Menneskerettigheter - flerfaglige perspektiver

Transkript

1 Emne MSA250_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug :11:12 Menneskerettigheter - flerfaglige perspektiver Emnekode: MSA250_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Lori Drummond-Mundal (Faglærer) - Kjetil Fred Hansen (Hovedansvarlig) - Elise Kipperberg (Faglærer) - Alice Kjellevold (Faglærer) - Svein Erik Tuastad (Faglærer) Læringsutbytte Emnet skal gi studentene innsikt i framveksten av menneskerettighetene og forståelse for deres betydning i dagens samfunn, både globalt og lokalt. Studentene skal opparbeide seg kunnskap om internasjonale og nasjonale rettsinstitusjoner som behandler spørsmål om menneskerettigheter samt ha kjennskap til de regler og mekanismer som gir beskyttelse for menneskerettighetene. Studentene skal tilegne seg kunnskap og forståelse for menneskerettighetenes relevans generelt og særskilt innenfor helse/sosialfag eller samfunnssikkerhet/endringsledelse. Innhold Studiet retter seg mot masterstudenter på UiS spesielt innenfor samfunnssikkerhet, endringsledelse, sosialt arbeid og helse- og sosialfag, men egner seg også godt for andre studenter på mastergradsnivå. Studiet krever stor egeninnsats. Store deler av pensum er på engelsk og enkelte av forelesninger kan bli på engelsk. Essayene kan leveres på norsk eller engelsk Fellesdelen vil belyse ideene bak menneskerettighetene, deres framvekst og utvikling fram til dagens samfunn. En kort innføring i internasjonal rett og enkle juridiske metodespørsmål vil etterfølges av et bredere fokus på institusjonelle forhold ved menneskerettighetene. Studentene vil få trening i å analysere menneskerettighetene fra ulike faglige ståsteder. Spesialiseringsdelen innen for helse og sosialfag vil ta opp sentrale diskusjoner om sammenhenger mellom menneskerettighetene og sosial trygghet og helse. Innholdet i de sosiale menneskerettighetene som retten til helse, retten til sosial trygghet og retten til tilfredsstillende levestandard og statenes ansvar for å respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene innenfor helse- og sosialtjenestes område, både lokalt og globalt vil stå sentralt. Videre vil helse- og sosialpersonellets forhold til menneskerettighetene (både som pliktsubjekter og rettssubjekter) og menneskerettigheter i sosial- og helsetjenesten (som retten side 1

2 MSA250_1 - Menneskerettigheter - flerfaglige perspektiver til liv, retten til selvbestemmelse og frihet fra umenneskelig og nedverdigende handling og diskriminering) bli diskutert. Spesialiseringsdelen for samfunnssikkerhet/endringsledelse vil ta opp sentrale diskusjoner i tilknytning til personlig frihet og samfunnsmessig sikkerhet, personlige rettigheter og kollektive forpliktelser. Internasjonale menneskerettigheters stilling under ulike typer nasjonale og internasjonale kriser og unntakstilstander vil bli diskutert. Dilemmaer knyttet til økt samfunnssikkerhet på bekosting av redusert frihet eller innskrenkede rettigheter vil være sentralt. Spesialiseringsdelen om barnets menneskerettigheter vil belyse barndom og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utgangspunktet vil være FNs internasjonale barnekonvensjon og virkeliggjøringen av denne i lys av Barnekonvensjonens sentrale prinsipper om retten til liv, retten til medvirkning, retten til beskyttelse, ikkediskriminering og barnets beste. Rettigheter for marginaliserte grupper som f.eks. barneflyktninger, innvandrerbarn og fysisk/psykisk funksjonshemmede barn vil stå sentralt. Barns menneskerettigheter i praksis i Norge analyseres ved case-illustrasjoner i tilknytning til Barnekonvensjonens hovedområder. Hvis det er få studenter (4-6) som velger å ta et emne, så kan dette bli lagt opp som ledet selvstudium. Hvis det er tre eller færre studenter som ønsker å emnet, kan kurset bli avlyst det aktuelle semesteret. Arbeidsformer Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger eller seminarer. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Skriftlig eksamen 1/1 Hjelpemidler Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Fagnotat på 5000 tegn Det forventes at studentene deltar aktivt i undervisningen. Studentene skal skrive ett fagnotat (5000 tegn +/- 10%) som må godkjennes av faglærer før eksamen kan avlegges. Åpen for M-SAMSIK, M-HELSOD, M-ENDLED-D, M-ENDLED, M-HELSOS, M-SOSARB Litteratur Fellesdelen Alexander, J "Capabilities, Human Rights and Moral Pluralism" in The International Journal side 2

3 Emne MSA250_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug :11:12 of Human Rights Vol 8, nr 4 ss sider. Freeman, Michael [2002] Human Rights pp (Ch. 6 "Universality, diversity and difference: culture and human rights") London: Polity. 29 sider Høstmælingen, N Internasjonale Menneskerettigheter; Oslo: Universitetsforlaget. side sider. Pogge, Thomas "Å forstå menneskerettighetene" i Norsk statsvitenskaplig tidsskrift (2001), nr 2. (volum 17). Side sider Rawls, John (2003): Rettferdighet som rimelighet. En reformulering. Pax, Oslo. Sider: ( 12 og 13); ( 26); ( 30); ( 32). 25 sider. Verdenserklæringen om menneskerettighetene sider Samt relevante internasjonale konvensjoner. For retningen Helse og sosialfag (ca 400 sider) Asbjørn Eide et Al: Economic, Social and Cultural Rights:A textbook, Kluwer Law International 2001, kapittel 8, 9,10 og 12. (130 sider). Asbjørn Eide, Retten til helse som menneskerettighet, i Nordisk tidskrift for menneskerettigheter nr (17 sider). Eva Ersbøll, De gamle demente og menneskerettighederne, i Mennesker og rettigheter nr (12 sider). Hans Morten Haugen, Retten til helse, med vekt på HIV/AIDS- problematikk og tilgang til medisiner, i Nordisk tidskrift for menneskerettigheter nr (16 sider). Alice Kjellevold, Sosiale menneskerettigheter - av betydning for norsk helse- og sosialrett? I Nordisk tidskrift for menneskerettigheter nr (17 sider). Gunnar Kvåle og Heneriette Sinding Aasen, Svangerskapsomsorg - en menneskerett også for fattige kvinner, i Nordisk tidskrift for menneskerettigheter nr (9 sider). Inger Hilde Nordhus, Arvid Skjerve og Henriette Sinding Aasen, Demens, samtykke og rett til selvbestemmelse - Utfordringer ved behandling og forskning, i Nordisk tidskrift for side 3

4 MSA250_1 - Menneskerettigheter - flerfaglige perspektiver menneskerettigheter nr (10 sider). Aslak Syse, Det menneskelige vernet mot frihetsberøvelse og tvang i behandlingsøyemed innenfor psykiatrien, i Nordisk tidskrift for menneskerettigheter nr (25 sider). Aslak Syse og Marianne Jenum Hotvedt, Likeverd og tilgjengelighet - nedsatt funksjonsevne i et menneskerettsperspektiv, i Festskrift til Carl August Fleischer, dog Fred er ej det Bedste, Universitetsforlaget 2006 (23 sider). Bjørn Henning Østenstad, Grunnverdier og grunnomgrep i debatten om bruk av tvang mot utviklingshemma og demente, i Nordisk tidskrift for menneskerettigheter nr (19 sider). Jonathan M. Mann, Sofia Gruskin, Michael A. Grodin, George J. Annas, Health and Human Rights Routledge 1999 (14 sider). Thune m fl, Menneskerettigheter også for psykiatriske pasienter i Norge?, Kronikk i tidskrift for Lægeforeningen nr. 12, sider. For retningen Samfunnssikkerhet/endringsledelse (ca 400 sider) Cerone, John Out of Bounds? Considering the reach of international human rights law NY School of law, Center for human rights and global justice working paper no5/ sider Fleischer, CA "Krig og andre væpnede konflikter" I Folkerett Oslo. Universitetsforlaget. Ss sider. Frynas, J.G "The Transnational Garment Industry in South and South-East Asia: A focus on labor rights" pp in Frynas&Pegg (eds.) Transnational Corporations and Human Rights London: Palgrave. 25 sider Høstmælingen, N Internasjonale Menneskerettigheter; Oslo: Universitetsforlaget. Side og sider Meyer, William "Activism and Research on TNCs and Human Rights" pp in Frynas&Pegg (eds.) Transnational Corporations and Human Rights London: Palgrave. 19 sider Oskar Thoms 2007 "Do Human Rights Violations Cause Internal Conflict?" forthcoming in Human Rights Quaterly August ca 40 sider Robertson and Merrills "Humanitarian Law" in Human Rights in the World Manchester side 4

5 Emne MSA250_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug :11:12 University Press. Ss sider. Sen, A. "Introduction" samt "The Ends and means of development" in Development as Freedom sider. Uvin, P "A rights-based approach to development" in Peter Uvin Human Rights and Development. Bloomfield: Kumarian Press. ss sider Wilson, Richard A. (ed) Human Rights in the "War on Terror" Chapter 2 "Liberal Security", Chapter 12 "Eight Fallacises About Liberity and Security" and 15 "Connecting Human Rights, Human Development and Human Security" 55 sider For retningen Barnets Menneskerettigheter ( 400 sider) Depaepe, Marc. The history of Children and youth. From brutalization to Pedagogization. I: Understanding Childrens rights. Ghent papers on chidlrens rights p University of Ghent, Belgium, Grude Flekkøy, M and Hvener, N. Participation Rights of the Child. Rights and Responsibility in Family and Society. Ca 270 p. Jessica Kings publishers. London, Kipperberg, Elise. Har barn rett til asyl? I: Heiberg. T ( red) Innvandringspolitikk og utlendingslov. Samtiden klagemur. Kap. 12 s Fagbokforlaget Smith L. Norsk barnevernlovgiving og internasjonale menneskerettighetsstandarder. Mennesker og Rettigheter nr. 4/99. Van Baueren, G. Balancing Traditional Values and Cultural Plurity. Understanding Childrens rights. Ghent papers on chidlrens rights p University of Ghent, Belgium, FNs konvensjon om barnets rettigheter. Teksthefte utgitt av Barne- og Familiedepartementet. Q B. Anbefalt tilleggslitteratur: Norges 1. rapport til FN om virkeliggjøringen av Barnets rettigheter i Norge side 5

6 MSA250_1 - Menneskerettigheter - flerfaglige perspektiver Norges 2.. rapport til FN om virkeliggjøringen av Barnets rettigheter i Norge Norges 3. rapport til FN om virkeliggjøringen av Barnets rettigheter i Norge (finnes på internett hos Barne- og Familiedepartementet) Skyggerapport nr. 2 til FN om virkeliggjøringen av Barnets rettigheter i Norge Skyggerapport nr. 3 til FN om virkeliggjøringen av Barnets rettigheter i Norge (fins på internett hos Forum for Barnekonvensjonen) NOU 1995: Barneombud og barndom i Norge. Utredning om begrepet "barnets beste"av de nordiske barneombuder. ( fins på internett hos Barneombudet) side 6