årsberetning 2004 SINTEF Energiforskning AS

Transkript

1 årsberetning 2004 SINTEF Energiforskning AS

2 Innhold 1 Store ambisjoner for norsk forskning 2 Styrets beretning 13 Resultatregnskap og balanse SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energiforskning er et kompetansesenter på energisektoren. På et bredt felt bidrar vi til å skape verdier for våre kunder også internasjonalt. Selskapet er organisert i tre forskningsavdelinger og har 188 ansatte. I tillegg har vi avtalefestet samarbeid med 60 ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Instituttet utvikler løsninger knyttet til kraftproduksjon og omforming, overføring/distribusjon og sluttbruk av energi. Vi arbeider med alt fra innemiljø og energi i bygninger - til gassteknologi, forbrenning, bio-energi, kuldeteknikk og næringsmiddelteknologi. Vi samarbeider nært med NTNU. FoU- aktivitetene omfatter også utviklings- og normprøver i laboratoriene og tilstandsundersøkelser av utstyr både på landfaste anlegg og offshore. SINTEF Glimt fra faglige aktiviteter 3 Storskala og småskala LNG-teknologi 5 Unike muligheter med CO 2 7 Sårbarhet og sikkerhet i kraftsystemet 7 Høye spenninger og høyt trykk 9 Miljøtilpasset kraftutbygging på Helgeland? 11 Internasjonal kompetanse på kabler i havdypet SINTEF- gruppen er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi produserer ny kunnskap og nye løsninger til kundene våre, basert på forskning og utvikling innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag. SINTEF- gruppen består av stiftelsen SINTEF og fem aksjeselskaper. SINTEF har ca 1700 ansatte hvorav ca 1300 er i Trondheim og ca 350 i Oslo. Vi har også avdelingskontorer i Bergen, Stavanger og Ålesund, i tillegg til kontorer i Houston, Texas (USA), Skopje (Makedonia) og et laboratorium i Hirtshals (Danmark). Konsernadministrasjonen ligger i Trondheim. I dag er SINTEF-gruppen organisert i seks konsernområder: SINTEF Helse, SINTEF IKT, SINTEF Marin, SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF Olje og energi og SINTEF Teknologi og samfunn. Forsidebilde: Kulegap i lynimpulsgeneratoren i EFI-hallen hos SINTEF Energiforskning. Foto: SINTEF Media.

3 Store ambisjoner for norsk forskning Regjeringen har lagt fram en forskningsmelding som setter høye mål for norsk forskning og som beskriver godt forskningens store betydning for samfunnsutviklingen. Den norske forskningsinnsatsen skal opp på tre prosent av BNP innen 2010, på linje med ambisjonene i EU. Dette betyr en økning på 5,8 milliarder kroner i offentlige bevilgninger, og at næringslivet må mer enn fordoble sin forskning og øke denne med 23 milliarder kroner. Regjeringen peker blant annet på at norsk forskning må bli mer internasjonal, kvaliteten må bli høyere og nyskapingen økes. Videre pekes det på at vi bør konsentrere ressursene om et lite antall teknologi og samfunnsområder. Norge er en energinasjon og har rikelig med ressurser både når det gjelder olje, gass og fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft, kraft fra havet og bioenergi. Sågar solenergien kan utnyttes i smarte løsninger også på våre breddegrader. Norge bør satse videre på utvikling av sin kompetanse og industri innenfor energiområdet. Det betyr å bygge videre på et område hvor vi er sterke og har internasjonal anerkjennelse. Slik nasjonal satsing må innebære et felles løft med sterkt engasjement fra myndigheter, forskningsmiljøer og næringslivet hvor vi spiller sammen som ett lag. Forskningsinstituttene har forutsetninger for og er beredt til å spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Det er gledelig å se at regjeringen også understreker instituttenes viktige rolle i verdikjeden. Renseteknologi for gasskraft og kullkraft er et område hvor SINTEF/NTNU har markert seg som et av de ledende forskningsmiljøene i Europa. Satsingen har gitt oss en sterk posisjon i EUs forskningsprogrammer på CO 2 -området. Dette er et eksempel på at sterk og konsentrert satsing over lang tid kan gi oss en solid posisjon på den internasjonale arenaen for forskning og industriutvikling. Norske forskningsinstitutt kan ta en ledende rolle i EU på flere områder under forutsetning av at vi får fullfinansiert arbeidet på EU-prosjektene. I dag må vi betale ca 25 prosent av innsatsen fra egen lomme. Her må norske myndigheter endre sitt finansieringssystem og gi rammebetingelser på linje med de store Europeiske instituttene. Norge bør også ha sterke ambisjoner innenfor andre områder på energisektoren som hydrogenteknologi, fornybar energi, energisystemer og miljøvennlig utnyttelse av de norske petroleumsressursene. En betydelig andel av den ekstra offentlige satsingen på 5,8 milliarder kroner bør gå til energiområdet. Det forutsetter at også oljeselskapene, kraftselskapene og leverandørindustrien bidrar med sin andel av næringslivets ekstra innsats på 23 milliarder kroner. Dersom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer samarbeider tett med et høyt internasjonalt ambisjonsnivå, kan energisektoren bli en bærebjelke for det norske samfunnet de neste 50 årene slik det har vært i hele det forrige århundret. De to store drivkreftene i fremtidens energibilde blir miljøvennlig energiforsyning og effektiv energibruk. Sverre Aam Adm. direktør - 1 -

4 Styrets beretning 2004 SINTEF Energiforskning oppnådde både vekst og et godt økonomisk resultat i Instituttet har deltatt aktivt i Forskningsrådets arbeid med å utforme innholdet i det nye energiprogrammet RENERGI, og SINTEF-gruppen har oppnådd en sterk posisjon innenfor EUs omfattende forskning på renseteknologi for kull- og gasskraft. Det er satset betydelige egne midler i kompetanseutvikling, og instituttet står derfor godt rustet når det gjelder å utføre nyttige oppdrag for kundene i årene som kommer. Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er et allmennyttig forskningsinstitutt som samarbeider med NTNU til støtte for den forskning og undervisning som naturlig har tilknytning til selskapets virksomhet. Selskapet tilstreber god kontakt med bransjeorganisasjoner i næringsliv innenfor sitt virkeområde. Selskapet deler ikke ut utbytte. De ressurser som genereres gjennom virksomheten anvendes kun til realisering av selskapets og SINTEF-gruppens formål. Selskapet er lokalisert på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim med forretningsadresse Sem Sælands vei 11, 7465 Trondheim. Glimt fra faglige aktiviteter Instituttet har i løpet av de fire siste årene etablert seg som et av de fremste forskningsmiljøene i verden innen CO 2 renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttet koordinerer og leder denne virksomheten i SINTEF. Aktiviteten ved instituttet retter seg hovedsaklig mot fangst av CO 2 og omfatter både kompetansebyggende prosjekter finansiert av Forskningsrådet og industri samt en rekke industrifinansierte prosjekter. Videre leder instituttet prosjektet ENCAP innen CO 2 -rensing av kraftverk det største energiprosjektet i EUs rammeprogram. Instituttet har utviklet en teknologi for småskala produksjon av LNG. Teknologien er patentert i Norge og USA og har en rekke fordeler, blant annet trengs ingen kostbare spesialkomponenter. Det er bygget en operativ prototyp i laboratoriet som demonstrerer at teknologien er robust og pålitelig. Det er nå betydelig interesse for denne teknologien i en rekke markeder og innen flere bruksområder

5 Prototyp-anlegg for småskala produksjon av flytende naturgass. Typisk småskala produksjon av naturgass utenfor laboratoriet vil være 10 tonn LNG pr døgn. Foto: SINTEF Media. Storskala og småskala LNG-teknologi I de senere år har SINTEF Energiforskning sammen med NTNU og Statoil utviklet ny teknologi til storskala LNG-anlegget* på Snøhvit. Naturgassen nedkjøles til flytende form, og kan lagres og skipes ut i verden i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. LNG i flytende form gir interessante perspektiver for distribusjon av gass i Norge og Skandinavia. Gassen kan fraktes på mindre skip til ulike mottak langs kysten. Slik kan man betjene og bygge opp et marked som ikke er tilstrekkelig stort til å forsvare en investering i rør. Instituttet har også utviklet kostnads- og energieffektive anlegg for å produsere små mengder LNG, gjerne fra gass som ellers ville bli sluppet ut i atmosfæren eller brent som overskuddsgass. Teknologien har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt, blant annet fra Kina som har et sterkt økende energibehov. Bruk av LNG gir mye lavere forurensning enn bruk av kull. *) LNG (Liquified Natural Gas) - 3 -

6 Prototype-testing av miljøvennlige brennersystemer foregår i varmeteknisk laboratorium. Foto: Rune Petter Næss Innen prosjektene knyttet til direkte elektrisk røroppvarming for å forhindre plugg og hydratdannelse i oljerørledninger på bunnen av Nordsjøen, er laboratoriefasiliteter og kompetanse på egenskaper til elektrotekniske materialer for undervanns anvendelse betydelig styrket. I samarbeid med Nexans Norway og Statoil har dette blant annet resultert i helt ny undervanns høytemperatur kabeldesign. Nye superledende materialer gir muligheter til innovativ design av elektrotekniske komponenter. SINTEF Energiforskning har bygget opp praktisk kunnskap og erfaring omkring slike materialer. Spesielt arbeider instituttet med å utvikle et nytt super-lederbasert konsept for induksjonsoppvarming av aluminium pressbolt. Den nye metoden har potensial til å øke virkningsgraden i slike energikrevende apparater fra prosent til ca 90 prosent. Instituttet har utført flere oppdrag knyttet til nytteverdianalyser av ulike alternativer for forsterkning av det samkjørende kraftnettet, med spesiell fokus på kabelforbindelser til utlandet. Arbeidet har skapt økt interesse rundt instituttets energimarkedsmodeller og en videre utvikling av disse for en mer detaljert modellering av det europeiske markedet. Innen miljøaspektet ved vannkraften bidrar instituttet aktivt til å etablere grunnlaget for en faktabasert vurdering av hva som er gode fellesløsninger i en balansegang mellom miljøhensyn og behovet for mer produksjonskapasitet. En av instituttets forskere er på gjesteopphold ved Universitetet i Lyon for å knytte europeiske bånd innen dette området. Gjennom prosjektet Fremtidens innfrysningsbedrift for pelagisk fisk er det for første gang realisert en helautomatisk produksjonslinje for innfrysing av store volum fisk. Dette har resultert i høyere produktkvalitet og redusert kostnadene med 20 mill. kr pr år for bedriften, og dermed bidratt til økt konkurransekraft for norsk fiskeindustri. En stor del av vår grunnbevilgning på 6,0 mill. kr og interne strategiske midler på 10,0 mill. kr, til sammen 16,0 mill. kr, ble anvendt innenfor tverrfaglige prosjekter. I tillegg hadde instituttet 5,4 mill. kr i strategiske instituttprogram (SIP) som var finansiert av Forskningsrådet. Den samlede strategiske satsingen utgjorde dermed 21,4 mill. kr. Markedsarbeid I 2004 har instituttet jobbet målrettet med å forsterke sin sentrale rolle i EUs rammeprogram. Satsingen har blant annet ført til at instituttet søker om å være koordinator for to integrerte prosjekter med samlet budsjett på 56 mill. Euro. Søknadene har hittil mottatt gode tilbakemeldinger fra EU-kommisjonen. I 2003 startet et brukerstyrt prosjekt sammen med Statoil, Hydro og Forskningsrådet hvor hensikten er å utvikle neste generasjons kompakte LNG varmeveksler. Prosjektets mål er å kunne demonstrere den nye teknologien på nye LNG-utbygginger etter Prosjektet har en total ramme på 14 mill. kr og går over 4 år. Statoil, Hydro og instituttet er likeverdige partnere i prosjektet med like rettigheter til utnyttelse av resultatene. I 2003 ble det påbegynt et arbeid med å knytte tettere bånd mellom oljebransjen og vårt elkraftmiljø. Dette arbeidet har fortsatt i 2004 med stor grad av suksess. Miljøet har god kontakt både med oljeselskaper og leverandørindustri for oljesektoren og har en stor del av sine oppdrag fra denne sektoren. I 2004 har instituttet lykkes med å etablere et EU-prosjekt innen superledning der instituttet er koordinator. Prosjektet har et totalt omfang på 24 mill. kr og går over 3 år. 9 partnere deltar i prosjektet som har som mål å utvikle en induksjonsvarmer med superledende spoler for forvarming av Al pressbolt for ekstrudering. Sårbarhet i det nordiske kraftsystemet var et viktig prosjekt utført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd og EBL. Fokus var på energi- og effektsvikt, samt faren for store avbrudd. Prosjektet etablerte målestokker for disse truslene og beregnet verdiene. Det var en spesiell utfordring å finne målestokker som både var teknisk beregnbare og som folk flest forstod. Mange av rapportens anbefalinger gikk rett inn i de nordiske energiministrenes anbefalinger for oppfølging. Statkraft og SINTEF Energiforsknings FoU-avtale innen hydrologi og produksjonsplanlegging, vassdragsmiljø, tilstandskontroll og vedlikehold, samt nye fornybare energikilder er nå halvveis i sin løpetid. Avtalen er viktig for instituttet og har gitt grunnlag for etablering av gode samarbeidsmodeller mot store, strategiske kunder

7 Unike muligheter med CO 2 Norge er ett av få land som har mulighet for å skape en inntekt av CO 2 -håndtering. Ved å injisere CO 2 i oljefeltene reduseres utslippene til atmosfæren, samtidig som oljeutvinningen kan økes med anslagsvis 6 til 12 prosent. Foreløpig brukes vann eller naturgass som injeksjonsmiddel for å stimulere oljeproduksjonen, men CO 2 kan under gitte betingelser bedre vaske ut oljen fra porene i bergarten. Gjennom et fem-årig forskningsprosjekt med SINTEF i spissen, forsøker forskere nå å finne ut hvordan man kan bedre reservoarenes evne til å holde på CO 2 over tid. SINTEF Energiforskning hevder at det vil kreve store investeringer å bygge en infrastruktur rundt CO 2, og anbefaler at staten tar et første skritt og planlegger et selskap med ansvaret for innfanging, håndtering og injeksjon i CO 2 oljereservoarene

8 Energi- og effektsvikt og faren for store avbrudd er fokus i en sårbarhetsrapport utført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd og EBL. Foto: Mette K. Høiseth. Uvikling av kraftforsyning på havbunnen krever nye produkter og nye løsninger, som må prøves ut i laboratoriet. Her er forsker Are Bruaset ved en av trykktankene. Foto: Mette K. Høiseth. EBL Kompetanse er en betydelig aktør innen megling av forskningsprosjekt og koordinerer stor aktivitet innen deler av interessefeltene for elbransjen i Norge. EBL Kompetanse har fortsatt et godt grep om innsamling av midler fra bransjen. Deres posisjon i forhold til NFR synes å være noe svekket på grunn av reduksjon i kontingentmidler som kan prioriteres fritt. Vi ser derfor en utfordring i å opprettholde eksisterende nivå på elnettrelatert forskning. Instituttet har deltatt med en representant i interimstyret som utarbeidet programplanen for Forskningsrådets nye store satsing innen energi RENERGI. Instituttet er også aktivt med i RENERGIs foresight prosess som lager et beslutningsgrunnlag for det faste programstyrets kommende prioriteringer. Utforming av markeder og infrastruktur for sluttbrukerintegrering i energimarkedet, håndtering av restriksjoner i det samkjørende nordiske kraftnettet og videreutvikling av energimarkedsmodeller utgjør fortsatt et møtepunkt for instituttets og RENERGIs interesser. I tillegg er energi-satsingen til Forskningsrådet nå kraftig utvidet mot distribuert produksjon. Instituttet har siden 2001 bygd opp kompetanse på enkeltfelt innen hydrogen, primært rettet mot flytendegjøring for transport/lagring, forbrenning og integrasjon i eksisterende elnett i tett samspill med øvrige deler av SINTEF. I 2004 oppnådde instituttet finansiering fra Forskningsrådet for ytterligere fem års satsing innen flytendegjøring av hydrogen. Eksternfinansiert prosjektaktivitet innen forbrenning av hydrogen var 5,5 mill. kr i Instituttets administrerende direktør ledet det nasjonale regjeringsoppnevnte Hydrogenutvalget, som leverte sin innstilling våren Det er lagt ned et betydelig arbeid for å få på plass fornyet aktivitet for industri og næringsliv innen klimatisering av bygninger. Ved etableringen av vårt klimatekniske laboratorium ble det invitert industri og næringsliv til medlemskap i laboratoriet. Avtaler med de største aktørene er på plass, og Forskningsrådet har bevilget et kompetansebyggende prosjekt på 7,5 mill. kr. Instituttet har i løpet av året forankret sin gode forbindelse med Fiskeri og havbruks-næringens forskningsfond. Et større prosjekt innen innemiljø i fiskeforedlingsbedrifter er startet. Innen denne bransjen er sykefraværet svært høyt grunnet ensidige arbeidsoperasjoner og et kaldt og vått arbeidsmiljø. Et målbevisst arbeid mot markedet har gitt en høy ordrereserve ved inngangen til det nye året og situasjonen ser lys ut for det kommende året. Bransjekontakt SINTEF Energiforskning har et formalisert faglig samarbeid med flere bransjeorganisasjoner, som EBL, TBL Elektro, Norsk kjøleteknisk forening, Kulde- og varmepumpeentreprenørenes forening, Norsk VVS teknisk forening og Norsk bioenergiforening. Det nyopprettede avvanningslaboratoriet gir også en omfattende bransjekontakt mot næringsmiddelindustrien. TBL har tatt initiativet til etablering av Teknologisk Møteplass, hvor EBL, Forskningsrådet og noen utvalgte store industriselskaper deltar i tillegg til SINTEF Energiforskning. Intensjonen er å skape en arena der leverandørindustri, brukere og forskningsmiljø møtes og kan bearbeide ideer og strategier innenfor FoU. Instituttet har sammen med EBL tatt initiativ til EFIKS 2005 en nyskapning av en konferanse med hovedhensikt å samle kraftbransjen i Trondheim for å vise fram Gløshaugen-miljøet i hele sin bredde. Gjennom styredeltakelse i Norsk kjøleteknisk forening har instituttet vært med å forme etableringen av Kulde- og varmepumpebransjens informasjons- og kompetansesenter. Instituttet gir ut bladet Xergi 4 ganger i året med en spredning på 4000 eksemplar. Internasjonal virksomhet Instituttet har en omfattende virksomhet innenfor internasjonale organisasjoner som SATS, CENELEC, CIGRE, CIRED, IEA, IEC, IEEE, IGU, IIR, UNEP, EURELECTRIC. Den økonomiske støtten fra EBL, Enova og Forskningsrådet er av stor betydning for denne viktige aktiviteten. Instituttet deltar som norsk representant i IEA-Bioenergi og ThermoNet, som er et europeisk nettverk innenfor pyrolyse og gassifisering av biomasse. Selskapet er også aktivt innenfor interessegruppene European Working Party on Drying og Network of Industrial Ventilation

9 Sårbarhet og sikkerhet i kraftsystemet For å kunne diskutere sårbarhet og sikkerhet i kraftsystemet, trenges det felles målestokker. En stor utfordring er å definere hva som skal oppfattes som en kritisk situasjon. Blir energisvikt en kritisk situasjon først når vi går tom i magasinene og ikke kan dekke etterspørselen, eller er det en kritisk situasjon når el-regningen øker med mer enn kroner i løpet av vinteren? Hvor går grensen for hva som er akseptabelt? Finansiert av Nordisk Ministerråd har SINTEF Energiforskning gjort analyser og prøvd å finne målestokker som både er teknisk mulig å regne på og som kan kommuniseres ut til politikere og folk flest. Høye priser kan ikke alene defineres som en kritisk situasjon, men når du får høye priser over lang tid som medfører en stor økonomisk belastning, så kan en definere det som en kritisk situasjon. SINTEF foreslår bedre samordning mellom de nordiske systemoperatørene om operativ drift, rammebetingelser og regelverk. De fleste av anbefalingene er i dag havnet på tiltakslisten til de nordiske ministrene. Høye spenninger og høyt trykk I SINTEF Energiforskning og NTNUs elkraftlaboratorier har vi lenge jobbet med høye spenninger og høye strømmer. Etter hvert som olje- og gassproduksjonen flytter ut på større havdyp og mer av prosesseringen flyttes ned på havbunnen, øker interessen for elkraft-teknikk også i oljebransjen. Dette kommer til syne i våre laboratorier, hvor vi gjør utviklingsprøver av ulike systemer for elkraftforsyning og -forbruk på havbunnen. Vår etablerte kompetanse på levetidsegenskaper for isolasjonsmaterialer, og spesielt vår kunnskap om vekst av vanntrær i polymerer, kommer godt med når materialene utsettes for store hydrostatiske trykk og temperaturvariasjoner. Det viser seg at nye og foreløpig ubeskrevne fenomen kan opptre under aldring i slike betingelser. Vi har derfor, i nært samarbeid med oppdragsgivere, investert i et ti-talls trykktanker hvor aldringsforsøk på komponenter og materialer kan utføres opp til 100 atmosfærers trykk og C. Noen av tankene kan også fylles med sjøvann, som under høy temperatur er svært korrosivt

10 Til høyre: Mjølkelva bringer med seg melkefarget breslam inn i hovedvassdraget og påvirker leveforholdene med redusert sikt og lavere temperatur. Foto: Atle Harby. Øvre del av vassdraget vil få vesentlig lavere vannføring hvis "Muligheter Helgeland" realiseres. Foto: Atle Harby. Instituttet har 13 fast ansatte forskere med utenlandsk opprinnelse fra henholdsvis Tyskland (2), Italia (2), Frankrike (1), Spania(1), Libanon (1), Russland (1), Nederland (1), Danmark (1), Sverige (1), Island (1) og Brasil (1). Disse har spesielle forutsetninger for å knytte forbindelser til sine hjemland. 1 forsker har vært på et 6 måneders langt utenlandsopphold i Frankrike. I tillegg har 1 forsker fra USA og 2 forskere fra Frankrike gjestet vårt miljø. I forbindelse med ansattes videreutdanning har 4 forskere hatt utenlandsopphold i Frankrike (6 mnd), Tyskland (6 mnd), USA (11 mnd) Instituttet hadde besøk av 14 utenlandske doktorstudenter og hovedfagstudenter. I juni var instituttet arrangør for "District Heating and Cooling" i Trondheim, en internasjonal konferanse med ca. 110 deltagere fra hele verden. Et EU-prosjekt initiativ innenfor CO 2 -innfanging arrangerte en konferanse med 55 deltakere fra 8 europeiske land. Samarbeidet med NTNU Samarbeidet med NTNU er et av våre største komparative fortrinn, og partene utnytter i stor grad felles ressurser som laboratorier, verksteder og instrumentservice, og er involvert i hverandres forskningsvirksomhet. Det legges stor vekt på samarbeidet knyttet til PhD-studium og laboratorieressurser. Det er i 2004 opprettet et nytt Geminisenter med tittel Elektrisk energi og energi-systemer. Dette er et samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Videre er det opprettet et nytt Senter for fornybar energi. Dette kommer i tillegg til to etablerte Geminisentra og Gasseteknisk senter. Vi har fortsatt et nært samarbeid med Energi- og miljøstudentene, og er hovedsponsor for linjeforeningen EMIL. Organisering og planarbeid Det er nedlagt et stort arbeid i å utvikle lagarbeid og gode arbeidsprosesser i instituttet. Dette har bidratt til å skape felles forståelse for virksomhetens utviklingspotensiale og samhandling for å utløse dette. Instituttet har jobbet målrettet i seks år sammen med professor Per Morten Schiefloe med å innføre verdibasert ledelse og samtidig bygge opp organisasjonsvett hos medarbeiderne. Organisasjonsvett bygger på en helhetlig forståelse av organisasjonen og egen rolle slik at man fatter de riktige beslutningene. Arbeidet med organisasjonsutvikling pågår løpende på alle nivå i organisasjonen. Dette arbeidet bygger på en forståelse av bedriftens intellektuelle kapital som summen av individuelle kunnskaper og ferdigheter i samhandling. På individnivå bygger instituttet opp kunnskap gjennom kurs i regi av SINTEFskolen, fag ved NTNU og lederutviklingskurs i regi av ErgoRunit i tillegg til kompetansebygging i prosjektene. Instituttets utviklingsplan ble revidert i 2003 og identifiserer åtte vekstområder hvor mesteparten av instituttets satsinger kanaliseres. Instituttet oppnådde meget gode resultater i SINTEFs arbeidsmiljøundersøkelse for SINTEF og en klar fremgang i forhold til tidligere år. SINTEF-gruppen har omorganisert virksomheten. SINTEF Energiforskning inngår nå som en enhet under konsernområdet Olje og energi sammen med SINTEF Petroleumsforskning. Instituttets leder er også leder av konsernområdet Olje og energi. Kvalitetssikring SINTEFs KS-system er implementert gjennom prosjektveiviseren som er et web-basert verktøy for alle prosjektledere. Kundetilfredshetsundersøkelser gjennomføres ved avslutning av større prosjekter og overfor nye kunder. Resultatene viser jevnt over høy grad av tilfredshet med våre produkter. Bygninger I samarbeid med NTNU er det utarbeidet en plan for å modernisere arealene som våre maskinorienterte fagmiljøer disponerer gjennom et tilbygg på taket av de varme-tekniske laboratoriene. Totalt er dette takarealet på over 3000 m 2, og byr på utmerkede muligheter for bedre integrasjon av fagmiljøene. Mulighetene for å realisere et tilbygg drøftes med ledelsen ved NTNU. Etableringen av et gassteknisk forskningssenter ved NTNU/SINTEF gjør dette ekstra interessant

11 Miljøtilpasset kraftutbygging på Helgeland? Muligheter Helgeland foreslår å overføre vann fra øvre deler av Vefsna til Røssvatn og utnytte det i eksisterende kraftverk i Røssåga som skal opprustes og ombygges. I tillegg foreslår utbyggerne et kraftverk i selve Vefsna-vassdraget. Det er Statkraft og Helgelandskraft som står bak prosjektene som vil gi om lag 1,5 TWh ny vannkraft. Inngrepene vil kunne medføre redusert vannføring og endret vanntemperatur i store deler av vassdraget. Reduksjonen i vannføring er størst øverst i vassdraget. Filosofien bak Muligheter Helgeland er først å se hvilke krav naturen og miljøet har til vannføring og deretter vurdere om overskuddet av vann kan høstes som vannkraft. Statkraft tok kontakt med SINTEF Energiforskning for å få hjelp til å sette tall på naturmiljøets krav. Vi har konsentrert oss om forhold for fisk i første omgang. SINTEF Energiforskning har i mange år samarbeidet med flere universitet og forskningsinstitutter for å utvikle og bruke simuleringsverktøy som blant annet Vassdragssimulatoren for å vurdere miljøvirkninger av vannkraft. I Vefsna var det naturlig å lage et anvendt FoU-prosjekt sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Laboratoriet for ferskvannøkologi og innlandsfisk ved Universitetet i Oslo (LFI). NINA og LFI hadde forskere med både lokalkjennskap til Vefsna og den riktige naturfaglige kompetanse. Det finnes en klar sammenheng mellom vannføring og vanntemperatur på den ene siden og virkninger på vandring, vekst, gyting og leveområder for fisk på den andre siden. Vassdragssimulatoren kan bruke hydrologiske inngangsdata for å forutsi disse virkningene med ulike mønstre for overføring av vann. Gjennom hele prosjektet hadde vi løpende kontakt med Statkraft for å endre når og hvor mye vann som kunne overføres. Etter hvert som spesifikke krav til vannføring og vanntemperatur for å sikre gode forhold for laks og ørret ble avdekket, ble Muligheter Helgeland justert. Muligheter Helgeland er fortsatt på skissestadiet og det er mye enklere å justere planene nå og vurdere hvordan en eventuell kraftutbygging kan ivareta krav fra miljøet. Med tilpasninger av når og hvor mye vann som kan overføres ble hovedkonklusjonen at en framtidig fiskebestand i Vefsna ikke vil bli truet av Muligheter Helgeland, men reduksjoner i bestanden må likevel forventes. Undersøkelsene og simuleringene dekker foreløpig ikke alle miljømessige konsekvenser av Muligheter Helgeland. Forhåpentligvis vil videre bruk av simuleringsverktøy med analyser fra en flerfaglig prosjektgruppe kunne tallfeste miljøkrav og vise hvilket overskudd det kan høstes fra. Dermed kan våre beslutningstakere få et godt faglig grunnlag til å bestemme om Vefsna kan utnyttes til energiproduksjon eller om den skal renne fri for nye inngrep

12 Til venstre: Fullskalaprøve av testrør ved Orkanger i forbindelse med kvalifisering av systemet for direkte elektrisk røroppvarming. Foto: Astrid B. Lundquist. Offshore-utlegging av rørledning med kabel for direkte elektrisk oppvarming som er installert på Åsgard-feltet. Foto: Statoil. Arbeidsmiljøet, ytre miljø og de ansatte Sykefraværet var på 3,8 prosent, som var en nedgang på 0,4 prosent i forhold til I samarbeid med NTNU, NVE, BKK Nett og Lyse Nett er det satt i gang en trainee-ordning. I 2004 ble 2 traineer ansatt for en periode på 2 år. Kom i Form -prosjektet har vært en suksess og glir nå over i en mer permanent modus. Fokus er på kunnskapsbygging om helse, felles måling av form og individuell veiledning. For andre år på rad ble instituttet vinner av sin klasse i den nasjonale sykkelaksjonen. Bedriften har et aktivt idrettslag som støttes økonomisk. Vi har bygd en helt ny kjemilab i Det er gjennomført omfattende risiko-vurderinger i alle laboratoriene og aktuelle tiltak er satt i verk. Det er gjennomført medarbeidersamtaler i alle avdelingene. Det har vært gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse i Tilbakemeldingene var bra, og avdelingene arbeider aktivt med resultatene fra undersøkelsen. Det er rapportert om en skade og ett tilløp til ulykke i Vår virksomhet medfører ikke forurensning av det ytre miljø som er i strid med lovens bestemmelser, og det foreligger ingen oppgaver i form av pålegg fra Arbeidstilsynet. Pr 31. desember 2004 var det 188 ansatte, hvorav 147 var universitetsutdannet, 11 ingeniører og resten teknisk og administrativt støttepersonale. 60 ansatte ved NTNU hadde avtalefestet samarbeid med instituttet. Kvinneandelen i selskapets ledelse er 38 prosent. Totalt på instituttet er kvinneandelen 24 prosent. Det legges vekt på å øke kvinneandelen ved nyrekruttering. Videre er man bevisst på å legge planer for utvikling av kvinnelige seniorer. Det vil også bli lagt vekt på å øke kvinneandelen i styret ved neste valg. Årsresultat Årets regnskap ble gjort opp med et overskudd på 9,26 mill. kr, som var 2,2 mill. kr lavere enn foregående år. Netto finansresultatet ble 3, 3 mill. kr. Driftsresultatet ble 5,96 mill. kr, som er 2,4 mill. kr lavere enn foregående år. Netto driftsinntekter økte med 6,6 prosent sammenliknet med fjoråret. Styret har ikke kjennskap til forhold inntrådt etter balansedagen som har betydning for bedømmelsen av selskapets økonomiske stilling. Overskuddet på 9,26 mill. kr overføres til annen egenkapital. Egenkapitalen vil etter dette være 129,25 mill. kr og utgjør 69,2 prosent av total kapital, hvorav selskapets aksjekapital er 7,54 mill. kr. Dette er et godt grunnlag for fortsatt drift, hvilket er lagt til grunn for regnskapet. Likviditetssituasjonen er tilfredsstillende, for øvrig henvises det til kontantstrømanalysen. SINTEF Energiforskning er i noen grad eksponert for valutasvingninger ved at 8 prosent av prosjektinntektene er i valuta, mens hele eller deler av prosjektkostnadene er i norske kroner. Eksponeringen er i hovedsak mot EUR og USD. For å avlaste denne risikoen benyttes terminkontakter i den aktuelle valuta. Videre opererer instituttet i et internasjonalt, konkurranseutsatt marked hvor flere av konkurrentene er lokalisert innenfor EURO-området. Sammen med SINTEF-gruppens medlemmer har SINTEF Energiforskning etablert en felles ordning for plassering av gruppens betydelige likviditetsreserver. Porteføljen plasseres i henhold til Regler for finansforvaltning av mai Forøvrig viser vi til årsregnskapet og note 2. Framtidsutsikter Energi og Miljø er viktige tema nasjonalt og internasjonalt, og det må forventes at betydelige FoU-ressurser vil bli kanalisert mot disse områdene i hele kjeden fra kilde til sluttbruker i årene som kommer. SINTEF Energiforskning har en fagprofil som står sentralt i dette bildet, noe som gir grunn til optimisme når det gjelder våre markedsmuligheter. Forskningsrådet vil fortsette med betydelig aktivitet innenfor energi-sektoren. Det forventes at oljebransjen vil øke sin FoU-virksomhet innen flere områder som er sentrale for instituttets virksomhet. Eksempler på dette er dypvannsteknologi og LNG. Instituttet har historiske tradisjoner innenfor LNG som er et teknologiområde i sterk vekst på verdensbasis

13 Internasjonal kompetanse på kabler i havdypet SINTEF Energiforskning har undersøkt kabelmaterialer som kan brukes under høye vanntrykk og temperaturer både i eksterne prosjekter og gjennom et selvfinansiert forskningsprosjekt. Det har gitt forskerne unik kunnskap på et felt hvor det er mangel på internasjonal kompetanse. Denne kompetansen blir stadig mer aktuell i norsk oljeindustri siden stadig flere undervannsaktiviteter krever store mengder elektrisk energi. Det stilles ekstreme krav til komponenter og materialer. Ormen Lange-feltet skal for eksempel bygges ut plattformløst på 1100 meters dyp. Installasjonen skal forsynes med kraft over avstander på ca tolv mil. En havarert høyspenningskabel på 1000 meters dyp koster rundt 50 mill. kr å reparere, mens produksjonsstansen i samme forbindelse kan gi økonomiske tap i milliardklassen. Teknologiutvikling på dette området bør derfor være en prioritert oppgave i Norge

14 SINTEF Energiforsknings styre i 2004 Fra venstre: Gerard Doorman, Erling Ildstad, Ingvald Strømmen, Knut C. Gjermundsen, Solfrid Johansen, Steinar Bysveen (leder), Hanne Lekva, Sverre Aam, Kjell Bjørløw-Larsen og Gunnar Berg. Gunnar Sand var ikke tilstede. Kraftbransjen fortsetter sin ordning med satsing på fellesfinansiert FoU gjennom EBL, selv om denne har blitt trappet noe ned de siste årene. Det blir viktig å samarbeid med EBL om å styrke kraftbransjens syn på betydningen av å satse på FoU. Leverandørindustrien til kraftsektoren har tatt initiativ til etablering av Teknologisk møteplass for å fremme samarbeid mellom leverandørindustri, kraftbransjen, forskningsinstitutt og Forskningsrådet. Instituttet deltar aktivt for å utnytte dette som en mulighet. Instituttet har solid faglig fundament for å bidra innenfor fremtidsrettede områder som hydrogenteknologi, nye fornybare energiteknologier, beslutningsstøtte i energimarkedene, effektiv energibruk, CO 2 -fangst og miljøspørsmål knyttet til energisektoren. Norge har inngått avtaler med både USA og Japan som kan danne grunnlag for fremtidig forskningssamarbeid på energiområdet. EUs offensive satsing på energiforskning gir også et godt grunnlag for internasjonalt samarbeid. I fremtiden blir det viktig med omstilling og konsentrasjon om områder hvor instituttet er eller kan bli fremragende i internasjonal målestokk. Det blir også viktig å knytte riktige allianser nasjonalt og internasjonalt. Våre kunder vil i stadig sterkere grad orientere seg mot de beste miljøene på den internasjonale forskningsarenaen. Dette er både en utfordring og en stor mulighet for instituttet. Takk Styret retter en takk til ledelsen og ansatte for et vel gjennomført år som har gitt gode resultater så vel faglig som økonomisk. Vi har mulighet for vekst innenfor kuldeteknikk ved en økt norsk satsing på fiskeri og havbruk

15 Resultatregnskap tall i hele tusen Driftsinntekter og -kostnader Eksterne prosjektinntekter Forskningsrådsfinansierte prosjekter Grunnbevilgning Norges forskningsråd Andre inntekter Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Lønn, folketrygd og sosiale kostnader Avskrivninger Tap på fordringer 0 20 Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finansinntekter Årets resultat Overføringer Overført til egenkapital Balanse tall i hele tusen Eiendeler Anleggsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Vitenskapelig utstyr Driftsløsøre, inventar mv Langsiktige fordringer, konsern Pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer Omløpsmidler Oppdrag i arbeid Kundefordringer Kortsiktige fordringer, konsern Andre kortsiktige fordringer Aksjer Obligasjoner og andre verdipapirer Kontantar, bank Egenkapital og gjeld Egenkapital Aksjekapital Annen egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ansvarlig lån Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Kortsiktig gjeld, konsern Forskudd fra kunder Annen kortsiktig gjeld

16 B-blad Returadresse: SINTEF Energiforskning AS 7465 Trondheim SINTEF Energiforskning AS Adresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Sem Sælands vei 11 Telefon: Design og fremstilling: SPIN Reklamebyrå, Trondheim Foto side 1: Mette K. Høiseth, side 12: Roger Bjerkan Trykk: Lade Offset AS