Fremtidens tariffer i D-nettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtidens tariffer i D-nettet"

Transkript

1 EC Group Trondheim Beddingen Trondheim Oslo c/o Aker Brygge Business Center Postboks 1433 Vika 0115 Oslo T: (+47) E: Fremtidens tariffer i D-nettet DISKUSJONSUNDERLAG Kunde: Kontakt: Energi Norge Trond Svartsund Dato: 25/ Sider: 15 Ansvarlig: Deltagere: Jørgen Bjørndalen Jørn Bugge og Linn Renée Naper

2 Forord Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge og er basert på en tidligere leveranse (Power Point-presentasjon) med samme tittel. Notatet er ment som et diskusjonsgrunnlag inn i den pågående debatten rundt utformingen av fremtidens tariffstruktur i distribusjonsnettet. Linn Renée Naper Trondheim, 25/ Fremtidens tariffer i D-nettet 2

3 Sammendrag Vi blir stadig mer avhengig av sikker tilgang på elektrisitet, og omkostningene ved strømbrudd stiger. Samtidig går brukstiden i forbruket ned og maksimalt effektbehov øker. Den generelle utviklingen er at stadig flere prosesser og oppgaver som utføres krever elektrisitet (jf. for eksempel NOU 2012:9). Lavere brukstid er særlig knyttet til endringer i oppvarmingssegmentet og konvertering til andre energibærere, mens økningen i effektbehov henger sammen med økende elektrifisering. Tariffsystemet spiller en viktig rolle for rettferdig fordeling av kostnadene i nettet og ikke minst i å bidra til effektiv ressursbruk og investeringsnivå. Dagens tariffstruktur er ikke fullt ut optimalt utformet, og de samfunnsmessige endringene vi observerer aktualiserer behovet for en omorganisering av tariffene særlig i distribusjonsnettet. Slik energileddet er bestemt på laveste nettnivå i dag, gir prisen kundene står ovenfor begrenset informasjon som kan bidra til effektiv ressursbruk og en rettferdig fordeling av nettets kostnader. Fenomenet er særlig aktuelt for husholdninger og mindre bygg altså en betydelig andel av kundemassen. Dagens energiledd i distribusjonsnettet ligger langt høyrere enn kortsiktige marginalkostnader i nettet. For å redusere nivået på energileddet, må vi finne fornuftige måter å heve tariffens fastledd uten at dette reduserer tariffenes treffsikkerhet. Notatet tar for seg muligheter og utfordringer knyttet til å redusere energileddet gjennom å ta i bruk 1) et effektavhengig fastledd (effektledd) og 2) et effektuavhengig fastledd. Vi trekker også inn muligheten for i større grad å utnytte differensiert prissetting av nettjenester. Fremtidens tariffer i D-nettet 3

4 1 Innhold Forord... 2 Sammendrag Innhold Samfunnsutviklingen setter krav til tariffsystemet Endringer i etterspørselen etter elektrisitet Kostnadene ved avbrudd er økende Brukstiden går ned Effektbehovet viktig for dimensjonering av nettet Faktorer som påvirker avhengighet, brukstid og effektbehov Energieffektiviseringsdirektivet Utviklingen i klimapolitikken Økonomisk og demografisk utvikling Virkemidler for økt fleksibilitet i forbruket Det vil komme flere «pluss-kunder» Krav til et godt tariffsystem Hvilke oppgaver skal nettariffene (prisen på nettjenester) løse? Er prisene effektive og rettferdige? Hva gjøres i praksis? Sentral- og regionalnett Distribusjonsnettet Muligheter for å redusere energileddet? Effektavhengige fastledd er ikke uproblematisk i praksis: Bruk av effektuavhengig fastledd Differensierte priser Fremtidens tariffer i D-nettet 4

5 2 Samfunnsutviklingen setter krav til tariffsystemet En rekke eksterne endringer bidrar til at etterspørselen etter kraft og nettkapasitet endrer seg. Det dreier seg ikke først og fremst om at nivået på etterspørselen øker, men at selve forbruks- og etterspørselsmønsteret endrer seg. Behovene for effekt blir stadig større, brukstiden i forbruket går ned, og den generelle avhengigheten av elektrisitet øker slik at de samfunnsmessige kostnadene med avbrudd blir større. Tariffene spiller en viktig rolle for rettferdig fordeling av kostnadene i nettet og ikke minst i å bidra til effektiv ressursbruk og investeringsnivå. Dagens tariffstruktur er ikke fullt ut optimalt utformet, og de samfunnsmessige endringene vi observerer aktualiserer behovet for en omorganisering av tariffene særlig i distribusjonsnettet. Dette notatet tar innledningsvis for seg de viktigste samfunnsmessige endringene og hvordan disse endringene påvirker etterspørselen etter kraft og nettkapasitet. Deretter følger en prinsipiell diskusjon av kravene til et velfungerende og godt tariffsystem. Den prinsipielle diskusjonen knyttes så opp til hvordan systemet i praksis er utformet. Avslutningsvis gis en vurdering av hvilke muligheter vi har for best mulig å gjøre endringer i dagens system for å imøtekomme de behovene som følger av endringene i etterspørselen. 3 Endringer i etterspørselen etter elektrisitet Vi blir stadig mer avhengig av sikker tilgang på elektrisitet og omkostningene ved strømbrudd stiger. Samtidig går brukstiden ned og maksimalt effektbehov øker. Den generelle utviklingen går i den retning at stadig flere prosesser og oppgaver som utføres krever elektrisitet (jf. for eksempel NOU 2012:9). Sentrale eksempler på denne økende avhengigheten finner vi ved å se på ringvirkningen av strømbrudd innen vare- og tjenesteproduksjonen, for IKT-systemer og for offentlige tjenestetilbud. Lavere brukstid er særlig knyttet til endringer i oppvarmingssegmentet og konvertering til andre energibærere, mens økningen i effektbehov henger sammen med økende elektrifisering. 3.1 Kostnadene ved avbrudd er økende Hva er konsekvensene av et strømbrudd? Vare- og tjenesteproduksjonen vil blant annet stoppe opp fordi betalingsterminaler og betalingsformidling lammes, varmesystemer med elektriske pumper som stopper opp og vannforsyningen stopper opp fordi pumper og renseanlegg er avhengig av elektrisitet. Landbruk- og fiskerinæringen lammes pga. at fôrings- og vanningssystemer er avhengig av elektrisitet. Videre er IKT-systemer som mobil og bredbånd avhengig av elektrisitet. Dersom skoler og barnehager må stenges ved Fremtidens tariffer i D-nettet 5

6 strømbrudd får dette virkninger for resten av økonomien ved at foreldre må være hjemme fra jobb. Det påløper kort sagt samfunnet en rekke direkte og indirekte kostnader ved strømbrudd, og stadig økende avhengighet av elektrisitet bidrar til at disse kostandene stiger. I den grad energieffektivisering bidrar til høyere produksjon per kwh, vil mer effektiv energibruk bidra til at alternativverdien av strømmen blir høyere, noe som også impliserer økte omkostninger ved strømbrudd. I praksis utgjør kortvarige strømbrudd sjelden noen fare for liv og helse, mens langvarige strømbrudd gjerne betyr fare for liv og helse i tillegg til de økonomiske tapene. 3.2 Brukstiden går ned En betydelig andel av elektrisiteten som forbrukes her til lands benyttes til oppvarming. Dette gjør at vi skiller oss fra våre naboland og resten av Europa ved at vi har lang brukstid 1 i alminnelig forsyning. Økende bruk av varmepumper og konvertering fra elektrisk oppvarming til bruk av fjernvarme og biobrensel trekker ned bruken av elektrisk energi til oppvarming, uten at effektetterspørselen faller tilsvarende. Det siste henger sammen med at luft-til-luft varmepumper (som er det vanligste i husholdninger) bidrar lite når det er ekstra kaldt, og derfor leverer elektriske ovner fortsatt spisslasten. Enøk og energieffektivisering bidrar tilsvarende til å redusere bruken av elektrisk energi til oppvarming og dermed til lavere brukstid. Siden maksimaleffekten varierer sterkt fra år til år pga. temperaturforskjeller, vil man se store årlige variasjoner i brukstiden i alminnelig forsyning. Figuren under viser energiforbruk (i alminnelig forsyning) dividert på effekttoppen siden Figuren illustrerer således svært godt hvor væravhengig brukstiden er: kald vinter (med høy last) trekker brukstiden ned, mens kaldt år trekker brukstiden opp pga. høyt energiforbruk. Figuren antyder også at brukstiden nå kan være fallende. 1 Brukstid defineres som forholdet mellom energiforbruk og maksimaleffekt; kwh/kw. Fremtidens tariffer i D-nettet 6

7 Brukstid i alminnelig forsyning Timer Figur 1: Årlig energiforbruk dividert på effekttopp påfølgende vinter (Kilde: Statnett) 3.3 Effektbehovet viktig for dimensjonering av nettet Økende elektrifisering av hjem og arbeidsplasser trekker opp bruken av elektrisitet når vi er i aktivitet. Dersom man ikke lykkes med koordinering av ladingen, vil økende omfang av elektriske biler også bidra til å øke uttaket fra nettet i kontortiden og straks etter arbeidstid. Samlet tilsier dette at effektetterspørselen må ventes å øke mer enn etterspørselen etter elektrisk energi. Dagens kraftnett er først og fremst dimensjonert med tanke på maksimalforbruket (effekt). Når vi nå forventer sterkere vekst i effektetterspørselen enn i energietterspørselen, blir det enda viktigere at nettet kan klare maksimallasten. Samtidig blir det færre kwh å fordele kostnadene forbundet med et sterkere nett på. Effekt blir altså, om mulig, en enda viktigere kostnadsdriver for nettutbygging enn før. Hvilken betydning dette i praksis vil ha er allikevel usikkert siden effekt allerede er en vesentlig kostnadsdriver for nettet. Fremtidens tariffer i D-nettet 7

8 4 Faktorer som påvirker avhengighet, brukstid og effektbehov 4.1 Energieffektiviseringsdirektivet Energieffektiviseringsdirektivet er vedtatt i EU, og krever bl.a. at alt forbruk av vannbåren varme, varmt tappevann og gass skal måles individuelt i boliger og næringsbygg, på lik linje med strøm. Målet med direktivet er å redusere (effektivisere) energiforbruket i Europa med 20 prosent innen For Norges del definerer Energieffektiviseringsdirektivet en rekke nasjonale mål for nettopp energieffektivisering. Forslagene i direktivet er vedtatt og har en implementeringsfrist innen april/mai Generelt betyr energieffektivisering redusert brukstid og høyere avsavnsverdier for elektrisitet, og dertil lavere fleksibilitet i forbruket. De viktigste forslagene som vil ha betydning for fleksibiliteten i elforbruket er: - Direktivet har formulert en nasjonal strategi for renovasjon av landets bygg, og statsforvaltningen skal gå foran og renovere minst 3 prosent av bygningsmassen årlig. Renoveringen skal oppfylle et minimum i henhold til systemet for energimerking av bygg. - Energiselskaper må gjennomføre sparetiltak tilsvarende (minst) 1,5 prosent av årlig energisalg (utenom transport). I denne sammenheng nevnes mange ulike virkemidler som aktuelle å ta i bruk. - Det skal foretas en «energirevisjon» av alle store virksomheter. Virksomhetene plukkes ut i fra følgende kriterier: bedriften skal ha mer enn 250 ansatte og en omsetning som tilsvarer mer enn 50 M. - Energiselskapene skal fakturere sine kunder basert på faktisk forbruk. - Alle reelle muligheter for samproduksjon og fellesanlegg for fjernvarme og fjernkjøling skal utredes 4.2 Utviklingen i klimapolitikken Virkemidlene som diskuteres i klimapolitikken knytter seg til bruk av ulike normer, standarder og krav, bruk av avgifter på fossile brensel og kvoter for utslipp av CO2. Videre er subsidier av fornybar kraftproduksjon et mye omdiskutert virkemiddel. I praksis bidrar klimapolitikken som føres både til økning og reduksjon i etterspørselen etter elektrisitet, Fremtidens tariffer i D-nettet 8

9 økt tilbud av elektrisitet og økt avhengighet av elektrisitet (lavere fleksibilitet i forbruket). I tillegg til å omfatte tiltak for energieffektivisering har dagens klimapolitikk fokus på muligheter for konvertering fra fossile til fornybare energikilder. Konvertering handler i all hovedsak om virkemidler for redusert bruk av fossile brensel i transportsektoren og til oppvarming. Dette vil i neste omgang innebære økt bruk av vind- og solenergi, og bruk av biobrensel, noe som impliserer høyere bruk av elektrisk energi. 4.3 Økonomisk og demografisk utvikling Det faktum at Norge som nasjon stadig blir mer velstående, bidrar i seg selv til at energietterspørselen øker. Både fordi vi får råd til flere elektriske apparater, og fordi produksjonen av varer og tjenester automatiseres og dyr arbeidskraft erstattes av maskiner. All erfaring tilsier imidlertid at nivået på energietterspørselen ikke øker like raskt som velstandsnivået. Det typiske er at velstandsutviklingen bidrar til økt avhengighet av elektrisitet og lavere brukstid. En annen faktor som bidrar til økt energietterspørsel er økning i folketall. Økningen kommer gjennom økt antall boliger, økt transportbehov og flere arbeidsplasser. 4.4 Virkemidler for økt fleksibilitet i forbruket Innføring av AMS vil øke samtidigheten mellom faktisk forbruk og hva som faktureres kundene. Denne omleggingen skal bidra til at kundene lettere forstår sammenhengen mellom egen adferd og totale kostnaden ved kraftforbruket. Et mål er at omleggingen skal bidra til mer fleksibilitet i forbruket. Det er imidlertid fortsatt en viss usikkerhet rundt AMS, hovedsakelig knyttet til implementering og endeling kravspesifikasjon. Etablering av én felles faktura for kraft, nettleie og avgifter er også et virkemiddel som skal bidra til økt fleksibilitet i forbruket. 4.5 Det vil komme flere «pluss-kunder» Økt fokus omkring klimaspørsmål og fornybar energi, subsidier og fallende priser på sol- og vindenergiløsninger for husholdninger bidrar åpenbart til at flere installerer slikt utstyr hjemme. I perioder med relativt lavt energiforbruk vil flere husholdninger kunne produsere mer energi enn de forbruker, og følgelig ønske og levere denne energien inn på nettet. Denne utviklingen gir nye netto forbruksprofiler for de kundene dette gjelder, og skapet nye utfordringer for nettselskapene. Denne utviklingen bidrar i sin tur til økende oppmerksomhet omkring energiforbruk og spesielt elektrisitetsforbruk i husholdningene. Fremtidens tariffer i D-nettet 9

10 5 Krav til et godt tariffsystem Et mål for tariffsystemet, utover det å ta inn penger som dekker kostnadene i nettet, er at nettariffene skal bidra til effektiv ressursbruk og rettferdig fordeling av kostnader. Basert på enkle økonomiske premisser for effektiv prissetting i markeder gir vi i nedenfor en begrunnelse for hvorfor dette i praksis er vanskelig å oppfylle. Vi går også kort gjennom hvordan tariffsystemet i praksis er tilpasset. Diskusjonen gir forhåpentligvis leseren den nødvendige forståelsen til å se sammenhengen mellom de nye behovene som samfunnsutviklingen skaper for prising av nettjenester (avsnitt 3) og de muligheten vi har til å gjøre tilpasninger i tariffsystemet (avsnitt 6). 5.1 Hvilke oppgaver skal nettariffene (prisen på nettjenester) løse? Nettariffene er priser som skal løse noen helt konkrete oppgaver: 1. Prisene skal for det første bidra med informasjon til aktørene om hvordan nettopp deres forbruk eller produksjon påvirker den totale regningen som skal betales og de totale kostanden i nettet. For at prisene skal bidra til effektiv ressursbruk på kort sikt må prisene gi informasjon som bidrar til rett avveiing mellom bruk av elektrisitet og andre energibærere. Prisene skal også gi informasjon om riktig tidspunkt for bruk av elektrisitet og rett tidspunkt for produksjon. I teorien sikres dette gjennom å sette energileddet lik marginal tapskostnad i aktørens tilknytningspunkt, og følgelig vil energileddet være lavere når kraftprisen er lav. 2. Prisene skal for det andre gi informasjon som bidrar til rett avveiing mellom nytten av forbruksvekst og kostnadene med å forsyne økt forbruk. På denne måten skal prisene bidra til effektive investeringer (ressursbruk) på lang sikt. Virkemidler i denne sammenheng er for eksempel bruk av anleggsbidrag, effektledd (med eller uten k-faktor), størrelsesavhengig årsavgift og egen tariff for fleksibelt forbruk. 3. Prisene på bruk av nettet skal for det tredje bidra til rettferdig fordeling av «tariffbyrden». I dette ligger det at «store» kunder må betale mer enn «små» kunder gjennom bruk av ulike tariffnivåer. Det gis også rabatt til kunder som er villig til å akseptere avbrudd i leveransen i spesifiserte tilfeller (fleksibelt forbruk). 5.2 Er prisene effektive og rettferdige? I praksis viser det seg at det er svært vanskelig å tilfredsstille alle disse ønskene. I hvert fall er det nær sagt umulig om man skal oppfylle alt samtidig. En av utfordringene ligger i at Fremtidens tariffer i D-nettet 10

11 langsiktig marginalkostnad kun bør brukes som et investeringskriterium, og ikke som en rettesnor for fastsettelse av pris på tjenesten. Som pris vil langsiktig marginalkostnad i teorien bidra til effektiv ressursbruk kun på lang sikt. Langsiktig marginalkostnad gir med andre ord ikke nødvendigvis tilstrekkelig informasjon om betydningen av tidspunkt og nivå på eget forbruk (kortsiktig ressursbruk). Standard økonomisk teori fastslår at man i vanlig (normale) markeder setter pris lik kortsiktig marginalkostnad (prisen gjenspeiler merkostnaden ved økt forbruk). På lang sikt vil markedet (i dette tilfellet markedet for transport av elektrisk kraft) ekspandere (eller avta) slik at kortsiktig marginalkostnad blir liggende på samme nivå som langsiktig marginalkostnad. Med andre ord tilpasser næringen seg slik at den marginale verdien på kapasitet 2 blir høy nok til at ny kapasitet blir lønnsom: Som et eksempel kan vi tenke oss en vare som kjøperne er villig til å betale 10 for, og der de variable kostnadene for en enhet er 6. Dersom det ikke finnes kapasitet til å produsere flere enheter, og etterspørselen dermed er større enn tilbudet, blir markedsprisen selvsagt 10. Hadde det vært mulig å produsere én enhet til, ville fortjenesten vært 4 (10-6) Anta videre at en ny fabrikk vil koste 4 per enhet. Dermed blir en ny fabrikk lønnsom så lenge markedsprisen holder seg på 10 Anta alternativt at en ny fabrikk vil koste 5 per enhet. Da ville det ikke være lønnsomt å utvide kapasiteten, med mindre etterspørselen øker og betalingsviljen stiger til 11 Hvis verken betalingsvilje eller fabrikk- og produksjonskostnader endres, blir prisen liggende på 10 Vi kan gå ut fra at denne beskrivelsen også gjelder for markedet for nettjenester. Videre er det (nesten) alltid slik at knapphet på effekt i markedet for nettjenester oftere skyldes produksjonssiden enn selve nettet. I de fleste tilfeller er det rikelig med effektkapasitet i nettet. Dette skyldes hovedsakelig gjeldende krav til forsyningssikkerhet og redundans, stordriftsfordeler og delbarhetsproblemer. Av disse grunner er den (kortsiktige) marginale verdien av kapasitet i nettet (skyggeprisen) som oftest lik null. 2 Den marginale verdien på kapasitet omtales gjerne som skyggeprisen på kapasitet. I økonomisk teori brukes gjerne begrepet skyggepris når markedsprisen på gode ikke utrykker den reelle verdien på gode. Fremtidens tariffer i D-nettet 11

12 I de tilfeller hvor det er reell mangel på effekt, dannes markedsprisen på effekt i skjæringspunktet mellom en vertikal tilbudskurve (som definerer kapasitetsgrensen i nettet) og en sterkt fallende, nesten uelastisk/lite prisfølsom, etterspørselskurve. Figuren nedenfor illustrerer denne likevekten: Tilbudskurve P Skyggepris SRMC Etterspørselskurve Q Figur 2: Prinsippskisse ekstraordinær effektmangel Figuren illustrerer en situasjon med mangel på effekt. SRMC er kortsiktig marginalkostnad (optimalt energiledd), og vi ser i figuren at til denne prisen er etterspørselen etter nettjenester høyere enn kapasiteten Q. Likevektsprisen P, der etterspørselskurven skjærer kapasitetsgrensen, klarerer i dette tilfellet markedet. Det spesielle er at denne prisen P ikke har noe med kostnaden for økt kapasitet å gjøre, men settes kun på bakgrunn av etterspørselskurven (form og beliggenhet) 3. I dette tilfellet vil altså skyggeprisen på effekt være større enn null. Andre kortsiktige marginalkostnader er i praksis kun marginaltap, 3 Det finnes prismodeller som energimarkedet som forsøksvis trekker inn krav til leveringssikkerhet, for dermed å etablere en markedsbestemt knapphetsverdi på effekt (reliability constraints merk forskjellen på mangel og knapphet), men disse modellene er ikke særlig utbredt og løser heller ikke spørsmålet om inntektsfordeling mellom nett og produksjon. Fremtidens tariffer i D-nettet 12

13 resten av kostnadene er knyttet til å etablere og opprettholde kapasiteten. 5.3 Hva gjøres i praksis? Ovenfor illustrerte vi på teoretisk grunnlag hvorfor vi har problemer med å konstruere tariffer som oppfyller de kravene vi har til effektivitet og fordeling. Hvordan gjøres så dette i praksis? Sentral- og regionalnett På disse nettnivåene fastsetter vi et energiledd som er lik kortsiktig marginalkostnad (marginaltap) og kaller resten for «residual» tariffledd (effektledd og anleggsbidrag). De residuale leddene skal først og fremst bidra til en rettferdig fordeling mellom nettkundene av byrden med restfinansiering av s- og r-nettet. Bruken av anleggsbidrag og k- faktor sikter også inn mot å bidra til effektive investeringer (investeringsbeslutninger og lokaliseringsvalg). Dersom anleggsbidraget eksempelvis er større enn kundens nytte av nettilknytningen, vil kunden typisk avstå. Anleggsbidrag skal slik bidra til at samfunnsøkonomisk ulønnsomme tilknytninger ikke realiseres. Bruk av k-faktor skal i prinsippet bidra til å kompensere uttakskunder for en eventuell gunstig påvirkning på nettkostnadene. Slik påvirkning kan eksempelvis oppstå som et resultat av samlokalisering av produksjons- og forbruksenheter, eller pga. svært jevnt uttak over året Distribusjonsnettet På dette nettnivået er energileddet meget høyt sammenliknet med reell kortsiktig marginalkostnad. I distribusjonsnettet er marginaltapet sjelden høyere en prosent, mens energileddene vanligvis ligger på nærmere 20 øre/kwh. Et høyt energiledd innebærer at fastledd/effektledd blir tilsvarende lavere. Vår observasjon er altså at jo høyere opp i nettet vi går, jo mindre er avviket mellom energiledd og reell kortsiktig marginalkostnad. Slik energileddet er bestemt på laveste nettnivå innehar tariffen begrenset informasjon som bidrar til effektiv bruk og en rettferdig fordeling av kostnadene i nettet. 4 Fenomenet med svært høye energiledd er særlig aktuelt for husholdninger og mindre bygg, altså en betydelig andel av kundemassen. Slik tariffene er utformet på laveste nettnivå er det grunn til å tro at prisene verken gir 4 Skjønt det nok er delte meninger om hva som er rettferdig for husholdninger; skal høyt energiforbruk eller høyt makseffekt straffes hardest? Fremtidens tariffer i D-nettet 13

14 kundene incentiver til effektiv ressursbruk, bidrar til å realisere et langsiktig optimalt investeringsnivå eller gir en rettferdig fordeling av kostnadene i nettet. 6 Muligheter for å redusere energileddet? For å redusere nivået på energileddet, må vi finne fornuftige måter å heve tariffens fastledd uten at dette reduserer tariffenes treffsikkerhet (jf. diskusjonen ovenfor). I det følgende diskuterer vi muligheter og utfordringer knyttet til å ta i bruk 1) et effektavhengig fastledd (effektledd) og 2) et effektuavhengig fastledd. Vi trekker også inn muligheten for i større grad å utnytte differensiert prissetting Effektavhengige fastledd er ikke uproblematisk i praksis: Hva vet vi for eksempel om forholdet mellom fastledd og kostnadene med å utvide effektkapasiteten marginalt? Et enkelt regneeksempel kan illustrere sammenhengen. o Maksimaleffekten for alminnelig forsyning er om lag MW. Avskrivningsgrunnlaget i d-nettet er om lag 16 mrd. kr. o Anta nå for å gjøre kalkylen enkel at nyverdien av d-nettet var 18 mrd. kr. o Da koster 1 kw 1000 kroner (18 mrd./ MW). o Dersom vi undervurderer kostnaden for dagens nett, er gjennomsnittskostnaden for 1 kw høyere. Nivået på den langsiktige marginalkostnaden vil avhenge av om man uansett skal bygge, eller om man nettopp har bygget nytt nett. Det vil dessuten være variasjoner over tid og geografisk. o Men dette betyr at et fastledd i størrelsesorden 1000/kW ikke nødvendigvis gir et veldig galt signal til sluttbrukeren om hva nettet koster (selv om det her skal understrekes at dette er en svært grov kalkyle). Så kan det diskuteres om dette kan innebære en rimelig incentivvirkning eller om det ville være en tarifferings som i større grad imøtekommer rettferdighetsaspekter. o For å finne en mer presis sammenheng, kreves imidlertid langt mer detaljerte kalkyler og analyser. Et annet spørsmål knytter seg til hvorvidt det bør bety noe for forbrukeren om denne har makslast samtidig med «alle» andre, eller om makslasten kommer mens øvrige har lavt uttak. Dersom det skal være en viss fornuft i tariffenes incentivvirkninger, må det være en sammenheng mellom den enkeltes handlinger (som gir grunnlag for faktura) og systemets tilstand. Vi må også finne fornuftige måter å håndtere kostnader forbundet med Fremtidens tariffer i D-nettet 14

15 effektoverskuddet som er der av beredskapsgrunner. Dette kan prises gjennom bruk av prismodeller som trekker inn krav til leveringssikkerhet (reliability constraints) 5. Et siste punkt er en mulighet for å fordele residualleddet i et størrelsesavhengig og et størrelsesuavhengig ledd. I praksis kan dette gjøres ved å fakturere en fast årlig avgift x/år pluss en avgift y/kw. kw kan enten være utledet fra størrelse på sikring eller som et snitt av kundens topplast. o Den faste årlige avgiften x/år bør rimeligvis være knyttet til kostnader for kundehåndtering, fakturering etc. o Den variable årlige avgiften y/år vil i praksis bestemmer av inntektsrammen minus proveny fra andre ledd. Det vil naturligvis ha uheldig signaleffekt dersom y overstiger marginalkostnaden for effekt Bruk av effektuavhengig fastledd Dersom fastleddet gjøres uavhengig av effektuttak, vil nettleien bestå av et marginaltapsavhengig energiledd og en betydelig årsavgift. En slik løsning skiller i utgangspunktet meget dårlig mellom store og små kunder, eller mellom prisfølsomme kunder og andre. Vi har tidligere argumentert for at tariffene skal ha ønskede effektivitetsvirkninger og gi rettferdig fordeling. En slik løsning som dette vil rimelig sikkert oppfattes som urettferdig. Videre er det åpenbart at incentivvirkningene vil være uheldig dersom størrelsen på effektuttaket overhodet ikke påvirker kundens årsavgift. Det bør nevnes at en reduksjon av husholdningenes energiledd blant annet kan ha betydning for fjernvarmeselskaper og for incentivene til enøk. Energileddet er grunnlag for prissetting av fjernvarme og med et lavere energiledd vil reguleringen av fjernvarmeselskaper måtte legges om. Fjernvarme vil bli mindre konkurransedyktig, og det vil neppe være hensiktsmessig å skape «stranded investments». Når det gjelder incentivene til energiøkonomisering, så svekkes disse ved reduksjon av energileddet. Dette fordi høye energiledd i utgangspunktet øker bedriftsøkonomisk lønnsomhet av enøk. Samtidig kan høyere effektledd øke lønnsomheten av tiltak som reduserer effektuttaket Differensierte priser Graden av el-avhengighet varierer mellom kunder, og fra time til time. Følgelig er nytten hver enkelt kunde har av elektrisitet ulik på gitte tidspunkt. Dette kan utnyttes til å sette ulike priser for ulike kunder. For eksempel i form av redusert fastledd til kunder som kan 5 Vi har tidvis slik prising i Norge i de tilfellene der Statnett trekker kapasitet ut av spotmarkedet for å sikre reserver gjennom RKOM. Fremtidens tariffer i D-nettet 15

16 frakobles på gitte tidspunkt. En slik tilnærming gir imidlertid kun mening dersom behovet for frakopling er til stedet, altså dersom man faktisk har knapphet på tilbudssiden. Dersom man differensierte priser i motsatt tilfelle, vil det kun medføre feilallokeringer og uheldig ressursutnyttelse. I tilfeller med kapasitetsproblemer kan imidlertid differensierte priser (prisdiskriminering) være et effektivt virkemiddel for å fordele tilgjengelig kapasitet både midlertidig (inntil kapasiteten er utvidet) og permanent (fordi kunden ikke har betalingsvilje for utvidelsen av nettet). En differensiering av prisene må også tilpasses utnyttelsen av nettet, som typisk variere mellom sommer og vinter, natt og dag, og fra år til år pga. temperatur- og nedbørsforskjeller. Fremtidens tariffer i D-nettet 16

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV... NOTAT Til Fra Tema Energi Norge v/ Trond Svartsund Kjetil Ingeberg Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Anleggsbidrag i masket nett

Anleggsbidrag i masket nett Anleggsbidrag i masket nett Tariffer i distribusjonsnettet Energibedriftenes landsforening 14. mai 2008 Linn Renée Naper Anleggsbidrag Produsentens dekning av kostnader = produsentens betaling til nettselskap

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Kommentar til NVEs konsepthøring om tariffer i distribusjonsnettet

Kommentar til NVEs konsepthøring om tariffer i distribusjonsnettet Offentlig Kommentar til NVEs konsepthøring om tariffer i distribusjonsnettet THEMA Notat 2015-04 2015 THEMA Consulting Group Om prosjektet Om notatet Prosjektnummer: ENO-2015-03 Notatnummer: 2015-04 Oppdragsgiver:

Detaljer

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Notat Til NVE, Energi Norge Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Dette notatet er et svar på NVEs høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Slik NTE Nett

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.11.2015 Vår ref.: 201504434-6 Arkiv: 623

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING

KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING Likelydende brev til: BKK Nett AS Boks 565 5002 Bergen Statoil Norge AS Postboks 1176 Sentrum 0107 Oslo Deres ref Vår ref Dato OED 98/3198 EV MM 12.07.01 KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Aktuelle tariffutfordringer 2009

Aktuelle tariffutfordringer 2009 Rapport Aktuelle tariffutfordringer 2009 Oppdragsgiver: KS Bedrift og Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) Kontaktperson: Svein Eriksen og Knut Lockert Dato: 1/10-09 Antall sider: 36 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig:

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Innkreving av residuale nettkostnader med AMS

Innkreving av residuale nettkostnader med AMS Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-36-7 Innkreving av residuale nettkostnader med AMS På oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat 24. mai 2013 THEMA Rapport 2013-22 THEMA Rapport 2012-[nummer hentes

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

KS Bedrift Energi. Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur. Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi

KS Bedrift Energi. Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur. Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi Disposisjon Innledning hva er KS Bedrift Energi Behovet for utjevning

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Fjernvarmedagene 29. oktober 2013 INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Kristine Fiksen, partner, THEMA Consulting Group PROBLEMSTILLING GITT AV OED Hvor stor betydning

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Rapport 2006-002. Tariffering av energimålte kunder i distribusjonsnettet

Rapport 2006-002. Tariffering av energimålte kunder i distribusjonsnettet Rapport 2006-002 Tariffering av energimålte kunder i distribusjonsnettet ECON-rapport nr. 2006-002, Prosjekt nr. 46700 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-839-4 ÅJE/PJS/mbh, BTE, 16. februar 2006 Offentlig Tariffering

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 201504967-7 Arkiv: 623

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Hva påvirker anleggsbidraget? Historikk Lovhjemmel Intensjon Inntektsrammevirkning Våre retningslinjer

Hva påvirker anleggsbidraget? Historikk Lovhjemmel Intensjon Inntektsrammevirkning Våre retningslinjer Hva påvirker anleggsbidraget? Historikk Lovhjemmel Intensjon Inntektsrammevirkning Våre retningslinjer Historikk BKK Nett har praktisert innkreving av anleggsbidrag i mange år. I 1993 kom det regler om

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer