, slik at kommunen blant annet må sørge for at det ikke finner sted usaklig forskjellsbehandling. Karmøy kommunestyre fattet den et vedtak om at kapasitet ved skolene skal være avgjørende i saksbehandlingen. Vedtaket var særskilt knyttet til en problemstilling ved Hauge/Håland. Det innebærer at dersom overflytting medfører oppretting av nye klasser, skal søknaden avslås. Kostnadene ved å opprette en ekstra klasse beløper seg til minimum kr. pr. år, det vil si i ytterste konsekvens minimum 2,1 mill. kr. for et skoleløp fra 1. til 7. klasse. Karmøy kommune har fastsatt inntaksområdene for kommunens ulike grunnskoler, og elevene fordeles fortrinnsvis i forhold til disse. I løpet av hvert skoleår mottar skole- og kultursjefen anslagsvis 60 søknader fra foresatte som ønsker en annen skole ut fra ulike begrunnelser. Søknadene kan deles inn i ulike kategorier: - Familien har flyttet, men foresatte ønsker at deres barn skal fullføre skoleåret på skolen de flytter fra. - Familien skal flytte i løpet av skoleåret, og ønsker at deres barn skal starte skoleåret på tilflyttingsskolen. - Familien har av ulike årsaker eldre barn på en annen skole enn deres 1. klassing skal skrives inn ved. - Andre årsaker kan eksempelvis være familiære forhold, trivsel, for hyppig skoleskifte, skolevei, kun én elev på klassetrinnet (i fådelte skoler) etc. Ønske om en annen skole for elever som skal begynne i 1. klasse har i særlig grad vært knyttet til inntaksområdene ved Skudeneshavn/Sørhåland, Ådland/Grindhaug/Åkra, Hauge/Håland og Eide/Kopervik/Stokkastrand. For å etterkomme kravet om ikke å praktisere usaklig forskjellsbehandling, har skole- og kultursjefen bestemt at endelig vedtak i denne type saker, Side 12 av 26

13 Sak 36/06 fattes i månedskiftet januar/februar. Da har erfaringsmessig aktuelle søknader kommet, og saksbehandlingen kan skje i tråd med forvaltningslovens regler om saklig likhet. Alle søknader skole- og kultursjefen mottar vedrørende overflytting/endring av skole behandles i tråd med opplæringslovens 8-1 med merknad og kommunale vedtak knyttet til denne paragrafen. Et av forholdene som vektlegges er at barnet det søkes for har søsken ved en annen skole. Svært få, 1-2% av søknadene, får avslag. De få avslagene har i vesentlighet vært begrunnet i kapasitetsproblemer ved skolene det søkes overflytting til, at en eventuell overføring vil utløse ny klasse eller til at det søkes om skolegang ved ordinær grunnskole i annen kommune. I alle søknader om overføring som får avslag vises det klageretten. Det er fylkesmannen som er endelig klageorgan i denne type saker. Side 13 av 26

14 Sak 37/06 ØKNING AV ANTALL GRUPPER I SKOLEN Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: B16 Arkivsaksnr.: 06/2469 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur har som intensjon at antall elever per kontaktlærer bør være lavere enn 20. Kostnaden innarbeides i budsjett og økonomiplan. Side 14 av 26

15 Sak 37/06 SAKSFRAMSTILLING Hovedutvalg skole og kultur ba i møte den om at det ble utredet en oversikt over hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser det ville få dersom delingstallet for klasser ble endret fra 28 til 25. Karmøy opererte med delingstall på 25 på barnetrinnet til og med skoleåret 2001/02. Fra høsten 2002 ble tallet 28, og følger dermed den nasjonale normen. På ungdomstrinnet har delingstallet hele tiden vært 30. Klassebegrepet som sådan er opphevet, men i ressurssammenheng er en fra statlig hold pålagt å nytte de samme kriterier for tildeling som tidligere. Redusert klassedelingstall Skoleåret 2006/07 er det 20 klasser på barnetrinnet som har fra elever og som derved ville utløst ekstra ressurser. Det er færre undervisningstimer på småskoletrinnet enn mellomtrinnet, men et gjennomsnitt ville gi rundt 16 timer per klasse. Med 20 klasser ville det utløst 320 timer, tilsvarende 12,3 årsverk og med en brutto kostnad på rundt 6 millioner. De praktiske konsekvenser ville være opprettelse av 20 nye klasser/grupper på barnetrinnet med hver sin kontaktlærer, og en ville fått bort de største og tyngste gruppene. Med en økning av den totale ressurstildelingen på barnetrinnet ville en samtidig få gitt tettere undervisning til de elevene som sliter faglig, men som ikke er definert som svake nok til å få øremerkede timer. Økning av antall grupper/kontaktlærere Et alternativ kan være å se på antall elever som den enkelte kontaktlærer skal ha ansvar for. Stortingets intensjon med kontaktlærerfunksjonen var at én lærer skulle ha hovedansvaret for en mindre gruppe elever. Det styrende prinsipp er at alle barn har rett på tilpassa opplæring der den enkelte skal gis mulighet til å utnytte sine evner best mulig. Dette er et meget krevende mål som forutsetter tid til hyppig kontakt mellom enkelteleven og kontaktlærer og mer tid til individuell planlegging og samarbeid med heimen. I Karmøy har vi rundt 120 grupper, medregnet både barne- og ungdomstrinnet, med mer enn 20 elever per kontaktlærer. Et alternativ kan være å øke antall kontaktlærere og dermed antall grupper slik at det settes et tak på hvor mange elever det skal være i hver gruppe. I følge avtaleverket er det to komponenter som da må oppfylles. Den første går på timer. Hver kontaktlærer skal ha avsatt én time per uke, og dette gir en kostnad på rundt kr ,- per lærer. Den andre komponenten er et kronebeløp, der hver kontaktlærer skal ha en godtgjørelse på minimum kr ,- for funksjonen som kontaktlærer. Hver nyopprettet gruppe vil dermed ha en gjennomsnittskostnad på kr ,-. Dersom en hadde et øvre tak på 19 elever per gruppe vil det totalt medføre en kostand på rundt 1,7 millioner. En økning av av antall kontaktlærere/grupper med 60 vil kreve 60 timer, som tilsvarer 2,3 årsverk. I tillegg kommer kontantbeløpet på minimum kr ,-. Ved en eventuell omdisponering av skolens egne ressurser bør skolene selv kunne dekke halvparten av ovennevnte timetall. Behovet for tilføring av friske midler blir da rundt 1,1 million. Side 15 av 26

16 Sak 38/06 GRATIS FRUKT/GRØNT FOR ELEVAR I KLASSE Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 223 B40 Arkivsaksnr.: 06/2520 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 38/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: 1. Hovudutval skole og kultur ønsker å prøve ut ei ordning der elevar får tildelt dagleg gratis frukt/grønt. 2. I første omgang begynner ein med klasse. Kostnad pr. år, kr ,-, i tillegg kjem kr ,- til innkjøp av svalskap, vert å sjå i budsjettsamanheng. Side 16 av 26

17 Sak 38/06 Hovedutvalet ba i møte den om å få sak om gratis frukt for elevane i klasse. Nokre skolar har praktisert forsøk med dette i eigen regi. Det har vore prøvd ut forskjellige ordningar. Ei ordning som i dag fungerer er abonnementsordning. Då får skolen dagleg levert det dei treng. Ordningar der skolen sitt personale og elevane skal ordna dette, fungerer ei stund, men det blir krevande i lengda. Skilnaden mellom abonnement og sjølvproduksjon kan dreia seg om øre pr. elev pr. dag dersom ein får folk til eit slikt opplegg. Ein av skolane har abonnementsordning og rektor skriv: Xxxxxxxxx skole har hatt tilbud om abonnement på skolefrukt fra forrige skoleår. Ordningen koster kr. 2,50 pr. aktiv skoledag. Den er enkel å administrere: Skolen melder seg på og legger inn grunndata for skolen på w.w.w.xxxxxxxxxxxx. Foreldrene får brosjyrer som forteller dem hvordan de skal bestille for sine barn via Internett. Frukten blir levert sammen med melka hver tirsdag, og de melkeansvarlige elevene på skolen fordeler så frukt etter oppdaterte bestillingslister skolen henter ut fra nettet. Leverandør er xxxxx, og ordningen fungerer helt utmerket. Anbefales! Oppbevaring av frukt er også ei problemstilling som eventuelt må vurderast. Dette blir eit mindre problem dersom ein får til ei abonnementsordning med levering kvar dag. Dersom ein derimot får levering til dømes ein gong i veka, må skolen investere i svalskap. Det er meieria som står som eigarar av dei kjøleskapa som i dag vert nytta til oppbevaring av mjølk, og det er presisert i leigeavtalen som for øvrig er gratis for kommunen at skapa ikkje skal nyttast til oppbevaring av frukt og grønt. Det vil altså bli ein ein investeringskostnad/driftskostnad knytta til tiltaket. Nokre av skolane vil ha areal/lokaliteter der ein kan organisere oppskjæring og distribuering av frukt. Andre skolar vil slite meir. Det må bli opp til den einskilde skole å finne praktiske løysingar, både med tanke på areal og fordeling av arbeidsoppgåver. Her kan det ligge nokre utfordringar. Kostnad: Gjennomsnittleg årskull på barnetrinnet er for tida 582 elevar, ungdomstrinnet 618. Utrekningane baseres seg på abonnement som etter skole- og kultursjefen si vurdering er det som i lengda vil gi best ordning. Kostnad på årsbasis pr. elev: kr. 2,50 x 190 = kr. 475,- Kostnad pr årskull: kr. 475 x 582 = kr ,- For tre årskull: kr x 3 = kr ,- For alle elevar i grunnskolen: kr. 475 x = kr ,- Kjøp av svalskap eitt pr. skole kr x 22 kr ,- Side 17 av 26

18 Sak 38/06 (dekker behovet klasse) Dersom ei ordning med gratis frukt skulle bli gjennomført, heilt eller delvis, ville dette bli lyst ut på anbud, noko som i neste omgang kan påverka prisen. Side 18 av 26

19 Sak 39/06 UTDANNINGSSTIPEND PEDAGOGISK PERSONALE 2006 Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: 505 Arkivsaksnr.: 04/334 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 39/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar følgende fordeling av stipend 2006: Følgende blir tildelt stipend á kr ,-: Spansk grunnfag Yolanda O. Chavez Heidi Dankel Randi Marie B. Furlund Dagny Gaustad Ruth Gravdahl Vigdis Karin L. Haftorsen Venche Kallevik Runi Kristoffersen Rita M. Olsen Mannes Charlotte Nielsen Anita Nymark Elisabeth Rasmussen Monica M. Rasmussen Monica Indrøy Risanger Paul B. Rossebø Bjørg K. Sommerfeldt Ingrid Mathilde Sørvåg Bjarki Einar Østberg Skoleledelse Hanne Ellingsen Bjart Grutle Odd Magne Hansen Jan Henrik Høines Marian Jensen Eva Britt Kvalevaag Inger K. Langaker Bjarte Lien May Anita O. Mydland André Nordanger Linda Risanger Espen Sellevold Lena L. Simonsen Linda Velles Sjøen Side 19 av 26

20 Sak 39/06 Mona Rasmussen Sævik Vigdis Sørhaug Lovise Tengs Wenche R. Thomassen Aud Norunn Tjøsvoll Marit Landa Aadnesen Matematikk Roger Pedersen Svein Aamelfot Følgende blir tildelt stipend á kr ,-: Religion og estetikk Inger Marie Dagsland Unni Iversen Golding Agnes-Johanne Haaland Rolf Øyvind Rasmussen Marianne Medhaug Yrke Følgende blir tildelt stipend á kr ,-: Praktisk IKT/IKT i læring Sunniva Bakke Olav R. Staveland Monika Ekerhovd Systemisk familiearbeid Hanne Reinlund Sæther Sosialpedagogikk Aud June Våge I tillegg gis skole- og kultursjefen fullmakt til ytterligere å tildele inntil tre stipend á kr ,- i forbindelse med videreutdanning i matematikk. Side 20 av 26

21 Sak 39/06 SAKSFRAMSTILLING Tildeling av stipend til videreutdanning for pedagogisk personale skjer med utgangspunkt i gjeldende reglement for tildeling, og vedtak i Karmøy kommunestyre vedrørende Grunnskolen i Karmøy - strategi- og kompetanseutviklingsplan Følgende fag er prioritert i perioden : - Skoleledelse - Matematikk - Engelsk - 2. fremmedspråk - IKT spesielt i tilknytning til fag - Rådgivning på ungdomstrinnet I tillegg kommer KRL (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) inn som prioritert område etter anbefaling fra sentrale myndigheter. Hovedutvalg skole og kultur kan i tillegg dele ut fristipend. Fristipend kan tildeles om en skole dokumenterer behov for videreutdanning i et spesielt fag. Dersom det skulle bli igangsatt videreutdanning i andre fag enn de prioriterte og som er interessante for Karmøyskolen, kan også fristipend være et alternativ. Stipend kan søkes av pedagogisk personale med godkjent utdanning og med fast tilsetting i Karmøy kommune. At stipend blir tildelt for kalenderåret 2006, betyr at alle som i dette tidsrommet har fullført, er i gang med eller skal begynne på videreutdanning, kan søke om stipend. Rammen for tildeling av de enkelte stipend er inntil kr ,- for 30 studiepoeng og kr ,- for 60 studiepoeng. Videreutdanning som gir mindre enn 30 studiepoeng gir ikke grunnlag for tildeling av stipend. Karmøy kommune satte i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) i gang to videreutdanningsløp høsten i spansk og i skoleledelse Disse løpene fortsetter i I tillegg er det nettopp startet videreutdanning i matematikk, også i regi av HSH. 18 lærere fortsetter dette året med spansk, 20 lærere/skoleledere fortsetter med skoleledelse, mens ca. seks lærere starter opp med matematikk. Grunnen til at en opererer med cirkatall i forhold til matematikk, er at denne videreutdanningen ikke var endelig bestemt igangsatt før søknadsfristen for stipend løp ut, slik at det hittil kun har kommet inn tre søknader. Antall lærere som vil ta denne videreutdanningen er anslått av fagsjef skole- og kultur. Siden det har kommet inn få søknader på grunn av forsinket oppstart, ønsker skole- og kultursjefen å ha mulighet for å tildele ytterligere tre stipend i matematikk, til sammen seks stipend. Alle disse tre studiene - spansk, skoleledelse og matematikk - er tilrettelagt for pedagogisk personale som er i arbeid, og medfører ikke samme kostnad for den enkelte som andre vekttallsfag. Skole- og kultursjefen vil anbefale at hver student i spansk og skoleledelse tildeles kr ,- i stipend for å fullføre utdanningsløpet, til sammen kr ,-. Tilsvarende settes det av Side 21 av 26

22 Sak 39/06 kr ,- for inntil seks studieplasser i matematikk, til sammen kr ,-. Pedagogisk bruk av IKT er et prioritert område i strategi- og kompetanseutviklingsplanen. Skole- og kultursjefen anbefaler derfor at det tildeles tre stipend á kr ,- til dette fagområdet. På fagområdet rådgiving på ungdomstrinnet anbefales tildelt ett stipend til videreutdanning i systemisk familiearbeid. I tillegg tilrår skole- og kultursjefen at det tildeles fem stipend á kr ,- til videreutdanning i religion og estetikk, og ett fristipend á kr. 8000,- i sosialpedagogikk knyttet til ansatt som arbeider i spesialavdelingen ved Kopervik skole. Kostnaden knyttet til studiet i religion og estetikk er noe lavere enn ved de andre studiene, følgelig er det foreslått en noe lavere stipendsum til dette studiet. Samlet tildelingssum for stipend, kr ,-, dekker ikke de foreslåtte stipendiene. Skoleog kultursjefen øker derfor stipendsummen med kr ,- ved å overføre tilsvarende sum fra tildelte øremerkede utviklingsmidler. Alle mottakere av stipend skal framlegge vitnemål for skole- og kulturetaten etter fullført studium. Dersom dette ikke skjer, skal mottatt stipend tilbakebetales. Bindingstid ved utbetalt stipend er ett år for videreutdanning som gir 30 studiepoeng og to år for 60 studiepoeng. Ved en eventuell oppsigelse før bindingstida er slutt, skal en forholdsmessig del av stipendet tilbakebetales. Oversikt over søkere med skole- og kultursjefens anbefalinger Søker nr. 1 til søker nr. 18 søker stipend for spansk grunnfag. Faget er prioritert i perioden , og utdanningsløpet fullføres skoleåret 2006/2007. Skole- og kultursjefen anbefaler derfor at hver søker tildeles kr ,-. Søker nr. 19 til søker nr. 38 søker stipend for videreutdanning i skoleledelse. Faget er prioritert i perioden , og utdanningsløpet fullføres skoleåret 2006/2007. Skole- og kultursjefen anbefaler derfor at hver søker tildeles kr ,-. Søker nr. 39 til søker nr. 41 søker stipend for matematikk. Faget gir 30 studiepoeng med oppstart i oktober Faget er prioritert i perioden Søker nr. 40 er ikke fast ansatt i Karmøy kommune, og fyller ikke vilkårene for å få tildelt stipend.skole- og kultursjefen anbefaler derfor at søker nr. 40 får avslag på søknaden, mens søker nr. 39 og nr. 41 hver tildeles kr ,-. Søker nr. 42 til søker nr. 43 søker stipend for praktisk IKT. Studiet gir 60 studiepoeng med oppstart i september Faget er prioritert i perioden Skole- og kultursjefen anbefaler derfor at hver søker tildeles kr ,- for Søker nr. 44 søker stipend for IKT i læring. Studiet gir 30 studiepoeng med oppstart i august Faget er prioritert i perioden Skole- og kultursjefen anbefaler derfor at søkeren tildeles kr ,-. Søker nr. 45 til søker nr. 49 søker stipend for religion og estetikk. Studiet gir 30 studiepoeng med oppstart i januar Faget er prioritert i henhold til sentrale føringer, og skole- og kultursjefen anbefaler derfor at hver søker tildeles kr ,-. Side 22 av 26

23 Sak 39/06 Søker nr. 50 søker stipend for systemisk familiearbeid. Studiet gir 30 studiepoeng med oppstart september Søkeren jobber som rådgiver på ungdomstrinnet, og i følge rektor er det stort behov for denne kompetansen som også kan komme til nytte i det kommunale sosialpedagogiske nettverket. Rådgivning på ungdomstrinnet er prioritert, og skole- og kultursjefen anbefaler at søkeren tildeles kr ,-. Søker nr. 51 søker stipend for sosialpedagogikk. Studiet gir 30 studiepoeng med oppstart i august Søkeren jobber med funksjonshemmede elever, og rektor anbefaler søknaden sterkt ut fra behovet for styrket kompetanse på området. Faget ikke prioritert, men skole- og kultursjefen tilrår i tråd med rektors anbefaling å tildele søkeren kr ,-. Søker nr. 52 til søker nr. 54 søker stipend for spesialpedagogikk med oppstart høsten Faget er ikke prioritert i perioden , i tillegg til at budsjettrammen for stipend allerede er overskredet. Skole- og kultursjefen foreslår derfor å avslå disse søknadene. Søker nr. 55 søker stipend for skolebibliotek 3 med oppstart høsten Faget er ikke prioritert i perioden , i tillegg til at budsjettrammen for stipend allerede er overskredet. Skole- og kultursjefen foreslår derfor å avslå denne søknaden. Fordeling av stipend på fag, jfr. anbefaling Spansk kr ,- Skoleledelse kr ,- Matematikk kr ,- KRL kr ,- IKT kr ,- Sosialpedagogikk kr ,- Systemisk familiearbeid kr ,- Totalt kr ,- Side 23 av 26

24 Sak 40/06 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK 2006 Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: 223 C10 Arkivsaksnr.: 06/411 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 40/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur har behandlet søknadene om tilskudd fra tilskuddspost spesielle tiltak, og finner etter en totalvurdering av søknadene sett i lys av retningslinjene for tilskudd, tiltakets art og målgruppe, å innvilge følgende søknader: Acta Skudenes kr Røde Kors ungdom kr Tilskuddet skal belastes kt503 Utstyr som blir anskaffet ved hjelp av tilskudd fra denne posten, overføres skole- og kulturetat hvis aktiviteten opphører. Tilskuddene betales ut når det foreligger rapport/bekreftelse på anskaffelse og eventuelle godkjennelser i h.t. søknaden. Bekreftelse for utbetaling av tilskudd skal være skole og kulturkontoret i hende innen 1. desember Side 24 av 26

25 Sak 40/06 SAKSFRAMSTILLING Etter retningslinjene er det to søknadsfrister for tilskuddsposten spesielle tiltak, 1. februar og 1. september. Skole og kultursjefen kan videre løpende avgjøre søknader om beløp på inntil kr I budsjettet for 2006 er det avsatt kr til disposisjon til denne tilskuddsposten. Ved første fordeling ble det fordelt kr Tilskuddet har fire hovedmålsetninger: - foreninger som ønsker å sette igang spesielle tiltak for barn og unge utover foreningens tradisjonelle medlemstilstelninger - grupper opprettet utenfor det tradisjonelle foreningslivet som organiserer tiltak for barn og unge - tiltak som virker generasjonsoverbyggende - andre tiltak som er viktige for oppvekst og nærmiljø og som ikke dekkes av andre tilskuddsposter. Det er en forutsetning for å få støtte at tiltakene er åpne. Til denne første søknadsrunden er det kommet 2 søknader om tilskudd spesielle tiltak, hvor det søkes om totalt kr I forslaget er det lagt vekt på tilbud som retter seg mot barn og unge, og spesielt hvor man ønsker å gi tilbud i helgene. Ungdomsundersøkelsen i kommunen viser at det er frafall av ungdom i ungdomsskolealderen, og det er derfor lagt også vekt på de søknadene som vil gi et utvidet tilbud enn den ordinære aktiviteten som foreningen driver for å beholde ungdommene i foreningslivet. Fra statlig hold legges det også vekt på medvirkning fra ungdommer og en har valgt å prioritere tiltak hvor man har startet et systematisk arbeid med ungdoms medvirkning i organisasjonsarbeidet. Beskrivelse av søknadene. Acta Skudenes Foreningen drives av ungdommer mellom 15 og 29 år og har rundt 100 medlemmer. Acta har samlinger hver lørdag fra kl på Skudenes bedehus. Samlingen består av møtedel, andakt, sang og musikk og ungdomskafe i kjelleren. Ungdommene har selv pusset opp lokalene i kjelleren og ønsker tilskudd til anskaffelse av airhockey og playstation. Utstyret koster kr Lokalene blir også benyttet av andre brukere av bedehuset som Smayli og Yngres. Det anbefales å gi tilskudd til denne søknaden, da det et tilbud for ungdom i helgene og etter initiativ fra ungdommene selv. Røde kors ungdom, Skudeneshavn Foreningen ønsker å arrangere et rollespill som heter På flykt. Rollespillet lar ungdom oppleve hvordan det er å være flyktning i et utendørs rollespill som varer 24 timer. Målet med På flykt er å gi deltakerne en forenklet, men realistisk opplevelser av de problemer og vanskeligheter flyktninger utsettes for. Dette er et tilbud som Røde kors ungdom ønsker å tilby 9. klasse elevene ved Skudeneshavn ungdomsskole, og de har allerede vært i kontakt med skole. Røde Kors ungdom ønsker også å knytte til seg flere organisasjoner i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet har en kostnadsramme på kr Side 25 av 26

26 Sak 40/06 Det anbefales å gi tilskudd til denne søknaden, da rollespillet setter fokus på en global utfordring og kan skape en forståelse for andres livssituasjon. Side 26 av 26