Nøkkeltall. Årsberetning 2010 / Forvaltningskapital / Nøkkeltall

Transkript

1 Årsberetning 2010

2

3 Nøkkeltall Blaker Sparebank ble stiftet 22. okt Banken består i tillegg til hovedkontoret på Sørumsand av 2 filialer, en på Blaker og en på Auli. Blaker Sparebank er en lokal sparebank som bestemmer selv. Vi kjenner det lokale markedet og følger mange av våre kunder gjennom livet. Årsberetning 2010 / Forvaltningskapital / Nøkkeltall Totalt har vi ca 9000 kunder. Vårt nedslagsfelt er i hovedsak i Sørum og Nes kommune. Blaker Sparebank er en av 78 eierbanker av Terra-Gruppen. Banken er en aktiv bruker av tjenestene i finanshuset Terra-Gruppen. I sum gir samarbeidet med Terra og andre leverandører kundene et komplett tilbud i pengeplassering, forsikring, finansiering, betalingsformidling, eiendomsmegling og aksjemegling m.m. Nøkkeltall (Tall i Mill kr) Endring Endring i % Resultat 19,38 16,15 3,23 20,0 % Forvaltningskapital 2061,2 2098,1-36,9-1,8 % Utlån/Kreditter 1696,6 1588, ,8 % Innskudd fra Kunder 1154,9 1124,6 30,3 2,7 % Utvikling i forvaltningskapital kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

4 Generelt om året Årsberetning 2010 / Blaker Sparebank / Generelt om året 2010 Den økonomiske krisen som hadde sitt utspring i USA i løpet av 2008, og som slo inn for fullt både i Europa og i Norge i løpet av 2009, har i 2010 igjen gitt de fleste land en positiv utvikling. Det er allikevel store forskjeller mellom landene og de som har vært mest i vinden er de såkalte PI(I)GS-landene det vil si Portugal, Irland (Italia), Hellas og Spania. Spania har f.eks økt sin gjeld fra 42 % av BNP i 2007 til ca 73 % ved utgangen av Spania har i tillegg en arbeidsledighet på rundt 20 % og fall i boligpriser hittil på % samt utsikter til ytterligere % fall. Dersom husholdninger og bedrifter har for mye gjeld, tilsier dette at Spania vil bruke lang tid på å rette opp sin økonomi. Problemene i de enkelte land vil variere, men det ligger mye i at andelen av offentlig gjeld har eller er i ferd med å vokse seg ut av kontroll i disse landene. Noe forenklet sagt vil offentlig bruttogjeld utover 90 % av BNP kunne medføre svekket økonomisk vekst. For mange av landene har gjelden økt betydelig de siste årene. I sin tur kan dette medføre økt behov for restrukturering og frykt for at gjelden ikke blir betalt. Dette kan lede til finansieringskriser og redningspakker som man har sett i enkelte land så langt. Av landene som er mest utsatt finner vi Hellas (gjeld på 130 % av BNP ifølge IMFs anslag), Irland (99 %) og Portugal (83 %). Belgia (100 %) og Italia (118 %) er også utsatt, fordi landene er politisk ustabile. Spania har moderat statsgjeld (73 %), men en svært forgjeldet privat sektor. I bakgrunnen lurer gigantene USA (93 %) og Japan (226 %), som er verdens to største debitorer. Globalt anslås allikevel BNP-veksten å være positiv for 2010 og til å ligge rundt 4,5 %. Til dette er Kina den viktigste bidragsyteren til global vekst med en anslått BNP-vekst på over 10 %. For Norges del har BNP veksten for 2010 vært positiv for fastlands-norge med en økning på anslagsvis 1,9 %. For landets BNP samlet sett har det allikevel vært en reduksjon på 1,6 % grunnet vedlikehold i oljesektoren og med dette redusert utvinning av olje og gass. Sysselsettingen økte med 0,2 % i 3. kvartal, etter å ha vært tilnærmet uendret siden 3. kvartal Sysselsettingsveksten er knyttet til kommuneforvaltningen, varehandel og byggeog anleggsvirksomhet. For øvrige næringer på fastlandet var sysselsettingen relativ stabil med unntak av forretningsmessig tjenesteyting, som hadde en klar nedgang. Utførte timeverk økte med 0,3 %. Timeverkene økte mer enn sysselsettingen, noe som hovedsakelig kan knyttes til redusert sykefravær. Antall helt ledige i Norge har fra 2009 gått opp med ca personer og utgjorde pr desember 2010 ca tilsvarende 2,7 %. For Sørum kommune var 176 personer helt uten arbeid ved utgangen av 2010, 18 flere enn forrige år. I Nes kommune var 242 personer helt uten arbeid, en reduksjon på 25 personer. I finansmarkedene er det vilkårene for finansiering som betyr mest for bankene. Helt siden krisen startet i 2008, har det i hovedsak gjennomgående vært dyrere å låne penger.

5 Blaker Sparebank Visjon Være en offensiv bank som leverer sine produkter og tjenester enkelt og greit Bankenes vekst i utlån for lån inntil 60 % av verditakst legges derfor i stor grad til boligkredittselskaper fordi disse kan skaffe seg billigere funding enn bankene selv. Børsene i verden har for det meste utviklet seg i positiv retning og her kan nevnes at New York børsen la på seg ca 11 %, London ca 10,5 % og Oslo Børs 18,3 % i året Av råvareprisene er oljeprisen den viktigste for Norge. Ved utgangen av 2010 var oljeprisen % høyere enn ved forrige årsskifte, ca USD 90 pr fat. Boligprisene i Norge var i desember ,3 % over fjorårsprisene. Som tidligere vil husholdningenes økonomi for mange avhenge av om man er i arbeid eller ikke. Med relativt lave renter og lav arbeidsledighet må økonomien for de fleste kunne sies å ha vært god gjennom året Våronna ble langvarig på grunn av kulde, frost og regnbyger. Et kraftig regnvær på kvelden 20. mai ga flom og oversvømmelser av mange jorder, noe som førte til at flere måtte så om igjen. Deretter fikk vi en fin sommer for plantevekst med mye nedbør og bra temperaturer. Innhøstingsforholdene ble stedvis vanskelige på grunn av mye nedbør i august og bløte jorder. September hadde mange fine godværsdager, men treskinga ble tidvis avbrutt av regn. Totalt sett ble det normale kornavlinger. Graset vokste godt utover sommeren med gode avlinger som resultat. Perioder med regnvær medførte at noen fikk redusert kvalitet på høy. For Blaker Sparebank har 2010 vært preget av normal aktivitet og en positiv utvikling. Dette skyldes som tidligere år i stor grad den sterke befolkningsveksten i våre kjerneområder. Både Sørum og Nes er blant de kommunene i landet som har god vekst. Disse kommunene har gode tilbud i form av barnehager, skoler og nærhet til Oslo og Gardermoen. Resultatregnskapet viser et overskudd på kr 19,38 mill. og forvaltningskapitalen har blitt redusert med kr 36,9 mill til kr 2.061,16 mill (-1,8 %). 5Årsberetning 2010 / Blaker Sparebank / Generelt om året 2010

6 Historie Blaker Sparebank ble stiftet 22. okt Banken består i tillegg til hovedkontoret på Sørumsand av 2 filialer, en på Blaker og en på Auli.

7 Eierstyring og selskapsstyring (Corporate Governance) Formål/Virksomhet Blaker Sparebanks vedtekter 1-1 I Blaker Sparebanks vedtekter 1-1 er bankens formål definert. Blaker Sparebank er opprettet den 22. oktober Sparebanken skal ha sitt sete i Sørum Kommune. Den har til formål å fremme sparing og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med Sparebanklovens bestemmelser. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten. Forstanderskapet Blaker Sparebanks vedtekter 3-1 Forstanderskapet er Blaker Sparebanks øverste organ. Det er forstanderskapet som bl.a fastsetter sparebankens vedtekter, velger styrets- og kontrollkomiteens medlemmer og varamedlemmer, vedtar regnskapet og disponerer årets overskudd. Forstanderskapet skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet består av 22 medlemmer og forstandere og 11 varamedlemmer, og sammensettes slik: Innskyterne og kommunen velger hver 9 forstandere og 4 varamedlemmer. De ansatte i banken velger blant de ansatte 4 medlemmer og 3 varamedlemmer til forstanderskapet. Forstanderskapets valgkomitè (vedtektenes 6-1) velges blant forstanderskapets medlemmer. Valgkomitèen skal bestå av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, og ha representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet; innskytervalgte, kommunevalgte og ansattevalgte. Valgkomitèen skal forberede innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer, samt valget av medlemmer og varamedlemmer av valgkomitèen. (Blaker Sparebanks vedtekter 6-2) Styret og revisjonsutvalg Blaker Sparebanks vedtekter 5-1 Styret består av 5 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av forstanderskapet. Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilte valg. Minst ett medlem med minst ett varamedlem velges blant de medlemmer av forstanderskapet som er valgt av kommunestyret, og ett medlem blant de ansatte dersom banken har 15 eller flere ansatte. For dette medlem skal det velges et personlig varamedlem. Det personlige varamedlem har møte og talerett. Bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte har forslagsrett ved valg av de ansattes styremedlem og varamedlemmer. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmer for ett år. Av de valgte medlemmer uttrer halvparten hvert år. Etter det første året uttrer 2 medlemmer etter loddtrekning. Loddtrekning foretas av valgkomiteen/forstanderskapet. Revisjon Blaker Sparebanks vedtekter 8-1 Forstanderskapet ansetter revisor og fastsetter hans godtgjørelse. Revisjonsfirmaet AS Revision ved statsautorisert revisor Wilhelm Forland er bankens eksterne revisor. Revisor legger årlig fram rapporter som omhandler revisjonens syn på bankens risikoområde, interne kontrollrutiner med mer. Revisor deltar også på styremøter hvor bankens årsregnskap blir behandlet og inviteres til alle møter i forstanderskapet. Styrets vurdering av revisjonsarbeidet er fullt ut tilfredsstillende. Revisor har ikke levert tilleggstjenester av en slik art at det gir grunnlag for spørsmål om revisors uavhengighet og objektivitet. Bankens visjon er å være en frittstående og selvstendig lokalbank, med hovedvekt på kapitalforvaltning og betalingsformidling for næring og personmarkedet. Blaker Sparebank skal være en fremtidsrettet lokalbank som tilfredsstiller de fleste kundegruppers behov for banktjenester og økonomisk rådgivning. 7Årsberetning 2010 / Eierstyring og selskapsstyring / Formål/virksomhet

8 8Årsberetning 2010 / Eierstyring og selskapsstyring / Likviditet Blaker Sparebank har en sterk oppslutning i sine markedsområder, og det er et mål for banken å bidra til videreutvikling av det lokale næringsliv, sysselsetting, bosetting og fritidsaktiviteter til det beste for lokalsamfunnet. Renteutvikling i 2010/Rentemargin Norges Bank endret 5. mai 2010 styringsrenten fra 1,75 % til 2 %. Det ble med dette i Styringsrenten var dermed ved årsskiftet 2 %. Med den renteendringen som ble gjennomført i 2010 og den økonomiske usikkerheten som fremdeles finnes, tror vi ikke at det vil være betydelige endringer i styringsrentene for Styret forventer at renten vil endre seg opp med mellom 0,5 % og 1 % for For Blaker Sparebank var netto rentemargin i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) 2,21 % for 2010 mot 1,99 % i 2009, det vil si en bedring på 0,22 % av GFK. Likviditet Likviditeten i banken har som helhet vært god i Rentepåslagene utover 3M Nibor (pengemarkedsrente) for ett treårig senior obligasjonslån var på ca 0,6 % over 3M Nibor ved inngangen til året og avsluttet året 2010 ca 1,1 % over 3M Nibor. Banken har i 2010 lagt ut ett nytt obligasjonslån (juni 2010) på kr 150 mill. Vilkår for dette lånet er 3M Nibor + 1,19 % og lånet er notert på Oslo Børs (ABM). I tillegg har økte kundeinnskudd samt reduksjon av kunders lån på egen balanse også bidratt til en bedring i likviditeten og dermed redusert behovet for økt belåning i form av nye obligasjonslån. Bankens gjeld ved utstedelse av verdipapirer var pr 31/ på til sammen kr 539,4 mill mot kr 554 mill forrige år. Banken har langsiktige låneopptak i Sparebankenes kredittselskap og Norges Bank på kr 120 mill mot kr 190 mill forrige år. Videre har banken utstedt fondsobligasjonslån (2005) og ansvarlig lån (2007) på til sammen kr 50 mill, og lån på kr 20 mill (2009) fra Statens Finansfond. Dette bidrar til langsiktig finansiering og styrket egenkapital. Verdipapirer Pr utgjorde bankens plasseringer i obligasjoner kr 163,4 mill mot kr 203,5 mill forrige år. Aksjer og andre verdipapirer utgjorde kr 40,3 mill mot kr 30,1 mill forrige år. Reduksjon av obligasjonsbeholdningen skyldes i hovedsak redusert krav til sikkerhetsstillelse for lån tatt opp i Norges Bank. Hovedtyngden av verdipapirer er plassert i obligasjoner utstedt av banker, boligkredittselskaper, industri og fylkeskommuner. I tillegg har banken plasseringer i verdipapirfond og aksjer. Også for året 2010 er mye av tidligere års nedskrivninger tatt igjen og netto gevinst av valuta og verdipapirer utgjør for 2010 kr 4,6 mill mot kr 6 mill året før. Styret vurderer kursrisikoen på bankens verdipapirer som moderat. Innskuddsutviklingen Banken har hatt en positiv utvikling av kundeinnskudd i Innskudd fra kunder utgjorde ved årsskiftet kr 1.154,8 mill mot kr 1.124,6 mill forrige år. Dette er en økning på kr 30,2 mill, tilsvarende 2,7 %. Utlånsvirksomheten Etterspørselen etter lån har vært god også i Mye av låneetterspørselen for 2010 er formidlet videre til Terra Boligkreditt. Lav arbeidsledighet og generelt god økonomi i husholdningene og befolkningsvekst i bankens primærområder er medvirkende til økt utlånsvekst. Brutto utlån utgjorde ved årsskiftet kr 1.696,6 mill mot kr 1.588,6 mill ved forrige årsskifte. Det er en økning på kr 108 mill, tilsvarende 6,8 %. Videre er det i 2010 formidlet lån til Terra Boligkreditt (TBK) på kr 190 mill og samlet utgjør bankens lån mot TBK pr kr 374,5 mill. Når det gjelder tap på utlån og garantier har banken bokført kr 5,2 mill i tap for (Jfr. note 2 c ). Bankens finansielle risiko Det er et overordnet mål for banken at risikoforholdene skal være moderate. Det er hensyntatt på forskjellige måter. Styring og organisering av risikoforholdene inngår i bankens kvalitetssikringssystem. Kredittrisikoprofil Bankens kredittrisikoprofil har ikke endret seg. Utlån og kreditter gis i hovedsak til privatpersoner og primærnæringen i vårt nærområde. En høy andel av bankens lån er pantesikret i fast eiendom innenfor 60/80 % av markedsverdi. Av bankens totale utlån utgjør lån til privatmarkedet 78,4 %. Det er ikke registrert endringer i kundenes tilbakebetalingsevne sammenlignet med forrige år. Risiko knyttet til utlån, garantier og forventet tap samt endring i kredittrisiko fremgår av note nr. 2. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er i hovedsak forholdet mellom langsiktige utlån og kortsiktige innlån. Blaker Sparebank har som målsetting at det skal være rimelig balanse mellom innskudd og utlån. Likviditetssituasjonen overvåkes daglig, og styret mottar månedlig rapporter om status. For å sikre banken mot hurtige endringer i likviditetsbehovet er det etablert trekkrettigheter i andre banker på til sammen kr 135 mill. Disse trekkrettighetene har ikke vært benyttet i Renterisiko Renterisikoen vurderes som lav i det banken ikke har lån eller innskudd av betydning til fast rente. Banken har som målsetting å tilpasse rentenivået ved endringer i markedet. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet for 2010 av ordinær drift før skatt ble kr 26,4 mill, tilsvarende 1,24 % av GFK mot kr 21,8 mill, tilsvarende 1,03 % av GFK i Driftsutgiftene for 2010 ble kr 30,1 mill, tilsvarende 1,43 % av GFK mot kr 29,1 mill, tilsvarende 1,38 % av GFK i Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble for 2010 kr 46,6 mill, tilsvarende 2,21 % av GFK mot kr 42,0 mill, tilsvarende 1,99 % av GFK i Netto andre driftsinntekter inkl. kurs- gevinster/tap på verdipapirer ble for 2010 kr 15,4 mill, tilsvarende 0,73 % av GFK mot kr 13,2 mill, tilsvarende 0,62 % av GFK i Etter en skattekostnad på kr 6,78 mill, ble årsoverskuddet i 2010 på kr 19,38 mill. For året 2009 var årets resultat på kr 16,15 mill. DISPONERING AV ÅRETS OVERSKUDD Styret foreslår at kr ,- avsettes til gaver til almennyttige formål. Videre foreslås avsetning til gavefond kr ,-.

9 Kr ,- overføres Sparebankens fond. Sparebankenes fond vil pr utgjøre kr ,-. Bankens gavefond blir kr ,- pr KAPITALDEKNING Pr hadde Blaker Sparebank en kjernekapitaldekning på 16,32 % og netto ansvarlig kapital utgjør 18,88 %. Tilsvarende tall for 2009 var 15,19 % og 17,89 %. Krav fra myndighetene er å ha en kjernekapitaldekning på minimum 8 %. Årsregnskapet gir sammen med styrets beretning et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Pilar 2: Pilar 3: Minimumskrav til ansvarlig kapital Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihh til Pilar 1. Kompleksitet Pilar 1: Minste krav til ansvarlig kapital Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonellrisiko Standard metode Standard metode Basis metode Grunnleggende internrating metode Avansert internrating metode Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Kredittrisiko Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiserings krav Andre forhold Internmodell metode Sjablong metode Avansert metode Pilar 3: Markedsdisiplin Markedsrisiko Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det er et regulatorisk krav at banken rapporterer ICAAP. Dette ble gjort første gang i For 2009 ble ny ICAAP laget og sendt Kredittilsynet uten at det kom anmerkninger på denne. Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Det er et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon. Dette vil bli offentliggjort på bankens hjemmesider i løpet av første halvår Blaker Sparebank forretningside Blaker Sparebank skal være en selvstendig, konkurransedyktig bank med forankring i lokalmiljøet 9Årsberetning 2010 / Eierstyring og selskapsstyring / Kapitaldekking

10 Årsberetning 2010 / Eierstyring og selskapsstyring / Datterselskaper DATTERSELSKAPER Datterselskapene Blaker Eiendomsmegling AS og Vertshuset Petra AS er 100 % eid av Blaker Sparebank og inngår i eget utarbeidet konsernregnskap. Aktiviteten i Blaker Eiendomsmegling for året 2010 har vært lav. Vertshuset Petra AS eier Sentrumsgården på Sørumsand og virksomheten består i utleie av gårdens lokaler. INTERN VIRKSOMHET Styret har avholdt 20 møter og behandlet 68 saker inklusive lånesaker. Øvrige lånesaker behandlet i henhold til fullmakter, er referert til styret. Blaker Sparebank hadde ved årsskiftet 20 ansatte, herav 5 menn og 15 kvinner. Totalt utgjør det 19,1 årsverk i Sykefraværet i banken utgjorde 108 dager for 2010 tilsvarende 2,3 % mot 119 dager og 3,2 % for året Det er ikke registrert skade eller ulykke som følge av arbeidsforholdene. Blaker Sparebank praktiserer likestilling så langt det er praktisk mulig. Banken har som målsetting å ha full likestilling. I bankens styre er det 3 menn og 2 kvinner, i bankens forstanderskap er det 11 menn og 11 kvinner, og i kontrollkomiteen er det 1 mann og 2 kvinner. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Det er styrets oppfatning at arbeidsforholdene, trivsel og miljø er godt. Det henvises for øvrig til regnskap og utarbeidede noter for opplysning om godtgjørelse til styret, banksjef, tillitsvalgte for øvrig, revisor og ansatte. Terra-Gruppen A/S Terra-Gruppen bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Blaker Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,11 %. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Blaker Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjeog obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. 10

11 Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. Blaker Sparebank overordnede mål Blaker Sparebank skal være solid. Blaker Sparebank skal være kundefokusert. Blaker Sparebank skal være en interessant og attraktiv arbeidsplass. Årsberetning 2010 / Eierstyring og selskapsstyring / Terra Gruppen 11

12 Om Blaker Sparebank Blaker Sparebank skal være en god bank for kundene. En lønnsom lokalbank er god butikk for nærmiljøet. Blaker Sparebank har støttet kultur, idrett, lag og organisasjoner med flere millioner kroner, og det har vi tenkt å fortsette med.

13 Utsiktene for forventes å gi en global vekst målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 4 4,5 %. Her kan nevnes at USA forventes å få en vekst i BNP på ca 3 %, Eurosonen på ca 1 %, Kina på rundt 8 %. Kina har også plassert seg som nr 2 på listen over verdens største økonomier, foran Japan som for øvrig ventes å få en vekst i BNP for 2011 på ca 1,5 %. I tillegg ventes det at India får en vekst på rundt 8 9 % og Latin Amerika som region rundt 4 %. Det påpekes at det vil være store regionale forskjeller mellom de ulike landene i de ulike regionene. For Norges del forventes økonomien å bli preget av optimisme for året Forbrukerne forventes å bruke mer penger og således være en viktig bidragsyter til at aktiviteten holder seg høy. BNP samlet for Norges del forventes i løpet av året å stige med 1,2 %. Arbeidsledighetsraten forventes å holde seg lav og ligge rundt 3,5 % for kommende år, uten utsikter til at dette skal endre seg vesentlig de nærmeste årene. Når det gjelder priser og lønninger forventes en lønnsvekst på ca 3,5 % for inneværende år, med noe forventet stigning påfølgende år opp mot 4,5 %. Boligprisene antas å fortsette å øke og forventes i 2011 å gå opp med ca 8 %, som for året Norge som nasjon har gode inntekter fra eksport av blant annet olje og fisk selv om vi lokalt kanskje ikke merker så mye til dette. Totalt forventes eksportoverskuddet for 2011 å være på ca kr 450 MRD. I bankens nærområde betyr nærheten til Norges hovedflyplass kanskje mer for den positive utviklingen som finnes her, og det forventes at dette også vil bidra til bankens positive utvikling. Renter som kanskje er det viktigste elementet for private husholdningers økonomi forventes å ligge lavt også i M Nibor forventes å ligge rundt 2,8 % i snitt for året, og dette tilsier derfor at det ikke forventes mange renteøkninger på styringsrenten til Norges Bank for Styringsrenten forventes opp med ca 0,5 % i løpet av året. Dette henger også sammen med at det internasjonalt for tiden er lave styringsrenter: USA (0,25 %), Eurosonen (1 %) og UK (0,50 %). Norge kan ikke avvike for mye fra internasjonale renter uten å svekke norsk eksportrettet virksomhet. Oslo Børs avsluttet også året 2010 med ny opptur for hovedindeksen, som steg til 439,72 poeng pr 31. desember 2010 tilsvarende 18,3 %. En stabil oljepris for året på rundt 80 USD har bidratt til dette. Forventet snittpris for olje i 2011 er ca 85 USD/fat, og med en forventet sterkere USD antas dette å gi ytterligere drahjelp for Oslo Børs også i I tillegg avhenger utviklingen på Oslo Børs ikke minst av hvordan selskapenes resultater gjennom året utvikler seg. Styret vil til slutt få takke alle ansatte og tillitsvalgte for god innsats i Vi takker også bankens kunder for god oppslutning om lokalbanken. Årsberetning 2010 / Eierstyring og selskapsstyring / Utsiktene for 2011 Styret for Blaker Sparebank Sørumsand, 7. februar Leder Reidar Vikane Kith Skaalerud Halvor Smedsrud Espen Logan Aud J Hovind 13

14 Resultatregnskap 2010 RESULTATREGNSKAP 2010 MORBANK KONSERN MORBANK KONSERN (Beløp i hele kroner) NOTER RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende innt. av utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende innt. av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER Renter og lignende kostnader på gjeld til kred.inst Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansv lånekapital Andre rentekostnader og lig. Kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter UTBYTTE OG ANDRE INNT. AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTN. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning PROVISJONSINNT. OG INNT. FRA BANKTJENESTER (9) Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter PROVISJONSKOSTN. OG KOSTN.VED BANKTJ. Andre gebyrer og provisjonskostnader NETTO GEVINST/TAP AV VALUTA OG VERDIPAPIRER Netto gev/tap på obligasjoner Netto gev/tap på aksjer Netto gev/tap på valuta og derivater ANDRE DRIFTSINNTEKTER Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTN. (8) Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader AVSKRIVNINGER MV AV VARIGE DRIFTSMIDLER (5) Ordinære avskrivninger ANDRE DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader (9) RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR TAP TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER (2) Tap på utlån Tap på garantier NEDSKRIVING AV ANLEGGSMIDLER RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT (9) RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Disponeringer av overskudd: Overført til Sparebankens Fond (6) Overført til gavefond Overført til gaver Overført annen egenkapital

15 Balanse 2010 BALANSE 2010 MORBANK KONSERN MORBANK KONSERN (Beløp i hele kroner) NOTER EIENDELER KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER (7) Utlån til og fordringer på kredittinst. uten oppsigelse Utlån til og fordringer på kredittinst.med oppsigelse UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER (2,7) Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum brutto utlån og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIR (3) Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre AKSJER (4) Aksjer,andeler og grunnfondsbevis EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER UTSATT SKATTEFORDEL (1,4) VARIGE DRIFTSMIDLER (6,9) Maskiner og inventar (5) Bygninger og andre faste eiendommer ANDRE EIENDELER Andre eiendeler FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE INNTEKTER Opptjente ikke innbetalte inntekter og forskuddsbet. ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forsk.bet ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER

16 BALANSE 2010 MORBANK KONSERN MORBANK KONSERN (Beløp i hele kroner) NOTER GJELD GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten løpetid (7) Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med løpetid INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid (7) Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER Sertifikater Obligasjonsgjeld ANNEN GJELD Annen gjeld PÅLØPTE KOSTNADER OG FORSKUDDSBET. INNTEKTER AVSETNINGER TIL FORPLIKTELSER OG KOSTNADER (9) Netto pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser ANSVARLIG LÅNEKAPITAL SUM GJELD EGENKAPITAL Årsberetning 2010 / Regnskapet / Balanse 2010 OPPTJENT EGENKAPITAL (6) Sparebankens fond Gavefond Annen egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL BETINGEDE FORPLIKTELSER (9) Garantier Pantstillelser Blaker Sparebank Sørumsand, 7. februar 2011 / 21. februar Leder Reidar Vikane Kith Skaalerud Halvor Smedsrud Espen Logan Aud J Hovind 16 17

17 Revisors beretning Statsautoriserte revisorer Revisornummer MVA Medlemmer av Den norske Revisorforening Postboks 1637 Vika, 0119 Oslo Nedre Vollgate 3, 0158 Oslo Tlf: Faks: TIL FORSTANDERSKAPET I BLAKER SPAREBANK post@revision.no Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Blaker Sparebank som består av bankens regnskap, som viser overskudd på kr , og konsernregnskap, som viser overskudd på kr Bankregnskapet og konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2010, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders avsvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlige feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgave og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for bankens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av bankens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt at en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Årsberetning 2010 / Beretning / Revisjonsberetning for 2010 Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av banken og konsernet Blaker Sparebanks finansielle stilling per 31. desember 2010 og av deres resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Oslo, 7. februar 2011 AS Revision Willhelm Forland Statsautorisert revisor 17

18 Årsberetning 2010 / Beretning / Beretning fra kontrollkomiteen Beretning fra kontrollkomiteen Kontrollkomiteen har bestått av: Berit Kjeldseth Arntzen (leder), Gry F. Melnes og Geirr Jakobsen Kontrollkomiteen har ført tilsyn med at bankens virksomhet er drevet i samsvar med Sparebanklovens vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter. Komiteen har gått i gjennom styrets protokoller og for øvrig foretatt de undersøkelser som Sparebankloven og kontrollkomiteens instruks bestemmer. Komiteen har sammen med bankens ledelse, forstanderskapets leder, styret og revisor gjennomgått styrets årsberetning, resultatregnskap og balanse uten at dette gir foranledning til noen bemerkningner. Kontrollkomiteen tilrår at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap for året Sørumsand, 7. februar 2011 Geirr Jakobsen Gry F. Melnes Berit Kjeldseth Arntzen 18

19 Innholdsfortegnelse Noter til årsregnskapet Innholdfortegnelse 1. GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 1.a Periodisering 1.b Konsolidering av datterselskaper 1.c Prinsipper for vurdering av gjeld 1.d Valuta 2. UTLÅN OG GARANTIER 2.a Fordelt etter geografi 2.b Verdsettelse - beskrivelse - definisjoner 2.c Tap på utlån og garantier 2.d Utlån fordelt etter næring 2.e Risikogrupper personmarked- og næringslivsengasjementer 3. OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER 3.a Verdsettelse 4. AKSJER OG EIERINTERESSER 4.a Verdsettelse 4.b Fordeling etter aksjer, grunnfondsbevis og andeler 4.c Konsernforhold - Tilknyttede selskaper 5. VARIGE DRIFTSMIDLER 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene Årsberetning 2010 / Noter til årsregnskapet / Innholdsfortegnelse 19

20 Årsberetning 2010 / Noter til årsregnskapet / Innholdsfortegnelse 6. ANSVARLIG KAPITAL 6.a Spesifikasjon etter årsregnskapsforskriften 6.b Kapitaldekning - ansvarlig kapital - beregningsgrunnlag 7. LIKVIDITETSRISIKO - FINANSIERING 7.a Fordeling etter restløpetid 7.b Fremtidige renteendringer 7.c Obligasjonsgjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 8.a Antall ansatte, godtgjørelser etc. 8.b Lån og garantier 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatt 9.b Poster utenom balansen 9.c Andre driftskostnader 9.d Provisjoner og gebyrer 9.e Annen gjeld VEDLEGG 1: Kontantstrømanalyse Bank VEDLEGG 2: Kontantstrømanalyse Konsern 20