(Gröna Studenters logo i juni. 14. september er det valg i Sverige, og på møtet får vi høre et foredrag om likestillingspolitikk.)

Transkript

1 (Gröna Studenters logo i juni. 14. september er det valg i Sverige, og på møtet får vi høre et foredrag om likestillingspolitikk.) LANDSSTYREMØTE 2 SAKSPAPIRER

2 Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 6. september 2014 Fra Arbeidsutvalget SAKSLISTE LS Møtedato: september Møtested: Maridalen skole Møtetid: Møtekonstituering 019 Godkjenning av innkalling V 020 Valg av ordstyrer og referent V 021 Godkjenning av forretningsorden V 022 Godkjenning av dagsorden V Beretningssaker 023 Fylkenes runde O 024 Arbeidsutvalgets beretning O 026 Internasjonalt Utvalgs beretning O 027 Beretningsdebatt D Behandlingssaker 2

3 028 Budsjettet D v/ Anders Skyrud Danielsen, generalsekretær 029 Lokallagshåndbok D v/ Anders Skyrud Danielsen, generalsekretær 030 Valg av valgkomité V v/ Anders Skyrud Danielsen, generalsekretær 031 Strategisk valgkamputvalg O v/ Anna Serafima Svendsen Kvam, arbeidsutvalgsmedlem 032 Søndagsåpne butikker V v/ John Slinning Jannesson, internasjonal kontakt 033 Bosetting av flyktninger V v/ Andrea Søgnen Tveit, arbeidsutvalgsmedlem 034 Grønn LHBTQ-politikk V v/ John Slinning Jannesson, internasjonal kontakt 035 Status arbeidsplan D v/ Lage Nøst, talsperson 036 Grønn Ungdoms høstkampanje O v/ Grønn Ungdoms talspersoner Deretter møtekritikk O er orienteringssaker D er debattsaker V er vedtakssaker 3

4 Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Fra Arbeidsutvalget Dato 5. september 2014 Saksnr. LS VALG AV VALGKOMITÉ Bakgrunn Valgkomiteen er det organet i Grønn Ungdom som har ansvar for å utlyse og innstille på de vervene som skal velges av landsmøtet. På LS bestemte landsstyret at vi skulle velge valgkomité på LS-2 etter innstilling fra AU. Under diskusjonen kom det fram at vi skulle legge omtrent de samme prinsipper til grunn for dette valget som de foregående valg. Landsmøtet i 2014 vedtok vedtekter for Grønn Ungdoms valgkomité som regulerer og utgjør valgkomiteens mandat. Det vil allikevel drøftes litt arbeidsmåte og mandat i dette saksframlegget, ettersom vi har valgt å forholde oss til tidligere års praksis. Valgkomiteens mandat og arbeid Valgkomiteen har som jobb å innstille på samtlige av de vervene som skal velges på landsmøtet i Det innebærer et nytt arbeidsutvalg, en kontrollkomité og en valgkomité. I tillegg skal valgkomiteen legge fram hvilke mennesker som har søkt på å ta del i Grønn Ungdoms delegasjon til MDGs landsmøte. Men disse direktevelges av landsmøtet uten innstilling. 4

5 Valgkomiteen skal også innstille på om Grønn Ungdoms landsmøte bør velge ledelsesmodell eller talspersonmodell. En valgkomité for Grønn Ungdom får i oppgave fra landsstyret å lyse ut vervene. Dette gjøres som regel best gjennom en medlemsmail og muligens direkte oppfordringer til å søke til noen spesielt utvalgte og aktuelle kandidater. Valgkomiteen skal deretter gjennomføre intervjuer av alle aktuelle personer. Disse vil gjerne inkludere, men bør ikke begrenses til, sittende fylkesledere, kandidater til verv, sittende arbeidsutvalg og ansatte. Intervjuer vil være mest nærliggende, men valgkomiteen står fritt til å velge sin egen arbeidsmåte. Valgkomiteer i Grønn Ungdom har erfart at den beste måten å gjennomføre sitt arbeid på er å konstituere seg selv med tydelige ansvarsfordelinger og ett medlem som koordinerer arbeidet. Det er ikke tradisjon for at dette gjøres av landsstyret i Grønn Ungdom, eller at det tydelig kommer fram i den eksterne kommunikasjonen til valgkomiteen hvem av deres medlemmer som koordinerer eller leder det interne arbeidet i komiteen. Valgkomiteen bør straks etter valget finne sammen og lage en tidsplan for framdriften til arbeidet. Prosessen med valg av våre fremste tillitsvalgte er muligens det aller viktigste organisasjonen foretar seg, og har stor betydning for hvordan vi blir representert utad i året som kommer. Det er derfor viktig at dette arbeidet utføres med en viss ærbødighet og presisjon, og at den foregår i ro og mak. Valgkomiteen skal gjøre sin innstilling kjent for arbeidsutvalget senest 3 uker før landsmøtets møtestart i Kriterier for valg I alle organisasjoner er valgprosesser kilde til vanskelige avgjørelser og risikoen for personkonflikter er stor. En valgkomité som består av kompetente og erfarne mennesker er viktig for at nødvendige prosesser foregår på en god måte. Alle er tjent med en valgkomité som alle har tillit til. Dersom medlemmene av valgkomiteen har personlige interesser i valget kan denne tilliten trues. Dette arbeidsutvalget har derimot gått bort fra tradisjonen vi har hatt så langt med at valgkomiteen i størst mulig grad består av eksterne ressurspersoner. Dette gjør vi først og fremst fordi Grønn Ungdom begynner å bli en så sterk organisasjon at vi har mer enn nok kompetanse og erfaring å hente fra egne rekker. I tillegg ser vi det ikke som heldig at arbeidsutvalgets personlige nettverk skal ligge til grunn for valg av valgkomiteen. Vi har derfor i 5

6 størst mulig grad forsøkt å finne mennesker som tidligere har hatt tunge tillitsverv i Grønn Ungdom, eller andre organisasjoner, men med medlemskap i organisasjonen. Etter hvert som flere og flere ønsker våre fremste verv, da disse både er lønnet og gir et vesentlig nettverk og relevant arbeidserfaring, ser vi oss tjent med å holde interne prosesser interne. Denne gangen har 4 av 5 innstilte kandidater direkte bakgrunn, og hovedtyngden av sin erfaring, fra Grønn Ungdom. Den siste er medlem i partiet, og har tidligere bodd i kollektiv med Jarle Fagerheim, som var en av Grønn Ungdoms (og MDGs) viktigste historiske organisasjonsbyggere. Dette har gitt han en viss innsikt, men han har sin erfaring som tidligere leder av Noregs Målungdom. Dette anser arbeidsutvalget som en styrke, og vi er heldige som kan få vedkommende med på laget. De viktigste kriteriene for denne innstillingen har vært kandidatens innsikt i Arbeidsutvalgets arbeid, og hva som fungerer eller ikke fungerer der. Det er også lagt vekt på at kandidatene skal ha innsikt i og erfaring fra forskjellige perioder i Grønn Ungdoms nyere historie. I tillegg representerer kandidatene litt ulike miljøer. Vi er allikevel klar over at det blir kunstig å snakke om at vi har flere miljøer i en så liten organisasjon som Grønn Ungdom. Vi har allikevel forsøkt å finne mennesker som både mener det sittende arbeidsutvalget har foretatt riktige og uriktige prioriteringer i denne kritiske tiden vi har vært gjennom som nytt ungdomsparti blant stortingspartiene. Kandidatene har også et sterkt nettverk i det norske grønne miljøet. Presentasjon av kandidatene Kristian Normand Kristian er 27 år og kommer fra Jessheim. Han jobber for tiden som utviklingsansvarlig i Ludens Reklamebyrå. Tidligere har han sittet i tre og et halvt år i Arbeidsutvalget til Grønn Ungdom, og ett og et halvt år i Arbeidsutvalget til FYEG (Federation of Young European Greens). Han har også hatt litt diverse verv i MDG, som for eksempel styremedlem i Akershus og vara til kontrollkomiteen. Kristian er også aktiv i MDGs internasjonale utvalg og i strategigruppen til FYEG. Ida Karina Kann Ida er 25 år og kommer fra Ski. Hun studerer til å bli realfagslektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun har sittet i Arbeidsutvalget i Grønn Ungdom i tre år, de to første som økonomiansvarlig, og siden som talsperson. For tiden sitter hun i koordineringsgruppa til Ås kooperativ. Vebjørn Sture [på kandidatens eget ønske er presentasjonen på nynorsk] Vebjørn er 26 år og kjem frå Stavanger. Han har fagbrev som snikkar og studerer nordisk på Universitetet i Oslo. Vebjørn har nærare ti års fartstid frå Norsk Målungdom, dei to siste som leiar, og har elles hatt ulike tillitsverv i Kringkastingsringen, Noregs Mållag og 6

7 Bondeungdomslaget i Oslo. Han har også arbeidsrøynsle frå skuleverket, Elevorganisasjonen og Samlaget. Veslemøy Waage Veslemøy er 17 år, kommer fra Oslo og holder for tida på med å fullføre vgs på Oslo katedralskole. Hun er valgt som styremedlem i UngOrg, som er en paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo, og som medlem av nominasjonskomiteen til Oslo MDG. Fra GU har hun bakgrunn som tidligere leder av Oslo GU i perioden 2013/2014 og hadde blant annet en sentral rolle i skolevalgkampen i Oslo i Sara Marie Blichner Sara er 25 år og kommer fra Ås. Hun studerer for tiden for å kvalifisere seg til en master i oseanografi og meteorologi. Hun har sittet i Arbeidsutvalget i Grønn Ungdom i ett og et halvt år og har sin organisasjonserfaring primært derfra. Hun er interessert i og har en mastergrad i matematikk og har jobbet mye med matematikkundervisning. Forslag til vedtak F1: Kristian Normand, Ida Karina Kann, Vebjørn Sture, Veslemøy Waage og Sara Marie Blichner velges til Grønn Ungdoms valgkomité i 2014/2015. Med vennlig hilsen Anders Skyrud Danielsen, Generalsekretær Oslo, 5. september

8 Til Landsstyret Kopi til Sentralstyret Fra Arbeidsutvalget Dato Saksnr. LS SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Bakgrunn Idag får butikker i utgangspunktet ikke ha åpent på søndager. Det er gjort unntak for butikker med et areal mindre enn 100 km 2 og typiske turiststeder. 1 For to år siden begynte Danmark med søndagsåpne butikker. Sverige og Finland har hatt søndagsåpne butikker enda lenger, og nå har den norske regjeringen varslet at de vil endre lovverket slik at butikker kan ha åpent på søndager. Miljøpartiet De Grønne/Grønn Ungdom har ikke programfestet om vi er for eller mot søndagsåpne buktikker, men Stortingsgruppen har uttalt at de er imot. Grønn Ungdom har samme politiske program som Miljøpartiet De Grønne og har i stort sett samme politikk. Vedtektene åpner dog for at Grønn Ungdom kan vedta egen politikk som er gyldig frem til neste revidering av de politiske programmene i MDG. Drøfting Prinsipprogrammet Miljøpartiet De Grønne er tilhengere av mangfold og personlig frihet, i prinsipprogrammet står det: Mangfold er en forutsetning for å finne nye løsninger på kollektive og individuelle utfordringer. Vi grønne mener at alle mennesker har rett til å foreta egne valg, uttrykke seg fritt og forme egne liv men med respekt for andres liv og behov. Denne friheten 1 8

9 omfatter de sosiale, kulturelle, intellektuelle og åndelige aspektene i et menneskes liv, så vel som de materielle. Videre heter det: Vi setter personlig frihet høyt, men da en grønn frihet der solidaritet og medfølelsesetter grensene for individuell frihet ikke omvendt Det går å tolke dette som en støtte i til søndagsåpnebutikker, ved å mene at gjeldende ordning er en innskrenking i den personlige friheten og menneskers rett til å foreta egne valg. Det går også an å mene at vi burde være for søndagsåpent på bakgrunn av mangfoldet av mennesker, da det for en del mennesker passer best å handle på søndager. Samtidig så er det mulig å mene at individets frihet til å ha en kjøpefri dag i uken taler for at vi burde være imot søndagsåpent. Miljøpartiet De Grønne er kritiske mot konsum og kommersiallisering, i prinsipprogrammet står det: Grønn økonomi forutsetter at økologiske og sosiale hensyn settes foran kommersielle interesser. På bakgrunn av dette går det å mene at vi er mot søndagsåpnebutikker. Befolkningen Meningsmålinger viser at flertallet i befolkningen er i mot søndagsåpent. 2 George Gooding skriver i det konservative tidskriftet Minerva at målingene variere mye og kritiserer dem for å være laget i julehandelen. 3 Men alle målingene viser flertall mot søndagsåpent, også de som ikke er laget i julehandelen. Fagforeringene og de ansatte Fagforeningene og de ansatte er imot søndagsåpent, de verner om det ansattes fri dag. 4 Også her er George Gooding kritisk, han viser til tall fra SSB som viser at ca 25 % av arbeidstakerne allerede jobber på søndager og at 35 % jobber på lørdager. Gooding mener at antallet søndagsjobbere ikke vil øke til mer enn 35 % av arbeidstakerne. Han mener også at dette vil skape flere jobber for studenter og arbeidsinnvandrere

10 Erfaringene fra Danmark viser at søndagsåpent har ført til at færre ansatte kan leve an lønnen, butikkene har ansatt flere uutdannende salgsassistenter på deltid til lavere lønn. 5 Arbeidsgiverne De store dagligvarekjedene er imot og advarer mot høyere priser. 6 I en undersøkelse fra organisasjonen Lederne sier 70 prosent av butikksjefene nei til søndagsåpent, NHO Handel er også motstandere. Følgende står å lese i en pressemelding fra Miljøpartiet De Grønnes stortingsgruppe: Rapporten fra bransjeorganisasjonen Virke konkluderer med at: - mange distriktsbutikker vil går fra pluss til minus dersom regjeringen får det som den vil og fjerner forbudet mot at matbutikker kan holde åpent på søndager - lønnsomheten for distriktsbutikker vil halveres - enten på grunn av lønnskostnader eller fordi butikken taper i konkurransen mot andre dersom den velger å holde søndagsstengt. - Det vil koste dagligvarehandelen mellom 1,7 og 2,5 milliarder kroner i året å holde søndagsåpent. - Det spås en prisøkning på norske matvarer på én prosent. Professor Arne Nygaard ved Handelshøyskolen BI mener og at søndagsåpent vil være bra for konkurrensen og føre til lavere priser, flere og bedre produkter. 7 George Gooding mener NHO er imot søndagsåpent fordi det vet at de må ta regningen selv. I Miljøpartiet De Grønnes prinsipprogram står det følgende om lokalsamfunn: Det er viktig at alle lokalsamfunn har en god infrastruktur med skoler, butikker, bedrifter, boliger, veier, gang- og sykkelveier og kollektivtilbud Miljøet I pressemeldingen fra stortingsgruppen står det også: Rapporten fra Handelens samarbeidsutvalg, utført av analysebyrået Damwad, konkluderer med at: - Utslippene av klimagasser anslås å øke med tonn CO2 per år. Blant mange andre, store konsekvenser. - For å slippe ut så mye klimagasser hvert år som detaljhandelen kommer til å gjøre med søndagsåpne butikker, må en 3,5 mil lang konvoi av 1814 lastebiler kjøre rundt jorda eller 97 passasjerfly fly rundt jorda én gang

11 - Bare transporten av ansatte anslås å øke med hele 10 prosent, tilsvarende 74 millioner kilometer i året. - Energiforbruket anslås å øke med 10,6 prosent. Hvorfor søndag? Søndag er fri dag i kristen tradisjon. Det går an å stille spørsmålstegn ved om vi som sekulært parti burde låse oss til å ha stengt på søndager, og ikke en annen dag i uken. Saksutreders mening Prinsipprogrammet alene gir ikke svar på om vi er for eller mot søndagsåpent. Friheten til å ha en kjøpefri dag i uken veier tyngre enn friheten til å kunne handle syv dager i uken. Vi er for livskvalitet og vil bygge et samfunn på andre verdier enn shopping, det er derfor naturlig å være mot søndagsåpent. Miljø og distriktene ser ut til å være de store taperne hvis butikkene får holde åpent på søndag. Grønn Ungdom har bærekraft som grunnlag for all politikk, og er for levende lokalsamfunn. Vi bør være imot søndagsåpent. Det er ikke noen grunn til at den kjøpefriedagen ikke kan være på en annen dag i uken enn søndag. Punkter til diskusjon Er vi for eller mot søndagsåpent? Om vi konkluderer med at vi er mot søndagsåpent, altså for en kjøpefri dag i uken, hva er det som sier at denne kjøpefrie dagen må være på akkurat søndag? Forslag til vedtak F1: Grønn Ungdom er for en kjøpefri dag i uken, og vil ikke åpne for uinnskrenket handel syv dager i uken. F2: Grønn Ungdom presiserer at denne ukedagen ikke trenger å være søndag. Med vennlig hilsen John Slinning Jannesson Internasjonal kontakt 11

12 Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Fra Arbeidsutvalget Dato 5. september 2014 Saksnr. LS BOSETTING AV FLYKTNINGER Bakgrunn I dag har vi en ordning der kommunene selv får bestemme hvor mange asylsøkere de vil bosette. Realiteten av denne ordningen er at asylsøkere med innvilget asyl sitter på mottak og venter på å bli bosatt. Tallet på asylsøkere er et tall i vekst, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anslår at vi i snitt kommer til å måtte bosette rundt asylsøkere årlig fremover. Dette er en problematikk Grønn Ungdom ikke ennå har tatt direkte stilling til. Etter ønske fra Grønn Ungdom Sør-Trøndelag om mer politikk på dette feltet er denne saken satt opp til diskusjon på Grønn Ungdoms LS-2. Drøfting Når du søker asyl er det på grunn av ulevelige tilstander der du kommer fra, og de fleste som søker asyl i Norge er på flukt fra krig og diktatur. Det er et fåtall av verdens befolkning på flukt som kommer til Norge. Av dem er det 65 % som får oppholdstillatelse. Det kan ta lang tid å få oppholdstillatelse da alle opplysninger en asylsøker oppgir skal sjekkes opp mot fakta. I løpet av denne prosessen blir en asylsøker sittende og vente. Det er ikke «vits» i å integrere en asylsøker før vi vet om de får søknaden godkjent, og om hen faktisk vil være verdt investeringen. Når livet endelig begynner igjen, er det uholdbart at vi lar asylsøkere bli igjen på 12

13 et mottak. Jo raskere en asylsøker får undervisning i norsk, mulighet til skolegang eller mulighet til å arbeide og å finne sosial tilhørighet, jo raskere vil asylsøkerens liv begynne igjen. Alt dette beror på at asylsøkeren får et sted å bo. Dersom du er økonomisk selvstendig har du mulighet til å flytte dit du vil så fort søknaden er innvilget. Dette løser ikke det største problemet, som er det at de med mest behov for vår hjelp blir sittende igjen på mottaket. Det største hinderet for kommunene når det gjelder å ta imot flyktninger med innvilget asyl er det økonomiske aspektet. Det koster penger å integrere flyktninger i samfunnet, og jo mer behov for hjelp en flyktning har, jo dyrere er hen for kommunen. Til tross for at kommuner får integreringstillegg for hver bosatte person som skal dekke utgifter til bosetting og integrering, og til tross for at den Blå-Blå regjeringen styrket integreringstillegget med over kroner i statsbudsjettet som ble lagt frem i fjor, melder kommunene at det fremdeles er trangt om midlene. I fjor sa hver fjerde kommune nei til å ta imot flyktninger. En ting en kan diskutere er hvorvidt kommunene har for lite penger og om det bør gjøres en nasjonal omdisponering av midler. En annen ting er hvorvidt kommunene selv bør ta ansvaret for å omdisponere sine midler. Bør et menneske på flukt stå i kø fordi en kommune vil ha utendørs fotballbane om vinteren? Et annet problem når det gjelder integreringen av flyktninger er den fremstillingen de får. I mange små kommuner, det er for det meste de som ikke vil ta imot flyktninger i utgangspunktet, er begrunnelsen, etter økonomisk kapasitet, frykten for kriminell virksomhet. Dette er en skeiv fremstilling av flyktninger og ofte har media mye av grunnen for at dette er det inntrykket folk sitter inne med. De fleste tall viser at asylsøkere står bak under 1 % av alle oppklarte lovbrudd i landet. Vi må bestemme oss for hvorvidt vi skal ta utgangspunkt i at nordmenn har det mindre trygt så lenge denne ene prosenten kriminelle asylsøkere er på frifot i det ganske land, eller om problemet egentlig ligger et helt annet sted. Til tross for de holdningene som finnes, og som NOAS belyser på sin nettside bliklokere.no, er majoriteten av nordmenn fremdeles positivt innstilt til innvandrere. En kan gå ut ifra at dette ikke er takket være media, men snarere fordi majoriteten av nordmenn evner å se verdien av andre mennesker og andre kulturer. Saksutreders konklusjon Det er stikk i strid med Miljøpartiet de Grønnes prinsipper at flyktninger som har fått innvilget asyl ikke skal bli tatt imot av kommunene. Det er en klar mangel på medmenneskelighet når flyktninger kun blir sett på som en kostnad og ikke en verdi. Det er kun en brøkdel av verdens flyktninger som søker om asyl i Norge, og når de først kommer hit skal vi ta de imot på en verdig måte. Kommunene må gjøre integrering av flyktninger til en prioritetssak, og heller omdisponere budsjettet sitt dersom de har dårlig råd. En eventuell mangel på penger er ikke en god nok unnskyldning. Libanon og Jordan har ikke råd. Norge har råd. 13

14 Forslag til vedtak F1: Alle kommuner i Norge må ta imot flyktninger i tråd med IMDis anmodninger. F2: Fylkes- og lokallagene i Grønn Ungdom krever at Miljøpartiet De Grønne i sine lokale programmer følger IMDis anmodninger om bosetting av flyktninger. Kilder: Med vennlig hilsen Andrea Søgnen Tveit, Arbeidsutvalgsmedlem Oslo, 5. september

15 Til Kopi til Fra Dato Saksnr Landsstyret Sentralstyret Arbeidsutvalget LS RESOLUSJON: GRØNN LHBTQ-POLITIKK 15

16 Bakgrunn Grønn Ungdom har hatt mye fokus på LHBTQ (Lesbiske, Homofile, Bifile, Transpersoner og Queer) i organisasjonen i det siste. Samtidig har vi lite programfestet politikk på saksfeltet og et behov for bredde i politikken vår. Det er en god mulighet for å vedta ny politikk på saksfeltet. Se vedlegg: LHBTQ-ordliste for forklaring av LHBTQ begreper. Resolusjonern er laget på bakgrunn av politikk vedtatt av Grønn Ungdom, Skeiv Ungdoms politiske programmer og Miljöpartiets i Sveriges LHBTQ-politikk. Drøfting Levekår for LHBTQ-personer Slik skriver Helseetaten i Oslo om rapporten Seksuell orientering og levekår" (2013), fra barne-, ungdoms- og familiedirektøratet levekårene for LHBTQ-personer: Selv om resultatene viser at de fleste innenfor LHB-spekteret lever gode liv og har relativt sett få utfordringer knyttet til seksuell orientering, så viser også disse undersøkelsene at det er knyttet spesifikke utfordringer til det å representere en seksuell minoritet i Norge anno Likevel viser et mindretall tegn til marginalisering gjennom større symptombelastninger både når det gjelder somatiske lidelser og psykisk helseproblemer, lavere tilfredshet med livet, flere negative erfaringer på arbeids- og studiested og mindre åpenhet om egen seksuell orientering. Når det gjelder selvmordrelaterte forhold er LHB-gruppen fremdeles overrepresentert på statistikken over selvmordstanker og selvmordsforsøk. Befolkningens holdninger til lhbt-personer er en viktig leverkårfaktor. Rapporten viser at det er stor og økende oppslutning til lhbt-personer på generelt grunnlag, samtidig som negative holdninger og handlinger kan vises i konkrete situasjoner. Prinsipprogram De Grønne er tilhengere av mangfold, og i prinsipprogrammet står det følgende: Miljøpartiet De Grønne anser kulturelt mangfold som en betingelse for et grunnleggende fritt og vitalt samfunn. Mangfold er en forutsetning for å finne nye løsninger på kollektive og individuelle utfordringer. Vi grønne mener at alle mennesker har rett til å foreta egne valg, uttrykke seg fritt og forme egne liv men med respekt for andres liv og behov. Denne friheten omfatter de sosiale, kulturelle, intellektuelle og åndelige aspektene i et menneskes liv, så vel som de materielle. Å sikre mangfoldet krever gjensidig forståelse, respekt og aktiv beskyttelse. Mangfold beskytter mot intoleranse, ekstremisme og totalitære styresett, og er en uunnværlig kilde til inspirasjon og fornyelse. Det må imidlertid aldri benyttes som et påskudd til å stille spørsmål ved menneskerettighetene. Miljøpartiet De Grønne tar avstand fra negativ diskriminering. Vi legger til grunn at ingen samfunn eller kulturer er statiske og entydige, og at alle har potensial for positiv utvikling. Vi avviser forsøk på å sette alle fra et område eller en kultur i samme bås. Miljøpartiet De Grønne vil kjempe mot alle former for rasisme. Vi setter personlig frihet høyt, men da en grønn frihet der solidaritet og medfølelse setter grensene for individuell frihet ikke omvendt Solidaritet med alle verdens mennesker er også en grunnpilar i grønn politikk. De Grønne i andre land 16

17 I Europa er De Grønne partiene de mest progressive partiene på LHBTQ-politikk og har stor eierskap til saken. Kirken Det er mulig å mene at kravet om å la personer av likt kjønn få gifte seg i Den norske Krike ikke passer for et ungdomsparti og at separasjon av kirke og stat går begge veier. Saksutreders mening Arbeidsutvalget vet at denne linjen kan oppfattes som kontroversiell, men mener den er riktig og gir best livskvalitet for flest mennesker. Vi mener at et hvert menneskes rett til å definere seg selv, forme sitt liv og leve et liv fritt fra diskriminering er viktige prinsipper. Vi bør vedta ny LHBTQ-politikk og være ledende på saksfeltet i det politiske Norge i linje med våre søsterparti i Europa. Vi bør også mene at personer av likt kjønn skal få gifte seg i Den norske Kirke. Punkter til diskusjon Bør vi vedta ny LHBTQ-politikk? Bør vi mene at personer av likt kjønn skal få gifte seg i Den norske Kirke? Forslag til vedtak F1: Grønn Ungdoms landsstyre vedtar resolusjonen «Ti Grønne LHBTQ-slik den foreligger Vedlegg - LHBTQ-ordliste - Resolusjon: Ti Grønne LHBTQ-krav Med vennlig hilsen John Slinning Jannesson Internasjonal kontakt 17

18 LHBTQ-ORDLISTE (hentet fra LLH/Skeiv Ungdom. Du finner hele ordlisten på Homofil Person som kan bli forelsket og/eller bli seksuelt tiltrukket av noen av sitt eget kjønn. Begrepet omfatter både menn og kvinner, men brukes oftest om menn. Lesbisk Kvinne som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket av noen av sitt eget kjønn. Ordet lesbisk kom på banen i Norge på 60/70 tallet, og mange kvinner motsatte seg begrepet den gang fordi de mente det signaliserte at de var annerledes enn menn. Andre igjen mener det er viktig å bruke ordet lesbisk for nettopp å synliggjøre kvinnene, som ikke alltid har tatt eller fått så stor plass i den organiserte homobevegelsen. Bifil Person som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket av en person uavhengig av om denne er mann eller kvinne. En bifil identitet kan se svært forskjellig ut fra person til person. Alle bifile er ikke nødvendigvis like interesserte i begge kjønn, og følelsene kan også variere over tid slik at man periodevis er mer tiltrukket av menn, periodevis kvinner. Dette betyr ikke at man veksler mellom å være heterofil eller homofil. Heteronormativitet Innebærer at det heterofile forholdet mellom en mann og en kvinne, og det stereotype mannlige og kvinnelige kjønnsuttrykket, oppfattes som det normale, det gitte, det forventede. Dermed blir en annen seksuell orientering eller et kjønnsuttrykk som bryter mot kjønnsnormene oppfattet som unormalt, annerledes og rart noe som må diskuteres, forklares og stilles spørsmål ved. Heteronormativiteten er årsaken til at man må komme ut man må fortelle omgivelsene at man ikke er som forventet, at man ikke er heterofil. Queer Queer vokste fram som begrep i AIDS-aktivismen på begynnelsen av 90-tallet i USA. Heller enn å tilnærme seg det heteronormative samfunnet, ønsket mange å synliggjøre det skeive, seksuelle, provoserende og avvikende ved det å leve skeivt. 18

19 Queer er både en akademisk forskningsretning der man studerer det normale i stedet for det som avviker, og en aktivistisk bevegelse mot heteronormativitet. Queer-perspektiver innebærer å stille spørsmålstegn ved faste seksuelle identiteter. Skeiv Skeiv er en fornorsking av begrepet queer. Begrepet skeiv brukes ofte for å unngå å dele mennesker inn i kategorier basert på seksuell legning. Når man definerer seg som skeiv bryter man mot normer om kjønn og seksualitet, for eksempel ved å velge å ikke definere seg som lesbisk, hetero-, homo- eller bifil. Mange opplever skeiv som et inkluderende ord. LLHs ungdomsorganisasjon kaller seg for eksempel Skeiv Ungdom, og mange LLH-festivaler bruker ordet, for eksempel Skeive Sørlandsdager, Stavanger på Skeivå og Skeive Dager i Oslo. Samkjønnspar/likekjønnspar Et samkjønnspar er et par som består av to personer av samme kjønn. Begrepet brukes oftest av politikere og byråkrater for å beskrive par som består av to mennesker av samme kjønn. Uttrykket er mer korrekt å bruke enn for eksempel lesbisk par eller homofilt par, dersom man ikke vet hvordan personene definerer sin seksuelle orientering. Et ulikekjønnet par trenger ikke å være heterofilt, mannen eller kvinnen kan være bifil. Biologisk kjønn Utgjøres av biologiske faktorer som genitalier, kromosomer og kjønnshormoner. Kjønnsidentitet Den identiteten man har i forhold til kjønn slik det blir forstått av en selv og samfunnet. De fleste identifiserer seg med det kjønn som defineres etter fødsel, men ikke alle. Kjønnsuttrykk Måten man bevisst eller ubevisst uttrykker sin kjønnsidentitet på, slik at omgivelsene oppfatter hvilket kjønn man tilhører. Dette er noe alle gjør i større eller mindre grad, gjennom klær, hårfrisyre, sminke, kroppsspråk osv. Juridisk kjønn Samfunnets offisielle registrering av kjønn, fremst gjennom personnummer. Transperson Personer hvis utseende eller identitet uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt binære kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved å ikke definere definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transperson er et samlenavn som inkluderer blant annet transvestitter og transseksuelle. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. Transpersoner kan 19

20 være skeive, lesbiske, hetero-, bi- eller homofile. Det er individuelt i hvilken grad transpersoner ønsker behandling for å få kroppen mer i samsvar med kjønnsidentiteten. Ikke alle med diagnosen transseksualisme er komfortable med å innlemmes i paraplyen transperson og vil tituleres i henhold til det kjønnet de er etter behandling. Kjønnsbekreftende behandling Kirurgisk, hormonell, psykiatrisk eller psykologisk behandling som bidrar til at en person skal kunne leve i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet. Ordet kjønnsskifte oppfattes som lite respektfullt av mange transpersoner. Man har muligens endret biologisk kjønn, men kjønnsidentiteten er den samme. Kjønnskorrigerende er heller ikke et ord som bør brukes. Det sier implisitt at personen det dreier seg om er en slags feilversjon som må korrigeres. Kjønnsidentitetstematikk Personer med kjønnsidentitetstematikk inkluderer samtlige personer som erfarer, eller har erfart, ubehag knyttet til en eller annen form for motsetning mellom sin kjønnsidentitet og sitt biologiske kjønn. Det er også vanlig å bruke "transperson" som paraplybegrep for denne gruppen, men "personer med kjønnsidentitetstematikk" oppleves av noen som mer inkluderende. 20

21 TI GRØNNE LHBTQ-KRAV Grønn Ungdom mener at et hvert menneske skal ha friheten til å definere sin egen kjønnsidentitet, og har råderett over egen kropp. Vi ser positivt på utviklingen innenfor LHBTQ-feltet (Lesbiske, Homofile, Bifile, Transpersoner og Queer) de siste tiårene, men mener likevel at vi ikke kan slå oss til ro helt ennå. Den heterofile normen står fremdeles sterkt i vårt samfunn og de av oss som er LHBTQ-personer opplever hindringer og diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Grønn Ungdoms ti krav til en bedre LHBTQ-politikk 1. Stopp tvangssteriliseringen Personer som vil endre juridisk kjønn, slik at det samsvarer med kjønnsidentiteten deres, må idag gjennom en steriliseringsprosess uansett om de ønsker det eller ikke. Denne praksisen bryter med anbefalinger fra bl.a. Europarådet og Amnesty, og er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Vi krever at praksisen stanses umiddelbart og at økonomisk kompensasjon tilbys dem som allerede har blitt tvangssterilisert. 2. Styrk behandlingstilbudet Vi krever et bedre behandlingstilbud for transpersoner og mennesker med kjønnsidentitettematikk. Det må opprettes en uavhengig klageinstans for dem som får avslag på søknad om kjønnsbekreftende behandling. 3. LHBTQ-sertifiser helsevesenet Alle mennesker skal bli godt mottatt i møte med helsevesenet. Ansatte skal ha kunnskap om LHBTQ-tematikk og møte alle med respekt. En sertifisering betyr at en organisasjon arbeider strategisk fra et LHBTQ-perspektiv for ansatte og i møte med pasienter. Vi krever at helsevesenet LHBTQ-sertifiseres. 4. Styrk kompetansen til blivende helsepersonell Vi krever at kompetansen til blivende helsepersonell styrkes gjennom at LHBTQ-spørsmål blir en del av helseutdanningen. 5. La homofile menn gi blod I dag er en mann som har hatt sex med en mann utestengt fra å gi blod på livstid. Uavhengig av seksuell orientering bør risikoatferd utgjøre grunnlaget for hvorvidt en kan donere blod. Vi krever at helsetilstand og atferd, ikke seksuell orientering, er det avgjørende for om en person får lov til å gi blod. 21

22 6. Normkritikk inn i skolen Normkritikk innebærer å se kritisk på normene knyttet til kjønn og seksualitet, i stedet for å fokusere på minoriteten og dens annerledeshet. Det normkritiske antidiskrimineringsarbeidet tar utgangspunkt i normene som legitimerer forskjellsbehandling. Vi vil fjerne de normene som begrenser og undertrykker mennesker. Vi krever at normkritikk blir en obligatorisk del av lærerutdanningen og at opplæringsloven har et normkritisk utgangspunkt. 7. Bedre skolemiljøet Vi ønsker et skolesystem som inkluderer og motiverer, og som motvirker mobbing og utstøting. Vi vil også styrke seksualundervisningen, og styrke elevenes arbeidsmiljølov (opplæringsloven). Vi ønsker også å gi en uavhengig offentlig instans, som for eksempel fylkesmannen, ressurser til å følge opp arbeidet med elevers fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Vi krever et bedre skolemiljø for alle. 8. La alle få gifte seg i kirken I dag får ikke personer av likt kjønn gifte seg i Den norske Kirke. Vi mener at alle skal få gifte seg i Kirken, uavhengig kjønn. 9. Innfør kjønnsnøytrale personnummer og en tredje juridisk kjønnskategori Alle passer ikke inn i tokjønnssystemet. I dagens system med personnummer sier det tredje sifferet om ditt juridiske kjønn er mann eller kvinne, systemet er låst til kun to kjønn. Vi krever kjønnsnøytrale personnummer. Vi krever også at myndighetene anerkjenner at det eksisterer flere kjønnskategorier enn kvinne og mann, og innfører et tredje juridisk kjønn. 10. Bedre situasjonen for LHBTQ-flyktninger Mennesker som er på flukt fra forfølgelse på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk, eller kjønnsidentitet, må få sine asylbehov tatt på alvor og få et fristed i Norge. LHBTQ-kompetansen i utlendingsdirektoratet (UDI) og andre myndigheter må økes. De av oss som er LHBTQflyktninger skal ikke utvises til land med risiko for forfølgelse på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk, eller kjønnsidentitet. 22