Høringsinnspill fra brukerutvalg og ungdomsråd ved OUS

Transkript

1 Idéfase OUS Campus Oslo hf.no Vår ref.: Deres ref.: Saksbeh.: Dato: 2014/ Ingrid B. M. Ekne Oppgis ved all henvendelse Idéfase OUS Campus Oslo Høringsinnspill fra brukerutvalg og ungdomsråd ved OUS Brukerutvalget og ungdomsrådet ved OUS vil med dette komme med en høringsuttalelse til den utsendte Idéfaserapporten for planleggingen av Campus Oslo nytt Oslo Universitetssykehus (OUS). Sammendrag OUS er i dag, og skal være i fremtiden, en kompetansebedrift i eliteklassen. Slik brukerutvalget (BU) og ungdomsrådet (UR) har tolket rapporten, blir vi i denne høringsrunden gitt mulighet til å kommentere de fysiske rammene og arealmessige forutsetningene som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle dette kompetansemiljøet som i sin ytterste konsekvens kan bety forskjellen på liv og død for oss pasienter. BU og UR vil i utgangspunktet vise til tre generelle og viktige hensyn som bør ligge til grunn for den videre planleggingsprosessen: 1. Sykehuset skal bygges med tanke på gode og forutsigbare pasientforløp (s.14). Pasientens behov skal være førende. I følge OUS`s egen strategi skal et tverrfaglig miljø som behandler en sykdom samles ved en lokalitet. Dette krever gjennomtenkte fysiske løsninger. 2. Lokalitetsvalget må styrke mulighetene for best mulig logistikk slik at den underbygger intensjonen om sømløse pasientforløp. 3. I tillegg til effektiv logistikk er pasientene helt prisgitt faglig dyktige ansatte. Man må sørge for at de fysiske rammene legger til rette for utvikling, vekst og trivsel blant de ansatte. Med bakgrunn i dette støtter BU og UR forslaget om å bygge etter den såkalte Klyngemodellen med alternativ 6/7 Gaustad Sør, som preferanse. Dette begrunnes blant annet med at en slik løsning kan legge opp til mindre og mer autonome enheter innenfor et større, helhetlig system. Enheter som skaper identitet og ikke fremmedgjøring gir gevinster i form av økt faglighet, økt trivsel og bedre økonomi. Dette er erfaringer fra andre deler av «næringslivet» som velger en Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse

2 overordnet styring av mer autonome, mindre enheter. På denne måten kan man unngå å bygge et gigantsykehus som lille Norge ikke er tjent med. Med Ring 3 i tunell kan dette bli et sammenhengende og attraktivt område hvor mange hensyn dekkes. Tidsaspektet i planprosessen kan imidlertid være en negativ faktor, men BU og UR tar for gitt at arbeidet med å involvere andre instanser, som Statens veivesen etc, starter umiddelbart om dette alternativet blir valgt som løsning. Alternativ 6/7 gir også mulighet for tett og nødvendig fysisk tilknytning til forskningsmiljøet rundt Universitetet i Oslo. Samhandling klinikk og forskning på tvers av faggrenser, kan gi pasienter raskere tilgang til nye behandlingsformer i fremtiden. Det antydes at det nye sykehuset har et potensial til å spare areal på størrelse med et St. Olavs hospital. Dette forutsetter at den faglig, og tekniske utviklingen gjør behovet for arealer mindre, samt at helsevesenet er villig til å ta nyvinninger innenfor medisin og teknikk i bruk fortløpende. Med en demografi, som i utgangspunktet tilsier stor økning i etterspørselen etter helsetjenester, må man være sikker på at man ikke underdimensjonerer behandlingstilbudet allerede i planfasen. BU og UR har ingen ytterligere kommentarer til arealberegningene enn at man stoler på de beregninger, som prosjektet beskriver, gir uttrykk for de faktiske forhold. Vi vil også peke på at vi står foran en lang og omfattende plan og byggeperiode. Pasientbehandlingen i denne perioden vil, innenfor eksisterende fysiske rammer/bygninger, være tilnærmet uakseptabel og uforsvarlig. Man må derfor komme i gang raskt og kreve en så lite byråkratisk planprosess som mulig. De økonomiske forutsetningene bør avklares raskt. Det er viktig for BU og UR å uttrykke stor bekymring for utviklingen på kreftområdet. Antall kreftpasienter vil øke ytterligere i tiden fremover, samtidig som behandlingstilbudet stadig blir mer fragmentert og befinner seg nå på alle de fire sykehusene ved OUS. Dette er i strid med intensjonen bak omorganiseringen og sammenslåingen av de fire sykehusene til det «nye» OUS i Endringene ble begrunnet med at samling av like diagnoseområder skulle styrke fagmiljøene og effektivisere pasientbehandlingen. Et sterkt fagmiljø innenfor kreftbehandling i Norge krever samling og også nærhet til forskningsinstituttene. Dette er av største betydning for alle landets kreftpasienter, nå og i fremtiden, og det må finnes løsninger nokså umiddelbart. Høringsbrevet oppfordrer til innspill etter følgende 5 punkter: 1. Dimensjoneringen av Oslo universitetssykehus for å løse dagens oppgaver og sett i forholdet til dekning av behovet i hovedstadsområdet Situasjonen ved OUS er i dag prekær når det gjelder oppgradering og vedlikehold i mange av klinikkene. Rapporten (s. 21) viser for eks et Radiumhospital med en bygningsmasse som er katastrofalt dårlig vedlikeholdt. Ingen annen norsk bedrift hadde fått de dispensasjoner som Radiumhospitalet driver under i dag. Andre bedrifter ville blitt stengt på dagen. Bygningsmassen er nærmest kondemnabel noe som gir utrivelige og vanskelige forhold for pasientene, men også uholdbare arbeidsforhold for de ansatte. Man kan ikke drive et sykehus som har en ukontrollerbar legionellasituasjon i årevis med den risikoen dette innebærer for alle

3 aktører i bygningene. BU og UR vil på det sterkeste anbefale å prioritere bygging av nytt klinikkbygg for kreft. Dette kan ikke vente stort lenger. Den nye klinikkbygningen kan bygges som en utprøvende del av «klyngemodellen» og ha som formål å bedre situasjonen for kreftmiljøet inntil videre. Ved å begynne ett sted kan man midlertidig rokkere og gi bedre betingelser til andre områder. SINTEF utførte en Aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør Øst, i juni 2014, som skal gi et grunnlag for planlegging/dimensjonering av fremtidens behandlingstilbud i Osloområdet. Rapporten gir ikke et entydig bilde, men viser til en del utfordringer knyttet til befolkningsutviklingen. Hvor god analysen er som grunnlag for fysiske løsninger for det nye sykehuset, er noe BU og UR finner vanskelig å kommentere ytterligere. 2. Er det forutsetninger som er lagt til grunn for arbeidet som bør vurderes, herunder andre alternativer for organisering og lokalisering av sykehusets funksjoner, og som bør være med i neste fase av arbeidet? «Fysiske rammer virker inn på adferd» er gammel lærdom. Når man i neste fase skal gå nærmere inn på innholdet i virksomhetene i de nye, moderne og annerledes fysiske omgivelsene, så krever dette en total gjennomgang av organisasjonsstrukturen. Man må sikre at organiseringen gir maksimal effekt av de nye omgivelsene. Omorganiseringen i 2009 var i utgangspunktet fornuftig, sett med pasientenes øyne, men resultatet er ikke udelt positivt sett med de samme øynene. Behandlingstilbudene er langt mer fragmentariske enn tidligere og pasientene merker også uro og misnøye i fagmiljøene. Man mistet noe av den viktige identitetsfølelsen som skaper samhold og utvikling. Nå har man en mulighet til å fullføre og realisere noen av intensjonene fra 2009 samtidig som man tilrettelegger for fremtidens drift. Man bør selvsagt ha med seg gammel erfaring i det videre arbeidet, men likevel være dristige i løsningsvalgene. Man kan ikke bygge med tradisjonelle løsninger for fremtidens medisin, men man kan legge til rette for at både pasienter og ansatte føler at dette er «mitt sykehus». Hvis man tenker seg en sentral verktøykasse bør det her tilrettelegges for læringsarenaer hvor brukermedvirkning får sin arealmessige plass. Arealer tilpasset rehabilitering og fysisk aktivitet, som del av behandlingen til pasientgrupper som vil komme «raskere tilbake», må det også finnes plass til. Treffpunkter for ungdom på sykehus må bli en selvsagt del av et moderne sykehus. BU og UR vil anbefale at man i neste fase tenker grundig gjennom hvem den deltakende, moderne og aktive pasient er og finne løsninger som stimulerer til spennende synergieffekter til beste for alle parter. Det forutsettes at det gjennomgående lages løsninger som gir alle tilgang til alt. Gjerne kreative, estetisk vakre og flotte løsninger for universell utforming. 3. Hvilke alternative løsninger for organisering og lokalisering vil ivareta gode forløp for de pasientgrupper Oslo universitetssykehus har ansvaret for og derfor bør inngå i neste fase av planleggingen? OUS har i dag ansvaret for pasienter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. BU og UR vil presisere at et elitesykehus i et lite land må ha alle disse funksjonene for å kunne beholde og utvikle spisskompetansen sin. Vi trenger også spisskompetanse på det å være lokalsykehus og må ikke

4 fjerne denne funksjonen fra helheten i det nye sykehuset. Likevel vil BU og UR peke på at man kan vurdere å flytte ut noe av denne virksomheten. Dette må likevel ikke føre til en reduksjon eller oppsplitting av fagmiljøer som ellers er nødvendige for å opprettholde et høyt faglig nivå og for å skape utvikling av de mer høyspesialiserte funksjonene. En «utflytting» må skje i regi av OUS, men for eks i nært samarbeid med eksisterende sykehus som Lovisenberg og Diakonhjemmet. Man kan eventuelt også vurdere et nytt lokalsykehus i området. Dette kan føre til et redusert press på OUS, spesielt i den lange planleggings og byggeperioden. BU og UR finner det ikke hensiktmessig å skille mellom nasjonale og regionale oppgaver fordi en forutsetning for utvikling av nasjonale oppgaver som oftest vil være stort pasientvolum i de høyspesialiserte regionale funksjonene som de nasjonale funksjonene springer ut fra. Viktigere blir det å skille mellom elektive og akutte funksjoner. Dette kan delvis løses gjennom god ledelse og organisatoriske grep, men sikrest ved fysisk å skille ut deler av de mest rutinemessige elektive funksjonene I den videre planleggingen bør det derfor vurderes om man istedenfor å ha en pasientpool heller bør satse på en pool av helsepersonell som fleksibelt kan fordeles på ulike oppgaver. Innholdet i fremtidens pasientforløp kommer til å endres kontinuerlig gjennom tilgang på nye behandlingsmetoder. Man bør derfor tenke gjennom fleksible løsninger som kan ta innover seg ny teknikk og nye interaktive behandlingsmåter. Vil ny kompleksitet i behandlingen kreve spesielle fysiske rammer? Det er også mange forutsetninger som kan endres i en utviklingsperiode på 15 år. Det blir derfor viktig å ikke låse seg gjennom altfor stive rammer, men tvert i mot ta hensyn til at både lokaliseringsløsninger og organisering vil kreve endringer underveis. BU og UR er spesielt opptatt av at man i den videre planleggingen vektlegger hensynet til de behov pasienter ved OUS vil ha i de årene som vil gå før nye planer er realisert. 4. Hvilke løsninger vil ivareta forsknings og undervisningsfunksjonene ved Oslo universitetssykehus og samarbeidet med Universitetet, høyskoler, Oslo kommune og næringsliv på beste måte? Gaustad sør løsningen infiltreres på mange måter i Universitetet i Oslo og i Forskningsparken arealmessig. På denne måten kan klinikk og forskning utnytte hverandre og gi god pasientbehandling. Nye forskningsfelt som for eksempel matematisk naturvitenskaplige områder, datateknologi og lignende kan komme nærmere pasienten til beste for alle parter. Videre utløser Gaustad sør løsningen arealer til andre formål enn sykehusbehandling. Pasienter er mer enn bare pasienter. Byfasiliteter gir både pasienter og pårørende mulighet til ta noe av hverdagen med seg inn i behandlingssituasjonen. Mulighet for grønne omgivelser gir også både økt trivsel og helse. 5. Hvilke foreslåtte løsninger vil best ivareta tilgjengelighet til sykehuset og byutvikling? Alle alternativene vil kreve gjennomtenkning av behovet for nye modeller for infrastruktur. For eksempel har ikke Ullevål sykehus T bane tilknytning og veikapasiteten, slik den er i dag, vil bli sprengt dersom alt skal legges til eksisterende arealer her. De andre alternativene krever også utvikling av nye kollektiv og veiløsninger. På Gaustad har man akseptabel tilgang på T banenett

5 selv om gåavstanden er noe lang. Økningen i antall arbeidsplasser og pasienter i den størrelsesorden vi her snakker om, vil nok kreve omfattende oppgradering og utbygging av eksisterende infrastruktur. Byutvikling krever areal. Restarealet ved Gaustad sør vil gi anledning til alternativ utnytting, men det bør også avsettes arealer til fremtidig utvidelse av sykehusfunksjonen. Oslo 1. november 2014 Brukerutvalget ved OUS Leder, Tove Nakken Ungdomsrådet ved OUS Leder, Sarah Nordby Jensen