MARKANT SUKSESS PÅ YTTERSIDA SATSER I SØR FRA TROMSØ. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Stadig flere toppsjefstillinger i Tromsø bekles av pendlere. Administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen i Nofima bor i Oslo men flyr hver uke til jobben i Tromsø. Det gjør også Daniel Skjeldam i Hurtigruten og Rolf Skatteboe i KSAT. SUKSESS PÅ YTTERSIDA SATSER I SØR FRA TROMSØ

2 2 Virkeligheten er opp-ned Tidligere var det nordlendingene som pendlet ut av landsdelen for å jobbe. Nå pendler folk sørfra inn til Nord- Norge for å arbeide her; i hotellnæringen, i oljeindustrien, i byggebransjen, i fiskerinæringen, i reiselivet og til sjefsstolene. Markant har denne gangen satt fokus på den økende gruppen sjefspendlere som styrer store bedrifter og organisasjoner i nord, mens de selv er bosatt i sør. Før var det slik at handelen i sentrum stort sett alltid var den som økte omsetningen sin på bekostning av butikkene i distriktet. Nå viser vi deg et motsatt bilde. Der en rekke ulike butikkonsepter på Kvaløya har fått folk i byen til å ta landeveien fatt for å handle, mens mange sentrumsbutikker har lidd etter at Jekta åpnet sin storsenterdør. Historisk var det også slik at det i hovedsak var menn som styrte fiskerinæringen. Nå har kvinnene inntatt lederstolene i næringen. I denne utgaven formidler vi Renate Larsen sjefen for Lerøy Aurora, sine planer for framtidens havbruk. For en tid tilbake var vinteren en stille og mørk tid i Tromsø. Nå er vinter travel festivalsesong. Etter en hektisk januar, puster vi nesten lettet i februar. Men ikke sovne. Et nytt prosjekt i regi av Visit Tromsø-regionen skal få ytterligere liv alle årets hviletider. En gang var det også slik at alle de største entreprenørene i landet kom sørfra og nordover for å gjøre de største bygge prosjektene. Nå er det nord norske milliardkonsernet Consto i ferd med å bygge opp resten av landet. Som du ser: I dette nummeret av Markant er verden snudd litt opp ned men det er jammen også virkeligheten. Mailadressen til Markant er imidlertid som før: Markant@nftr.no. Tips oss gjerne om saker du ønsker å lese mer om. Linda Vaeng Sæbbe Redaktør aktuelt reportasje folk INNHOLD Yttersidas suksess På Kvaløya skaper originale ideer og unik innpakning omsetningsrekorder for Budeia, Bryggejentene og Eide handel. Vokser sørover Det Tromsø-baserte entreprenørfirmaet Consto er i kraftig vekst med stadig flere oppdrag over hele landet. Arrangementsturisme Visit Tromsø leder et prosjekt som skal trekke enda flere turister til Tromsø på opplevelser. Trenger flere utlendinger Mange av bedriftene i Tromsø planlegger vekst og trenger hjelp for å få sine utenlandske arbeidere til å bl her. Sjefer i bevegelse Tromsø har etter hvert fått et knippe toppledere som tenker nasjonalt og globalt mer enn lokalt. Og som reiser hjem til Oslo i helgene. Gjør sjømaten trendy Renate Larsen fra Rebbenesøya har klatret raskt til topps i Lerøy Aurora. En kvinne med moderne tanker i manndsdominert næring. Spiser på skift Hos Gullsmed Kristiansen er det sjelden lyd fra lunsjrommet. Der har ikke de ansatte tid til å møtes. Møteplassen Aktiviteter i og rundt Næringsforeningen. Nytt om navn Oversikt over jobb-bytter i Tromsøregionen. Nye medlemmer Kort presentasjon av Næringsforeningens nye medlemsbedrifter. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 1/2013 Ansvarlig redaktør: Linda Vaeng Sæbbe Produksjon: Krysspress Trykk: Lundblad media AS Annonsekontakt: Trond Agnar Hanssen trond@nftr.no Telefon: Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Post@nftr.no Redaksjonen avsluttet: 31. januar

3 3 Invester i arrangement JANUAR I TROMSØ har for lenge siden gått fra å være en søvnig måned til å bli den beste i året! Dette målt blant annet i antall besøkende, solgte hotelldøgn, fulle uteplasser, omsetning i butikkene våre og mengden presseoppslag. Vi får aldri så mye nasjonal og internasjonal oppmerksomhet som i disse hektiske ukene, og vi vet å sette pris på at byen syder av liv og røre fra morgen til kveld. Effektene av Arctic Frontiers, TIFF og Nordlysfestivalen beregnes opp ad vegger og ned ad stolper, i kroner og ører, antall fornøyde deltakere, spaltemillimeter, solgte halvlitere, frivillige i sving, og sikkert enda flere indikatorer. Ringvirkningene for det lokale næringslivet beregnes med andre ord både direkte og indirekte, og er i sum betydelige. STORE ARRANGEMENTER OG KONFERANSER er blitt god forretning i verden, Norge og altså i Tromsø. Dette forstår vi godt når vi vet at deltakere på slike store arrangementer, legger igjen flere ganger så mye penger som en vanlig turist. I Norge peker Stavanger seg ut som en av byene som virkelig har skjønt hvordan de skal ta ut potensialet i arrange mentsturisme. Siden Stavanger var europeisk kulturhovedstad i 2008, har byen satset friskt inn mot stadig nye arrangement innen næring, kultur og idrett. Kremmerånd og nytenking preger satsingen og bidrar til at Stavanger er vertskap for stadig nye happenings som eksempelvis Det Norske Måltid og VM i sandvolleyball. Satsingen preges av modige og kloke valg basert på stedegne og menneskeskapte fortrinn. Er det noen som tør å bestride at Stavanger er energi hovedstad, hovedstad i mat fylket Rogaland, en spennende kulturby og en naturlig idrettsarena for så vel kiting som sandvolleyball? I TILLEGG TIL MOT og dugnadsånd, kreves det betydelige investeringer i infrastruktur, fasiliteter og arrangementskompetanse. Stavanger har skjønt at dersom de skal vinne frem som arrangørsted, må arenaer, innkvartering og vertskapsrollen inneha høy grad av profesjonalitet og kvalitet. Sett utenfra virker det enkelt og opplagt, men har krevd dyktige ildsjeler i næringslivet, modige politikere og kapital. Resultatet er etablering av Måltidets Hus, et nytt og fantastisk flott kulturhus og arbeid for å etablere ett World Trade Center. En parallell kan trekkes til infrastruktur for oljenæringen, hvor Risavika industriområde er attraktiv som etableringssted for stadig flere bedrifter. Eierskapet er delt mellom offentlig og privat, noe jeg mener er en viktig suksessfaktor for å sikre gjennomføring, kompetanse og sunn drift. HVOR STÅR TROMSØ i dette bildet? De nevnte arrangementene er godt etablerte og etter hvert lønnsomme publikumssuksesser. Det finnes alltid forbedringspunkter, og innspillene fra innbyggere og næringslivet bør lyttes til når planene for neste år legges. Hvordan involvere det lokale næringslivet enda bedre slik at butikker, utesteder og underleverandører kjenner eierskap og stolthet til for eksempel TIFF? STORE ARRANGEMENTER kommer ikke av seg selv, og det er derfor gledelig at Troms fylkeskommune har tatt sats for å øke arrangementsturismen i Troms gjennom et treårig prosjekt som Visit Tromsø leder. Det er påkrevd og bra at vi nå får økt kompetanse og innsats inn mot en fremtidsrettet og lønnsom næringsvei for Tromsø og regionen. Jeg har sterk tro på samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor, både når det gjelder investering, utvikling og drift av infrastruktur HVOR STÅR NORD-NORGE i dette bildet? Vi har inntil nå desverre hatt begrensede muligheter til å ta hjem større kultur- og idrettsarrangementer. Statistikken fra 2008 taler sitt dystre språk hvor landsdelen kun var vertskap for 1 av 100 store idrettsarrangement. Årsaken til dette var manglende infrastruktur i form av bygg, arenaer, innkvartering og adkomst. De siste årene har flerfoldige planer om en skikkelig storstue med flerbruksmuligheter for næring, kultur og idrett vært lansert og kullkastet. Nå står byrådet på for å bygge ett 50 meters kon kurransebasseng på Templarheimen og finansierer en utredning om ny skistadion i Grønnåsen. Dette er gode tiltak som muliggjør at vi kan arrangere noen større mesterskap i toppsjiktet. I tillegg vil Nye Driv kunne huse større kulturarrangementer. Og hotell Edge som snart står ferdig vil bli en ny og større arena for konferanser. JODA, VI BYGGER nødvendig infrastruktur både her og der, men sett i forhold til nevnte Stavanger og naboby Bodø, satser vi kanskje fortsatt for smått? Jeg tror vi kan lære mye av andre byer som lykkes i sine satsinger. Ikke minst har jeg sterk tro på samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor, både når det gjelder investering, utvikling og drift av infrastruktur. Grete Kristoffersen direktør Næringsforeningen i Tromsøregionen

4 4 aktuelt Det klinger som aldri før i kasseapparatene til Bryggejentene en kafébutikk med alkoholservering og en varesammensetning som ingen andre har. I fjor sommer ble Budeia i Kaldfjorden kåret til Norges det helt av, sier innehaver Laila Gustavsen. Unik handel på yttersida I skyggen av Jekta-åpningen, har kundene handlet inn nye omsetningsrekorder for både Budeia, Bryggejentene og Eide Handel ei drøy mil utenfor byen. Tekst: Linda Vaeng Sæbbe Noen av sentrumsbutikkene i Tromsø hadde en betydelig nedgang i handelen i november og desember 2011 sammenlignet med i fjor. Forventet for mange ettersom Jekta Storsenter åpnet dørene sine 15. november. Men i nisjebutikkene på vestsiden av Jekta, har handelen bare økt. Bryggejentene ute i Ersfjordbotn innrømmer gjerne at de var spente da Jekta åpnet storsenterdørene. Men de trengte ikke bite negler. Uka etter Jekta-åpningen var butikken deres like, om ikke enda mer, folksom. Det viser seg at våre kunder kommer til oss uansett, og vi opplever å få nye kunder hver eneste dag, sier Elisabeth Kildalsen, som eier butikkonseptet Brygge jentene sammen med Trude Lorentzen. Stemning og atmosfære Den samme opplevelsen har deres kollega i Kaldfjorden. Jeg sitter med en følelse av at kjøpe senteråpning fører til at folk også

5 aktuelt 5 hyggeligste butikk av magasinet Kamille. Da tok Det blomstrer på yttersida, konstaterer innehaver Bård Pettersen ved Mathuset Eide Handel. får behov for å oppleve det motsatte. Vi er en butikk folk drar på søndagsutflukt til. Ikke primært for å handle, men så handler de likevel. De opplever en stemning, en spesiell atmosfære, noe unikt, sier Laila Gustavsen innehaver av Budeia AS i Kaldfjorden. VI merker helt klart Jekta i positiv forstand. Vi har lagt bak oss tidenes beste omsetningsår. Og julehandelen har slått alle rekorder hos oss, sier innehaver Bård Pettersen ved Mathuset Eide Handel. Han driver byens eneste selvstendige dagligvareforretning. I den store dagligvareforretningen en mil utenfor sentrum satser han på en rikholdig ferskvaredisk, lokale ferske råvarer, stort utvalg, egenproduserte middagsretter, egne kokker, catering og pizza for å nevne noe. Jeg tror faktisk vi er med på å trekke folk til både byen og til Jekta. Vi er i en unik posisjon og det siste Trend & Tradisjonmatmagasinet vårt ble sendt ut til hele Troms, bortsett fra Harstad by, sier fornøyd Pettersen. Gir folk noe annet De to årene Bryggejentene har drevet i Ersfjordbotn, så har omsetningen kun gått oppover for innehaverne. De to startet opp alene, men i dag har de ti ansatte på deltid. Butikken er utvidet og utvidet. Hva er hemmeligheten? Vi er rett og slett noe annet. Vi forsøker å være unik og å tilby andre ting enn det kundene ellers finner. Vi gir kundene en helhetsopplevelse med handel, lunsjkafé, kos og opplevelse i samme konsept, forklarer Kildalsen. I slutten av januar var innehaverne på reise i Paris og i Oslo for å finne nye produkter og nye varer, som ingen andre i regionen har. Man må utvikle seg hele tiden ikke stoppe opp, men stadig ta konseptet videre og gi kundene noe nytt når en driver slik som vi driver. Det er veldig gøy, men det er også hard jobbing. Vi er på jobb mer eller mindre hele døgnet, sier hun. Det er ikke bare vareutvalget og sammensetningen av varer som må fornyes også konseptet må stadig tas videre i forhold til åpningstider, servering, opplevelser. Det siste tilskuddet hos Bryggejentene er kveldshandel med 18-årsgrense og alkoholservering første onsdag i hver måned. Veldig populært, avslører Kildalsen. Facebook er viktigst I tillegg til salg av interiør og klær, har de også skjenkebevilling og matservering både ute og inne. Samt kulturopplevelser. I høst hadde de flere konserter på bryggeloftet. Handel koblet med kulturopplevelser er en kombinasjon de har planer om å videreutvikle. Normal åpningstid er på hverdagene og på lørdagene. I tillegg har de langåpent fredagene i partallsukene. Hvordan får dere kundene til å huske alle de ulike åpningstidene? Facebook er viktigst. Vi er svært aktiv der. Og vi har nesten 6000

6 6 6,5 prosent sykefravær i Tromsø siste kvartal i 2012, er opp 0,1 prosent sammenlignet med samme periode i Likevel er det en klar nedgang i forhold til 2008 hvor det ble registrert 8 prosent legemeldt sykefravær. aktuelt Tallene peker i riktig retning både når det gjelder sykefravær, tiltaksaktivitet og arbeidsledighet. Det tyder på at vi er i ferd med å lykkes med å få folk i arbeid. Stein Rudaa, fylkesleder i NAV Troms personer som følger oss på Facebook. I tillegg bruker vi bloggene våre, sier hun. Hadde dere kunne gjort dette om dere lå i Tromsø sentrum? Dette kunne vi ha gjort hvor som helst. Men en er nødt til å ha en unik idé. En kan ikke bare gå rundt og herme. Om alt blir likt, blir det kjedelig. En får kunder om en klarer å tenke nytt. Finne en nisje. Folk er ute etter noe litt annet. Men vi kan bare svare for oss selv, sier hun. Kildalsen sier hun synes det er kjempetrasig om handelen i Tromsø sentrum stilner. Jeg håper og tror det bare er noe forbigående, sier hun. Glasshytta Blåst i Tromsø sentrum selger egenproduserte glass i sitt utsalgsted, som er en kombinasjon av galleri og glassblåserverksted. Daglig leder Silja Skoglund melder at deres omsetningstall ikke lot seg prege negativt av høstens Jektaåpning. Satser på søndagsåpent Den største faren jeg ser forholdet mellom Tromsø sentrum og kjøpesentrene er om innholdet blir for likt. Om kundene opplever at de får det samme uansett hvor de drar, sier Laila Gustavsen, som startet konsept butikken Budeia i Kaldfjorden i november Hun tror ikke nisjebutikkene er de som først og fremst blir påvirket av storsenteråpninger. Egentlig startet Gustavsen først opp nettbutikken budeias.no. Hun hadde tenkt å bruke låven hovedsakelig som et lager, som av og til skulle åpne dørene. Men så tok kundene over. Nå er det den fysiske butikken på låven som omsetter best til tross for at den kun er åpen på søndagene. I fjor sommer ble Budeia kåret til Norges hyggeligste butikk av magasinet Kamille. Da tok det helt av, smiler Gustavsen. Hun beskriver hele høsten som fantastisk. Vareutvalget er smykker, klær og interiør, samt kafé. I høst har hun måttet utvide låvebutikken med en ny etasje og skaffet seg flere ansatte på deltid for å betjene kundene. I tillegg til søndagsbutikken og nettbutikken er det blitt mer og mer arrangementer midt i uken. Altså at bedrifter leier seg inn hos oss for møter og seminarer, sier hun. Utvikler s Administrerende direktør Hans Kristian Seterlund i Consto legger opp til Mens de fleste store nærings livaktører har sitt hovedsete i Sør- Norge og utvider nordover, går Consto stikk motsatt vei. Fra nord til sør, og de gjør det med braksuksess. Åpningen av Jekta Storsenter fikk heller ikke negativ innvirkning for omsetningen til Glasshytta Blåst i Tromsø. Tekst: Knut E. Sandersen Foto: Rune Stoltz Bertinussen

7 aktuelt personer er registrert som helt ledige på arbeidsmarkedet i Troms. Det utgjør 2,1 prosent av arbeidsstokken. I Tromsø er 305 personer helt uten jobb. NAV forventer økt sysselsetting innen flere næringer i 2013, og spesielt varehandel blir trukket frem som et vekstområde. Det kan faktisk bli vanskelig å få solgt dem. Markedsdirektør Magnar Nilssen i Nobina om hybridbussene eg mot strømmen enda mer vekst. Med nok et milliardår i 2012 bak seg, og med utsikter til en ytterlige omsetningsøkning i 2013, har administrerende direktør Hans Kristian Seterlund god grunn til smile for tiden. Consto, en del av Barlindhaug, opplever en vekst som er få forunt. Vi hadde som forretningsidé da vi startet at vi skulle være et nordnorsk alternativ som skulle satse på større prosjekter, og være med fra idé til ferdig bygg. Det har vi vært FAKTA CONSTO AS Etablert: 1. november 2006 Eierskap: Barlindhaug AS 100% Omsetning 2012: 1,1 milliard Årsverk: 95 funksjonærer og 180 håndverkere tro mot, og der ligger årsaken til vi har opplevd denne fremgangen, sier Setelund. Vokser sørover I dag har Consto avdelinger i Oslo, Bergen, Ålesund, Surnadal, Kirkenes, Narvik, Bodø, Hammerfest og Molde i tillegg til hovedkontoret i Sjølundveien i Tromsø. Kun to selskap, Molde og Surnadal, er kjøpt opp i vekstprosessen. Resten er organisk vekst. Det skyldes at våre samarbeidspartnere har fått kontrakter på andre steder, og har ønsket å bruke våre tjenester på disse anleggene. Dermed har vi kunne vokse sammen med ordreinngangen, sier Seterlund som kan se frem til et travelt I dag teller selskapet 275 ansatte, men Seterlund tror at det tallet vil kunne komme opp 350 i løpet av året. Kjemper om storkontrakter Kjøpesenter, boligblokker, større stålbygg, omsorgsenter, hybelbygg og kontorbygg er bare noe av det Consto er eller skal i gang med. Vi forhandler for tiden blant annet om to store prosjekter. På Østlandet er det snakk om et bygg med 200 leiligheter og et forretningsbygg til en verdi av 500 millioner, mens det på Vestlandet gjelder et kjøpesenter med leiligheter på toppen med en prislapp på 900 millioner, forklarer Seterlund. Mange jern i ilden I Tromsø er Consto kanskje mest kjent for at de holder på med utbyggingen av Jekta og forretningsbygget til Kræmer og Westcoast, men det er stor aktivitet i selskapet uten om det som skjer på Langnes. Et nytt administrasjonsbygg for Nordkraft er under oppføring i Narvik, og på Elverum bygges Amco Elverum Torg. To kjøpesentre, på Eidsvoll og i Orkanger, bygges også i år. I Kristiansund har Consto overtatt oppføringen av 30 leiligheter, og i Bodø holder selskapet på å sette opp et hybelhus ved Campus Bodø. I tillegg er to omsorgsentre også under bygging, ett i Sør-Varanger og ett i Hammerfest. Følger med Norsk økonomi går så det hviner i svingene for tiden, men Seterlund er likevel oppmerksom på det som skjer i finansverden utenfor landets grenser. Endringer her vil kunne gi ringvirkninger også inn i det norske næringslivet. En eventuell etablering av store internasjonale entreprenører i Norge vil kunne gi oss en utfordring. De har andre lønninger og kan tyne prisene slik vi har sett det innen for eksempel veiutbygging. Det er ikke en ønskelig utvikling. Verken for oss eller andre norske utbygningsaktører, sier Seterlund og legger til at fokus på kostnadene alltid er viktig. Seterlund er stolt over å kunne være leder for et milliardselskap med base i Tromsø, og holder fast ved at det er her Consto sitt hovedkontor hører hjemme. Vi utvider oss mot sør og vest, men hovedkontoret for bedriften vil alltid være her i nord, fastslår Seterlund.

8 8 aktuelt var innom Tromsø lufthavn i Det er en oppgang på 4,9 prosent fra året før reisende på innland hadde Tromsø som avreise eller ankomstdestinasjon, mens reiste på utlandet av passasjerer de reisende hadde mellomlanding i Tromsø. NRK Troms og Finnmark likes Nordlys 9561 likes itromsø 6523 likes Satser hardt på arrangementsturisten Merk deg ordet arrangement sturisme. Det skal bli et hottere og enda mer inntektsbringende ord i vår region i årene som kommer. Tekst og foto: Linda Vaeng Sæbbe Vi har nylig avsluttet TIFF og Nordlys festivalen, som begge trekker en stor gruppe tilreisende til byen. Denne typen turisme vil Visit Tromsøregionen satse mer på i årene som kommer. De har derfor gått inn i et nytt prosjekt som vil jobbe med kartlegging og profesjonalisering av kultur- og idrettsarrangementer i Troms. Prosjektet er en av ti partnere i Nasjonalt senter for arrangementsturisme (NCB) Prosjektets overordnede mål er å øke vår region sin motivasjon og muligheter for å påta seg vertskapsrollen for kultur- og idretts arrangementer, samt å styrke Troms som en attraktiv destinasjon for slike arrangementer, sier prosjektleder Agnete Ryeng. Med andre ord skal Ryeng bruke de neste tre årene av sitt arbeidsliv på å gjøre Troms enda bedre til å skape store kultur- og idrettsarrange menter med mange tilreisende altså mange arrangementsturister. Ikke minst gir mange, store og gode arrangementer en rekke ringvirkninger som flere tilreisende som bor, spiser og opplever hos lokale aktører, økt bolyst, økt verdiskapning, flere arbeidsplasser, bedre image. Det gjør det også mer attraktivt å være her, og å komme hit hele året. Prosjektet ønsker ikke bare flere store kulturog idrettsarrangementer. Vi jobber også for å styrke samarbeidet og

9 aktuelt 9 1 av 2 har mobilt bredbånd, og 63 prosent av befolkningen bruker sosialt nettsamfunn. 93 prosent av husholdningene har tilgang til internett hjemme. Klimaendringer er dårlig nytt, og vi bør starte enhver konferanse med å minne oss selv på det. Utenriksminister Espen Barth Eide under Arctic Frontier-konferansen Kalender 2013 Tromsø og omegn JAN Mørkedtidsløpet TIFF Nordlysfestivalen FEB Samisk Uke Tromsø Skimaraton MAR Kvaløya Skimaraton APR High CampLyngen Blåtind Arc Skittentind Rando MAI Vårscenefest Filmfestival for barn JUN Top of the World Midnight Sun Maraton MUFF Hundeutst. Tromsøya Rundt JUL Bukta Minigth Sun Maraton Riddu Sommarøy AUG Døgnvill Mountain Chall. No Siesta Fiesta Worldcup Sjakk Karlsøyfest. Ølfest. Lavkarittet SEP Stumfilmdgr. Landsst. Funksjonshem. Matfest NM i fotb. kriminalomsorg Hundeutstilling OKT World Music Festival Ordkalotten Insomnia Polarfokus Fotofestival Kirkefestival NOV Barentsjazz DES Fjøsnissehelg Berg Kirkekonserter Arrangementsturisme er den nye satsingen, forteller prosjektleder Agnete Ryeng. Nok å ta av: Her er en liten oversikt over arrangementer i Tromsø og omegn skape et nettverk mellom arrangørene av kultur- og idrettstilstelninger, næringsliv og reiseliv. Og vi ønsker å bruke de arrangementserfaringer og den arrangementskompetanse som finnes i regionen for der igjen å kunne bidra til å øke den felles kompetansen, sier hun. De har allerede identifisert en del felles behov blant eksisterende arrangører og de vil med bakgrunn i disse i første rekke prioritere tiltak innen nettverksbygging, kompetanseheving og økt synlighet. Prosjektet skal konsentrere seg om arrangementer av en viss størrelse med tilreisende som kommer fra steder utenfor Troms. Innenfor idrett eller kultur. Fast, rullerende eller sporadisk. Prosjektet skal ikke selv arrangere eller gjennomføre, men tilby en støttefunksjon i forkant, underveis og også i evalueringsfasen Prosjekt ledelsen er lokalisert til Visit Tromsø-regionen, men har hele fylket som nedslagsfelt. De som betaler gildet er Troms fylkeskommune, Arena Lønnsomme vinteropplevelser (Innovasjon Norge), samt Visit Tromsøregionen som inne med noen midler. Solgte Tromsø i Stockholm Straks den nye direkteruten Tromsø-Stockholm startet opp, satte Næringsforeningen kursen mot den svenske hovedstaden for å markedsføre Tromsø og Nord-Norge. Viktigst var møtet med Stockholms handelskammer, Næringsforeningens søsterorganisasjon, som organiserer selskaper i den svenske hovedstaden. Vi opplevde at svenskene var svært interesserte i mer informasjon, men at de hadde lite kunnskap om de mange framtidsmulighetene som ligger i Tromsø, sier direktør Grete Kristoffersen. Næringsforeningen og Stockholm handelskammer diskuterte også mulighetene for at handelskammeret kunne arrangere et eget møte blant sine medlemsbedrifter i Stockholm med forretningsmuligheter i Tromsø som tema. Et annet tema som også var oppe under møtet med handelskammeret, var arbeidskraft. Tromsø mangler arbeidskraft på flere områder, mens den svenske hovedstaden, slik som resten av Sverige, sliter med stor arbeidsledighet blant de unge. Mange unge svensker har sitt første møte med arbeidslivet i Norge, og til nå har Oslo vært det største trekkplasteret. Med direktefly flere ganger i uken kombinert med økt markedsføring fra næringslivet i Tromsø, kan vi forvente at vår region kan bli et svært attraktivt tilbud. Svensker er populære arbeidstakere hos mange av våre medlemsbedrifter, sier Kristoffersen. Under studiereisen til Stockholm hadde også Næringsforeningen også møte med Troms Kraft-eide Nordic Green Energy, som er det nye navnet til Kraft & Kultur AB. Det var svært fascinerende å møte de ansatte i et selskap som for drøyt et år siden opplevde at hele det økonomiske fundamentet deres bare var en bløff. De fortalte om hvordan de opplevde sjokket, om hvordan de valgte å møte de enorme utfordringene, og hvilke grep de hadde tatt videre. Det var et ærlig og spennende møte med en gruppe entusiastiske, unge mennesker som har bestemt seg for å brette opp ermene og målrettet kjempe seg ut av den hengemyren arbeidsplassen deres var havnet i, forteller Kristoffersen. Næringsforeningen hos Nordic Green Energy i Stockholm: Trond Agnar Hanssen (f.v.), Grete Kristoffersen, Sara Eklund i NGE, Linda Vaeng Sæbbe, Maria Birkely, Magne Amundsen og Gry Heggås Larsen.

10 kroner mer i lønn per måned for heltidsansatte i staten gir en lønnsvekst på 4,5 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Den gjennomsnittlige månedslønnen var på kroner per 1. oktober i 2012, utenom overtidsgodtgjørelse. aktuelt Folk kjøper hva som helst så lenge det bare er én til hver kunde. Sinclair Lewis Stort behov for utenlandsk arbeidskraft Halvparten av bedriftene som deltok i en spørreundersøkelse gjort av Næringsforeningen vurderer å ansette utenlandsk arbeidskraft de neste to årene. Tekst: Linda Vaeng Sæbbe Fotot: Rica Samtidig opplever mange av bedriftene utfordringer knyttet til sosialt nettverk, integrasjon, språk og de formelle prosessene for utenlandske arbeidstakere. Næringsforeningen oppretter nå et nytt og enklere tilbud for å bistå bedriftene i denne prosessen. Vi har til enhver tid arbeidstakere fra en rekke ulike nasjoner hos oss. Den største utfordringen vi opplever er at de er mindre stasjonære enn vi hadde ønsket. De blir et år eller så, og så reiser de videre. Vi gjør mye for at de skal trives både på jobb og på fritiden, sier HR-sjef Magnar Slåtto ved Rica Ishavshotell. Spørreundersøkelse Næringsforeningen gjorde rett før jul en spørreundersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Nesten 100 bedrifter svarte på spørsmålene. 65 prosent av bedriftene gir uttrykk for økt behov for arbeidskraft i sin bedrift/bransje. Svarene bekrefter antakelser og påstander om økt behov for arbeidskraft også i vårt næringsliv. Spesielt bygg og anlegg (73 prosent) og varehandel (41 prosent) oppgir arbeidskraftbehov, sier Maria Birkely, som jobber som jobber som internasjonal rådgiver i Næringsforeningen. Om lag halvparten av bedriftene som deltok i undersøkelsen vurderer å ansette utenlandsk arbeidskraft de neste to årene. Næringsforeningen tilbyr per i dag INN-tjenester til bedrifter og organisasjoner som rekrutterer utenlandske arbeidstakere og deres medfølgende familie. Denne tjenesten er omfattende og har i hovedsak appellert til bedrifter som har rekruttert høyt utdannet personell. Andre typer bedrifter Men vi har sett at næringslivet i vår region har en litt annen type sammensetning av bedrifter enn lenger sør. Vi har mange små og mellomstore bedrifter som rekrutterer fagarbeidere fra utlandet. De melder behov for et litt mindre omfattende Maria Birkely, jobber som internasjonal rådgiver i Næringsforeningen. tilbud til sine arbeidstakere. Det gjelder både i byggenæringen, hotell- og restaurant og til dels varehandel. Nå vil vi opprette et enklere tilbud som appellerer mer til denne gruppen, sier hun. Bedriftene har gitt Næringsforeningen innspill om at de trenger praktisk bistand knyttet til papirarbeid og immigrasjon, samt hjelp til språkopplæring. Vi ser også et behov for noe tilrettelegging for et sosialt tilbud etter arbeidstid. Flere bedrifter har gitt oss innspill om et behov for hjelp for å Starter polsk-norsk språkkurs Næringsforeningen arrangerer i februar og mars for første gang polsk-norsk språkkurs. Kurset er egnet for polske arbeidsinnvandrere og andre som ønsker å forbedre hovedsaklig sine muntlige norskkunnskaper. Likevel vil også grunnleggende skriftlige og grammatiske tema dekkes. Kurset er intensivt og gjennom føres på ettermiddags/ kveldstid. Bakgrunnen for å sette i gang kurset var tilbakemeldingen vi fikk gjennom vår internasjonale kartlegging

11 aktuelt 11 bedrifter ble registrert i Tromsø i løpet av årets første måned. I samme periode ble det registrert fire firma til konkurs eller tvangsbehandling i følge Brønnøysund - 49nye registrene. Tromsø treff Bardu treff Lyngen treff Lenvik treff Skjervøy treff Balsfjord treff Karlsøy treff skape økt trivsel for denne gruppen arbeidstakere som selv har et svakt sosialt nettverk. Det dreier seg også om å skape en sosial arena hvor de kan treffe andre samt få øve seg på det norske språk, sier Birkely. Jeg er enig med Hans Olav Karde sine uttalelser fra Vekst i Nordarenaen i Da sa han at det er nå vi må levere i Tromsø. Boliger, barnehage, infrastruktur og ikke minst lavterskeltilbud som er gode samlingspunkt for de mange som kommer hit for å jobbe, sier HR-sjef Magnar Slåtto ved Rica. Her er det internasjonale Rica Ishavshotell. Fra venstre Magnar Slåtto Norge, Vera Henriksen Russland, Anca Borit Romania, Michelle Madondo Zimbabwe, Johs Bayes New Zealand og Florentin Raileanci Romania. Enorm nettinteresse Tekst: Knut E. Sandersen I slutten av oktober i fjor ble et unikt samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, Næringsforeningen i Tromsøregionen, Universitetet i Tromsø, Sparebanken Nord-Norge og nettgiganten Google lansert. Prosjektet som fikk navnet «Din bedrift på nett» har som mål å hjelpe lokale småbedrifter å komme seg på nett, og i tillegg bistå bedrifter som allerede har nettside til å forbedre disse. Glade for bistå 60 bedrifter er nå valgt ut til å være med på prosjektet. For å få til et godt resultat trengs det fagkompetanse fra flere områder innen informasjonsteknologi. 14 leverandører har forpliktet seg til å bidra med kunnskap og veiledning til bedriftene som er plukket ut i prosjektet, forteller Kolbjørn Engeseth fra Jupiter System Partner, som har representert Næringsforeningen i prosjektet. Jupiter er ikke bare medlem men også partnerbedrift til Næringsforeningen i Tromsøregionen. Engeseth har vært koordinator mot leverandørgruppen. Nylig deltok leverandørene på en studietur til Google sine kontorer i Zürich. Workshop og innføring i hvordan Google arbeider og tenker sto på programmet, og nå skal dette videreføres til beste for bedriftene som deltar i prosjektet. Ved å løfte frem bedriftene i prosjektet får også leverandørbedriftene vist seg frem for næringslivet i Tromsø, sier Engeseth. Han ser det som et stort pluss av leverandørene kan kommunisere seg i mellom og skape synergieffekter som fremtidig samarbeid. Internasjonal interesse Prosjektet har allerede resultert i utenlandsk interesse. Alle de europeiske markedssjefene i Google var nylig i Tromsø for å se hvordan prosjektet fungerer. Google bruker selvsagt prosjektet for alt det er verdt, og det bør vi også gjøre. Vi skal være til inspirasjon slik at andre vil starte noe lignende, sier Engeseth. Til nå har ni bedrifter vært igjennom en pilotfasen av prosjektet. «Kjøkkensjefen» er en av disse, og daglig leder Cathrin Carlyle er full av lovord om «Din bedrift på nett». Hun oppfordrer andre bedrifter til å komme etter. Det er ikke noe å vente på. Det har betydd utrolig mye for oss å være med, rett og slett over all forventning. Vi har fått tilført kunnskap slik at vi nå holder på å utvikle egne nettsider, og vi har kommet oss i gang på sosiale medier, sier Carlyle. av våre medlemsbedrifter. Undersøkelsen ble gjennomført i november Den synliggjorde at polske arbeidstakere står for den største andelen av utenlandsk arbeidskraft blant våre medlemsbedrifter. Samtidig oppga bedriftene at utfordringer knyttet til språk var en av de største barrierene knyttet til bruk av utenlandsk arbeidskraft. Regionen vår og våre medlemsbedrifter behøver denne arbeidskraften, og Næringsforeningen har derfor valgt å tilby norsk språkkurs fra februar 2013.

12 reportasje reportasje PENDLERSJEFENE Tromsø har etter hvert fått en rekke toppledere som ikke bor i byen, men som reiser til og fra kontoret sitt med fly. De sliter alle litt med å få deltatt i lokale og regionale næringslivsnettverk. Til gjengjeld promoterer de Tromsø nasjonalt og globalt. Nofimas Øyvind Fylling-Jensen bruker reisetiden til å lese.

13 reportasje 13 De reiser alene. De flyr over hav og by. Før kom sjefen med firmabil. Nå tar han fly. De reiser alene. De flyr over sjø og jord. Fra bolig i sør til toppjobb i nord. TEKST: Oddny J. Johnsen og Linda Vaeng Sæbbe FOTO: Rune Stoltz Bertinussen De fleste representasjonsoppdragene har jeg i Oslo, vi er jo ofte i kontakt med Forskningsrådet og departementene. Men jeg bruker nok like ofte fly som bil til kontoret, forteller administrerende direktør i Nofima, Øyvind Fylling-Jensen, mens han knyter på seg inneskoene som står og venter på ham ved hovedkontoret i Tromsø. Her er han to-tre dager hver uke. I dag kommer han flyende fra avdelingen i Stavanger, og han skal avslutte arbeidsuka ved avdelingen på Ås utenfor Oslo. Ved ankomst Tromsø starter han som regel med å møte administrasjonssjefen. Sammen prioriterer de oppgavebunken. Alt som ikke må løses fortløpende, venter som regel til han er på plass på kontoret i Tromsø eller på Ås. Fylling-Jensen skryter av administrasjonen som han mener er årsaken til organisasjonen fungerer så godt med en sjef som pendler. Her på KSAT er det dukket opp et begrep: «Nå har Rolf landa!», for da strømmer det på med en del er her og der, forklarer EKSEMPEL PÅ PENDLERSJEFER: Daniel Skjeldam, Hurtigruten Øyvind Fylling-Jensen, Nofima Rolf Skatteboe, KSAT Trond Ingebretsen, Senter for IKT i Utdanningen Tom Bendiksen, Bil i Nord

14 14 reportasje Rolf Skatteboe, administrerende direktør i Kongsberg Satelite Services (KSAT). Som oftest er han i Tromsø noen dager hver uke, men han reiser også mye andre steder. Og så har vi fire ansatte i Oslo, så det hender jeg tilbringer litt tid på kontoret der. Reisetid = kontortid Ofte okkuperer Fylling-Jensen og Skatteboe henholdsvis sete 3C og 1D på samme fly. Jeg skal innrømme at det er lenge siden jeg har konversert med noen ved siden av meg på flyet mellom Tromsø og Oslo. Da er det jobbing, sier Skatteboe med et smil. Kontoret mitt er i praksis her, erklærer konsernsjef Daniel Skjeldam og holder opp ipaden sin, som han skynder seg å presisere at han har kjøpt privat. Hurtigruten kutter som kjent kostnader på alle bauger og kanter for tiden. Konsernsjefen har som mål å spare et sekssifret beløp på egne reisekostnader i år, og flyr derfor utelukkende med billig billetter som han booker selv eller får via Hurtigrutens eget bookingkontor i Tallin. Reisetid er meget effektiv tid, jeg får faktisk gjort mye mens jeg reiser. Alt fra å lese rapporter, dokumenter og aviser, til å skrive det jeg måtte ha behov for, forklarer hurtigrutesjefen. Han er ikke komfortabel med ordet pendler. Jeg ser ikke på meg selv som en pendler. Min jobb er reiseliv og inkluderer veldig mye reisevirksomhet. Det ville den gjort uansett hvor i landet jeg bodde, mener Skjeldam som bor i Oslo, og er leder av nærmere 2000 ansatte som alltid er på reise 22 dager på og 22 dager av. Konsernsjefen er for det meste i Tromsø og Narvik, men jevnlig besøker han også kontorene i London, Paris, Hamburg og Tallin, og ikke minst selskapets 12 skip. Når han er i Tromsø spiser han gjerne middag om bord på nord gående skip, nettopp for å møte staben. En normaluke kan han ikke definere ennå. Konsernsjefen har siden han tiltrådte i oktober ikke hatt noen uker som har vært like. Når Markant møter ham har han vært i Narvik på mandag, Tromsø tirsdag og onsdag, så skal han til Berlin torsdag og tilbake til Tromsø fredag. Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten besøker gjerne skipene som er til havn i Tromsø når han er her. Da spiser han ofte middag, og får også snakket litt med sine ansatte.

15 reportasje 15 FAKTA HURTIG- RUTEN 2000 ansatte Hovedkontor: Narvik, men flytter til Tromsø Avdelinger: 12 hurtigruteskip ved siden av kontorer i Paris, Hamburg, London og Tallin. Konsernsjef Daniel Skjeldam (36), Oslo I de siste 30 årene har reising vært sentralt i Øyvind Fylling-Jensens arbeidshverdag i dag er han administrerende direktør i Nofima. Fylling-Jensen vektlegger viktigheten av at «hodet, hjertet og magen» er komfortable med pendlertilværelsen både for at man skal ha det godt selv og for å kunne være en god leder. Har du kontorplass i Oslo? Nei, der er jeg kun i møter. 30 år på reise For Øyvind Fylling-Jensen er det å være på reise normalarbeidsdagen. Han har holdt på slik mer eller mindre i 30 år. I motsetning til sine pendlerkollegaer velger han ikke å jobbe mens han flyr, men bruker tiden til å lese. Da går det helst i «The Economist» eller faglitteratur. Ved behov leser han selvsagt rapporter, eller forbereder møter han skal i. Men han velger som hovedregel å bruke flytiden til faglig påfyll. Stress og ulike irritasjonsmoment på flyplassen ignorerer han elegant. Med årene har jeg nok utviklet en del vaner som for meg er blitt avgjørende for å kunne stå i en slik jobb over tid. I det inngår å jobbe så lange dager når jeg er på reise at jeg kan prioritere familien i helgene. Når jeg er her i Tromsø jobber jeg som regel til klokka sju. Så går jeg og trener, spiser og legger meg. Kona sier hun avskriver meg fra mandag til fredag, da regner hun ikke med at jeg er hjemme. Men helgene skjermer jeg for familien. For å være en god leder i en pendlertilværelse er Fylling-Jensen klar på at du må ha det godt på hjemmebane og med deg selv. Både hode, hjerte og mage må være komfortabel med dette. Lugger det et av stedene, skal du la være, understreker han. Fordel for Tromsø Rolf Skatteboe mener det er en fordel for Tromsø å kunne rekruttere toppledere som bor utenfor kommunen. Det bringer inn kompetanse og nye ideer. Det gjør det mulig for bedriften å kunne videreutvikle seg med nye perspektiv og det kan gi friskt blod inn i næringslivet i byen. Jeg sier selvsagt ikke at det ikke i mange tilfeller finnes lokal kompetanse som er kvalifisert og dyktig. Det er imidlertid min oppfatning at det er bedriftens behov som skal stå i fokus når en toppleder skal rekrutteres. Jeg har alltid vært skeptisk til FAKTA NOFIMA 410 ansatte Hovedkontor: Tromsø Avdelinger: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra og Averøy. Adm. dir. Øyvind Fylling-Jensen (56), Oslo særfokus som er regionalpolitisk motivert, sier han. Skatteboe mener det er enkelt å holde en god kontakt med byens næringsliv til tross for at han bor i Bærum. Jeg føler at jeg har den nødvendige kontakten med næringslivet i Tromsø. I en liten by er bildet oversiktlig og det er lett å ta kontakt dersom det er saker som skal diskuteres eller avklares, mener han. KSAT har de seneste årene forsøkt å intensivere sitt lokale fokus og profilering. For oss er det viktig å være synlig som en attraktiv arbeidsplass i Tromsø og som den viktige høyteknologiske arbeidsplassen som vi er. KSAT er en viktig industriell spiller i Tromsø. I 2012 var for eksempel KSAT Tromsøs fjerde mest lønnsomme bedrift, og nummer syv når det gjaldt omsetning. Forener kulturer Jeg opplever vel ikke å ha veldig god kontakt med

16 Pendlere 16 reportasje Tromsøs næringsliv, dessverre, sier Øyvind Fylling-Jensen. Muligheten til bygge nettverk sosialt i næringslivet er noe av det som forsvinner i pendlerstatusen. Fylling-Jensen leder en organisasjon som fram til 2011 besto av fire ulike juridiske enheter, med hver sin organisasjonskultur. Sammenslåingen har resultert i tre divisjoner under en felles styringsakse, med seks avdelinger i henholdsvis Tromsø, på Ås, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra og Averøy. 40 årsverk er slanket vekk etter sammenslåingen. Jobben har det siste året bestått i å få på plass en felles organisasjonskultur, og å få alle avdelingene til å samhandle best mulig og tenke som ett selskap uavhengig av geografi. Samtlige av våre direktører har medarbeidere ved ulike kontor, og også de er mye på reise. Takket være et stort IT-integrasjonsprosjekt klarer vi nå enklere å dele informasjon med FAKTA KSAT 130 ansatte Hovedkontor: Tromsø Avdelinger: Svalbard og Oslo Adm. dir. Rolf Skatte boe (52), Bærum hverandre. Vi kan snakke sammen ansikt til ansikt via PC-skjermen. Slik har vi klart å løfte mye av det som tidligere var «mitt» ut slik at det er tilgjengelig for hele selskapet. Fylling-Jensen må ha både lokalt og nasjonalt fokus hos hver enkelt avdeling. Når jeg er på det enkelte kontoret slåss jeg lokalt for å få tak i tilgjengelige midler og ikke minst samarbeidsprosjekt som er viktig for Nofima som selskap. Men mine forventninger til organisasjonen er at den etter at et slik prosjekt er landet, setter sammen gode team uavhengig av geografi og sørger for at selskapet best mulig utnytter mulighetene som oppstår lokalt, understreker Fylling- Jensen. Enklere kommunikasjon Det at toppsjefen er pendler stiller større krav til organisering, struktur og fleksibilitet i organisasjonen. Noe av den spontane dialogen kan i noen tilfeller forsvinne. Det viktigste er imidlertid å få til gode dialoger uansett hvilket medium som forbinder sender og mottaker. Om det bare er luft, eller eller en telefon/video. I KSATs ledermøter stiller lederteamet uansett hvor de er selv om det er sjelden at alle er fysisk til stede, sier Skatteboe. VISSTE DU AT i 2012 var KSAT Tromsøs fjerde mest lønnsomme aksjeselskap og syvende beste når det gjaldt omsetning? Hurtigruten skal redusere staben på land med cirka 40 ansatte? konsernsjef Daniel Skjeldam liker å reise til steder få andre velger seg som turistland når han har fri? Nofima har cirka dobbelt så mange ansatte på Ås (ca. 200) som ved hovedkontoret i Tromsø (ca. 100)? forskning fra Nofima har gjort at sushien har lengre holdbarhet. Hver uke skriver Daniel Skjeldam et innlegg på intranettet til sine ansatte, med tilgang for de ansatte til å kommentere på det han kommer med, og dette er uten tvil den mest effektive metoden å kommunisere direkte med sjefen på. Om bord på skipene er det jo aldri slik at alle kan stille på allmannamøter samtidig. Noen må alltid passe skip og gjester, forklarer Skjeldam. Informasjon og kommunikasjon er ekstremt viktig i Hurtigruten akkurat nå. Skjeldam leder en organisasjon i kraftig omstilling, som skal kutte mellom prosent av driftskostnadene. Som kjent betyr dette omorganisering og stillingskutt i kontorene på land. Tromsø med litt andre øyne Den nye hurtigrutesjefen innrømmer at han ikke har hatt tid til å bli særlig kjent med Tromsøs næringsliv ennå, men ambisjonen er å bli det. Jeg ser på Tromsø som en katalysator for reiselivet i nord, og byen er viktig for oss både med tanke på at vi rekrutterer kunder her og at skipene våre legger til kai her, sier Skjeldam. Å ha forankring på to steder gjør at det er lettere å se ting i perspektiv. I noen sammenhenger er Tromsø fokus en fordel, men for en bedrift som KSAT hvor 94 prosent To år med pendling var nok for regiondirektør Trond Enger i Norgesgruppen Nord. Nå har han fått kona med seg til Tromsø. Regiondirektør Trond Enger i Norgesgruppen prøver nå å bo fast i Tromsø og har fått med seg kona nordover. Vi er fra Oslo begge to, og jeg hadde definitivt aldri vurdert å ta en stilling i Tromsø om jeg ikke hadde pendlet hit først, erkjenner Enger. Han har blitt godt kjent med byen gjennom perioden han har ukependlet hit.

17 reportasje 17 av virksomheten er eksport, er det nødvendig med et globalt perspektiv. Det er det lettere å få uten for mye fokus på Tromsø. Jeg promoterer selvsagt Tromsø. Identiteten til selskapet er formet av hvor vi er lokalisert. Tromsø har veldig mye å by på, noe ansatte, kunder og andre samarbeidspartnere setter pris på. Det er imidlertid viktig at det er det som KSAT skaper som gir grunnlag for vekst og fortsatt utvikling. Og det er dette som igjen gir positive ringvirkninger til Tromsø. Rolf Skattebo, direktør i KSAT. n ble bofast Jeg fikk meg ganske tidlig en leilighet her. Jeg orket ikke bo så mye på hotell, det ble rett og slett trasig etter hvert. Enger har bare én ansatt sammen med seg, og bruker det meste av sin tid ute blant kunder og samarbeidspartnere. Han har et todelt ansvar i nord. På den ene siden er han øverste ansvarlig for Norgesgruppens mange kjedebutikker i nord og får ukentlige rapporter for sine profilhus i eksempelvis Eurospar, Spar, Kiwi og Joker. De resterende 50 prosentene av arbeidstiden bruker han på eiendomsutvikling for Norgesgruppen. Her er de involvert i både næringsbygg og boligutbygging i hele Nord-Norge fra Hamarøy til Kirkenes. Ergo blir det fortsatt en del reisevirksomhet på regiondirektøren, men på ingen måte slik som før. Jeg hadde ikke pendlet før, og jeg tror ikke jeg skal gjøre det igjen. Du finner liksom aldri roen, men er hele tiden på vei et eller annet sted. Og så har du ikke noe sosialt nettverk som pendler, slik at det blir til at du jobber hele tiden. Det at jeg fikk meg leilighet hjalp veldig. Men pendlertilværelsen frister ikke, nei, smiler han. Nå som barna har blitt voksne var dette en gyllen anledning for å prøve noe helt nytt. Enger er glad i friluftsliv og gleder seg til å oppleve mer natur. Jeg har en kontrakt på tre år. Vi har sagt at vi skal være her så lenge, så får vi se. Foreløpig nyter vi sjøutsikten, smiler Enger som bor ved Skansen i Tromsø sentrum.

18 18 reportasje Pendlerstrømmen endrer Arbeidsmarkedet er i ferd med å endre seg. Antall pendlere inn til Nord-Norge øker, mens antallet nordlendinger som pendler ut av landsdelen går ned. I mange tiår har vi vært familiær med at nordlendingene pendlet ut for å jobbe mens vi, bortsett fra i fiskerinæringen, har vært mindre vant med innpendling sørfra. Nå endrer arbeidsmarkedet seg: Antall pendlere ut fra Nord-Norge minker, mens stadig flere pendler inn til landsdelen. Ikke minst har vi fått en ny gruppe pendlere; ledere som sitter i sør mens hovedkontoret ligger i Tromsø. At så mange topplederstillinger i Tromsø bekles av pendlere kan ha både positive og negative ringvirkninger, mener seniorforsker Mette Ravn Midtgard i Norut. Internasjonale og prosjektbaserte Hun minner om at vi går inn i en mer dynamisk tid hvor ansettelses- og arbeidsforholdene ikke er så stabile som de har vært. Vi har levd i en god økonomisk oppgangstid hvor arbeidsmarkedet har vært noe «hermetisert». Fremover vil vi se at ledere, eiere og arbeidstakere blir mer internasjonale og prosjektbaserte. Bedrifter, sjefer og arbeidstakere er her så lenge de finner det interessant, økonomisk og faglig om ikke går de videre, sier seniorforskeren ved Norut. Midtgard ser at alternativet til pendling på noen måter kunne ha vært mer negativ. Det kunne ha vært en større trussel for utviklingen, veksten og differensieringen av næringslivet i regionen om Tromsø bare hadde rekruttert ledere blant sine egne, enn at vi får ledere som pendler. Skal næringslivet vokse, er vi avhengig av arbeidskraft utenfra. Tromsø-miljøet har veldig godt av å få nytt fersk blod inn i organisasjonene, sier Midtgard. Hun mener ledermiljøet i Tromsø kan virke lukket for nykommere som ønsker å etablere seg her og at Tromsø forekommer noe utilgjengelig uten inngangsbillett. Lederskap utenfra kan kanskje åpne opp for nye vekstimpulser og ideer. Vi trenger å utvikle gode kompetente ledere i nord. En forutsetning for dette er kamp om stillinger, bryning av ulike kulturer, reelle muligheter til fornyelse så vel som avgang et godt lederskap krever et godt miljø av ledere, sier hun. At en toppleder pendler til sin stilling i Tromsø er ikke den største bøygen. Men om det blir flere nøkkelfunksjoner i bedriftene som etableres eller flyttes utenfor landsdelen, så kan det være en større utfordring. Vi trenger forskning- og utviklingsenhetene i landsdelen, på samme måte som markedsfunksjonen, sier hun. Et godt lederskap krever et godt miljø av ledere. METTE RAVN MIDTGARD Skifter lettere jobb Stor grad av innpendling kan selvsagt også ha mange negative ringvirkninger. Den viktigste kilden til verdiskapning er de sysselsatte, og at 2/3 av total verdiskapning i tradisjonelle næringer knytter seg til lønn. På sikt vil velferdsnivået og kompetanseutviklingen bli skadelidende dersom de best betalte jobbene med høyt kompetanseinnhold bekles av pendlere, sier Midtgard. Det er også en utfordring at pendlere lettere skifter arbeidsgiver, enn bofaste. Midtgard minner samtidig om at pendling inn til Tromsø også gir byen en fin mulighet til å vise seg fram som en god by å bo i. Vi må finne ut av hvordan vi skal tiltrekke oss den kompetente arbeidskraften. Hva skal til for å gjøre Tromsø så attraktiv at pendlerne vil flytte hit? utfordrer hun.

19 reportasje retning Pendlertallenes tale Pendlingen ut av Nord-Norge avtar, mens pendlingen fra Sør-Norge og inn til Nord-Norge øker. Likevel er det fortsatt flere som pendler ut av Nord- Norge enn som pendler fra Sør-Norge og inn til landsdelen. Da har en ikke tatt med utenlandske arbeidstakere som kommer til Nord-Norge for å jobbe. Norut sine tall i Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at av en arbeidsstyrke på bosatt i Nord-Norge ved slutten av 2011 hadde personer sitt arbeidssted utenfor landsdelen. Samtidig 19 er det 5000 personer fra Sør-Norge som pendler inn til Nord-Norge. I tillegg er det utenlandske arbeidstakere i landsdelen. Det er særlig Tromsø og Sør-Varanger som tiltrekker seg flere sørfra. Samtidig er det verd å merke seg at svært mange av de som pendler sørover bor i Tromsø. Mens Tromsø har en netto pendlerstrøm sørover kommer flere arbeids takere fra Sør-Norge til Sør-Varanger, Hammerfest og Andøy enn de som drar ut, ifølge Konjunkturbarometeret. Pendlere og skatt Mette Ravn Midtgard er seniorforsker ved Norut. Foto: Norut Hovedregelen er at det er der vedkommende oftest overnatter (har sin overveiende døgnhvile) som blir regnet som bosted. Et unntak fra denne regelen er de såkalte pendlerbestemmelsene. Bestemmelsene innebærer at en på visse vilkår kan regnes som bosatt i hjemkommunen selv om en som oftest overnatter (har overveiende døgnhvile) i arbeidskommunen. Forutsetningen for å bli regnet som pendler er at det skattemessige bostedet er et annet sted enn der vedkommende arbeider. De som bor vekselvis i to eller flere boliger, kan bare stå registrert som bosatt i en av dem. Skattemessig bosted og bosted registrert i folkeregisteret vil som regel være det samme. For utenlandske arbeidstakere er hovedregelen at personer som kommer til Norge for å arbeide for en norsk arbeidsgiver, skal betale skatt i Norge av alt de tjener i Norge. Etter at de har kommet til Norge må de møte på skattekontoret for å legitimere seg for å få skattekort

20 nærbilde nærbilde n Om å være kvinne i mannsdominert næring. n Om å slåss mot myter fra 90-tallet. n Behovet for mer areal. n Nord-Norges mulighet til å fø verdens befolkning. FRAMTIDEN LIGGER I HAVET I det store bildet jobber administrerende direktør Renate Larsen med å sikre verden nok mat. Det kan kun skje om ressursene i havet utnyttes bedre. Derfor ligger hennes daglige fokus i Lerøy Aurora på å ta i bruk forskning og ny teknologi som kan sikre den ypperste kvaliteten på råvarene, og en sikker og miljøvennlig produksjon. Tekst: Knut E. Sandersen Foto: Rune Stoltz Bertiniussen